En gang, når jeg jobbet på OBS Triaden, så var det en litt eldre kar, som gikk gjennom kassa mi, og satt seg ned utafor kassaområdet, for å lese VG.
Jeg sa fra til kassaleder Helene, (fra Finland), var det vel.
For han hadde ikke kjøpt VG i min kasse da.
Og da hadde det visst blitt spetakkel.
For dette var visst en selger, for et firma, eller noe, da.
Som ikke likte å forklare om hvor han hadde kjøpt VG da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos Arne og Mette, så pleide Arne, Axel og meg, å se på et komedie-show, på TV Norge, hver fredag, var det vel.
Dette var et komedie-show, med Herodes Falsk og Tom Matiesen vel.
Og jeg husker at jeg syntes at det programmet var litt harry.
Men når TV-kokken Ante Valente dukka opp.
Og skulle lage reinsdyrsmørbrød.
Men ikke fant reinsdyret i kjøkkenskapene der da.
Og istedet lagde snøscooter-sandwich.
Som bestod av noen brødskiver og sprit, blanda sammen, i en mix-master.
Nei, da måtte jeg også innrømme, at dette humor-programmet var litt artig da.
Selv om jeg mistenker Axel for å mobbe meg, når han lo, når det var de sketsjene som het ‘Drammen Harry TV’, osv.
Men det kan jeg jo ikke si sikkert da.
Axel har jo også bodd i Drammen forresten, etter at han flytta fra mora vår, som 3-4 åring.
For Arne Thomassen bodde vel i Drammen, på den tida, mener jeg.
Bak Bragernes Kirke et sted der vel.
(Et sted jeg aldri besøkte dem, men det er mulig at Pia var der og besøkte dem en gang, (eller noe).
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg kom på jobb, på OBS Triaden.
Så fikk jeg kjeft, for å ikke ha passert, en kassakontroll, (var det vel).
Tonen til kassaleder Helene, den var ikke akkurat så skarp da.
Så jeg våkna liksom ikke opp av det her.
Så Helene fikk kontordama Klara til å forklare meg om det her da.
Og det var visst en avis, til syv kroner, (eller noe), som jeg ikke hadde slått inn da.
Men dette har jeg tenkt på seinere.
Og det tror jeg må ha vært den gangen, som en kar kom i kassa, og gikk forbi køen, og spurte hvor han skulle legge pengene, for en avis.
Altså, han ville ha et bestemt sted, å legge pengene da.
Han la de ikke bare på kassa, sånn som folk vanligvis gjorde.
Ja, du kan legge dem i den myntskåla der, svarte vel jeg da.
(Siden han ba om et spesielt sted, å legge pengene da, liksom).
Problemet var det, at etter at disse kassene var nye, hadde installert bank-terminaler, i dem.
Og den myntskålen, den ble delvis dekket, av en bankterminal da.
Og jeg var også såpass hypp, på å få unna køen for å yte god kundeservice da.
Så jeg glemte de avis-myntene, i en time kanskje.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, (hvis jeg husker det riktig), at jeg fikk noen mynter, fra ei kunde-dame, for noen ekstra bæreposer.
Også slo jeg sammen de syv kronene, de pengene for de bæreposene og kanskje noen tiører som lå i kassa der.
Også la jeg de myntene i kassa da.
Etter at køen var ferdig og jeg fikk litt ro på meg.
Men da fant ikke kontordama Klara det avis-beløpet på kassarullen.
Siden jeg hadde slått de avis-pengene sammen med noen bærepose-penger, og sånn, da.
Så da strøk jeg på en sånn kassakontroll da.
Og jeg huska ikke i huet, hvordan dette var, når hu Klara prata med meg, om det her da.
Men dette er noe jeg har tenkt på mer seinere.
Så jeg tror at grunnen til at jeg strøyk på den kontrollen, det var fordi at de pengene, for den avisa, de lå litt skjult, oppi en myntskål, som var halveis dekket, av en bankterminal da.
Så jeg fant ikke de igjen, før køen var ferdig, og jeg hadde roen på meg.
For det var liksom nesten et prosjekt, å fiske fram de myntene, fra den myntskåla da, som vel egentlig aldri ble noe særlig brukt.
Siden vi ga pengene i hånda, til kundene, sammen med handlelappen da.
Men han kontrolløren, han ba om et eget sted å legge avis-penger da.
Og da syntes jeg kanskje at å si ‘bare legg dem der’, ville ha hørt litt ‘harry’ ut da.
Så derfor ba jeg han om å legge pengene nedi den myntskåla da.
(Noe sånt).
Men da ble det liksom et prosjekt, å fiske fram de myntene igjen da.
Og da, når jeg fikk fiska dem opp.
Så var det rolig, i kassa.
Og jeg fant også noen andre mynter, for noen bæreposer, som jeg ikke hadde fått slått inn da, i min kamp for å få bort køen, sånn at kundene fikk kjøpt lunsjen sin, og sånn, da.
Også slo jeg inn avis og bærepose-pengene, i et beløp da.
Og det fant ikke kontordama, på rullen.
Så jeg fikk en muntlig klage da, (fra kassaleder Helene og kontordame Klara), siden jeg ikke hadde passert, på en kassakontroll da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så var det en Assisterende Butikksjef, som het Claus, husker jeg.
Og noen ganger, så ble det ropt ‘Claus til kontoret’, (eller noe), på callinga der da.
Og da var det en kunde en gang, som stod foran kassene der, (husker jeg), og sa at ‘Claus har klaus’, osv., (husker jeg).
Og som liksom syntes at Claus var et morsomt navn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens Knut Hauge og jeg, stod og venta, på bussholdeplassen, utafor Triaden der, etter jobb, en gang, husker jeg.
(Kanskje fordi at Knut Hauge sin samboer-dame, Lene fra Rælingen, skulle plukke oss opp der.
Noe sånt).
Så begynte vi bare å prate tull da.
Siden vi kjeda oss, mens vi stod der sikkert.
Knut Hauge prata om at Claus noen ganger bestilte for lite melk, sånn at kundene klagde da, siden OBS Triaden ble utsolgt for melk da.
Men det var vel før det her da.
Men Knut Hauge nevnte kanskje noe om at Triaden-senteret så sånn og sånn ut da.
Og jeg hadde jo jobbet i Hageselskapet, og lest om hvordan man la torvtak.
Så jeg nevnte det, (husker jeg), at man kanskje kunne ha lagt torvtak, oppå Triaden-senteret der da.
(Kanskje jeg sa dette, siden Triaden-senteret lå like ved en del jorder, som lukta møkk vel, noen uker ihvertfall, hvert år, etter at bøndene hadde gjødsla rundt der da).
Også sa jeg også noe mer tull.
Nemlig at OBS Triaden kanskje også kunne hatt ei ku, gående oppå det torvtaket der da, og gresse.
Sånn at hver gang Claus glemte å bestille melk.
(Og kundene begynte å klage da).
Så kunne vi bare sende noen OBS Triaden-damer, opp på taket, for å melke OBS Triaden-kua der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
