Her står det at Rune Hestenes var driftssjef i Rimi (i 1997).
(Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Det var fra den tida, at jeg husker, at Rune Hestenes dukka opp i butikken, på 16. mai og/eller lille julaften.
Men jeg har seinere funnet ut, at Rune Hestenes visst bor/bodde på Bjørndal sitt nabosted Mortensrud.
(I Gamle Bygdevei).
Og der var Rimi-butikken stengt en periode (de la ned Rimi Klemetsrud, i forbindelse med at de rev/bygget om senteret, og den nye butikken fikk navnet Rimi Mortensrud).
Så det er mulig at Rimi Bjørndal, rett og slett var Rune Hestenes sin nærbutikk (i 1997/1998).
Og at det var derfor, at han var innom butikken (for butikksjef Kristian Kvehaugen forklarte meg (inne på lageret/kontoret) at han stressa/’maniske’ fyren i skjorte/dressjakke, var driftssjef/driftsansvarlig Rune Hestenes, husker jeg).
Hm).
Rune Hestenes hadde vel da kjede-direktøren og konsern-direktøren (pluss Rimi-eier Stein Erik Hagen) over seg.
Og mellom Rune Hestenes og meg.
Så var det (mens jeg jobba som butikksjef (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002)).
En distriktssjef (som det var fire av, de fire årene jeg jobbet som butikksjef, nemlig Anne Kathrine Skodvin, Jan Graarud, Per Øivind Fjellhøj og Anne Neteland).
Og det var også sånn, at regionsjefen (først Jon Bekkevoll og siden Steinar Ohr) var mellom distriktssjefen og driftssjefen.
De to plakat-bukkene utafor butikken, var det jeg som kjøpte, da jeg var butikksjef der (noe jeg var fra våren/sommeren 2001 til sommeren 2002).
(Eller om det var sånn, at det stod en plakatbukk der fra før.
Og så kjøpte jeg en til.
Hm).
Og det fulgte jo da med noen plast-deksler, som skulle være, mellom plakatene og plakat-bukken.
Men det var kanskje litt kaos der, etter at jeg slutta.
(Siden at disse plast-dekslene tydeligvis ikke ble brukt.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at de da (i september 2004) fikk ny butikksjef der (etter butikksjef Stian Eriksen, som slutta der, i juni-måned).
(Jeg husker at jeg ringte til den nye butikksjefen (i begynnelsen av september) og forklarte at jeg slutta der (dette var i ferien min, siden at jeg hadde jobba hele sommeren).
Dette var noen dager/uker før jeg dro til Sunderland.
(For å si det sånn).
Og det var vel sånn, at jeg jobba der (som fungerende butikksjef) ut august (selv om jeg egentlig bare var låseansvarlig (ved siden av studier) på den tida).
Og så begynte han nye butikksjefen, i september.
Var det vel).
Og det at butikken var trang, det har jeg jo skrevet om, i Min Bok 5.
Og det at varene ikke var trekt fram.
Det var vel fordi, at alle de ansatte, likte å sitte nede på pause-rommet.
Og det var nok sånn (mer eller mindre) at det ikke var plass til, at de stod i butikken og rydda hyller.
Da ville det kanskje blitt for intimt/klamt å handle der (siden at butikken var så trang).
Det var ihvertfall helt umulig, å få de ansatte der, til å rydde hyller (annet enn ved kassene) husker jeg.
Selv om jeg ansatte assistent Sølvi Berget sin sønn Trond, en av de første dagene mine der (våren/sommeren 2001) spesielt for å rydde hyller (en eller to vakter, per uke).
(Jeg skjønte ikke da jeg ansatte Trond, at det var Sølvi sin sønn.
For jeg var helt fersk der.
Og man skulle helst ikke ansatte slektninger, av de som jobba der fra før.
Het det seg vel.
Så Sølvi lurte meg litt.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 5.
Så ble jeg like skuffet selv, den første gangen jeg handla, på Rimi Langhus.
(Distriktssjef Anne Kathrine Skodvin hadde bedt meg, om å dra å se, på butikken (før jeg begynte som butikksjef der).
Og jeg ble så skuffa, at jeg kun kjøpte en sjokoladeplate der (av den vel for unge kassadama Anita) husker jeg.
Men jeg tenkte, at når denne butikken er såpass dårlig.
Så er det mye jeg kan gjøre, for å få den bedre (med min butikkleder/butikkdrift-erfaring).
Selv om jeg hadde slitt (med sjefene over meg i systemet) på Rimi Kalbakken.
Og det var egentlig sånn, at jeg hadde tenkt til å slutte i Rimi (noe jeg tenkte at var lettere å gjøre, mens jeg jobba i en mindre butikk, for blant annet assistent Kjetil Prestegarden (og distriktssjef Anne Neteland) var så på meg, på Rimi Kalbakken, at jeg ikke klarte å samle meg helt, mens jeg jobba der (og jeg hadde mange måneders oppsigelsetid, så det var ikke bare-bare, å få seg ny jobb).
Men hu nevnte Anita (som slutta der når jeg begynte) hadde liksom manet meg til å fortsette (ved å snakke/tiske sånn at jeg overhørte det) mens hu var innom for å handle der).
Og mens jeg jobba som butikksjef der, så forklarte distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, at det var planer om å bygge en ny butikk der.
Og den butikken ble bygget, rundt 2010 (var det vel).
Og det er nå en Extra-butikk (som blant annet har vært ledet av en jeg ansatte der, ved navn David Ulriksen, samt en som ble med meg på Magne Winnem/IT-akademiet sin bedrifts-fotball-sparking, ved navn Kjetil Furuseth).
Så det lå litt i kortene (allerede i 2001) at denne butikken skulle rives (siden at den var for liten, til å ha alle varene, i Rimi sitt sortiment).
Og distrikssjef Anne Neteland (på Rimi Kalbakken) hadde lært meg, at jeg kun skulle gli inn i den nye butikken, og gjøre de samme arbeidsoppgavene, som den forrige butikksjefen gjorde.
Så det var ikke sånn, at jeg gjorde så mye ut av meg (overfor de ansatte) på Rimi Langhus.
(Synes jeg selv).
Jeg hadde hatt en medarbeidersamtale, med Gurvinder, på Rimi Kalbakken.
Og hu forklarte, at hu ikke likte det, at jeg liksom spionerte på/overvåket de ansatte, mens de jobba.
Det var ikke noe artig (sa hu).
Men dette var en leder-stil, som jeg mer eller mindre hadde blitt tvunget til å ha (når jeg begynte som Rimi-leder, i 1994).
Så jeg skjønte egentlig hva hu Gurvinder mente.
Og jeg prøvde å lære av det som hadde skjedd, på Rimi Kalbakken.
Sånn at det ikke skulle bli like mange konflikter, på Rimi Langhus.
(Selv om jeg var på vei ut av Rimi, på grunn av alt tullet, på Rimi Kalbakken (som jeg har skrevet om i Min Bok 5).
Men jeg ble enig med Anne Kathrine Skodvin om, at jeg skulle fortsette å leie en billig hybel-leilighet (på St. Hanshaugen) av Rimi.
Og at jeg derfor skulle jobbe (ved siden av studier på HiO IU) som Rimi-låseansvarlig, et par dager i uken.
For det var visst sånn (ifølge Skodvin) at jeg måtte tjene nok penger, til å dekke husleia, for å få lov til å bli boende, i Waldemar Thranes gate.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg skrev overfor, at de ansatte, på Rimi Langhus, pleide å sitte mye, på pause-rommet.
Og det gjorde de.
Men hvis det var noe spesielt.
(For eksempel tipping, kø i kassa, at flaskebordet var fullt eller at en kunde trengte hjelp med å finne noe).
Så kom de opp, med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om mitt første møte med Rimi Langhus (fra ‘Min Bok 5’):
Jeg mener å huske, at Rimi/ICA bytta til den nye logoen, på fasaden til Rimi Langhus.
(Etter at jeg slutta som butikksjef (sommeren 2002) så begynte jeg som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
Men det varte ikke mange månedene.
Før distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, ville at jeg skulle jobbe litt, på Rimi Langhus og (våren 2003).
(For å roe ned et slags opprør, fra assistent Sølvi Berget & Co.
Må man vel kalle det).
Og da ble det til, at daværende butikksjef Thomas Bruun ansatte meg, på Rimi Langhus og (som låseansvarlig).
Så jeg var muligens den eneste personen (innen Rimi) som hadde nøklene, til to Rimi-butikker (Rimi Bjørndal og Rimi Langhus) liggende hjemme (i en reol-skuff, hvor også passet mitt osv. lå, husker jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg zoomet på bildet i PS 5.
Og da så det ut som at bil-skiltene hadde blått oblat.
Og det er visst riktig for 2004.
Så det er mulig at jeg husker feil, og at de ikke bytta til den nye Rimi-logoen på Rimi Langhus.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Bygge-prosjektet er også fra 2004 (fra Østlandets Blad 5. juni 2004):
