johncons

Stikkord: Arne Karlsen (Klasseforstander 3. klasse handel og kontor. Gjerde VGS. 1988/89)

  • Min tidligere klasseforstander Arne Karlsen (fra Gjerdes videregående i Drammen) sin far, er visst død. Kondolerer. (Fra Røyken og Hurums Avis 26. mars 2020)

    https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/1021/pages/26 (bak betalingsmur)

    PS.

    Karlsen hadde visst en eldre bror (John Wollert) som døde ung (fra DT/BB 18. desember 1975):

    https://www.nb.no/items/53e47b451adad697a7b1d866f96c4539?page=7&searchText=%22wollert%20karlsen%22~1

    PS 2.

    Karlsen sin søster (Bente Strand) var visst involvert i en aviskrig, det året jeg hadde Karlsen som lærer (fra Fremtiden 14. mars 1989):

    https://www.nb.no/items/0cd1f153cc6806aec0eabd4cca438cc3?page=31&searchText=%22jan%20hugo%20strand%22

    PS 3.

    Det er mulig at det var det med søstera (som var med i en aviskrig) som man kunne merke på Karlsen, det nevnte skoleåret.

    Selv om jentene i klassen (jeg lurer på om det var Eli Muldbakken) sa at kona til Karlsen hadde gått fra han.

    (Noe som vel var noe tull.

    Siden at disse var gift, da kona døde, i 2005.

    Men kona døde visst av kreft.

    Så det kan kanskje ha vært det (at kona hadde fått kreft) som Eli mente.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Eli liker å spille forskjellige instrumenter (fra Nationen 28. april 1982):

    https://www.nb.no/items/d89d9f23b48e9d24de13537663fa42f5?page=7&searchText=%22eli%20muldbakken%22

    PS 5.

    Det her er visst Karlsen sin mor (som døde for noen år siden) som ung (fra Rana Blad 2. oktober 2006):

    https://www.nb.no/items/b586ccecddb7b0fa01e4c26e4ccd806b?page=33&searchText=%22tutta%20almli%22~1

    PS 6.

    Jeg har tidligere blogget om.

    (Og skrevet om, i Min Bok).

    At vi hadde en tre dagers eksamen (i datafag) på datalinja (med Karlsen som lærer) våren 1989.

    Og da var det sånn.

    (Som jeg har blogget om).

    At gruppene vel var, akkurat de samme, som under påske-tentamen (som også var tre-dagers).

    Og det er vel sånn, at handel og kontor-elever, som regel er løsnings-orienterte (og ikke problem-orienterte).

    Så det var ingen som klagde (noe særlig høyt/formelt) på dette.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men nå tenker jeg.

    At siden at Karlsen hadde personlige problemer (med kona/søstera) ifølge Eli Muldbakken (var det vel).

    Så kan det kanskje ha vært sånn, at Karlsen tok med feil gruppe-lapp, til eksamen.

    Og at ingen av elevene klagde på dette.

    (Av en eller annen grunn).

    Selv om vel alle stusset på.

    At de ble de samme gruppene.

    (For å si det sånn).

    Men ingen av oss elevene hadde vel jobbet, som lærere.

    Så det var vel sånn, at ingen av elevene visste, hvordan disse gruppene ble trukket ut.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hvis det var et data-program, som valgte ut gruppene.

    Så var det kanskje et feil på dette programmet.

    Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 2.

    (I forbindelse at jeg har skrevet om kryssord-programmet mitt).

    Så kan det være litt problemfylt, å bruke ‘random’-funksjonen, når man driver med Pascal-programmering.

    Det var vel en kommando, som het: Randomize.

    Men det var muligens sånn, at den kommandoen ikke alltid funka så bra.

    (Selv om dette er en del år siden nå.

    Og jeg har ikke drevet med Pascal-programmering, siden første halvdel av 90-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Arne Karlsen

    Erik Ribsskog

    Hallå Karlsen/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen

    Erik Ribsskog  11. mai 2019 kl. 21:30

    Til: arne@gk-c.no

    Kopi: firmapost@vfk.no, BFK Postmottak Sentraladministrasjonen , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”

    Hei,

    jeg fant ut, da jeg søkte litt på nettet, at du hadde fått ny jobb og
    ny e-post-adresse.

    Jeg har visst klart å sende, til en av dine tidligere arbeidsgivere.

    Prøver derfor å videresende disse mailene.

    Du har også jobbet i Dagligvarebransjen, står det, på ditt firma sitt nettsted.

    Jeg husker du var innom CC Storkjøp, da jeg jobbet der, (noe jeg
    gjorde fra høsten 1988 til høsten 1989), og fortalte at Magne Winnem
    hadde strøket i engelsk.

    Hva skulle det bety.

    Man må vel si at det var som noe indiskre.

    Jeg vant også Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus, for
    andre halvår av 2001.

    Men det er umulig å finne dokumentasjon om nå, (og min onkel i Kvelde
    vil ikke sende meg mine attester og vitnemål, som havnet på hans gård,
    (som da var eiet av hans samboer Grete Ingebrigtsen), i 2005, i
    forbindelse med at jeg avbrøt noen studier i England).

    Har du noen ide om hvem som kan ha dokumentasjon om det?

    Ei Therese Kvehaugen hos Rimi/ICA, fant ikke dokumentasjon, (hu jobba
    med HR, på Rimi/ICA sitt hovedkontor), og broren, (som var butikksjef
    samtidig med meg), mente at de papirene lå i Sverige.

    Og du har vel samarbeidet med ICA i Sverige.

    Er det noen der, som har litt oversikt, over driften til Rimi, i Norge, osv.

    (Eller er det kanskje Ahold i Nederland).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Eli Muldbakken sa en gang, skoleåret 1988/89, at du hadde krise, fordi
    kona di hadde forlatt deg.

    Stemmer det.

