PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Anne-Katrine Skodvin
-
Min Bok 5 – Kapittel 261: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXIV
En gang, den første tiden, som jeg jobbet som butikksjef.
(Jeg begynte jo som butikksjef, høsten 1998, på Rimi Lambertseter).
Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin til meg, (husker jeg).
At de folka, som jeg ansatte, (på Rimi Lamberseter), ikke måtte være under femten år, for da ble det ‘barnearbeid’ da, (som hu sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at det var jeg, som liksom hadde funnet på det, å ansette ungdomsskole-elever, i Rimi.
Jeg jobbet jo som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i to-tre år, før jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Og den siste tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Så ansatte butikksjef Kristian Kvehaugen, ei ungdomsskole-jente der, (må hu vel ha vært), som pleide å rydde flaskebordet og ta tippinga, en eller to vakter i uka, (husker jeg).
(Dette var vel dattera til en bekjent av Kristian Kvehaugen, (mener jeg at han sa).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg begynte å jobbe, (som butikksjef), på Rimi Lambertseter.
Så jobba det en ungdomsskole-gutt der, som het Lars, (husker jeg).
Og som den tidligere butikksjefen ‘Audi-Monika’, hadde ansatt, da.
Og han hadde vel jobba gratis, (mer eller mindre, ihvertfall), i den butikken, flere dager i uka, i et år, (eller noe sånt), da jeg begynte der, som butikksjef, (høsten 1998).
Siden han var på praksisplass der, (fra ungdomsskolen), mens han gikk i niende klasse, (eller noe sånt), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da jeg begynte, på Rimi Lambertseter.
Så gikk vel assisterende butikksjef Wenche Berntsen, (tror jeg at det må ha vært), god for Lars.
Og de tryglet nesten, om at Lars, måtte få en vakt eller to, i uka, som han fikk lønn for, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden jeg ga Lars litt bedre lønn, enn min forgjenger ‘Audi-Monika’, hadde gitt han, da.
Så hadde jeg vel litt ‘goodwill’, hos Lars, (tror jeg).
Men jeg syntes at samarbeidet gikk dårlig, med de andre, som jobba der.
Så jeg spurte han Lars da, om han visste om noen andre, som også trengte jobb.
(For jeg ble ganske fort lei, av de andre, som jobba, på Rimi Lambertseter, da.
For jeg syntes at de var mye mer vanskelig, å jobbe sammen med, enn de jeg nettopp hadde jobbet sammen med, på Rimi Bjørndal, da.
Så jeg ønsket å ansette noen nye ansatte der, (på Rimi Lambertseter), som jeg liksom kunne forme litt, da.
Noe sånt).
Og så kom han Lars tilbake, med ei ung dame da, som het Kristin.
Og som han sa, at var den peneste jenta, i klassen hans da, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til at jeg syntes at det var greit, å ansette noen ungdomsskole-elever, til å vaske flaskebordet og dørene til melkekjøla, (og sånn).
Det var fordi at på den tida, som jeg jobba sammen med hu Hilde fra Rimi Hellerud der, (på Rimi Lambertseter).
(Noe som vel var, fra høsten 1993.
Til høsten 1994).
Så sa hu, en gang det, at på Rimi Hellerud, (var det vel), så satt de noen til å vaske dørene til melkekjøla, (og sånn), en gang i uka.
Og da satt de lønnsutgiftene, for den ‘vaske-vakta’, på budsjettet for vasking da, (husker jeg, at hu sa).
Så da fikk de liksom en ekstra person, i butikken, da.
Og da ble de mindre stress, for de andre som jobba der, med å stable varer osv., da,.
For da var det greit, hvis den som hadde ‘vaske-vakta’, også tok flaskebordet osv., sa hu Hilde fra Rimi Hellerud, da.
Så når jeg ansatte noen, til å ta en sånn ‘vaske-vakt’, en gang i uka.
Så var det for at de andre ansatte, i butikken, liksom skulle få litt mer ro, på jobben, da.
For da ble det liksom litt mindre stress, for de andre ansatte, da.
(Siden de da måtte løpe litt sjeldnere, til flaskebordet, osv.
Siden den som hadde ‘vaske-vakta’, også kunne rydde flasker).
Og det var jo også for å få butikken til å se ren og fin ut, selvfølgelig.
(At jeg begynte, med den ‘vaske-vakta’).
Men dette med den ‘vaske-vakta’, det var altså et slags triks, (må jeg vel si).
(Sånn gjorde, at man slapp å strebe så mye, (som butikk-ansatt), i butikken, da.
Uten at man fikk kjeft, fra distriktsjefen, for å ligge for høyt, på lønnsbudsjettet, da).
Som jeg hadde lært, at hu Hilde fra Rimi Hellerud, da.
(Fire-fem år, før jeg selv, ble butikksjef).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobbet, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Fra våren 1996.
Til høsten 1998).
Så jobbet jeg jo mest med å ta tippeoppgjøret, ta bestillinger, legge opp kjølevarer, spre tørrvarer og med å lede seinvaktene.
Men å regne lønninger, det var noe som var butikksjef Kristian Kvehaugen sitt bord, da.
Og han lærte meg nesten aldri opp i noe, direkte.
Men han lærte vel opp assisterende butikksjef Merethe, (fra Follo), til å regne lønningene, (tror jeg).
(Hvis det ikke var hennes forgjenger, Irene Ottesen, som Kristian Kvehaugen lærte opp, til å ta lønningene, da.
Noe sånt).
Og så lærte vel hu meg, å regne lønninger, (ganske overfladisk), da.
(Noe sånt).
Og så måtte vel jeg, regne lønningene, (på Rimi Bjørndal), en av de siste ukene, som jeg jobba der, (mener jeg å huske, ihvertfall).
(Noe sånt).
Og da lærte jeg vel kanskje det, at ungdom, som var mellom 15 og 18 år gamle.
Kun fikk litt mer enn halvparten, i timelønn, enn det, som folk får, når de er over 18 år, da.
(Siden det jobba ei, på Rimi Bjørndal, på den tida, som kun var 15-16 år gammel, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg begynte, som butikksjef, høsten 1998.
Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det, (husker jeg).
At jeg kunne spørre henne om hjelp, når det gjaldt det meste, innen butikkdrift.
Men ikke når det gjaldt å få tak i medarbeidere.
Det måtte butikksjefene klare selv, (sa hu).
Og etter at jeg da ansatte Lars og Kristin, (som begge var seksten år gamle, vel).
Så sa Anne-Katrine Skodvin det, at jeg ikke måtte ansette noen, som var under femten år gamle.
For da ble det barnearbeid.
Og jeg skal ikke påstå, at jeg kunne alle reglene, om sånt, på rams.
Men faren min, han fikk jo meg til å jobbe, for Strømm Trevare, fra jeg var ni år gammel, da.
Og han hadde også ei jente, fra Svelvik ungdomsskole, jobbende på Strømm Trevare.
(Ei som jobba der, som utplassert, fra ungdomsskolen).
Og hu 15-16 år gamle Svelvikjenta.
Hu dro han jo med på Danmarkstur osv., (med Strømm Trevare), husker jeg.
(Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).
Men jeg visste altså det, at det gikk an, å ansette 15-16 år gamle folk, i Rimi.
Siden butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde ansatt ei på den alderen, (på Rimi Bjørndal), like før jeg begynte å jobbe, som butikksjef, selv.
Og han Lars var jo ansatt, av min forgjenger, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Nemlig ‘Audi-Monika’).
Så jeg gjorde egentlig bare, som mine butikksjef-kolleger, på Rimi, og ansatte noen folk, som gikk det siste året, på ungdomsskolen, da.
Så jeg syntes ikke at jeg gjorde noe galt liksom, da.
Det var vel aldri snakk om, (fra min side), å ansette noen, som var under femten år, liksom.
Så hvorfor distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, sa det, at det ikke var lov, å ansette folk, som var under femten år gamle.
Når jeg ikke hadde tenkt til å gjøre det.
Det veit jeg ikke.
Men det veit hu vel kanskje selv.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg bodde, på Abildsø.
(Studieåret 1989/90.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så var det jo en kar, (fra Abildsø), som var i 16-17-års alderen, vel.
Som fikk jeg seg jobb, på Rimi Ryen.
(Mener jeg å huske.
Hos hu Kirsti Sørhagen, (heter hu vel), som jo jobba som butikksjef der, (på Rimi Ryen), i mange år, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Må det vel ha vært).
Så det var ikke sånn, at det å ansette folk, som var mellom 15 og 18 år, i Rimi.
Var en trend, som jeg begynte med, liksom.
Det var andre butikker, som begynte med dette, lenge før meg.
Så jeg bare tok etter dem liksom, da.
(Når jeg endelig ble butikksjef selv, etter 6-7 år, i Rimi).
For når man er butikksjef, så må man overholde et lønnsbudsjett.
Og da blir det fristende, å ansette folk, som er 16-17 år gamle, da.
For de får jo bare litt over halvparten i lønn, iforhold til folk, som er over 18 år gamle.
Så man kan ansette tre 17-åringer.
For samme ‘prisen’.
Som man betaler, for å ansette to 18-åringer, da.
(Noe sånt).
Men hvem stabler mest varer av en 17-åring og en 18-åring, liksom?
Nei, det er vel ofte ganske hipp som happ.
(Vil jeg tippe på, ihvertfall).
Så derfor kunne det lønne seg, å heller ansette en 17-åring, enn en 18-åring, da.
Og det var også en del mangel, på 18-åringer liksom, på den her tida, da.
For det var oppgangstider da, og vanskelig å få ta tak i nok folk, i butikkene, da.
For 17-åringer, de har jo ikke lov til å selge øl, i kassa.
(Så derfor, så venta jeg alltid, til folk hadde fylt atten år.
Før jeg ga de opplæring, i kassa.
For jeg syntes at det hadde blitt for useriøst, å hatt 17-åringer, i kassa, da.
