johncons

Stikkord: Are (Kamerat av tremenningen min Øystein Andersen fra Lørenskog)

  • Tante Ellen har mange venner i Steiner-miljøet i Moss

    https://www.vg.no/rampelys/i/P92aXR/ari-behn-er-doed?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

    PS.

    Her er mer om dette, (fra bestemor Ingeborg sin 80 års-dag i Gurvika i Nevlunghavn, sommeren 1997):

    http://johncons.angelfire.com/gurvikainne2.jpg

    PS 2.

    Han i lilla t-skjorte, var også i bestemor Ingeborg sin 85 års-dag, (samme sted, sommeren 2002), mener jeg å huske.

    Og da sa han vel, at han var: ‘Antroposof’, (mener jeg å huske).

    (På den bursdagen var også min yngre halvbror Axel med, (husker jeg).

    Og Axel stod i lag med han med lilla t-skjorte, ved inngangen til forsamlingslokalet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og tante Ellen blir også kalt: ‘Antroposof’, (det vil vel si en lærd/eldste innen Steiner-miljøet), i Bjørn Ribsskog sin slektsforskning.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    PS 4.

    Jeg vet ikke hvordan mine yngre søsken Pia og Axel, har blitt så godt kjent, med han antroposofen fra Moss.

    (De trekker alltid bort til han, (i min mormors bursdager), virker det som).

    Men tante Ellen hadde et slags middagsselskap, til ære for seg vel, på Grunerløkka, (muligens hos Diderik Beichmann), høsten 1992.

    Mens jeg avtjente førstegangstjenesten.

    Og da måtte jeg gå, i 20/21-tida, for å rekke perm-toget, til Hamar/Elverum.

    (For vi måtte være tilbake tidlig.

    For vi skulle være med som statister i filmen Sekondløitnanten, (i Kvikne), fra søndagen, (filmingen begynte vel ikke før på mandagen, men bussen opp til Østerdalen kjørte ganske tidlig på søndagen, (fra Terningmoen), for vi skulle bli tildelt ‘1940-uniformer’ osv., i en hall, like ved fotballbanen i Kvikne)).

    Og da ble muligens Pia kjent, med han Mosse-antroposofen, i de små timer, på tante Ellen sin fest.

    (Noe sånt).

    Men Axel, ble med meg, til perm-toget, (hvor han og min medsoldat Haraldsen strirret på hverandre, av en eller annen grunn), før han dro hjem til Furuset, vel.

    (Pia, (som fylte 21 det året), hadde fordervet Axel, (som fylte fjorten det året), og tatt han med på pub, (muligens Møllers), på fredagen, (sammen med sin venninne Siv og/eller Monica og/eller Siri og/eller Cathrine og/eller tante Ellen sin datter Rahel, (med sveitsisk/italiensk far), som også fylte fjorten det året).

    Så jeg var litt i sjokk over det, og mente vel at Axel derfor burde dra hjem tidlig, på lørdagen.

    Noe sånt).

    Så hvordan Axel ble så kjent med han Mosse-antroposofen, (som muligens kan ha vært en av Ari Behn sine lærere), det veit jeg ikke.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten en episode, da Axel og han Mosse-antroposofen, stod ved inngangen, til forsamlingslokalet Gurvika, (som egentlig er en ‘camp’, for veldig hjerneskada folk, så jeg vet ikke hvorfor min mormor, var så glad i det lokalet, for dukene var ekle der osv., tørr jeg nesten å si).

    (I min mormors 85 års-dag.

    Sommeren 2002).

    For jeg gikk da bort til de, for å slå av en prat.

    Og jeg prøvde å plassere han Mosse-antroposofen.

    Men jeg er ikke så inne i ‘Steiner-miljøet’.

    Så jeg spurte, (mens Axel stod der): ‘Er du sånn misantrop?’.

    (Noe sånt).

    For jeg huska ikke det ordet antroposof, da.

    Jeg blanda det med misantrop.

    (For å si det sånn).

