johncons

Stikkord: Arne Karlsen (Lærer Gjerdes VGS.)

  • Min Bok – Kapittel 68: Mer fra russetida

    Jeg hang, (som nevnt i tidligere kapitler), også en del med Magne Winnem, i russetida.

    Han kjørte rundt i en pastellfarget blå Volvo bybil, (som han mente at kunne passere som russebil da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg hadde jo hverken lappen eller bil selv.

    Så jeg var bare glad for å få lov til å sitte på med forskjellige russebiler/van-er da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En natt, etter at Winnem, Raymond og meg, (var det vel), hadde vært på en russekro, i Oslo vel.

    Så lå jeg over hos Winnem og dem, i Røyken.

    Mora til Winnem stod opp vel, og hilste på meg da.

    (Hvis hu ikke var våken da).

    Jeg var rimelig full, husker jeg.

    Og Winnem slang inn en Grandiosa, (som de hadde i fryseren vel), i steikovnen da.

    (Men det var vel bare meg som spiste, tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem bodde på et byggefelt, i Røyken.

    Og en gang, når jeg var med Winnem dit, i russetida.

    Så dukka det opp en gutt der, som kjørte rundt i en elektrisk rullestol.

    Som var formet nesten som en bil, (eller noe), må man vel si.

    Noe sånt.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Det var kanskje det, at jeg ikke likte tonen hans.

    Men jeg ga ikke noe russekort da, til han gutten, i den elektriske rullestolen.

    ‘Akkurat han der, synes jeg at fortjener et russekort’, sa Winnem.

    Jeg sa bare ‘nei’, av en eller annen grunn.

    Jeg var kanskje i dårlig humør da.

    Han gutten i rullestolen kom kanskje litt brått på meg.

    Og han maste vel bare på meg, og ikke på Winnem, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Winnem hadde også en elektrisk sirene, i bilen.

    (Siden det liksom var en russebil da).

    En gang, som vi kjørte fra Røyken til Drammen.

    (For å dra på noe undervisning, muligens, på Gjerdes Videregående, i russetida da.

    Siden vi hadde undervisning, som vanlig, i russetida.

    Men vi pleide å dukke opp på skolen i russedressene våre da).

    Så satt Winnem på den sirena, når vi var ved Lier der, (mellom Røyken og Drammen vel), tror jeg.

    Og en bil stoppa.

    Så dem trodde nok at vi var sivilpoliti da, eller noe.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg husker også at jeg kjørte med de russejentene, (Giske og dem), inne i Oslo.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Vi skulle til en russekro på Circus, tror jeg det var.

    Jeg husker også at jeg var et par ganger på Tryvann.

    Winnem og jeg gikk rundt og så på russebussene der.

    Men vi kom ikke i snakk med noen russejenter, eller noe, (tror jeg).

    En gang, da jeg hadde blitt med Winnem og noen andre Røyken-folk, på en russekro, i Oslo.

    Så dro dem med meg på Burger King, nederst i Karl Johan, (var det vel).

    For å hilse på ei dame som het Snøfrid, mener jeg.

    Uten at jeg helt skjønte hvorfor.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Natt til 16. mai, så var det vekking av lærere osv., i Drammen.

    Jeg skjønte ikke helt poenget med det.

    Men vi var oppe hos norsklærerinna vår, Inga-Lill Høstmælingen, som bodde i en åsside, (Åssiden?), ikke så langt unna sentrum i Drammen da.

    Dem henta meg, i Svelvik, tror jeg.

    (Hos Cecilie Hyde da sikkert).

    For jeg husker at vi var på bensinstasjonen, på Rundtom, i Drammen.

    Jeg tenkte meg ikke om.

    Siden jeg var russ.

    Og tente på en røyk, inne på bensinstasjonen der.

    Så våkna jeg litt.

    Og sa, ‘oj, jeg glemte meg, er det farlig at jeg røyker her inne eller, siden det er bensinstasjon?’.

    ‘Ikke så lenge du ikke trøkker gloa ned i bensinslanga’, (eller noe), svarte en fra betjeningen der da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg kjøpte også et pornoblad der, husker jeg.

    (Jeg syntes jeg kunne gjøre det, siden vi var russ).

    Siden vi ikke hadde klart å sjekke opp så mange russedamer da.

    Vi hadde vært på russedåp, forresten, like før det her vel.

    Det var mellom Bjerkøya og Sande et sted, (av en eller annen grunn).

    Grunnen var visst at det skulle være russedåp.

    Og da var det greit å ha det like ved Drammensfjorden da.

    Jeg ville bli døpt av russepresidenten, fant jeg ut.

    Jeg snøvla om det her i fylla da.

    Og ei russedame ble med, og ble døpt, sammen med meg.

    Jeg tulla med Rick Ashley og sånn.

    (Fordi jeg var så lei av kommersiell Stock, Aitken & Waterman-musikk).

    Og jeg hadde visst tatt noe lignende av en nazi-hilsen.

    (Som jeg nok må ha plukket opp, når jeg festa sammen med søstera mi Pia, og ekstremist-vennene hennes, i Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.

    Nemlig nynazistene/Boot Boys-folka Kjetil, Noah og muligens Thor Espen og dem.

    Noe sånt).

    Så da fikk jeg kjeft av ei russedame.

    Siden jeg kom med nazihilsen da, mens jeg babla om Rich Ashley, i fylla da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Russepresidenten ble nok litt sur på meg, (mener jeg det var).

    Etter å ha døpt meg.

    For jeg hadde jo ikke fått med meg russelua mi.

    Som lå på Bergeråsen da.

    I Leirfaret 4B der, i klesskapet mitt, på det første rommet mitt der.

    (Det som Pia og Cecilie Hyde brukte, rundt den her tida).

    Men men.

    Jan Snoghøj var og overså russedåpen, av en eller annen grunn.

    Han kjefta litt på meg fordi at russedressen min ikke var møkkete.

    Av en eller annen grunn.

    Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.

    Jeg hadde jo vært i Holmestrand, Drammen, Oslo, Kongsberg og Hokksund vel, på russekroer, osv.

    Og kanskje på 10-15-20 russefester, eller noe, tilsammen.

    Så det skjønte jeg ikke noe av.

    Men bestemor Ingeborg, hu sa også det en gang, sommeren 1986 vel.

    (Sommeren før jeg begynte på videregående).

    Da Pia og jeg var på besøk hos henne, i Stavern.

    At jeg var flinkere til å holde klærna mine rene, enn Pia var.

    Jeg gikk i min fars sommerskjorter, og dem så like fine ut hele den tida vi var der, var det vel, som bestemor Ingeborg sa.

    Noe sånt.

    Men Jan var litt ‘på’ meg da, skjønte jeg.

    Vi var jo Drammensruss, og ikke Sande-russ.

    Så vi var kanskje mer på diskoteker i Oslo, osv.

    Og hva Jan hadde drivi med i russetida, det jeg veit jeg ikke.

    Men jeg lå ikke i noen grøft og spøy, i russetida, det må jeg innrømme.

    Jeg tror ikke at jeg spøy en eneste gang, i russetida.

    Men så hadde jeg jo festa en god del, på Fremad og Samhold og i Leirfaret 4B, og på LaVita i Oslo, osv., før russetida da.

    Så jeg var vel ganske vant til å drikke da.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Når vi kjørte rundt i Drammen, (det var vel Winnem, Stein og meg, og muligens Raymond eller Andre Willassen).

    Så dro vi til Gulskogen Senteret, for å tulle.

    Winnem kjørte rundt med noen handlevogner der, husker jeg.

    Og vi måtte stikke før vakta kom da.

    Noe sånt.

    Winnem ville også stoppe, mellom Gulskogen og Drammen Sentrum, tror jeg.

    Og der så fant han en svær stein, og knuste en skateboard-rampe, som tilhørte en ungdomsklubb, eller noe, kanskje.

    Seinere, så fortalte Winnem meg det.

    At dem som hadde fått skylda, for at den skateboard-rampen, ble ødelagt.

    Det var en rivaliserende skateboard-klubb da.

    (Dette var vel etter at jeg hadde flytta til Oslo, at Winnem fortalte meg det her, en gang).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fant også på noe tull.

    Jeg reiv ut noen bilder av det pornobladet, og fikk dem til å stoppe foran et sånn kamera, som tok bilder av de som kjørte for fort.

    (Mellom Konnerud og Drammen Sentrum, tror jeg.

    Noe sånt).

    Også festa jeg det pornoblidet da.

    På en eller annen måte.

    Over det fartskameraet da.

    (Bare for å finne på noe tull da, siden vi liksom var russ da.

    Så sånn var det).

    Og det hadde visst blitt lagt merke til, hørte jeg av Winnem, en gang, en stund etter det her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så var det russefrokost, ved Drammen Travbane der.

    Forresten så hendte det, langs E-18, mellom Sande og Drammen, et sted.

    At vi plutselig plukka opp Lise, fra Markedsføringsdelen, av klassen vår.

    Og hu satt seg bak i bilen til Winnem, ved siden av meg da.

    Men da ble jeg irritert.

    For hu hadde jo prata dritt om Cecilie Hyde, (som jeg skreiv om i det forrige kapittelet vel).

    Så hu sa jeg vel ikke hei til engang vel.

    Men jeg så vel bare stygt på henne, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Russefrokosten på Drammen Travbane var litt kjedelig, må jeg si.

    Det var ikke noe liv der liksom.

    Men vi spiste noe brødmat da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så var det russetog.

    Winnem fikk meg med på å gå fram og tilbake i toget.

    Sammen med Raymond vel.

    Så vi gikk bak masse forskjellige bannere da.

    Uten at vi egentlig var med i den gjengen som hadde det og det banneret da.

    Så vi tulla fælt i russetoget, må jeg si.

    Slektningene til Winnem hadde visst krangla fælt, (skjønte jeg seinere på Winnem), angående hvor i russetoget vi tre egentlig hadde gått.

    (Og det var kanskje ikke så rart det da.

    Siden vi gikk på 3-4 forskjellige steder, i russetoget.

    Siden vi tulla og gikk fram og tilbake i toget da, mens det russetoget gikk gjennom Drammen sentrum da.

    Fra Strømsø til Bragernes Torg, var det vel, mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter russetoget, så satt Winnem og jeg.

    Og også Tim, tror jeg.

    Vi satt på en fontene eller en benk, på Bragernes Torg da.

    Og så dukka Pia og Cecilie Hyde opp der.

    (Noe som fikk Tim til å klikke litt vel.

    Tim, (var det vel), sa ihvertfall en gang, litt surt vel, at du har vel noen damer der og noen damer der og du.

    Noe sånt).