Når de ikke hadde lov, til å selge øl, mener jeg).
Så det er litt upraktisk, å ansette 17-åringer og.
Men de har lov til å jobbe i tippekassa da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så det funka ganske greit, å ansette en del 16-17-åringer, på Rimi Lambertseter, (vil jeg si).
Den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Dette var jo på den samme tida, som industrien, ble hevet ut, av Rimi-butikkene.
Så da ble det ikke så komplisert, å stable varer, i Rimi.
For man behøvde da ikke lenger, å sortere ut varene, (til industrien).
Så man behøvde ikke lenger å vite så mye, om hvilket firma, som hadde agentur, på de og de varene, da.
Så derfor, så funka det ganske greit, å få 16-17-åringer, til å fylle opp tørrvarer, på Rimi Lambertseter, (vil jeg si).
For tørrvarer, det er varer, som har lang holdbarhet.
Så de er ikke så sårbare, for svinn.
(Som for eksempel kjølevarene er, da).
Og på den tida, (etter at industrien, liksom ble hevet ut, fra Rimi).
Så skulle jo alle tørrvarene, bare stables rett inn, i hylla, liksom.
Så da behøvde man ikke lenger å ha gått, i to år, på Varehandelsen høyskole, liksom.
For å stable varer, inn i hyllene, på Rimi.
Så da sparte vel Rimi Lambertseter en del penger, (vil jeg si), på å bruke disse 16-17-åringene, til å stable, (for det meste), tørrvarer, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og ikke nok med at jeg hadde en dømmende distriktsjef.
(Nemlig Anne-Katrine Skodvin).
Som mer eller mindre beskyldte meg for å ha organisert barnearbeid.
(Eller hva hu nå mente, med den ‘barnearbeid-bablinga’ si).
Bare fordi jeg tok etter mine butikksjef-kolleger i Rimi, og ansatte noen 16-17-åringer, (noe som jo var fullt lovlig), da.
Nei, da.
Jeg fikk også etterhvert, en assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Nemlig Stian Eriksen).
Som var litt sånn ‘wanna-distriktsjef’, (ovenfor meg da), må man vel si.
For han sa en gang til meg det, (husker jeg).
(På sin liksom milde, lune og godslige, (eller om man skal si bestefaraktige), måte).
At en butikksjef, som holdt til, oppe i ‘hutta-heita’, (et eller annet sted).
Han vant alltid Rimi Gullårer da, (var det vel).
Siden at han hadde så voksne ansatte, (som var ansvarlige og sånn), da.
Så Stian Eriksen, han ville at jeg, (som var hans sjef), skulle ansette eldre ansatte da, (mener jeg å huske).
Men da svarte jeg vel ikke noe, (mener jeg å huske).
For sånn hadde jeg ikke tenkt på det før, (hvis jeg skal være ærlig).
Og er det noe automatikk i det liksom, at man vinner Rimi Gullårer, hvis man ansetter mange ‘bestemødre’?
Nei, det er vel rimelig tvilsomt, (at det liksom skal finnes en sånn automatikk), vil jeg si.
Dessuten.
Hvor mange bestemødre, (eller koner), var det som dukka opp, på Rimi Lambertseter, for å søke om jobb?
Nei, det var vel så og si ingen, (vil jeg si).
Så denne nevnte ‘wannabe-distriktsjef’-pratinga, til han Stian Eriksen.
Den gir vel kanskje ikke så mye mening, da.
(Vil jeg si, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Stian Eriksen, han var jo rimelig fersk, i Rimi, sammenlignet med meg.
Og han hadde ikke jobba, i tre år, i andre kjeder, (før han begynte i Rimi), sånn som jeg hadde gjort.
(Såvidt jeg vet, ihvertfall).
Han kom rett fra militæret, og ble ansatt som assisterende butikksjef, da.
Uten å behøve å være fast heltidsansatt varestabler/kasserer og aspirant liksom, (som jeg selv var, i min tid), da.
(Selv om han hadde jobbet litt deltid i Rimi.
Ved siden av skole og sånn, vel.
Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall.
Fra cirka 1996, (da jeg først hørte om Stian Eriksen, siden Henning Sanne da sa at han kunne jobbe en vakt, på Rimi Bjørndal, da vi trengte folk der, etter at jeg hadde bytta assisterende butikksjef-arbeidssted, fra Rimi Lambertseter til Rimi Bjørndal da, (som var en cirka dobbelt så stor butikk, som Rimi Lambertseter, når det gjaldt omsetning), siden jeg hadde en slags karriere, i Rimi da), og utover.
Siden jeg mangla assisterende butikksjef, i butikken, (på den tida, som Stian Eriksen, var ferdig, med militæret), da.
Så jeg måtte bare finne en jeg kunne bruke, (som assisterende butikksjef), da.
Siden distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, jo hadde sagt til meg det.
At medarbeidere, det måtte jeg få tak i selv, da.
(De kunne jeg ikke be om hjelp, til å få tak i, (fra distriktsjefen), liksom).
Men Stian Eriksen, han hadde jo ikke drevet, med å regne lønninger, liksom.
(Det ville vel jeg isåfall ha visst om).
Og han hadde jo ikke vært på møter, hvor ting som lønnsbudsjettet, ble tatt, av distriktsjefen, (i Rimi), osv.
Så det, at han begynte å ‘bable om’, hvem jeg burde ansette, osv.
Det ble vel som noe rart, på flere måter, (vil jeg vel kanskje si).
Så det kan man vel kanskje undre seg over, hvorfor han Stian Eriksen, begynte å ‘bable’, om min ansettelses-poltikk, (eller hva man skal kalle det), på Rimi Lambertseter, da.
(Siden jeg var butikksjef.
Og Stian Eriksen var assisterende butikksjef, (altså min underordnede da), mener jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 245: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVIII
Det var også sånn, den tida som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.
(I tilfelle jeg har glemt å skrive det tidligere).
At folk som regionsjef Jon Bekkevoll og vel også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (hvis jeg husker det riktig).
De sa det, at å jobbe som butikksjef, i Rimi, det var som å jobbe som administrerende direktør, (var det vel de sa), i et mellomstort norsk firma.
Siden man hadde ansvaret for å motivere et team, (må man vel kalle dem), på opptill 20-30 ansatte, da.
Og også hadde ansvaret for at alle budsjettene, for butikken, ble overholdt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå var det jo selvfølgelig sånn, at en Rimi-butikksjef, kun fikk en brøkdel av den lønnen, som en administrerende direktør, i næringslivet, fikk.
Men Rimi-butikksjefer, de ble det nok til en viss grad forventet av, at de skulle ha en garderobe, noe lignende av en administrerende direktør, i næringslivet.
Og også en bil, i nærheten av hva en næringslivsleder har.
Ihvertfall så merka jeg dette, en gang, da jeg gikk ut på byen, i genser.
(Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken).
Da overhørte jeg det, at Anne Neteland sin ambulerende, Idar, (het han vel muligens), liksom tiska om, med min assistent Kjetil Prestegarden, (var det vel), om at jeg som butikksjef, burde gå med skjorte, på byen.
(Noe sånt).
Så man ble liksom forventet å ha en fasade, som en næringslivs-leder.
Men man fikk kun en lønn som var som en vanlig norsk gjennomsnittslønn, liksom.
Man fikk vel en del mindre betalt, (som butikksjef), enn en platearbeider, fra Mo i Rana, fikk i lønn, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og mye mindre betalt, enn en som jobba, i Nordsjøen, (for eksempel).
Og sikkert mye mindre betalt enn en rørlegger, (hvis jeg skulle tippe).
Og Rimi var også dårligere på lønn, enn alle de andre kjedene, (husker jeg å ha lest, i aviser og bransjeblader).
Butikksjef Tom, fra ‘Tom-gjengen’, i Lørenskog.
Han var butikksjef i Kiwi, like ved der jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og de leste jeg om, i nyhetene, (var det vel), at fikk grovt regnet cirka det dobbelte i lønn, (når man tok med bonus, var det vel), enn butikksjefene, som jobbet i Rimi, da.
Så egentlig, så var det lite som var noe særlig gjevt, i Rimi, da.
Ihvertfall når det gjaldt lønn.
Og hvorfor Rimi lønnet sine butikksjefer lavere enn for eksempel Rema og Kiwi.
Det veit jeg ikke.
Men jeg hadde litt flaks, siden jeg fikk lov til å leie, en ganske billig hybel-leilighet, av Rimi.
En hybel-leilighet som lå ganske sentralt, i Oslo indre by, da.
Så dette veiet nok litt opp, for den relativt lave lønnen, som jeg fikk, som Rimi-butikksjef.
Men det kostet jo penger, å prøve å holde oppe fasaden, (som butikksjef/toppleder).
Så det var ikke sånn at jeg klarte å spare opp noe særlig med penger, i løpet av disse snaue fire årene, som jeg jobbet, som butikksjef.
Mye penger gikk til klær og bil osv., på disse årene, da.
Og jeg hadde jo en halvbror, (nemlig Axel), som jobbet, i utelivsbransjen.
Og når han ba meg med ut på byen.
Så handlet jo det litt om å liksom holde fasaden da og, (må man vel si).
Så da måtte jeg liksom være kar da, og ha en bunke hundrelapper, i lommeboka, sånn at jeg kunne betale for minst min del, av halvliterne, da.
Siden jeg var butikksjef, osv.
Så var det vanskelig å si nei, til å være med ut, på byen.
Jeg kunne ikke skylde på at jeg ikke hadde råd ihvertfall, syntes jeg.
For det ville vel vært nesten som en skandale.
Hvis en butikksjef hadde vært blakk, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang Axel dro meg med på Studenten, (må det vel ha vært), rundt årtusenskiftet en gang, (eller noe sånt), så skjedde det noe rart, husker jeg.
