johncons

Stikkord: Anne Kathrine Skodvin

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

  • Min tremenning Stine Mogan Olsen har visst blitt butikksjef på Europris Liertoppen

    https://www.facebook.com/reel/1177337376626148

    PS.

    Jeg må si at hu Stine (som jeg aldri har møtt i RL) er litt hermegås.

    For hu har visst gått på NHI etter meg.

    Og nå har hu visst blitt butikksjef etter meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg husker at på 70-tallet, så fikk jeg en konto, i Svelvik-banken.

    (Min far (som stod bak dette) kjørte meg inn til Svelvik, før han satt seg på Teriaen med en halvliter.

    Var det vel).

    Og den kontoen, var på navnet Erik Mogan Olsen.

    (Husker jeg).

    For min far heter Arne Mogan Olsen.

    (Det er min mor som hadde etternavnet Ribsskog.

    For å si det sånn).

    Så man må vel muligens si, at hu Stine (og de) også har rappa etternavnet mitt.

    (Ved at hennes Mogan-mor har funnet seg en Olsen-ektemann.

    X antall år/tiår etter at min farmor Ågot Mogan ble gift med min farfar Øivind Olsen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette (fra Lierposten 16. mai 2024):

    PS 4.

    Det er kanskje litt rart/klamt at hennes samboer (briten Robert McCormick Berresford) er assisterende butikksjef der (fra Lierposten 16. mai 2024):

    PS 5.

    Min tremenning Stine Mogan Olsen og jeg, har forresten hatt samme sjef/overordnede.

    Da jeg jobba som Rimi-leder (fra 1994 til 2004) så var Rune Hestenes driftsdirektør (det meste av tiden).

    (Han pleide å komme innom butikken (i vanlige klær) på 16. mai og lille julaften.

    For å sjekke at butikk-standarden var bra.

    Noe sånt).

    Og Rune Hestenes har visst også seinere vært Stine Mogan Olsen sin distriktssjef, i Europris.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette (fra Dagligvarehandelen 25/2008):

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/11/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til-23/

    PS 8.

    Her står det at Rune Hestenes var driftssjef i Rimi (i 1997).

    (Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Det var fra den tida, at jeg husker, at Rune Hestenes dukka opp i butikken, på 16. mai og/eller lille julaften.

    Men jeg har seinere funnet ut, at Rune Hestenes visst bor/bodde på Bjørndal sitt nabosted Mortensrud.

    (I Gamle Bygdevei).

    Og der var Rimi-butikken stengt en periode (de la ned Rimi Klemetsrud, i forbindelse med at de rev/bygget om senteret, og den nye butikken fikk navnet Rimi Mortensrud).

    Så det er mulig at Rimi Bjørndal, rett og slett var Rune Hestenes sin nærbutikk (i 1997/1998).

    Og at det var derfor, at han var innom butikken (for butikksjef Kristian Kvehaugen forklarte meg (inne på lageret/kontoret) at han stressa/’maniske’ fyren i skjorte/dressjakke, var driftssjef/driftsansvarlig Rune Hestenes, husker jeg).

    Hm).

    Rune Hestenes hadde vel da kjede-direktøren og konsern-direktøren (pluss Rimi-eier Stein Erik Hagen) over seg.

    Og mellom Rune Hestenes og meg.

    Så var det (mens jeg jobba som butikksjef (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002)).

    En distriktssjef (som det var fire av, de fire årene jeg jobbet som butikksjef, nemlig Anne Kathrine Skodvin, Jan Graarud, Per Øivind Fjellhøj og Anne Neteland).

    Og det var også sånn, at regionsjefen (først Jon Bekkevoll og siden Steinar Ohr) var mellom distriktssjefen og driftssjefen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/dc7186b11b10b8304dbcd97c05c45631?page=9&searchText=%22rune%20hestenes%22

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

  • Cirka tre uker etter at jeg slutta som ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Langhus (noen dager etter at jeg flytta til Sunderland, for å studere) så var Dagligvarehandelen innom

    PS.

    De to plakat-bukkene utafor butikken, var det jeg som kjøpte, da jeg var butikksjef der (noe jeg var fra våren/sommeren 2001 til sommeren 2002).

    (Eller om det var sånn, at det stod en plakatbukk der fra før.

    Og så kjøpte jeg en til.

    Hm).

    Og det fulgte jo da med noen plast-deksler, som skulle være, mellom plakatene og plakat-bukken.

    Men det var kanskje litt kaos der, etter at jeg slutta.

    (Siden at disse plast-dekslene tydeligvis ikke ble brukt.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at de da (i september 2004) fikk ny butikksjef der (etter butikksjef Stian Eriksen, som slutta der, i juni-måned).

    (Jeg husker at jeg ringte til den nye butikksjefen (i begynnelsen av september) og forklarte at jeg slutta der (dette var i ferien min, siden at jeg hadde jobba hele sommeren).

    Dette var noen dager/uker før jeg dro til Sunderland.

    (For å si det sånn).

    Og det var vel sånn, at jeg jobba der (som fungerende butikksjef) ut august (selv om jeg egentlig bare var låseansvarlig (ved siden av studier) på den tida).

    Og så begynte han nye butikksjefen, i september.

    Var det vel).

    Og det at butikken var trang, det har jeg jo skrevet om, i Min Bok 5.

    Og det at varene ikke var trekt fram.

    Det var vel fordi, at alle de ansatte, likte å sitte nede på pause-rommet.

    Og det var nok sånn (mer eller mindre) at det ikke var plass til, at de stod i butikken og rydda hyller.

    Da ville det kanskje blitt for intimt/klamt å handle der (siden at butikken var så trang).

    Det var ihvertfall helt umulig, å få de ansatte der, til å rydde hyller (annet enn ved kassene) husker jeg.

    Selv om jeg ansatte assistent Sølvi Berget sin sønn Trond, en av de første dagene mine der (våren/sommeren 2001) spesielt for å rydde hyller (en eller to vakter, per uke).

