johncons

Stikkord: Anne Grossvoll (fra ungdomsskolen)

  • Min tidligere klassekamerat Anne Grosvold (fra Svelvik ungdomsskole) sin far, er visst død. Kondolerer

    https://www.dt.no/vis/dodsannonser/

    PS.

    Det var jo sånn.

    At ungdomsskolen lå en snau mil unna, der jeg bodde (på Bergeråsen).

    Så vi Berger-folka måtte ta buss, til skolen.

    Og i vår Berger-klasse, så var det bare drøyt 20 elever.

    Så vi fikk seks Svelvik-jenter, i klassen, på ungdomsskolen (fra sjuende til niende klasse).

    Og disse seks jentene satt, i en slags klynge/gruppe, bakerst til høyre, i klasserommet.

    Mens jeg satt (ihvertfall i sjuende) bak Erik Ree, foran til venstre i klasserommet (med utsikt til Drammensfjorden osv.).

    Men på slutten av niende.

    (Var det vel).

    Så var det sånn, at jeg en dag snudde meg.

    (I niende satt jeg litt vekk fra vinduet (noen meter nærmere kateteret) av en eller annen grunn.

    Men likevel på ‘Berger-sida’ av klasserommet.

    For å si det sånn).

    Og da satt Anne Grosvold rett bak meg (husker jeg).

    Og hu smilte/gliste, når jeg så på henne (og lurte på hva hu gjorde der).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det at Anne Grosvold satt bak meg i klasserommet (en kort periode).

    Det kan muligens ha vært noe med, at min yngre stesøster Christell (som gikk to klassetrinn under meg) da var sammen, med Anne Grosvold sin lillebror Simen.

    Men jeg hadde mest med Christell å gjøre på begynnelsen av 80-tallet (siden at det ble en konflikt, ettersom at min far (og hans partner Haldis Humblen) tvang meg til å bo aleine, et steinkast unna der han, Haldis, Jan, Christell og Pia bodde).

    (Mens dette var skoleåret 1985/86).

    Så det var ikke sånn, at jeg var med Christell noe, opp til Grosvold-familien (etter skolen) og besøkte de.

    Så jeg har aldri møtt foreldrene til Anne Grosvold.

    Og det er vel sånn, at jeg heller aldri har hilst ordentlig, på han lillebroren Simen.

    (For å si det sånn).

    Men det var vel sånn, at min lillesøster Pia nevnte, at Christell var sammen med Simen Grosvold.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er kanskje litt rart, at faren til Anne Grosvold, har en traktor, øverst i dødsannonsen.

    Hvis jeg husker riktig, så har både Anne og Simen ravnsvart hår.

    Så i middelalderen, så ville man nok heller kalt disse tatere, enn bønder.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og det var heller ikke sånn, at Pia fortalte, at Simen (og Anne) bodde på en bondegård.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg gikk vel ut fra, at Anne Grosvold bodde, på et byggefelt (i åsene/liene/skråningene bak Svelvik sentrum).

    (Som alle de andre Svelvik-jentene i klassen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Den yngste broren Knut (som jeg ikke har hørt om før) tok visst selvmord (fra Svelviksposten 5. mai 2011):

    PS 5.

    Kona (til han som tok selvmord) er visst fra Brasil (fra Drammens Tidende 2. juli 2006):

    https://www.nb.no/items/d156c0e6829d4da6d6120c5dafd53a32?page=9&searchText=rogeria

    PS 6.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Så var det sånn, at klassen vår, dro på klassetur, til Sandsbukta (heter det vel) på Hurumlandet.

    Og dette var våren/sommeren 1986.

    (Eller om det var våren/sommeren 1985.

    Hm).

    Og da var det sånn, at min klassekamerat Carl Fredrik Fallan (som døde for noen år siden).

    Han hadde forvilla seg inn i teltet, til Anne Grosvold (og hvem det nå var, som hu campa sammen med).

    Og så hadde han visst (fortalte han) liggi under Anne Grosvold (i soveposen hennes) og knadd brøa hennes, mens hu liksom vrika på rumpa, mot hans edle deler, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Ei av de andre Svelvik-jentene i klassen (nemlig Jeanette) var mulatt (eller noe i den duren).

    Og hu sa forresten, en gang.

    (Like ved der jeg satt, i klasserommet.

    I et friminutt.

    Muligens på slutten av niende klasse).

    At: ‘Hu kjærringa burde holde seg unna Svælvik’.

    (Noe sånt).

    Og det lurer jeg på, om kan ha vært noe, med Christell.

    (Siden at Jeanette sa dette, like ved der jeg satt.

    For å si det sånn).

    Og at Christell muligens hadde vært slem, mot enten Simen, Anne eller Knut.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Nå fant jeg et konfirmasjons-bilde for vårt kull.

    (I Svelvik Nytt 2. mai 1985).

    Og jeg lurer på om Jeanette er hu i rød ramme.

    Og at Anne Grosvold er hu i grønn ramme.

    (Og så er Line Nilsen og Hege Rønjom (som jeg har blogget om tidligere).

    I blå ramme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette (fra Svelvik Nytt 2. mai 1985):

    PS 10.

    Det står forresten, at jeg er med på bildet (eller ihvertfall i kullet).

    Men jeg lurer på om det var sånn, at jeg syntes at dette foto-greiene, var noe klamme/svette greier.

    Og at jeg derfor ble stående bak alle de andre.

    (Eller noe i den duren).

    Og ikke kom med på bildet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    I ‘Min Bok’, så nevner jeg en sykkeltur.

    Carl Frederik Fallan, Ulf Egil Havmo og jeg, sykla inn til Svelvik en gang (muligens sommeren før vi begynte på ungdomsskolen) for å se på damer (eller noe lignende).

    Og de som vi møtte (mer eller mindre).

    Jeg lurer på om det var hu pene lyse, på første rad, på bildet overfor.

    Hm.

    Og det var sånn, på juleballet i sjuende klasse (husker jeg).

    At jeg lurte på, om jeg skulle prøve å finne henne (og høre om hu ville danse).

    Men jeg fikk ikke helt avtalt med Carl (for eksempel) om noen liksom ble med på det.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde ikke vært på juleball før.

    (For å si det sånn).

    Og i åttende og niende klasse, så tror jeg ikke at jeg dro på juleballet.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 14.

    Enda mer om dette:

    PS 15.

    Nå har jeg prøvd å finne noen folk, fra ‘Min Bok’, på bildet overfor:

    PS 16.

    Rød ramme, det er Trond Johansen fra Svelvik (som var min bestekamerat nesten, det første året på handel og kontor (i Sande)).

    Rosa ramme, det er vel Erland Borgen.

    Grønn ramme, det er vel Ole Christian Skjelsbek.

    Grå ramme, det tror jeg er Stig Melling.

    Oransje ramme, det er vel Vibeke Kjølstad.

    Gul ramme, det er vel Gøril Kjos (som begynte på CC Storkjøp (i Drammen) et snaut år etter meg).

    Brun ramme er vel Espen Melheim.

    Blå ramme er vel Ulf Egil Havmo.

    Lilla ramme er vel Cecilie Hyde.

    Gull-ramme er vel Lill Astrid Tollefsen (RIP) fra Min Bok 2.

    Lyse-grønn ramme er vel Carl Frederik Fallan (RIP) til høyre for nevnte Anne Grosvold.

    Cyan ramme er vel Sten Rune Nilsen.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg lurer på om det her er meg forresten (ved siden av Odd Einar, er det vel):

    PS 18.

    Det her mener jeg må være Sissel Tysnes og Tone Heidi Berge:

    PS 19.

    Hu ved siden av Cecilie Hyde, lurer jeg på om må være Lill Beathe Nilsen (fra Min Bok 2):

    PS 20.

    Jeg lurer på om Hanne Steen (som på dette bildet er 49 eller 50) er hu som jeg alltid tok ballen fra, når vi spilte fotball (på ungdomsskolen) for vi måtte ha gym sammen med ‘Tangen-dyra’, av en eller annen grunn (fra Svelviksposten 30. april 2020):

    PS 21.

    Gøril (som min farfar mente at juksa, når det gjaldt skolebussen, for det var mindre enn tre kilometer å gå, til Berger skole) har visst spilt i korps (fra Svelviksposten 19. mai 1987):

    PS 22.

    Når det gjelder de andre som fikk premie, for åtte år deltagelse i Svelvik Skolekorps.

    Så er Bjørn Hovland med i Min Bok og Min Bok 5.

    Erik Friedmann var med på Weymouth-språkreisen (i Min Bok).

    Og Sigmund Landaas gikk jeg samme klasse som, på det andre året på handel og kontor (på Sande videregående).

    Og hu Torill Aakvåg er vel antagelig dattera til min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg (hu ligner på faren (må man vel si) og hu bruker også noen lignende briller av faren (hvis jeg ikke tar feil)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Hu som Carl, Ulf og jeg så i Svelvik, sommeren 1983 (var det vel) var muligens Vibeke Thoen (fra Drammens Tidende 2. juni 1997):

    https://www.nb.no/items/8171f22c7a98d2c6700e25aaad6eafd6?page=29&searchText=%22vibeke%20thoen%22~1

    PS 24.

    Moren til Jeanette gifta seg visst med en norsk-amerikaner (Wayne Henry Gjersvig) noen år _etter_ at Jeanette ble født (fra Bygdeposten 5. mai 1973):

    https://www.nb.no/items/407909394c065b3bee86c870fcd75f10?page=1&searchText=%22anne%20lise%20oulie%22~1

    PS 25.

    Norsk-amerikaneren (Wayne Henry Gjersvig) er visst fra Detroit Lakes (i Minnesota):

    https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjc_M7Bu8-IAxW7QlUIHeN6A-IQFnoECBgQAQ&url=https%3A%2F%2Fconservancy.umn.edu%2Fbitstream%2F11299%2F57597%2F1%2F1967-commencement.pdf&usg=AOvVaw2f4Iz07XhrXCnAWnAHmFgd&opi=89978449 (PDF-fil)

    PS 26.

    Det er mulig at norsk-amerikaneren (Wayne Henry Gjersvig) kan være Jeanette sin far.

    (Og at moren var litt laid-back.

    Og venta i 3-4 år, med å gifte seg.