Jeg satt på en stol, (eller om det var en barkrakk), nede i kjelleren, på Studenten der, (husker jeg).
(Nedenfor en vindeltrapp, vel.
Noe sånt).
Og plutselig, (mens Axel var på do, vel).
Så satt det seg ei pen dame, (i 18-20 års alderen kanskje), på fanget mitt, (uten å si noe), husker jeg.
Hu var der sammen med minst ei venninne, (husker jeg).
Og etter at hu dama hadde sitti på fanget mitt, i et visst antall minutter.
(Mens jeg var ganske full, da.
For dette var vel ganske seint, en natt til søndag, tror jeg).
Og mens hu venninna, liksom ‘scannet’ trynet mitt, da.
Så forsvant disse to-tre damene.
Like raskt som de hadde dukket opp der, da.
Og Axel dukket opp igjen, fra doen, (elller hvor han hadde vært), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var jo rimelig full.
Og det var vel muligens en stund siden, at jeg hadde vært sammen med, en sexy dame.
(Det må vel ha vært ti år før det her, eller noe.
Da jeg var sammen med hu Laila Johansen, fra Skøyen).
Så jeg ble litt kåt og jentegæren da, (må man vel si).
Av å ha hu unge og slanke dama, på fanget, i fylla, da.
Så da jeg gikk oppover Karl Johan.
(I retning av Oslo S.).
Etter at jeg hadde kommet meg ut av Studenten, og fått sagt ‘hadet’, til Axel, da.
Da var jeg rimelig full og kåt, (husker jeg).
Og det her var om vinteren, (mener jeg å huske).
Så damene i Karl Johan hadde en del klær på seg da, (mener jeg å huske).
Men plutselig så så jeg ei ung dame, som gikk rett mot meg, med jakka åpen.
Og med en gjennomsiktig, hvit topp under, da.
Og dette var bare ei fjortiss-dame.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men dette var cirka klokka fire, en natt til søndag, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og dette var også midt i gågate-delen av Karl Johan, da.
Så jeg reagerte, på hu unge dama, med den gjennomsiktige toppen da, (husker jeg).
Siden at de Studenten-damene hadde gjort meg så kåt, da.
(Og siden at jeg hadde drukket rimelig mange halvlitere også, da).
Og jeg kom i snakk med hu unge dama da. (husker jeg).
Og hu så etter en utlending, (husker jeg).
Og da ble jeg litt bekymra for hu unge dama, (husker jeg).
For hvorfor leita ei norsk fjortiss-dame.
(Som ikke hadde fått pupper engang).
Etter en utlending, i Karl Johan, seint en natt til søndag.
Nei, det endte med at jeg sa at hu unge jenta, at hu kunne få sitte på hjem med meg, i en taxi.
For hu bodde i Tromsøgata, sa hu.
Og den gata visste jeg jo godt hvor var.
For der bodde jo søstera mi Pia.
(Og hu hadde bodd der, i 5-6 år vel, på den her tida.
I to forskjellige leiligheter.
Som begge lå, (litt fra hverandre), i Tromsøgata, da).
Og da taxien kom fram, til Tromsøgata.
(Som ikke var en så utrolig stor omvei, fra der jeg selv bodde).
Så var jeg fortsatt rimelig full og kåt da, (husker jeg).
Og syntes nok at det var litt kjedelig, å måtte dra hjem alene, fra byen, etter å liksom ha hatt draget, på ei fin dame, på Studenten der, (en time eller noe sånt tidligere), da.
Så jeg prøvde å overtale hu unge dama, til å bli med hjem til meg, til St. Hanshaugen da, (husker jeg).
Men hu ville ikke det da, (husker jeg).
Så jeg sa til slutt til hu dama, at det var greit, at hu bare gikk ut av drosjen, (uten å betale noe på drosjeregninga), da.
For hu dama var jo rimelig ung, når jeg tenker på det.
Selv om jeg jo var rimelig full, denne kvelden.
Og hu dama jo hadde på seg en gjennomsiktig topp.
Som jeg reagerte litt på, (husker jeg), siden alle de andre damene, på byen, gikk med kåper og sånn, da.
Og siden disse Studenten-damene liksom hadde gjort meg så kåt og gæern da, (for å si det sånn).
Men jeg kom liksom til fornuften, i taxien der, da.
(Til slutt ihvertfall).
Og lot hu unge dama, bare få gå ut av drosjen, da.
Selv om den pakistanske drosjesjåføren, (som var i 40-åra kanskje vel), av en eller annen grunn begynte å blande seg.
Og ville at hu unge dama skulle bli med hjem til meg, (på St. Hanshaugen), da.
(Av en eller annen grunn).
Men jeg kunne ikke tvinge hu unge dama til det, syntes jeg.
Så jeg sa at hu bare kunne gå ut av drosjen, da.
Siden hu var så ung, og ikke ville bli med heller, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var vel forresten ikke om vinteren det, at jeg traff hu unge fjortiss-dama, seint en natt til søndag, i Karl Johan.
For jeg gikk vel selv bare med en tennis-skjorte på meg, mener jeg å huske.
Men hu fjortiss-dama var ihvertfall mye mer sexy kledd, enn de andre damene, i Karl Johan, den her kvelden da, (mener jeg å huske).
-
Jeg sendte en e-post til Anne-Katrine Skodvin i ICA
Gmail – Email to the Chief Executive’s Office
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Email to the Chief Executive’s Office
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Wed, Jul 31, 2013 at 6:26 PM
To:
anne-kathrine.skodvin@ica.no
———- Forwarded message ———-
From: <ceo.customerservice@tesco.co.uk>
Date: Wed, Jul 31, 2013 at 2:52 PM
Subject: Email to the Chief Executive’s Office
To: eribsskog@gmail.com
Dear Mr Ribsskog Thank you for your email. Regrettably, we have nothing further to add however please be assured that your further comments have been noted.
Many thanks once again for contacting the Chief Executive’s Office. Kind regards David Upstone
Customer Service Executive……………… Original Message ……………… To: ceo.customerservice@tesco.co.
uk
From: eribsskog@gmail.com
Received: 30/07/2013
Subject: Update/Fwd: Email to the Chief Executive’s Office Hi, I’ve checked on Wikipedia now. And Storebrand had a profit of NOK 1471 million, in 2010, it says. http://en.wikipedia.org/wiki/Storebrand And Tesco had a net income of £124 million, it says. http://en.wikipedia.org/wiki/ Tesco So Tesco had a lower profit, even if Tesco has 537 784 employees. And Storebrand has 2160 employees. That says something about that Tesco aren’t that well run, I think. Could it be the problem with the baskets? Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Tue, Jul 30, 2013 at 4:39 PM
Subject: Re: Email to the Chief Executive’s Office
To: ceo.customerservice@tesco.co.uk
Hi, I’ve studied Information Management in Norway, for two years, in the late
80’s and early 90’s. And as part of a Management/Organisation-module there, I contacted the big
Norwegian insurance-company UNI Storebrand, and they sent me their
organisation-map. They are also a big company, so I don’t buy this. I don’t need a very detailed organisation-map. A general one would be ok, then I would at least get the overview on how
your customer service is organised. Erik Ribsskog On Tue, Jul 30, 2013 at 4:33 PM, <ceo.customerservice@tesco.co.uk> wrote: > **
> Dear Mr Ribsskog
>
> Thank you for your email. I am sorry that you are unhappy with my
> response, this certainly was not my intention.
>
> I am sorry that you do not wish to meet with Colin, he is certainly best
> placed to deal with your concerns. As you are aware, the position on our
> baskets has already been explained to you, and this remains unchanged.
>
> As Tesco is such a large company, I cannot provide you with an overall
> organisation structure. However as explained, this office is the highest
> point of escalation for customer complaints.
>
> Many thanks once again for contacting the Chief Executive’s Office.
>
> Kind regards
>
> David Upstone
> Customer Service Executive
>
> [image: Tesco Logo]
>
> ……………… Original Message ………………
>
> To: ceo.customerservice@tesco.co.uk
> From: eribsskog@gmail.com
> Received: 29/07/2013
>
>
> Subject: Re: Email to the Chief Executive’s Office
>
> Hi,
>
> I’ve asked for an organisation-map.
>
> And Tesco are registered at the London Stock Exchange, (I’ve read on
> Wikipedia), so you should have one, I think.
>
> I want to please have your organisation-map before I go on with this.
>
> Or if you have a link to a web-site with that map on, that would also be
> fine.
>
> Also, when I complain to you, then I don’t have to deal with the Store
> Manager.
>
> I’ve worked as a Store Manager myself, (in the Rimi-chain, owned by ICA).
>
> And the Area Manager, (Anne-Kathrine Skodvin), wouldn’t always tell me who
> had complained about the shop I ran, (as I remember it).
>
> So there’s no need for me to deal with the Store Manager directly as I see
> it.
>
> As I’ve explained I’d prefer if Tesco’s central organisation could be like
> a buffer between me and the staff in the mentioned shop, (Tesco Walton).
>
> Thanks in advance for the help with this!
>
> Regards,
>
> Erik Ribsskog
>
>
> On Mon, Jul 29, 2013 at 4:01 PM, <ceo.customerservice@tesco.co.uk> wrote:
>
> > **
> > Dear Mr Ribsskog
> >
> > Thank you for your email.
> >
> > As advised, Colin Richardson, the Walton Store Manager, would be happy to
> > meet with you in store to discuss any concerns you may have. I really do
> > hope that you will choose to meet with him.
> >
> > The Chief Executive’s Office is the highest point of escalation as we
> > reply on behalf of our board members. Regrettably there is nothing
> further
> > I can add on this matter.
> >
> > Many thanks once again for contacting the Chief Executive’s Office.
> >
> >
> > Kind regards
> >
> > David Upstone
> > Customer Service Executive
> >
> > [image: Tesco Logo]
> >
> > ……………… Original Message ………………
> >
> > To: ceo.customerservice@tesco.co.uk
> > From: eribsskog@gmail.com
> > Received: 29/07/2013
> >
> >
> >
> > Subject: Re: Email to the Chief Executive’s Office
> >
> > Hi,
> >
> > and how do you explain that Tesco wants to have many different types of
> > baskets with the same volume that doesn’t mix/stock?
> >
> > Also, it’s not the first time I’ve complained about the Sun Sip-cola
> being
> > sold out.
> >
> > I think it’s better if your office serves as a buffer, between me and the
> > Tesco Walton-employees, if that’s alright.
> >
> > I would have liked to asked your line-manager if that’s alright.
> >
> > And I would have wanted him/her to explain about the ‘basket-case’.
> >
> > Thanks in advance for the help with this.
> >
> > Erik Ribsskog
> >
> >
> > On Mon, Jul 29, 2013 at 11:59 AM, <ceo.customerservice@tesco.co.uk>
> wrote:
> >
> > > **
> > > **
> >
> > > Dear Mr Ribsskog
> > >
> > > Thank you for your patience while this matter has been investigated.
> > >
> > > It was disappointing to learn that our Walton store did not have the
> > items
> > > you wanted in stock during your visit on the 23rd July, I am sorry for
> > the
> > > inconvenience caused.
> > >
> > > I have raised with matter with Colin Richardson, the Walton Store
> > Manager,
> > > he has asked me to pass on his apologies to you. Colin has advised that
> > the
> > > items are now back in stock and that he would be happy to meet with you
> > in
> > > store to discuss any concerns you may have. He has also advised that he
> > > would like to give you a couple of bottles as a way to apologise for
> this
> > > matter arising.
> > >
> > > I have reviewed the previous correspondence you have had with this
> office
> > > and I can confirm that our position is unchanged with regard to our
> > > baskets. I am sorry that you will be disappointed with my response.
> > >
> > > Thank you for taking the time to contact the Chief Executive’s Office.
> If
> > > you have any further queries please don’t hesitate to get back in
> touch.
> > >
> > >
> > > Kind regards
> > >
> > > David Upstone
> > > Customer Service Executive
> > >
> > > [image: Tesco Logo]
> > >
> > > ……………… Original Message ………………
> > >
> > > To: ceo.customerservice@tesco.co.uk
> > > From: eribsskog@gmail.com
> > > Received: 26/07/2013
> > >
> > >
> > > Subject: Re: Email to the Chief Executive’s Office
> > >
> > >
> > > Ok,
> > >
> > > I’ve sent you a lot of complaints earlier, you see.
> > >
> > > And I started sending them to this e-mail address, a couple of years
> > ago, I
> > > think.
> > >
> > > So now I send all the Tesco-complaints to this e-mail-address.
> > >
> > > Tesco Walton and Tesco Superstore Liverpool One also have a problem I
> > > wanted to complain about, by the way.
> > >
> > > And that’s the baskets.
> > >
> > > Tesco Walton now have three different types of baskets.
> > >
> > > One type which is made of dark blue plastic.
> > >
> > > One type which is made of a bit less dark blue plastic.
> > >
> > > And a type which is made of metal.
> > >
> > > And these three basket-types doesn’t stock with the other basket-types.
> > >
> > > So it’s a bit chaotic in the check-out-area, with the baskets.
> > >
> > > Since they don’t stock.
> > >
> > > If I put a dark blue basket on top of a less dark blue.
> > >
> > > Then the dark blue basket doesn’t fit, in the less dark blue.
> > >
> > > Even if they are about the same size, in litres, (it looks like to me).
> > >
> > > Also the metal ones are about the same size in litres, (like it looks
> to
> > > me).
> > >
> > > I think it’s odd that a big organisation like Tesco isn’t stream-lined.
> > >
> > > I have to focus on the baskets when I shop at Tesco Walton.
> > >
> > > It’s like you have to be an expert on Tesco-baskets to shop there, I’d
> > say.
> > >
> > > It’s like you want to bully the custommers from Sainsbury and Asda who
> > want
> > > to try Tesco for a change.
> > >
> > > Then you aren’t going to get many new customers, perhaps.
> > >
> > > If this isn’t something you do to make people use the trolleys then.
> > >
> > > Because I’ve worked in a grocery-chain named Rimi, in Norway.
> > >
> > > And they were a bit sceptical with having baskets, in the shops.
> > >
> > > They only wanted trolleys, (for the customers).
> > >
> > > Since customers with trolleys usually buy more, than if they use a
> > basket,
> > > to put their groceries in.
> > >
> > > But three types of baskets.
> > >
> > > Which doesn’t stock.
> > >
> > > I think this is how a shop in the third world would have done it.
> > >
> > > Why aren’t you more stream-lined, (and ‘Western’), I’m wondering.
> > >
> > > And it’s almost the same at Tesco Liverpool One.
> > >
> > > Except that I haven’t seen the metal-baskets there.
> > >
> > > But they have two types of blue baskets, (with the same volume), that
> > > doesn’t mix, when one stock them.
> > >
> > > And that’s odd for a new shop like that.
> > >
> > > Liverpool One has only been around for two or three years.
> > >
> > > And this is also a Super-store.
> > >
> > > So then it looks like to me that Tesco has problems when they want to
> > have
> > > a ‘chaos-system’, like this, with the shopping-baskets.
> > >
> > > (I’ve studied Information Management and have gone to commerce-school
> and
> > > have worked as a retail-manager.
> > >
> > > We learned at commerce-school that ‘the custommer is always right’.
> > >
> > > But I don’t think Tesco agrees with this, when I see many different
> types
> > > of baskets, that doesn’t stock, in your shops.
> > >
> > > Then I wonder if the whole Tesco-chain has lost a bit control, to be
> > > honest.
> > >
> > > Erik Ribsskog
> > >
> > >
> > > On Fri, Jul 26, 2013 at 4:36 PM, <ceo.customerservice@tesco.co.uk>
> > wrote:
> > >
> > > > **
> > >
> > > > Our Ref 15143479
> > > >
> > > > Dear Mr Ribsskog
> > > >
> > > > Thank you for your email addressed to our Chief Executive, to which I
> > > have
> > > > been asked to respond. Please accept my apologies for the delay in
> > doing
> > > > so.
> > > >
> > > > I
This is a confidential email. Tesco may monitor and record all emails. The views expressed in this email are those of the sender and not Tesco. Tesco Stores Limited
Company Number: 519500
Registered in England
Registered Office: Tesco House, Delamare Road, Cheshunt, Hertfordshire EN8 9SL
VAT Registration Number: GB 220 4302 31 -
Jeg sendte en e-post til ICA Sverige
Gmail – Kursbevis/Fwd: Klage på personalavdelingen.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Kursbevis/Fwd: Klage på personalavdelingen.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Tue, Jul 30, 2013 at 2:37 PM
To:
vaxeln@ica.se
Cc:
anne-kathrine.skodvin@ica.no
Hei,ja, jeg får sende det til distriktsjef Anne-Katrine Skodvin da.
Kanskje hu kan fikse det.
Jeg finner ikke noen e-post adresse til sentralbordet til ICA Norge. Men takk for svar uansett.
Kanskje Skodvin kan få de til å scanne og maile brev fra Stein Erik Hagen om at jeg vant Rimi Gullårer pluss kursbevis. Vi får se.
Mvh. Erik Ribsskog
2013/7/30 <vaxeln@ica.se>
Hejsan!
Tyvärr kan vi inget göra, du har nu kontaktat ICA Sverige AB och
www.ica.se
Lycka tilL!
Med vänliga hälsningar Michelle Sundmark
Redaktionen ICA.se www.ica.se
Tel: 08-561 50 000
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 2013-07-16 04:05
To:
ica@ica.se, cc:
Subject:
Kursbevis/Fwd: Klage på personalavdelingen.
Hei,
jeg ser på nettet at både Therese Kvehaugen og Cecilie
Skarphagen har sluttet i Ica nå.
Så jeg lurte på om jeg kan få de papirene jeg ønsker nå.
(Det er snakk om bevis på at jeg vant driftskonkurransen Rimi Gullårer,
som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001.
Og også kursbevis, fra videregående butikksjef-kurs osv., fra rundt årtusenskiftet).
På forhånd takk for eventuell hjelp! Mvh. Erik Ribsskog ———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <
eribsskog@gmail.com>Date: 2008/8/13
Subject: Klage på personalavdelingen.
To:
cecilie.skarphagen@ica.no
Hei, jeg ringte sentralbordet hos Ica Norge nå, og fikk vite
at det var du som var personaldirektør, hos Ica Norge. Grunnet til at jeg skriver nå, er at jeg har hatt noe
problemer med noe korrespondanse, med en medarbeider hos dere, som heter Therese Kvehaugen. Jeg har jobbet i Rimi, fra 1992, til 2004, hvorav ti år
som leder, låseansvarlig, aspirant, ass. butikksjef, og butikksjef, i forskjellige butikker i Oslo
og Ski. Og jeg vet at Rimi har en mappe for hver medarbeider. Men når jeg kontakter personalavdelingennå,
Therese Kvehaugen, for noen uker siden. Så sier hun, at de ikke finner noen filer i mappa mi,
i det hele tatt.
Og jeg trenger noe dokumentasjon, for 12 år i Rimi, og skulle gjerne hatt
kopi av de filene som er i mappen min, i personalarkivet, hos dere.
Men så sier hun Kvehaugen, at den mappen klarer de ikke å finne.
Og da vil jeg klage på det, for jeg mener det er jobben deres, å klare
å finne sånne mapper.
Blant annet er det et brev jeg fikk, som butikksjef på Rimi Langhus, i
2001, da vi vant Rimi Gullårer butikkdrift-konkurranse, som jeg prøver
å få tak i en kopi av.