    (Jeg skjønte ikke da jeg ansatte Trond, at det var Sølvi sin sønn.

    For jeg var helt fersk der.

    Og man skulle helst ikke ansatte slektninger, av de som jobba der fra før.

    Het det seg vel.

    Så Sølvi lurte meg litt.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har skrevet om i Min Bok 5.

    Så ble jeg like skuffet selv, den første gangen jeg handla, på Rimi Langhus.

    (Distriktssjef Anne Kathrine Skodvin hadde bedt meg, om å dra å se, på butikken (før jeg begynte som butikksjef der).

    Og jeg ble så skuffa, at jeg kun kjøpte en sjokoladeplate der (av den vel for unge kassadama Anita) husker jeg.

    Men jeg tenkte, at når denne butikken er såpass dårlig.

    Så er det mye jeg kan gjøre, for å få den bedre (med min butikkleder/butikkdrift-erfaring).

    Selv om jeg hadde slitt (med sjefene over meg i systemet) på Rimi Kalbakken.

    Og det var egentlig sånn, at jeg hadde tenkt til å slutte i Rimi (noe jeg tenkte at var lettere å gjøre, mens jeg jobba i en mindre butikk, for blant annet assistent Kjetil Prestegarden (og distriktssjef Anne Neteland) var så på meg, på Rimi Kalbakken, at jeg ikke klarte å samle meg helt, mens jeg jobba der (og jeg hadde mange måneders oppsigelsetid, så det var ikke bare-bare, å få seg ny jobb).

    Men hu nevnte Anita (som slutta der når jeg begynte) hadde liksom manet meg til å fortsette (ved å snakke/tiske sånn at jeg overhørte det) mens hu var innom for å handle der).

    Og mens jeg jobba som butikksjef der, så forklarte distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, at det var planer om å bygge en ny butikk der.

    Og den butikken ble bygget, rundt 2010 (var det vel).

    Og det er nå en Extra-butikk (som blant annet har vært ledet av en jeg ansatte der, ved navn David Ulriksen, samt en som ble med meg på Magne Winnem/IT-akademiet sin bedrifts-fotball-sparking, ved navn Kjetil Furuseth).

    Så det lå litt i kortene (allerede i 2001) at denne butikken skulle rives (siden at den var for liten, til å ha alle varene, i Rimi sitt sortiment).

    Og distrikssjef Anne Neteland (på Rimi Kalbakken) hadde lært meg, at jeg kun skulle gli inn i den nye butikken, og gjøre de samme arbeidsoppgavene, som den forrige butikksjefen gjorde.

    Så det var ikke sånn, at jeg gjorde så mye ut av meg (overfor de ansatte) på Rimi Langhus.

    (Synes jeg selv).

    Jeg hadde hatt en medarbeidersamtale, med Gurvinder, på Rimi Kalbakken.

    Og hu forklarte, at hu ikke likte det, at jeg liksom spionerte på/overvåket de ansatte, mens de jobba.

    Det var ikke noe artig (sa hu).

    Men dette var en leder-stil, som jeg mer eller mindre hadde blitt tvunget til å ha (når jeg begynte som Rimi-leder, i 1994).

    Så jeg skjønte egentlig hva hu Gurvinder mente.

    Og jeg prøvde å lære av det som hadde skjedd, på Rimi Kalbakken.

    Sånn at det ikke skulle bli like mange konflikter, på Rimi Langhus.

    (Selv om jeg var på vei ut av Rimi, på grunn av alt tullet, på Rimi Kalbakken (som jeg har skrevet om i Min Bok 5).

    Men jeg ble enig med Anne Kathrine Skodvin om, at jeg skulle fortsette å leie en billig hybel-leilighet (på St. Hanshaugen) av Rimi.

    Og at jeg derfor skulle jobbe (ved siden av studier på HiO IU) som Rimi-låseansvarlig, et par dager i uken.

    For det var visst sånn (ifølge Skodvin) at jeg måtte tjene nok penger, til å dekke husleia, for å få lov til å bli boende, i Waldemar Thranes gate.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg skrev overfor, at de ansatte, på Rimi Langhus, pleide å sitte mye, på pause-rommet.

    Og det gjorde de.

    Men hvis det var noe spesielt.

    (For eksempel tipping, kø i kassa, at flaskebordet var fullt eller at en kunde trengte hjelp med å finne noe).

    Så kom de opp, med en gang.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om mitt første møte med Rimi Langhus (fra ‘Min Bok 5’):

    https://johncons.net/minbok5.html

    PS 5.

    Dagligvarehandelen (31/2004) trykte også et bilde av butikken, hvor det kan se ut som, at det var noe slags byggeprosjekt på gang:

    PS 6.

    Man kan forresten se, på Rimi-logoen.

    At dette er et gammelt bilde.

    (Vil jeg si).

    For jeg mener å huske, at Rimi-prisbomba/stjerna, ble fem-takket (og symetrisk) i 2002.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Sånn så Rimi-logoen ut, i X antall år, fra 2002:

    https://www.brandsoftheworld.com/logo/rimi-2

    PS 8.

    Jeg mener å huske, at Rimi/ICA bytta til den nye logoen, på fasaden til Rimi Langhus.

    (Etter at jeg slutta som butikksjef (sommeren 2002) så begynte jeg som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.

    Men det varte ikke mange månedene.

    Før distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, ville at jeg skulle jobbe litt, på Rimi Langhus og (våren 2003).

    (For å roe ned et slags opprør, fra assistent Sølvi Berget & Co.

    Må man vel kalle det).

    Og da ble det til, at daværende butikksjef Thomas Bruun ansatte meg, på Rimi Langhus og (som låseansvarlig).

    Så jeg var muligens den eneste personen (innen Rimi) som hadde nøklene, til to Rimi-butikker (Rimi Bjørndal og Rimi Langhus) liggende hjemme (i en reol-skuff, hvor også passet mitt osv. lå, husker jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg zoomet på bildet i PS 5.

    Og da så det ut som at bil-skiltene hadde blått oblat.

    Og det er visst riktig for 2004.

    Så det er mulig at jeg husker feil, og at de ikke bytta til den nye Rimi-logoen på Rimi Langhus.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Bygge-prosjektet er også fra 2004 (fra Østlandets Blad 5. juni 2004):

    https://www.nb.no/items/9acafa26adced434532f1b2102611184?page=51&searchText=solengen

  • Jeg lurer på om dette (politidama Gudny Åman) er søstera til Charlotte Åman (som jeg lærte opp som Rimi-kassamedarbeider, og som noen år seinere ble min butikksjef-kollega)

    https://www.dagbladet.no/kjendis/mora-ut-mot-spekulasjoner/81229322

    PS.

    Charlotte fortalte nemlig, på en Rimi Nylænde-Danmarkstur (muligens arrangert av butikksjef Elisabeth Falchenberg (eller om det var assistent/aspirant Marianne Hansen)) vinteren/våren 1996.

    At hennes søster, hadde fått seg, en liten mørk en.

    (Noe sånt).

    Og Charlotte lagde mye drama, rundt dette.

    Og skjelte ut en haug av Rimi Nylænde-folk, som satt i ‘stor-stua’/nattklubben på Stena Saga (for å være rasister eller noe lignende) da.

    (Og dagen etter, så sa Marianne Hansen (som ble mer eller mindre voldtatt av noen Rema Lambertseter-folk, muligens en fra vår butikk (Glenn?) som hadde bytta arbeidgiver).

    Hu sa, at Charlotte hadde vært så full.

    At hu hadde trengt hjelp, for å få av seg BH-en (før hu la seg) osv.

    Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette har jeg visst skrevet om i ‘Min Bok 4’ (selv om dette vel egentlig var fra ‘Min Bok 5-tida’, siden at dette var mens jeg hadde HiAce-en (som jeg kjøpte i januar 1996) for jeg husker at jeg måtte kjøre til Fornebu, for å ta ut penger, før denne Danmarksturen (etter å ha henta bilen min, på verksted)):

    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

    PS 3.

    Det var forresten sånn.

    At jeg jobbet som aspirant/assisterende butikksjef (nest-sjef) på Rimi Nylænde (med avdøde Elisabeth Falchenberg som butikksjef) fra 1994 til 1996.

    Og en gang i 1995.

    (Må det vel ha vært).

    Så fikk Elisabeth og jeg, en ny leder-kollega.

    (Sånn at vi ble tilsammen tre ledere.

    Og da slapp Elisabeth og jeg å jobbe annenhver lørdag (lørdags-leder-vaktene kunne være litt lange).

    Og det ble istedet jobbing hver tredje lørdag.

    Og vi fikk fri, en vanlig ukedag (en tirsdag eller fredag vel) siden at vi hadde seks dagers-uke, når vi jobba lørdagsvakt.

    Dette (at vi ble tre ledere) var muligens, for å kunne gjennomføre ferie-avvikling der, sommeren 1995.

    Noe sånt.

    Og det var det samme, sommeren 1994.

    Da ble jeg tredje-leder.

    For jeg ble opplært til å være låseansvarlig.

    Sånn at butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde, kunne få seg noen uker sommerferie.

    For å si det sånn).

    Og den nye lederen (i 1995, etter at assistent Hilde hadde begynt som Rema-leder, på slutten av 1994) det var Marianne Hansen.

    Og Marianne Hansen var ikke en imponerende figur.

    (Vil jeg si).

    Hu var lav (noe sånt som 1.40 eller 1.50 kanskje).

    Og hu var så godt som flat-brysta.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og dette var når hu var i begynnelsen av 20-åra.

    For å si det sånn).

    Og ikke nok med det.

    Marianne gikk mye på byen (sammen med Charlotte og ei tredje Rimi Nylænde-dame, ved navn Wenche Berntsen).

    Disse gikk så mye på byen, at de ble beryktede nesten (for å være noen fæle dorris/harry-damer).

    (Noe sånt).

    Og Marianne Hansen gikk visst alltid, litt for tynnkledd.

    Så hu var konstant forkjøla (i flere måneder av gangen).

    Og da var det sånn.

    At Marianne hele tida gikk og snufsa (i butikken).

    Hu snuste liksom inn snørra si.

    Som en slags snørrunge nesten (må man vel si).

    Og det er mulig at dumme/gamle/utenlandske/enkle folk, kunne ta henne, for å være, en mindreårig gutt (med hockey-sveis) for eksempel.

    Og sånne dumminger, ville kanskje ikke skjønne at Rimi var en stor organisasjon, med et stort hovedkontor, osv.

    Men dummingene ville kanskje tro, at Marianne var min 10-12 år gamle sønn (som surra rundt der) eller noe.

    Og på toppen av dette.

    Så var butikksjefen (Elisabeth Falchenberg) lesbisk.

    (Hu levde i et lesbisk forhold (i en leilighet en kort kjøretur unna, på/ved Nordstrand (som blir kalt Østkantens vestkant)).

    Sammen med LO/Industri Energi-leder Liv Undheim.

    For å si det sånn).

    Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, ville kanskje tro, at Elisabeth Falchenberg, var en mann.

    Så de dumme/gamle/utenlandske/enkle kundene, har kanskje blanda meg, med Elisabeth Falchenberg.

    Og de ville muligens også trodd at Marianne Hansen, var min sønn (eller noe).

    Og de har kanskje trodd, at Charlotte var min søster Pia.

    (Noe sånt).

    Og at distriktssjef Anne Kathrine Skodvin (som pleide å bruke ‘sivile’/vanlige klær, på jobb) var min mor.

    (Eller noe i den duren).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var forresten sånn.