    Dette var jo under ‘hippie-tida’ (mer eller mindre).

    Så folk tok vel ikke sånt, så nøye alltid, på den tida.

    For å si det sånn).

    Men Jeanette er litt farget.

    (Vil jeg si).

    Men det er mulig, at han norsk-amerikaneren, kan ha hatt en farget mor (for eksempel).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Jeanette sin onkel, ble visst bare 4-5 år gammel (fra Arbeiderbladet 30. april 1959):

    https://www.nb.no/items/de928f51e3c4fbe88d6a3d4139e86e19?page=19&searchText=%22anne%20lise%20oulie%22~1

    PS 28.

    Jeanette sin mor var ihvertfall ikke farget, for å si det sånn (fra DT/BB 11. januar 1975):

    https://www.nb.no/items/ec5338b3b5b8865402e9cf720d6d856a?page=3&searchText=%22anne%20lise%20oulie%22~1

    PS 29.

    Han ved siden av meg, kan være Tom Ivar Myrberg (RIP) som var min bestekamerat, i et par år.

    (De bodde ikke så lenge på Berger).

    De måtte selge huset på tvangsauksjon.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og mora skilte seg vel fra faren.

    Og så flytta mora og de fire ungene (Linda, Tom-Ivar, Tore og Ole-Petter) inn hos mormoren (på/ved Glassverket) i Drammen.

    (Noe sånt).

    Så Tom-Ivar kom med på bildet, men ble vel ikke konfirmert, på Berger.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Han til høyre for Tom-Ivar igjen.

    Det er muligens Ronald Lund.

    (Noe sånt).

    Og han mellom Ronald Lund og Ulf Havmo.

    (Med svart hår).

    Det er muligens Ole Tonny Bergum (RIP).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Hu til venstre for Vibeke Kjølstad.

    Det er muligens Anne Grethe Gulbrandsen (ei av de seks Svelvik-jentene i klassen).

    Hu står ikke på navnelista i PS 11.

    (Som Tom-Ivar Myrberg).

    Hu kom i lokalavisa (muligens anonymt, men ryktene gikk).

    For hu var visst et mobbeoffer på Ebbestad.

    Og hu hadde visst masse merker på låret (eller noe) etter sigarett-glør.

    (Noe sånt).

    Og hu i grønn ramme, er muligens Irene Lippert (også ei av de seks Svelvik-jentene i klassen).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Mer om Anne Grethe Guldbrandsen (fra Fremtiden 18. april 1988):

    https://www.nb.no/items/b827ddc9496c3fec27aae225baf6e0dd?page=3&searchText=%22anne%20grethe%20gulbrandsen%22~1

    PS 35.

    Her har jeg prøvd meg på noen flere navn.

    Hu i rød ramme, er muligens Nina Ellefsen.

    (Som er med i Min Bok 5.

    For hu jobba i den lokale Rimi-butikken (Rimi Skjønhaug) i Svelvik).

    Og han i grønn ramme er muligens Jan Tore Hagen (som jeg gikk i samme klasse som, det første året, på handel og kontor, på Sande videregående).

    Og han i gul ramme er muligens Kenneth Sevland (som dro meg med på EF-språkreise til Weymouth, sommeren 1986 (året etter at jeg var på STS-språkreise til Brighton)).

    (Selv om bilde-kvaliteten er dårlig.

    Men han står ved siden av Jan Tore Hagen (som han er kamerat/nabo med).

    For å si det sånn).

    Og han i blå ramme er muligens Frode Vidar Holm (selv om bilde-kvaliteten er dårlig).

    Og hu i lilla ramme er muligens Lill Astrid Tollefsen (RIP).

    (Da er det isåfall feil, at det er hu i gull-ramme, i PS 15.

    Det er muligens Gry Stenberg (tenker jeg nå).

    Og så er muligens hu til venstre for henne igjen Lene Lillevik.

    Noe sånt.

    Og han (som ser helt dau ut) ved siden av Sten Rune Nilsen, er muligens Rune Bingen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Det er vel muligens også sånn, at Odd Einar Pettersen, er han som har huet sitt, bak Carl.

    (Odd Einar driver og sjekker noen damer.

    Kan det virke som).

    Og da er det ikke han, som jeg står ved siden av.

    Men da er det muligens May Birgitte Hellum (som er nesten like svær som Odd Einar, må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    For å oppsumere litt.

    Han i rød ramme er vel Odd Einar Pettersen.

    Han i oransje ramme er vel Rune Bingen.

    Hu i gul ramme er muligens Lene Lillevik.

    Og hu i blå ramme er muligens Gry Stenberg.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette:

    PS 40.

    Mer om hu (May-Birgitte Hellum) som jeg først trodde at var Odd Einar (i PS 17) som konfirmant (fra Tønsbergs Blad 3. september 1988):

    https://www.nb.no/items/c61939dfb5543383a11e030948369d44?page=5&searchText=%22may%20birgitte%20hellum%22

    PS 41.

    Hu som står foran May-Birgitte Hellum.

    (Hu som har hu blondina rundt halsen.

    For å si det sånn).

    Det er jo hu Heidi, som jeg gikk i samme klasse som (på markedsførings-linja) det andre året, på handel og kontor (på Sande videregående).

    (Hu som hadde vært i en bilulykke, og derfor omskolerte seg.

    Noe sånt).

    Hu er ikke så lett å kjenne igjen (fra året før) på det bildet.

    (Vil jeg si).

    Når jeg zoomer litt, så ser det ut som, at hu har fått seg noen slags rasta-krøller, som også er bleika.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Hu Heidi hadde forresten en slags ‘filmstjerne-frisyre’ (må man vel si) det året jeg gikk i samme klasse som henne.

    Hu så ut som, en slags yngre og penere versjon, av Alexis fra Dynastiet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Det er forresten sånn, at Jeanette egentlig heter Nora Jeanette Oulie.

    Men hu ble bare kalt: ‘Jeanette’ (den siste ‘e’-en er stum) i klasserommet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Her ser ikke Jeanette så mørk ut (må man vel si) det er mulig at hu bare tok kjempemye solarium på 80-tallet (for å si det sånn):

    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=782392669644690&id=100014474052816&substory_index=782392669644690

    PS 45.

    Her kan man se henne på 90-tallet (fra Tønsbergs Blad 4. mars 1997):

    https://www.nb.no/items/8bed5bad3de59d44763f48fbd4688e8e?page=1&searchText=%22jeanette%20oulie%22

    PS 46.

    Her er hu klart mørkere enn Hege Rønjom, selv om avisa visst blander dem, for sånne navne-opplistinger pleier vel å være, fra venstre mot høyre (fra Drammens Tidende 12. juli 2006):

    https://www.nb.no/items/f2082cd8a63ff19a2db41aa87b729c2a?page=35&searchText=%22jeanette%20oulie%22

    PS 47.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Så var Jeanette, litt merkelig, på 80-tallet.

    En gang (i et friminutt) på ungdomsskolen.

    Så gikk hu rundt, og viste fram, en kjempesvær dildo.

    (Som først så ut (før man tok av lokket) som en svær slangeagurk.

    For å si det sånn).

    Og det var visst sånn, at en Svelvik-kar (som var noen år eldre) hadde kjøpt en sånn dildo, til henne og Line Nilsen (som også gikk i klassen) i Syden.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Jeanette og Line Nilsen er kanskje litt sure på meg, etter det.

    Siden at jeg veit at de ikke har trange dåser, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke bare meg, som fikk med meg dette.

    Jeanette ville visst, at flest mulige skulle se dildoen hennes.

    (Denne skoledagen).

    Så det var sånn, at når Jeanette var rødruss.

    (Noen år seinere).

    Så hadde Ole-Christian Skjelsbek (som var min klassekamerat på Berger skole og Svelvik ungdomsskole) tulla med russekortet hennes (for han var med i russestyret, var det vel).

    Sånn at det stod Jeanette ‘Låvedøra’ Oulie, på det.

    (For å si det sånn).

    Og en gang, det året jeg var utvekslingselev (russeåret) på Gjerdes videregående (i Drammen).

    Så hadde vi planleggingsdag.

    Men skolene i Vestfold, hadde andre fridager/planleggingsdager.

    (Dette viste jeg.

    For min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) flytta inn hos meg (der min far tvang meg til å bo aleine) dette skoleåret))

    Så jeg tenkte, at jeg skulle besøke, min tidligere handel og kontor-klasse.

    (På denne fridagen).

    Men jeg kom ikke så langt.

    For da jeg kom fram til skolen.

    (Sande videregående).

    Så stod Jeanette og Vibeke Kjølstad, liksom vakt (eller hva man skal si) utafor hovedinngangen der.

    Og de ga meg russekortene sine.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg kom opp til den brakka, hvor vi hadde hatt klasserom, året før.

    Så stod min lillesøster Pia der (av en eller annen grunn) og sperra veien (på en merkelig måte, må man vel si).

    Så jeg ble litt satt ut.

    (Siden at Pia ikke ville flytte seg).

    Så tilslutt, så ble det til, at jeg bare dro rett hjem igjen.

    (Uten å hilse på mine tidligere klassekamerater.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Det kan muligens ha vært sånn.

    (Tenker jeg nå).

    At Jeanette hadde tapt et veddemål

    (Eller noe).

    Og at hu derfor gikk rundt og viste fram den kjempesvære dildoen sin (for gud og hvermann).

    (En gang mens hu gikk i åttende eller niende klasse.

    Var det vel.

    Så det var vel enten det skoleåret hu gikk for presten (ble konfirmert).

    Eller året etter.

    For å si det sånn.

    Det er mulig, at det var, på grunn av dette (at hu dreit seg ut, når hu viste fram dildoen sin).

    At hu stod med ansiktet sitt feil vei, på konfirmasjons-bildet overfor.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 49.

    Jeanette er muligens ikke noe flink med dyr (må man vel si):

    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=pfbid0cAbpzxW9jSr5ViyMNMEM9eRS7KywmBzHMHwK7ZH9fNaYu437AWMqEbCb3Z75cxrLl&id=100014474052816

    PS 50.

    Nå lagde jeg noe middag.

    Og så tenkte jeg, at kanskje London-negeren Harry Voss (‘Truse-Maria’ fra Robinson sin far) også er Jeanette sin far.

    Det var jo sånn.

