johncons

Stikkord: Anne-Katrine Skodvin

  • Flashback til år 2003. (In Norwegian).

    Nå skriver dem så mye om Iphone osv., på nettavisene.

    Jeg har aldri hatt Iphone, men jeg hadde en sånn smartphone, som het Mio noe, for noen år siden.

    Det var vel i 2006, som jeg kjøpte den.

    Og det var fordi, at jeg hadde noen ‘house-mates’, i Walton, som dreiv og spionerte på meg.

    Og jeg kjente ei svensk jente, på Arvato, i 2005, som het Sophie, og hun virka som å være under kontroll av noe kriminelle, eller ‘mob’, eller noe.

    I hvertfall så henta han typen hennes henne, hver dag etter jobb, på Arvato, enda hun sa at hun ikke ble henta.

    Og hun sa også en gang, da hun og ei fra Drammen som het Margrethe Augestad, hadde bedt meg med på byen, at han typen hennes, virka hyggelig og omgjengelig, på byen, men han var ikke det hjemme.

    Men men.

    Så jeg lurte på.

    For hun fortalte også, at han jobba i Telewest Broadband.

    Så da lurte jeg på, om det var sånn.

    Fordi jeg ble spionert på, av noen house-mates, i Walton, som het Melissa og Janine osv.

    Om de var noe ‘mob’, mistenkte jeg.

    For jeg hadde jo overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og jeg ante ikke om dem hadde noe lignende, eller noen som samarbeida, i Liverpool.

    Og det skjønner jeg fortsatt ikke noe om.

    Men men.

    Men jeg skjønte at de andre folka i huset i Walton, de spionerte på meg, på oppdrag av noen.

    Og jeg skjønte også at det nok var noe mob-greier, som foregikk, i firma, på Arvato.

    Så jeg ble litt skeptisk da, for jeg mistenkte at han typen til hun Sophie, også kunne være noe mob-greier.

    Hun Sophie, hun begynte å prate så breit Scouse-dialekt etterhvert osv.

    Så jeg tenkte at summen av de greiene, at hun ble kontrollert, altså henta på jobben, og ikke behandla bra osv.

    Om han fyren var noe mob-greier.

    Og hvis de har folk i bredbåndselskapene.

    Så ville jeg gjerne kontakte Kripos osv., i Norge, angående det her ‘mafian’-greiene, uten å bli spionert på, av noe bredbåndselskap, eller hva søren.

    Så da ville jeg ha smartphone, med skype.

    For det hadde jeg lest at gikk ann å ha, i et mobilblad, jeg kjøpte på WH Smith, her i Liverpool.

    Men det funka dårlig, jeg fikk det bare til å virke en gang, fordi dekningen på 3G-nettet var ikke så bra, her i byen, der hvor jeg prøvde å ringe fra osv.

    Men men.

    Så jeg solgte den telefonen.

    Men jeg kom på, at jeg kjøpte jo en Ipod, i 2003, i Oslo.

    Da var de like hypa, som Iphone er nå, omtrent.

    Men de var utsolgt i Oslo.

    Så jeg kjøpte en på Apples Webshop.

    Fordi, jeg ble bedt om å ta ansvaret for Rimi Langhus, i sommerferien, når han butikksjefen der, Thomas Brun eller Bruun, var på ferie.

    Og det var også mye turbulens, i den butikken, i månedene før han dro på ferie.

    Så jeg ble sendt til den butikken, av distriktsjef Anne Katrine Skodvin, for å prøve å roe ned gemyttene, i butikken litt da.

    Fordi, det var omtrent krigstilstander der, mellom han butikksjefen Bruun, og de ansatte osv.

    Jeg studerte da heltid på HiO, bachelor informasjonsbehandling.

    Jeg hadde sluttet som butikksjef i Rimi, men jeg hadde beholdt Rimi-boligen, i W. Thr. gt, i Oslo, som jeg leide.

    Så derfor måtte jeg jobbe på Rimi, to dager i uka, for å tjene nok, for å dekke husleia, der jeg bodde.

    Det var en avtale jeg og Skodvin hadde inngått, da jeg slutta som butikksjef.

    For da var jeg så sliten, at jeg hadde ikke så lyst til å bo i bofelleskap, eller en enda mindre leilighet.

    Så da beholdt jeg den Rimi-leiligheten, som nok var priset litt under markedspris da.

    Det var vel 3000-4000 i måneden, som det kosta å bo der.

    Noe sånt.

    Uten at jeg husker det nøyaktig nå.

    Men men.

    Men jeg hadde problemer, på Rimi Bjørndal, med at sjefene der, først Irene Ottesen.

    Og så ble det enda værre, med han nye sjefen, som het Frode, eller noe.

    Noe sånt.

    En ganske kraftig kar, med mørkt hår, og som var homo tror jeg.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hva het han da.

    Samme det.

    Han var veldig autoritær, i hvertfall, og lessa på med arbeidsoppgaver, så man måtte løpe rundt som en slave der.

    Johan, tror jeg han het.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Han hadde aldri noe ledermøter, eller noe møte som jeg var med på, så jeg ble aldri noe særlig kjent med han, enda jeg var låseansvarlig der, med han som sjef, i ca. et år.

    Så det var en autoritær leder, kan man trygt si.

    Og det var null kommunikasjon, annet enn enveiskommunikasjon, ordregiving.

    Men men.

    Så jeg syntes det virka litt utrygt, å bare ha han som sjef, i tilfelle det skjærte seg helt.

    Det hadde skjært seg litt med Anne Katrine Skodvin og, hadde jeg inntrykk av.

    Selv om jeg tro til ekstra, da hun spurte om jeg kunne jobbe på Langhus.

    For der var det som sagt problemer mellom Bruun og personalet, våren 2003.

    Så da begynte jeg også som låseansvarlig, på Rimi Langhus.

    Så jeg var låseansvarlig på to butikker samtidig, Bjørndal og Langhus.

    Først jobba jeg to dager i uke, på Bjørndal og en dag på Langhus.

    Men det gikk litt ut over studiene, så da ble det en dag på Bjørndal og en dag på Langhus, i uka.

    Lørdager på Bjørndal, og fredager på Langhus.

    Og etter at jeg fikk ødelagt tryne i Oslo, (det er lang historie), i desember 2003.

    Og også overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, samme måned, desember 2003.

    Da kutta jeg ut Rimi Bjørndal, for jeg overhørte at hun Songül der, dreiv og skulle finne ut hvor jeg bodde og sånn, og at hun var sammen med en som var mafia.

    Det var en pakistansk dame, som jobba der, som jeg overhørte prata om det, med ei i posten.

    Så sånn var det.

    Så da tenkte jeg at det var noen muslimsk eller albansk mafia, som jeg hadde fått etter meg, av en eller annen anledning.

    Og jeg overhørte også, at jeg var forfulgt av mafian også.

    Så om jeg var forfulgt av noe muslimsk/albansk mafia.

    Og også en annen mafia.

    En norsk eller internasjonal mafia.

    Som det ikke skrives om at finnes i Norge, i aviser osv.

    Kanskje noe i forbindelse med CIA, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Jeg har i hvertfall ikke gjort noe galt, så at jeg skal få sånn dritt etter meg, det synes jeg høres rart ut.

    Men men.

    Det er vel en rar verden da.

    Mer da.

    Jo, jeg ble bedt om å jobbe så mye ekstra, sommeren 2003, først og fremst på Rimi Langhus, men vel også en del på Rimi Bjørndal.

    Så høsten 2003, så fikk jeg en god del i lønn, fra Rimi da, siden jeg hadde tatt var på Rimi Langhus, i butikksjefens fravær, og også ellers, den sommeren.

    Men men.

    Jeg skrev blant annet et møtereferat, fra et personalmøte, som dem hadde der.

    Og skrev det inn på jobbpc-en og printa ut referatet, og la en del utskrifter av referatet, på pauserommet.

    Det var ikke noe jeg gjorde selv, da jeg var butikksjef.

    For dette var noe jeg lærte, i kurs, det siste året jeg var butikksjef.

    Men da, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, så kunne jeg nyttegjøre meg fullt ut, av det jeg hadde lært på kursene i praktisk butikkledelse, og arbeidsrett osv., i Rimi, i 2001 og 2002.

    Så da skrev jeg mitt første møtereferat, som Rimi-leder.

    Det var vel våren 2003, på Rimi Langhus.

    Og det var fordi at det lærte vi, mer eller mindre direkte, på de Rimi butikksjefkursene, som Jon Bekkevold hadde, på ICAs hovedkontor, i Sinsenveien, i 2001, var det vel.

    Og det var veldig bra kurs.