    At Marianne, Wenche og Charlotte, hadde utestedet Valentinos, som stamsted.

    Og en gang (i 1996 eller 1997) så ville min lillesøster Pia ferie sin bursdag (hun er født 25. desember 1971) med en bytur (sammen med vår yngre halvbror Axel og meg).

    Og da dro vi på Valentinos.

    (Siden at vår yngre halvbror Axel (som trente mye vekter og kampsport) er en attpåklatt (født i 1978).

    Så han kom ikke inn på så mange andre steder (på den tida).

    For å si det sånn).

    Og da var Marianne Hansen der (blant annet).

    (Husker jeg).

    Og hu begynte liksom, å sikle på Axel (som er/var ganske veltrent) da.

    Og Pia ble sur.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og på den tida var også sånn, at Axel likte å gå ut på byen, sammen med meg, på lørdagskveldene.

    For han bodde hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på Vestre Haugen.

    Men jeg hadde da en leilighet (som jeg leide av Rimi) på St. Hanshaugen.

    Og Axel likte (fra 1996 til cirka år 2000) å campe hos meg.

    Sånn at han slapp å ta taxi/nattbuss hjem.

    (For å si det sånn).

    Og en gang, som Axel og jeg var på vei hjem fra byen.

    Så traff vi Marianne Hansen (og Wenche Berntsen) i Torggata (ikke langt fra Valentinos).

    Og Marianne spurte Axel, om noe.

    Og Axel sa at han hadde dame (Heidi ‘Barbie’ Benzen).

    Og da sa Marianne Hansen: ‘Suger a da, jeg svæljer og jeg’.

    (Noe sånt).

    Så Marianne er/var veldig harry/dorris, og var veldig betatt av Axel (og muligens en del andre gutter/karer).

    (For å si det sånn).

    Og jeg lurer på om det var min Rimi Nylænde-kollega Jan Henrik aka. ‘Jan-ern’.

    Som seinere fortalte meg, at Marianne Hansen (og Wenche Berntzen og Charlotte Åman) gikk veldig mye ut på byen (og at de drakk som bryggesjauere, og vel ellers også var litt som menn).

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Rimi Nylænde-medarbeider Henning Sanne, babla om noe lignende, noen år tidligere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Marianne Hansen har nå gifta seg, og kaller seg nå Marianne Eidsem Hassel (og hu har også fått lysere hår, hu hadde nemlig brunt hår, på den tida vi jobba sammen):

    PS 6.

    Det er også sånn, at min morfar Johannes Ribsskog.

    Han ble Hadsel kommune (i Vesterålen) sin første rådmann, på 50-tallet.

    Så det er kanskje litt rart/snodig, at Marianne Hansen nå heter Hassel (til etternavn).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Marianne har visst også fått en sønn (som spiller hockey, for Manglerud Star):

    https://www.mshockey.no/u20/spillere-u21-20-21/

    PS 8.

    Her kan man se at Marianne het Hansen (til etternavn) rundt årtusenskiftet (fra Østlandets Blad 28. november 2000):

    https://www.nb.no/items/ed5d0d9419bc49a2a82a0a9296957419?page=23&searchText=%22marianne%20eidsem%20hansen%22

    PS 9.

    Hvis jeg skal ta med et ‘fun fact’ om disse tre Rimi Nylænde-damene (Marianne Hansen, Charlotte Åman og Wenche Berntsen) som hele tida dro på utestedet Valentinos (i Torggata) for å feste.

    (På 90-tallet).

    Så kan det kanskje være, at alle tre, er/var mer eller mindre flatbrysta.

    Og nå for tida, så er det jo så mange TV-programmer, om plastiske operasjoner, osv.

    Så man kan kanskje forestille seg, at hvis man la sammen alle de seks puppene, til denne ‘Rimi Nylænde-troikaen’.

    Så ville det kanskje blitt, som en vanlig pupp, tilsammen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Marianne har visst en bror som heter Erlend Eid (som vel også er kjent som Erlend Eidsem Hansen):

    https://www.facebook.com/photo?fbid=908113533643470&set=ecnf.100033344960182

    PS 11.

    Broren er visst kamerat av Rasmus ‘Nerdekongen’ Haraldsen (fra førstegangstjenesten/Terningmoen/Min Bok 3):

    https://www.nb.no/items/3f26168831318dd9443a2f2700aadc13?page=49&searchText=%22erlend%20eidsem%20hansen%22

    PS 12.

    Det er kanskje ikke utenkelig.

    At noen av disse nerdene (Rasmus Haraldsen og Erlend Eidsem Hansen) kan være i miljøet rundt min ‘video/dataspill-pirat-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (fra Lørenskog).

    For han ‘babla’ om rollespill (og rollespill-kongressen Arcon) allerede på 80-tallet.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Som jeg har blogget om tidligere, så var det i denne butikken, at jeg begynte som butikksjef, høsten 1998 (da det het Rimi Nylænde)



    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9zG43p/sykehus-faar-kjempebot-etter-sakseangrep-paa-butikk

    PS.

    Jeg begynte å jobbe i denne butikken høsten 1993.

    Det var sånn at jeg fikk en deltids-jobb der, som butikkmedarbeider (jeg satt mye i kassa i begynnelsen, før jeg ble satt til å stable tørrvarer, og jeg fikk etterhvert også ansvar for å bestille/stable kjølevarer osv.) tre dager i uka.

    Etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten, så hadde jeg en deltidsjobb på Rimi Munkelia (noen steinkast unna).

    Og der jobba jeg annenhver lørdag (noe jeg begynte med, midt under førstegangstjeneste-året (jeg var i Oppland-regiment/IR 5, og vi hadde base i Elverum, så jeg var i Oslo så og si hver helg, siden at vi pleide å få fri i helgene)).

    Men etter militæret, så trengte jeg fler arbeidstimer.

    Så da passet det bra, at de trengte folk, i denne butikken.