    Eller var det bare tull?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sun, 18 May 2014 20:01:59 +0100
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir.
    Arne Johan Karlsen
    To: firmapost@lier-everk.no
    Cc: firmapost@vfk.nopostmottak@bfk.no, Magne Winnem <magne@winnem.no>

    Hei,

    grunnen til at jeg tenkte på deg nå, Karlsen.

    Det var fordi at jeg fikk et brev om TV-lisens, her i England.

    Du sa jo det, i en time, at ting som ‘alle’ har, (som TV/TV-lisens og
    bil/vei-avgift), da burde man tatt det over statsbudsjettet.

    Og ikke ha en dyr ordning, for å innkreve disse skattene.

    De er jo gærne.

    De skal jo inn i leiligheten, osv.

    Og jeg fortalte de for to år siden at jeg ikke hadde TV.

    Og likevel så sender de regning nå, og masse brev, og jeg er pliktig å
    kontakte de.

    Hva tenkte folk på, når de begynte med TV-lisens?

    De vil ha staten inn i stua?

    Hvem vet om ikke alt tullet i England, er på grunn av at jeg ikke
    hadde penger til TV-lisensen.

    Jeg forklarte at jeg var fra Norge, og ikke så så mye på TV, (før jeg
    ble kasta ut fem ganger, og mista begge TV-ene mine, blant annet).

    Og jeg forklarte også det, at min far ikke betalte TV-lisens, (og
    Vel-avgift), på Bergeråsen.

    Det blir som noe Noldus-greier for meg, at jeg skal måtte betale
    TV-lisens, når ikke min far gjorde det.

    Da blir jeg følende meg litt ‘døll’, liksom.

    Det kan da ikke være riktig det, at man skal behøve å føle seg døll, liksom.

    Har jeg tenkt, ihvertfall.

    Nå har jeg ikke TV, og likevel så får jeg brev om dette.

    Dette mener jeg at du tok opp, i en Org-time antagelig, på Gjerde.

    Det var kanskje litt utenom pensum, (som da du sa at man bare burde
    skrive ‘max’, på Lånekassa-søknadene).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2014-05-18 19:49 GMT+01:00
    Subject: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen
    To: firmapost@lier-everk.no
    Cc: irfmapost@vfk.nopostmottak@bfk.no, Magne Winnem <magne@winnem.no>

    Hei,

    jeg kom også på noe mer.

    Min stesøster Christell Humblen sin far, (Oddbjørn Humblen), var også
    i Rotary, (i Ålesund).

    Er det noe sammenheng?

    Min bestekamerat i Larvik, på 70-tallet, Frode Kølner, har en far, som
    het Hans Kølner, som jobba i Larvik Everk.

    Er det noe sammenheng.

    Har også jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og der har de Karoli-sigøynere, ikke så langt unna, sa en Karl Henrik
    Burud til meg en gang, vel.

    De kaller seg også Karlsen.

    Er det noe sammenheng?

    Bare noe jeg tekte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2014-05-18 19:30 GMT+01:00
    Subject: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen
    To: firmapost@lier-everk.no
    Cc: irfmapost@vfk.nopostmottak@bfk.no, Magne Winnem <magne@winnem.no>

    Hallå Karlsen,

    du var min klasseforstander, på datalinja, på Gjerde, skoleåret 1988/89.

    Jeg var utvekslingselev, fra Sande.

    (Vestfold hadde ti plasser i Buskerud.

    Og jeg hadde gode karakterer og fikk en av disse ti plassene.

    Husker du dette).

    Du var personlig.

    Du klagde over at jeg hadde fyrstikkøyne, når jeg tenkte at jeg skulle
    være flink, og følge med i timen.

    Det var lov å drikke brus, i timen, men ikke sånn som jeg drakk brus, sa du.

    (Noe sånt).

    Så du var lunefull, må man vel si.

    Du satt nesten hele tida i klasserommet, mens vi elevene satt på datasalen.

    Jeg lagde et spill, (siden jeg var så rask med oppgavene).

    Og da konfiskerte du den disketten, på et av dine ganske sjeldne
    besøk, i datasalen.

    For det var ikke lov å spille spill, da du.

    Men å teste spill er vel ikke det samme som å spille spill?

    Men du brølte, som en brøleape, og kom bakfra, så man skvatt.

    Så å forklare om at det var et egenlaget spill til en affektert ‘brille-ape’ da.

    Det var ikke så lett, jeg kom ikke til orde, må jeg si.

    Jeg vet ikke hvorfor du var så negativ mot meg.

    Lier-damene, (Elin het vel ei litt brei ei, med gele-sveis), sa at du
    hadde problem med kona di, dette skoleåret.

    Så dette gikk kanskje ut over elevene.

    Du fortalte meg, en gang jeg jobba i Hallen, på CC, (for CC Storkjøp
    og Freia vel), at Magne Winnem strøyk på engelsk-eksamen.

    Hva het programmerings-lærerinna, var det Iris?

    Jeg fikk dårlig karakter på en org-tentamen, (jule-tentamen), husker jeg.

    Jeg prata med deg om den oppgaven, på Gjerde sitt juleball.

    Jeg var litt overlegen og sa at jeg hadde gjort det så bra.

    Men jeg hadde nettopp pult for første gang, med Nina Monsen, i ‘min’
    leilighet, på Bergeråsen.

    Hu sugde på snabelen min hele kvelden, og lot meg pule henne både
    forfra og bakfra, må jeg si.

    (Og i både stua og det første soverommet mitt).

    Dette var en planlegningsdag like før juleballet, vel.

    Espen Melheim hadde kjøpt en kasse juleøl for meg, og jeg ba Nina
    Monsen inn på en øl.

    (Etter at min stesøster Christell Humblen hadde bedt meg opp til Nina
    Monsen, som var på besøk hos sin onkel, i Ulvikveien.

