PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Anne Neteland
-
Mer fra Facebook
PS.Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Heimevernet kan bare ha pålitelige folk som er spesielt gode nordmenn. Disse er godkjent av Heimevernsnemnda, på både den ene og den andre måten. De kan ikke ha all mulig rask, som noen tilfeldigvis har gitt en jobb en gang
PS.
Sånn var det, i Rimi også, da jeg jobba som butikksjef der, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).
At næringslivet ikke hadde noen respekt og forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.
Rimi-distriktsjef Jan Graarud, sa at den HV-rep-øvelsen, (som var i 1999), måtte jeg prøve å skulke.
For Rimi hadde ikke noen folk, som kunne jobbe, når jeg var på rep-øvelse.
Men Jan Graarud hadde en ambulerende butikksjef, (jeg lurer på om han bodde i en av nabo-leilighetene, til min Rimi/firma-leilighet).
Men Jan Graarud ville heller bruke, denne ambulerende, (som nettopp skal jobbe, hvis butikksjefer og assisterende butikksjefer ikke kan jobbe), i andre butikker.
Så de hadde ikke noen forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.
De tenkte bare på å få bonuser, osv.
Og jeg, (som Heimeverns-mann), ble da skviset, mellom Heimevernet, (som ville at jeg skulle på rep-øvelse), og Rimi, (som ikke klarte seg uten meg).
Og avis-artikkelen overfor, viser vel også, at næringslivet mangler forståelse, for Heimevernet sin rolle i samfunnet, (når det gjelder samfunnet sin sikkerhet osv.).
De bare ser på de som et slags vikarbyrå, (eller noe lignende), kan det virke som.
Og året etter, (i 2001), så skulle jeg igjen, på HV-rep-øvelse.
Og da jobba jeg som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og jeg hadde to assistenter, (og en låseansvarlig), så det lot seg gjøre, (at jeg dro på rep-øvelse, det året).
Men jeg tenkte på hu distriktsjefen jeg hadde da, (Anne Neteland).
Forstod hu noe av dette, (lurer jeg).
Hadde hu noen kunnskaper, om Heimevernet, (og dets rolle, i forbindelse med forsvaret, av Norge).
Nei, det er jeg ikke sikker på, at hu hadde.
Så hu mente kanskje, at jeg sneik meg til, en uke ekstra ferie, (eller noe lignende).
Så her er det nok mangel, på kunnskap, om Heimevernet sin rolle, (når det gjelder forsvaret av landet), i næringslivet, (og muligens spesielt blant kvinnfolk).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er mulig, at man i det siste, (på Gardermoen osv.), har brukt Heimevernet, litt som Sivilforsvaret.
Og at folk, (som NHO-direktør-dama), derfor nå blander, Heimevernet og Sivilforsvaret.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer fra Norge
På påskeaften, så dro jeg, til Torshov, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På vei til Majorstua, (med t-banen), så var det sånn, at jeg ‘plutselig’ vurderte sterkt, å flytte meg, for en ung neger, som det lukta møkk av, satt seg ned, et par meter foran meg:
PS 2.
Før han unge negeren satt der.
Så satt det, ei gammel kjærring der.
Og jeg prøvde å åpne vinduet, på gamle-måten.
Men det funka ikke.
For man måtte visst reise seg opp, (og klemme/dra/røske, på to steder), for å åpne vinduet, (kunne det virke som).
Så vinduene på t-banen, har blitt mer ‘russiske’, siden 80/90/00-tallet, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Rimi-distriktsjef Anne Neteland, (som var min distriktsjef, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), sine slektninger, dreiv visst med et eller annet, på/ved Kiwi Torshov:
PS 4.
Utafor den inngangen, som er nærmest Neteland-bilen, (på bildet ovenfor).
Så stod det, ei slags skrulle, og hang.
(Noe sånt).
Så jeg gikk heller til den ‘russiske’ inngangen, (rundt hjørnet).
(For at det ikke skulle bli rart/klamt.
For å si det sånn).
Og det hang en person, (som var farget), der og.
Og da tenkte jeg, at: ‘En Kiwi-medarbeider tar seg en røyk utafor butikken, i en slags rar/ny uniform’.
For vedkommende hadde en mørk/svart genser, med noe slags gul skrift på vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Lakris-karameller har fortsatt feil label/pris, (i denne butikken):
PS 6.
Grunnen til at jeg stod ved godteriet.
Det var muligens på grunn av, at et par, oppførte seg utagerende/brautende, i kassa.