Det er noe problemer med familien min i Norge, uten at jeg har gjort noe
galt, så de vil ikke sende papirene mine, til meg, her i England,
forstå det den som kan. Men jeg ble forsøkt drept på gården til onkelen min i
Larvik, i 2005, så det er noe som ikke er helt bra, med folka i familien min.
Så derfor har jeg prøvd å ta det med Ica. Så jeg håper dere har muligheten til å hjelpe meg med
dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
ATTENTION:
This e-mail may contain confidential information that is intended solely
for the addressee. If you are not the intended recipient, you should delete
this message and are hereby notified that any disclosure, copying, or distribution
of this message, or the taking of any action based on it, is strictly prohibited. -
Jeg sendte enda en e-post til Tesco
Gmail – Email to the Chief Executive’s Office
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Email to the Chief Executive’s Office
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Mon, Jul 29, 2013 at 4:11 PM
To:
ceo.customerservice@tesco.co.uk
Cc:
anne-kathrine.skodvin@ica.no
Hi,
I’ve asked for an organisation-map.
And Tesco are registered at the London Stock Exchange, (I’ve read on Wikipedia), so you should have one, I think. I want to please have your organisation-map before I go on with this.
Or if you have a link to a web-site with that map on, that would also be fine.
Also, when I complain to you, then I don’t have to deal with the Store Manager.And the Area Manager, (Anne-Kathrine Skodvin), wouldn’t always tell me who had complained about the shop I ran, (as I remember it).
I’ve worked as a Store Manager myself, (in the Rimi-chain, owned by ICA).
So there’s no need for me to deal with the Store Manager directly as I see it.
As I’ve explained I’d prefer if Tesco’s central organisation could be like a buffer between me and the staff in the mentioned shop, (Tesco Walton).
Thanks in advance for the help with this!
Regards,
The Chief Executive’s Office is the highest point of escalation as we reply on behalf of our board members. Regrettably there is nothing further I can add on this matter. Many thanks once again for contacting the Chief Executive’s Office.
Dear Mr Ribsskog Thank you for your email. As advised, Colin Richardson, the Walton Store Manager, would be happy to meet with you in store to discuss any concerns you may have. I really do hope that you will choose to meet with him.
Kind regards David Upstone
Customer Service Executive……………… Original Message ……………… To: ceo.customerservice@tesco.co.
uk
From: eribsskog@gmail.com
Received: 29/07/2013
Subject: Re: Email to the Chief Executive’s OfficeHi, and how do you explain that Tesco wants to have many different types of
baskets with the same volume that doesn’t mix/stock? Also, it’s not the first time I’ve complained about the Sun Sip-cola being
sold out. I think it’s better if your office serves as a buffer, between me and the
Tesco Walton-employees, if that’s alright. I would have liked to asked your line-manager if that’s alright. And I would have wanted him/her to explain about the ‘basket-case’. Thanks in advance for the help with this. Erik Ribsskog
On Mon, Jul 29, 2013 at 11:59 AM, <ceo.customerservice@tesco.co.uk> wrote: > **
> **
> you wanted in stock during your visit on the 23rd July, I am sorry for the
> Dear Mr Ribsskog
>
> Thank you for your patience while this matter has been investigated.
>
> It was disappointing to learn that our Walton store did not have the items
> inconvenience caused.
>
> I have raised with matter with Colin Richardson, the Walton Store Manager,
> he has asked me to pass on his apologies to you. Colin has advised that the
> items are now back in stock and that he would be happy to meet with you in
> store to discuss any concerns you may have. He has also advised that he
> would like to give you a couple of bottles as a way to apologise for this
> matter arising.
>
> I have reviewed the previous correspondence you have had with this office
> and I can confirm that our position is unchanged with regard to our
> baskets. I am sorry that you will be disappointed with my response.
>
> Thank you for taking the time to contact the Chief Executive’s Office. If
> you have any further queries please don’t hesitate to get back in touch.
>
>
> Kind regards
>
> David Upstone
> Customer Service Executive
>
> [image: Tesco Logo]
>
> ……………… Original Message ………………
>
> To: ceo.customerservice@tesco.co.uk
> From: eribsskog@gmail.com
> Received: 26/07/2013
>
>
> Subject: Re: Email to the Chief Executive’s Office
>
>
> Ok,
>
> I’ve sent you a lot of complaints earlier, you see.
>
> And I started sending them to this e-mail address, a couple of years ago, I
> think.
>
> So now I send all the Tesco-complaints to this e-mail-address.
>
> Tesco Walton and Tesco Superstore Liverpool One also have a problem I
> wanted to complain about, by the way.
>
> And that’s the baskets.
>
> Tesco Walton now have three different types of baskets.
>
> One type which is made of dark blue plastic.
>
> One type which is made of a bit less dark blue plastic.
>
> And a type which is made of metal.
>
> And these three basket-types doesn’t stock with the other basket-types.
>
> So it’s a bit chaotic in the check-out-area, with the baskets.
>
> Since they don’t stock.
>
> If I put a dark blue basket on top of a less dark blue.
>
> Then the dark blue basket doesn’t fit, in the less dark blue.
>
> Even if they are about the same size, in litres, (it looks like to me).
>
> Also the metal ones are about the same size in litres, (like it looks to
> me).
>
> I think it’s odd that a big organisation like Tesco isn’t stream-lined.
>
> I have to focus on the baskets when I shop at Tesco Walton.
>
> It’s like you have to be an expert on Tesco-baskets to shop there, I’d say.
>
> It’s like you want to bully the custommers from Sainsbury and Asda who want
> to try Tesco for a change.
>
> Then you aren’t going to get many new customers, perhaps.
>
> If this isn’t something you do to make people use the trolleys then.
>
> Because I’ve worked in a grocery-chain named Rimi, in Norway.
>
> And they were a bit sceptical with having baskets, in the shops.
>
> They only wanted trolleys, (for the customers).
>
> Since customers with trolleys usually buy more, than if they use a basket,
> to put their groceries in.
>
> But three types of baskets.
>
> Which doesn’t stock.
>
> I think this is how a shop in the third world would have done it.
>
> Why aren’t you more stream-lined, (and ‘Western’), I’m wondering.
>
> And it’s almost the same at Tesco Liverpool One.
>
> Except that I haven’t seen the metal-baskets there.
>
> But they have two types of blue baskets, (with the same volume), that
> doesn’t mix, when one stock them.
>
> And that’s odd for a new shop like that.
>
> Liverpool One has only been around for two or three years.
>
> And this is also a Super-store.
>
> So then it looks like to me that Tesco has problems when they want to have
> a ‘chaos-system’, like this, with the shopping-baskets.
>
> (I’ve studied Information Management and have gone to commerce-school and
> have worked as a retail-manager.
>
> We learned at commerce-school that ‘the custommer is always right’.
>
> But I don’t think Tesco agrees with this, when I see many different types
> of baskets, that doesn’t stock, in your shops.
>
> Then I wonder if the whole Tesco-chain has lost a bit control, to be
> honest.
>
> Erik Ribsskog
>
>
> On Fri, Jul 26, 2013 at 4:36 PM, <ceo.customerservice@tesco.co.uk> wrote:
>
> > **
>
> > Our Ref 15143479
> >
> > Dear Mr Ribsskog
> >
> > Thank you for your email addressed to our Chief Executive, to which I
> have
> > been asked to respond. Please accept my apologies for the delay in doing
> > so.
> >
> > I am currently looking into your concerns and I will be in touch as soon
> > as I have a response.
> >
> > Thank you for your patience in the meantime.
> >
> > Kind regards
> >
> > David Upstone
> > Customer Service Executive
> >
> > [image: Tesco Logo]
> >
> > ……………… Original Message ………………
> >
> > To: ceo.customerservice@tesco.co.uk
> > From: eribsskog@gmail.com
> > Received: 23/07/2013
> >
> >
> > Subject: Complaint about Tesco Walton
> >
> > Hi,
> >
> > in this shop both brands of your budget-colas, (in two-litre bottles),
> were
> > sold out today.
> >
> > Both Sun Sip and your own brand.
> >
> > And also two types of budget orange juice was sold out.
> >
> > The one in plastic-botles and the one in cartoon.
> >
> > Regards,
> >
> > Erik Ribsskog
> > ——————————
>
> > This is a confidential email. Tesco may monitor and record all emails.
> The
> > views expressed in this email are those of the sender and not Tesco.
> >
> > Tesco Stores Limited
> > Company Number: 519500
> > Registered in England
> > Registered Office: Tesco House, Delamare Road, Cheshunt, Hertfordshire
> EN8
> > 9SL
> > VAT Registration Number: GB 220 4302 31
> >
>
-
Min Bok 5 – Kapittel 223: Mer fra Rimi Langhus sommeren 2004
Det er mulig at den skøyinga mi, (sommeren 2004), tok litt vel mye av, på Rimi Langhus.
For jeg husker at en dag, i begynnelsen av sommerferien, i 2004.
Da jeg dukket opp på jobben der.
Og gikk ned i kjelleren, for å skifte, i garderoben.
Så satt assistent Espen Sigmund Nornes og medarbeider Dennis Libråten, inne på røykerommet, på Rimi Langhus der.
Når man kom ned i kjelleren der, så kom man inn i spiserommet.
(Et rom som også ble brukt som møterom, hvis det var personalmøter, for eksempel).
Og i tilknytning til spiserommet, så lå det tre rom.
Og det var herregarderoben, damegarderoben og røykerommet.
Så før jeg kunne gå inn i garderoben, for å skifte.
Så havna jeg i spiserommet, da.
Og da måtte jeg nesten kikke innom røykerommet.
(Siden jeg liksom var ‘sommer-butikksjef’, da).
Og si hei til de som satt der.
(Og vi brukte vanligvis røykerommet, som møterom, sommeren 2004.
For det var liksom på røykerommet, at det var kult å sitte, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg dukka opp, nede i spiserommet der.
Før vakta mi begynte og jeg skulle skifte, vel.