    Hu skulle gå tur meg bikkja, midt på natta.

    Og da min søster Pia, (som også var hos Nina), gikk ned til Haldis.

    Så spurte jeg, (som hadde drukket litt), om hu Nina ville ha en juleøl, da.

    Og det ville hu.

    Og det ene førte til det andre.

    Har også møtt ei ung Drammens-brunette, som jobba på Lizzis Pizza, i Oslo.

    Mens jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Hu het Malena Gjetrang, veit du hvem det er?

    Hu dro i snabelen min, husker jeg, selv om hu ikke var så ‘vill i
    trusa’ som Nina Monsen.

    Men men.

    Dette var i min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen rundt årtusenskiftet, vel).

    Jeg blir tullet med av myndighetene.

    Overhørte på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg er forfulgt ‘mafian’.

    Får ikke mine rettigheter av Kripos.

    Britiske myndigheter ‘framer’ meg, og sier at jeg har sendt sex
    e-poster til ansatte hos arbeidsformidlingen.

    Det er bare tull og fanteri, selvfølgelig.

    Jeg har da hatt mine damer i Norge, som jeg har utforsket både på den
    ene og den andre måten.

    Så jeg trenger da ikke være så desperat etter sex, i England, at jeg
    skriver sånne sex-eposter i hytt og pine.

    Jeg prøver også å ikke blande jobb og fritid.

    Jeg har gått to år på NHI etter Gjerde.

    Og to år på HiO IU.

    Og et år ved University of Sunderland, (her tulla lånekassa, så det
    ble ikke noe ut av studiene).

    Du sa i klasserommet en gang, at bare skriv ‘maks’, på lånesøknadene
    hos Lånekassa.

    Jeg gjorde det, det første året på NHI.

    Og jeg fikk ikke maks.

    De skulle liksom kødde litt, da.

    Så jeg måtte ringe dem, for å få maks studielån, enda jeg søkte om maks.

    Får ikke arv, (min mormor døde i 2009, og hun var min mor sin
    lengstlevende foreldre, og min mor døde i 1999).

    Drammen Tingrett, (ei Høisæter), skulle liksom oppløse sameie i Holmsbu for meg.

    (Siden jeg er arbeidsledig i England, og trenger penger).

    Hu har ikke gjort noe siden 2011.

    Enda hu sa hu skulle fikse det.

    City Self-storage i Oslo nekter å sende meg anktikviteter, (etter min
    mormor, som jeg har fått i bursdaggaver osv), og HV-utstyret mitt
    osv., til England.

    Jeg jobbet litt for en onkel i Kvelde, (Martin Ribsskog), i 2005.

    Og måtte rømme til England igjen, etter mordforsøk der, (som
    myndighetene ikke vil etterforske).

    Og tingene mine, (brev fra Rimi-Hagen om at jeg vant Rimi Gullårer
    osv.), ligger der.

    (Også andre attester/vitnemål).

    Jeg husker at du kjefta på meg, under en data-eksamen.

    Jeg kom ‘alltid’ på gruppe med Tim og Fred.

    (Man kunne lure på om trekningene var fikset).

    Du kjefta på meg, på eksamen, fordi jeg drev med programmering, i tre dager.

    Men det var jo den vanskeligste biten.

    Å skriver brukerveiledning, var jo for damer, liksom.

    Så å kjefte på meg, fordi at jeg var den eneste på gruppa, som var
    skikkelig god i programmering.

    Det er sånn som Drillo gjorde det, i fotball.

    Han brukte Jostein Flo som angrepsspiller, siden han var høy, (og
    kunne vinne luft-baller).

    Du angrep gruppa vår for å bruke min spiss-kompetanse, som var programmering.

    Men jeg kunne da like gjerne ha gjort de andre arbeidsoppgavene.

    Men hvem skulle da gjort den kompliserte programmeringen?

    Nei, det ville nok hverken Tim eller Fred klart, hvis jeg skulle tippe.

    Også kjefter du på meg, fordi at jeg driver med min spiss-kompetanse,
    (eller fordi at Tim og Fred var inkompetente).

    Det gir jo ingen mening, og det kunne virke som at du var ute av
    balanse, må man vel si.

    Dette var regelen, at du var sånn mot meg, vil jeg si.

    Kanskje du ikke likte Berger-folk?

    Du latterliggjorde karakterene mine.

    Enda jeg fikk mange 5-ere, og allerede hadde kommet inn på NHI, på
    påskekarakterene.

    Og vel må ha hatt best karakterer i klassen omtrent.

    (Det hadde jeg vel ihvertfall på Sande videregående.

    Og på ungdomsskolen, unntatt i niende, når jeg liksom bare cruiset).

    Nei, det var mye rart, i Drammen, vil jeg si.

    Jeg får sende kopi om dette, til diverse folk.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Andre Willassen skulle sende vitnemålet mitt, i posten, til Sand, (min
    far solge leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, i mai 1989).

    Siden min søster og hennes venninne Cecilie Hyde, (som begge flytta
    inn hos meg, i Leirfaret, like etter at jeg hadde pult hu Nina
    Monsen), fikk meg til å bestille tur til Brighton, (EF-vertsfamilien
    hadde sagt jeg kunne besøke de, noe jeg nevnte for Hyde, som var halvt
    engelsk vel).

    Jeg skulle sitte på med faren min til Oslo, den siste skoledagen.

    Sammen med Pia og Hyde.

    De skulle med buss til Spania.

    Men Hyde nevnte at de byttet buss, så de var ikke på Breamar, som jeg dro med.

    De dro til Amsterdam, (mener jeg å huske, at de prata om, i Leirfaret,
    i mai der omkring).

    Så de jobba kanskje som horer der, har jeg seinere tenkt.

    Fikk Willassen mitt vitnemål?

