Stikkord: Arbeidstilsynet

Altså at det var noen slags Jihad-John/Al Quaida-folk/talibanister, som stod bak dette.

Og jeg ble enig med lederen der, (etter at jeg først måtte rømme til Danmark for å unngå å bli ‘lobotomert’ må jeg si, på et sykehus i Drammen hvor min fars stedatter, i hans nye familie jobber).

Om at jeg skulle legge dette oppholdet på sinnsykehuset Blakstad bak meg, og gå videre.

Men folk, (muligens islamister), angriper meg fortsatt, og skriver tulle-e-poster i mitt navn, til gud og hvermann, for å gjøre livet mitt til et helvete, virker det som, (og uten at norske myndigheter som Datatilsynet virker interesserte i å finne ut hvem disse plageåndene/terroristene er).

Og jeg ‘navet’ også i Bærum, fra 2015 til 2017.

Uten at de fornærmet meg på samme måte som trønder/bergenser-damene, ved å mangle finfølelse, og hele tida ønsker å ta opp, (først i alle møter), om at jeg er så sinnsyk liksom, osv.

Noe jeg ikke er, mener jeg.

Og derfor må jeg få en klekkelig erstatning, fra Helsetilsynet.

Selv om Nav nå har satt en slags dame som har med økonomi på meg.

Og hu klager på at 14.000 i måneden til hotell/pensjonat, er så mye.

Så jeg skjønner at helse-myndighetene også har lignende budsjett.

Og at de nødig vil betale erstatning til folk som har blitt urettmessig tvangsinnlagt osv., (som meg).

Da finner de kanskje på andre ting, som at de på en søkt måte heller da fokuserer på klamme ting, som folks helse.

For å ikke overskride budsjettet for erstatninger.

Så dette må jeg klage på.

(Vi vet alle at i Amerika, så er sånne erstatninger mye høyere, enn i Norge/Skandinavia.

Og det blir som en uting, og nesten som noe slags ‘russisk’, vil jeg si).

De sa også i møtet, at en tidligere arbeidsgiver har kontaktet de, etter å ha lest min blogg, og sagt stygge ting om meg.

Jeg spurte om de kunne opplyse hvilken arbeidsgiver dette var.

Men det hadde de ikke mulighet til, sa de.

Så det er hemmelighetskremmeri uten like, hos Nav, virker det som.

Hvordan skal jeg få ryddet opp i dette, hvis jeg ikke vet hvilken arbeidsgiver det er.

Ica heiv meg inn i mange ‘urias-poster’ på Bjørndal osv., (to ganger), under dekke at det var en karriereplan.

Og den samme distriktsjefen brukte meg også som noe slags ‘opprørs-politi’, (for å slå ned et opprør fra de ansatte), på Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef fra 2001 til 2002), i 2003.

Så de utnyttet meg i Rimi.

Jeg har drevet med slektsforskning, for min danskfødte mormor var etter adelige/kongelige, og har funnet ut at jeg er direkte etterkommer etter Kong David, og Karl den Store, og Gange-Rolf, osv.

Og Kong David er visst noen som kalles ‘illuminati’ veldig besatt av, så det skulle ikke forundre meg om det er derfor at jeg ble gitt så mange urias-poster i Rimi.

Og det vil de nok ikke vedkjenne seg.

Så jeg sender kopi til Arbeidstilsynet og.

Og det med urias-poster var på toppen av en arbeidssak jeg har mot Rimi/ICA, om at distriktsjefene tullet med meg der, for å få meg opp i stry, i forbindelse med at jeg byttet butikksjef-jobb fra Rimi 3164 Lambertseter til Rimi Kalbakken høsten 2000.

Nav-damene ville også at jeg ikke skulle nevne navn på Nav-folkene, på min blogg.

Så jeg sender kopi til Amnesty og Human Rights Watch og.

Og de hadde fått rare e-poster fra meg, sa Nav.

Men det er jo nettopp sånt jeg sender om til Datatilsynet, at folk leser min blogg, og så sender e-poster i mitt navn til gud og hvermann, (uten at noen bryr seg, og vil rydde opp, av norske myndigheter).

Og jeg nevnte i Nav sin resepsjon at Utleiemegleren A/S ikke godtok Nav-garanti.