Så stod det en hest og kjerre, utafor butikken, (husker jeg).
Og fra spiserommet, så var det vinduer, (altså noen slags kjellervinduer da), ut mot parkeringsplassen, til butikken.
Så jeg kunne se den hesten, fra spiserommet, da.
Og Espen Sigmund Nornes og Dennis Libråten, de hadde sagt noe greier til meg, vel.
Og stemningen var vel litt anspent, (mener jeg å huske), kanskje siden dette var i begynnelsen av sommerferien.
Og jeg var kanskje litt irritert, siden disse to ‘slampene’, for det meste bare satt nede på røykerommet liksom, da.
(Og fordi at disse to kara, liksom måtte våre to folk, for å gjøre arbeidet, for en Rimi-leder, da.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så jeg tulla, og lot som jeg liksom var fra Arendal igjen, da.
Og sa noe sånt, som at: ‘En hestings’.
For jeg hadde jo begynt å tulle sånn, å si ord som møtings, tullings, irriterings osv., denne sommeren.
For jeg hadde jo lest det, at å bruke humor som ledelsesmetode, var den ledelsesmetoden, som ga best resultater, da.
Men dette med skøyinga tok kanskje litt av noen ganger
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen, (som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi), tror at jeg forstår alle dataprogram, med en gang, siden jeg har studert IT og informasjonsbehandling.
Men der jeg studerte, så lærte vi å lage dataprogrammer, og ikke å bruke de, liksom.
Uansett, så har ihvertfall ikke jeg fått kursing, i bestillingsprogrammet, til Rimi.
(Et program som Rimi begynte å brukte, på rundt den tida, som jeg var sykmeldt, for å være overarbeidet, rundt første kvartal, i 2002).
Og jeg tror ikke at assistent Espen Sigmund Nornes, heller hadde fått opplæring, i å bruke det bestillingsprogrammet.
Han klarte ikke å bruke det ihvertfall, (sånn som jeg husker det).
Så det jeg gjorde, var at jeg ikke rørte det bestillingsprogrammet.
Men jeg bare brukte den gamle bestillings-scanneren, for å bestille de varene, som bestillingsprogrammet liksom glemte, da.
Og det funka greit.
Det var ikke ofte vi var utsolgt for varer, sommeren 2004, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da skjønte jeg liksom hva jeg dreiv med.
I motsetning til hvis jeg skulle begynne å ‘surre’, med Ica sitt bestillingsprogram, da.
(Med han assistent Espen Sigmund Nornes liksom hengende over skulderen, da.
Noe jeg ikke syntes at virka noe særlig artig.
For å si det sånn).
Da var det bedre å bare gjøre det sånn som jeg gjorde det, synes jeg.
For det fantes jo en risiko, for at det bare hadde blitt surr, hvis jeg hadde begynt å skulle fikse noe, på det bestillingsprogrammet.
(Uten å ha fått opplæring i det, liksom).
Så derfor, så bare gjorde jeg det, sånn som jeg har forklart ovenfor, da.
For da var det ikke noe risiko, for at det skulle bli kaos, når det gjaldt bestillingene, (sånn som jeg så det).
Så jeg lot bare Ica sitt bestillingsprogram få lov til å surre og gå i fred, hele sommeren, uten at jeg stilte noe på det, da.
Og så justerte jeg de automatiske bestillingene, ved å sende tilleggs-bestillinger, fra bestillings-scanneren, da.
Og ved å eventuelt sende tilbake varer, som vi ikke ville ha fått solgt, før de gikk ut på dato, da.
(Ved å bruke Ica sitt returskjema.
Og sende varene tilbake, når det dukka opp en Ica-varebil, neste gang.
Men det var sjelden at vi sendte tilbake varer, sommeren 2004.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For den butikkdataen var ganske bra tunet, vel.
Må man vel si.
Selv om det var en del varer, som jeg måtte huske å bestille manuelt, da.
Sånn som engangsgriller og bæreposer.
Kan det vel ha vært.
Noe sånt).
Og det var alltid jeg som måtte ta bestillingene, (både når det gjaldt Ica-varer, brød, melk og vel også veksel, osv.), sånn som jeg husker det.
For assistent Espen Sigmund Nornes, han hadde ikke fått noe opplæring, i å ta bestillinger da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så det var et problem i Rimi, at ledere ikke fikk relevant opplæring, må man vel si.
(Sånn som det virker som, for meg, i hvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også litt rart, at det var jeg som liksom skulle være ‘sommerbutikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
Siden Espen Sigmund Nornes vel var over meg, i rang, (i butikken).
(Han var vel assisterende butikksjef, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg var låseansvarlig, da).
Og jeg lurer nå på om Dennis Libråten også lurte på det her.
For da Dennis Libråten plutselig ville lekeslåss med meg.
(Sommeren 2004).
Og jeg måtte klage på at jeg hadde et dårlig kne.
Så husker jeg at Dennis Libråten sa at han ikke kunne banke meg, (må det vel ha vært), til Espen Sigmund Nornes, (som stod og så på den her ‘slåsskampen’ da), for: ‘Det er jo sjefen’, (som Dennis Libråten sa).
(Noe sånt).
Og da svarte ikke Espen Sigmund Nornes noe, (husker jeg).
Men man kan kanskje stille spørsmål, ved Espen Sigmund Nornes sin rolle, (på Rimi Langhus), den sommeren.
Siden han jo ikke tok noen bestillinger.
Og siden han måtte ha hjelp av Dennis Libråten, for å gjøre det som var på stillingsinnstruksen liksom, for den lederen, som jobba tidligvaktene, da.
Men dette har jeg jo skrevet om, i et tidligere kapittel.
At jeg undrer meg over hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes hadde fått.
Siden han liksom ikke klarte å gjøre noenting, (av lederoppgaver), da han og jeg skulle lede Rimi Langhus sammen, sommeren 2004, da.
Men dette kan vel muligens ha hatt med opplæring å gjøre.
Jeg vet ikke hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes fikk.
Av de to butikksjefene, som han jobba under, på Rimi Langhus, før sommeren 2004.
(Nemlig Thomas Brun og Stian Eriksen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det satt også ei lita, mørkhuda jente, (i 11-12 års alderen kanskje), utafor Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).
Og hu satt der og solgte jordbær.
(Fra en eller annen lokal gård i Follo, vel).
Og hu hadde visst fått lov, til å sitte der, å selge jordbær, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men hvem som hadde gitt hu jenta lov til å sitte der, og selge jordbær.
Det veit jeg ikke.
For Rimi solgte jo også jordbær.
Så det ble vel litt rart vel, (må man vel si).
At Rimi lot en slags konkurrent, få holde til, på Rimi sin eiendom.
For å bedrive en virksomhet, som man vel må si, at konkurrerte med Rimi sin egen virksomhet, da.
(Selv om Hilde fra Rimi Hellerud, jo hadde sagt det, mens jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Nylænde, sommeren ti år før det her, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
At jordbær var noe Rimi kun hadde, som en slags service, ovenfor kundene.
(Noe sånt).
Hva nå det egentlig skulle bety).
Men jeg hadde skjønt det sånn, (fra handel og kontor vel).
At hvis for eksempel Stian Eriksen, hadde gitt hu ‘jordbær-jenta’ lov til å sitte der, før han slutta, som butikksjef.
Så var Rimi bundet av den avtalen, da.
Så det var ikke noe jeg kunne gjøre, for å forandre dette, etter at den avtalen hadde blitt inngått.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Selv om jeg undret meg over dette da, (må jeg innrømme), og lurte på hvordan dette egentlig hang sammen.
Men Stian Eriksen, han hadde jo slutta i Rimi.
Og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (og assistent Sølvi Berget, med flere), de var jo borte, på sommerferie, osv.
Så derfor, så lot jeg bare hu jordbærjenta få sitte der, (og selge jordbær), i fred, da.
Og jeg tenkte vel at Rimi fikk heller ha bedre lykke med seg, når det gjaldt å ha informerte butikkledere, osv.
Den neste sommeren.
Dette var liksom Rimi Langhus sin ‘harry-sommer’.
Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta, like før sommerferien.
Og siden at det ikke skulle begynne noen ny butikksjef der, før etter at skoleferien var ferdig, (var det vel).
(Eller om det var i begynnelsen av september.
At det skulle begynne en ny butikksjef der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, (fra 1998 til 2002).
Så lærte jeg jo, (på diverse kurs og møter), at Rimi ville at butikkene skulle prioritere frukta.
(Siden det var høyere fortjeneste på frukta, enn på de andre varene, fikk vi høre).
Og jeg hadde jo vært på masse fruktkurs, og jobba mye med å legge opp frukt, (i Rimi), i årene før det her.
Mens de andre som jobba, i den her butikken, denne sommeren.
De var noen ufaglærte guttehvalper da, (må man vel si).
(For å prøve å forklare, liksom).
Så jeg jobba mye i fruktavdelingen, denne sommeren, (husker jeg).
For å prøve å få den avdelingen til å bli bra og selgende, og for å sørge for at det ikke lå mye frukt, av dårlig kvalitet der, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg stod i fruktavdelingen og jobba.
Så dukka det opp to pene jenter, i 17-års alderen der, (husker jeg).
Og de jentene, de stirra, vekselvis på meg, og på de ‘guttehvalpene’, som la opp frysevarer, like ved, i den ganske lille butikken, da.
(Og da var Dennis Libråten plutselig med, og la opp frysevarer, mener jeg å huske.
Noe han vanligvis ikke ville gjøre, vel.
For det var vel ikke jobben til assistent Espen Sigmund Nornes, på tidligvaktene liksom, mener jeg.
For å si det sånn).
Så disse jentene, de oppførte seg rart da, (må jeg si).
Siden de glante så mye, på oss som jobba der, da.
Og plutselig så så jeg det, at det lå en stor pose moreller, i morell-kassa.