    For det fikk jeg seinere av faren min, i hans samboer Haldis sin
    vannsengbutikk, i Tordenskjoldsgate, i Drammen.

    Hvordan havna vitnemålet mitt der, lurer jeg.

    Du og en som ligna på sos-øk-læreren min, fra året før, på Sande videregående.

    Dere spurte meg om noe som var utenfor pensum vel, på muntlig data-eksamen.

    Stemmer ikke dette?

    Hvorfor spurte dere meg om noe vanskelige spørsmål utenfor pensum?

    Buskerud fylkeskommune, sendte meg to vitnemål, da jeg ba om å få kopi
    sendt til England.

    Et hvor det stod karakter ‘4’ i Cobol-programmering.

    (Enda jeg fikk ‘5’ i Pascal-programmering).

    Hva driver Buskerud fylke med, lurer jeg?

    Har den bjørnen de har i logoen gått berserk hos dem sånn at de har
    mistet forstanden?

    Bare lurer.

    PS 2.

    Jeg så på nettet at du jobba på BI, ved siden av Gjerde.

    Det var jeg ikke klar over.

    (Eller om jeg har glemt det).

    Rådgiveren, (han lave med mørke krøller), ville ikke gi meg noen råd
    om BI Sandvika, da jeg ba om en rådgivings-time.

    Han var også hatsk, vil jeg si.

    Jeg jobba for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product
    Activation, i 2005 og 2006.

    En leder der, (Marianne Høksås), har jobba/jobber på biblioteket på BI
    Sandvika vel, forresten.

    PS 3.

    Du la deg opp i at jeg spiste ‘Basic’-sjokolade, i friminuttet, og
    mente at ‘alle’ gjorde det.

    Du sa at du likte folk som Jarle Hallingstad, som hadde Apple/Mac,
    istedet for PC.

    (Mente du at du er homo?.

    Siden du likte folk som var ‘avvikere’ liksom.

    Eller hvordan man skal si det.

    Tulla hu Elin fra Lier da, når hu snakka om kona di?

    Du var jo personlig, på 80-tallet.

    Så da kan vel jeg være personlig nå, tenkte jeg).

    Bare lurte.

    Sorry at det blir mye ‘skrivings’.

  • Her kan man se min tidligere klasseforstander Arne Karlsen, fra Gjerdes videregående, (i Drammen)

    PS.

    Karlsen nevner ikke at han var datalærer, men han satt da mest i klasserommet, (og dreiv muligens med BI-jobbing), mens vi var i datasalen, (og ei som het Iris lærte oss programmering, et par timer i uka, i et annet klasserom):

    https://www.linkedin.com/in/arne-j-karlsen-b1721260/?originalSubdomain=no

    PS 2.

    Man kan også se, (i PS-et ovenfor), at Karlsen har samarbeida med ICA, (om å lære opp norske butikkfolk).

    Det var jeg ikke klar over.

    (Selv om jeg har jobba tolv år, i Rimi/ICA.

    Fra 1992 til 2004).

    Men jeg husker, at Karlsen noen ganger, var innom CC Storkjøp, da jeg jobba der, (fra høsten 1988 til høsten 1989).

    Og en gang fortalte han meg, (han var indiskret), at min klassekamerat Magne Winnem, hadde strøket, på engelsk-eksamen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var mye rart, som skjedde, når jeg hadde Arne Karlsen som klasseforstander, (husker jeg).

    Man kan kanskje si, at han var på meg.

    En gang så beskyldte han meg, for å ha: ‘Fyrstikkøyne’, (foran hele klasserommet).

    Så Karlsen var nok en umoden lærer, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En annen ting jeg husker godt, fra dette skoleåret, (1988/89).

    Det var, at Eli Muldbakken, (fra Lier vel), kjefta på meg, fordi at jeg kalte Karlsen for Karlsen.

    Alle de andre elvene, hadde iløpet av året, begynt å kalle han, for Arne.

    Men de hadde kanskje hatt, (mer eller mindre), intime samtaler med han, (alene i klasserommet), mens jeg satt i datasalen.

    (Noe sånt).

    Jeg hadde jo hatt programmering som hobby, siden jeg var 11-12 år gammel, (var det vel).

    Så det var ikke sånn, at jeg trengte, så mye hjelp, (i tillegg til Pascal-timene til Iris).

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde både en far og tidligere stefar, som begge het/heter Arne.

    Så å bruke det navnet, var ikke naturlig for meg, om en lærer.

    (Må jeg innrømme).

    Men hu litt lubne fra Lier, (Eli Muldbakken), mente at jeg var slem mot læreren, når jeg kalte han Karlsen.

    For han hadde nettopp blitt skilt/separert.

    Og han var nedfor på grunn av skilsmissen/separasjonen.

    Og derfor måtte jeg kalle han Arne, (mente hu).

    Men det syntes jeg, at ble, som noe klamt sprøyt/tull.

    Så det hørte jeg ikke på.

    (Må jeg innrømme).

    Jeg var litt vant til, å være, i opposisjon, mot foreldre og lærere.

    (Det å være i opposisjon mot lærere, er/var kanskje en ‘Berger-ting’.

    Noe sånt.

    Vi lærte litt, å være i opposisjon, av musikklærer Blix, (på Svelvik ungdomsskole).

    For han spilte Pink Floyd sin sang ‘Another Brick in the Wall’ for oss, og prøvde å få oss til, å beundre, den opprørske teksten.

    For å si det sånn).

    Så det at Karlsen var inne i en følsom/sårbar fase.

    Det hadde ikke jeg fått med meg, (for å si det sånn).

    Og jeg var heller ikke overbevist om, at elvene skulle være, som støttekontaktene, for lærerne, (selv om de var inne i en krise).

    Da får de jo en veldig rar dobbeltrolle, (må man vel si), som elev og støttekontakt.