    At ‘Truse-Maria’ sin mor.

    Nemlig Eva Brekke Voss.

    Hu var au-pair i England.

    Og så dro hu til den internasjonale nattklubben i London.

    (Noe sånt).

    Og så møtte hu Harry Voss der.

    Og da Eva Brekke Voss var ferdig med å jobbe som au-pair.

    Så hadde visst Harry Voss (som muligens kan ha vært en åttendel norsk (eller noe) som Sjaman Durek) kommet etter henne, og flytta inn hos henne (i Svelvik).

    Da kan det kanskje ha vært sånn, at den trusa, som ‘Truse-Maria’ la på huet mitt.

    (Mens min mor (som også var au-pair i England, muligens samtidig med mora) bodde hos hennes foreldre.

    Skoleåret 1985/86.

    Var det vel).

    Det kan kanskje ha vært Jeanette sin truse.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 51.

    Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’.

    Så var det sånn, at vår skolebuss (til ungdomsskolen) gikk cirka samtidig, med rutebussen.

    Og jeg synes, at det var litt hipp som happ, hvilken av de bussene jeg tok.

    Og en gang, som jeg (og mange fler i klassen) satt på rutebussen.

    Så var det sånn, at en neger gikk på bussen, på/ved Grunnane.

    (Cirka halvveis til skolen.

    Var det vel).

    Og det ble til, at han negeren, satt seg ved siden av Stig Melling (i klassen) husker jeg.

    Og den negeren var muligens, den første negeren, som var på Berger/Grunnane, liksom.

    (Noe sånt).

    Og den negeren må vel antagelig ha vært (når jeg tenker mer på det) han Harry Voss (faren til ‘Truse-Maria’, Tanja og Robin).

    (For å si det sånn).

    Og noen uker/måneder seinere (var det vel).

    Så var det sånn.

    (Som jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).

    At Jeanette flørta med Stig (utafor guttegarderoben, før en gym-time).

    (Stig hadde da på seg en åletrang treningsbukse (selv om vi vel ikke hadde skifta til gym-tøy enda).

    Sånn at man kunne se tissen hans.

    (Han gikk liksom og viste seg fram.

    Må man vel si).

    Eller, man kunne se en blodåre, på tissen hans (gjennom treningsbuksa).

    Var det vel).

    Og da kan kanskje Jeanette ha tenkt sånn.

    At Stig kjente faren.

    Og derfor kunne hu også kjenne Stig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Stig (her sammen med sin orientering-sønn) gikk med enda trangere treningsbukser, på 80-tallet:

    https://www.ringblad.no/det-er-19-ar-siden-noen-klarte-det-samme-som-martin-jeg-matte-flytte-hjemmefra/s/5-45-1511791 (bak betalingsmur)

    PS 53.

    Her står det at Harry Voss (som fulgte etter Eva Brekke fra London til Svelvik) er fra India (fra Fremtiden 23. desember 1972):

    https://www.nb.no/items/df92bf4a3f3fccca328231df6db72556?page=0&searchText=%22harry%20voss%22~1

    PS 54.

    Her står det at Harry Voss er født i Pakistan:

    PS 55.

    Ifølge Wikipedia.

    Så ble Pakistan et eget land, i 1940.

    Så Lahore (hvor Harry Voss ble født) lå nok i India, i 1935.

    Og India var vel da en del av det britiske imperiet.

    (For å si det sånn).

    Så Harry Voss ble nok født, i Lahore, i britisk India.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 56.

    Harry Voss het visst egentlig Havelette:

    PS 57.

    Ifølge Robin Brekke Voss, så ble faren (Harry Voss) sin farfar (Benedict Voss) født i England:

  • Min Bok – Kapittel 31: Niende klasse

    Noen fler ting jeg har kommet på, fra Brighton-turen, sommeren 1985, er blant annet at jeg kjøpte en Everton-fane, i Oxford Street, i London, på en av Londonturene vi var på, under oppholdet i Brighton, med STS.

    Den fanen hang jeg opp, ved siden av det amerikanske flagget, på rommet ‘mitt’, (egentlig faren min sitt, men han brukte det aldri).

    På den fanen, så stod det, ‘Treble honours’, var det vel.

    Og det var fordi at Everton vant Charity Shield, serien og cupvinnercupen den sesongen, (1984-85), i England.

    Jeg husker jeg fulgte med på cupvinnercupen og Everton vant 3-1 mot Rapid Wien i finalen.

    Og Everton slo også Bayern Munchen, etter 0-0 borte og 3-1 hjemme.

    Everton lå under 1-0, ved pause, i semifinalen, mot Bayern Munchen, men de scorte tre mål i andre omgang, i en kamp som NRK hadde problemer med, husker jeg, så mye av kampen ble sendt i svart-hvitt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Den første kampen i Tyskland, den ble ikke sendt på TV, men jeg skrudde på radioen, på stereoanlegget til faren min, og fikk en tysk kanal, (var det vel), som prata om Greame Sharp, (husker jeg), Everton-spissen, og var redde for han da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Ole Christian Skjellsbekk, kommenterte at Everton spilte i cupvinnercupen, under en trening, eller noe, husker jeg, ved Bergerbanen.

    Han sa at Everton skulle spille mot et lag som het Videothon.

    (Eller noe).

    Men det laget spilte i UEFA-cupen, (det året), mener jeg.

    Everton skulle vel spilte mot Bucresti, eller noe, mener jeg.

    Så sånn var det.

    Så jeg spilte altså fortsatt fotball, for Berger, våren 1985 da.

    Og jeg begynte vel i 1980, så jeg spilte ihvertfall fotball i fem år/sesonger da, for Berger, (vil jeg nok tippe på).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Der hvor jeg kjøpte det banneret, det var like ved Hyde Park, mener jeg.

    Og vi var også der, og jeg så en hvit mann, som stod på Speakers Corner, og prata om det, (husker jeg), at i Brixton, hvor han bodde, (en bydel i London), så ble hvite folk utsatt for rasisme.

    (Husker jeg at han som holdt tale der sa).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    I London så mener jeg også at jeg så noen jenter, som gikk i parallellklassen min, på Svelvik Ungdomsskole, utafor Madame Thussauds, eller noe.

    De var vel fra Nesbygda, mener jeg.

    Jeg mener å huske ei litt stor, lyshåra jente, med ganske kort hår, som seinere gikk i samme klasse som meg, andre året på økonomilinja, på Handel og Kontor, på Sande Videregående.

    Så jeg tror at det var fler enn kun meg, fra Svelvik Ungdomsskole, som dro med STS, til England, sommeren 1985.

    Men det var ikke sånn, at jeg planla den reisen sammen med noen.

    Det var bare noe jeg tok opp med faren min, (og kanskje litt med farmora mi), den reisen til England, sommeren 1985.

    Og det prata jeg om, borte i huset til Ågot, på Sand.

    Der hadde jeg jo både farfaren min, (før han døde), og farmora mi, og faren min og onkel Håkon, de første årene, som jeg bodde på Bergeråsen.

    Så nesten uansett hva det var, av eventuelle problemer, på skolen osv., så kunne jeg ta det opp, borte i huset til Ågot og Øivind da, etter skolen.

    Så det var jo en trygghet, må jeg vel si, som jeg hadde da, som gutt, de første årene, som jeg bodde på Berger.

    Ihvertfall før Øivind døde og faren min begynte å jobbe i Drammen.

    Så jeg hadde noen år, før Øivind døde, som jeg slappet av litt, og følte at jeg hadde en slags trygghet da, (på Berger), etter tiden hos moren min, i Larvik, som var mer turbulent, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg var litt skolelei, i niende klasse.

    Så jeg fikk med Ulf Havmo, på at vi skulle jobbe to dager i uka, på fabrikken til faren min, Strømm Trevare.

    Men da Ulf Havmo og jeg, dukka opp der, den første arbeidsdagen.

    Så stod faren min og en annen kar, og bare så stygt på oss, når vi gikk inn der.

    Så jeg skjønte at vi ikke var velkomne, til å jobbe der.

    Så vi måtte bare droppe det prosjektet der.

    Det funka bare ikke.

    Faren min så bare stygt på oss, og sa ingenting, når vi dukka opp der.

    Så jeg skjønte det at vi ikke var velkomne da.

    Noe som kom som et ganske stort sjokk for meg, vil jeg si.

    Det var jo liksom familiebedriften, så jeg skjønte ikke hvorfor faren min behandla Ulf Havmo og meg sånn.

    Det var jo ei jente fra Svelvik, (som jeg har skrevet om i et av de tidligere kapitlene), som hadde jobbet hos faren min, på den samme ordningen, et par år tidligere.

    Så hvorfor Ulf Havmo og jeg ikke fikk lov, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg måtte velge nye valgfag.

    (Og vi gikk også glipp av noen timer, siden vi valgte å jobbe, på Strømm Trevare.

    Siden man da ble fritatt, for noen timer, hver uke, i norsk, eller noe.

    Men man kunne likevel gå videre på videregående, sånn som jeg skjønte det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg valgte istedet handelsfag, sjakk og bordtennis og EDB, (igjen), var det vel, (som valgfag).

    I handelsfag, så hadde jeg jo gått glipp av noen av de første timene.

    Så jeg stressa, for å ta igjen de andre.

    Men da var jeg litt redd for at de andre skulle synes at jeg var streber da.

    Så da slutta jeg å svare så mye i timen, osv.

    Og da ble hu lærerinna ganske rar, og sa ‘for noen evner som gikk til spille’, eller noe.

    Om meg da.

    Så det var veldig spesielt, syntes jeg.

    Det var vel å ta i litt, så si at evnene mine gikk til spille.

    Bare fordi at jeg roet ned min tilstedeværesle i klasserommet litt.

    Så det ‘anfallet’ der, fra hu lærerinna, i Handelsfag, det skjønte jeg ikke helt.

    Men det er mulig at hun hadde fått en torn i siden til meg da, av en eller annen grunn.

    (Uten at jeg skjønner akkurat hvorfor.

    Man må vel få lov å bestemme litt selv, som elev, hvor mye man vil bidra med, når det gjelder å svare på spørsmål i timen.

    Skulle man vel tro ihvertfall.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    I Sjakk, så ville læreren spille mot meg, en gang, ikke lenge før det ringte ut.