Jeg hørte ikke nøyaktig hva som ble sagt.
(For jeg begynte å høre på musikk/mp3-er, (på mobilen), på t-banen).
Men det var en mann, som seinere fikk selskap, av ei blondine.
Og disse var tydeligvis et par, (muligens narkomane/alkoholikere/bydels-originaler), da.
Og dette var muligens gateteater.
Og det var muligens sånn, at de spilte min far og hans samboer Haldis, (i litt yngre utgaver), tenkte jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Hu i kassa, (ei feit/rund/lubben/svær/kraftig/tjukk blondine), som man kan se litt av, på bildet ovenfor.
Hu minna litt, om hu Nina, som gikk i klassen min, ihvertfall det andre året, på handel og kontor, (hu pleide å henge sammen med min firemenning Linda Moen vel), på Sande videregående.
Og hu Nina jobba, på Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), sommeren 1996, (husker jeg).
(For jeg var på vei hjem fra ferie i Løkken/Nevlunghavn.
Med min Toyota HiAce.
Og så pleide jeg å se litt, på Rimi-butikker, (siden at jeg jobba som Rimi-leder, på den tida).
Og derfor kjørte jeg innom Rimi Skjønhaug, (etter å ha funnet ut at ‘Ågot-huset’, var fraflyttet, noe jeg ikke hadde visst om).
Og der traff jeg onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, i butikken), og han hadde jeg også møtt, noen dager tidligere, i Nevlunghavn, (hvor han ferierte sammen med sin kone Tone).
Men Håkon hadde ikke fortalt meg om det med Ågot.
Selv om han inviterte meg inn i for-teltet deres, (på Oddane Sand vel), og jeg fikk vel også en øl av de.
Noe sånt).
Og da satt hu Nina, (fra økonomi-linje-året), i kassa, (hvis jeg ikke blingsa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og da jeg gikk i kassa.
(Da var det også en svær neger, i den andre kassa.
Og både negeren og blondina, stod i kassa, istedet for å sitte).
Jeg kjøpte sånne ‘Jordan-Plackers’, (jeg begynte å kjøpe Plackers, da jeg bodde i England, men før det så brukte jeg tre-tannpirkere, (i samråd med min ‘tannlege-onkel’ Runar), men det er ikke så lett å få tak i den varen alltid, i utlandet).
Hu Nina, dytta ikke ned, mine ‘Jordan-Plackers’.
(Det er sånne kombinerte tannpirkere og tanntråd.
Som er engangs.
Og som jeg er vant til å bruke).
Og jeg tenkte da: ‘Hva skal dette bety?’.
Og jeg så litt på varen.
(Der den lå, cirka øverst på bakbåndet.
Det vil si rett etter scanneren.
Og da lå den varen, kanskje en halv meter, unna de andre varene, som jeg hadde handla).
Og da dytta hu ‘Nina’ den varen ned, (sammen med de andre varene).
(Virka det som).
Men da jeg kom hjem.
Så vaska jeg noen hyller, (som var ganske støvete), på badet.
(Med en av Kiwi sine billige kjøkken-mikrofiberkluter.
Men de klutene vasker bra på andre rom også.
Må man vel si).
Og så tenkte jeg plutselig på de ‘Jordan-Plackersene’.
For det var tomt, der de pleier å ligge, (i hylla, på badet).
Og jeg så på kvitteringa.
Og hu ‘Nina’ hadde ikke slått inn den varen.
Så jeg tenkte, at var det sånn, at de skulle ha fingeravtrykkene mine, (eller noe lignende).
Hm.
Og noe lignende.
(At butikk-folka nekter meg å kjøpe tannpirkere, osv).
Det har jeg aldri opplevd før, (må jeg si).
Så det var som noe helt uhørt.
(Må jeg si).
Så jeg prøvde å søke litt på nettet, for å finne ut hva butikksjefen der heter, osv.
(Men det har jeg ikke klart å finne ut av enda.
For å si det sånn.
Men nå skriver jeg jo om dette, på denne bloggen.
Og det er så mye rart, som skjer, når jeg handler, (for tida), av matforgiftninger osv., (som jeg har blogga om).
Og matvare-kjedene har slutta, å svare, på mine e-poster, for mange måneder/år siden.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
‘Nina’ og negeren.
De stod, i hver sin ‘duo-kasse’, (eller om man skal si speilvendt-kasser).
Og disse to kassene, (som var vendt mot hverandre).
De delte, et felles kø-område.