(Som noen bare hadde lagt fra seg).
Så disse to jentene, de hadde bare tulla, i butikken, da.
(Det sjekka jeg på overvåkingssystemet, til butikken.
Inne på kontoret.
For jeg liksom ‘spolte tilbake’, på video-opptaket, da).
For jeg syntes at disse to jentene oppførte seg så rart, da.
Så jeg lurte på hva som foregikk liksom.
For jeg hadde jo jobba i Rimi, i tolv år.
Og med frukta i bortimot ti år, vel.
Og jeg hadde aldri sett at noen oppførte seg så rart, når de skulle handle frukt, liksom.
(Men jeg må innrømme det, at jeg fortsatt ikke skjønner, hva de tenåringsjentene dreiv med.
For de morellene var rimelig dyre.
Så den posen med moreller, den ville vel ha kostet mellom 50 og 100 kroner, vel.
Og som erfaren butikkleder, (jeg hadde jo vært ‘øverstkommanderende’, i mange butikker, i mange sommerferier og i fire år som butikksjef), så var jeg vant til å følge med på, hvor mye de forskjellige fruktslagene solgte osv., da.
Så dette syntes jeg at var som noe slags underlig oppførsel, (husker jeg).
Kanskje dette var noe slags ‘gate-teater’ undrer jeg meg litt over nå.
Var dette kanskje noe som var iscenesatt av noen av de nevnte guttehvalpene?
Hvem vet)).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var sommerruter, på toget, mye av den tida, som jeg jobba som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).
Så hvis jeg akkurat ikke rakk det toget, som gikk cirka klokka 19, på lørdagskvelden.
Så var det en time, til det neste toget gikk, da.
Og da, så var det sånn, at jeg ihvertfall en gang, begynte å gå på en slags ‘sight-seeing’, rundt på Langhus der, (husker jeg).
(For det ble så kjedelig, å stå i en time og vente på toget.
For å si det sånn).
Og da, så gikk jeg bort til Langhus senter der, da.
(Som er like ved Langhus togstasjon, vel.
Jeg tok toget fra Vevelstad togstasjon.
For det var den togstasjonen som lå nærmest den butikken jeg jobbet i, (nemlig Rimi Langhus), da).
Og en gang.
Mens jeg gikk forbi en pub, eller noe sånt, (som var drevet av noen utlendinger vel), på Langhus senter.
Så mener jeg at jeg overhørte det, at Fredrik Karlsson, (som jobba på Rimi Langhus).
Sa det, (til noen kamerater av seg vel), at han ikke likte det, at jeg også var på senteret der, (i tillegg til at jeg jobbet på Rimi-butikken, på Vevelstad), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 215: Mer fra sommeren 2004
Jeg husker at det var sånn, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
At assistent Sølvi Berget, var sykmeldt, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Likevel så satt hu nede på spiserommet.
Like etter at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde spurt meg, om jeg kunne ta vare på butikken, (var det vel), denne sommeren, da.
(Siden Rimi Langhus ikke hadde noen butikksjef, sommeren 2004).
Og jeg hadde jo bare jobbet leder-seinvaktene, på fredager, på Rimi Langhus.
(Siden sommeren før, (altså sommeren 2003).
Da jeg også jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’ der.
Mens daværende butikksjef Thomas Bruun, hadde sommerferie).
Og Sølvi Berget hu spurte meg, om ikke Dennis kunne få jobbe, denne sommeren.
Og jeg visste ærlig talt ikke hvem denne Dennis var.
Men jeg hadde respekt for Sølvi Berget, (må jeg vel si).
For jeg huska jo det, fra min tid som ‘ordentlig’ butikksjef, på Rimi Langhus.
(Noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).
At Sølvi Berget liksom var en slags klikk-leder da, i butikken.
(I tillegg til at hun var assistent der).
For Sølvi Berget hadde jo fått en hel ‘bøling’ med Rimi Langhus-folk, til å sitte inne på røykerommet.
Under det siste personalmøtet mitt, som butikksjef, der.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så jeg var vel kanskje litt redd for, at assistent Sølvi Berget, kunne lage et helvete for meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
Hvis jeg liksom ‘kræsja’ med henne, da.
(Ved å liksom tulle med meg gjennom nettverket sitt, da.
Eller ved å liksom prate ‘dritt’ om meg).
Så jeg sa vel bare det, at han Dennis kunne få jobbe, da.
For jeg hadde jo jobbet i ti år, som leder, i Rimi, denne sommeren.
Så jeg hadde litt erfaring, da.
Og jeg tenkte vel det, at det var viktig, at folka som jobba, i denne butikken, var rolige.
Spesielt siden det ikke var noen ‘ordentlig’ butikksjef der, denne sommeren.
Så da forestilte jeg meg det, at de ansatte, lett kunne bli urolige, da.
(Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta.
Og det ikke hadde begynt noen ny butikksjef).
Så jeg hadde ikke noe ønske om å ha noen konflikter der akkurat, (på Rimi Langhus), denne sommeren.
Siden det ikke var noen butikksjef der.
Og jeg visste det, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.
Hu pleide å skru av mobilen sin, når hu dro på sommerferie.
Og jeg hadde jo hatt så store problemer, med de høye sjefene, i Rimi, siden 2001.
(Da jeg klagde til driftsdirektør Rune Hestenes, på problemene, på Rimi Kalbakken.
Noe som liksom ble feiet under teppet, da).
Så jeg hadde ikke noe lyst til å ringe regionsjefen, (hvem nå det var igjen, på den her tiden), eller noen andre høye ledere, i Rimi, på grunn av at jeg hadde for få ansatte, (på grunn av sykemeldinger, for eksempel), denne sommeren.
Så jeg bare satset på å prøve å få folka i butikken, til å være rolige, da.
Så jeg satset på å unngå konflikter og uro, liksom.
Og jeg var jo ikke en ‘ordentlig’ butikksjef.
(På den her tida).
Så jeg satset bare på å få butikken gjennom denne sommeren, uten for mye konflikter og sykemeldinger osv., da.
(Sånn at kundene, ikke ble for misfornøyde, med butikken, da.
Selv om butikken ikke hadde noen butikksjef.
For hvis det hadde vært mye sykemeldinger.
Så hadde det vært mye vanskeligere for meg, å klare å få butikken til å ha en akseptabel standard, sett fra kundenes synspunkt.
Og det var dette Anne-Katrine Skodvin ville at jeg skulle gjøre.
Når hun ba meg om å ta meg av butikken, (denne sommeren), sånn som jeg skjønte det).
Og så fikk den nye butikksjefen ta tak i det han fant av problemer der, (med medarbeiderne), når han overtok, når skoleferien var ferdig, (var det vel), tenkte jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Dennis, han viste seg å være en kraftig bygget Vålerenga-supporter, (husker jeg).
Jeg husker at han prata om at han hadde sett det, at Morgan Andersen, (som på den her tiden jobbet som direktør, i fotballklubben Lyn vel), hadde fått seg en på trynet, på en pub, i Oslo, (denne sommeren).
Men at dette ikke hadde blitt skrevet om, i avisene.
Selv om pressen var på denne puben, da denne slåssinga foregikk, da.
(Noe sånt).
Men hva han Dennis hadde drevet med, før denne sommeren.
Det er jeg ikke helt sikker på, hvis jeg skal være ærlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Thomas Brun, han hadde jo ansatt assistent Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), et drøyt år, før det her, (var det vel).
Men Espen Sigmund Nornes, han klarte liksom ingenting, (husker jeg).
Ikke klarte han å ta bestillinger.
(Så jeg måtte ta alle bestillingene selv).
Og ikke klarte han å ta imot varer og sånn.
Ihvertfall så var det sånn, at han assistent Espen Sigmund Nordnes.
Han sa til meg det.
At han trengte hjelp av han Dennis, på tidlig-ledervaktene sine.
For å klare å få gjort det han skulle gjøre, (på disse vaktene), da.
Men tidlig-ledervaktene, på Rimi Langhus.
Det er egentlig bare jobb, for en person.
(Altså en leder, da).
Så assistent Espen Sigmund Nordnes og Dennis.
De måtte liksom være to personer, for å gjøre en persons jobb, da.
(De hadde en tredje person der og.
For å ta med om det.
Nemlig kassadama Tove, vel.
Eller en ferievikar, (som muligens kan ha vært hun Christina Brynteson, vel).
Ihvertfall så hadde de en kasserer der i tillegg da, (på tidligvaktene), for å ta med om det.
Så det var ikke sånn, at han Dennis, (som heter Libråten til etternavn vel), skulle sitte i kassa, da.
(For å ta med om det).
Espen Sigmund Nordnes sa ta han trengte hjelp av Dennis for å gjøre pliktene sine, som leder, da.
Nemlig for å gjøre sånne ting, som å ta imot varer og sette opp brøda og legge opp frukta, osv.).
Men igjen, så ville jeg ikke ha noen konflikter, på Rimi Langhus, denne sommeren.
Så jeg bare sa det, at det var greit, at han Dennis, hjalp Espen Sigmund Nornes, på ledervaktene hans, da.
For jeg tenkte vel det, at det var alt for seint, å begynne med noen lederopplæring, for Espen Sigmund Nordnes, sommeren 2004.
(For å jobbe som Rimi-leder, i denne sommerferien, da).
Det var butikksjefene Thomas Brun og hans etterfølger, nemlig Stian Eriksen, som skulle ha lært opp assistent Espen Sigmund Nornes, i leder-arbeidsoppgavene.
Og hvorfor de ikke hadde gjort det, det veit jeg ikke.
For jeg hadde jo bare jobba sein-ledervaktene, på Rimi Langhus, på fredagene.
På den tida, som assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde jobba, på Rimi Langhus.
Så jeg veit ikke hva som hadde gått galt der.
Og Thomas Brun og Stian Eriksen.
De var vel ute av Rimi.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg hadde nok å gjøre, når det gjaldt å drive butikken, denne sommeren.
Når det gjaldt å holde butikken bra, sånn at kundene ikke fikk et dårlig inntrykk, av butikken, da.
Og at jeg som låseansvarlig, skulle drive lederopplæring, av assistent Espen Sigmund Nordnes.
Det er jeg ikke sikker på om hadde funka.
(Og jeg måtte da ha hatt en leder til der, som kunne ha jobbet min ledervakt.
Mens jeg liksom lærte opp Espen Sigmund Nordnes, (til å ta bestillinger osv.), da.
Men jeg kjente ikke assistent Espen Sigmund Nordnes så bra.
Og vi skulle jo liksom lede butikken sammen.
Så det var et følsomt jobb-forhold, mellom assistent Espen Sigmund Nordnes og meg.
(Må man vel kanskje si).
Så jeg prøvde å ikke gå for nærme, da.
Og jeg var litt redd for at assistent Espen Sigmund Nordnes, var litt sånn som ambulerende butikksjef Njål hadde vært.
Sommeren 2002, (på Rimi Bjørndal).
For han Njål, han sykmeldte seg jo bare, og dro opp til Trøndelag, den sommeren.
Og jeg syntes det var vanskelig å forstå meg på, han assistent Espen Sigmund Nordnes, da.
Og jeg visste ikke hva han hadde av utdannelse og arbeidserfaring, osv.
Og sommeren før, (må det vel ha vært).
Så måtte han Espen Sigmund Nordnes låne penger av meg, til mat, osv.
(Penger som han aldri betalte tilbake, vel).
Og Espen Sigmund Nordnes, han hadde vel problemer med dama si, (som fremdeles var i tenårene vel, og som stadig var innom butikken da), mener jeg å huske.
Så han var kanskje litt som Eminem, (han Espen Sigmund Nordnes), da.
Nemlig ved at han var litt sånn ‘white trash’, eller arbeiderklasse, da.
(Noe sånt).
Så jeg hadde problemer med å ta assistent Espen Sigmund Nordnes, helt på alvor, som leder, i Rimi-systemet da, (må jeg innrømme).
Og jeg hadde jo ikke skjønt, hvorfor daværende butikksjef Thomas Bruun, egentlig hadde ansatt Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), i sin tid.
For Thomas Brun, han ansatte også ei Kolbotn-dame, (som assistent), mener jeg å huske.
(Våren 2003, vel).
Og Thomas Brun hadde jo også Sølvi Berget, som assistent.
Og jeg selv, jeg hadde jo vært butikksjef, på det tidligere ICA-supermarkedet Rimi Kalbakken.
Som var en mye større butikk, enn Rimi Langhus.
Og på Rimi Kalbakken, så hadde jeg bare to assistenter, (husker jeg).
Og det var bare ment å være en assistent, på Rimi Langhus.
(Det visste jeg jo, for jeg hadde jo vært butikksjef der og.
Nemlig fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så noe var galt, da Thomas Brun plutselig ansatte to nye assistenter, våren 2003, (var det vel), vil jeg si.
Men Thomas Brun, han kjente jeg jo heller ikke så godt.
Jeg kjente ikke CV-en hans, liksom.
Og jeg var jo ikke selv butikksjef i Rimi, på den her tiden.
Så jeg fikk ikke spurt mine butikksjef-kolleger, (som Irene Ottesen eller Arne Risvåg, for eksempel), om hvem han Thomas Brun egentlig var, og hva han hadde drevet med, i Rimi; (og andre steder), da.
Så jeg famla meg nesten litt fram i blinde, (billedlig talt), på den her tiden, (som ‘sommer-butikksjef’), da.
Så jeg visste egentlig ikke hva annet jeg kunne gjøre.
Enn å la assistent Espen Sigmund Nordnes, få vilja si, da.
Og liksom dasse hele sommeren, da.
Og sitte nede på spiserommet, og chatte, med han Dennis, da.
Istedet for å liksom jobbe, som en mann, da.
(For å overdrive litt, men likvel).
Så jeg lot jeg han Espen Sigmund Nordnes jobbe, som en skravle-kjærring, eller unge, (eller hva man skal si), da.
For å liksom prate rett fra levra, da.
For hvis assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde sykmeldt seg.
Så hadde jo jeg omtrent måttet jobbe meg ihjel, denne sommeren.
Og det var ikke sånn, at det var jeg, som hadde bedt om, å få jobbe kjempemye, (på Rimi Langhus), denne sommeren.
Det var Rimi, (altså distriktsjef Anne-Katrine Skodvin da), som liksom hadde tigget meg, om jeg kunne være ansvarlig, for denne Rimi-butikken, denne sommeren, da.
(Siden Rimi tydeligvis ikke hadde noen ‘ordentlig’ butikksjef.
Som de kunne ha der.
Denne sommeren, da).
Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu ‘frike-dama’, på HiO’s internasjonale kontor, på Bislett), at det var lave levekostnader, i Sunderland.
Hvor jeg jo skulle flytte til, etter denne sommerferien.
Så for meg, så var det nesten hipp som happ, om jeg jobbet mye eller lite, denne sommeren.
(Må jeg si).
For jeg regnet med, at jeg ville nok klare meg, på studielånet mitt, (fra høsten av), uansett.
(Og jeg hadde egentlig ikke trodd, at jeg ville få så mye ansvar, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), denne sommeren.
Siden hu jo hadde et sånt rart klagemøte, (som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).
Hvor hu, daværende butikksjef Stian Eriksen og meg.
Kun satt nede ved spisebordet, (på spiserommet), på Rimi Langhus.
I 5-10 minutter.
Uten at det nesten ble sagt noen ting, da.
Og uten jeg egentlig forstod ikke noe særlig, (av det møtet), for å si det sånn.
Så fra det rare møtet, til at jeg skulle få ansvaret, for hele butikken, hele sommeren.
Nei, det var en stor forandring, (vil jeg si).
(Når det gjaldt tilliten som ble vist meg, fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, da.
Syntes jeg, at det virka som, da)).
Og jeg måtte jo også dra innom IEC, og ordne med studiene mine, i Sunderland, (ved et par anledninger, denne sommeren), osv.
Og assistent Espen Sigmund Nordnes, han skulle vel også ha ferie.
Så det er mulig at assistent Sølvi Berget jobbet litt og, denne sommeren)..
Det husker jeg ikke helt.
Men jeg husker at låseansvarlig Simen, kunne jobbe noen vakter, denne sommeren.
(Selv om han hadde fått store problemer, med kviser, (i trynet), på den her tida, (husker jeg, at jeg la merke til).
Men han Simen stilte opp likevel da, (husker jeg).
Så det var ikke sånn at alle ledervaktene var i boks, heller.
Jeg måtte liksom få tak i folk, til å jobbe ledervakter osv. da, (denne sommeren), mener jeg å huske.
Så det ble til at jeg bare dulla med assistent Espen Sigmund Nordnes, for at han ikke skulle sykmelde seg, (for eksempel).
Eller bli urolig, (denne sommeren), da.
Siden det ikke var noen butikksjef der, (denne sommeren).
I denne skoleferien, var det vel cirka.
(Eller ut august-måned var det vel.
Jeg tror ikke at den nye butikksjefen begynte, før første september.
men det husker jeg ikke helt sikkert.
Og den tidligere butikksjefen, (Stian Eriksen), han slutta vel i mai eller juni måned, en gang, da.
Så jeg jobba som en slags butikksjef, i to-tre måneder, på Rimi Langhus, sommeren 2004, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 212: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal
Jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Langhus, i det meste av 2004.
(Fram til like før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004).
Og jeg pleide alltid å dusje, barbere meg og pusse tenna, før jeg dro på jobben.
Men jeg hadde jo fått skada trynet mitt, på slutten av 2003.
Så noen ganger, når jeg skulle på jobb, (på seinvakt-lederskiftene, på fredager), på Rimi Langhus.
Så orka jeg ikke å gå på jobb, (husker jeg).
Siden jeg så så ‘rar’ ut i trynet, da.
Så det ble en del egenmeldinger, de siste månedene, som jeg jobba, på Rimi Langhus, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.
Han prata en gang dritt om meg, til en selger, på den her tida, (husker jeg).
Han sa noe sånt som at jeg pleide å være butikksjef.
‘Og se på han nå’, (sa han så).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det begynte å nærme seg sommerferien, (i 2004), så slutta Stian Eriksen i jobben.
For å begynne å jobbe, i et ingeniør-firma, (mener jeg å huske).
Og da spurte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg, om jeg kunne ‘ta meg av butikken’, (eller om det var ‘passe på butikken’), i sommerferien, (i år 2004), husker jeg.
Og jeg hadde jo da jobba, som leder, i Rimi, i ti år.
Så jeg sa at det var greit, (husker jeg).
For jeg tenkte vel at det hadde vært greit, å ha en del penger, når jeg skulle dra til Sunderland.
I tilfelle det tok litt tid, før studielånet mitt dukka opp, (høsten 2004), da.
Så det å jobbe som en slags butikksjef, sommeren 2004, det passa meg bra, da.
(Selv om jeg ikke fikk butikksjef-lønn, (husker jeg).
Jeg fikk vel bare vanlig timelønn, (som låseansvarlig), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen uker før Stian Eriksen slutta i jobben, (som butikksjef, på Rimi Langhus).
Så dro han og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg med, på et møte, nede på spiserommet, på Rimi Langhus.
(En fredag, på rundt den tida, som min leder-seinvakt begynte, (må det vel ha vært)).
Og det møtet var veldig rart, (husker jeg).
Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin spurte meg, om jeg prøvde å lage problemer, for ‘dem’.
Men jeg bare forklarte det, at jeg ikke prøvde å lage noen problemer, (for dem), da.
Og det var alt som ble sagt, i det møtet.
Så hva distriktsjef Anne-Katrine Skodvin egentlig mente.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