    Så det var antagelig noe tull, fra hu nevnte Eli, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Karlsen klage også, på måten jeg drakk cola på, (i timene).

    Så det ble veldig vagt.

    Han mente at jeg drakk cola feil, og brukte øynene mine feil liksom, (når jeg fulgte med i timene).

    Så det var jo vanskelig å forsvare seg mot.

    For det ble jo rimelig vagt, (må man vel si).

    Men Karlsen gikk veldig nærme, da.

    (For å si det sånn).

    For noen ville kanskje ikke hengt seg opp i, hvordan elvene drakk brus og brukte øynene liksom, (når de fulgte med i timene).

    Jeg hadde ikke hørt noe lignende før.

    Annet enn at min yngre stesøster Christell sa til meg, på begynnelsen av 80-tallet.

    At jeg drakk Grans-brus feil.

    For jeg hadde leppene, for langt ut, på flasketuten, (mens jeg drakk), mente hu.

    (Noe sånt).

    Men sånt blir litt sært/vagt/rart, å ta opp.

    (Må man vel si).

    Det blir som at man går for nærme.

    (Må man vel si).

    Eller at det blir som noe pirking, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Siden at jeg lå så langt foran de andre, når det gjaldt programmering.

    Så begynte jeg etterhvert, å lage, et spill, i datatimene, på Gjerde, (skoleåret 1988/89).

    Og det var et hesteveddeløp-spill.

    Som var inspirert, av hesteveddeløp-spilleautomater, som jeg hadde sett, i spillehaller, i Brighton og Weymouth, (hvor jeg hadde vært på språkreiser, tilsammen tre ganger, tidligere på 80-tallet).

    Og det spillet kalte jeg: ‘Kentucky Derby’.

    For jeg hadde svensk TV, på Bergeråsen, (i ‘min’ leilighet).

    Og de hadde et program, fra det hesteveddeløpet, (noen måneder/år tidligere), da.

    (Noe sånt).

    Og etter at jeg var ferdig med å lage det spillet.

    Så kjeda jeg meg litt, i timen.

    Og jeg tenkte vel, at jeg kunne teste det spillet litt.

    For det var kanskje for lett å vinne, hvis man valgte å styre en hest selv, ved å trykke raskt, på to knapper, på tastaturet.

    (Noe sånt).

    Og da dukka plutselig Karlsen opp, på en av sine nokså sjeldne ekspedisjoner, fra klasserommet.

    Og så tok han disketten, (inngangen var bak i datasalen, så Karlsen kom bakfra, så jeg skvatt liksom).

    Og så sa han, at det var forbudt å spille, i timene.

    Men jeg vet ikke om Karlsen hadde fått med seg, at jeg hadde lagd det spillet selv.

    (Og Fred Bing hadde laget noe data-musikk, som jeg fikk lov å bruke, som bakgrunnsmusikk,  på spillet.

    Og så ble det liksom ‘klasse-spillet’, da.

    Noe sånt).

    For Karlsen satt så mye i klasserommet.

    Men jeg ble paff, og fikk ikke fram et ord.

    (Før jeg fikk tilbake disketten, noen uker/måneder seinere.

    Men da hadde jeg vel allerede kommet inn på NHI, (jeg kom inn på påskekarakterene).

    Så det var andre ting jeg tenkte mer på da.

    For å si det sånn).

    Så Karlsen var litt som en ‘bitch’, mot meg, er kanskje det riktige ordet.

    For han bare bitcha, når det gjaldt flere ting.

    (Som hvordan jeg drakk cola, hvordan jeg brukte øynene når jeg fulgte med i org-timene, hva jeg drev med i datasalen og også når det gjaldt hvilke karakter-mål jeg satt meg, (for det skulle han ha på en lapp, i begynnelsen av hvert halvår).

    Og Karlsen bitcha også om at jeg åt ‘Basic’-sjokolade, (som var noe nytt, det året), i en spisetime, (eller hva det het).

    For det var kaos/knuffing/kø/trengsel, på konditoret, ved Gjerdes videregående.

    (Spesielt når middelaldrende/teatralske koner skulle handle, i storefri).

    Så jeg gikk heller på en kiosk, og kjøpte en sjokolade og en brus.

    Og så gikk jeg på Cafe Lyche osv., og kjøpte meg en baguette, etter skolen, hvis jeg skulle jobbe, den dagen.

    Jeg var vant med, å ikke spise frokost og lunsj, fra årene før.

    For min far lagde ikke så fristende matpakker da, (når han kom opp udusja til Leirfaret, etter å ha sovet sammen med Haldis Humblen osv.)).

    Så Karlsen var skikkelig på meg, da.

    For å si det sånn).

    Og på juleballet, så var også Karlsen.

    Og da skulle han absolutt sitte, med beina sine, inne i mine, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så det var rimelig ‘merksnodig’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Karlsen bitcha også med meg, på dataeksamen.

    (Våren 1989).

    Han klagde på at jeg kun satt foran PC-en og dreiv med programmering.

    Men det var jo fordi at jeg var den på gruppa, som var eksperten, (må man vel si), på programmering.

    Det å teste og lage dokumentasjon.

    (Som Fred og Tim gjorde).

    Det var kvinnfolk-arbeid, liksom.

    (Må man vel si).

    Så å klage på han som gjør det vanskelige arbeidet, fordi at han ikke jobber nok, med enkle-ting/rutine-ting.

    Det blir litt ‘mongo’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn.

    At Gjerdes videregående, hadde mye strengere fraværs-regler, enn Sande videregående, (hvor jeg gikk de to første årene, på videregående).

    Og da jeg lå akkurat på grensa, til å ikke få karakter.

    Så bitcha Karlsen igjen, og heiv meg ut av timen.

    (Og sa at jeg ikke fikk karakter i organisasjons-lære.

    var det vel muligens).