    Og da, når det ringte ut, så sa læreren, (en høy kar med mørkt hår og litt dialekt vel), at jeg vant.

    Men det var ikke sånn at jeg fikk slått læreren sjakk matt da.

    Det var bare at vi ikke rakk å spille ferdig.

    Så det var litt spesielt det og.

    Men men.

    EDB hadde jeg jo hatt som valgfag, også i åttende klasse.

    Og jeg hadde jo data hjemme, så jeg kunne masse Basic, fra før.

    Så jeg var nesten ikke våken i de timene.

    Men det var bare jenter som hadde EDB, (bortsett fra meg), i niende klasse.

    Og lærerinna, det var mora til Monica Ødegård, som jeg senere gikk i samme klasse med, på handel og kontor, både på Sande Videregående og Gjerdes Videregående, i Drammen, (hvor jeg gikk tredje året).

    Mora til Monica Ødegård, var ei hyggelig, (må man vel si), og ungdommelig dame, fra Nord-Norge, (var det vel).

    Og jeg må si det, etter å ha gått i samme klasse, som dattera hennes, russeåret i Drammen, at jeg likte mora bedre enn dattera, i det tilfelle.

    Ihvertfall hvis man skulle dømme ut fra personligheten.

    Mora var hyggelig, mens dattera kanskje virka mer knytt og var vanskelig å bli kjent med, syntes jeg.

    (Enda Monica Ødegård og jeg, var de eneste fra Svelvik Ungdomsskole, som gikk i den markedsførings/data-klassen, på Gjerdes Videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Men men).

    Så sånn var det.

    I bordtennis, så ble jeg kjent med Kenneth Sevland fra Svelvik.

    Han holdt med Liverpool og jeg holdt med Everton.

    Og de lagene var høyt oppe, på den tiden, så det ble vel en del fotballprat, tror jeg.

    Og vi prata også om musikk og fotball-VM og sånn vel.

    Jeg fortalte det, at jeg hadde vært på språkreise, til Brighton, sommeren før.

    Og da fortalte ‘Sevvi’ det, at han og to-tre andre karer, fra Svelvik, skulle til Weymouth, med EF Språkreiser, sommeren etter.

    Og Sevvi lurte på om jeg ville henge meg på dem, på enda en språkreise-tur, til England.

    Jeg spurte faren min, og han sa det, at jeg fikk lov til det.

    Så vi dreiv også å planla språkreise-tur, når vi spilte bordtennis da, i gymsalen, på Svelvik Ungdomsskole, det skoleåret.

    Så sånn var det.

    Men men.

    En annen kar, på bordtennis, han oppfatta det, at ei svømmelærerinne, hu snakka med valgfag-læreren vår, i bordtennis vel.

    (Etterhvert så ble det kjedelig, å spille bordtennis, så mange timer, hver uke.

    Så noen ganger, så spilte vi bare en par-tre kamper, og satt og slappa av, oppå scenen der, var det vel, litt gjemt da kanskje.

    Så det valgfaget var nesten som en fritidsklubb, vil jeg si.

    Men men.

    Noe som passet meg bra, som var rimelig skolelei.

    Så sånn var det).

    En gutt, på det valgfaget, han sa plutselig det, en gang, da, etter at hu svømmelærerinna hadde vært oppe i gymsalen og babla om noe greier, til læreren vår.

    At ‘oj, syvendeklasse-jenter’.

    Jeg hadde ikke tenkt på at det var så nøye, om jentene gikk i syvende eller niende liksom.

    Men jeg likte å se på nakne jenter i dusjen.

    (Noe vi i klassen pleide å gjøre noen ganger, å spionere på jentene i klassen, i garderoben deres, etter gymmen.

    Men men).

    Så jeg ble med han gutten ned trappa da, til utafor garderobene der.

    For det var nemlig et nøkkelhull, som man kunne se gjennom, i døra til jentegarderoben der da.

    Så han gutten og jeg, vi kikka en stund da, på noen nakne syvendeklasse-jenter, fra Nesbygda, eller noe vel, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    (For det blei ganske kjedelig noen ganger, med all den bordtennisen da.

    Og da var det vel ingen andre enn han gutten og meg, i gymsalen, av en eller annen grunn.

    De andre spilte kanskje sjakk, eller noe.

    Hvem vet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En av de første dagene, i niende klasse.

    Så ringte det ut fra en time.

    Det var vel storefri, tror jeg.

    Og jeg var en av de første, som kom meg ut av den gangen da, som vårt klasserom lå i.

    Rett utafor gangen vår, (og like før trappa ned til gymsalen og utgangspartiet der, osv., på Svelvik Ungdomsskole).

    Så stod plutselig Christell og en annen jente, i hennes klasse vel, der.

    Christell og Pia, de hadde klasserom, i en annen gang, i samme etasje, som der vi hadde klasserom, (tror jeg).

    Så jeg gikk altså et år, på Svelvik Ungdomsskole, samtidig med Christell og Pia da.

    Men jeg kan ikke huske at jeg prata noe med Pia, det året, på ungdomsskolen.

    Men Christell stod altså utafor gangen vår da, en gang, helt i begynnelsen av niende klasse, (da hun gikk i syvende klasse), sammen med en venninne da, fra Svelvik regner jeg med, (så de måtte kanskje ha Svelvik-folk i klassen, de og).

    Og hu venninna var jo like pen som Christell, må man vel nesten si.

    Så det var jo nesten som to ‘sex-kittens’, som stod og viste seg fram, utafor gangen vår der, husker jeg.

    Jeg var førstemann ut av den gangen, den dagen, husker jeg.

    Og jeg ble jo overrasket, av det, at jeg plutselig møtte Christell der.

    Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si.

    Men jeg ble mye mobbet, på ungdomsskolen.

    Så jeg ville ikke at Christell skulle bli mobba, fordi hun kjente meg.

    Så jeg bare sa ‘Det er jo Gullet jo’, eller noe, til Christell da.

    (Gullet var kjælenavnet, som Haldis brukte på Christell).

    Og så løp jeg ned trappa, for å kjøpe noen rundstykker vel, som elevrådet solgte.

    Noe sånt.

    Men jeg snudde vel litt på hodet, mens jeg rushet ned trappa.

    Og da kunne jeg se det, at Christell og hu andre pene jenta, de stod liksom og studerte hverandre i øynene da.

    Etter at jeg hadde snakket til Christell.

    Uten at jeg vet hva den stirringa, i øynene til hverandre, skulle bety.

    Det var nesten som at de var litt sinte på hverandre, og liksom skulle konkurrere, eller noe sånt, kanskje.

    Hva vet jeg.

    Men jeg så ikke mye til Christell og Pia, det året, som vi gikk samtidig, på Svelvik Ungdomsskole.

    Det var vel heller sånn, at jeg prøvde å unngå dem litt, siden jeg ble mye mobba.

    Kjetil Holshagen, han hadde klasserom, i samme gang som oss.

    Men helt i sydenden, av den gangen.

    Rett oppafor trappa, til ‘Reykjavik’, som det ble kalt, området hvor noen elever pleide å stå å røyke.

    Så det var to utgangsdører, som man kunne bruke.

    En gang, så stakk jeg innom Kjetil Holshagen, i et friminutt.

    Han satt bare ved pulten sin, ganske langt bak i klassen, husker jeg, og jeg la vel merke til at han satt der, mens jeg gikk forbi den døra da, (som vel stod åpen noen ganger).

    Men han ble sur, virka det som for meg, fordi jeg gikk inn i klasserommet deres.

    Han gikk en klasse under meg, så dette må ha vært mens jeg gikk i åttende eller niende klasse.

    Og enda vi liksom skulle være kamerater da.

    Jeg ba om å få sjekke kalkulatoren hans, og da ble han sur.

    Han hadde en sånn artig kalkulator, med minne, som man kunne skrive ‘jukselapper’ på.

    Og han mente at det var min feil, at han ble tatt i juksing, siden jeg gikk inn i klasserommet hans, i et friminutt, for å sjekke ut kalkulatoren hans.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Kjetil Holshagen hadde forresten Leif Tangen, som klasseforstander.

    Det var den sammen læreren, som jeg hadde som lærer, i ‘De britiske øyer’-valgfaget, på Berger skole, noen år tidligere.

    Men Tangen hadde i mellomtiden sluttet som lærer på Berger skole, og heller begynt som lærer på Svelvik Ungdomsskole.

    (Så det var nesten som at han forfulgte sine tidligere elever litt, for å tulle litt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Kenneth Sevland, skulle en gang fortelle meg noe om Englandsturen, eller noe.

    Og dukka opp i vårt klasserom.

    Men da lo Linda Moen av han, husker jeg.

    (Uten at jeg skjønte hvorfor hu lo av Kenneth Sevland.

    Han hadde lyst, krøllete hår, i en ganske stor frisyre, rundt hue vel.

    Så kanskje det var håret, som Linda Moen lo av, ved Kenneth Sevland da.

    Hva vet jeg.

    Men men).

    Nina Monsen var også innom Bergeråsen, høsten, som jeg gikk i niende klasse.

    (Det vil si høsten 1985 da).

    Nina Monsen hadde høstferie nemlig, fra skolen sin på Romsås.

    Og hun hadde med en venninne, fra Oslo da.

    Men vi hadde høstferie en annen uke, så vi gikk på skolen, den uka, som Nina Monsen dukka opp da.

    Nina Monsen, venninna fra Oslo og Kjetil Holshagen, var hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, den første helgen, som de jentene fra Oslo var på Bergeråsen da.

    Nina Monsen og venninna, var helt gærne, og veldig guttegærne/kåte, må man vel si.

    De hoppa i vannsenga mi og sånn vel.

    Og plutselig så prøvde Nina Monsen å ta meg på pikken.

    Men jeg liksom rygga da, og liksom prøvde å få rompa og underlivet, unna hånda hennes, ved å liksom sette ut rompa da, sånn at pikken min ble lenger unna henne.

    For jeg syntes ikke det var så kult, å bli tatt på pikken, ihvertfall ikke på den måten der, når det var masse andre folk der, osv.

    Så sånn var det.

    Så Nina Monsen, hu bomma, når hu prøvde å ta rundt pikken min, (for å måle størrelsen på den, skjønte jeg seinere), så hu tok meg istedet rundt balla, husker jeg.