    Og dro meg med på den pub-en, som lå like ved Gjerdes Videregående der da.

    Jeg hadde visst sett skikkelig herja ut, husker jeg.

    Etter våkenetter, osv.

    For ei dame som satt ved samme bord som meg der.

    (Husker jeg).

    Hu klarte ikke å kjenne meg igjen, fra bildet, som var på russebeviset mitt.

    Så jeg hadde nok festa og tulla fælt i russetida, må jeg nok si.

    Siden jeg klarte å se så jævlig ut på 17. mai, mener jeg.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hadde vi også en eksamen, i engelsk, i tida rundt det her.

    Og det var ikke på skolen.

    Men i en bygning, som lå ved Bragernes Torg der, tror jeg.

    Mulig noe Handelsstandens Hus, eller Folkets Hus, eller noe.

    Noe sånt vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så begynte jeg vel å jobbe på CC Storkjøp igjen da, i juni måned, var det vel kanskje.

    Etter russetida og eksamen da.

    Vi hadde også en eksamen i data da.

    Igjen så havnet Tim, Fred Bing og jeg, på samme gruppe.

    (Som under juletentamen).

    Både juletentamen og eksamen gikk over tre dager.

    Vi skulle lage et dataprogram da.

    Liksom for en forening, eller noe da.

    Jeg klarte å forsove meg, en av dagene, på eksamen da, (husker jeg).

    Men det gikk greit.

    Jeg fikk litt kjeft, av klasseforstander Karlsen, fordi jeg satt foran PC-en hele tida, på eksamen.

    Men det var fordi at jeg var den, (suverent vel), dyktigste, til å programmere, på gruppa vår da.

    Det var ikke fordi at jeg ikke skjønte hvordan man skulle gjøre systemering og lage datamodeller, osv.

    (Eller brukerveiledninger da, som vi syntes at var det kjedeligste, når det gjaldt å lage, (eller utvikle), datasystemer da).

    En av oppgavene var å lage et staveprogram, for ordblinde.

    Som den gamle Basic-kløpperen jeg var, så klarte jeg å snekre sammen et forslag til en løsning, i Pascal da.

    Og på den muntlige delen av eksamen.

    Så sa sensor, at vår gruppe var faktisk den eneste som hadde levert besvarelse, på den delen av oppgaven.

    For det var ganske komplisert da.

    Det var noe av de samme tingene, som jeg ‘lekte meg med’, da jeg lagde kryssordkompilator-program, da jeg gikk andreåret, på NHI, et par-tre år seinere.

    Nemlig strenger da.

    Jeg lagde staveprogrammet sånn.

    At ordblinde fikk godkjent riktig svar.

    Hvis det ordet de skrev, innehold kanskje 80% av bokstavene, fra det riktige ordet.

    Og hvis ordlengden var på cirka 80-120% av det som lengden på det riktige ordet var.

    Og det funka faktisk ganske greit.

    Hvis vi lata som at vi var ordblinde.

    Og stavet et ord, på tilgjort ‘ordblind’ måte.

    Så fikk vi det oftest godkjent riktig da.

    Kjetil Johansen og Gerd-Jorun Wik.

    De kom på samme gruppe de og, på både juletentamen og eksamen.

    Mener jeg å huske.

    Og de kunne vel nesten ikke fordra hverandre, tror jeg.

    Og Kjetil Johansen klagde fælt da.

    Så jeg måtte hjelpe dem litt igang, på oppgavene.

    Det var kanskje urettferdig, at det alltid var de samme nesten, som havnet på gruppe sammen da.

    Og at noen grupper bare hadde to elever da.

    Men men.

    Men på den stavetesten, for ordblinde.

    Da ga jeg ikke Kjetil Johansen noe hjelp.

    (Vi satt i datasalen, under tre-dagers-eksamen, og kunne prate med hverandre og sånn.

    Det var ikke noen lærere der, hele tiden, for å si det sånn).

    Og det var kanskje smart.

    For vår gruppe var jo den eneste som hadde svart på den vanskeligste oppgaven.

    Så hvis jeg hadde hjulpet Kjetil Johansen og Gerd Jorun Wik, med den oppgaven.

    Så hadde vi nok blitt tatt for juks, vil jeg nok tippe på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg bodde fortsatt i Leirfaret 4B, under eksamen, husker jeg.

    For den dagen jeg forsov meg, så lå jeg og sov i vannsenga ‘mi’, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På muntlig eksamen, så skulle vi eksamineres en og en, og ikke gruppevis da.

    Jeg fikk noen kjempevanskelige spørsmål, husker jeg.

    Som jeg tror at nok kanskje var helt i utkanten, av pensumet, eller noe.

    For jeg var vel den beste i klassen, i Pascal-programmering.

    (Tørr jeg nesten si, ihvertfall.

    Jeg lagde jo et ganske bra spill vel, som het Kentucky Derby, osv., innimellom skoleoppgavene da, det skoleåret).

    Men de spørsmålene jeg fikk på muntlig eksamen, de skjønte jeg ikke noe av.

    Så jeg bare prøvde å ro litt da.

    Mener jeg å huske.

    Men sensor var imponert likevel, tror jeg.

    Siden vår gruppe hadde svart på den vanskeligste oppgaven da.

    Som den eneste gruppen på Østlandet, (eller noe), vel.

    Så vi fikk en 5-er da, på den eksamen.

    Som var for tre fag.

    Nemlig programmering, systemering og fjerde generasjonsverktøy vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter at jeg hadde begynt å jobbe igjen, i juni-måned.

    Men før skolen var ferdig, rundt 18.-20. juni.

    (Var det vel).

    Så gikk jeg fra bussholdeplassen på Sand, en gang, husker jeg.

    (Jeg hadde kanskje kjøpt mat, på Prima, etter skolen.

    Noe sånt).

    Og da, så møtte jeg faren min og Erik Thorhallsson.

    De var pussa, og gliste.

    (Selv om de kjørte i bilen til faren min).

    Spesielt Erik Thorhallsson gliste, husker jeg.

    Dem sa at jeg måtte gå bort til Ågot, for leiligheten i Leirfaret 4B, hadde blitt solgt.

    Så jeg måtte snu da, og gå bort til Ågot.

    Hvis jeg ikke sjekka hvordan det så ut først da, i Leirfaret 4B.

    Det husker jeg ikke.

    Jeg tror jeg sjekka leiligheten først.

    Ihvertfall så fant jeg aldri alle de kule plakatene og sånn, som var på rommet ‘mitt’ da, i den leiligheten.

    Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, hvor han lempet inn tinga fra Leirfaret 4B.

    Men der fant jeg aldri det jeg leita etter, av tinga mine da.

    Jeg fikk ikke vært med på flyttinga, så jeg fikk ikke bestemt hva jeg ville beholde, av tingene mine da.

    Så mye kule plakater og leker fra da jeg bodde hos mora mi i Larvik, og autografene til Andy Gray, som jeg hadde fått ved å skrive til Everton F.C., i England.

    Sånne ting så jeg aldri igjen.

    Tinnsoldaten jeg fikk av bestefar Johannes, da jeg bodde i Mellomhagen.

    Bamsen ‘Bamse Brakar’, som jeg hadde fått av Magna Adeler vel, i dåpsgave.

    Mine gamle stiler, fra ungdomsskolen.

    Sånne ting så jeg aldri igjen, etter denne ‘fylle-flyttinga’, fra faren min og Erik Thorhallsson da.

    Selv om jeg gikk mange ganger, ned til det huset, i Sandsveien på Sand.

    Etter at jeg måtte flytte bort til Ågot.

    Og prøvde å finne ting der.

    Men jeg var trist da.

    Jeg fant Everton-banneret mitt, som jeg hadde kjøpt i London, da jeg var med STS til Brighton, sommeren 1985 da.

    Men det var bretta liksom, så det hadde blitt litt skada da.

    (Må man vel si).

    Det amerikanske flagget og det treskrinet, som jeg hadde brukt til å ha hundrelapper i, i Leirfaret 4B, i en reol-hylle, på rommet ‘mitt’.

    De fant jeg ikke noen steder.

    Så de ville vel ikke faren min at jeg skulle ha da.

    De var vel egentlig hans da sikkert, mente han nok.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    I russetida, så hadde vi også en fremførelse av en norsk-oppgave.

    Ingen hadde gjort noe særlig på den.

    Det var en gruppeoppgave.

    Og det var midt i russetida.

    Så den måtte jeg få organisert, på sparket, i et friminutt da.

    Vi var en av de siste gruppene, som skulle ha fremføring da.

    Så vi hadde jo hørt på de andre gruppene.

    Så jeg bare skreiv noe fra hukommelsen da.

    Så hadde Magne Winnem, Kjetil Johansen, og Andre Willassen vel, og meg da.

    Vi hadde en remføring da, i norsk muntlig.

    Uten å nesten ha forberedt oss.

    Og vi fikk vel en fem-er, tror jeg.

    Så det var jo bra jobba.

    Det var et skikkelig skippertak, som jeg måtte ta da, husker jeg.

    De andre på gruppa var ganske daffe.

    Sikkert fordi at dette var midt i den verste russetida.

    Så vi stod der i russedressene våre da.

    Og jeg prata om at presten hadde en viktig rolle i samfunnet og sånn da, (husker jeg).

    I en bok fra gamle dager, av Amalie Skram, (eller noe), vel.

    Som jeg ikke hadde fått lest da.

    For jeg syntes vel at den var litt kjedelig kanskje.

    Det var kanskje den boka jeg prøvde å lese.

    Da vi feira jul, hos Solveig, i Holmen, i Oslo, dette skoleåret.

    Men så kom Christell inn der, nesten naken, i en sånn tynn, gjennomsiktig blonde-body da.

    Det er mulig.

    Det var nok noe sånt.

    Men men.

    Nå har jeg vel fått med det meste fra russetida, (av det jeg husker fra russetida, ihvertfall).

    Jeg dro også til Brighton, den etterfølgende sommeren.

    Og jeg tenkte også at jeg skulle skrive mer om det som skjedde, på jobben med CC Storkjøp.

    Om hvordan det var, da jeg, (og også Pia da), bodde borte hos Ågot, den sommeren, (altså sommeren 1989 da).

    Og om det andre som skjedde den sommeren.

    (Jeg var vel også på besøk, alene, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, mener jeg).

    Så sånn var det.

    Så vi får se når jeg klarer å bli ferdig, med de siste kapitlene, av Min Bok.

    Vi får se når jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS.

    På russedåpen der, i Sande.

    Så fikk Winnem og Raymond meg til å gå inn i en annen russbil der.

    Og der satt det ei jente, som ville prate med meg, skjønte jeg.