    Og da ble han Mosse-antroposofen litt sur/forbanna, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Og Axel, (som har gått et eller to år på Steinerskole, (i Oslo), før han, (av en eller annen grunn), måtte gå resten av grunnskolen på Bogstadveien Spesialskole), ble også litt pinlig berørt, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg prøvde å finne han ‘Mosse-antroposofen’, på Steinerskolen i Moss sitt nettsted.

    Men hvis han er på alder med tante Ellen.

    (Som er født i 1951.

    Så hu fyller 70, om et par år).

    Så er han muligens pensjonist.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Første gang jeg hørte navnet Ari Behn, forresten.

    (Muligens på radioen).

    Så trodde jeg, at det var, et slags arabisk eller jødisk navn, (eller noe i den duren), husker jeg.

    For storebroren til min tidligere klassekamerat Stig Melling, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), heter Are.

    Men Ari hadde jeg aldri hørt før.

    Og Behn, det er jo som i Flåklypa, hvor de har en sjeik som heter Ben Redic Fy Fazan.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Storebroren til Stig het forresten Arve, (så jeg nå, på ‘Bokhylla’).

    Are var min Lørenskog-tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin mørkhårede ‘goter-kamerat’, (eller hva man skal kalle han), forresten.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Hvor er Kiwi-butikksjef Tom og Glenn Hesler, (fra Min Bok-bøkene)? Hm

    kiwi butikksjef tom

    http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article3667892.ece

    PS.

    Øystein Andersen, (aka. ØA), sin kamerat Are, er muligens han med svart t-skjorte, bak der det står ‘skap’.

    (Han som liksom ‘brifer’, som ‘sosialklient-barna’, på Nedre, (på Bergeråsen), kalte det, på 80-tallet.

    Når man liksom står med armene festet, ved ‘sideflesket’).

    Han ligner ihvertfall litt, på han Are, (som jeg ikke har sett siden begynnelsen av 90-tallet vel), vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hva dreiv Øystein med, den tiden det tar å spise en Maliks burger?

    Jeg husker en gang, før jeg flytta til Oslo.

    Så var jeg og Kjetil Holshagen og tremenningen min, Øystein Andersen, og en kamerat av Øystein, som heter Are vel.

    Vi var på Maliks nederst i Karl Johan, og spiste burgere.

    For det var vel favorittstedet til Øystein, skjønte jeg.

    Ihvertfall så dro han med oss andre dit.

    Jeg pleide å få mye lommepenger, som egentlig skulle gå til mat, (men jeg sparte noen ganger opp penger).

    Men Øystein, han hadde enda mer penger enn meg.

    Og enda han var minst av vekst, så kjøpte han to Maliks-burgere.

    Så spiste han den ene.

    Så gikk han inn på do, eller inn i nabo-bygningen, lenger inn i Skippergata, eller hva det heter.

    Så blei han så lenge borte.

    Og han var liksom sånn sjefete av seg, og han var liksom den som kjente alle da.

    Jeg kjente jo ikke han Are, f.eks., fra Lørenskog.

    Men men.

    Så ble jeg så lei av å vente på Øystein.

    Så jeg spiste opp den siste burgeren hans.

    Og rakk å bli ferdig med det, og fleipa litt og sånn da.

    (Jeg hadde vel spist en burger allerede, men det var gode burgere).

    Så sånn var det.

    Så kom Øystein tilbake da, og lurte på hvor burgeren hans hadde blitt av.

    Så innrømte jeg at jeg hadde spist den opp da.

    Mest for kødd, men også fordi han brukte så lang tid, og burgeren bare lå der, uten noen som passa på den.

    Men hva drev Øystein med, hele den tida.

    Det var mystisk, tenker jeg nå.

    Hvordan kunne Øystein bli borte så lenge, uten å forklare hva han hadde drivi med, da han kom tilbake.

    Nei, det var merkelig, kom jeg på nå.

    Jeg så reklame for at man kunne vinne tur til New York og spise burger, så kom jeg på det her.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Det tror jeg at verden aldri kommer til å få svar på, hva Øystein dreiv med da.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog