Et stykke ut, i 2006, (kan det vel ha vært).
Så begynte det også, ei ung norsk dame, som het Maiken, på Arvato.
Maiken var i begynnelsen av 20-åra kanskje og jobba deltid.
(Så hu studerte vel heltid, tror jeg.
Noe sånt).
Maiken hadde nesten sort hår vel, og gikk også kledd, i nesten bare sorte klær, (cirka som Nemi, må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Maiken var fra Manglerud, (mener jeg å huske).
Og en gang, etter at jeg flytta, til Leather Lane, (som lå cirka fem minutter, å gå, fra Arvato).
(Noe jeg gjorde, i begynnelsen av juli, i 2006, var det vel).
Så husker jeg, at jeg så, hu Maiken, mens hu ‘surra rundt’, i Dale Street, (som Leather Lane, er en sidegate til), var det vel, (i en lunsj-pause).
(Av en eller annen grunn).
Og det var også sånn, at en gang, som jeg svarte, på en norsk telefon, fra noen som ringte, for å aktivere, et Microsoft-program.
Så fortalte han som ringte, at han var faren, til Maiken, (husker jeg).
Og det er mulig, at han sa, at jeg skulle hilse.
Men jeg husker ikke, om jeg gjorde det.
(Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, like før Team Leader Marianne Høksaas slutta, (var det vel).
Så dreiv hu, og delte ut biter, av en Freia sjokolade, som het: ‘Walters Mandler’, (eller noe i den duren).
(En sjokolade, som jeg ikke hadde smakt før, (husker jeg).
For den var rimelig ny, på den her tida, da.
Noe sånt).
Dette var antagelig, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde fått, da hu var hjemme, i Norge, i juleferien, i 2005.
(Eller om hu hadde kjøpt den, på tax free-en, (eller noe i den duren).
Eller om dette kan ha vært, en sjokolade, som Michael O’Shaughnessy, hadde kjøpt, i kiosken, i den skandinaviske kirken, (hvor han vel jobbet deltid, en periode), og som Marianne Høksaas, hadde fått i oppdrag, å dele ut, for han.
Eller om dette, (for eksempel), kan vært, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde kjøpt, hos et norsk/nordisk ‘society’, i Manchester, hvor hu vel var medlem.
Hm).
Og da Marianne Høksaas kom bort til meg, (på Arvato), med den oppbrekte sjokoladen sin, så sa hu: ‘Ta to, da’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn vat det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Judith Godwin, (som veide cirka 200 kilo vel), pleide å prate, (på engelsk), om forskjellige ting, så høyt, at alle kunne høre.
En gang, så prata hu om, (til Anna Riski vel), at hu hadde, en internett-kjæreste, som bodde, i Amerika, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Og en annen gang, (mens hu satt, ved det samme bordet, som en ‘haug’, av Arvato-damer), så fortalte Judith Godwin, om hvordan hu brukte dildoer, osv.
(Noe sånt).
Og en gang, (på Arvato), så satt Judith Godwin og Christine Hansen, (fra Nord-Norge), og prata om, hvor mye god mat, som fantes, i Norge.
De likte jule-marsipanen og mandlene, (var det vel).
(Og mye annet).
For de syntes, at disse norske matvarene, smakte bedre, enn de samme matslagene, i England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Judith Godwin lærte seg også, å snakke finsk, mens hu jobba, på Arvato, (husker jeg).
(Hu snakka norsk, (og de andre skandinaviske språkene), fra før, etter å ha jobbet, som au-pair, i Norge, (blant annet), var det vel.
Noe sånt).
Judith Godwin spurte da, sine finske kolleger, (som for det meste, var damer vel), om hvordan de og de ordene/setningene, skulle sies, på finsk.
(Noe sånt).
Hvilket nivå, Judith Godwin, klarte å komme seg til, (i finsk), ved å lære seg språket, på denne måten.
Det veit jeg ikke.
For finsk er jo, i en helt annen språk-familie, enn norsk, (og engelsk).
Og dette, (å bare lære seg, hvordan man sa, noen få ord, (fra et engelsk script), på finsk, uten å liksom, kjenne noen finske ord, fra før), var vel muligens, en litt utradisjonell måte, å lære seg finsk på.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Maija Salminen, (fra Arvato), sa ihvertfall en gang til meg, (på jobb), at det eneste landet, som hadde, noen like ord, med Finland, det var Estland, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Men disse ordene, hadde ofte, en annen betydning, i Estland, (enn i Finland da), mener jeg å huske, at hu Maija Salminen sa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Judith Godwin var forresten, fra byen Inverness, i Skottland, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og hu studerte, noe med kjemi, innenfor legemiddel-industrien, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt hu Christine Hansen, (som jobba deltid, på Arvato).
Så var det sånn, at jeg liksom ikke turte, å prate, (noe særlig), med henne.
For jeg syntes, at hu, så så ung ut.
Så jeg trodde, at hu, bodde i England, hos de norske foreldrene sine, (og gikk på ungdomsskolen kanskje), eller noe sånt.
For hu svarte, på Microsoft-telefonene.
Som om hu, hadde vokst opp, i England, (med norske foreldre), syntes jeg.
(Noe sånt).
For hu begynte for eksempel, telefonene sine sånn: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.
Og sånn trodde jeg ikke, at voksne nordlendinger, ville introdusere seg, (når de svarte, på Microsoft-telefoner), liksom.
(For å si det sånn).
Men nå har jo ikke jeg, bodd i Nord-Norge, (må jeg innrømme).
Så det er mulig, at jeg tar feil, (på dette punktet).
(Altså om det er vanlig å si: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.
Eller om voksne norlendinger ville ha sagt, (på Arvato, i England), at: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med Christine’.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, (som jeg muligens har skrevet om, i et tidligere kapittel), at Maija Salminen, en gang, (mens hu satt, ved siden av meg), sa fra, til en Team Leader, om at Christine Hansen, var veldig barnslig/uforskammet, når hu svarte, på Microsoft-telefonene.
(Noe sånt).
For Christine Hansen svarte, (ihvertfall denne dagen), på Microsoft-telefonene, på en veldig rask/brå måte, da.
(Noe sånt).
Så det hørtes ut som, at Christine Hansen hadde, en veldig dårlig dag da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten hadde forresten svart, på en telefon, på en lignende måte, noen måneder før, at Christine Hansen, liksom hadde fått kjeft, av læreren sin, på ungdomsskolen, da.
(Noe som jeg kanskje forestilte meg, (på den tida), at kunne være grunnen til, at Christine Hansen, hadde en dårlig dag.
Den dagen, (som jeg har nevnt ovenfor), da Maija Salminen klagde, på henne.
Noe sånt).
Og da, så var det sånn, at vi folka, (vi var vel 3-4 norske, på jobb, på dette skiftet), på Arvato MSPA, satt og chatta, når klokka begynte, å nærme seg halv ti, (eller hva det kan ha vært).
(Jeg mener å huske, at aktiveringa stengte, klokka 22, (britisk tid), hvis det ikke var, en time tidligere.
Noe sånt).
Og da, så dikta bare Karianne Kynbråten, opp en grunn, for å nekte, han norske Microsoft-kunden, å aktivere da, (virka det som, for meg).
(Noe sånt).
Og Karianne Kynbråten var også veldig hatsk/uvennlig, (må man vel si), ovenfor han Microsoft-kunden, (som antagelig, skulle aktivere Windows), da.
Og etter at hu hadde avsluttet denne samtalen.
Så sa Karianne Kynbråten høyt, (i en helt annen tone, enn hu hadde hatt, før denne kunden ringte), at: ‘Tror dem at de kan ringe den siste halvtimen og få aktivert, eller?’.
(Noe sånt).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For dette var jo veldig uprofesjonelt, av hu Karianne Kynbråten, (å nekte, å aktivere, for en kunde, fordi at han ringte, litt seinere, enn ‘rushet’, liksom).
Så da fikk jeg litt sjokk, (må jeg innrømme).