    Hu holdt til i klasserommet, der vi hadde matte valgfag, mener jeg.

    Og jeg lovte å dukke opp der, for å hilse på henne.

    (Ei som var litt rundt i hodeformen vel, eller noe).

    Men hu sa det, at det kom jeg ikke til å gjøre.

    Og det gjorde jeg heller ikke.

    Det ble litt for flaut, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 2.

    De samme jentene i klassen, fra Lier, som hadde kjefta på meg, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), fordi jeg ikke kalte klasseforstander Karlsen, for Arne.

    De var venninner, med ei lyshåra jente, i matte valgfag-klassen min.

    Ei som pleide å sitte ved siden av Torgills, som jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg også jobba da).

    Og hu hadde jeg spurt om russekort en gang.

    Det stod ‘velkommen i det grønne, sa jenta, hu strødde persille i senga’.

    Noe sånt.

    Som motto da.

    Og hu, hu sa de Lier-jentene i klassen til meg om.

    At hu skulle ha en russefest.

    Som jeg var invitert på da.

    Ute i Lier.

    På en gård, som jeg lurer på om var en grisegård.

    Det var der jeg var med faren min en gang, (tror jeg), for å levere køyesenger, eller noe.

    Og ei bondekone, (mora til hu i klassen til Torgills?), viste faren min og meg, et svært grisefjøs, hvor det lukta skikkelig stramt, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Der bare satt jeg i stua der, sammen med de her Lier-jentene da.

    I noen timer da.

    Jeg tror det var Magne Winnem antagelig, som hadde droppa meg av, på en bensinstasjon, uti der.

    Også hadde disse Lier-jentene plukka meg opp da, på den bensinstasjonen da.

    Men det skjedde ikke så mye på den festen.

    Jeg bare drakk litt vel, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En annen gang i russetida.

    Så hadde jeg ringt Tim, fra Cecilie Hyde vel.

    For det var noe russearrangement da, et eller annet sted, som jeg lurte på.

    (Jeg jobba jo ikke i mai-måned.

    Så jeg tenkte jeg burde prøve å få med meg mest mulig av russegreiene.

    Siden det virka som at det var tradisjon, blant CC Storkjøp-folk da, for eksempel.

    Siden man fikk fri i mai der, som russ, enten man ville eller ikke.

    Må jeg vel si.

    Det var nærmest en selvfølge da, skjønte jeg, for russ som jobba der).

    Så sånn var det.

    Og da ringte Tim meg tilbake.

    Og da hadde han ordna det sånn.

    At jeg skulle ligge i gangen, (eller noe), hjemme hos hu Astrid Sand.

    Som leide hybel, sammen med ei venninne vel.

    Like ovenfor bowlinga, på Åssida der.

    (Den bowlinga hvor vi var på klassetur en gang, og hvor Kjetil Johansen seinere ble bestyrer.

    Det var også den bowlinga, hvor jeg var sammen med Espen Melheim og Christell Humblen, den gangen, på begynnelsen av det skoleåret.

    Så jeg kjeda meg litt, da jeg var der sammen med klassen.

    Noen måneder senere.

    Og da jeg gikk ut derfra.

    Så hadde jeg glemt å ta av meg bowlingskoa, husker jeg.

    Så trøtt var jeg.

    Eller så mye kjedet jeg meg.

    Jeg fikk kjeft av ei som jobba der, på grunn av et eller annet og.

    Og jeg gikk jo på handel og kontor.

    Så jeg var vant til det mottoet da, at ‘kunden alltid har rett’.

    Så jeg bare slang meldinger tilbake.

    Og sa ‘ha et godt liv’, og sånn.

    Også måtte jeg inn der og hente skoa mine, etter det igjen.

    (Sånn mener jeg at det var, ihvertfall).

    Siden jeg hadde glemt meg, og gått ut med leide bowlingsko på meg da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes vel også at det ble litt kjedelig, å bare ligge i den gangen der, hos hu Astrid Sand og dem da.

    Så jeg gikk vel også ned, til nettopp den bowlinga, mener jeg.

    Mens jeg venta på at noen russefolk skulle hente meg der da.

    Og da dukka vel han dem leide av opp der og, tror jeg.

    Mens jeg gikk og surra litt, utafor inngangsdøra til Astrid Sand og dem der da.

    Så sånn var vel det, (hvis jeg husker det riktig).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

  • Min Bok – Kapittel 65: Gjerdes juleball

    Noen få uker før julefeiringen, hos Solveig, (telegrafisten på Scandinavian Star), inne i Oslo.

    Så var det juleball, med Gjerdes Videregående.

    De fleste gikk i smoking der.

    Men jeg hadde bare den tweed-dressen min da.

    (Som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, en del år før det her da).

    Men jeg kjøpte en ny bukse, til denne dressjakka.

    Jeg spurte faren min, om hvor jeg kunne kjøpe en sånn bukse, som passa til en dressjakke.

    Og da måtte jeg gå på en klesforretning, som også lå på Strømsø da, ikke så langt unna vannsengbutikken, (den klesforretningen lå vel i Tollbugata, eller noe sånt. Ikke så langt unna for eksempel Falk sport, (het vel den sportsbutikken), tror jeg).

    (En klesforretning, som faren min bare kalte et etternavn, tror jeg.

    Altså at klesforretningen var navngitt etter etternavnet til eieren da.

    Noe sånt).

    Jeg tok med tweed-jakka, og spurte om de hadde en bukse, som passa til den jakka.

    En ekspeditør der, fant en bukse, som matcha ganske bra da.

    Så jeg kjøpte den.

    Men jeg hadde ikke noen skjorte så jeg gikk fortsatt med den blå, gule og hvit-stripete blusen til Christell da, som hadde ligget oppe i klesskapet til faren min, (på rommet ‘mitt’ da, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde fra 1981 til 1989 da).

    Og jeg hadde ikke lært meg å knyte slips, så jeg kjøpte ikke noe slips da.

    Men jeg slapp ihvertfall inn, på juleballet da.

    Jeg fikk lov til å ligge over i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, etter juleballet.

    (De ville ikke at jeg skulle ligge hos Jan, denne gangen, (tror jeg ihvertfall), av en eller annen grunn).

    Jeg ringte kontakttelefonen og dreiv vel og griseprata litt på den kanskje.

    Fra vannsengbutikken.

    Før juleballet.

    For jeg hadde vel fått nøkkelen, til vannsengbutikken.

    Så jeg trodde at faren min og Haldis hadde dratt til Bergeråsen.

    Men plutselig så kom de inn døra, mens jeg ringte til kontakttelefonen.

    (Noe jeg vel ikke fikk lov til da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg dreiv forresten å fønet, (eller ihvertfall stelte håret), før jeg dro på juleballet.

    (For å prøve å få gele-frisyren/sleiken riktig da.

    Noe som var ganske viktig på 80-tallet.

    Ihvertfall hvis man ikke var ‘råner’ vel).

    I vannsengbutikken til faren min og Haldis da.

    Og da mener jeg sånn halvveis å huske, at det stod en ungdomsgjeng, utenfor el-butikken, på den andre siden av gaten, for vannsengbutikken.

    (Et sted hvor det nå er en innvandrer-butikk vel).

    Og jeg tror at de må ha sett meg, inne i vannsengbutikken.

    For de lo av meg da, sånn som jeg husker det.

    Men men.

    (De var kanskje litt som Narvere, som de som vanket utenfor Narvesen-kioskene, i Oslo, ble kalt, på denne tiden.

    Ifølge en tegneserie av Jokke, fra Jokke og Valentinerne, sin bror vel).

    Jeg slapp inn på juleballet, selv om vel noen så litt stygt på meg i døra, mener jeg å huske.

    Siden jeg ikke hadde smoking da.

    Juleballet var på Park hotell, i Drammen.

    Der hvor Christell hadde tatt meg med på ungdomsdiskotek, noen måneder før.

    (Da hu skulle danse osv., men jeg ikke gadd.

    Siden jeg syntes at det var litt flaut, siden hu liksom var en slags stesøster da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På juleballet, så prata jeg med klasseforstander Karlsen, tror jeg.

    I fylla vel.

    Jeg var litt nervøs for at det hadde gått dårlig, på Org-tentamen.

    (En tentamen jeg vel hadde hatt en dag eller to etter at jeg knulla hele natta med Nina Monsen.

    Noe sånt).

    Så jeg tøysa litt da, og sa som så, til Karlsen da, at ‘den tentamen gikk veldig bra’, osv.

    Noe sånt.

    Men det var jo bare tull.

    Det gikk jo dårlig.

    Giske, fra klassen, satt der, på juleballet, med beina innimellom mine, husker jeg.

    Hvis ikke det var på en russekro et sted da.

    Men hu var sammen med en medruss, tror jeg.

    Så det var litt spesielt egentlig, det greiene der, som hu dreiv med.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Trine, (ei pen brunette, fra Kongsberg, i markedføringsdelen, av klassen vår).

    Hu var med som vår klasses representant vel, i en missekonkurranse.

    Det var kanskje russeprinsesse-konkurranse.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Jeg syntes at jeg liksom måtte holde med hu Trine da, siden jeg gikk i samme klasse da.

    Men jeg hadde ikke vært på missekonkurranse før.

    Så jeg prøvde å se på henne da, for å liksom heie da.

    Og da hadde jeg visst skikkelig stått og glodd, på hu Trine da, fikk jeg høre seinere da, på skolen.

    Fra han Helge, som også var fra Kongsberg, og gikk i markedsføringsdelen, av klassen vår da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare meg, som ikke hadde smoking der.

    (La jeg merke til.

    For jeg var litt usikker, på antrekket mitt).

    Men de fleste hadde smoking da.

    Kanskje 90% av de Gjerde-karene som var der, hadde smoking, vil jeg si.

    Så jeg var litt utafor der da.

    Men men.

    Men jeg hadde ikke dress engang.

    Og ikke et eneste slips eller en eneste smoking-sløyfe.

    Så jeg bare improviserte litt, med dressen, må man nok si.

    Jeg måtte nesten være med på juleballet, syntes jeg.

    Det var vel fler som spurte, antagelig.

    Og jeg hadde jo blitt spurt spesielt, (av en medelev på Gjerdes Videregående, som jeg egentlig ikke visste hvem var), om jeg skulle på den russekroa, hvor Hege Rønjom også var.

    Så jeg måtte nesten være med på en del av det andre og, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også julebord, med CC Storkjøp, på den her tida.

    Julebordet var nede på Rica Havnehotell, i Tjøme, husker jeg.

    Vi tok buss ned dit, etter jobben, en lørdag, i november eller desember da.

    Jeg hadde aldri vært på julebord før, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg.