    Det dumme var, at vi ikke fikk sånne kurs, i praktisk butikkledelse og arbeidsrett osv., da vi var nye som Rimi butikksjefer.

    Men bedre sent enn aldri.

    Noe av det jeg lærte på de kursene, var at hvis man skrev referater og notater osv., så fikk man kontroll.

    Så derfor skrev jeg referat, fra det personalmøte, på Rimi Langhus, i 2003.

    For dem hadde hatt problemer der.

    Så tenkte jeg, at hvis jeg skreiv ned det dem ble enige om, på møtet, i et ordentlig referat.

    Så kunne hverken butikksjefen, eller noen andre, gå bort fra det igjen.

    Sånn tenkte jeg da.

    Så ville kanskje det bidra til å roe ned temperaturen litt, i butikken da.

    Det er mulig.

    Jeg vet ikke helt om det funka.

    Men jeg prøvde i hvertfall.

    Samtidig, med at jeg hadde det Skodvin hadde sagt, i bakhodet.

    At personalet var lei av å bli kommandert osv.

    Så jeg lata som at jeg var en slags vikar der nesten.

    Og at det var nesten fritime, for å roe dem ned litt.

    Noe sånt.

    Bare at jeg tok bare de viktigste tingene selv, i butikken, som frukt osv., og lot de andre klare seg mye selv da.

    De visste jo godt hva jobben dems var uansett.

    Og det var sånn jeg fikk inntrykk av, at Skodvin ville at jeg skulle lede butikken der.

    På de vaktene jeg var leder osv.

    Og det funka ganske greit egentlig.

    Jeg hadde møter, med alle som jobba der, på begynnelsen av vaktene.

    Det begynte jeg vel med, litt seinere, i 2003, eller noe.

    Og da ble vi enige om hva som skulle gjøres osv.

    Og skreiv det på en lapp da.

    Så fikk lagerhjelpen gå hjem, da det som stod på lappen var ferdig osv.

    Men ikke før.

    Og det funka veldig bra.

    Så sånn var det.

    Da hadde jeg kontrollen, og jeg slapp å skrike og kommandere i butikken osv.

    Så det skjønte jeg også av de kursene, og av medarbeidersamtaler, på Rimi Kalbakken osv., at det var kanskje en bedre måte, for medarbeiderne, og vel også lederne, å organisere arbeidet osv.

    Men men.

    Men da kjøpte jeg en Ipod da, høsten 2003.

    Og sånn jeg tenkte da.

    Det var, at jeg pleide å ha walkman, på 80 og 90-tallet.

    Og da, så hadde jeg ikke råd til å ha bil, for det var dyrt i Oslo, med bomring og parkingsplass-leie, og forsikring, og piggdekkavgift og bensin og det hele.

    Men men.

    Så jeg tok toget til Vevelstad, ved Langhus, og bussen til Bjørndal.

    Det var ganske digg syntes jeg, at jeg studerte, for da slapp jeg å slave rundt på Rimi, hver dag.

    Så da var jeg ofte på HiO, på Ingeniørhøyskolen, i Vika osv.

    Og kunne gå rundt i byen, og kjøpe mat, og klær noen ganger, og alt mulig.

    På Aker Brygge, og overalt.

    Men det var litt kjedelig å sitte en time på tog eller t-bane, de dagene jeg jobba.

    Så da tenkte jeg, at jeg kunne trengt en walkman, eller mp3-spiller da.

    For jeg hadde fullt av mp3-er på PC-en.

    Og da tenkte jeg først på å kjøpe en billig Mp3-spiller.

    Men så fant jeg ut, at jeg kunne like gjerne kjøpe en ordentlig en, med en gang.

    Og de som hadde harddisk, og ikke ram-minne.

    De kosta jo fra 2.500 og oppover, hvis jeg husker riktig.

    Så da bare kjøpte jeg likegodt en Ipod, siden den ikke kosta så mye mer, enn de andre merkene.

    Og folk skrøyt så mye av de Ipodene, så da tenkte jeg, at jeg kunne like gjerne kjøpe en bra spiller, som jeg kunne ha en stund da.

    Så da bestilte jeg en sånn Ipod da.

    Så måtte jeg også kjøpte firewire-kort, eller hva det heter, til PC-en, på komplett da.

    For det mangla PC-en.

    Men da funka det.

    Så havna alle mp3-ene på Ipoden.

    Og jeg kjøpte også en Toshiba laptop, på Elkjøp, på Carl Berner, høsten 2003, for pengene jeg tjente, på ekstrajobbinga, på Rimi, sommeren 2003.

    Så da hadde jeg en stasjonær, og en laptop-pc.

    For mange folk på skolen, de hadde laptop, og skrev notater, i forelesningene osv.

    Så tenkte jeg at da kanskje hadde jeg skjønt mer av notatene jeg skrev ned da.

    Men men.

    Så jeg instalerte linux på den laptopen, i en dual-bot løsning.

    Så da laptopen starta, så kunne man velge om man ville bruke linux eller Windows.

    Så det var litt snobbete.

    Så jeg lærte en del linux da, av å installere på den laptopen osv.

    Men det var mye krøll med laptopen, så den måtte til reperasjon, på Elkjøp osv.

    Og jeg jobba fortsatt mye på Rimi.

    Og hun jenta, som var på gruppa vår, på skolen, året før, hun slutta.

    Og jeg var litt overarbeida, etter sommeren, på Rimi.

    Så jeg tok det litt slappt, det halvåret, på skolen.

    Men jeg lærte mer linux og sånn da, av å drive med den laptopen.

    Og jeg satt opp laptopen og den stasjonære pc-en i et trådløst nettverk.

    Så jeg lærte en del sånne ting.

    Men skolen gikk litt trådt, det halvåret.

    Men jeg hadde så mange fag, fra NHI, fra før.

    Og også et eller to fag, som var de samme, som de vi hadde på HiO, det halvåret.

    Så jeg bare roet det ned, og forberedte meg, på fjerde semesteret.

    Så tok jeg heller et ekstra fag, fjerde semesteret da.

    Så fikk jeg fortsatt ha studielån, tredje året.

    For jeg var ikke så mye forsinka.

    Så dro jeg til Sunderland da, og startet på tredje året, av bachelor computing der.

    Men da ble det mye krøll, med forsinkelser, av godkjenning av fag, fra HiO.

    Så studielånet ble fire måneder forsinket.

    Så jeg mistet kontrollen over mobilregning og noen smålån som jeg hadde i Norge.

    Så økonomien min gikk ad undas.

    Så det var takket være HiO, og lånekassa da.

    Og jeg mistet også kontrollen på studiene i Sunderland.

    Så det var jo artig.

    Så da bestemte jeg meg for å heller finne meg en jobb.

    Så da dro jeg til London, for å få meg leilighet og jobb da.

    For studieveileder, ved HiO, Frode noe, med lyst, krøllete hår.

    Han hadde en kamerat, fra Sunderland, som sa at det var så og si umulig for meg, å få en jobb i Sunderland.

    Jeg tenkte at jeg trengte en ekstrajobb, som jeg hadde i Norge.

    Men, i Sunderland, så var mat og bolig og t-bane og treningsstudio osv.

    Det var under halv pris av i Oslo.

    Så man klarte seg veldig bra, på vanlig studielån.

    Og nesten som en konge, med erasmus-stipend i tillegg.

    Hvis man fikk det.

    (Som jeg ikke fikk).

    I Sunderland.

    Men problemet var at jeg ikke fikk studielånet, før i januar.

    Enda studiet begynte i september.

    Og HiO lovte, våren 2003, at de skulle sende søknad til lånekassa.

    (Siden det var studium i utlandet, så anbefalte HiO meg, at de leverte søknaden for meg.

    En dame ved internasjonalt kontor, på Bislett.).

    Men det ble ikke gjort.

    Og HiO ville heller ikke godkjenne fagene mine.

    Enda de hadde en samarbeidsavtale med University of Sunderland.

    Så det må ha vært bare på pur f.

    At de ville lage krøll for meg i Sunderland.

    Så det var veldig ødeleggende, for da ville ikke lånekassa sende studielånet.

    Så det var helt uforståelig for meg, hva HiO drev med.

    Så det lurer jeg fortsatt veldig på.

    Det er sånn man kan ta opp i en rettsak, hvis man får kontrollen.

    For her har det skjedd noe snusk av noe slag.

    Våren 2004, så brukte jeg også mye tid, på en søknad, og to anker, om å få Erasmus-stipend.

    Men HiO, de bare tulla, og fant på kreative grunner, for å ikke gi meg Erasmus-stipend, enda jeg hadde veldig bra karakterer.

    Så hva de dreiv med der.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var ikke riktig i hvertfall, at dem skal tulle sånn med folk.