For jeg visste ikke, at hu Karianne Kynbråten, kunne være, så bondsk/snusfornuftig/dum/uprofesjonell, (eller hva man skal kalle det), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten var forresten høy, (som Marianne Høksaas).
Og Karianne Kynbråten, så vel også, ganske norsk ut, (hu hadde vel blå øyne for eksempel).
(Som Marianne Høksaas).
Men Karianne Kynbråten, var mye grovere/kraftigere bygget, (og så kanskje 10-20 år eldre ut), enn Marianne Høksaas, da.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Karianne Kynbråten, hadde jobbet, en periode, som tømmerhogger, (for eksempel).
(Noe jeg selv, hadde gjort, under Min Bok 8-tida).
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Everton spilte jo, i Champions League, denne sesongen.
(Siden at Everton, hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før).
Og da, så røyk Everton ut, (av Champions League), i en kvalifiseringsrunde, (mot Villa Real), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at Everton, istedet havnet, i Europa League, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og en kveld, høsten 2005, så skulle Everton spille, en kamp, i Europa League da, (var det vel).
(Noe sånt).
Og da, så ville Karianne Kynbråten, at jeg skulle møte henne, på puben O’Neils, (i Liverpool sentrum), husker jeg.
(For Karianne Kynbråten sa, at ‘de’, hadde tenkt til, å se, denne kampen.
Selv om de egentlig holdt, med Liverpool, da).
Og da, så var det sånn, (på Arvato), at vår kollega Synnøve, spurte meg, hva jeg skulle, etter jobb.
Og da, så endte det med, at Synnøve ble med meg, til O’Neils, for å møte Karianne Kynbråten, (og hennes venner), da.
Og da Synnøve og jeg, kom fram, til O’Neils.
Så var ikke Karianne Kynbråten, (og hennes venner), der.
Så det endte med, at Synnøve og jeg, så andre omgang, (kan det vel ha vært), av Everton-kampen sammen, da.
(Mens vi drakk, noen halvlitere).
Og kampen ble ferdig, (Everton tapte vel).
Men Karianne Kynbråten, (og hennes venner), dukka ikke opp, (på O’Neils).
Så hva hu Karianne Kynbråten, egentlig dreiv med, (denne kvelden), det veit jeg ikke.
Men hu Synnøve sa, at dette hadde vært, det morsomste ‘jobb-festing-greiene’, som hu hadde vært med på.
(Noe sånt).
Men da lurer jeg på, om hu Synnøve skøya, (eller noe sånt), må jeg innrømme.
For det var jo ingenting, som skjedde omtrent, (denne kvelden).
(Annet enn at vi så, en fotball-kamp, på TV, og tok et par halvlitere, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Synnøve, var forresten, i et slags ‘radarpar’, sammen med Margrethe Augestad, (må man vel si).
Og en gang, (på Arvato), så satt disse sammen, mens Margrethe Augestad sa høyt, (med en hatsk tone, må man vel si): ‘Pølsa’, (mange ganger), husker jeg.
(Pølsa var dum og sånn da, (skjønte jeg).
Noe sånt).
Og da lurer jeg på, om Margrethe Augestad prata, om Arvato MSPA sin Senior Team Leader, (var han vel), Kevin, (het han vel).
(Noe sånt).
Kevin, (som var en litt kraftig/korpulent brite, (med lyst hår), i 20/30-åra vel), jobba som Senior Team Leader, (hvis jeg ikke tar feil), på den tida, som jeg begynte, på Arvato MSPA.
(Noe sånt).
Og han slutta, etter at jeg hadde jobba, på Arvato, i en eller to måneder, vel.
(Noe sånt).
For Kevin skulle begynne, i en ny jobb, i Manchester da, (var det vel).
(Noe sånt).
Noe han informerte oss ‘Arvato MSPA-folka’ om, i en lang og nesten sentimental avskjeds-e-post, (må man vel kalle den).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe Augestad og Synnøve, så liksom ikke ut, som noen fruktfat, (noen av dem), må man vel si.
(De kunne nesten, ha vært med, som ‘skrekk-øgle-damer’, i tegneserien Pondus.