    Også viste hu til hu venninna, hvor tjukk balla mi var.

    (Men hu trodde at det var pikken min som hu hadde tatt rundt da).

    Og sa, ‘så big altså’, mens hu imponert viste med fingra, til hu venninna fra Oslo da.

    Og mens Kjetil Holshagen så på, fra stua da.

    Så Nina Monsen, hu trodde at det var pikken min som var så brei, men det var egentlig balla da, (som Nina Monsen tok rundt), må jeg innrømme.

    For jeg hadde ikke kommet noe særlig i puberteten, og fått hår på pikken enda da.

    Så jeg syntes alt sånt var veldig flaut, så jeg sa ikke noe.

    For jeg var også litt sur på henne, siden hun bare tok meg i på mine private steder, på den måten der, mot min vilje.

    Så jeg bare lot henne tro hva hun ville.

    For å si det sånn.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Uka etter, på skolen, så satt jeg ved pulten min.

    Og så husker jeg det, at Odd Einar Pettersen stod sammen med Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan, noen meter unna der jeg satt.

    (Odd Einar Pettersen, han var også nede på Nedre, husker jeg, når Nina Monsen og venninna var der.

    Han liksom spionerte på dem.

    Må jeg nesten si, at det virka som for meg.

    Og jeg hadde jo vært en slags leder, for en slags gjeng, på Nedre, (nedafor S-Svingen, ihvertfall).

    Da Tom-Ivar Myrberg og dem bodde der, ihvertfall.

    Så jeg lurte på hva Odd Einar Pettersen dreiv med, på Nedre, når han fulgte med på de jentene fra Oslo da.

    Så jeg gikk også ned og så litt, nede i Havnehagen.

    Og da var de jentene hos Kjetil Holshagen, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men men).

    ‘Gjør det nå’, husker jeg at enten Geir Arne Jørgensen eller Ditlev Castellan, sa til Odd Einar Pettersen da.

    Og Odd Einar gikk så bort til meg, og satt seg på fanget mitt.

    (Som om han var en stor dame, eller noe, kanskje).

    Også satt han bare på fanget mitt, i nesten hele friminuttet.

    Jeg prøvde å denge han med ranselen min, og sånn, men det hjalp ikke.

    Odd Einar Pettersen var nemlig bygd som en fullvoksen mann, allerede på ungdomsskolen.

    Og han veide nok 80-90 kilo kanskje, i niende klasse, vil jeg nok tippe på.

    Mens jeg selv kanskje veide cirka halvparten.

    Noe sånt.

    Jeg ble forbanna, når Odd Einar Pettersen endelig flytta seg.

    Jeg syntes at dette var så ydmykende.

    Så jeg tok den første bussen, tilbake til Berger igjen.

    Og jeg møtte Nina Monsen, ved bussholdeplassen, ved Gamlehjemmet.

    Hu var på vei bort til butikken på Sand.

    Og hu sa ‘Skulka?’.

    Jeg sa nei, for jeg mente at det egentlig ikke var skulk, siden jeg rømte fra noe ydmykende mobbing da, vil jeg si.

    ‘Jo da’, sa hu Nina Monsen da.

    Noe sånt.

    Når jeg kom på skolen, neste dag, så ville klasseforstander Jan Aakvåg prate med meg, om hva grunnen til fraværet mitt var, dagen før.

    Jeg måtte gå ned på lærerværelset og prate med han, sa han.

    Jeg fortalte det, at Odd Einar Pettersen bare hadde sitti oppå meg, i nesten hele friminuttet, og at jeg derfor bare hadde dratt hjem, fordi jeg ikke likte å bli behandla sånn.

    Jeg forklarte også at Geir Arne og Ditlev hadde ‘vært med på det’, siden de hadde stått sammen med han, før han gjorde det, og jeg hørte at en av de sa til Odd Einar, at ‘gjør det nå’.

    Aakvåg ropte på sosiallærer Marit Enger, som også var nede på lærerværelset da.

    Aakvåg sa at hun fikk ta det.

    Jeg forklarte det samme til Marit Enger.

    Hun skulle ha møte med Odd Einar Pettersen, Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan, sa hun.

    Hun hadde senere en prat med meg, og sa at hun ikke ble enig med de tre gutta, om hva som hadde foregått.

    Noe sånt.

    Og Geir Arne, (eller om det var en av de to andre), klagde i en time, på at jeg ikke fikk ‘skulk’, etter den episoden, husker jeg.

    Og Geir Arne sa også, husker jeg, at han ikke hadde vært med på det, og at jeg var ‘sinnsyk’, eller noe.

    Noe sånt.

    Men jeg så jo at de tre gutta, stod i en gruppe, før Odd Einar Pettersen satt seg på fanget mitt.

    Og jeg hørte jo at en av de sa det, at ‘gjør det nå’.

    Marit Enger kom seinere inn i klasserommet vårt, og sa til meg, ‘går det bedre med deg nå Erik?’.

    Akkurat som om det var meg som var problemet.

    Jeg ble sur, siden hun prata om sånt her, foran hele klasserommet, så jeg ba henne bare om å komme seg ut, eller noe.

    Så sånn var det.

    (For det var en ganske tøff klasse, så man måtte liksom ikke være for pysete der da.

    For da mistet man vel respekt, vil jeg si.

    Og ble kanskje mer mobba da.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Jeg husker det, etter enda en mobbeepisode vel, fra Ditlev Castellan, tror jeg, mens jeg stod på bussholdeplassen, så kryna han meg vel, eller noe.

    (Noe søstera mi Pia, seinere sa, at ei fra Sand, med lyst hår, i klassen hennes, hadde sett).

    Da ble jeg så forbanna, at jeg tok med en lommekniv, som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, etter bestefar Johannes, som nettopp hadde dødd vel, på skolen da.

    Og stod og viste fram den, i inngangspartiet der, (i vindfanget, heter det vel), til Svelvik Ungdomsskole.

    Rune Bingen, i klassen, da det, at han ikke var noe redd for meg.

    Og begynte å tøffe seg, ved å gå foran meg, der jeg stod med den lommekniven da.

    Men det var ikke sånn at jeg begynte å stikke han med den kniven, eller noe.

    Jeg bare stod der liksom.

    Og etterhvert så gikk vel de andre, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    For jeg var så forbanna da, etter den her mobbingen da.

    Og jeg snakka nesten ikke noe, med folk i klassen, etter det her.

    Jeg ble utfryst da, må jeg si.

    Geir Arne Jørgensen sa jo at jeg var sinnsyk, osv.

    Så folk ville vel ikke ha noe mer med meg å gjøre, tror jeg.

    Men jeg beit tenna sammen, for dette var jo i niende klasse.

    Altså det siste året på ungdomsskolen.

    Så jeg tok det ikke så nøye egentlig, om jeg ble utfryst, for det var jo det siste skoleåret, som jeg skulle ha sammen med de her klassekameratene.

    Så jeg bare beit tenna sammen, og så fram til det, at ungdomsskolen skulle bli ferdig da, den førstkommende våren.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Lærer Aakvåg sa en gang til meg, etter en time vel, i klasserommet da, at det var som at jeg hadde ‘meldt meg ut av klassen’.

    Men da svarte jeg ikke noe.

    Jan Aakvåg fikk kanskje ikke med seg det, at Geir Arne Jørgensen sa at jeg var ‘sinnsyk’, osv.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Faren min og Haldis, hadde fått seg en ny vannsengbutikk, i Drammen.

    Denne gangen i Tordenskioldsgate, ovenfor brannstasjonen, på Strømsø.

    En gang jeg var der, så hadde Haldis jobba på en messe, eller noe, hvor hun hadde fått et navnskilt, som hadde tre lysdioder på seg, som blinka da.

    Jeg var jo litt interessert i elektronikk, og spurte om jeg kunne få det navnskiltet da.

    Og det kunne jeg få, husker jeg.

    Så det var ikke dårlig.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Da tok jeg med det navnskiltet på skolen, en dag, når det begynte å bli våren vel, i 1986 da.

    Og da syntes vel Rune Bingen ihvertfall, tror jeg, at det navnskiltet som blinka, var litt artig da.

    (Rune Bingen var jo skikkelig interessert i elektronikk så).

    Og neste jul, så hang jeg opp det navnskiltet, på vinduet mitt, i Leirfaret 4B, (eller egentlig var det rommet min fars da, men han brukte det ikke, så det var vel mitt).

    Også hadde jeg kjempemange gule lysdioder, som jeg hadde rappa vel, en gang jeg var i en elektrobutikk, på Strømsø, sammen med Kjetil Holshagen.

    (For vi begynte å dra inn til Drammen og sånn da.

    For å dra på datamesser og i elektronikkbutikker, og alt sånt).

    Så jeg festa de gule lysdiodene, rundt de tre som blinka, (som jeg fjernet fra det hvite plastskiltet vel).

    Og da ble det en veldig fin juledekorasjon, om kvelden, syntes jeg.

    (Jula 1986, må vel det her vært).

    En juledekorasjon, som syntes ganske langt ned i Leirfaret/Havnehagen vel.

    (Jeg var ganske glad i jul nemlig.

    Kanskje fordi man fikk fri fra skolen, osv.

    Hvem vet).

    Siden jeg ble fryst ut, og mobba, og sånn, i niende klasse, så senka jeg ambisjonsnivået litt, når det gjaldt karakterer.

    Men jeg fikk vel bare ‘M’-er tror jeg, i karakterboka, likevel.

    Så jeg kunne kommet inn på hvilken linje jeg ønsket, på Sande Videregående.

    Men jeg valgte Handel og Kontor, som førstevalg da.

    For jeg var så skolelei, etter all mobbingen, osv.

    Så jeg orka ikke tre år til, med sånne kjedelig klasserom.

    For jeg syntes at Allmen, det virka som tre nye år, som var nesten som ungdomsskolen.

    Det syntes jeg virka som noe kjedelig da.

    Jeg visste at Ole Christian Skjellsbekk og Erland Borgen, skulle gå på Almenn, og jeg syntes det virka kjedelig, med tre år til, i samme klasse som dem.

    Da syntes jeg det virka artigere, på Handel og Kontor.