    Jeg hadde ikke dressbuske, så jeg brukte en svart bukse, som egentlig var en del av CC Storkjøp-uniformen, (tror jeg).

    (Så dette var nok før Gjerdes juleball, vil jeg nok tippe på).

    Det er mulig at dette var en bukse, som lå og fløyt, inne i garderoben vår.

    (For jeg pleide vanligvis bare å ta en sånn rød frakk, over olabuksa og genseren min.

    Sånn som jeg husker det, så hadde jeg ikke fått noen sånn CC Storkjøp-uniformsbukse der.

    Jeg husker at en gang, som jeg hadde tatt med den CC Storkjøp-frakken ‘min’ hjem, til Leirfaret.

    Så var både mora mi og søstera mi der, mener jeg å huske.

    Og da lå den røde CC Storkjøp-frakken, på gulvet der da, (hvor det egentlig skulle ha vært spisebord).

    I påvente av at jeg skulle vaske den da.

    ‘Hva er det der’, sa mora mi, (som var på noe slags julebesøk, eller påskebesøk, eller noe, kanskje).

    Så måtte jeg forklare at det var arbeidsantrekket mitt da, på CC Storkjøp.

    Og da lo mora mi ganske mye, husker jeg, av den frakken.

    Og latterliggjorde den da.

    Hu syntes ikke at den så så stilig ut da, eller noe, antagelig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vært og sett i klesbutikker, etter dressbukse, i lunch-pausen, men ikke funnet ut av det vel.

    (Så den klesbutikken på Strømsø, hvor jeg kjøpte dressbukse, før juleballet, den hadde ganske dyktig betjening da, og bra service, så der kunne man liksom spørre om råd da, og få bra hjelp.

    Til forskjell fra sånne motebutikk-kjeder kanskje, hvor ting som dette kanskje ble litt mer kronglete å finne ut av, syntes jeg da ihvertfall.

    Men men).

    Jeg hadde med passet mitt, husker jeg.

    Siden jeg så ganske ung ut.

    Så var jeg redd for at jeg ikke skulle få kjøpt øl osv., i forbindelse med julebordet da.

    Jeg var nok litt svimmel, etter å ha brukt lunch-pausen på å se etter dressbukse.

    Noen fra CC Matsenter, (som vi hadde julebordet sammen med, for det var vel samme eier tror jeg, både på CC Storkjøp og CC Matsenter), fant passet mitt, når vi gikk til bussen, husker jeg.

    Og jeg fikk det tilbake, på bussen da.

    En fra CC Matsenter, (eller om det var CC Storkjøp), som jeg hadde festa sammen med, som het Terje vel.

    Han var på bussen, husker jeg.

    Han var fra et sted i Sande, og han og Eirik Lund, hadde dratt meg med på fest der, en gang.

    Han lagde hjemmebrent, (som faren min og/eller onkel Håkon også gjorde, i kjelleren til Ågot).

    Og han visste meg hjemmebrentapparatet da.

    Noe som ikke vekte opp meg så veldig opp vel.

    (Selv om jeg vel prøvde å være høflig, og late som at jeg var imponert vel).

    Jeg var jo vant til at det stod et sånt apparat i kjelleren til Ågot, (en gang i mellom, ihvertfall), for å si det sånn.

    Men men.

    Jeg begynte å tulleringe der, og ringte til en nødtelefon, for deprimerte folk, eller noe vel, og sa at jeg var deprimert og sånn da.

    Siden jeg nok kjeda meg da.

    Det var bare å sitte i sofaen der og drikke liksom.

    Med Eirik Lund, som hadde spent meg ned, tre ganger, på en fotballtrening en gang.

    Og han Terje da, (het han vel), som var en tøffing da.

    Terje råflørta med ei dame fra CC Matsenter vel, på bussen ned til Tjøme da.

    Og han knulla vel med henne, (sånn som jeg skjønte det ihvertfall), etter middagen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Andre Willassen prata seinere om dette julebordet, husker jeg.

    (Selv om jeg ikke tror at han var med).

    Om at en fra CC Matsenter dreiv og rappa noen vinflasker i baren, osv.

    Og det husker jeg, at en ganske høy kar vel, fra CC Matsenter, (som jeg ikke husker navnet på), gjorde.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Vi fikk tre drink-bonger hver der.

    Og jeg visste ikke navn på noen cocktail-er.

    Så jeg måtte spørre hu Førstedama, som bodde i det huset i Havnehagen, (på Bergeråsen), hvor Petter og Christian hadde bodd.

    Om hvilken drink jeg skulle kjøpe.

    ‘Kjøp Snowball’, sa hu dama fra Bergeråsen da.

    (Hu som kjørte så sakte på Svelvikveien).

    Og ei annen Førstedame, som var fra Nesbygda/Tangen, (ei med mørkt hår), satt vel også der vel.

    Og syntes at jeg var morsom kanskje, når jeg spurte om de her drinkene da.

    Hvem vet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Jeg gikk litt rundt med en av Lund-tvillingene, (tror jeg kanskje at det var), etter middagen da.

    Og helt på slutten av kvelden.

    Så satt jeg på et nachspiel, på et rom der.

    Og jeg husker at ei pen brunette, fra CC Matsenter.

    (Som jeg hadde kjøpt baguette av, (eller noe), i en lunch-pause en gang der vel).

    Hu dukka plutselig opp på nachspielet ‘vårt’ der.

    Kun iført en sexy truse.

    Altså toppløs da.

    Hu hadde fått rom sammen med ei cirka like vakker blondinne.

    Som var sammen med sønnen til sjefen, eller noe.

    Så når de begynte å ‘peise’ på.

    I nabosenga da sikkert.

    Så hadde hu flotte brunetta rømt da, i bare trusa, og, (mer eller mindre), løpt, inn på det rommet, som vi hadde nachspiel på da.

    Det var to jenter som hadde det rommet, tror jeg.

    Og de hjalp vel hu brunetta, sånn at hu fikk på seg noe klær muligens.

    Det er litt uklart for meg, hvordan dette var.

    Men jeg husker også at hu vakre blondinna dukka opp der.

    Sammen med han sønnen til eieren vel.

    (Noe sånt).

    Dette var mitt første julebord, så jeg ble litt full da, og dette var i 1988, så det er jo 23 år siden nå, (for å si det sånn).

    Hu blondinna, (som var veldig vakker, akkurat som hu brunetta. Begge var vel i 18-20 års alderen vel).

    Hu spurte meg om hu kunne få en røyk.

    Og jeg ga henne det.

    For jeg hadde vel kanskje ikke røyka så mye, eller om jeg hadde kjøpt røyk i baren der kanskje.

    Så jeg hadde noen røyk igjen da.

    ‘Du aner ikke hvor godt den røyken smakte nå’, (eller noe), sa hu pene blondinna til meg da.

    Så hu hadde kanskje hatt sex, med han eier-sønnen, (eller hva han var), siden hu syntes det var så godt med røyk da.

    (For det sies jo det, at røyk aldri er så godt, som etter sex.

    Mener jeg å ha hørt tidligere, ihvertfall).

    Det er vel stort sett det jeg husker, fra det julebordet.

    Vi tok buss tilbake, dagen etter.

    Hvem jeg delte rom med, det husker jeg ikke.

    Men det kan vel ha vært Arnt eller Eirik Lund eller Henrik eller Harald, eller noe.

    (Hvis det ikke var han Robert, som begynte der etter meg vel).

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den gangen jeg var i Holmenkollen, med faren min og Haldis, (og Pia og Christell vel).

    (Som jeg skrev om i det forrige kapitellet).

    Så husker jeg det, at det ble solgt sitteunderlag, forskjellige steder, i Holmenkollveien, (var det vel), når vi gikk opp til Holmenkollen der da.

    Men vi kjøpte ikke sitteunderlag da, (ihvertfall ikke sånn som jeg husker der).

    Vi bare stod opp og ned da, i de timene som hoppkonkurransen varte.

    (Bortsett fra mest meg vel, som gikk mye rundt der da, husker jeg).

    Og det ble også solgt buljong der, (husker jeg), til to kroner pr. pappkopp vel.

    Noe sånt.

    Men buljong, det var ikke noe som hørtes så fristende ut for meg.

    Det var liksom ikke noe som hørtes så godt ut, husker jeg.

    Da jeg jobba på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i the Cunard-building, i Liverpool, i 2005 og 2006, så solgte de en god kyllingsuppe der, husker jeg.

    Den smakte nok litt bedre enn buljong, vil jeg nok kanskje tippe på.

    Men men.

    Solbærtoddy solgte de vel kanskje og der, (i Holmenkollen).

    Mener jeg å huske sånn halvveis ihvertfall.

    Den kan man jo kanskje helle en klunk vodka eller whiskey oppi.

    Hvis man har med en sånn lommelerke, eller noe sånt, på innerlomma.

    Det er mulig.

    Pølse i lompe ble det vel også solgt en del av der, mener jeg å huske.

    Men dette var på begynnelsen av 80-tallet.

    Så det er mulig at vareutvalget har forandret seg der, siden den tid.

    Det er mulig.

    Den gangen vi var og så på hopprennet i Holmenkollen, det var nok etter VM i Oslo, i 1982, sånn som jeg husker det.

    Det kan kanskje ha vært i 1983 eller 1984 da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Jeg har også vært på en klassetur, med Svelvik Ungdomsskole, til Holmenkollen.

    (For å se på ski-museet der, var det vel).

    Og da var det vel mulig å få gå opp i hoppbakken der.

    Og jeg mener sånn halvveis å huske, at jeg gikk opp og så på utsikten ut over Oslo, derfra.

    Det er mulig.

    Jeg var ihvertfall inne i en bygning, under hoppbakken der, (husker jeg), hvor det vel var noe museum, (eller ihvertfall en butikk), mener jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg fikk ikke sove nå, (natt til søndag, er det nå), så jeg bestemte meg for å skrive et kapittel til, i dag.

    Men jeg får se når jeg får skrevet det neste kapittelet, av Min Bok.

    Jeg burde vel klare å få skrevet noe mer, i neste uke, en gang.

    For i morgen så må jeg vaske klær, og sende anmeldelser av trakasserende e-poster, (som jeg får veldig mange av), til politiet.

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet det neste kapittelet.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 63: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 13)

    En annen ting, som Cecilie Hyde, ‘messet’ om, dette skoleåret, (bortsett fra om musikk og klær), det var at hun ‘kjente Therese’.

    Therese var en jentunge, som hadde forsvunnet, fra bydelen Fjell, i Drammen.