    Og jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud (jeg pleide å ringe de, på fridagene, og høre om de trengte folk (for det stod en telefonkiosk, rett utafor Skansen Terrasse 23, hvor jeg bodde på den tida (i et Ungbo-bofellesskap))).

    Og så sommeren 1994, så trengte de en låseansvarlig, i forbindelse med ferie-avvikling for butikksjef Elisabeth Falchenberg og assistent Hilde (som var fra Haugerud/Trosterud/Lindeberg).

    Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin visste at jeg var interessert i en leder-karriere i Rimi.

    (Siden at det var nedgangstiden, på første halvdel av 90-tallet.

    Så var det ikke så lett få jobb.

    Men i dagligvarebransjen så trengte de fortsatt folk.

    Og jeg hadde jo et bein innafor, i Rimi, siden jeg begynte der, under førstegangstjenesten.

    Etter kommikasjons-problemer, med ei ny kassaleder-dame (som var litt sjenert/inneslutta muligens) på OBS Triaden.

    Noe som førte til at jeg heller begynte å jobbe i Rimi-kjeden.

    Siden at jeg hadde en kamerat (Magne Winnem) som var butikksjef, på Rimi Munkelia.

    På den tida).

    Så jeg ble låseansvarlig våren/sommeren 1994.

    Og så ble jeg aspirant (i den samme butikken) høsten 1994.

    Og så assisterende butikksjef (i den samme butikken) i januar 1995.

    Og jeg tok også kjøretimer (og fikk meg lappen) på den samme tida.

    Før jeg måtte operere kneet (på grunn av en fotball-skade) på Aker sykehus, i mai 1996.

    (Og jeg hadde også to ekstra-jobber, på denne tida (ved siden av assisterende butikksjef-jobbing, for Rimi hadde bransjens laveste leder-lønninger, noe både VG og Dagbladet hadde om på forsidene sine, på andre halvdel av 90-tallet).

    Jeg jobba på Norsk Idrettshjelp (med telefonsalg) fra våren 1995 til sommeren/høsten 1995 (var det vel).

    Og for Chinatown Expressen Eiksmarka (Glenn ‘Fjone-tryne’/’Ken’/’Kazuya’ Hesler og Øystein ‘Korea-adoptivgutten til min fars kusine Reidun’/’KGB’/’Rui’/’Heihachi’ Andersen prakka på meg en brukt varebil) vinteren 1996.

    For å si det sånn).

    Og da jeg kom tilbake, etter sykmelding (jeg måtte gå på krykker, i et par måneder).

    Så trengte de meg ikke lenger (de hadde muligens ansatt Wenche Berntsen som ny leder) på Rimi Nylænde.

    Og Skodvin sendte meg til Rimi Bjørndal (hvor de sårt trengte en assisterende butikksjef til).

    (Dette var også i tråd med en karriere-plan, som jeg hadde diskutert om, i møter, med Skodvin, nå og da (inne på tellerommet på Rimi Nylænde, osv.)).

    Jeg skulle først være assistent på Rimi Nylænde.

    Og så assistent i en større butikk (Skodvin mente vel da en butikk med høyere omsetning).

    Og skulle hu se, om jeg fikk bli butikksjef.

    Var det vel).

    Og så begynte jeg som butikksjef, på denne butikken (Rimi Nylænde aka. Rimi 3164 Lambertseter) høsten 1998.

    (For å si det sånn).

    Og så (høsten 2000) ble jeg butikksjef på Rimi Kalbakken.

    (Som muligens var Norges eneste Rimi-butikk med betjent ferskvaredisk.

    Hvis man ser bort fra Rimi Stormarked-butikkene.

    Norgesgruppen hadde visst sagt at de skulle bygge en Centra-butikk på nabo-tomten (hvor forfatteren Harald Sverdrup visst hadde bodd, i sin tid).

    Men de åpnet istedet en Meny-butikk.

    (Dette var noen måneder før jeg begynte der.

    Under min forgjenger-butikksjef Kenneth Kristiansen (fra Fredrikstad) sin ‘regjerings-tid’.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig at Hakon/ICA/Ahold da bestemte seg, for å ha en ‘tulle-Rimi-butikk’ der (med betjent ferskvare-disk, med månedlige ‘regionsjefens spesial-tilbud’) for å tulle litt tilbake.

    Noe sånt).

    Og så ble jeg butikksjef på Rimi Langhus (hvor jeg vant en presisjefull intern/drift-konkurranse som het Rimi Gullårer) våren 2001.

    Før jeg begynte å studere igjen (jeg hadde gått to år på NHI før militæret) høsten 2002 (på HiO IU).

    Og da jobba jeg som låseansvarlig (igjen) på Rimi Bjørndal (fram til høsten 2003).

    Og på Rimi Langhus (fra våren 2003 til høsten 2004).

    Før jeg flytta til England (for å studere ved University of Sunderland) høsten 2004.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om at Harald Sverdrup bodde der hvor Meny Kalbakken ligger nå (ved siden av Rema Kalbakken som het Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der):



    https://www.facebook.com/groups/231799166942750/search?q=sverdrup

    PS 3.

    Jula 1994 (kan det muligens ha vært).

    Så så jeg på TV (på et eller annet film-magasin) at det hadde kommet en ny James Bond-film.

    Men den filmen viste de visst bare på Edda kino (på Kalbakken) av en eller annen grunn.
    Og da dro jeg med min yngre halvbror Axel dit.
    (Husker jeg).

    Og da jeg ble butikksjef på Rimi Kalbakken, noen år seinere (høsten 2000).

    Så var Edda kino nedlagt.

    Men jeg husker at jeg spurte mine underordnede (en dag) om det var i vårt lokale, at Edda kino hadde holdt til.

    (For jeg var der bare en gang.

    Så jeg huska ikke nøyaktig hvor kinoen holdt til.

    For å si det sånn).

    Og Kjetil Prestegarden (som kom fra Rimi Jerikoveien) sa vel at det var sånn.