Noe sånt).
Men Margrethe Augestad, var fra Drammen.
Og hadde også jobba, i samme firma, som meg, (nemlig ICA/Hakon-gruppen).
Og hu kjente også, hu Taru Ojala, som jeg tok over rommet til, i Mandeville Street.
Så det ble til, at jeg prata, en del, med disse ‘pølse-damene’ da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe Augestad hadde blondt hår, vel.
(Som Marianne Høksaas).
Men hu var en del grovere bygget, (enn Marianne Høksaas), vil jeg si.
(Selv om disse var, på cirka samme alder, (nemlig i begynnelsen/midten av 20-årene), må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Synnøve hadde mørkere hår, enn Margrethe Augestad, (sånn som jeg husker det).
Så hu hadde kanskje, et litt kjedelig utseende, da.
(Noe sånt).
Men det som trakk ned mest, når det gjaldt Synnøve sin fremtreden, (hvis jeg skal kommentere, om det).
Det var, at hu var, ganske pløsete/feit, (vil jeg si).
(Så hu hadde kanskje, 20-30 kilo, (eller noe i den duren), for mye, da.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En tid etter, at jeg slutta, på Arvato.
Så begynte visst, hu Christine Hansen, å jobbe, som bartender-dame, på utestedet Hannahs.
(Et utested, som jeg har skrevet om, i Min Bok 9).
Og så dro hu vel, tilbake igjen, til Norge.
Mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool), da.
(Et sted jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Og et av de siste åra, som jeg bodde, i Leather Lane.
Så var det sånn, at jeg møtte, to unge britiske damer, like ved Concert Square, (som er det største ‘utested-området’, i Liverpool).
Og disse lurte på, hva jeg hadde drevet med, i England, da.
(Noe sånt).
For jeg fortalte dem vel først, at jeg var norsk, da.
(Noe sånt).
Og da jeg fortalte dem, (dette har jeg muligens blogget om, for dette må vel ha vært etter, at jeg begynte, med johncons-blogg, høsten 2007), at jeg hadde jobbet, på Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, (i the Cunard Building).
Så fortalte disse unge britiske ‘party-damene’ meg.
At de hadde gått på skole, sammen med Christine, fra Arvato, (eller om de sa Microsoft).
Og den utdannelsen, som disse gikk sammen på.
Det var visst noe slags mote-studier, (eller noe i den studien).
Ved Liverpool Community College, (mener jeg, at det må ha vært).
Og disse britiske damene, pekte vel, bort en gate, (eller noe i den duren), for å vise meg, hvor de hadde studert, da.
(Noe sånt).
Og så, sendte jeg vel muligens, en Facebook-melding, til Christine Hansen, om disse britiske damene.
(Noe sånt).
Men jeg fikk vel ikke vite, (av Christine Hansen), hvem disse var, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Liverpool Community College, det er ikke det samme, som University of Liverpool, liksom.
Jeg er ikke sikker på, hvilke inntakskrav, de har, på Liverpool Community College.
Men det er ikke like prestisjefylt, å gå der, som på et britisk universitet, (vil jeg si).
Så det virker kanskje, litt rart, å dra, helt fra Tromsø/Nord-Norge, til Liverpool, for å studere, på Liverpool Community College.
Men det er kanskje ikke, så mange andre steder, å studere mote, da.
(Hva vet jeg).
Så Christine Hansen, er nok veldig interessert, i klær da, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Christine Hansen, begynte på Arvato, før jeg begynte der.
Og det var aldri sånn, at hu sa hei liksom, til meg, (sånn som jeg husker det).
Så jeg har ikke snakka, så mye, med henne.
Så når hu egentlig begynte, på Arvato, det veit jeg ikke, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Fra arbeidssak-dokumentene mine, så fant jeg ut, at Maiken, (fra Manglerud), het/heter Hosleth, til etternavn:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html
PS 2.
Det her er nok hu Maiken, (fra Manglerud), for Arvato stavet ‘alle’ de nordiske navnene feil, (som jeg vel har skrevet litt om, i Min Bok 9/10):
PS 3.