    Cecilie Hyde sa ganske ofte det, at hu kjente Therese og hadde vært på besøk hos mora, osv., var det vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hyde sa også om onkel Håkon, til meg, en gang, dette skoleåret.

    (Like før faren min solgte leiligheten vel.

    Mens hun og Pia satt på gulvet der det egentlig skulle ha stått et spisestuebord, i Leirfaret 4B.

    Og planla deres ferie, den sommeren, til Amsterdam og Spania).

    At ‘Håkon er ikke noe snill han’, (var det Cecilie sa, til meg).

    (Hun liksom programmerte meg da).

    Håkon var jo onkelen min, og han hadde henta Pia og Cecilie, i Oslo en gang, (tror jeg det var).

    Og da hadde visst Håkon gjort noe galt da, skjønte jeg på Pia og Cecilie.

    Uten at jeg skjønte hva det var, som Håkon hadde gjort galt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var ikke bare Cecilie Hyde, som var opptatt av klærna mine.

    En gang, (tidligere på 80-tallet vel), som jeg var i Larvik.

    Så prøvde Frode Kølner å få meg til å kjøpe noen ganske dyre sosse-klær, husker jeg.

    I en klesbutikk et stykke nedenfor Domus der, (i samme gata da).

    Det var vel noen Ball og Levis-klær tror jeg.

    (Noe sånt).

    Som var på salg vel, ifølge Frode Kølner.

    (Dette var vel før jeg begynte på videregående, tror jeg).

    Men jeg syntes at de klærna så litt for sossete ut kanskje, (de jeg så i det butikkvinduet der da).

    Og jeg var mer opptatt av å ha penger enn å ha sosseklær, for å si det sånn.

    Så jeg ville ikke kjøpe noen klær der da.

    Selv om Kølner, (som var fra byen Larvik og ikke fra stedet Berger), vel ville dette.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Cecilie Hyde fortalte også en kveld, i Leirfaret 4B, at hun hadde lyst til å se en film, som var ny da, som het Tvillingskjebner vel.

    Jeg hadde sett om den filmen på et filmmagasin, på norsk eller svensk TV vel.

    Og visste at det var en film om to gynekolog-brødre.

    Pia var ikke med på hva Hyde mente, tror jeg.

    Og Hyde syntes nok at det var litt pinlig, å si det, at handlingen i filmen var om gynekologer og vaginaer, osv.

    Så jeg begynte å tulle litt med frøken Hyde, og sa sånn:

    ‘Åja, Twins?’, (en komedie med Arnold Swartzeneger og Dani DeVito vel, som også var ny på den her tiden).

    Da lo vel nesten Hyde, men sa ikke noe, og avsluttet samtalen da.

    Den gangen, som jeg liksom ‘jukka’ på frøken Hyde, da hu lå mellom meg og søstera mi, i vannsenga til faren min, (som han aldri brukte).

    Da var det liksom sånn, at frøken Hyde og jeg, hadde kjønnsorganene våre hardt mot hverandre da, mens vi hadde klær på.

    (Og liksom trykte underlivene våre mot hverandre da, en natt, i vannsenga, i Leirfaret 4B der).

    Og jeg sov da, så jeg husker dette som en mellomting, av en drøm og som noe fra i halvsøvne.

    Men jeg har aldri gjort noe lignende senere, i søvne, for eksempel på øvelser i militæret, eller lignende, (hvor jeg har ligget i telt, sammen med mange folk).

    Så jeg lurer litt på om det var Cecilie Hyde, som fikk til dette.

    At hun kanskje ikke sov, da dette skjedde.

    Men bare tulla med meg, eller noe.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Ole Skistad, i klassen, han likte to tvillingjenter, som gikk i en andre klasse vel, på Gjerde.

    Husker jeg at han sa, i et friminutt, da jeg stod like ved der han stod vel.

    Jeg pleide å stå sammen med Fred Bing, å røyke, i friminuttene, på Gjerde.

    Men noen ganger kunne jeg stå for eksempel ved Ole Skistad da, siden han var ganske utadvent, og jeg lurte også på hva den mobbinga hans av Winnem var om.

    (Eller noe sånt).

    Jeg var kanskje litt var for han Ole Skistad og da.

    Kameraten hans prata dritt om en som stod og liksom trykte fram underlivet da, i skolegården der, i et friminutt.

    (Kameraten til Fred Bing, eller noe, vel.

    Noe sånt).

    Han kameraten til Fred Bing, han hadde forresten fått dama på døra plutselig, husker jeg at han sa, i et friminutt en gang.

    Og da hadde han bare slengt døra i trynet hennes, og så rydda leiligheten for pornoblader og sånn, sa han.

    Noe sånt.

    Skistad begynte å nesten mobbe meg noen ganger, (sånn som jeg husker det).

    Også ville han plutselig forrandre ansiktsuttrykk og si noe sånt som at ‘nei, det var du som kjente hu Monica Nebel, var det ikke det?’.

    Og da ville han begynne å nesten glise, istedet for å nesten mobbe da.

    Bare på grunn av at jeg visste hvem hu Monica Nebel var da.

    (Noe vel søstera mi hadde fortalt meg.

    Monica Nebel var jo også innom, der hvor jeg bodde, i Leirfaret 4B en gang.

    En gang hu var med søstera mi.

    Så kommenterte hun at jeg hadde samme stereoanlegg, som de, men at elementene i stereoanleggene var montert i forskjellig rekkefølge da.

    Noe sånt.

    Før hun så, (omtrent like raskt som hu dukka opp, må man vel si), forsvant ned til Christell, eller noe, vel.

    Og Pia fortalte meg ikke noe om hvorfor Monica Nebel plutselig var på besøk hos ‘meg’.

    Så det var litt spesielt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så satt jeg også på fontena, på Bragernes Torg der, sammen med Skistad og hu ene tvilling-dama da.

    Og chatta litt med Skistad da, etter å ha tilfeldigvis møtt han der vel.

    Det er også mulig at det var der, som Ole Skistad satt, da han så meg og Lyche-gjengen, gå på the Cure-konsert den gangen da.

    (Da han senere sa, i klasserommet, at han hadde sett meg på Torget, (eller om det var på Bybrua), sammen med en gjeng med ‘berme’ da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre Willassen, han jobba på CC Matsenter, (også i kassa, som jeg gjorde).

    CC Storkjøp og CC Matsenter, hadde samme spiserom.

    (Som lå borte ved CC Matsenter der).

    Men jeg kan aldri huske å ha sett Willassen der, på noen av de lørdagsvaktene, (eller sommervaktene), som jeg hadde.

    Så det er mulig at Willassen jobba der de lørdagene jeg hadde fri.

    (Eller noe sånt).

    Hm.

    Jeg kan heller ikke huske å ha sett Willassen, på julebordet, til CC Storkjøp/CC Matsenter, på Rica Havnhotell Tjøme, (eller noe), i desember vel, 1988.

    Så jeg lurer på om Willassen begynte å jobbe på CC, etter at jeg hadde slutta der.

    (Willassen ble seinere forfremmet til Assisterende Butikksjef, på CC Matsenter.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Utover på 90-tallet.

    Etter å ha gått på BI et år vel, og muligens blitt Bedriftsøkonom.

    Noe sånt.

    Før han begynte å jobbe på lager, (av en eller annen grunn).

    CC Storkjøp er/var et ganske stort supermarked, så å bli Assisterende Butikksjef der, det er nok ikke så værst, må man vel si.

    Selv om det kanskje var få i klassen vår, som hadde planer om å jobbe i butikk.

    Bortsett fra Magne Winnem da, som gikk rett til en Assisterende Butikksjef-stilling, på Rimi Nadderud, i Bærum, etter videregående.

    (Men da var det nok noen i klassen, (inkludert meg), som stusset litt over dette.

    Å jobbe i matbutikken var nok ikke drømmejobben for mange, etter tre år på økonomilinja, på Handel og Kontor.

    Så jeg husker jeg syntes at det var sånn, at Winnem liksom ga opp det å liksom få seg en ‘ordentlig jobb’.

    Og jeg sa vel ‘nei’, eller noe, når jeg hørte det, at Winnem skulle begynne å jobbe heltid i Rimi, etter skolen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem ble vel også landets yngste Rimi-butikksjef, (mener jeg ble sagt av foreldrene hans, i bryllupet hans, med Elin fra Skarnes, i 1993 vel), et par år etter dette igjen, da han som 20/21-åring, (eller noe), ble butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter, i Oslo.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare for å ta med litt om det og.

    Fred Bing, han fikk seg datajobb, etter videregående, (sånn som jeg husker det).

    Og Tim Jonassen, han jobba i sin families sportsbutikk, (som han og faren eide vel), på Aker Brygge, i Oslo, (mener jeg at det var)).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Lillebroren til Willassen, (som gikk i en andre-klasse, på Gjerde, tror jeg), var det visst forresten noe med, ifølge det Winnem sa en gang, (mener jeg).

    Lillebroren til Willassen var visst mye kulere, (eller noe), enn Willassen da, og var populær blant damene og på byen vel.

    Noe sånt.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Etter at vi fikk russekortene, så var det noen i klassen vår, som hadde skrevet ‘din schizofrene jævel’, (eller noe), på pulten min, husker jeg.

    (Det var jo sånn at den vitsen, som jeg valgte, fra russekort-leverandørens forslag, var sånn:

    ‘Roser er røde, fioler er blå, jeg er schizofren og det er jeg og. Hilsen meg og Erik’).

    Så sånn var det.

    Men hvem som skreiv det, på pulten min, det fant jeg aldri ut, skal jeg være ærlig.

    Og det er jeg ikke sikker på nå heller.

    Det aner jeg ikke hvem var, for å si det sånn.

    Men jeg likte ikke disse storvokste Kongsberg-karene, i klassen.

    En gikk med en jakke, fra Cubus eller Hennes og Mauritz vel.

    Og en i markedsføringsklassen, var ganske kort og tynn, og med lugg og muligens tredager-skjegg vel.

    Og han mener jeg at jeg så en gang, på Furuset, i Oslo, et par år seinere, da jeg leide et rom, av min halvbror Axel og dem der.

    (Uten at jeg husker hva han i Markedsføringsdelen, av klassen, het igjen).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var vel også en svær ‘slamp’ fra Kongsberg, med mørkt hår, tror jeg.

    Men det husker jeg ikke helt sikkert.

    Helge, fra Kongsberg, kunne være litt irriterende.

    En morgen, (da jeg var først på skolen, siden bussen min gikk så tidlig).

    Så sa han til meg, (da han dukka opp med et tog fra Kongsberg vel).

    At han var litt interessert i meg, eller noe.

    Jeg vet ikke om han var homo eller nedlatende.