    Så det vil jeg gjerne at de skal forklare i en rettsal, eller noe, hva dem dreiv med der.

    Men Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er visst av en annen mening.

    De nekter å gi meg fri rettshjelp-støtte, enda jeg har sendt dem masse dokumenter og forklaringer, om hva som har skjedd, siden 2003.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ringte Anne Katrine Skodvin i Rimi. (In Norwegian).

    Nå ringte jeg Anne Katrine Skodvin, i Rimi, angående at jeg så at hun stod som referanse, på CV-en min.

    Jeg sendte en tekstmelding til henne, i 2005, da jeg bodde i Walton, at jeg mistenkte at familien min hadde noe problemer med å være under kontroll av noe mafia osv.

    Og Anne Katrine sendte meg en tekstmelding tilbake, om at jeg skulle kontakte Rimi sikkerhetsavdeling.

    Så spurte jeg henne nå, om hva hun gjorde i forbindelse med tekstmeldingen jeg sendte.

    Men hun husket ikke at jeg hadde sendt noe tekstmelding.

    Så sa jeg, at grunnen til at jeg ringte, var at hun stod som referanse, på CV-en min.

    Men jeg sa, at hun huska vel ikke noe av jobbinga i Rimi, fordi det var jo enda lenger tilbake.

    Ja, hun var enig i det, at det var noen år siden.

    Men hun kunne bekrefte at jeg hadde jobbet på den og den avdelingen osv.

    Så sånn var det.

    Men jeg vet ikke helt hvor lurt det er, å ha henne som referanse, når hun husker så dårlig.

    Vi får se.

    Jeg spurte også om hun jobba med IKT, for jeg mente det var det dem sa, at hun jobba med, en gang jeg ringte Rimi tidligere.

    Men det var intern-revisjon, som Anne Katrine jobba med nå.

    Så sånn var det.

    Så da sa jeg bare at hun fikk ha en god dag i Rimi.

    For jeg er ikke helt sikker på hvordan det er å bruke henne som referanse, når hun ikke husker lengre enn noen måneder tilbake osv.

    Men vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Samemafia på hiphop.no? (In Norwegian).

    9 – har hatt samme problemet som deg, jeg spurte og gravde litt om denne mafia’n som viste seg og være samemafian som ikke var helt fornøyd med kostymene sine i Slipp Jimmy fri som ble solgt på Rimi Bjørndalen. Hip-Hop.no represent! (Comment this)

    Written by: Anonymous at 2008/08/19 – 14:58:59

    10 – Hvorfor sier du Rimi Bjørndalen?

    Det var bare distriktsjefen, Anne Katrine Skodvin, som sa Bjørndalen.

    Det heter Bjørndal, sa folka som bodde der.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den bloggen jeg bruker for øyeblikket, og som er mest oppdatert, er forresten på www.johncons-mirror.blogspot.com (Comment this)

    Written by: johncons at 2008/08/19 – 15:24:22

    http://johncons.blog.com/2767935/?page=last

  • Butikksjef i Rimi. (In Norwegian).

    E-post Stein Erik Hagen.

    cons

    07/08 16:16

    E-post jeg sendte Stein Erik Hagen, angående problemene i Rimi: https://johncons-blogg.net/2008/06/e-postpurring-til-sidsel-rydland-i.html


    Anmeld
    innlegg

    Butikksjef i Rimi.

    cons

    07/08 16:13

    Jeg jobba som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde på Lamberseter, i Oslo. Så fikk jeg tilbud om å ta over en større butikk, Rimi Kalbakken. Så sa den gamle butikksjefen (PØF) at de var enige om at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde. Så gjorde jeg det, så klagde den nye distri.sjefen (Neteland), etter noen måneder, at jeg var dårlig på å nullstille meg. Hun var ikke informert om det den gamle distr.sjefen hadde sagt.


    Anmeld
    innlegg

    Butikksjef i Rimi 2.

    cons

    07/08 16:11

    Det ble så mye problemer pga. dette at jeg måtte begynne i en annen butikk. Og jeg ble også lurt på lønna av Neteland, som ikke ville sette meg opp i lønn, enda Kalbakken var en dobbelt så stor butikk. Hvorfor tar jeg opp dette her? Fordi hverken Rimi driftsdirektør, eller distriksjef Skodvin, på Rimi Langhus, hvor jeg begynte som butikksjef etter Kalbakken, ønsket å høre hva som hadde skjedd. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

    http://e24.no/naeringsliv/article2580301.ece

  • Tull med bonus på Rimi, for år 2000? (In Norwegian).

    Jeg husker for år 2000, så jobba jeg og Stian Eriksen, assistent, på Rimi Nylænde.

    Stian begynte vel som assistent, i 1999, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Han kom da rett fra militæret, men han jobba veldig bra, så jeg var veldig fornøyd med hvordan han jobba, i forhold til de forrige assistentene, selv om mye av det var min feil og, som ikke var vant til å være butikksjef, og nok var for sjefete, antagelig.

    Men Stian, han jobba veldig bra, og tok mye ting som frukta, legge opp frysevarer, sette opp brød om morgenen, og telle safen.

    Stian, hadde alle tidligvaktene, og jeg hadde alle seinvaktene.

    Jeg tok det meste av kronglete bestillinger, og ansvar for svinn-reduserings programmet osv.

    Jeg begynte på Nylænde, høsten 1998, som butikksjef.

    Og det året, så var Anne Kathrine Skodvin distriktsjef, for vår butikk.

    I 1999, så var det Jan Graarud, som var distriksjef for Rimi Nylænde.

    Mens på slutten av 1999, så sa Jan Graarud, at neste år, så skulle han og PØF, bytte distrikt, var det bestemt sentralt.

    Så i år 2000, så var det PØF, Per Øivind Fjellhøy, som var distriktsjefen for vår butikk.

    Jeg hadde også Anne Neteland, som distriktsjef i Rimi, da jeg jobbet på Kalbakken, og vi hadde våre problemer der, jeg startet der senere i år 2000.

    Men PØF, han startet med svinn-reduserings program, på Rimi Nylænde, og fikk vi kontroll på resultatene, med en gang.

    Vi hadde bra kontroll på butikken, siden jeg jobba alle seinvaktene, og Stian alle tidligvaktene, (untatt lørdag da, jeg jobba alle seinvaktene lørdag forresten, men Stian hadde fri da i hvertfall, og jeg hadde vel fri noen fredager, når Khaldoon osv. jobba, hvis jeg husker riktig).

    Men men.

    Så det som skjedde, var at vi bare sjonglerte litt på arbeidsoppgavene, det var ikke så vanskelig.

    Stian var vant til å være i militæret, og stå på og gjøre jobben sin ordentlig, og det var vel jeg og, selv om jeg hadde jobbet som en slag slave, i Rimi i 5 år ca., etter militæret, for Falkenberg på Rimi Nylænde, og Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som assistent da.

    Men vi fikk alle tallene helt bra på Rimi Nylænde i år 2000.

    Butikken var på LIS-brutto nøyaktig, mener jeg å huske, og det var ganske bra, for en såpass liten butikk, som hadde ca. 300′ i omsetning i uka osv.

    Og vi lå nøyaktig på budsjett vel på omsetning, og snitthandel lå vel høyere.

    Vi var litt dårlige på lønnsbudsjettet, men på resultater osv., så tror jeg vi lå på budsjett, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Det var i hvertfall veldig bra på brutto.

    Det vil si, at svinnet var veldig lite.

    Vi hadde full kontroll på svinnet, både varer som ble dårlige pga. utgått dato, og svinn pga. tyveri, i butikken.

    Og alle resultatene var fine, untatt lønn, som var litt høyt, men ikke så mye, og vi hadde aldri ambulerende butikksjef, til å hjelpe i butikken, selv om vi betalte en del av lønna hans.

    Og vi hadde nesten aldri PØF i butikken heller, og i hvertfall ikke lenge av gangen.

    Så det var egentlig greit om vi lå litt over på lønn, vil jeg si, vi kunne i hvertfall forklare det.

    Men det var ikke så mange tusen vi lå over på lønn, og det tror jeg ikke gjorde så mye på resultatet, for jeg tror vi hadde spart på noen andre utgifter, og også svinnet da selvfølgelig.

    Høsten 2000, så spurte PØF, om jeg var interessert, i å starte, i en større butikk.

    Det vil si, Rimi Kalbakken.

    Jeg hadde hørt, at Kenneth, som jobba der før meg, som butikksjef, at han hadde 300′ i året, pluss frynsegoder.

    Jeg lå på 260′ i året, på Rimi Nylænde.