Og ei gammal kjærring.
Som så ut som, at hu hadde blitt tatt til fange, av indianere.
Og så blitt gravd ned, sånn at bare huet stakk opp av jorda.
Og at hu så hadde stått sånn, flere dager, i ørken-sola.
(For hu så ut som en mumie nesten, i trynet, da.
For å si det sånn).
Hu bytta, fra ‘neger-kassa’ til ‘Nina-kassa’, mens jeg la opp varene mine.
(For det gikk treigt, i ‘neger-kassa’, da.
For å si det sånn).
Så hu ‘elga’ på meg, da.
(Må man vel si).
Og hu var veldig myk/rask/smidig, (i kroppen).
Som om hu var en ung dame, fanget i kroppen, til en mumie.
(Noe sånt).
Og hu ‘mumie-dama’, hu skulle ikke bare elge på meg, (på en ekkel måte, må jeg si).
Men hu sa noe rart, (til ‘Nina’), om at hu skulle gå en runde til, (mens jeg dreiv og pakka varene mine).
(Noe sånt).
Noe som virka rimelig teatralsk/’russisk’.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Da jeg skulle gå ut av butikken.
Så var det fortsatt, noen minutter, (2-3 minutter vel), til stengetid.
Og jeg begynte å gå opp trappa, for å slippe, han ‘røyke-tiggeren’, (eller hva han var).
Og der hadde de stengt, før tida, (på ‘russisk’ vis, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Jeg gikk derfor ut, den andre veien.
Og der satt ‘røyke-tiggeren’ enda.
Og han, (som var en voksen farget mann).
Han glodde olmt på meg, flere ganger, mens jeg prøvde å skjønne, hva for slags skapning, som dette var.
(For jeg har jo jobba som butikkleder/butikksjef, (i mange år).
Og butikkledere pleier å ha en viss oversikt, også utafor butikken.
For de pleier å følge med litt, på mistenkelige kunder, (som parkerer et stykke unna osv.), husker jeg fra Rimi Nylænde.
Og gå å finne handlevogner osv., (som noen har tatt med langt bort).
For å si det sånn.
Så butikkledere vet nok, hva som foregår, rett utafor butikken, vil jeg si, (kundene sier nok fra, til de i kassa, som så sier fra til butikklederne, for eksempel).
Så hvis det sitter noen, rett utafor butikken.
Så er nok det godkjent, (på en eller annen måte), av butikk-folka, (vil jeg si).
Selv om vi kanskje har fått nye tigger/EU-lover, som har dukket opp, siden jeg jobba i butikk, (noe jeg gjorde fra 1988 til 2004).
Hm).
Så dette var ikke en stakkarslig tigger, (virka det som).
Men muligens en ‘EU-kaffer-spion’, (som svenskene sier).
Eller en sikkerhetsvakt, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Mens jeg gikk rundt, inne på Kiwi.
Så var det en ung neger, (ihvertfall var han farget), som gikk tett inntil meg.
(Sånn at det ble som et overgrep, (mer eller mindre).
Må man vel nesten si.
Ihvertfall ble det veldig klamt/ekkelt.
For å si det sånn).
Og så stakk han negeren bort til fruktavdelinga, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
De Fun Light-eskene, som står, på topphylla, (eller topp-pallene, sier de kanskje, i Kiwi).
De er nok tomme esker, som er satt der, for å skape varetrykk, (som er selgende).
Lærte jeg, av regionsjef Jon Bekkevoll, i Rimi.
Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Og det hadde Bekkevoll lært, på en ‘seminar/studie-tur’, til Sverige, (til ICA sine butikker vel, siden at ICA vel da var Rimi sin største eier).
(Noe sånt).
Men det var ikke Rimi-Hagen som drev med dette, (å få oss butikkledere til å sette masse ‘skrot’, på topphyllene).
For Rimi-Hagen hadde kanskje solgt den plassen, som reklame-plass.
Eller laget noen profilerte/spesiallagde bokser/moduler, (med Rimi-logo på osv.), som skulle stå på topp-hyllene.
Istedet for at butikkene, skulle ha noe ‘skrot’ der, som de limte sammen selv, på bakrommet, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Hemmelig pris på havre-lomper på Rema Torshovdalen:
PS 19.
Denne butikken, hadde to par, (var det vel muligens), av typen ‘regnbue-mor’ med ‘regnbue-datter’.
Og et av disse parene, ‘elga’ på meg, inne i butikken.
Sånn at noe påskegodt, som kun stod oppå noen tomme esker, nesten ramla ned.