    Men jeg var altså en spebygd gutt, på cirka 62 kilo, på den her tiden.

    Jeg hadde vokst opp i høyden, og var 1.85 høy.

    Men jeg hadde ikke vokst så mye i bredden.

    Så å hanskes med disse ‘kjempene’ fra Kongsberg, (Helge og han med lyst hår og motejakke, av merke Gagarin vel, samt en med mørkt hår vel).

    Og fra Drammen, (Ole Skistad og Fred Bing).

    Det var jo ikke så lett, for en på cirka 60 kilo, fra Berger, (som også var jomfru da skoleåret startet), vil jeg si.

    De her jeg nevnte opp, var alle på 80-100 kilo, vil jeg vel tippe på.

    Så det var en myere tøffere klasse, syntes jeg, enn den jeg hadde gått i året før, i Sande, hvor det bare var en sånn ‘kjempe’ vel, i klassen, (nemlig Trond Gurrik, fra Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Helge, (og de andre Kongsberg-kara vel), de lo også av meg, i en norsktime, på begynnelsen av skoleåret, husker jeg.

    Jeg sa ‘daua’, istedet for ‘døde’, da norsklærer Inga Lill Høstmælingen, spurte klassen om noe.

    Da lo de Kongsberg-folka høyt.

    Og Høstmælingen måtte forklare det, at det var vanlig å si ‘daua’, i flere dialekter da.

    Men de var kanskje litt som dansker, oppe i Kongsberg?

    Hva vet jeg.

    Byen var jo grunnlagt av Ove Gjedde, som muligens var en forfar, av Maren Gjedde, som var bestemor Ingeborg sin oldemor, fra Mors, i Danmark.

    Så de er kanskje som dansker, i Kongsberg, og prater veldig pent?

    Hva vet jeg.

    Jeg har ikke vært så mye i Kongsberg.

    Kongsberg var ganske langt unna Berger.

    Jeg tror det var like langt cirka, til Kongsberg, som til Oslo.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren før jeg begynte på Gjerde.

    (Var det vel.

    Hvis det ikke var sommeren før der igjen).

    Så stakk Carl Fredrik Fallan innom meg, i Leirfaret 4B.

    (Var det vel).

    Ihvertfall så sa Carl det, (husker jeg), til meg, at på Drammensmessa, så var det en pakistaner, som solgte lightere.

    Og han hadde noen Bergerfolk klart å prute med.

    Sånn at de fikk de kule metall-lighterne, (var det vel), for ti kroner, eller noe.

    Så da prøvde jeg også å prute med han ‘lighter-pakkisen’ da, husker jeg.

    Som hadde et bord, eller noe, på Drammensmessa da.

    På veien mellom Drammenshallen og tivoliet liksom.

    (Faren min og Haldis hadde jo stand, på Drammensmessa, omtrent hvert år vel.

    Så jeg pleide å gå mye der.

    Og kom muligens inn gratis og.

    Det er mulig.

    Det husker jeg ikke helt sikkert).

    Men han pakistaneren, (som var i 40-åra kanskje vel).

    Han ville ikke la meg prute like mye, på den lighteren, som Carl og dem, hadde fått han med på.

    Så tilslutt så kalte bare han pakistaneren meg for ‘fattigmann’, osv.

    Så det ble jo litt ubehagelig nesten.

    Så kanskje det er muslimene som tuller med meg, på grunn av den episoden der?

    At Carl lurte meg opp i stry?

    Og at det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene osv.

    Siden Al Quaida, (eller noe), har kontrollen i Europa nå?

    Hvem vet.

    Jeg lurer litt noen ganger ihvertfall.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Han Roger fra Fjell, han pleide jeg å feste med, noen ganger, som jeg traff han tilfeldigvis vel, på en pub, som lå like ved Gjerde der, husker jeg.

    (Hundre meter i retning Gågata, eller noe vel).

    Og der pleide vi å drikke øl og spille dart vel.

    Ei dame, (som kjente Roger der vel), hu sa en gang, at hu ikke kunne kjenne meg igjen, fra russebeviset mitt.

    På 17. mai, var det vel.

    Så jeg ble nok sliten, dette skoleåret.

    Ihvertfall i russetida.

    Jeg så visst ikke så bra ut da, skjønte jeg.

    Mens på det bildet, fra skoleåret før, eller noe.

    Så hadde jeg sett mye mer frisk og opplagt ut da, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så hang jeg også med han Roger, på Dickens der vel.

    Vi satt ute der, og han Roger prata med en gammel gubbe der vel.

    Noe sånt.

    Så han Roger, han trodde jeg at var en skikkelig arbeiderklasse-kar, husker jeg.

    Som kjente alle de gamle drankerne i byen osv., da.

    Noe sånt.

    En gang møtte jeg også han Roger etter skolen vel.

    På Strømsø.

    Da forklarte han at han trodde at han ble litt løsemiddelskada, (eller noe), i jobben som maler.

    Da rådet jeg han til å begynne i en ny jobb.

    Men det veit jeg ikke om han noengang gjorde.

    Jeg traff han Roger en gang seinere og, mens jeg studerte i Oslo.

    Og skulle ut til Ågot, en sommerferie.

    Og gikk litt rundt i Drammen da.

    Da ble jeg med på fest, oppe hos han Roger, på Fjell.

    Hvor han blant annet kasta ut en the Kids-kassett, fra leiligheten sin, i ‘ørtende’ etasje, i en blokk, på Fjell der da.

    Men den festen skal jeg skrive mer om seinere, når jeg kommer igang med å skrive på Min Bok 2

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Magne Winnem sa også en gang, dette skoleåret, at den andre burgersjappa, som lå like ved skolen vår, Gjerdes Videregående.

    Den var for MC-folk og sånn.

    Og Winnem rådet meg vel fra å gå dit, mener jeg å huske.

    Jeg pleide å kjøpe burgere, på Snappys, hvor de hadde gode burgere, syntes jeg.

    Den burgersjappa, som Winnem advarte mot, den lå liksom ned mot Drammenselva da, (et par hundre meter vel), fra Snappys der cirka da.

    Så sånn var det.

    Selv om jeg tror at Winnem vel pleide å spise der selv, når han kjørte rundt på MC-en sin.

    (Jeg fikk ihvertfall det inntrykket, må jeg vel si).

    Så det er mulig at den burgersjappa var et slags ‘1%-sted’ da, og at Winnem var en slags ‘1%-kar’.

    (1% er sånn som folk i MC-gjenger og sånn, ser på seg selv som da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Klasseforstander Arne Karlsen, han sa også til meg en gang, at ‘du spiser Basic-sjokolade, jeg synes at alle spiser den for tiden’.

    Basic var en ren melkesjokolade, med sølvfarget papir vel, som var ganske populær, på slutten av 80-tallet da.

    Karlsen skrøyt også en gang av Jarle Hallingstad, husker jeg.

    Siden Hallingstad hadde Apple-datamaskin hjemme, (og ikke PC).

    For Karlsen likte folk som skilte seg ut litt, sa han.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Til venstre for meg, i klasserommet, så hadde jeg noen damer fra Lier, (var det vel).

    Ei med lyst hår og ei med mørkt hår vel.

    Hu med lyst hår, hu sa til meg en gang, at jeg måtte slutte å kalle Karlsen, for ‘Karlsen’.

    For Karlsen likte ikke det, sa hu.

    Jeg burde kalle han for ‘Arne’, sånn som de andre i klassen gjorde, mente hu.

    Men Winnem sa ikke ‘Arne’, tror jeg, om Karlsen.

    Så dette var nytt for meg.

    Og både faren min, og stefaren min fra Larvik, het jo begge Arne.

    Så det var et navn jeg nesten aldri sa.

    Jeg sa ‘fatter’n’, om faren min.

    Så ‘Arne’, det var nesten vanskelig for meg å si, syntes jeg.

    Og jeg likte ikke tanken på å bruke min fars navn på klasseforstanderen liksom.

    Så da bare holdt jeg kjeft, må jeg innrømme, når hu Lier-dama, (var hu vel), begynte å ‘gure’ sånn da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sommeren etter at jeg gikk på Gjerde.

    Så bodde jeg hos Ågot, i noen måneder da, før jeg flytta inn til Oslo.

    Og da, så lå jeg en dag, og solte meg, på stranda, nedenfor den gamle butikken til Oddmund Larsen der, på Sand.

    (Fordi det ble litt kjedelig å bare være inne hos Ågot, antagelig.

    Ågot kunne bli litt slitsom i lengden.

    Hu skulle liksom alltid ha full kontroll i huset sitt da.

    Og jeg var jo vant til å bo alene, fra jeg var ni år, og var ganske selvstendig da).

    Og da dukka plutselig han rådgiveren, fra Gjerde, opp der.

    (Han som var så ‘døv’, når jeg spurte om råd om BI i Sandvika.

    Og ikke ville gi meg noe informasjon da).

    Så spurte han, ‘er det her du holder til, til vanlig?’.

    Noe sånt.

    Så han hadde kanskje hytte på Sand.

    Eller om han var med noen folk dit.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Klasseforstander Karlsen han var forresten innom CC Storkjøp, en gang jeg var på jobb der, sommeren 1989.

    Han fortalte meg det, at det var en i klassen vår, som hadde strøket på engelsk-eksamen.

    Men hvorfor han fortalte meg det, det veit jeg ikke.

    Jeg regnet ikke med at det var meg, siden jeg jo hadde vært tre ganger på språkreise, i England, før dette skoleåret da.

    Men etter et jeg flytta til Oslo, høsten 1989.

    Og etter å ha fortalt om den her kommentaren, fra Karlsen, til Winnem.

    Så fortalte Winnem meg det, at det var han som hadde strøket på engelsk-eksamen.

    Men Winnem hadde allerede en Assisterende Butikksjef-jobb, i Rimi, avtalt.

    Så for han spilte det vel ikke så stor rolle.

    Men han tok vel opp den eksamenen igjen seinere, mener jeg, og fikk en ståkarakter vel.

    Noe sånt.

    Men Winnem ble først sur, husker jeg, da jeg fortalte det, at Karlsen hadde sagt til meg det, at en i klassen, hadde strøket, på engelsk-eksamen.

    Det hadde ikke Karlsen lov å fortelle meg, mente Winnem.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Winnem hadde også sett Karlsen utafor Oslo S., en gang, (tror jeg det var), i Oslo da.

    Karlsen var høy, og hadde lyst, glatt hår vel, og briller.

    Og kunne være ganske tøff, og kanskje virke litt skremmende da.

    Ihvertfall når man gikk på videregående.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Nå er klokka over 2 om natta, her på hostellet.

    Jeg har litt dårlig døgnrytme, merker jeg.