Miranda Buckley, (som står oppført, på skiftplanen, i PS 2), var forresten, ei ung og pen/vakker, irsk blondinne, (sånn som jeg husker det).
Men hvorfor hu jobba, med å svare nordiske samtaler.
Det veit jeg ikke.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Farhana Solaiman, (fra skiftplanen, i PS 2), var hu unge asiatisk-svenske dama, som var, på den nevnte festen, hos Liljegren-søstrene.
(En fest, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Farhana Solaiman sa også, en gang, på jobb, (på Arvato), at den katolske katedralen, (i Liverpool), så ut, som en UFO.
(Noe sånt).
Dette sa hu, ganske høyt, (på svensk), en gang, som hu satt, like ved der jeg satt, (i the Cunard Building), og aktiverte Microsoft-telefoner.
(Og da lurte jeg litt på, hva hu Farhana Solaiman mente, (husker jeg).
For den katolske katedralen, ligger like ved hore/universitets-strøket, (i Liverpool).
Hvor jeg ganske ofte, pleide å ende opp, når jeg var, på byen/fylla, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Farhana Solaiman har visst gifta seg:
PS 6.
Jeg kontaktet Farhana Solaiman, (på Facebook), i 2010:
PS 7.
Katri Mannola, (fra skiftplanen, i PS 2), var ei ung og pen, finsk studinne, (med brunt hår vel), som så ut som, at hu kunne vært med, i junior-NM, på ski, liksom.
(Hu var slank og hadde litt pupper, da.
For å si det sånn).
Og en gang, som jeg gikk, hjem fra jobb, (etter å ha jobbet tidligvakt vel), på Arvato.
(Dette var, mens jeg bodde, i Mandeville Street.
Hvor jeg bodde, fra august/september 2005 til juli 2006.
Var det vel).
Så gikk jeg, gjennom gågaten Matthew Street, (på vei hjem fra jobb), husker jeg.
Og cirka midt i Matthew Street, så møtte jeg, Katri Mannola, (fra Arvato), husker jeg.
Katri Mannola, (som vel hadde fri, fra Arvato, denne dagen), var kledd, i dyre klær, (sånn som jeg husker det).
Og hu sa ikke noe, da vi møttes.
Det gjorde heller ikke jeg.
(For jeg prøvde å isolere meg litt, på den her tida.
Etter den nevnte ‘spioneringa’, fra Janine England, osv.).
Jeg bare fortsatte å gå, (på vei mot Tesco, vel).
Så Katri Mannola og jeg, ble gående, ved siden av hverandre cirka, (gjennom Matthew Street), da.
(Uten å si ‘hei’ til hverandre, engang).
Før Katri Mannola, satt seg inn, i en drosje, like etter at vi kom ut, av Matthew Street.
(Fortsatt uten å si, hverken ‘hei’ eller ‘hadet’, til meg.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og en gang, etter at jeg slutta, på Arvato, (noe jeg gjorde, i november/desember, i 2006).
Så gikk jeg, fra Leather Lane, i retning, av Tesco, (i Liverpool One), vel.
Og da, så gikk jeg, gjennom Matthew Street.
(Siden at det ikke, er noen biler der, muligens.
For det er litt slitsomt, i England.
Siden at bilene kjører, på venstre side, av veien.
Så man må se seg for, (som fotgjenger), på en annen måte, enn i Norge, da).
Og dette var på den tida, som Everton spilte hjemmekamp, mot Brann, i Europa League.
(En kamp, som ble spilt, 21. februar 2008, ser jeg her:
http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=match&matchId=120679).
Og da, så var Matthew Street full, av norske Brann-supportere/hooligans, (husker jeg).
Og ‘plutselig’, så så jeg, at den personen, som lagde mest ‘propp’, (i Matthew Street), av disse bergenserne.
Det var Vivian Steinsland, (tidligere Arvato MSPA Team Leader).
(Hvis jeg ikke blingsa).
Så Vivian Steinsland, (fra Bergen), var muligens, en slags, Brann-supporter/hooligan, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