For handlevogna mi kom borti de nevnte eskene, da jeg prøvde å komme meg unna, disse ‘regnbue-elgerne’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Det var sånn, at hver gang, som jeg skulle sjekke handlelista mi.
Så var det sånn, at en ‘elg’, begynte å elge.
(Eller at noen gikk på meg, da.
For å si det sånn).
For eksempel ved Club Soda-hylla.
(Var det vel).
Så jeg måtte kjøre handlevogna, bort til glutenfri-hylla.
For å kunne sjekke handlelista mi, i fred.
Uten at noen begynte å elge/trakassere meg, (ved å være veldig nærgående/klamme osv.), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Da jeg skulle i kassa.
Så var det sånn, at jeg bestilte fire poser.
Og så la kassamedarbeideren, (en neger), opp posene.
(Og han slo inn posene, med en gang.
Kan jeg se, på kvitteringa her).
Og da han negeren, var ferdig med å slå inn alle varene.
Så begynte han, å ‘bable’, om poser.
Men det temaet var jo allerede ferdig diskutert osv., (for å si det sånn).
Så her var det ikke en drillet/dreven kassamedarbeider, (virka det som).
Selv om han vel var, i 30/40-åra.
Så her var det en purk eller noe sånt, som spilte kassamedarbeider, (kunne det nesten virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Det var også sånn, at det var noe søl, på den ene posen, som ‘Rema-negeren’ ga meg.
Og det sølet var ikke fra den saft-flaska, som jeg kjøpte.
(Sjekka jeg, på veien hjem).
Men negeren må ha sølt solbærsirup, (eller noe lignende), på en pose, i kassa, (eller på bakrommet, eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
Da jeg skulle pakke.
Så kom ‘regnbue-paret’, (den fargede moren og den fargede datteren), etter meg, i kassa.
Og jeg heiv alle varene oppi vogna.
For sånne unger, er ofte, som hodeløse høns.
(Som flyr rundt, uten oversikten.
For å si det sånn).
Så det blir ofte klamt/merkelig, å være i butikken, samtidig med sånne ‘hodeløse høns-unger’, (som flyr inn i folk), da.
(For å si det sånn).
Og så stod jeg ‘borti der’, og pakka.
Og da kom hu ‘regnbue-datteren’ etter meg.
For hu hadde en sånn handlevogn, for unger.
(Som hu skulle parkere.
Like ved der jeg tilfeldigvis stod og pakka).
Og disse handlevognene, (for unger), fikk jeg litt bakoversveis av, første gang jeg så de.
(Må jeg si).
Dette var vel enten mens jeg jobba som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Eller om det var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Det var muligens sånn, at jeg, som butikksjef på Rimi Nylænde, sa noe sånt som, at de vognene for unger, bare er tull.
Og at ungene nok bare vil jage de andre kundene rundt, (for kundene blir da redde for at ungene skal kjøre inn i de).
(For å si det sånn).
Men så var det muligens sånn, at min assistent Wenche Berntsen, mente at de vognene, var så fine.
(Hvis ikke det var min assistent-kollega Merete, på Rimi Bjørndal, (som sa dette).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Det var forresten også sånn.
(Husker jeg).
At kassabåndet, til hu ‘Nina’, (på Kiwi Torshov), så uvaska ut.
(Det var veldig mye møkk på det.
Som fikk frambåndet til å se mye lysere ut, (i fargen), enn et sånt kassabånd vanligvis/egentlig er.
For å si det sånn.
Så det frambåndet var nok ikke vaska, på en del dager/uker.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Jeg tok så t-banen tilbake til Majorstua/’Karachi’.
Og jeg venta på t-banen, (borte ved ‘Harry Potter-sporet’, (hvor t-banene til Kolsås går fra, når det er ‘tunnelarbeid-ferier’)).
Og da en t-bane kom, (på ‘Harry Potter-sporet’), så skulle tre-fire folk absolutt ‘elge’ på meg, der jeg stod, (de gikk på innsida av en søppelkasse).
Noe som jeg lurte på om var noe slags gateteater.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Under tidligere ‘tunnelarbeid-ferier’, (hvor Ruter har drevet med sine merkelige/mystiske tunnelarbeider).
Så har man gått på ‘Harry Potter-spor-t-banene’, på høyre side.
Men i denne ‘tunnelarbeid-ferien’, (og muligens den forrige), så skal man gå på, ‘Harry Potter-spor-t-banene’, på venstre side.