    Og da måtte jeg hente, en annen lærer, som het Herbjørnsen, som liksom var en original/type/jovial.

    (Han var visst fra næringslivet.

    Fortalte han vel, i en sos øk-time.

    Noe sånt).

    Og han fikk forklart for Karlsen, at han hadde tolka reglene feil.

    For man kunne ha ti timer fravær, i det faget.

    Men ikke elleve.

    Og jeg hadde ti timer fravær, da.

    Så jeg lå akkurat på grensa, sånn at jeg ikke kunne ha mer fravær.

    (Og dette holdt jeg nøye oversikt over, i en skoledagbok.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Karlsen fylte visst 54 år i 2012, så han er født i 1958 deromkring, (så han er bare en halv generasjon eldre enn meg, og ikke en hel generasjon eldre, som jeg nok trodde, skoleåret 1988/89):

    PS 10.

    Hvis Karlsen er født, i 1958, (eller i 1959).

    Så fylte han muligens 30 år, skoleåret 1988/89, (da jeg var russ i Drammen).

    Så det Eli Muldbakken mente, var kanskje, at Karlsen hadde 30 års-krise.

    (For det var ikke sånn, at kona til Karlsen, noen gang dukka opp, i en av timene, fordi at Karlsen hadde glemt matpakka si, for eksempel.

    Så det at Karlsen hadde kone.

    Det er vel bare noe jeg har hørt, fra Eli Muldbakken, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Og jeg var seint i puberteten.

    Så jeg så vel rimelig ung ut.

    Og samtidig var jeg ambisiøs, og ville ha mye ut av livet, og var optimistisk, med tanke på fremtiden.

    Så Karlsen, (som nettopp var ferdig med 20-åra), kan kanskje ha blitt misunnelig på meg, (som hadde fått en skoleplass på en ettertraktet samarbeids-ordning, (mellom Nordre-Vestfold og Buskerud), og som til og med hadde russetida foran meg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Karlsen likte ikke å jobbe i Lier:

    https://www.lierposten.no/nyheter/uenige-om-veien-videre/s/2-2.1767-1.7201492

    PS 12.

    Karlsen fant seg visst ny kone, noen måneder/år etter sammenbruddet:

    PS 13.

    Karlsen gifta seg visst i 1988, og så forlot kona han under hvetebrødsdagene liksom, for så å returnere igjen, og ‘produsere’ diverse unger, (noen måneder/år seinere):

    PS 14.

    Kona er visst død:

    PS 15.

    Ikke at jeg er kjent, som noen Kirsten giftekniv.

    (Selv om min yngre halvbror Axel og hans kamerat Lars Petter brukte meg som det, på utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.

    For å si det sånn).

    Men da måtte det vel vært en ide, om hu Eli Muldbakken, (som gikk i klassen min, det nevnte året i Drammen), ble sammen med Karlsen.

    Siden at hu var så interessert i han, (på 80-tallet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det her er visst dattera til Karlsen:

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Jeg skrev ovenfor, at musikklærer Blix, spilte Pink Floyd-sangen ‘Another Brick in the Wall’, for klassen vår, i sjuende klasse, (på Svelvik ungdomsskole).

    Og at han ba oss, om å liksom beundre/lytte til, den opprørske teksten.

    Men klassen vår kom egentlig i opposisjon, (mot lærere/skolen), mens vi gikk, på Berger skole.

    (Sånn som jeg husker det).

    Dette var mens vi hadde Tore Allum som klasseforstander.

    (Noe vi hadde fra og med fjerde klasse til og med sjette klasse.

    Mener jeg å huske).

    Så var det sånn, at skolen skulle på en slags gudstjeneste, (eller noe lignede), i Berger kirke.

    Og da var visst alle på lærerværelset enig om, at vår klasse, var den snilleste/stilleste klassen.

    Så vi ble valgt ut, til å sitte, i en slags andre etasje, (nesten som en slags balkong, kan man vel kanskje si), ikke så langt fra kirkeklokkene vel, (nærme inngangspartiet til kirken).

    (Dette kan muligens ha vært der Jebsen-familien pleide å sitte, i gamle dager.

    Noe sånt).

    Og da skjedde det en slags kollektiv oppvåkning, (må man vel nesten kalle det), i klassen vår.

    For vi ville ikke ha det på oss, at vi var, noen slags englebarn.

    Og etter kirketuren, så fikk klassen vår skjenn, for å ha bråka mye, (oppi den nevnte ‘andre etasjen’ da), husker jeg.

    Og etter det, så var vi liksom, i opposisjon.

    For vi ville ikke høre igjen, at vi var noen slags englebarn, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var også sånn, at da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.

    Så gjorde jeg lekser, om kvelden, (i min fars leilighet).

    (Husker jeg).

    Og det var det ingen andre som hadde gjort, (viste det seg).

    Det var visst bare jeg, som hadde gjort, alle leksene.

    (Virka det som.

    Da klasseforstander Sissel Borgen, tok opp dette temaet, i klasserommet).

    Så etter det, så ble det til, at jeg også, slutta å gjøre lekser, (mer eller mindre).

    Siden at det liksom ikke, var på moten, å gjøre lekser, i den nye klassen min, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg ville ha rykte på meg, for å være englebarn, liksom.

    (Eller hva man skal si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 101: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo VII

    Når det gjelder andre året mitt, på NHI, så hadde var jeg noen vekttall forsinket, før jeg begynte på fjerde semester.

    Jeg kuttet vel ut å ta valgfag, i tredje semester, mener jeg å huske.

    Mye på grunn av problemer med organisasjons-oppgaven vel, hvor Rimi/Hagen-gruppen ikke svarte.

    (Uten at jeg husker det her helt nøyaktig da, hvorfor det blei sånn.

    Men det var ihvertfall problemer med Hagen-grupen da, husker jeg).

    Så jeg måtte ta ekstra mange valgfag, etter jul, for å få flere vekttall da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Og da valgte jeg bort å ta tunge valgfag som C, husker jeg.

    For jeg var litt deppa, på den her tiden.

    For det første året, på NHI, så sa en i elevrådet, i det store auditoriet.

    At det var veldig vanskelig å få jobb, med kun to år på NHI.

    Så jeg tenkte litt sånn, at jeg kunne prøve å velge noen litt sære fag.

    Så ville kanskje dette hjelpe på jobbmulighetene mine.

    Kanskje jeg hadde flaks og valgte et fag som man kunne få jobba av å kunne liksom.

    (Det var som Karlsen, klasseforstander, på Gjerdes VGS., sa, at han likte folk som gikk litt mot strømmen da.

    Sånn som Jarle Hallingstad, i den klassen, som hadde Mac og ikke PC da.

    Det likte Karlsen, husker jeg at han sa).

    Så jeg valgte sære valgfag som ekspertsystemer og kvalitetssikring, (som ‘ingen’ hadde hørt om, på den her tiden).

    Samt finansiering og datasikkerhet.

    Jeg husker at finansiering var ganske vanskelig.

    Men at jeg utmerket meg ved å svare riktig, på et vanskelig spørsmål, en gang, i en time.

    (Finansiering var i et klasserom, vil jeg kalle det, og ikke i et auditorium.

    For det var ikke så mange studenter, som hadde det faget).

    Ekspertsystemer, det betydde et dataprogram, hvor kunnskapen til en ekspert, ble bygget inn, i programmet.

    En ekspert, på et felt, han ville ofte si at sånn og sånn er det.

    Men han vil ofte ikke klare å forklare hvorfor.

    Så ekspertsystemer, det er systemer som får kunnskapen til en eller flere eksperter bygget inn i seg da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kvalitetssikring, det gikk vel på ISO-sertifisering, eller hva det het.

    Og det faget var vel heller ikke i det store auditoriet, tror jeg.

    Men det var datasikkerhet, husker jeg.

    Datasikkerhet, det var et populært valgfag.

    Og foreleseren var veldig dyktig, sånn som jeg husker det.

    Noe av poenget, som jeg lærte i datasikkerhet, det var at backup-en burde ligge på et annet fysisk sted, enn originalen.

    Hva hvis det brant, for eksempel.

    Da ville både sikkerhetskopien og datamaskinen bli ødelagt, og dataene kunne bli tapt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Et annet fag, som jeg hadde dette andre året.

    Det var vel et økonomifag, mener jeg.

    (Dette var muligens i det organisasjon, samarbeid og ledelse-faget, i tredje semester.

    Hvis det ikke var ei vikar, eller noe, i datasikkerhet da.

    Ihvertfall så var dette i tredje eller fjerde semester, og i det store auditoriet da).

    Og da ville ei foreleserdame, ihvertfall en gang, gå rundt i auditoriet, og be om å få tilbakemeldinger.

    Og da svarte jeg noe, om at jeg hadde ikke vært på alle forelesningene, eller noe.

    Jeg gikk i forsvarsposisjon, med andre ord.

    For jeg hadde en litt sein døgnrytme, og var litt deprimert, dette skoleåret, siden mine kamerater Glenn Hesler og Øystein Andersen hadde startet en flere måneder lang boikott mot meg, blant annet, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2.

    ‘Men det går jo på deg det’, (eller noe lignende), svarte hu foreleserdama da.

    Hu ville ha tilbakemelding, fra meg.

    Men jeg var ikke helt med da.

    Jeg fikk nesten sjokk, når hu gikk rundt i auditoriet, og ville ha tilbakemelding, fra meg, (som satt nesten bakerst der da).

    For så langt tenkte ikke jeg.

    Eller, jeg hadde dårlig samvittighet kanskje da, fordi at jeg ikke hadde vært på så mange forelesninger.

    Og jeg var nok ikke vant med det, at lærere/forelesere ba om tilbakemelding.

    Så jeg klarte faktisk ikke å gi noen konstruktiv tilbakemelding da dessverre, til hu foreleserdama, da hu spurte om det her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Øystein Andersen og Glenn Hesler, var oppe hos meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, (og vi satt i TV-stua der, på Ungbo).

    (Dette må nok ha vært det første året, som jeg bodde på Ungbo, altså skoleåret 1991/92, for jeg ble uvenn med Øystein, på den tiden som jeg dro i militæret, sommeren 1992).

    Så var det sånn, husker jeg, at Øystein var så ‘på’ meg, om et eller annet da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg ble litt irritert, husker jeg.

    Jeg opplevde Øystein som litt plagsom da, husker jeg.

    Så jeg ble liksom litt innbitt da, og tenkte litt, og sa så til Øystein, (mens Glenn Hesler også var der vel), at ‘jeg vet noe som ikke du vet’.

    (Noe sånt).

    Og da ble Øystein litt stillere.

    Og det var på nippet til at jeg fortalte han dette da.

    Men jeg ombestemte meg, og fortalte det ikke likevel.

    (Det var like før at jeg fortalte det, men jeg klarte så vidt å holde kjeft, å ikke si det likevel da).

    Dette som jeg visste, om Øystein da.

    For dette ville vel kanskje ha knekt Øystein, (tenkte jeg kanskje).

    (Noe sånt).

    Hva vet jeg.

    Men jeg syntes altså at Øystein var så plagsom og masete da, at jeg faktisk advarte han.

    Om at jeg visste noe som han ikke visste da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette ‘noe’, som jeg visste, men som ikke Øystein visste da.

    Det var jo selvfølgelig den episoden, som hadde hendt, på Sand, (nedafor huset til ‘Teskjekjærringa’ der), høsten 1988, (altså tre-fire år før det her da), som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Nemlig at jeg banket på døra, til sommerhuset, til Øystein og dem, nede på Sand der da.

    Og at faren, (eller egentlig adoptivfaren), til Øystein, (nemlig Kai Andersen), da åpna døra, med svetteperler i panna, og med en ung afrikanergutt ved siden av seg.

    Og at det var åpenbart for meg, at de skulle ha sex sammen da.

    Så så irritert ble jeg på Øystein da.

    (Som nok må ha vært masete/plagsom og kanskje til og med litt truende da).

    At jeg ga han en advarsel, om at jeg visste noe som han ikke visste da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, etter at Pia hadde flytta til Oslo.

    Så dro jeg og besøkte bestemor Ågot, på Sand.

    (Dette var vel antagelig i skoleåret 1991/92 da, som var skoleåret etter at Pia flytta til Oslo).

    Og det som skjedde da, det var det, at bestemor Ågot, satt i stua, (foran TV-en), og mer eller mindre grein.

    For hu ville at jeg skulle flytte tilbake, for å bo hos henne, på Sand.

    For Ågot følte seg så ensom da, så hu.

    Men jeg ramset opp sønnene hennes, nemlig faren min, Håkon og Runar.

    Men de var liksom ingenting da, skjønte jeg.

    Så Ågot grein og ville at jeg skulle avbryte studiene mine og karrieren min, i Oslo da, for å istedet sitte å holde henne i hånda, (eller hva det kan ha vært, at hu ville), på Sand.

    Men dette hadde jeg vanskelig for å ta seriøst, skal jeg være ærlig.

    Ågot hadde jo visst, i alle år, at det var meninga, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, når jeg var ferdig med videregående.

    (På samme måte som hennes yngste sønn Runar hadde gjort det.

    Han studerte jo på Tannlegehøyskolen, i Oslo, på 70-tallet).

    Så jeg prøvde bare å prate litt fornuft til Ågot da.

    Men det her gjorde nok også meg selv litt deprimert.

    Men om Ågot var alvorlig eller bare tulla, det veit jeg ikke.

    Men jeg husker nå den her episoden da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mer som hendte, i det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Skolen jeg var russ på, lå i Drammen sentrum. Skolen hadde ikke kantine så vi spiste i Gågata osv. Der kunne jeg møte min søster Pia, som var byvanker

    gjerdes vgs

    PS.

    Jeg gikk i en klasse, som var en delt Markedsføring og Informasjonsbehandlings-klasse.

    Og vi som gikk på datalinja, (som vi kalte det).

    Vi hadde det ganske fritt.

    Cirka halvparten av timene, så satt vi i datasalen, som var til venstre inn porten der vel, i kjelleren, tror jeg.

    Og da ville ikke klasseforstander Arne Karlsen følge med på oss, omtrent i det hele tatt.

    Han ville kanskje bare dukke opp, i 5 eller 10 minutter, hver dag.

    Så vi kunne gå å kjøpe mat og sånn.

    (Ihvertfall under eksamen, som var en gruppeeksamen).

    Og jeg hadde jo drevet med programmering i Basic, som guttunge, da jeg hadde VIC-20, og en Sharp, og Commodore 128, osv.

    Så det var ikke så vanskelig for meg, å lære meg Pascal, som vi lærte dette skoleåret.

    Så dette var et greit skoleår, synes jeg.

    Noe jeg egentlig synes om alle årene på Handel og Kontor.

    Det var ganske greit liksom.

    Så jeg var vel ganske laid-back på skolen, vil jeg tippe på.

    Selv om jeg vel fikk ganske gode karakterer.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    De to første årene, på VGS., så gikk jeg på Sande Videregående, som ligger nord i Vestfold.

    Fylkespolitikerne nede i Tønsberg, de pleide visst å skryte av det, at de ikke visste hvor den skolen lå hen, (eller noe), ifølge ei i klassen, fra Svelvik, som var mye nede i Tønsberg, og drev ‘lobby-virksomhet’, for at Sande VGS., skulle få et tredjeår med markedsføring og regnskap, (noe den klassen jeg gikk i, vel var den første som fikk til.)

    Men jeg dro heller til Drammen da, for jeg syntes det virka artig å gå på datalinja, siden jeg hadde ferdigheter i programmering, mm.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    sande vgs

    PS 4.

    Sande VGS., var langt fra butikker.

    Så en brusautomat, var omtrent det eneste morsomme der.

    (Og også en kaffe/kakao-automat).

    Så sånn sett var det litt kjedelig å gå der.

    Selv om de to årene jeg gikk der, (på Handel og kontor), var langt mer rolige/harmoniske, for min del, (med mindre mobbing, osv.), enn de tre årene jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Samtidig med at vi lærte praktiske fag, som Maskinskriving, osv., så det ble ikke så kjedelig, på Handel og kontor, (syntes jeg), som jeg forestilte meg at allmenn kanskje måtte være.

    Men men.

    Jeg forestilte meg at allmenn var omtrent som ungdomsskolen, med mye gørrkjedelig pugging osv.

    (Noe jeg var glad for å slippe, for jeg tenkte på han Ole Christian Skjellsbekk og kanskje Erland Borgen og Stig Melling, fra klassen min på ungdomsskolen.

    Og tre år til med status og ‘karakterkonkurranse’, med de folka der, (som jeg syntes at kanskje var litt kjedelige), det var jeg litt glad for å slippe).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Min klasseforstander, fra det året jeg var blåruss, i Drammen, (skoleåret 1988/89), het Arne Karlsen. Hm

    arne karlsen spesielt

    PS.

    I forrige måned, så søkte også Regjeringen, (på Google), om min tidligere klassekamerat, fra det samme skoleåret, (han som ansatte meg i Rimi, i 1992, og som jeg var forlover for, i 1993), Magne Winnem.

    Hm.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2011/02/regjeringen-sker-pa-magne-winnem-min.html