    (Eller Rimi Lambertseter, ble butikken også kallt, den lå i Lambertseterveien, altså i veien ned fra Lambertseter, mot Abildsø, og hadde vært matbutikk, siden Lambertseter ble drabantby, vil jeg tro, med en kolonial, som var veldig kjent der, før det ble Spar og Rimi osv., så butikken hadde mange kunder som hadde handla der, siden Lambertseter ble drabantby omtrent, vil jeg tro, kanskje siden 50-tallet).

    Og de butikksjefene, som fikk best resultat, de fikk også bonus.

    Jeg begynte som butikksjef på Kalbakken, i Oktober eller November 2000.

    Men vi hadde vareopptelling, før jeg slutta, så de tallene var egentlig mine tall, som butikksjef.

    Og Stians som assistent da, selvfølgelig.

    Men det som skjedde, var at det var så mye å gjøre på Kalbakken.

    Jeg fulgte det PØF sa, og prøvde å drive Kalbakken (det er der det var kino på kalbakken før, jeg husker jeg så James Bond der, engang, på 90-tallet, i romjula en gang, med bruttern. Hvis ikke så var det ved siden av der.).

    PØF sa jeg skulle drive Kalbakken på samme måte som Nylænde.

    Så jeg havnet i en del problemer, på Kalbakken.

    Så det ble mye konflikter, og dette gikk ofte ut over arbeidet, så jeg hadde mye å gjøre på jobben.

    Da bonusmiddagen, for år 2000 var.

    Det må ha vært på begynnelsen av 2001.

    Så dukket det opp en butikksjefdame fra en annen butikk, i sentrum, eller noe, og skulle jobbe noen dager hos oss, og hjelpe Carolina, i ferskvaren, eller noe.

    Dette var vel noe Anne Neteland, hadde satt istand, hvis jeg husker riktig, og jeg lot selvfølgelig gjøre det hun skulle i butikken.

    Jeg mener Bekkevold, den gamle regionsjefen for regionen, sendte noen invitasjoner, og purringer, om jeg skulle på bonusmiddagen.

    Jeg lurer på om noen ringte og jeg.

    Men det var ganske mye å gjøre på jobben, og jeg jobba vel den kvelden, tror jeg, så jeg droppa den middagen.

    Jeg var ikke noe glad i sånne rimi sentrale møter osv.

    Eller møtene var greie, men de sosiale greiene, de var jeg ikke så glad i.

    Hvis det var noe greier på Plaza og sånn, og man måtte kle seg opp og sånn, så synes ikke jeg det var så artig, med masse direktører, og regionsjefer, og andre butikksjefer, som målte en opp og ned, noen ganger, virka det som.

    Jeg hadde jo vært student, værnepliktig, og på lav rimi assistent-lønn i de 8-9 årene før jeg ble butikksjef, så det var ikke sånn at jeg hadde ti dresser i garderoben, eller noe.

    Det var vel en dress som var slitt, og en smoking vel, som jeg hadde kjøpt da jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem osv.

    Og jeg hadde ikke så mye klær til å gå ut med, og da var vel de klærna ganske kule kanskje, og det passa vel bedre med klær som var mer klassiske, på sånne Rimi-møter, så jeg hadde ikke så mye klær, som passa å brukes på sånne møter.

    Jeg hadde egentlig ikke så mye klær, for jeg var jo vant til å gå i Rimi klær på jobben, nesten hver dag, og da bare tok jeg på meg en t-skjorte osv., når jeg kom hjem.

    Og man kunne jo ikke gå med t-skjorte, på viktig Rimi-møte på plaza.

    Og jeg hadde noen gamle flanell-skjorter, fra begynnelsen av 90-tallet vel, men dem hadde jeg slutta å gå med da, for dem virka litt gammeldagse osv.

    Så da hadde jeg bare et par gensere osv, og man kunne vel ikke gå med samme genser hele tida.

    Så da jeg ble butikksjef, da måtte jeg kjøpe masse klær osv., og jeg var ikke så flink til å finne klær osv., i Oslo alltid, som var brukbare, eller hva man skal si.

    Og frakk hadde jeg jo ikke fra før, så det måtte jeg kjøpe.

    Og ny dress kjøpte jeg.

    Osv.

    Men det var mye stress den første tida som butikksjef, for det var mye problemer med bilen og, så penga fløy, som dem sier.

    Men jeg var altså ikke så glad i sånne formelle tilstelninger, med Rimi.

    Jeg likte bedre mer uformelle fester osv.

    Men hvis jeg hadde hatt masse penger og tid, og fått kjøpt meg en del mer klær osv., så kunne det vel vært greit, men mye av garderoben, som jeg hadde de første årene i Oslo, da jeg gikk på juleball med NHI osv., den var slitt ut, og jeg hadde ikke hatt så bra lønn i militæret og i Rimi osv., så det var vel mest t-skjorter i skapene mine, og et par gensere og et par skjorter.

    Så sånn var det.

    Men jeg ba hun som var butikksjef, fra en annen butikk, om å ta med bonus-sjekken min, hvis jeg fikk bonus da.

    Men det fikk jeg da ikke.

    Så jeg lurer på nå, om det kan ha vært noe lureri her.

    Siden resultatene var veldig bra på Rimi Nylænde, så skulle man kanskje tro at jeg burde fått bonus.

    Så om det har skjedd noe lureri her.

    Jeg sier ikke at det var noe lureri, men at det kan ha vært noe.

    For resultatene var såpass bra, så jeg hadde forventa at jeg skulle få litt bonus i hvertfall.

    Og det var jo så mye annet rart i forbindelse med det, at jeg ble overført til Rimi Kalbakken, så jeg lurer på om det kan ha vært noe tull med bonustildelingen også.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men det var bare noe jeg kom på nå.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ser jo at jeg blir tulla med, på stort sett alt som heter debattforum osv. i Norge, om det kan være folk fra Rimi f.eks., som har gjort noe fanteri, eller hva man skal kalle det, og som prøver å sabotere at jeg skal få kontroll f.eks.

    Igjen så sier jeg ikke at det er sånn.

    Men man kan begynne å lure.

    Det gjør i hvertfall jeg.

  • Rettigheter. (In Norwegian).

    Og hvis noen lurer på hvorfor jeg maser om det hele tiden, om at jeg ikke får rettighetene mine, fra politi og myndigheter osv.

    Det er fordi, at jeg skulle ønske jeg visste hva som egentlig foregikk.

    For ingen har sagt noe som helst, siden jeg hørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003.

    Så jeg lurer på hvem den her mafian er, og hva som foregår.

    Og jeg lurer også på hvem det var, som prøvde å drepe meg, på gården til onkelen min, i Larvik, sommeren 2005.

    For jeg tror noe er galt i Norge, når sånne ting kan skje.

    For jeg har jobba i butikk, for det meste, men også studert, de siste årene, så hvordan en student og butikkmedarbeider, kan bli forfulgt av noe mafia, hvis man jobber på Bjørndal, det vet ikke jeg.

    Men kan det være noe utenlandsk mafia da, noe muslimsk eller albansk, og at myndighete vil dekke over dette, at vanlige butikkmedarbeidere, kan bli forfulgt av mafia i Norge.

    Dessuten synes jeg det var rart, at Skodvin, distrikssjef i Rimi, hele tida ville at jeg skulle jobbe på Bjørndal, hvor det er mye utlendinger.

    Enda jeg var overarbeida og hadde vært sykmeldt, så skulle hun absolutt ha meg til å jobbe på Bjørndal.

    Det var nesten så hun ville at jeg skulle havne i problemer.

    Jeg bodde jo i en Rimi leilighet, så jeg måtte jobbe i Rimi ved siden av studier i data, ved Ingeniørhøyskolen, for å få beholde leiligheten.

    Så hva som har foregått, det vet ikke jeg.

    Men jeg skulle gjerne visst det, for jeg synes ikke at man bare kan late som at man er en struts, og at man ikke skjønner at noe foregår, når man vet at det er sånne ting som foregår.

    Så da skulle jeg gjerne hatt rettighetene mine da.

    Sånn at jeg visste hva som foregikk.

    At politiet fortalte meg hva som foregikk.

    Så kunne jeg gått videre derfra, og gått til rettsak mot alle som driver å tuller med meg.

    For det er ikke noe fremtid uansett, å vite at det er noe mafia-greier som driver å forfølger en, og at uansett hva man gjør, for å prøve å få rettighetene sine, så blir man tullet med av myndighetene.

    Uansett om det er saken mot Arvato/Microsoft, politiet i Norge og England, osv.

    Så det hadde vært greit å vite hva som foregikk.

    For da hadde det nok vært enklere for meg, å fått kontroll.

    Og visst hvordan jeg kunne fått fri rettshjelp osv., for å hanskes med disse problemene da.