    Så jeg kunne vel godt ha skrevet litt mer og.

    Men det er ganske lydt her på hostellet, så jeg får vel gi meg nå, tenker jeg.

    Sånn at jeg ikke får noen klager, på bråk fra tastaturet, (eller lignende).

    Hvem vet.

    Men jeg får se om jeg får skrevet mer på det her kapitellet, iløpet av neste uke.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 56: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 6)

    Jeg hadde jo fått bare firere og femmere, skoleåret før, på Sande Videregående.

    Og det første året på videregående, så hadde jeg jo fått tre seksere, og resten firere.

    Så jeg hadde som mål, å få bare fem-ere, dette skoleåret, på Gjerdes Videregående.

    (Ihvertfall før jeg begynte å jobbe 3-4 vakter i uka på CC Storkjøp).

    Men men.

    Jeg prøvde å være konsentrert og følge skikkelig med, i timene, og i en Org.-time, (var det vel), så begynte klasseforstander Karlsen å kjefte på meg, fordi jeg hadde ‘fyrstikkøyne’, som han sa.

    Og i en annen time, noen måneder seinere, så kjefta han på meg igjen, fordi han ikke tålte at jeg drakk så mye av cola-flaska, i timen, var det vel.

    (Enda det liksom var lov å drikke brus i timen da.

    Men man skulle ikke drikke brus på den måten som jeg gjorde det da, forstod jeg).

    Men Karlsen hadde jo et vanskelig år, sånn som jeg skjønte det, på hva som ble sagt, av folka i klassen, i friminuttene.

    Med skillsmisse og det hele, så hvordan han klasseforstander Karlsen vanligvis var, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi hadde også en lærer i sos.-øk., som het Herbjørnsen, og som Magne Winnem kalte for ‘Herbie’.

    Han kom rett fra næringslivet tror jeg.

    Det var vel hans første år som lærer, tror jeg.

    Han hadde et ordtak, som het at ‘løgn trenger mange ord’, og han likte ikke at vi skrev for lange svar, på oppgavene da.

    Men hadde en liste med stikkord, som han rettet prøvene våre etter da.

    Og vi måtte også kjøpe en næringslivsavis i uka, og skrive kommentarer om finansnyheter da.

    Så vi hadde også en egen prosjektoppgave, i Sos.-Øk. da, som kanskje ikke var nevnt på mønsterplanen, (eller hva det het igjen).

    Men som Herbjørnsen ville at vi skulle gjøre da.

    Jeg kjøpte de her avisene da.

    Det var vel dette året at Dagens Næringsliv gikk over til å bli trykket på rosa papir, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Jeg la avisene ved siden av peisen, i Leirfaret 4B.

    Men jeg hadde et travelt år, så jeg satt oppe hele natta, før den prosjektoppgaven skulle leveres.

    Men jeg ble ikke ferdig, selv om jeg satt oppe hele natta.

    Så jeg måtte sitte hele formiddagen og, og kom på skolen, trøtt som en alke, helt på slutten av dagen, med den oppgaven da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang i gymmen, så skulle vi ha noe de kalte Cooper-test, tror jeg.

    Jeg hadde aldri hørt om det før.

    Men det viste seg at det betydde at vi skulle løpe langt oppi en åsside, som var bak Drammenshallen der da.

    Vi fikk forklart hvor vi skulle løpe, men den forklaringa skjønte ikke jeg, som var fra Berger, noe særlig av.

    Så jeg bare løp oppi der da, og prøvde å orientere meg, på de andre som også løp den her Cooper-testen da.

    Så det ble liksom som både løping og orientering for meg, når jeg måtte ha den her testen da.

    Så sånn var det.

    Jeg var litt redd for å løpe meg bort, oppi lia der.

    Så når Ole Skistad, (var det vel), og en som var greve vel, (hvis jeg husker det riktig), dukka opp, på vei ned, fra ‘endestasjonen’ igjen da.

    Så bare snudde jeg og hang meg på dem, ned til Drammenshallen igjen, må jeg innrømme.

    For jeg var litt redd for å gå meg bort, oppi lia, på Strømsø der, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Vi satt på med Magne Winnem, tilbake igjen til skolen.

    Og han stoppa ved Jernbanestasjonen, av en eller annen grunn.

    Og da ville jeg gå ut for å tenne på en sneip som jeg hadde i røykpakka mi.

    (Som jeg sikkert hadde sneipa i et friminutt da, eller noe).

    Men da fikk jeg kjeft av Ole Skistad, (som også satt på med Winnem), siden jeg ikke klarte å vente, i så og så mange minutter, før jeg tente en røyk da.

    Men det var vel mer det at jeg kjeda meg.

    Jeg kunne sikkert ha venta med å tenne en røyk.

    Men å sitte bak i en sånn liten bil med sånne storvokste Buskerud-gutter.

    Det var grenser for hvor artig det var og.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Han som var greve, han husker jeg ikke navnet på.

    Men han var fra Hemsedal, eller et annet skisted da, i Buskerud da sikkert.

    Og han hadde visst dårlig rykte, hvis jeg husker riktig, fra sladeren i friminuttene, på Gjerdes Videregående.

    Han var visst horebukk for Oslo-damene, oppi ski-bygda der.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Winnem hadde et ganske streit image, ettersom han var tillitsmann og hadde lappen og kledde seg ganske konformt, må man vel si.

    Winnem sa, en av de første gangene, som jeg skulle sitte på med den Volvo-en hans, at ‘er ikke Volvo bilen for de intelektuelle da?’.

    Så Winnem så nok på seg selv, (og vel også meg kanskje), som intelektuell da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Seinere fikk jeg vite det, at han kun eide en fjerdedel, (eller noe), av den Volvo-en.

    Han eide den sammen med sin far, (som jobbet i Statens Forurensingstilsyn, på Helsfyr vel), og sin eldre bror John og sin yngre bror Eivind vel.

    Noe sånt.

    Men Magne Winnem kunne også noen ganger være litt slapp.

    Vi hadde begge to matte valgfag, for da var det enklere å komme inn, på høyere utdanning, etter videregående.

    For mange akademier forlangte at man hadde det matte valgfaget da, for å få studere der da.

    Men i Matte valgfag-timene, så måtte vi gå opp i andre etasje, på Gjerdes Videregående der.

    Og Andre Willassen, fra Røyken, klagde fælt, på at han ikke skjønte noe.

    (Hvis det ikke var Tim Jonassen, som klagde).

    Og jeg hadde jo hatt 5-er og 6-er i matte, årene før.

    Og på ungdomsskolen, så hendte det at jeg hadde ‘S’ i matte, i karakterboka, noen halvår.

    Hvis ikke hadde jeg ‘m’.

    Men dette skoleåret, så fikk jeg bare en ‘2’-er, i matte.

    Jeg syntes at han mattelæreren, (som vel for eksempel Thorgills, fra CC Storkjøp, hadde hatt i matte, også året før, og derfor var vant til), var veldig ustrukturert.

    Jeg var ikke vant med å gjøre så mye innsats, på skolen, for å få bra karakterer.

    Så det var kanskje det som var problemet.

    Men jeg syntes også at han mattelæreren pirka veldig mye, på matteprøvene.

    En gang hadde jeg gjort en ørliten feil, når det gjaldt tegnsetting.

    Og da fikk jeg bare et halv poeng, på mange oppgaver, istedet for to poeng.

    Enda jeg egentlig hadde gjort det riktig da, syntes jeg.

    Og det var et nytt pensum dette, med mengdelære, osv.

    Og jeg hadde jo kjøretimer, jobbing på CC, russetid, og søstera mi og Cecilie Hyde, som flytta inn til meg, i Leirfaret 4B.

    Samt langt reisetid, til skolen.

    Så det gikk litt trått i de matte-timene, må jeg innrømme.

    På toppen av det her, så hendte det ihvertfall en gang, at Magne Winnem fikk meg til å bli med å skulke mattetimene.

    Og istedet dra opp til Gulskogen-senteret, for å kikke på klær.

    (Som Winnem ville).

    Jeg var ikke så hypp på å kikke på klær.

    For det kunne jeg jo eventuelt kjøpe etter skoletid.

    Men jeg var liksom fra Berger da, og der var det om å gjøre nesten, å tulle litt på skolen, husker jeg fra Berger Skole og Svevlik Ungdomsskole.

    Så jeg syntes vel at jeg måtte bli med på den her skulkinga da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Grunnen til at den siste ledige plassen, i klasserommet, var ved siden av Andre Willassen, forresten.

    Det fant jeg ganske fort ut.

    Willassen hadde den værste ånden, som jeg noen gang har lukta, må jeg vel si.

    Men men.

    Tim Jonassen, fra Hyggen, fikk meg med, på å tulle litt med Willassen, en uke eller to før juleferien vel, i 1988 da.

    Tim dro meg med på en bensinstasjon, hvor Sten Rune Nilsen, fra klassen min, på Berger Skole og Svelvik Ungdomsskole jobba.

    (Jeg visste at Sten Rune jobba der siden at Espen Melheim en gang kjørte innom der for å fylle bensin, en gang han dro meg med til Drammen eller Oslo da, dette skoleåret.

    Så sånn var det).

    Tim kjøpte en tannbørste og en tube tannpasta, som han fikk pakket inn vel, på en eller annen måte.

    Også fikk jeg jobben, med å snike denne gaven, oppi ranselen til Willassen da, siden jeg satt ved siden av han da.

    Så sånn var det.

    Jeg vet ikke om Willassen tok hintet, men Willassen var en del sammen med Winnem, som jeg var forlover for osv., seinere, og Willassen ble visst etterhvert populær blant damene, i Drammen, så jeg tror han begynte å pusse tenna annerledes, sånn at han muligens ble kvitt den fæle ånden sin.

    Det er mulig.

    Tim prøvde ihvertfall.

    Og vi var kanskje litt slemme.

    Men jeg var oppriktig lei av å lukte den ånden hans, i diverse skoletimer da.

    Så sånn var det.

    Så derfor ble jeg med på den her mobbinga av Willassen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tim var også en morsom filur da, så det var også lett å bli med på det her da, når han foreslo å gjøre noe skøy da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem satt ved siden av Kjetil Johansen, fra Heggdal, (tror jeg det heter), ved Asker.

    Magne Winnem drev visst nesten Kjetil Johansen til vanvidd, sånn som jeg husker det.

    Disse satt bakerst i klasserommet, på den samme raden, som Willassen og meg da.

    Kjetil Johansen tryglet meg, (må jeg vel si at han gjorde), om å få bytte plass med meg, siden jeg ble kamerat med Winnem da.