    Men når jeg leser i Facebook-gruppen overfor (‘Du vet du er fra Kalbakken/Grorud når…’).

    Så virker det som at det er Bislett Kebab House, som holder til, der Edda kino lå.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om at jeg som Rimi-leder hadde skandaløst lav lønn (fra Dagbladet 10. oktober 1997):



    PS 5.

    Grunnen til at jeg fortsatte å jobbe i Rimi, selv om jeg hadde ganske dårlig lønn.

    Det var fordi at jeg hadde en slags frynse-gode.

    Nemlig firma-hybelleilighet, på Ila/St. Hanshaugen.

    Der bodde jeg i 8-9 år (fra 1996 til 2004).

    Og der trivdes jeg godt (husker jeg).

    Og da jeg flytta inn (i 1996) så var det vel sånn, at jeg betalte 2.500 i leie, hver måned.

    Og da jeg flytta ut (i 2004) så var det vel sånn, at jeg betalte cirka 4.000 i leie, hver måned.

    Og det var mye lavere, enn på det åpne markedet.

    (Må man vel si).

    Jeg husker at Magne Winnem (som ansatte meg i Rimi, i sin tid).

    Han dro meg med, på fotball-sparking (bedriftsfotball) med IT Akademiet.

    Og en gang så lot jeg en keeper, sitte på meg med, hjem fra Ekeberg.

    (Var det vel).

    Og han keeperen skulle til Frogner.

    (Dette var muligens våren 2001.

    Noe sånt).

    Og han keeperen okka seg, for han betalte 20.000 (eller noe) i husleie, hver måned.

    Mens jeg bare betalte en brøkdel, da.

    (For å si det sånn).

    Men det var vel sånn, at leiligheten til han keeperen, nok var en del større.

    Men jeg syntes det var en grei ungkars-leilighet.

    (Som jeg hadde).

    Når leiligheten ikke var så stor, så ble det heller ikke så mye husarbeid.

    (For å si det sånn).

    Og leiligheten hadde en liten terrasse.

    Og hvis man ville strekke på beina (jeg hadde i tillegg en daglig handetur-rutine, på fridagene/søndagene) så lå St. Hanshaugen, like i nærheten (hvor man kunne gå tur, til og med midt på natta, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette har jeg ikke sett før. Jeg var butikksjef i denne butikken fram til sommeren 2002. (Fra Østlandets Blad 10. januar 2003)

    ikke sett før

    https://www.nb.no/items/cf54bbc46a50fcaeabcfa4dd0f8d1dfb?page=9&searchText=”rimi%20langhus”~5

    PS.

    Kunden sier, at han tror, at butikken har satt ut noe gammelt øl, når juleølet var borte.

    Men jeg husker at noe av de første jeg gjorde, da jeg ble butikksjef der, våren 2001, var å rydde lageret.

    (Og jeg sjekka alltid, hva som var på lageret.

    Før jeg bestilte nye varer).

    Så jeg tørr nesten å påstå, at det ikke stod noen gamle Hakon-øl-varer, på lageret.

    Jeg tror det må ha vært snakk om dårlig rullering.

    (At de som setter opp varene, ikke rullerer).

    Og det er et ‘training-issue’, (noe med opplæringen av de ansatte).

    Jeg var ikke klar over at det var dårlig rullering, av enkelte varer.

    (Jeg kan ikke huske å ha fått noen lignende klager.

    Da jeg var butikksjef der).

    Da kunne jeg ha tatt opp dette, på et personalmøte.

    Vi hadde personalmøter, hvor vi tok opp problemer.

    For eksempel så var vi vel enige om, at vi skulle bli flinkere, til å rydde hyller.

    Men hvis jeg hadde visst om denne saken, (hvis dette hadde skjedd mens jeg fortsatt var butikksjef der), så kunne vi jo heller ha prioritert, å bli flinkere, til å rullere varer.

    (Jeg kunne ha fokusert på dette, på et personalmøte).

    Jeg har jobbet en mannsalder i dagligvarebransjen.

    Og jeg tror ikke at noen butikker, pleier å sjekke datoen, på tørrvarene.

    (De pleier kun å ha dato-kontroll, på kjølevarer, (tørr jeg å påstå).

    Man kan se på fenomenet Kiwi-Bob, som lever/levde av, å finne varer, med utgått dato, i Kiwi sine butikker, på Sørlandet/Østlandet).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har også vært på språkreise mye, til England, på 80-tallet.

    Og vertsfamilie-faren, (Rick Hudson, fra Shoreham), han kjøpte en fire-pakning, (eller to), på the Off Licence, (av øl-slaget Holsten), når han handla øl.

    (Husker jeg).

    Så at en brite bare kjøper en ølboks.

    (Til helga).

    Jeg vet ikke om det kan være noe tull.

    Jeg husker at det var en historie, om en ølflaske, da jeg var statist, under innspillingen av filmen Secondløitnanten, under førstegangstjenesten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    øl film

    https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf

    PS 4.

    Han fra Hakon/ICA.

    (Terje Gulbrandsen).

    Han sier at de ansvarlige, ikke har fulgt rutinene.

    Men som jeg nevnte overfor.

    Så var det ingen rutiner, for å sjekke datoen, på tørrvarer.

    Så her tuller Hakon/ICA.

    (Må jeg si).

    Den aktuelle varen.

    Det var en såkalt ‘own-brand’.

    Eller EMV, (egen merkevare).

    (Noe som var ganske nytt, i Rimi/Norge, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og den varen, var muligens, en hyllevarmer.

    (Som det heter).

    Denne butikken hadde en spesiell/sær utforming.

    Den hadde fått kjempehøye hyller, sånn at de skulle få plass til Rimi sitt mellomsortiment.

    (Noen år før, så ble Rimi sine grunnsortiment-butikker omprofilert til ICA Nær.

    Og de hadde dyrere priser.