Og da sa ei Anne Lise der at da kunne jeg søke kommunal bolig.

Men det viser seg, at i Trondheim, så må man da ha bodd i byen, i to år, samt at man må feile noe helsemessig.

Så nå vil Nav ha det til at det feiler meg noe helsemessig, for at jeg skal få kommunal bolig, (sånn at de kan spare noen tusenlapper i sosial-støtte, i måneder, (for jeg har jo tak over hodet, og dette med kommunal bolig var ikke noe jeg tok initsjativet til å søke på)).

Men det var muligens bare noe mobbing/forsterkning fra hu Nav-dama Anne Lise.

(Nav i Trondheim har surra mye mer med utbetalinger osv.

Og Nav Bærum ba meg også om å søke kommunal bolig.

Men uten at jeg fikk inntrykk av at det var noe klamt, og at man måtte feile noe liksom helsemessig, for å det.

Men jeg fikk uansett avslag på søknad om kommunal bolig i Bærum, (siden at jeg skaffet meg bolig på det private markedet, før kommunen var ferdig med den nevnte søknaden, noe de brukte en del måneder på vel).

Så det blir litt klamt, med Nav, må jeg si.

Kanskje det er bedre hvis de gir folk et lån.

Sånn at de ikke blir stigmatisert fordi at de kun har Nav-garanti.

Men da jeg var hos Fredensborg i romjula, i Oslo.

Så hadde jeg fortsatt 40.000-50.000 igjen, av pengene for et sameie som ble solgt, i sommer, (selv om jeg ikke fikk alle pengene jeg skulle ha, etter surr fra Drammen tingrett).

Og da fikk jeg ikke bolig, av en som liksom venta på meg ved resepsjonen der.

Så det var som at de ikke ville leie meg bolig.

Man måtte ha jobb, sa de.

Og så må man ha leilighet for å få jobb, virker det som.

Så det er jo en catch 22.

Men at Fredensborg skal spørre så mye rart om jobb osv., da.

Det blir jo snart ikke noe forskjell på Nav og husvert-firmaene.

Nav ville også ha meg unna arbeidsmarkedet virka det som.

De prøvde å friste meg med en uføre-pensjon, virka det som.

Men blir søkt, at jeg skal være ufør, mener jeg.

Og også klamt.

Dette virka snodig.

De misforstår kanskje det at jeg kontaktet Nav fra England, i 2010, (under finanskrisen), for å få min pensjonsbeholdning.

Det var ikke fordi jeg ville pensjonere meg.

Men jeg har mange forretningsideer, som jeg kunne tenkte meg å jobbe med.

Jeg lagde et kryssordprogram, på NHI, i 1992, som fortsatt er ‘state of the art’.

Og det må være mulig å få noen penger ut av.

Og jeg har også mange andre forretningsideer, (som memoar-bøker og nettbutikk, osv.).

Og dette leste jeg om på et ex-pat-forum, for nordmenn i ‘langtvekkistan’, at man burde få sin pensjonsbeholdning, sånn at man kunne bruke den på bolig eller hva som helst, istedet for å råtne på lav sosial-støtte i England, for eksempel.

Så her ble jeg sveket av Nav, som bare tulla med meg.

Ellers hadde jeg nok fått mer ut av 40-årene mine, (som liksom skulle være årene hvor jeg etablerte meg og fikk meg kone og hytte og hus og båt osv. og bra jobb og bra lønn osv.).

Og det var ei Lunde hos Nav Larvik som tulla, med pensjonsbeholdningssaken.

Og forliksrådet i Larvik ødela min kredittverdighet ved å kalle meg inn til møte uten å sende meg brev om det, (mens jeg bodde i England).

Så jeg få jo ikke ordentlig internett osv., noe som er dumt når man driver med nød/varsel-blogg og web-design osv.

Og jeg får ikke kryssordprogrammet mitt og de andre tingene mine fra City Self Storage.

Og jeg får ikke skryte-brev fra Rimi-Hagen fra min Kvelde/Stokmarknes/Hurum/Nevlunghavn/Ås-onkel Martin Ribsskog.

Osv. osv.

Så dette må jeg klage på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons.angelfire.com/rettighetssaker.html