    For jeg synes ikke det er riktig å finne seg i, at man blir tullet med, på jobb, studiested, eller av myndighetene eller annet.

    Så da synes jeg man har en plikt til, og det har jeg også lest, til å stå opp for sine sivile rettigheter.

    For hvis ingen gjør det, så blir tilslutt ikke de rettighetene verdt noen ting lengre.

    Og jeg er også bekymret for hva som egentlig foregår, i Norge, og andre steder.

    Så det er derfor jeg prøver å få rettighetene mine, fra politiet og andre myndigheter, i Norge og England da.

    Uten noe særlig suksess foreløbig.

    Og rettigheter, det er jo noe man har.

    Det er ikke noe det skulle være nødvendig å tigge om å få.

    Så dette synes jeg er horribelt, det tøyset som myndighetene klarer å prestere nå for tiden.

    Så jeg lurer på om alle i verden har blitt smart-asses, og at ingen bryr seg om hva som egentlig er rett og galt.

    Det er vel ikke så ille at det gjelder alle i verden.

    Men det kan nesten virke sånn noen ganger, i hvertfall når det gjelder myndighetene.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post til Thomas Kvehaugen. (In Norwegian).







    Google Mail – Personlige opplysninger…







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Personlige opplysninger…




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Jul 16, 2008 at 8:51 PM





    To:

    Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com>



    Hei,

     

    Nå har jeg ikke lest alt du skriver her så nøye.

     

    Men man har lov å skrive om det som har skjedd en.

    Så om du forteller meg, at din far har lagd hjemmebrent, på ketchup som har gått ut på dato.

    Så har jeg lov å skrive om det bloggen.

    Siden man har lov å fortelle om det som har skjedd en.

    Og nå påstår du, at din far aldri har produsert hjemmebrent.

    Så dette får ikke jeg til å henge sammen.

    Hvorfor heter e-post adressen din thomas.sk@hotmail.com, når du heter Thomas Kvehaugen?

     

    Er du sikker på at du er Thomas Kvehaugen, og ikke bare en som gir seg ut for å være han?

    Hva står den s-en for?

     

    Nåja, samme det.

    Det var du som kontaktet meg på Facebook, og skulle være 'friend' der.

    Jeg trengte noen filer for å søke jobb osv.

    Og ringte Rimi (Ica Norge), og ble satt over til å prate med søstra di.

    Og da var jo du på Facebook-siden min fra før.

     

    Så da det gikk en uke, eller noe, og de filene fra Rimi, ikke dukket opp, så spurte jeg deg, om du gadd å høre med søstra di, om hu hadde glemt det her da.

     

    Så det var ikke noe mer enn det.

    Jeg trodde man kunne spørre om såpass, fra en som var på Facebook-siden ens.

    Så kom jeg jo på det da, fra et butikksjefmøte, i Rimi, og det var vel etter 1999, det var vel i noe sånt, som 2001, vil jeg tippe, så at du ikke har jobba i Rimi på ni år, er du sikker på det?

     

    Men samme det.

    Men da sa Irene det her da, at du fikk sparken pga. av noe tull med safen.

    Så da tenkte jeg, at det hadde jo ikke hun, lov å si.

     

    Så da tenkte jeg, at her er det noe rart som har skjedd.

     

    Når Irene forteller det til meg, at du fikk sparken, pga. det og det, da ble jo jeg blandet inn i det her, av Irene.

     

    Jeg skriver alt jeg vet, på bloggen, siden jeg ikke vet hvem jeg skal stole på i det her.

    Så synes jeg det er mest ryddig å fortelle alt jeg vet.

    Siden jeg ikke vet, om hvem man kan stole på, i det her, om det er du som man kan stole på, eller Irene, eller Anne-Kathrine, eller noen andre i Rimi.

    Hvis jeg skal være ærlig, så kan jeg ikke si, at det er noen i Rimi, som jeg stoler 100% på.

     

    Så da tar jeg det heller på bloggen.

    Så forteller jeg det jeg vet der.

    Da synes jeg det er mest ryddig.

    Og hvis du vil klage på, at jeg visste om det at du fikk sparken, så får du klage til Irene, som blanda meg inn i det.

    Og jeg synes nesten ikke du kan klage på, at jeg skriver om ting som skjedde i forbindelse med jobben, fordi ting skal være ryddig, som en hovedregel, når det er med jobb.

     

    Så hvis det skjer noe rart, på jobb, og man ikke har noen i firma, man kan stole på, så må det være i orden, å ta det på nett, sånn som nå, så kanskje noen har mulighet til å rydde opp i det.

    Jeg synes det i hvertfall er mest ansvarlig, å gjøre det sånn her, med alle problemene i Rimi.

     

    Og nå, har jo Ica Sverige, vært på bloggen min, tidligere i dag, så det er tydelig at det er noe som foregår.

    Men jeg kjenner altså ikke deg, fra annet enn jobb.

    Så jeg skriver ikke om private ting, som ikke er i forbindelse med jobb.

     

    Siden vi kun har omgåtts, i forbindelse med jobb.

    Og hvis Vanja Bergersen, sier til meg, og lager et poeng av, at du ikke ligner på faren din.

    Så er vel det sånn som man kan si fra om?

    Det er vel en grunn, for at hun sier fra om det?

     

    Og jeg ser jo at du juger nå, og sier, at faren din ikke lagde hjemmebrent.

    Enda jeg husker du klagde på faren din, at du ikke likte han, og nevnte det her med at han brente hjemmebrent på gammel ketchup istedet for gjær da.

    Og en annen gang, klagde du på samme måten, om den her lada-en da.

     

    Og dette her skjedde på jobb.

    Og vi jobba i samme butikk.

    Rimi Bjørndal.

     

    Så da synes jeg det er greit å ta det opp med deg.

     

    Mens vi alikevel er inne på lignende tema.

     

    Så lurer jeg fortsatt på det, at hvorfor Ica Sverige var inne på bloggen min i formiddag, og du så sender meg e-poster i kveld.

    For det synes jeg var litt rart.


    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote:

    Nå blir jeg sint.
    Hva har du med mitt forhold til pappa å gjøre?
    Hva har du med mitt ansettelsesforhold i Rimi å gjøre?
    Synes du det er unaturlig og spørre sin far om han kan kjøpe med en pizza? Kanskje jeg hadde glemt penger hjemme…. Kanskje jeg var blakk… Til din informasjon har mitt forhold til min far alltid vært, og er fortsatt utmerket! Det er uansett ikke noe du skal stikke nesa di opp i! Og ditt forhold til min far som sjef og kollega er meg revnende likegyldig!!!!! Det var en sak mellom han og deg! At jeg tar opp dette med deg er KUN fordi jeg ikke liker at personer jeg trodde jeg hadde et bra forhold til utleverer meg på offentlige nettsteder!! Det burde du holde deg for god til!

    Og min far har ALDRI produsert hjemmebrent. Jeg husker at en person fra Heidal gjorde det, og at jeg synes det var en artig historie! Mitt forhiold til ICA/ Rimi var over for snart ni år siden. Hvorfor skal jeg rippe opp i noe som for min del OG Rimis del er opp og avgjort for lenge siden??? Jeg har mitt liv som jeg lever nå, og ikke faen om noen skal komme og forsure det uten å ha noen grunn til det! Så vennligst IKKE plag meg med å legge ut dine teorier om meg og hendelsene i mitt liv, og RESPEKTER at jeg ikke utleverer detaljer fra mitt liv til en person (Les: DEG), som jeg ikke har hatt kontakt med på nesten ti år. Jeg slo deg opp på Facebook fordi jeg synes vi hadde et fint arbeidsforhold, og at det hadde vært hyggelig med en oppdatering på hvor du er i livet. Jeg har ikke et vondt ord å si om deg fra tiden vi hadde kontakt, og kan ikke forstå hva ditt forhold til ICA, Stein Erik Hagen, Rimi, Kristian, eller Irene har med meg å gjøre! JEG HAR DET BRA, SÅ SLUTT Å GNAG PÅ MITT PERSONLIGE LIV! Jeg HÅPER du respekterer dette, og at du er som jeg hele tiden har trodd; nemlig en som er til å stole på!

     
    Mvh. Thomas

    Date: Wed, 16 Jul 2008 16:33:12 +0100


    From: eribsskog@gmail.com
    To: thomas.sk@hotmail.com

    Subject: Re: Personlige opplysninger…

    Hei Thomas,

     

    det er selvfølgelig fordi jeg tror noe er galt, som beskrevet i forrige e-post osv.

     

    For eksempel da begge vi to jobbet på Rimi Bjørndal.

     

    Da jobbet jeg som assistent, faren din som butikksjef.

    Og du var nettopp hjemme fra FN-tjeneste, i Libanon, og faren din, ga deg jobb i kassa, var det vel, på Rimi Bjørndal.

    Det her var fra før du ble assistent.

    Og da var du vel, voksen mann, må man vel si, etter flere år, i FN-tjeneste, i Libanon.

     

    Alikevel, så måtte du tigge faren din, Krisitian, om han kunne kjøpe en Pizza Mexicana til deg, til middag.

    Så jeg tror noe er galt.

     

    Dessuten, husker du da vi var på butikksjef-tur, med PØF, eller Per Øyvind Fjellhøy, sitt distrikt.

     

    På rafting-tur, på en hytte, i Dagali, eller noe sånt.

     

    Da feste vi der hele helga.

    PØF, hadde med masse gratis sprit og røyk, fra Rimi.

     

    Det var høsten 2000, like før jeg begynte på Kalbakken.

     

    Du, og Kristian, som var butikksjef på Ryen, satt i boblebadet, lørdags-kvelden vel.

    Og kosa dere, og skulle ha meg oppi.

     

    Men det stod jeg over dessverre.

     

    Jeg var i boblebadet dagen før.

    For da skulle dem løse sånn oppgave, med gruppa mi, og da var det han Terje, butikksjef han og, som ville ha det møtet, i boblebadet da.

    Med øl osv.

    Og en svensk kar var der og tror jeg.

    Og en norsk dame, som het Renate, eller noe, tror jeg, som var butikksjef, på Rimi Ryen, etter Kristian.

     

    Og da, synes jeg det ble litt homo, med alle de gutta oppi boblebadet, så jeg hadde egentlig fått nok.

    Men da var hun norske dama så grei, at hu klagde ikke, da jeg la beine inntil henne, i boblebadet, for jeg synes det ble litt for homo, med så mange gutter i boblebadet, så det stod jeg over.

    Så da skylder jeg hu dama en tjeneste.

    Noen lurte på hvor hun var, til middagen, fredag vel, og da sa noen at hun lyshåra dama, dreiv å sugde Anders, som var butikksjef på Rimi Manglerud.

     

    Jeg vet om det var en vits, men noe var det.

    Jeg tar det med i hvertfall.

    Videre, så husker jeg, også på lørdagen, at PØF, beordret hun Sophia, som var butikksjef på Rimi Skullerud, vel fremdeles da, og hun som var butikksjef på Rimi Oppsal, opp i badekaret, senere lørdag kveld, etter vindrikking osv., hvis jeg husker riktig.

    Jeg husker PØF ba meg kjøpe hvitvin på polet, for å ta med på turen, og ta regningen på Rimi Nylænde.

     

    Så jeg gjorde som han sa, og kjøpte Madonna og en annen tysk hvitvin.

    Og noen andre kjøpte sprit, og rødvin da vel, på sine butikker.

    Og PØF hadde med kassevis med øl, og også gratis røyk og sigarilloer.

    Så det var heisatur.

     

    Og rafting var artig og.

    Du kommenterte hvordan jeg så ut i våtdrakt, husker jeg, så jeg vet ikke hva det var om?

     

    Jeg trente vel ikke så mye da?

    Men men.

    Og hun butikksjefen fra Oppsal, var jo helt forskrekka, av raftinga, og spurte om jeg hadde røyk osv.

     

    Men men.

     

    Mer da.

     

    Ja jeg huska det lufta skikkelig vondt, der vi sov.

     

    Jeg husker du lukta skikkelig vondt, så jeg vet ikke hvorfor du ikke vaska deg så mye.

    Men du virka ikke så komfertabel, på den turen.

    Så jeg lurer på hva det var som foregikk.

     

    Om det var noe som foregikk.

     

    Jeg synes det var litt rart PØF skulle komandere de damene opp i boblebadet.

    Og at du og Kristian, fra Ryen og Askergata vel, skulle ha meg oppi boblebadet på lørdagen.

    Det var litt mye rart.

     

    Så hva det her var i forbindelse med, det vet jeg ikke.

     

    Men jeg er litt bekymra, for at noen driver å tuller med deg.

    Siden man skulle vel ikke tro, at noen som har vært FN-soldater, skal få sparken, sånn uten videre,

    fra Rimi Munkelia, som butikksjef, for å ha tulla med safen.

    Jeg hadde i hvertfall inntrykk, av at du var ganske streight osv., da du jobba på Rimi Bjørndal.

     

    Jeg husker du sa, at faren din var litt spesiell

     

    At du ikke forstod deg på han.

     

    At han brukte ketchup, som var gått ut på dato, istedet for gjær, når han lagde hjemmebrent.

    Så hjemmebrenten smakte ketchup.

     

    Så det fortalte jeg til faren din, en gang, våren 1997, i fylla, når vi drakk hos han, på Munkelia, jeg og han og Irene, siden vi var ledere.

    Det er mulig det var Anne-Kathrine, distriksjefen, som hadde beordret dette litt påtvungne ledermøte, eller sosiale samværet, hos Krisitian.

    For vi gikk ikke så bra sammen, vi tre, vi var vel ganske sterke personligheter, alle tre, så det ble en del konfrontasjoner osv., som lå i bakgrunnen, da vi jobbet der.

    Men da lo ikke faren din, da jeg sa det, om ketchupen, i hjemmebrenten.

     

    Han ble bare taus, og litt arg, synes jeg, at jeg merka.

     

    At han ble forbanna, og holdt det inni seg.

     

    Så at han faren din, er litt sånn slavedriver-typen, og driver å herjer med folk?

    Jeg er litt bekymra for at det kan være noe sånn.

    Da jeg, etter fem år som leder i Rimi, uten å ha blitt butikksjef, fortalte, at jeg hadde tenkt å få meg datajobb.

    Det var våren 1998, mens jeg jobba på Bjørndal.

    Da rådslo, faren din, og Anne-Kathrine, i butikken da, mens jeg hadde spisepause, eller noe.

     

    Og da virka det som, at dem liksom så på dette, som problematisk/uønsket, at jeg hadde spurt om mulighetene for å bli butikksjef.

    At de tok det opp, som at de liksom var en slags mafia eller noe da.

    Dette om at, ja vi får vel la han bli butikksjef nå.

    Enda jeg var vel sånn, at jeg var vel best i omtrent alle fag på skolen osv., så jeg skjønte ikke de drøyvde så lenge, med å la meg bli butikksjef.

     

    Og så motvillig.

    Var det noe, at de bare ville bruke meg som slave, med fysisk slitsomt arbeid?

    Jeg lurer på om det kan ha vært noe sånt.

    Noe kommunist-mafia greier?

    Siden faren din ville selge meg, dytte på meg, lada-en, som du arva fra bestemora, di, eller hva det var, og som du klagde over, at du hadde fått, husker jeg.

    Kanskje du blir tulla med, av faren din og andre og, lurer jeg på da.

    Så det er ikke for å kødde med deg det her.

    Det er fordi jeg tror noe er galt, med faren din osv., og de folka jeg nevnte da.

     

    Selv om faren din, viste meg og Irene, at han kom fra noe vindblåst gård, oppi Hallingdal, eller noe, var det vel.

    Så tror jeg noe kan være galt her.

    Så da er det vel bedre, å prøve å finne ut hva det er som foregår, skulle man vel tro.

    Nå så jeg også, at Ica Sverige, har vært å lest, har lest om deg og søstra di, på bloggen min, i dag:

     

    '

    Link http://www.google.com/search?hl=no&q=Therese Kvehaugen&lr=
    Host Name
    IP Address 194.71.19.244 [Label IP Address]
    Country Sweden
    Region –
    City –
    ISP Ica Partihandel Ab
    Returning Visits 1
    Visit Length 4 hours 45 mins 57 secs
    VISITOR SYSTEM SPECS
    Browser MSIE 7.0
    Operating System Windows XP
    Resolution 1280×1024
    Javascript Enabled

    Navigation Path

    '.

     

    Har din henvendelse, noe med Ica Sverige, og det tullet, med at Ica Norge, ikke sender meg Rimi-papirene mine, (brev fra Stein Erik Hagen, om at jeg vant Rimi Driftsskonk, i 2001, for Rimi Langhus, et papir, som hadde vært bra å ha, i forbindelse med å søke jobber osv.)?

     

    Prøver Ica å ødelgge for meg, på noen måte, eller hva er det her tullet?
     

    På forhånd takk for svar!

     

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote:

    Skjønner du ikke at det kan lage problemer for meg??
    Har jeg noensinne gjort noe galt mot deg??
    Hvorfor utlevere meg på denne måten for hele verden??
     
    Synes dette er dårlig gjort av deg!!
     