    Vi var på en omvisning, på Sande Videregående, og fikk se at de hadde skrivemaskiner og sånn, i klasserommet, på Handel og Kontor.

    Og jeg var vant til å leke på kontoret, i huset til Ågot, så jeg syntes det så mer morsomt ut på Handel og Kontor, på jeg innrømme.

    Så jeg valgte Handel og Kontor, som førstevalg da, på Sande Videreågende, og kom inn på den linja.

    Og faren min syntes også at det var greit, husker jeg, for vi ble informert om det, at man også fikk ‘artium’, ved å gå Handel og Kontor da.

    Så da valgte jeg det, for jeg syntes at det ‘Almenn-greiene’. virka litt tørt da.

    Og jeg var litt langt nede, etter mobbingen og utfrysingen, på ungdomsskolen da.

    Så tanken på tre ‘tørre’ år, på Almenn, det var ikke så fristende, for å si det sånn.

    Så at det også var noe som het Handel og Kontor, det var artig, syntes jeg.

    Dessuten så hadde jeg jo hatt handelsfag, som valgfag, i niende.

    Og hu lærerinna der, hadde ‘prata dritt om meg’, må jeg vel si.

    Om at jeg hadde sløst bort evnene mine, eller noe sånt.

    Så jeg ville kanskje vise det for meg selv da, at jeg kunne duge, når det gjaldt handelsfag og.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall litt i bakhodet mitt.

    Selv om det som gjorde utslaget, det var når vi fikk se det kjedelig Almenn-klasserommet, og det ‘artige’ Handel og Kontor-klasserommet, med skrivemaskiner da.

    Jeg ble oppstemt av å se de skrivemaskinene, siden jeg var vant til å skrive på skrivemaskinen, på kontoret, i huset til Ågot.

    Så det var vel det som gjorde det, at jeg valgte Handel og Kontor.

    Jeg så for meg det, at den studieretningen, var mindre kjedelig, enn Almenn da.

    Så sånn var det.

    Og de andre linjene, de vurderte jeg egentlig ikke seriøst.

    Siden man ikke fikk artium på de, etter tre år.

    For planen min, var jo hele tiden å studere i Oslo, etter videregående.

    Som faren min pleide å si til meg, at han syntes jeg burde gjøre.

    Og jeg vil også si det, at det å se frem til å studere i Oslo.

    Det var noe som holdt meg oppe, de tøffe årene, med mobbing osv., på Svelvik Ungdomsskole.

    Fordi jeg var jo også sent i puberteten, og var så flau over det, at jeg liksom ikke var noe ordentlig ungdom da.

    Mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Det var ikke sånn at jeg flørta så mye jentene, på ungdomsskolen, akkurat, siden jeg flau over det, at jeg ikke hadde fått hår på tissen da.

    (Noe jeg ikke fikk før den sommeren jeg fylte 17 år, husker jeg.

    Men men).

    Så sånn var det.

    De seks jentene, fra Svelvik, som i syvende klasse hadde sittet i en samlet gruppe, på rekke og rad, bakerst til høyre, i klasserommet.

    De hadde i niendeklasse blitt redusert til kun fire.

    Det var Line Nilsen, Jeanett Auli, Vibeke Kjølstad og Irene Lippert, (husker jeg).

    Mens Anne Grete Guldbrandsen, hun satt sammen med Sissel Tysnes og Gry Stenberg og de, etterhvert, mener jeg å huske.

    Men men.

    Og Anne Grossvoll, hun husker jeg fra niende klasse, at satt en eller to pulter, bak meg, på vindussiden, av klasserommet, i niende klasse.

    Når jeg snudde meg, for å se hva mine plageånder drev med.

    Under den værste ‘utfrysingstiden’, i niende klasse.

    Så hendte det at jeg så rett inn i Anne Grossvoll sitt smilende ungpikeansikt, husker jeg.

    Uten at jeg vet noe om hvorfor hun plutselig satt midt blant Berger-folka.

    Men men.

    Men Christell hadde blitt sammen med Simen Grossvoll, fra Svelvik, husker jeg, det skoleåret.

    Og Simen Grossvoll, det var lillebroren til nettopp hun Anne Grossvoll da.

    Så sånn var det.

    Og på slutten av niende klasse, så husker jeg det, at jeg overhørte det, at Jeanette Auli, (var det vel. Ihvertfall var det en av de fire Svelvikjentene som satt samlet), sa noe ‘dritt’, om Christell vel.

    I klasserommet vårt, i et friminutt da.

    Jeanett sa noe om at Christell, hun burde ihvertfall ikke vise seg i Svelvik noe mer, (eller noe).

    Noe sånt.

    Så noe hadde skjedd, mellom Simen Grossvoll og Christell da.

    Vil jeg vel tippe på.

    Uten at hu Jeanette sa noe mer om hva som egentlig hadde foregått.

    Jeanette sa ikke noe om hvorfor hu var så irritert på Christell da.

    Men jeg skjønte at Jeanette var irritert på Christell, (som gikk to klasser under henne, og var fra et annet sted), på grunn av et eller annet.

    Men hva det kan ha vært, det veit jeg ikke.

    Så det var litt spesielt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Aakvåg hadde prata om, i syvende og åttende klasse, om at vi kanskje skulle dra til Vassfaret, hvor det var bjørner osv., i niende klasse.

    Det var visst et fjell der, som var veldig smalt, og som man kunne lett falle ned fra, sa Aakvåg, (husker jeg).

    Så jeg syntes ikke det var noe fristende å dra dit.

    Man kunne kanskje ende opp med å bli dytta ned, med de folka som var i klassen vår, husker jeg at jeg tenkte.

    Noe sånt.

    Så det ble heller til at vi dro på klassetur, til Tofte.

    Det er mulig at den klasseturen var i åttende klasse forresten, det skal jeg ikke si helt sikkert men.

    Vi dro til en strand ved Tofte da.

    (Tofte ligger i Hurum, men på den sida av Hurumlandet som vender mot Oslofjorden da.

    Så sånn er det).

    Espen Melheim og dem, de hadde en båt, men de hadde ikke motor.

    Så jeg spurte faren min, om jeg kunne låne hans 7.5 hester Mercury-motor, som han hadde på Askeladden-båten til Haldis.

    Og det fikk jeg lov til.

    Men den Mercury-motoren, den var vanskelig å feste ordentlig, på båten til Espen Melheim og dem.

    Så den løsna hele tida.

    Så den måtte man følge med på, og feste på nytt igjen, hele tiden, husker jeg.

    Det var like før den motoren falt av båten, et par ganger, ute på fjorden, husker jeg.

    Men men.

    For vibrasjonene fra motoren gjorde at festeskruene løsna, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Mercury burde kanskje ha hatt en sånn festemekanisme, som andre motorer hadde vel.

    Nemlig sånn at man kunne feste en hengelås, på festeskruene.

    Sånn at de to festeskruene ble låst sammen da.

    Da ville vi nok ikke hatt det problemet, som vi fikk, med den motoren.

    Men vi tre som var på den båten.

    Det var Carl Fredrik Fallan, Espen Melheim og meg.

    Vi var ganske båtvante.

    Så vi mista ikke motoren.

    Men vi fulgte godt med på den, og festa den på nytt hele tida da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg skulle egentlig møte Espen og Carl, nede i Bergerbukta da.

    Men jeg forsov meg.

    Så jeg våkna av at Carl og Espen vekte meg da, der jeg sov, i vannsenga.

    Så sånn var det.

    Så gikk vi ned til Berger.

    Jeg hadde ikke fått kjøpt noe mat.

    Så jeg fikk de andre med på, å gå riksveien bortover.

    Sånn at jeg fikk kjøpt noe mat, på Samvirkelaget, på Berger.

    Så husker jeg ikke hvordan vi gjorde det.

    Men Carl hadde også en båt.

    Så kanskje vi kjørte bort til ved Teskjekjærringa der.

    Hvor båten til Haldis var.

    For å hente motoren til faren min.

    Med Carl sin båt.

    Det er mulig.

    Hvis ikke vi rodde med Espen sin båt da.

    Men det er ganske mye strøm, i Drammensfjorden.

    Så det tror jeg neppe at vi gjorde, for å være ærlig.

    Så kjørte vi til den stranda da, ved Tofte.

    Jeg hadde med kassettspiller og jeg hadde tatt opp to nye sanger, husker jeg, like før.

    Og det var ‘Tarzan Boy’, (med en gruppe, som jeg ikke husker navnet på, muligens Baltimora), og ‘Maria Magdalena’ med Sandra.

    Og den Tarzan Boy-sangen, den var veldig populær.

    Linda Moen, og dem, hadde også tatt opp den.

    Så når vi kjørte inn mot den stranda.

    Så var den sangen på både min kassettspiller og Linda Moen og dem sin, husker jeg, at Erik Ree bemerka vel.

    Noe sånt.

    Vi kjørte også innom en marina, i Tofte og fylte bensin, husker jeg.

    På den stranda, så sleit Erland Borgen og dem sin båt seg, husker jeg.

    Og da kjørte Espen Melheim og meg, (var det vel), ut, med hans båt og ‘min’ motor da.

    Og henta båten til Erland Borgen da.

    (Som ikke hadde fått med seg det, med en gang, at båten hans drev avgårde da).

    Men men.

    Bare noe jeg huska nå.

    Vi tre gutta hadde ikke med telt, tror jeg.

    Eller kanskje vi hadde et telt.

    Det husker jeg ikke helt.

    Jeg hadde ihvertfall ikke telt selv.

    Og jeg var ikke så vant til å dra på telt-tur, men Espen Melheim og Carl Fredrik Fallan, var nok flinkere enn meg, til å drive med telt og sånn.

    Så det er mulig at de hadde med telt.

    Men jeg hadde ikke med sovepose, såvidt jeg kan huske.

    Men jeg husker at Espen Melheim og meg, vi satt inne i et telt, var det vel.

    (Eller om vi bare hang et sted).

    Også dukka Carl Fredrik Fallan opp, og sa det, at han hadde liggi med Anne Grossvoll oppå seg, (inne i et eller annet telt), og ‘knadd brøa hennes’.

    (Brøa betyr pupper forresten).

    Så Carl hadde altså liggi inni soveposen til Anne Grossvoll, eller noe, og knadd på puppene hennes da.