    Så det var ikke så populært.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men selv om Rimi Langhus hadde kjempehøye hyller.

    Så var det for få hyller, til å få inn hele mellom-sortimentet.

    Så vi kunne ikke bare gjøre om hyllene, etter planogram, (som andre Rimi-butikker).

    Da hadde muligens denne varen fått en mer selgende plass.

    (Sånn at dette problemet ikke ville ha skjedd.

    For å si det sånn).

    Og det er vel grunnen til, at denne butikken, ble nedlagt.

    (At den var for liten, (til å få plass til Rimi sitt etterhvert utvidede sortiment)).

    Og nå er istedet, en Extra-butikk der.

    I et helt nytt lokale.

    (Har jeg sett på nettet).

    Og dette var et prosjekt, (det å bygge en større butikk), som distriktssjef Anne Kathrine Skodvin prata om, allerede i 2001/2002.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da virka det som, at dette ikke var en ny tanke.

    Så dette pusla/somla Hakon/ICA/Coop med, i mange år.

    (Det å fikse problemet med, at Rimi Langhus, egentlig ikke hadde plass, til mellomsortimentet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Som jeg også har skrevet om, i memoar-bøkene mine.

    Så er ofte øl/mineralvare-avdelingen, i butikken, en slags slagmark.

    Øl/brus/vann er tunge varer, som butikkfolka nok helst ser, at bryggeri-folka stabler.

    Og bryggeriene kommer med gratis kjøleskap, som selgere fyller opp.

    Men som jeg har blogget om, så ville da for eksempel Ringnes, ofte legge noe søppel, oppå Hansa-varene.

    Osv., osv.

    Så å temme disse selgerne, (fra Ringnes/Coca-Cola/Hansa/Borg og Mack).

    Det var ikke alltid så lett.

    Så jeg må innrømme, at det jeg oftest jobba med, i disse øl/mineralvann-avdelingene.

    Det var å få industrien, (det vil si selgerne), til å ikke breie seg for mye, der hvor handlevognene skulle kjøre osv., i den trange butikken.

    Jeg husker at jeg satt en strek, (eller et kryss), i taket.

    (På Rimi Langhus).

    Og det var for å markere, hvor øl-torget begynte, (dette var rett etter inngangen, i butikken, (cirka der hvor hu Ingvill Storø, (som nå er direktør i Orkla Design), en gang prata om, (når jeg jobba der som ‘sommer-butikksjef’, ved siden av studier), at hu hadde vært på festival, og sett Fuck For Forest)).

    Og da viste jeg en gang det krysset, til en selger, (muligens fra Ringnes), husker jeg.

    (Muligens etter at jeg hadde slutta som butikksjef der.

    Dette kan ha vært sommeren 2003.

    Da jeg jobba som butikksjef-vikar der.

    Når jeg hadde sommerferie, fra heltidsstudier, ved HiO IU).

    Så det kunne være utfordrende, å få kontroll, på brus/øl-avdelingen.

    En løsning kunne kanskje vært, at man også heiv ut industrien, når det gjaldt disse varene.

    Og at butikk-folka heller stabla øl/mineralvann-varene selv.

    (Og fylte opp kjøleskap selv.

    Og ikke bare etterfylte de.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var forresten noe lignende, da jeg drev nettbutikken Posegodt, fra England, (fra 2010 til 2014).

    En kunde mente at isbre-dopsene, (eller Glacier Mints, som de engelske heter), hadde gått ut på dato.

    Og de var fra Home Bargains, (i Walton), husker jeg.

    Men de dropsene, var ikke hyllevarmere.

    (Tørr jeg å si).

    Så om det har skjedd noe rart.

    (Enten hos butikken eller hos kunden).

    Men det er nok ikke sånn i England heller, at butikk-folka går rundt på knærna, og sjekker datoene, på alle tørr-varene.

    (Hver dag/uke).

    Ikke engang på varetellingene, skulle vi sjekke datoene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men etter at jeg fikk klagen, (på nettbutikken).

    Så endret jeg rutinene, sånn at jeg alltid tok bilder, av varene, som jeg postet.

    Sånn at jeg hadde dokumentasjon på, at holdbarhets-datoen, var bra.

    Men dette, (at enkelte varer, går ut på dato, i hylla).

    Det er et kjent problem, fra mat-butikkene.

    (Jeg får nevne han Kiwi-Bob igjen.

    Som alltid fant/finner masse dato-varer, i de fleste Kiwi-butikkene).

    Og det butikkfolka pleide å gjøre da.

    Det var at de tok ut varene, av hylla, når vi fikk klage, (på dårlig dato).

    Og så kasta vi disse varene.

    Og så skrev vi opp disse varene sin pris, på et svinn-registrings-skjema.

    Men kolonial-varer var det som regel lite svinn/dato-problemer med.

    Det var mest svinn, på frukt, kjølevarer og meieri-varer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var ikke sånn at jeg gjorde om, på hyllene, i øl/mineralvann-avdelingen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det som jeg prioriterte.

    Det var å flytte smågodt-stativet, til kassene.

    For det var stort og grått.

    Og det stativet stod i frukta.

    Og det ødela en god del, for innsynet, (som det kalles, ifølge min tidligere butikksjef Elisabeth Falchenberg), i denne lille butikken.

    Men dette var som sagt hyller, som var høyere, enn Rimi sine standard-hyller.

    (Det var vel muligens sånn.

    At de hadde senka topphylla litt.

    Og at de brukte den hylla til å selge fra, (istedetfor å bruke den som lager-hylle).

    For å si det sånn).

    Og derfor var de ikke mulig å gjøre om, etter planogram.

    Så det var vanskelig å unngå, at det ble litt harry.

    Og jeg bygde vel ikke om akkurat disse hyllene, (som var tunge å shine/fronte, (noe jeg gjorde en gang, en natt før jeg skulle ha en ‘Gro-uke’, på slutten av 2001), sånn som jeg husker det).