(Av en eller annen grunn).
Og på grunn av dette, så ble det skummelt, da det også dukket opp, en t-bane, på sporet ved siden av ‘Harry Potter-sporet’.
For det var så mange folk, på plattformen, at den ‘vanlige’ t-banen, begynte å tute.
(Nesten som i India.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Enda mer om dette:
PS 34.
Like før dørene åpnet seg, (på t-banen til Kolsås).
Så var det sånn, at en Ruter-ansatt, (med gul refleksvest og solbriller), plutselig stilte seg, rett foran meg, (som vel fortsatt stod, der jeg tok bildene fra), av en eller annen grunn.
(Som for å hevde seg, (eller ‘elge’), eller noe lignende.
Så det ble som noe slags nærgående/klam mobbing/trakassering, må man vel si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette:
Kommunisten Knut Mørk, (som jeg kjenner fra Magne Winnem sin bursdag, i 1992), henger fortsatt med, i Norsk Butikkdrift/Rimi
https://www.purehelp.no/m/company/details/norskbutikkdriftas/931186744
PS.
Lars Boye Halvorsen, (som også er i Norsk Butikkdrift sitt styre).
Han husker jeg godt, fra min tid, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter/Rimi Nylænde, (noe jeg jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var Boye, (som han ble kalt), ansatt i Rimi sin sikkerhetsavdeling.
Og han hadde min butikk, som en av sine butikker.
Så hvis det var ran eller ansatte som stjal.
Så var Boye en av de første, som jeg måtte ringe, da.
(For å si det sånn).
Og Boye røyka og bodde på Bjørndal, (noe som jeg ikke syntes, at var, så imponerende, for å si det sånn).
(‘Svenske tilstander’, sier vi jo nå.
Og da kunne man nesten like gjerne nevnt Bjørndal, (som jeg ofte hørte, at ble kalt, en ‘ghetto’).
Så en sikkerhetsansvarlig som bor, i Rinkeby, (eller egentlig Bjørndal), liksom.
Sammen med ‘pakkisene’ og sigøynerne, (Karoli bor like ved Bjørndal).
Da kan man kanskje lure litt.
Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg seinere jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så skulle ‘plutselig’ distriktsjef Anne Neteland ha med Boye, på et møte, om driften, av butikken.
Og da var det ikke åpenbart, hva Boye sin rolle var.
(Vil jeg si).
Men da jeg seinere begynte, som låseansvarlig, (ved siden av studier ved HiO IU), på Rimi Bjørndal, høsten 2002.
Så var det sånn, at Boye etterhvert, (noen måneder før jeg slutta der, i desember 2003), ble distriktsjef, med ansvar for blant annet Rimi Bjørndal.
(Sånn som jeg husker det).
Og fra da jeg jobba, på Rimi Kalbakken, som butikksjef.
Så virka det som, at Boye var med på driftsmøtet, som representant for sikkerhetsavdelingen.
(Noe som vel ikke virker så artig, (for butikksjefen).
At noen fra sikkerhetsavdelingen skal være med på møtet med distriktsjefen.
For å si det sånn).
Men da Boye plutselig var distriktsjef, (et par år seinere), så ble jeg overrasket, (husker jeg).
For å gå fra sikkerhetsavdelingen til drift.
Det er vel ikke så vanlig.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så det at Boye var med på det nevnte møtet, til distriktsjef Anne Neteland, (med meg), på Rimi Kalbakken, (i 2000 eller 2001).
Det kan ha vært på grunn av, at Anne Neteland hadde ansvaret, for Boye sin opplæring, som distriktsjef.
(Noe sånt).
Og Boye gjorde også mye rart, som distriktsjef.
Han gikk blant annet mellom meg, (som da var låseansvarlig), og en butikksjef ved navn Johan.
(Når det gjaldt hvordan man skulle rydde flaskerommet på Rimi Bjørndal.
Dette var på en travel lørdag, (som jeg hadde ansvaret for butikken), vel.
Og Boye var vel egentlig bare innom, for å handle.
Sånn som jeg husker det).
Så Boye tok ikke ting ordreveien, da.
(Som man vel sier)
Noe jeg klagde på, til Boye, (den nevnte lørdagen), husker jeg.
For jeg fikk mer enn nok arbeidsoppgaver, fra butikksjef Johan, (i den hektiske butikken).
(Vil jeg si).
Men butikksjef Johan, var verre enn Hitler, (må jeg si).