    Mvh.Thomas

    Date: Wed, 16 Jul 2008 15:22:04 +0100
    From: eribsskog@gmail.com
    To: thomas.sk@hotmail.com

    Subject: Re: Personlige opplysninger…

    Hei Thomas,

     

    jeg tror det er noe galt.

     

    Hvorfor klarte ikke søstra di, å finne noen dokumenter, i mappa mi, på Ica Norges hovedkontor, enda jeg har jobbet i 12 år i Rimi.

     

    Og hu andre søstra di, er gift med Morten Jenker, som sa høyt på en fest en gang, at en dame jeg sjekka opp da, Sophie, fra Rimi Karlsrud, hadde sagt, at hun 'skulle suge pikken min', når hun bare sa hadet.

    Mens hele festen hørte det.

     

    Så jeg tror ikke alt er som et burde være.

    Vanja Bergersen, fra Rimi Bjørndal, hun lagde forresten et poeng av, en gang, at du ikke ligna på faren din, Kristian Kvehaugen, som var butikksjef på Rimi Bjørndal.

     

    Og han skulle en gang, ha meg til å kjøpe, en lada, som du hadde arva, fra tanta di, eller noe.

     

    Og en gang, så tok han faren din, rundt hun Hanna, som jobba der, og skikkelig rista i hu, og sa hei jenta, jeg er gutt.

     

    Og Thomas Sæther, var det vel, sa at han var alkis.

     

    Og kjøpte sånne Alkis-bomber (0.7 litere med øl), tre stykker vel, hver dag.

     

    Så jeg tror at noe ikke er riktig.

     

    Og Irene, sa at faren din, hadde sagt at noen kamerater av deg, hadde fått deg til å ta penger fra safen, på Rimi Munkelia, for å låne dem de pengene.

     

    Så her synes jeg det er så mye rart, at jeg tror det er best å skrive om det på bloggen.

     

    I tilfelle noe av dette, har med det, at Rimi (eller Ica Norge da), ikke vil gi meg filene mine, brev fra Stein Erik Hagen osv., enda jeg har jobbet i Rimi, i 12 år, og jobba veldig hardt, blant annet på Rimi Bjørndal, da faren din, var sjef for meg.

    Nesten som en slave, må jeg vel si, at jeg jobbet som, på Rimi Bjørndal.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    PS.

     

    Jeg husker jeg hadde fest, i Waldemar Thranes gt., i en leilighet jeg leide av Rimi, for Rimi Bjørndal, i 1997, var det vel.

     

    Og da, så kommenterte du, til Thor-Arild, at det var så bra fjæring i senga mi, som jeg måtte bruke som sofa da, med sengeteppe og sånn da, for de leilighetene var jo mer som fuglekasser, eller hva det var, som faren din kalte dem.

     

    Og da gliste du, og hoppa i senga, husker jeg.

    Hvorfor kommenterte du fjæringa i senga, som jeg kjøpte av Magne Winnem da, for jeg trengte ny seng, det var noe revet opp osv., den senga, i trekket.

    Var det noe tull med den senga, som du visste om eller?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote:

    Hei Erik…..
     
    Hva i alle dager er det du driver med???
     
    Ser at du har lagt ut en personlig dialog mellom oss fra en PRIVAT innboks på Facebook… Jeg har ingen interesse av at du legger ut dette så alle og enhver kan se det, og jeg ser helst at du fjerner dette. Det samme gjelder alt du har skrevet som inneholder mitt fulle navn! Ikke spesielt kult å google seg selv, når man ser at det er lagt ut PERSONLIGE og SENSITIVE opplysninger om en selv!

     
    Kan du gjøre meg den tjenesten?
     
    Ellers håper jeg du har det strålende der borte i England
     
    Mvh
     
    Thomas

    Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass.

    Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass.

    Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass.





  • Rart at distriktsjef Skodvin, plasserte meg, en kar fra Vestfold, i en butikk, hvor det virket som at det var både Bandidos og noe muslimsk mafia? (N)

    Sånn, når jeg tenker tilbake på den tiden jeg jobbet på Rimi Bjørndal nå, så kan det jo virke for meg, som at denne butikken, var midt i en slags front, med noe norsk og muslisk undergrunn da, eller hva man skal kalle det, Bandidos og noe muslimsk mafia da, må jeg vel si, at jeg synes det virker som.

    Men hvorfor, ville Skodvin i Rimi, plassere meg, en kar fra Vestfold, som bare hadde bodd i Oslo, siden 1989, i en butikk, hvor det var mye mafia, eller hva man skal kalle det da.

    Ble jeg brukt som noe ‘target-guy’ eller ‘drone’, av myndighetene, da jeg jobbet der?

    Jeg husker jo, at Skodvin, ville ha meg som assistent på Rimi Klemetsrud, som det het før (Nå Rimi Mortensrud), som også ligger i bydel Søndre Nordstrand, i 1993.

    Den dagen Johan Jørgen Holst døde, husker jeg.

    Men jeg og han som var butikksjef på Rimi Klemetsrud da, (noe med Løvland? Noe sånt)).

    Vi kom ikke så bra overens.

    Jeg sa at OBS Triaden ikke var det værste stedet å jobbe.

    Og det likte ikke han, for han kjente noen som hadde jobbet der, eller i familien hans, og han var sterkt uenig i det da.

    Jeg sa det bare, fordi man er jo ikke ment å prate dritt om sine tidligere arbeidsgivere, i jobbintervju osv., hadde i hvertfall jeg lest noe tips om osv.

    Men men.

    Det ble til, at jeg ble aspirant, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i stedet.

    Dette var det Skodvin som bestemte.

    Og så, etter at jeg hadde opperert kneet, på Aker, i 1986, så ble jeg assistent, etter Skodvins forslag, på den større butikken, Rimi Bjørndal da.

    Også i Søndre Nordstrand bydel.

    Så om Skodvin er noe med etterttning, eller Stay Behind, eller noe.

    Jeg vet at en med navn Skodvin, er i nyhetene innimellom, fordi han har en høy stilling innen etterettning osv.

    Om det kan være en link der.

    I 2005, så ble jeg jaget vekk, fra gården, til dama til onkelen min.

    Det var noen folk som skulle drepe meg, hørte jeg, skyte meg.

    Men jeg kom meg unna.

    Jeg hadde flaks.

    Hun dama til onkelen min.

    Grethe Ingebrigtsen.

    Hun bor nå i Østfold, hun flyttet til en gård, eller noe, der, i 2006, var det vel.

    Mens onkelen min, ble på Kvelde, i Larvik, på den gamle gården hennes der.

    Og hun, hadde en far, eller stefar, som også var noe innen etterettning, eller hadde vært det.

    Så om det var en link der, til hvorfor jeg ble forsøkt drept?

    Stay Behind, eller noe politi/ettettning, har brukt meg som noe target guy/drone.

    Og da, som de ikke hadde bruk for meg lengre.

    Så ville de drepe meg.

    Og dette kan eventuellt, ha noe med militæret å gjøre, mistenker jeg.

    Siden befalet trakasserte meg så mye der.

    Jeg tror noe må ha vært galt der.

    Jeg mistenker at det kan være noe sånt.

    Så hvor folks rettigheter blir av i alt dette ‘phoney’-e greiene, fra myndighetene, eller Stay Behind, eller hvem det er, det kan man lure på.

    Jeg husker jeg leste, at Inka-sivilisasjonen, ikke blir ansett å være så høyverdig, lengre.

    Etter at de fant ut, at Inkaene ofret mennesker.

    Jeg vet ikke hva man skal si om vår vestlige, eller norske, sivilisasjon, da.

    Men at den nødvendigvis er så særlig mer høyverdig, enn Inka-sivilisasjonen.

    Det er jeg ikke så sikker på.

    Jeg synes kanskje de som jobber innen Stay Behind, eller etterettning, kanskje heller skulle risikere sine egne liv, istedet å begynne å tulle, med andres liv, for eksempel mitt, som jeg nok må si, at jeg synes det virker som at, har forekommet.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Olden kildevann, 0.7 liter, tre-sjokker. (In Norwegian).

    Nå driver underbevistheten min, og mimrer litt, fra tida, da jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Dette må vel ha vært i 1999, eller noe, like etter at jeg tok over som butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998.

    Først hadde vi vel en regionsjef, som het Jon Bekkevold.

    Så fikk vi en ny regionsjef, som het Arne noe vel.

    Som hadde jobba i Rimi i Nord-Norge, noen år.

    Og som vel også var butikksjefen til kameraten min fra Gjerde Videregående, i Drammen, i 1988/89, Magne Winnem, da han jobba på Rimi St. Hanshaugen.

    Hvis jeg husker riktig da.