    Noe han sa var veldig digg da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Jeg sov ikke noe, den natta, som vi var i den bukta, husker jeg.

    Jeg satt ved et bål, som en del folk i klassen, satt ved, hele natta da.

    Linda Moen og dem, dem spilte musikk, omtrent hele natta vel, nede på stranda da, rundt det bålet da.

    Linda Moen sa at jeg kunne gå å legge meg, hvis jeg var trøtt, eller noe.

    Men jeg hadde vel ikke med meg noe sovepose, tror jeg.

    Så jeg gadd ikke det, (sånn som jeg husker det).

    Men jeg husker at jeg ble litt kald der, den natta, husker jeg.

    Så da sola endelig dukka opp, i sør-øst der, ble det vel.

    Så husker jeg at jeg gikk bort på et svaberg der, som lå i sola, før stranda.

    For å få litt varme i kroppen da.

    Så sånn var det.

    Så det var digg husker jeg, å sitte litt i sola, på det svaberget der.

    Men men.

    Vi tre gutta, vi ble der lengst av alle, husker jeg.

    Så jeg fant på den ideen, å pante tomflaskene, som lå igjen, etter oss.

    Det var vel mest brusflasker, som jeg fant vel.

    Om jeg også fant ølflasker, det husker jeg ikke helt, for å være ærlig.

    Men men.

    Så kjørte vi til Holmsbu.

    I Holmsbu, så var det et par små butikker, liksom i begynnelsen av en bakke, litt opp fra havna der, og i retning av Drammen da.

    Der fikk jeg panta tomflaskene, og jeg kjøpte vel noe godteri da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Kenneth Sevland, han sa til meg det, en av de siste skoledagene.

    At i begynnelsen av sommerferien, (før vi skulle til England).

    Så skulle ikke han være mye utendørs.

    Da skulle han bare se på fotball-VM, (i Mexico), sa han.

    Jeg pleide også å se på fotball-VM.

    Christian Grønli og jeg, vi så jo mye på fotball-VM, fire år før, mener jeg at det var.

    Og jeg fulgte også med på et fotball-EM, husker jeg, da Danmark gjorde det bra.

    (Det var kanskje i 1984?).

    Og under OL i Los Angeles, (var det vel), så så jeg også mye på sport, på TV.

    Og jeg husker også at jeg så VM-finalen, under fotball-VM, i 1978, borte hos Ågot og Øivind og dem, på en ferie, fra mora mi i Larvik.

    Øivind så også på den finalen, husker jeg.

    Jeg mener å huske det, at han holdt med Nederland.

    Men Argentina vant 2-1, eller 3-1, eller noe vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg tror også at sommeren 1986, var da jeg måtte hjelpe fetteren min Ove, med å plukke jordbær.

    Jeg måtte nesten være som en støttekontakt, for han.

    Faren min ville det, at jeg skulle bo borte hos Ågot, under jordbærsesongen, sammen med Ove da, som hadde ønske om å plukke jordbær.

    Så sånn var det.

    Jeg var egentlig lei av å plukke jordbær.

    Jeg kunne ikke fordra å spise jordbær, etter å ha plukket jordbær, en del timer i sola, hver dag, i en uke eller to, sommeren før.

    Men jeg ble med, for å hjelpe Ove da, med å ‘tørre’ å plukke jordbær.

    Så jeg var ikke så motivert, og det var ikke så mye bær, den sommeren, som sommeren før, mener jeg å huske.

    Noen ganger så ble vi bare sendt rett hjem, (av en eller annen grunn), av bondekona Sand, mener jeg å huske.

    Men men.

    Sommeren 1986, var vel også den første gangen, at jeg så min adoptiv-tremenning, Øystein Andersen, mener jeg.

    Kjetil Holshagen, var også å plukka i den samme jordbæråkeren, som Ove og meg, husker jeg.

    Og han var der i lag med Øystein Andersen.

    Øystein Andersen, var en mørkhudet gutt, som jeg senere fikk vite, at var adoptert fra Sør-Korea, av min fars kusine Reidun Andersen og hennes ektemann Kai Andersen.

    Det første jeg så av Øystein, var at han kasta jordbær, i åkeren.

    Noe som jeg ikke hadde sett noe til, sommeren før, da jeg plukka sammen med Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, var det vel.

    Så jeg husker at jeg lurte på det, om de som plukka den sommeren jeg var ‘støttekontakt’, for Ove, var et slags ‘b-lag’, eller noe.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg prata ikke noe med Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, i jordbæråkeren, den sommeren.

    Det var vel ikke så sosialt egentlig, å plukke jordbær der.

    Og vi ble holdt under oppsyn, av Sand-familien da, mens vi plukka.

    Men jeg husker at jeg så det, at Øystein Andersen, reiste seg opp, i jordbæråkeren, og kasta jordbær på noen da.

    Og jeg mener også å huske det, at Kjetil Holshagen, også reiste seg opp i åkeren der.

    Men men.

    Så Kjetil Holshagen kjente altså Øystein Andersen før meg.

    Enda Øystein Andersen var i slekta mi, siden han var min fars kusine, Reidun, sin adoptivsønn.

    Men det visste jeg ikke da jeg så Øystein Andersen i jordbæråkeren, til familien Sand.

    Jeg syntes bare at han virka som en litt umoden ‘filur’, som liksom var et ‘uromoment’, i jordbæråkeren da.

    Sånn var det vel ikke sommeren før, mente jeg, at folk kasta jordbær og sånn.

    Det var noen jenter, (fra klassetrinnet over meg vel), som klagde over at det var brennesle i åkeren, husker jeg.

    Men det var vel ingen som gikk så langt, som at de kasta jordbær, sånn som jeg kan huske det ihvertfall.

    Så for å bruke et ‘Oslo-uttrykk’ vel, så var Øystein Andersen en ‘værsting’, i jordbæråkeren til familien Sand, på Sand.

    Ihvertfall den tida jeg dreiv og plukka der, (to somre på midten av 80-tallet).

    (Sånn som jeg skjønte det).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men det som skjedde, etter at jeg hadde kommet hjem fra språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

    Det var at Kjetil Holshagen, prata om at Øystein Andersen var skikkelig kul, og hadde masse dataspill og videofilmer, osv.

    (Vi hadde alle tre Commodore 64 eller Commodore 128 datamaskiner).

    Så Kjetil Holshagen gikk god for Øystein Andersen da.

    Og når Andersen-familien, (som bodde i Lørenskog, utafor Oslo).

    Når de var på landstedet sitt, på Sand, (et sted som Reidun hadde arvet vel, som egentlig var en gammel husmannspost, kanskje).

    Da kjente Kjetil Holshagen Øystein Andersen da.

    Og forklarte meg det, at han som jeg hadde sett i jordbæråkeren, var kul og sånn da.

    Og så ble Øystein Andersen med Kjetil Holshagen, opp til meg da, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde aleine.

    En helg da.

    Og så ble liksom vi tre en gjeng nesten, etter dette.

    Ihvertfall før Kjetil Holshagen flytta til Sande.

    Så sånn var det.

    Faren min, han så vel at Øystein Andersen, var på besøk hos meg, en gang.

    (Når han var med Kjetil Holshagen dit da).

    Og han sa det, borte hos Ågot, eller noe, en gang, at Øystein Andersen, var tremenningen min da.

    Så da kunne jeg nesten ikke nekte Øystein Andersen, å være med Kjetil Holshagen, opp til meg, syntes jeg.

    Øystein Andersen han fikk også tak i mye dataspill og videofilmer, før de kom på kino.

    Og Øystein Andersen han fikk også minst like mye Pizza Grandiosa, (som han plukka paprikabitene av), og cola, som meg.

    Så i helgene, så hadde vi fra høsten 1986, (må det vel ha vært, hvis jeg ikke husker helt feil), noen nesten fester, oppe hos meg.

    Men vi tre gutta, (Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og meg).

    Vi drakk ikke.

    Men vi så kule videofilmen, (som Mad Max, Rambo, Cobra, osv)., og Øystein Andersen og Kjetil Holshagen, de spilte slåss-spill da.

    Som jeg ikke syntes var så artig.

    Men de spilte International Karate og Barbarian og mange fler sånne spill da.

    Jeg likte et spill som het Defender of the Crown, (et strategi-spill), som jeg pleide å spille, når jeg satt hjemme aleine.

    Men sånne slåss-spill, det syntes jeg ble litt barnslig nesten.

    Men jeg syntes at sånne Demo-er, var artige.

    Jeg hadde kjøpt, (eller om jeg rappa den), en cardrigde, til Commodore, som het ‘the Final Cardrigde’, som man kunne fryse bildet på skjermen med, og printe ut bildet på skjermen da.

    Noe jeg gjorde og hang opp på veggen da, med bilder av Madonna og en Spinx, eller noe.

    Og som jeg også printet ut for Espen Melheim, (fem Madonna-bilder vel), som også dreiv med data, og som hadde laget et Frogger-lignende spill, (hvor bilene blant annet var bytta ut med 7-up-flasker, husker jeg), en gang, på sin Spectrum-datamaskin vel.

    (Selv om jeg ikke var helt sikker på, om Espen Melheim, hadde lagd det spillet selv.

    Men han påstod det ihvertfall, husker jeg.

    Og jeg kjente vel ikke han så godt, at jeg kunne si det sikkert, om han jugde eller ikke.

    Men i klassen gikk han vel ihvertfall for å være en hederlig kar, mener jeg.

    Så det var vel sant at han hadde laget det spillet selv, tror jeg nok da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Ove og jeg, vi bodde jo borte hos Ågot, i fedrene våre sitt gamle rom, under denne jordbærplukkinga.

    Det var ikke sånn at Kjetil Holshagen og Øystein Andersen ble med oss bort på Sand, eller noe.

    Neida, jeg kjeda meg fælt i jordbæråkeren.

    Og snakka vel knapt med noen der.

    Og bare plukka de få bærene som fantes den sommeren vel.

    Det er mulig at noen andre hadde plukka før oss der, for det var mye mindre bær, den sommeren, enn sommeren før, mener jeg å huske.

    Men men.

    Jeg gleda meg vel bare til å dra til England.

    Jeg husker jeg hadde tatt opp en sang, som var ny, på radioen, den sommeren.