For han tålte ikke at jeg, (eller noen av de andre ansatte), spurte om noe engang, (husker jeg).
(Det skulle bare være enveis-kommunikasjon, fra denne Johan, (som var en svær homse fra Telemark/Grenland).
Husker jeg).
Så det var ikke sånn, at jeg kunne gitt en beskjed, (til Johan), fra Boye heller.
(For å si det sånn).
Så jeg måtte bare si til Boye, at dette måtte han selv ta, med Johan.
(Husker jeg).
Siden at jeg hadde mer enn nok arbeidsoppgaver, (som skulle gjøres den dagen), fra før.
Og hvis Boye og jeg, liksom skulle drevet butikken, bak ryggen, til butikksjef Johan.
Så ville det bare blitt surr, (vil jeg si).
Og som en umyndiggjøring, av butikksjef Johan.
(Må man vel si).
Noe som kanskje ville vært greit, på en måte.
Siden at butikksjef Johan var som Hitler.
(For å si det sånn).
Men jeg tenkte kanskje ikke så langt, da.
(På den tida).
Mitt perspektiv, var fram til våren 2005, da jeg ville vært ferdig, med min bachelor-grad/utdannelse, i IT, (fra HiO IU).
(Og arbeidsmarkedet/utsiktene for folk med den utdannelsen, var bra, i 2003, osv.
Så jeg kunne da sett fram til en årslønn, på kanskje 600.000.
(Som var en del, på den tida).
Og slutta i Rimi, (med alle sine intriger/trakassering osv., som jeg har om, i en arbeidssak).
Og mitt perspektiv var også fram til våren 2004, da jeg ville vært ferdig, med høyskolekandidat-delen, av den samme utdannelsen.
For det var sånn, at man fikk en høyskolekandidat-grad, (i IT), etter to år.
Og en bachelor-grad, (i IT), etter tre år.
Hvis alt gikk etter planen. (på HiO IU).
Og jeg hadde også mange fag/vektall, fra NHI, (fra studier der drøye ti år tidligere), som jeg kunne spe på med.
(For å få den og den graden).
Så mitt fokus var ikke egentlig på å drive Rimi-butikken.
(På den tida).
For jeg var på vei ut av Rimi.
Så det siste jeg ønsket, var å bli blandet inn, noen nye intriger/tull.
(For det hadde det vært nok av, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
For å si det sånn).
Så jeg måtte bare be Boye, om å ta det, med Johan.
Men det er klart, (vil jeg si), at det var et problem, at butikksjef Johan, var sånn, at han ikke tålte, at man sa noe til han.
(Noe lignende har jeg ikke hørt om, hverken før eller siden.
I arbeidslivet).
Og det var også et problem, at butikksjef Johan, la for mange arbeidsoppgaver, på de ansatte, i en av Norges mest hektiske butikker, (må man vel si).
(Snitthandelen var veldig lav.
Siden at de som bodde, i ‘ghettoen’, ofte hadde dårlig råd.
For å si det sånn).
Blant annet så var det sånn, at ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, begynte å okke seg, om at vi drevet for hardt.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde tidligere lært, (som sjauer, en jobb jeg ble shanghaiet, (av min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen), til å være med på, noe jeg har skrevet om i Min Bok 2).
At man ikke skulle _løpe_ og jobbe.
(Som jeg begynte med.
Siden at det var så høy timelønn, i denne jobben.
Som kun varte, i en helg).
Man skulle _gå_ og jobbe.
(Lærte jeg, av en sjaue-kollega, som var Tønsberg, vel.
Noe sånt).
Men på Rimi Bjørndal, (under butikksjef Johan), så måtte man nesten jogge rundt, for å rekke det man skulle.
Man måtte stresse rundt ihvertfall, (vil jeg si).
Og jeg trengte ofte, å slappe av, både søndag og mandag.
Etter å ha jobba, fra 12 til 19, (var det vel), på Rimi Bjørndal, (som leder), på lørdagene.
Så hektisk var det.
Og jeg hadde jo jobba på Rimi Bjørndal, på midten av 90-tallet og, (som assistent).
Og da gikk det stort sett greit å jobbe der, (jeg måtte ikke hvile i flere dager etter å ha jobba i seks-sju timer liksom).
Men da var det sånn, at man brukte huet.
Man tok høyde for, at Rimi Bjørndal var kanskje Norges mest hektiske butikk.
Og derfor så gikk vi ikke, for hypermarked/Matland-standard, (på alle tørrvare-hyllene), hver dag, liksom.