    Han her regionsjefen, han var litt i strupen min, i et butikksjefmøte vi hadde på Sinsen, i 1999 eller 2000 eller noe da.

    Og da angrep han meg, fordi at vi solgte så mye Olden 0.7 liter (tror jeg det var) kildevann.

    Som ble levert av Hansa, eller Borg Hansa, som det kanskje het da.

    For denne versjonen av Olden Kildevann, hadde blitt tatt ut av sortementet, et par måneder før, så butikkene hadde ikke lov å selge den.

    Men grunnen, til at Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, fortsatt solgte denne.

    Det var, at da jeg tok over som butikksjef, på Rimi Nylænde, så stod det en tre-sjokkselger, ved fryserne der vel, full av disse 0.7 liter Olden Kildevann da.

    Og dette var en uautorisert kampanje.

    Alle Rimi-ene, skal ha de samme kampanjene, til de samme tidspunktene.

    Leverandørene, betaler nemlig penger osv., for gulvplass, for aktivitet, hos Rimi.

    Det vil si sjokkselgere, altså displayer osv.

    Så denne tresjokkeren, med Olden Kildevann, den må noen ha vært litt lure, og lurt inn på Rimi Nylænde.

    Det var butikksjef Monika, eller Monica, som var butikksjef der før meg.

    Hun hadde alltid svære ringer under øya.

    Og jeg hørte hu klagde til kolleger, på assistenten sin, Wenche Berntsen, og kassamedarbeider, Jan-ern, som han ble kallt.

    Jan Henrik, som bodde i Nylænde, og som siden begynte som dørvakt på Onkel Donald, utestedet, der Barock, var før.

    Jeg lurer på om Jan Henrik var noe mafia.

    Fordi på julebordet 1998, så ville ikke Jan Henrik være med oss andre, han var sammen med Wenche Berntsen, og Marianne, som var assistent der før.

    Og han hadde så artig av, på vorspielet, av å gi meg Samboca, så om det var noe tull da, siden det var en søt drink osv.

    Og han gjorde et poeng av at jeg likte den drinken osv.

    Men men.

    Han ble senere assistent der, da Wenche ble sykmeldt, var det vel.

    Det var den første butikken jeg var butikksjef i, så jeg var ikke så vant med å være butikksjef.

    Men hun Monica klagde på de her da, overhørte jeg, og hu sa til en kollega, at eneste måten hun kom seg gjennom det på, var å trene osv.

    Men etterhvert, så slutta Wenche og Jan Henrik da.

    Og, svinnet gikk ned etterhvert og.

    Uten at jeg skal påstå at det var noen sammenheng.

    Men men.

    Vi var på julebord i 99 og husker jeg.

    Det var vel på månefisken, eller hva det heter, nede ved Akerselva, i W. Thr. gt., eller Sannergata da.

    Og da var Irene der husker jeg og.

    Men da tok Jan Henrik, og løftet opp en medarbeider, i en annen butikk.

    Sofia sin butikk.

    Rimi Skullerud?

    Nå har dem begynt med nytt kildevann i England forresten, ‘Isklar, Norwegian mineral-water’.

    Det var reklame på ITV nå.

    Jeg kan ikke huske at jeg har sett noe Isklar kildevann i Norge men.

    Men samme det.

    Så løfta han Jan Henrik, hu rimi-dama fra Skullerud opp i lufta da.

    Så det skjønte jeg ikke helt.

    Så prøvde jeg å spørre han hvorfor han gjorde det da.

    Men da svarte han ikke.

    Hun var vel en pen blondine ja.

    Men jeg og Sofia, stod og så på, og prata sammen, mens dem holdt på å løfte, og bli løfta da, så vi hadde vel en viss kontroll.

    Men rart var det vel.

    Jeg forklarte hu, at det var min medarbeider som løfta hu opp i lufta.

    Og hu forklarte at det var hennes medarbeider som ble løfta opp.

    Men det er gøy med julebord.

    Men sånn er det.

    Jo det var han regionsjefen ja.

    Han banna og sverta litt, mener jeg å huske.

    Da jeg sa det, at det stod en tresjokker med Olden 0.7 liter kildevann, i butikken, da jeg tok over.

    Jeg tror det her må ha vært på slutten av 1998, det her møte.

    Uten at jeg skal si det helt sikkert.

    Siden Anne-Katrine var på møtet og.

    Og hun huska det, at den sjokkeren stod der.

    Så om dette var noe slags set-up.

    Han konsultenten fra Hansa, var det vel.

    Hvis jeg ikke husker feil.

    Jo det var nok Hansa, for jeg husker det var dem som hadde den Rimi Juleøl-festen vel, i 96 vel, hvor jeg ga billettene til David Hjort.

    Billettene jeg fikk av Kristian Kvehaugen.

    Da var vel han konsulenten der vel, jeg var såvidt innom, selv om jeg ikke var der lenge.

    Jula 1997, må det ha vært ja.

    Da skjedde det noe mer selvfølgelig, men det får jeg ta senere anledning.

    Han konsulten, likte jeg ikke, for å være ærlig.

    Han var litt luring, med å bestille ekstra.

    Det kan ha vært Mack-konsulenten og det, han jeg tenker på nå.

    Han sa sånn, ‘vi sneiks’.

    Og det likte ikke jeg.

    Med engelske uttale.

    Da ble jeg litt irritert.

    Men samme det.

    Nå ble kanskje poenget litt borte her.

    Men sånn er det, nå kjeda jeg meg litt, så jeg tok et par boksøl her.

    Så sånn er det.

    Så får jeg se om jeg klarer å være edru neste gang jeg skriver.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det har jeg skrivd om før.

    Det var at da jeg ble butikksjef, i 1998, så skulle absolutt hun tidligere butikksjefen der, Monika, og distriktsjefen Anne Katrine, dra meg med, på butikksjef-seminar, på Storefjell.

    Første uka jeg var butikksjef.

    Med hundrevis av andre butikksjefer, og adskillige distriktsjefer, regionsjefer, direktører osv.

    Jeg var vant til å ha kontroll på min egen fritid, så jeg likte ikke helt det her, å være omgikk av kolleger, hele helgen.

    Jeg var vant til, å koble av, etter jobben, ved å være nerd, å chatte på internett osv.

    På lørdagene, på Storefjell, så var det alltid konkurranse, distriktene imellom.

    Og i 1998, så var fortsatt hun Monika i samme distriktet husker jeg.

    Ja, hun ble butikksjef på Munkelia hun, også på Lambertseter.

    Så distriktet vårt, var et lag da.

    Så var det 10-20 andre lag, som konkurrerte på forskjellige poster da.

    En post var så vanskelig, at en kar datt ned og slo trynet sitt osv.

    Men sånn er det vel.

    Hvis ikke det var i 2000 da.

    I 1999, så kjørte jeg bare opp på fredagen, for da hadde muttern nettopp død, så da ble jeg ikke med på festinga.

    I 2001, så dro jeg ikke i det hele tatt, fordi det hadde vært set-up mot meg, som jeg skjønte det, på Rimi Kalbakken, da jeg tok over som butikksjef der, så jeg droppa hele Storefjell, jeg var så forbanna på sjefene oppover i systemet, siden jeg mente de lurte meg i stry, eller en slags felle, på Rimi Kalbakken.

    Men videre.

    Jeg skulle skrive om hun Monika ja.

    Det var en post, så sa en post-leder, noe til Monika, og så sa han Lewinsky.

    Og da tilta hu Monika skikkelig da.

    Så sa hu, hørte du det, til meg.

    Og da synes jeg det bare var en vits.

    Men nå tror jeg det, at han da kalte hu Lewinsky, for da sa han, at da kallte han hu for ei hore da, siden hu var blond, sånn tolker jeg det nå.

    Og sånn tror jeg hu kan ha tolka det og, siden hu reagerte så mye på det.

    Noe sånt da, mistenker jeg i hvertfall.

    Og at hu ikke var kommunist eller noe da, men norsk da, og derfor hadde den her tresjokkeren i butikken, med Olden, at det da betydde at det var en norsk butikk?

    Og ikke en butikk hvor kommunistene hadde kontroll, eller Illuminati, som Rimi Kalbakken, mistenker jeg.

    Eller hvor muslimer hadde kontroll, som Rimi Bjørndal, kanskje, mer eller mindre, selv han kanskje var Illuminati han butikksjefen der, som var etter Irene der.

    Ja, det skal jeg ikke si noe om.

    Nå har jeg drukket noen øl, så nå skriver jeg kanskje ting, som jeg ikke hadde skrevet, hvis jeg ikke hadde drukket de her øla, eller ølla, eller hvordan det skrives.

    Men sånn er det.

    Så får jeg se om jeg finner på noe annet her.

    Vi får se.