    Men det er mulig, at hvis dette ølet, har sått en i høyden, på den nederste hylla.

    Så ville kanskje få, kjøpe dette ølet.

    (Siden at det var et ukjent EMV-øl).

    Og hvis øl-et har kun en høyde.

    Så er det vanskelig å bestille, sånn at det er lett å rullere.

    (For det er da vanskelig å se.

    Akkurat hvor mye øl.

    Som det er, innerst i hylla).

    Og det er kanskje også vanskelig å rullere.

    Sånn at vare-stablerne, (fra Rimi), bare dytter de nye øl-boksene inn i hylla, (uten å ta ut de gamle, og sette de foran).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det kan også være, at Rimi Langhus, har fått noen varer, fra en annen Rimi-butikk.

    (Som har blitt bygget om, for eksempel).

    Sånn at dette kan være problemer, som butikken har arvet, fra en annen butikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så vant jeg driftskonkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus, for andre halvår av 2001.

    (Denne konkurransen vant jeg, uten å prøve å vinne den.

    Det vanskeligste var frukt-salg-økning-kravet.

    Men frukta ble vi manet til, (av regionsjef Jon Bekkevoll, på butikksjef-møter, på Rimi sitt hovedkontor på Sinsen), å prioritere.

    Og jeg hadde vært på en del frukt-kurs, osv.

    Og jeg flytta jo den nevnte smågodt-sjokkselgeren.

    Og satt istedet frukt-sjokkselgere der).

    Men et av de andre kravene, i Rimi Gullårer-konkurransen.

    Det var, at man skulle selge mer EMV-varer.

    (Vi klarte dette, fordi at Anders Karlsson, gjorde om noen middags-mat-hyller, osv.

    Sånn at de ble tilnærmet planogram.

    Og planogram-ene favoriserte EMV-varene en del.

    Så da fikk vi høyere EMV-andel.

    For å si det sånn).

    Men andre butikker, (for eksempel de stormarkedene, ute i Follo, som jeg aldri fikk besøkt, må jeg innrømme).

    De har da kanskje bestilt inn, masse EMV-øl.

    (For å prøve å vinne Rimi Gullårer-konkurransen).

    Og så har kanskje butikken blitt bygget om eller stengt.

    Og så har de andre Rimi-butikkene, i Follo, fått hver sin del, av denne butikken sine varer.

    (På containere, med plastfolie rundt.

    Eller noe sånt).

    Og så har noen av disse varene, kanskje hatt dårlig dato.

    (Siden at butikkene har tatt inn for mye EMV-varer.

    Siden at de har håpet, at varetrykket, (eller impuls-salget), skulle hjelpe, med å øke EMV/Hakon øl-salget.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg jobbet jo en periode, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Ved siden av studier på HiO IU).

    Etter at jeg slutta som Rimi Langhus-butikksjef.

    Og da lurer jeg på, om det var sånn, at vi fikk noen varer, fra Rimi Prinsdal.

    (Eller noe i den duren).

    Hm.

    Så da har kanskje Langhus også fått noen varer derfra.

    (Selv om dette er lenge siden.

    For å si det sånn.

    Så det er mulig at jeg husker feil).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    wenche berntsen facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    wenche berntsen facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    wenche berntsen facebook 3

  • Mer fra Facebook

    sinisa facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    sinisa facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    sinisa facebook 3

  • Etter at jeg slutta som butikksjef/leder på Rimi Langhus, (jeg flytta til Sunderland for å studere, høsten 2004), så bygde de nytt der, (de rev den gamle butikken), og i forbindelse med dette, så har det visst vært en konflikt, på Langhus/Vevelstad

    bygde ut konflik

    https://dagligvarehandelen.no/2016/na-kan-de-heise-coop-skiltene-pa-langhus

    PS.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så visste jeg ikke at ICA eide en del av Rimi/Hagen-gruppen, da jeg begynte å jobbe i Rimi-kjeden, (ved siden av militæret), i desember 1992.

    Jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet, på den tida.

    Og på brakka så fløyt det av tabloid-aviser, (og tegneserier og Cupido osv.).

    Men Aftenposten og Dagens Næringsliv, var det lite av, (på Terningmoen).

    Så det med at ICA hadde blitt deleier av Rimi, det hadde jeg ikke fått med meg.

    Men jeg hadde en arbeidssak, mot OBS Triaden.

    Og min russe-kamerat Magne Winnem ville møte meg, (en gang jeg hadde helgeperm), på Cafe Fiasco.

    Og da nevnte jeg, at jeg kunne begynne å jobbe på Rimi, (hvor Winnem var butikksjef), i helger/ferier.

    For jeg trengte litt ekstra lommepenger, (mens jeg var i militæret).

    Og OBS, (og ei ny kassalederske der), gikk litt tilbake, på en avtale, om at jeg skulle få jobbe, når jeg hadde lang-perm, osv.

    (Det var problemer med kommunikasjonen, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus.

    (Noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så nevnte distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, et par ganger, at det var planer om å bygge større butikk der.

    Men hu var visst ikke helt sikker på, om hu ville ha det.

    (Det var vel sånn, at noen av mine underordnede, begynte å mase på Skodvin, når hu var innom butikken.

    Angående om det skulle bli en større butikk der.

    Og at Skodvin da liksom dro på det, og sa: ‘Vi får se’, osv.

    Noe sånt).

    Rimi Langhus, var muligens den Rimi-butikken i landet, som hadde dårligst butikkstandard.

    Noe som var delvis på grunn av, at det var veldig trangt og jævlig der.

    Det var egentlig ikke nok hylleplass, til å ha alle Rimi mellomsortiment-varene der.

    Så man tok spanske løsninger, (ved å skumme fløten liksom, når det gjaldt sortimentet).

    Og det var vel også sånn, at man brukte topphylla, til å selge varer fra, (istedet for å bruke topphylla som lagerhylle).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.