(For å si det sånn).
Så da butikksjef Johan, (med sine ‘Hitler-krav’), ikke var sjef der.
Så var det enklere, å jobbe der.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg tenkte mer på det, med Boye, som begynte å kommandere meg, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som låseansvarlig der.
(Noe jeg jobba som fra sommeren 2002 til desember 2003).
Og det var at.
(Muligens i forbindelse med HMS-arbeidet/feltet, i Rimi).
Så var det en slags regel, som sa, (muligens bestemt fra myndighetene).
At det skulle henge et organisasjonskart, (på et bakrom/kontor), i butikken.
Og det organisasjonskartet, er vel da sånn.
(For noen butikksjefer/ledere, (muligens Hilde fra Rimi Hellerud), kom så langt, at de fikk laget organisasjonskart.
Mener jeg å huske).
At butikksjefen er øverst.
Og så går det en strek, (på linjeorganisasjon-vis), fra butikksjefen, og ned, til hver og enkelt ansatt, (inkludert de andre lederne).
(Noe sånt).
Men på butikkens organisasjonskart.
Så er ikke distriktsjefen nevnt engang.
(Sånn som jeg husker det).
Så fra det, så kan man tyde, at distriktsjefen ikke har noe ‘business’, med å gå rundt, i butikkene, (på fritiden), og kommandere de forskjellige ansatte.
(Må man vel si).
Selv om dette vel må sies, å være, en litt vanskelig sak.
Mange vil kanskje si, at distriktsjefen er sjefen til butikksjefen.
Og derfor så bestemmer distriktsjefen.
Men butikksjefen ble sammenlignet, (av regionssjef Jon Bekkevold), med en administrerende direktør, i et mellomstort (norsk) firma.
Så butikksjefen er en toppleder.
Så da gir det ikke noe mening, å ha en sånn distriktsjef, som går rundt, og ‘hersjer’, med de ansatte, (og underminerer butikksjefen), i de forskjellige butikkene.
(Vil jeg si).
Da henger det ikke på greip, mye av det, som jeg lærte, i Rimi, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tullet i Rimi, (grunnen til at jeg har arbeidssak osv.), har jeg skrevet mer om, i Min Bok 5.
(Som jeg har publisert, (som en slags føljetong), på denne bloggen.
For noen år tilbake).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da kan jo Tore Andre Flo møte sine ungers tidligere barnepike, (når han er i Sunderland). For det sa frisøren min, (i Sunderland), til meg, i 2011, (må det vel ha vært), at Tore Andre Flo, hadde en tidligere barnepike, i Sunderland, som til og med flytta med Flo-familien, til Italia. Noe sånt
PS.
Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).
Så var det sånn, at min distriktsjef Anne Neteland, forklarte meg, at selv enhver ‘lager-slask’, liksom.
Som bare jobber, et par vakter, i uka, ved siden av ungdomsskolen eller videregående.
Selv en sånn ‘slask’, (som bare rydder på flaskerommet osv.), er like viktig, som Rimi-Hagen, (eller hvem som helst andre), i firmaet, da.
(For å si det sånn).
Så hu barnepiken, til Flo-familien.
Hu er like viktig, som verdens dyreste fotballspiller Messi, da.
(I fotball-verdenen).
Hvis man skal følge Anne Neteland sin tankegang.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Et par år etter, at jeg slutta, på Rimi Kalbakken, (var det vel).
Så møtte jeg en av ‘lagerslaskene’ derfra, på bussen.
(Jeg gikk på 37-bussen, på St. Hanshaugen.
Noe sånt).
Og han Leif, (som visstnok var polakk), insinuerte at jeg hadde, en sex-dukke, (kunne det virke som).
Og det må ha vært noe, med den gangen, som jeg hadde nachspiel, og ei fra Ulvøya, kom inn, fra en Rimi/SES-vekter sin hybel, og så hu Malena, fra Lizzis/Drammen, i senga mi.
Det er mulig at hu så ut, som ei sex-dokke.
Men jeg synes jeg ser det.
Sex-dukken Malena, med null hull.
Og som begynner å klage/ringe politiet, hvis du prøver å ta av den trusa.
Den sex-dukken tror jeg ikke, at hadde solgt så bra, (for å si det sånn).
Det må isåfall være, til masochister og andre selvplagere.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvordan jeg tror det må ha vært, da butikksjefene, i Rimi-distriktet til Anne Neteland, skulle kjøre, til utestedet Dattera til Hagen, (på Grønland), etter å først ha vært, på bedriftsbesøk/butikksjef-møte, hos Gilde, (hvor vi Rimi-butikksjefene, i Anne Neteland sitt distrikt, fikk masse gratis Gilde-kjølevarer)
PS.
Eller kanskje det kan vært sånn her:
PS 2.
Eller kanskje sånn her:
PS 3.
Eller kanskje sånn her:
PS 4.
Det er mulig, at Rimi-folka, ikke tok med Gilde-varene, inn på nattklubben.
Men at de istedet, lot maten ligge igjen, i bilene sine, og bli varm.
Men han pakistanske butikksjefen, (i Anne Neteland sitt distrikt).
Han åt nok antagelig ikke svinekjøtt.
Så han la nok bare de varme Gilde-varene, sammen med butikken sine varer, da han etterhvert kom tilbake, til Rimi Veitvet, (eller hvor han jobba).
(For at butikken, skulle få bedre økonomiske resultater, da.
For å si det sånn).
Og jeg hørte ikke om, noe matforgiftning, i etterkant av denne mjølkedrikkinga, (eller hva man skal kalle det).
Så jeg regner med, at det meste, av Gilde sin gave-mat, gikk rett i søpla da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så det nattklubb-besøket, til Anne Neteland, (på dagtid).
Det gadd ikke jeg, å bli med på, (må jeg innrømme).
For hvor morsomt er det, å sitte, og vente på, noe dårlig sushi-mat.
Eller noe lunka melk, (for eksempel).
Men man sitter, og tenker på, at noe ‘ordentlig’ mat, som man har, i bilen, blir dårlig.
Nei, det blir bare, som noe tull, (vil jeg si).
Og så fikk jeg kjeft, for at jeg ikke var kollegial, etter å ha skulka, dette diskotek-besøket.
(Jeg sendte tekstmelding, om at jeg dro på jobb istedet, til Anne Neteland.
For jeg visste ikke hvor jeg skulle parkere engang.
For jeg pleide ikke, å gå ut, på Grønland, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og da jeg jobba, som praktikant, i Norsk Hagetidend.
(Noe jeg jobba som, fra august til oktober, i 1990, var det vel).
Så var det sånn, at jeg ble brukt, som altmuligmann.
Og derfor, så ble jeg dratt med, for å jobbe, med standen, til Det Norske Hageselskap, på en landbruksmesse, på Hellerudsletta.
Og da ble jeg dratt med, av en Hageselskap-kollega, til Prior, (som eies av Nortura, som Gilde), ved lunsj-tid.
Og så fikk vi gratis mat, (eller om det var kjempebillig mat), i Prior-kantina, siden at vi jobba, for Det Norske Hageselskap.
Som også var del, av ‘bondebevegelsen’, da.
(For å si det sånn).
Så hvorfor åt vi ikke, på Gilde sin kantine, liksom.
Hvorfor skulle vi kjøre, til Dattera til Hagen, etter møte, hos Gilde.
Nei, det ga ikke så mye mening, (må jeg si).
For det ville jo uansett, ikke blitt, som noe kjempefestlig, (på Dattera til Hagen), må man vel si.
For vi kjørte jo alle bil.
Og da kan man jo ikke drikke, en øl til maten engang, (for å si det sånn).
(For da får man vel, for høy promille, til å kjøre).
Så dette var, rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Så det å dra, på nattklubb, for å drikke melk.
Da er det, noe gærnt, som ikke riktig, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Han pakistanske butikksjefen, (i distriktet til Anne Neteland), må antagelig, ha gitt Gilde-maten sin, til Anne Neteland.
Og spurt henne om: ‘Vil do ha min svinekjott?’.
(Noe sånt).
Og så fikk Anne Neteland ‘plutselig’ to poser, med Gilde-kjølevarer, da.
(Noe sånt).
Så hva som egentlig skjedde, med all Gilde-maten.
Det hadde det kanskje, vært artig, å visst, (for å si det sånn).
(Jeg kjørte først hjem, til St. Hanshaugen.
Med Gilde-maten.
Før jeg dro videre, på jobb.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det blir kanskje litt obskønt, (heter det vel), med sånne wienerpølser og firmafester osv. og, (må man vel si).
Så jeg får slutte å skrive, før det blir vitsing, med party-underholdning og selskapsleker, (som man kan bruke, disse nevnte Gilde-varene til), for å si det sånn.
For det skjedde litt av hvert, på Rimi-festene, (på 90-tallet ihvertfall), må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