    Og den spilte jeg i bilen en gang, som Ove og jeg var med faren min inn til Drammen, og faren min prata med en kar, i forbindelse med vannsengbutikken kanskje.

    Og det var den sangen som går sånn:

    ‘One bad apple don’t ….. the whole bunch girl’.

    Noe sånt.

    Men jeg husker ikke hvilken artist det var.

    Men jeg tror at den sangen var fra sommern 1986.

    Den sangen var ihvertfall fra den sommeren, som Ove og jeg plukka jordbær, husker jeg.

    Når jeg liksom måtte være støttekontakten til Ove da.

    For han kunne liksom ikke plukke jordbær aleine da, skjønte jeg på faren min, i forkant av det her.

    Og jeg hadde egentlig ikke lyst til å plukke jordbær, den sommeren.

    For jeg var veldig lei av jordbær og jordbærplukking, fra sommeren før.

    Men faren min sa at jeg måtte holde Ove med selskap da.

    (Av en eller annen grunn.

    Kanskje det var Oves far Runar, som ønsket dette.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Ove dro meg også med ned til en strand, som var nedenfor huset til Ågot.

    Jeg gikk ikke dit så ofte, for det var veldig langgrunt der.

    Ove og jeg, vi krabba liksom på henda våre rundt der nede, mellom båter osv., mens kroppene våre fløyt i vannskorpa da.

    Så langgrunt er det nede på der, ved Krok.

    Jeg var jo vant til å bo alene, i Leirfaret 4B.

    Men den her tiden da, (i en eller to uker), så måtte jeg bo sammen med Ove, hos Ågot, av en eller annen grunn.

    Og jeg måtte også bo på samme rom, som Ove.

    (Det ytterste rommet hos Ågot vel).

    Så jeg fikk nok ikke runka så mye da, som jeg pleide å gjøre minst en gang hver dag vel, borte på Bergeråsen.

    (Siden jeg delte rom, med min fetter Ove da.

    Av en eller annen grunn, så måtte jeg bo på Sand, sammen med han).

    Så jeg bare lå på stranda der tilslutt, husker jeg, på Krok, og mer eller mindre pulte havbunnen da, (sånn som Tom-Ivar Myrberg, hadde sagt at var så digg, noen år før, da vi spilte for Berger IL, og treneren dro med oss på laget, for å bade, i Berger-bukta da, en sommer).

    Så spurte Ove om jeg skulle bli der lenger.

    Og det svarte jeg at jeg ville.

    Men det var ikke så digg å ligge på magen der, og pule strandbunnen da.

    Det funka liksom ikke helt.

    Men jeg ble så døsig og rar, av å bo hos Ågot sammen med Ove, den sommeren da.

    Jeg gleda meg bare til å dra til England da.

    Det er mulig at dette her, (jordbærplukkingen sammen med Ove), var sommeren 1985.

    For jeg dro jo til England da og.

    (Til Brighton).

    Men da var isåfall den første sommeren jeg plukka jordbær, (sammen med Carl Fredrik Fallan og en av enten Ulf Havmo eller Espen Melheim).

    Det var isåfall sommeren 1984 da, isåfall.

    Så sånn var det, isåfall.

    Men men.

    Hva som skjedde, på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

    Det skal jeg skrive om i neste kapittel, tenkte jeg.

    Vi får se om jeg klarer å få skrevet det ganske raskt.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Driver Christell Humblen å tuller med meg? (In Norwegian)

    Det begynner å bli en del på Christell Humblen nå, som kan være aggressiv og ganske irrasjonell, sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

    Min far og hennes mor, er jo ansvarlige for omsorgssvikt, mot meg, på 80-tallet.

    Mens Christell ble behandlet nesten som en prinsesse, så ble søstra mi behandla som Askepott, ifølge Mette Holter, min halvbrors stemor, som besøkte faren min og Haldis, på 80-tallet en gang, sammen med Arne Thomassen, min halvbrors far.

    Og jeg ble omtalt som ‘jævelungen’ visstnok, ifølge Mette Holter, av min far og/eller Haldis.

    Så sånn var det.

    Men jeg mener, at når voksne folk, i 40-50 åra, omtaler en 9, 10 eller 11-åring, som ‘jævelunge’, da er det dem det er noe gæernt med, som ikke klarer å oppdra unger på ansvarsfull måte.

    Enhver som ikke forstår dette vil jeg påstå at nok må være forstyrra eller mindre begavet.

    Og jeg er redd for at hun Christell Humblen, nok ikke forstår slike ting så klart.

    Så sånn er det.

    Christell Humblen ville at jeg skulle se en film som het ‘elskerne på Peunt Neuff’, i 1993, etter at jeg var ferdig med militæret.

    Hun ville at jeg skulle være i hennes leilighet i Oslo, og se den filmen, mens søstra mi også var der, men ikke Christell.

    Så det var vel litt rart kanskje.

    Christell Humblen var visst også venninne med bankdirektøren i Svelviks datter, og bankdirektøren var nok med i Svelvik-mafiaen.

    Dette sa min far på telefon ifjor.

    Så er Christell Humblen med i Svelvik-mafian?

    Christell Humblen var også sammen med broren til ei i klassen min, som het Anne Grossvoll.

    Han het Simen Grossvoll.

    Og da jeg gikk i 9. klasse, så hørte jeg at Svelvik-jentene, som gikk i vår klasse fra Berger, siden vi bare var noen og tjue elever.

    De sa at Christell hadde gjort et eller annet, sånn at hun nok ikke burde vise seg i Svelvik, eller noe.

    Eller at hun hadde gjort noe galt da.

    Når hun var sammen med han Simen Grossvoll.

    Så her var det noe som har foregått.

    Og Christell, hun jagde også to nabojenter, ut fra leiligheten jeg bodde i, enda Christell selv bodde i Haldis sitt hus, så dukket hun opp midt på natta, hos meg, uten å banke på, og kjefta på de jentene.

    Men det med den filmen, om de fattige folka i Paris, det kan jo ha vært noe sånn mafian-mobbing av meg, siden jeg var fattig, etter militæret og kun hadde dimmepengene, siden jeg før militæret hadde studert.

    Jeg synes den episoden var ganske rar ihvertfall.

    For den var fin den filmene om de bomsene i Paris, men jeg tror ikke det er en sånn film som Christell egentlig likte.

    For selv om hun gikk i joggetøy, på julaften, en gang på 90-tallet husker jeg.

    Og en annen gang, på slutten av 80-tallet, så gikk hun med joggebukse med flekk på, da jeg ble invitert til å møte henne og tre jenter fra Nesbygda, i huset til Haldis, en helg jeg besøkte farmora mi og søstra mi, på Sand.

    Så gikk alle disse fire tenåringsjentene, som da vel var i 17-års alderen, alle de gikk i joggebukse og jakke da.

    Og Christell hadde en flekk på sin joggebukse, husker jeg.

    Så det høres jo litt sluskete ut, av Christell.

    Og Annika Horten, hun fortalte også en gang, som jeg og søstra mi, var nede ved huset til Haldis, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte.

    Så Christell er litt som en hippie, eller ei sluskete dame, når det gjelder å gå med joggetøy på julaften, å gå med joggetøy med flekker på og å ikke vaske håret sitt så ofte, kan det virke som.

    Men alikevel så var hun veldig bortskjemt, og hun hadde nok tre ganger så mye klær, som søstra mi har.

    Og jeg lurer på om Christell kunne ha stått bak noe som skjedde i militæret, med noe boksekonkurranse der?

    For julaften, et halv år etter at jeg var ferdig med militæret.

    Da var jeg invitert til ‘Haldis-huset’, og da nevnte jeg det, at jeg vant boksekonkurransen, på rommet i militæret, og da klagde Christell på de folka i militæret, til sin halvbror Jan Snoghøj.

    Men det er her ganske innvikla, siden jeg bodde jo for meg selv, men på noen ferier, så fikk jeg være med Haldis-familien, til Jugoslavia og andre steder da.

    Men jeg bodde for meg selv, som en slags utstøtt person, som var spedalsk, eller noe lignende.

    Sånn var det jeg ble behandlet av ‘Haldis-familien’.

    Men Christell, hun er veldig sånn ironisk og vel også lunefull.

    Så hun er nok ikke så overfladisk, som hun kan virke, selv om hun er bortskjemt, når det gjelder klær og å få ting, under oppveksten.

    Så jeg lurer litt på hvor jeg har henne.

    Det kan godt være at hun er med i noe ‘mafian’ og driver å tuller med meg, for alt hva jeg vet.

    For hun kan være ganske hatsk og tøff og aggressiv, ihvertfall til å være dame, så det kan godt være at det er noe som foregår bak ryggen min, som inkluderer at hun tuller med meg, det ville jeg ikke sett helt bort fra.

    Jeg tror nok Christell ville vært kapabel til noe slikt, litt forstyrra og bortskjemt og ganske aggressiv, som hun nok må sies å være.

    Så sånn er kanskje det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og det første året, som faren min var sammen med Haldis, så fikk jeg lov å være litt i ‘Haldis-huset’.

    Men Christell hadde da peace-merke, på veggen, på rommet sitt, da hun var sånn åtte år, kanskje.

    Ikke en plakat, tror jeg, men noe tøy/lerret, med et trykket bilde av en jente med et stort peace-merke, eller noe.

    Ikke at jeg er mot fred, men jeg syntes det var litt rart, at Christell, som var en så ung jente, skulle ha politiske symboler på veggen, på rommet sitt.

    For jeg pleide å lese aviser og sånn, fra jeg var sånn ni år, så jeg visste at det var et peace-merke, og at det var politisk.

    Men da forsvarte Christell seg, at det peace-merket, det var bra.

    Enda hun bare var sånn åtte år, eller noe.

    Men hvem hun hadde fått det av, det bildet med peace-merke, det veit jeg ikke.

    Det fikk jeg ikke spurt om, for da gikk Christell i forsvarsposisjon, virka det som.

    Men jeg husker jeg syntes det var litt rart, at en åtte år gammel Christell, skulle ha et politisk peace-merke, på veggen, på rommet sitt.

    Uten at jeg har noe mot fred, bare sånn at ingen fredsaktivister skal havne på krigsstien mot meg her.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, at Christell, eller ‘Gullet’, som Haldis alltid sa, nok er en hippie-dame.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.