    For Winnem var visst så slem mot Kjetil Johansen da, skjønte jeg.

    Men jeg syntes det ble litt mye Magne Winnem da.

    Det ble litt dumt, hvis vi gutta plutselig skulle begynne å bytte plasser sånn, syntes jeg.

    (På tross av den dårlige ånden til Willassen).

    Så sånn var det.

    Hu Monika Ødegård, (fra Svelvik), som satt bak Willassen og meg, (og ved siden av Gerd Jorun Wik).

    Hu flytta seg ganske raskt over på den motsatte siden av klasserommet, ved siden av to jenter fra Kongsberg, som het Trine og Hege vel.

    Uten at jeg vet noe om hvorfor hu flytta seg fra plassen ved siden av Gerd Jorun Vik.

    Hu sa ikke noe til meg om det.

    Hu var en litt stille jente, hu Monika Ødegård, må jeg si.

    På tross av at hu gikk på Markedsføringslinja.

    En gang, så hadde jeg haika inn til Svelvik.

    (En av de første skoledagene).

    Og da kunne jeg ta den bussen, som var i Drammen rett før skolen startet.

    For den bussen, den startet i Svelvik da.

    Og da satt Monika Ødegård, på den bussen, og lot som at hu sov da, når jeg gikk forbi.

    Så jeg tenkte at man må jo si ‘hei’ til de som går i klassen sin.

    Så jeg ble litt irritert da, på Monika Ødegård, som bare satt der, med øya igjen da.

    Så mens jeg gikk gjennom bussen, så krølla jeg sammen bussbilletten min, til en slags kule, og knipsa den, i trynet, til hu Monika Ødegård da.

    Det var kanskje litt slemt gjort av meg.

    Men jeg var litt irritert kanskje, siden hu hadde kommet inn på Gjerdes Videregående, ved å liksom flytte til tanta si, i Drammen.

    Likevel tok hu bussen til skolen, fra Svelvik.

    Så det med flyttinga til tanta i Drammen, det var nok bare tull.

    Og jeg hadde jo ikke fått busskort ennå, noe som kanskje gjorde at jeg ble litt irritert da.

    Og det ble jo litt pinlig syntes jeg, å sitte på den samme ‘vanlige’ bussen, som ei i klassen, uten å si hei liksom.

    Da jeg møtte Lene Andersen, på bussen, skoleåret før, så var jo hu full av liv og prata nesten hele veien inn til Drammen vel.

    Så jeg var ikke vant til å ta bussen sammen med damer i klassen som var så skye da.

    Så det reagerte jeg litt på, når det gjaldt hu Monika Ødegård, må jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Magne Winnem, han hadde kallenavn, for mange i klassen.

    Gerd Jorun Wik, hun kalte han for ‘Gerdie’.

    Og han sa det, et år eller to seinere, husker jeg, at hu spiste så mye sjokolade, på skolen, at rumpa ble breiere og breiere, for hver dag, husker jeg.

    (Winnem satt jo bak Gerd Jorun, som ble sittende alene, uten noen ved siden av seg, nesten hele skoleåret.

    Men døra til klasserommet var imellom dem da.

    Så Winnem og Kjetil Johansen satt liksom for seg da, helt bakerst, i et hjørne.

    Muligens også med et skap ved siden av seg.

    Så jeg skjønner det, hvis de to fikk litt nok av hverandre.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Magne Winnem hadde også et kallenavn for Tim Jonassen, forresten.

    Winnem kalte Jonassen for ‘Tingeling’, av en aller annen grunn.

    Det skjønte jeg ikke så mye av, hvor Tim ble kalt det, men Winnem gliste vel kanskje litt da, når han sa dette kallenavnet.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg skrev at det var en slags greve, fra Hemsedal, eller noe, i klassen.

    Han gikk på Markedsføringslinja, og satt litt bak, nesten midt i klasserommet vel.

    En gang, som Ceclie Hyde, Thomas Bille og meg, gikk fra Bragernes Sentrum og bort mot CC vel.

    (Kanskje fordi at jeg skulle jobbe).

    Så tok jeg på meg noen solbriller jeg hadde, (noen billige jeg hadde kjøpt i England vel, muligens med speil på).

    For hu Cecilie Hyde hu var så opptatt av stil og sånn da.

    Dr. Martins sko og haremsbukser, og alt mulig.

    Og hu var ikke mainstream.

    Hu var vel det som Willassen fra Røyken kalte ‘blackis’.

    Altså at hu mest gikk i svarte klær.

    De blackis-jentene i Svelvik, de skilte seg veldig ut, fra resten av ‘bunchen’ der, husker jeg.

    Jeg husker en gang, som søstera mi Pia, hadde dratt meg med, på Samfunnshuset, i Svelvik, på ungdomsdisko, en torsdag, var det vel.

    Da satt Cecilie Hyde, Camilla Skriung og ei til vel.

    De satt oppå et bord, mellom toalettene og diskoteket.

    Ovenfor garderoben eller kiosken vel.

    Så de var enkle å legge merke til.

    For de fleste damene i Svelvik gikk med moteklær, som Bik Bok og Poco Loco, osv.

    Men disse nevnte tre jentene, de var friker da, må man vel si.

    Og ikke bare var de friker, men de gikk vel stort sett bare i svarte klær, og ihvertfall Cecilie Hyde hadde også mørkt hår da.

    De så nesten litt ut som tegneseriefigurer, kan man kanskje si.

    Cecilie Hyde var også kortvokst, så hu så kanskje litt ekstra ut som en tegneseriefigur, på grunn av det.

    Eller som en slags maskot kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da Cecilie Hyde, Thomas bille og meg, gikk forbi han greven/baronen og ei dame han prata med, som satt i en bil vel.

    Da sa han adelsmannen til meg, at ‘nå så du kul ut’, eller noe.

    Av en eller annen grunn.

    Enda jeg så vel ut som vanlig stort sett.

    Bortsett fra at jeg hadde på meg sånne solbriller da.

    Og gikk sammen med de her artige folka da.

    Som så nesten ut som tegneseriefigurer.

    (Men som var min søster Pia sine venner egentlig da.

    Men som jeg ble kjent med siden Pia hang i Gågata i Drammen, (som var min skolevei og kantine, må man vel si, dette året, på Gjerdes Videregående), etter skolen sin, i Sande.

    Så sånn var det.

    En gang, når jeg møtte Pia, etter skolen, i Gågåta.

    Så hang hu der, sammen med hu Heidi, (som jeg ikke er sikker på om ikke egentlig var en gutt).

    De stod i Gågata, og så gikk det to negre forbi.

    Og Pia skrøyt av negerne, til hu Heidi da.

    ‘De er så flotte’, eller noe, sa Pia da, til hu Heidi da, (mens jeg stod ved siden av da).

    Jeg sa ikke noe, for jeg visste ikke hva jeg skulle si liksom.

    Men på grunn av dette, så var det ikke noen overraskelse for meg, da jeg fant ut det, (mens jeg var i militæret vel), at både Pia og hennes venninne, Siv Hansen, (også fra Røyken), begge hadde fått seg afrikanske kjærester, det andre året de bodde i ‘Røyken-bofelleskap’, i Oslo, (skoleåret 1992/93 vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka over fire, her på hostellet.

    Det var fortsatt veldig mye mer, som skjedde, dette russeåret mitt, i Drammen.

    Så det bli nok en del fler deler av dette kapitellet fremover.

    Men men.

    Skal jeg skrive memoarer, så skal jeg skrive memoarer.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om jeg klarer å skrive om dette skoleåret, om ikke alt for lenge.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Jeg prøver å finne ut mer om den samarbeidsavtalen, om plasser på videregående skole, mellom Buskerud og Vestfold, som jeg kom inn på, i 1988/89

    prøver å finne ut om samarbeidavtale

    http://www.facebook.com/group.php?gid=2329113629

  • Min klasseforstander, fra det året jeg var blåruss, i Drammen, (skoleåret 1988/89), het Arne Karlsen. Hm

    arne karlsen spesielt

    PS.

    I forrige måned, så søkte også Regjeringen, (på Google), om min tidligere klassekamerat, fra det samme skoleåret, (han som ansatte meg i Rimi, i 1992, og som jeg var forlover for, i 1993), Magne Winnem.

    Hm.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2011/02/regjeringen-sker-pa-magne-winnem-min.html

  • Idag var jeg i Southport. Jeg hadde tenkt meg til Blackpool, men det ble litt seint. Southport er en litt søvning by, nesten som Stavern, men større

    PS.

    Jeg tok mange fler bilder og, men jeg må bli litt flinkere til å laste de opp riktig på photobucket, men jeg skal laste opp fler bilder om ikke alt for lang tid.

    PS 2.

    Jeg tok også noen videoer.

    Blant annet så fant jeg det spillet de har i England, som var inspirasjonen min, for det spillet jeg lagde i Pascal, som jeg har skrevet om på bloggen, for 20 år siden, da jeg var russ, på Gjerdes VGS.

    (Og som vår klasseforstander og datalærer, Arne Karlsen, konfiskerte, for spilling i datatimen. Med et brøl, og sånn oppførsel som ga meg bakoversveis, da han dukka opp fra der han pleide å gjemme seg, som må ha vært et lærerværelse, eller om det var i det vanlige klasserommet vårt, at han holdt til, når vi dreiv på med oppgaver i datasalen.

    Så lagde jeg et sånt veddeløpspill da, innimellom oppgavene, for jeg var så kjapp i programmering.

    Men jeg lagde spillet sånn, at man kunne styre en av hestene selv, ved å trykke fort på to knapper, så kunne man noen ganger vinne selv.

    Og man kunne vedde på seg selv også da, så da måtte man stå på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Så lagde jeg et hesteveddeløpspill, som var nesten som denne automaten som jeg hadde sett i Brighton og vel også Weymouth da, som er en ganske kjent automat, i spillehallene, i feriebyene, i England.

    Her er den videoen, med det hesteveddeløpspillet:

    PS 3.

    Men det som egentlig var enda morsommere, det var at, ytterst på piren, i Southport, så var det en spillehall, som var nesten som et museum.

    Det var spilleautomater, fra før 2. verdenskrig osv. der, og hele spillehallen var full av dem.

    Man måtte veksle til gammeldagse penny-mynter der, som man betalte overpris for da, men alikevel.

    Det var et veldig artig tiltak, at man kunne spille på gammeldagse engelske knipsekasser osv.

    Kanskje dette hadde vært en ide for Røde Kors, å hatt et knipsekasse-museum, som man kunne prøve spillene på?

    Hvem vet.

    Jeg skal se om jeg finner noen av videoene derfra også:

    PS 4.

    Og her er mer fra selve Southport: