johncons

Stikkord: Arne Mogan Olsen (fattern)

  • Mer fra Facebook-samtale med Christian Grønli. (In Norwegian).

    hallo

    Between You and Christian Grønli

    Christian Grønli

    Add as Friend

    September 3 at 5:03pm

    Report Message

    Hei Erik!

    Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

    Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

    Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

    Fortell meg… vi snakkes Erik!

    Take care

    Hilsen

    Christian

    Erik Ribsskog

    September 3 at 5:25pm

    Hei,

    hvorfor har du sånn ugle-tegn?

    Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

    Vil jeg si.

    Hva er det du har rota deg borti nå da?

    Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

    Mvh.

    Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

    Erik

    Christian Grønli

    Add as Friend

    Today at 8:02am

    Report Message

    Hei Erik!

    Hvilket tegn? det med fingrene…? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå… det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?
    Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men…

    Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.
    Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
    du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.

    Men… ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet… hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall…. hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden…?

    Vi snakkes Erik!

    Take Care

    En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)

    Erik Ribsskog

    Today at 10:44am

    Hei Christian,

    jeg synes det var litt rart likevel.

    Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.

    Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?

    Men men.

    Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.

    Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.

    Det er mye rart som dukker opp i flashback.

    Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.

    Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.

    Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.

    Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.

    Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.

    Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.

    Men men.

    Nå får det får det være nok mimring.

    Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.

    For fattern bodde jo nede hos Haldis.

    Synes du ikke det her virka litt rart selv.

    Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.

    Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.

    Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?

    Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.

    Men det gadd jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Hva jeg driver med for tiden.

    Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.

    Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.

    Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.

    Med vennlig hilsen Erik

    PS.

    Petter og Christian, hadde også noen marssvin, eller hamstere, som het Vodka og Whiskey, eller noe.

    Og de døde nede hos Haldis en gang, da Petter og Christian, var på ferie, tror jeg.

    Det var mulig det var søstra mi, som passa på Whiskey, eller Vodka, en gang, da hu var på besøk.

    Men det ble noe krangling i hvertfall, angående hvordan Whiskey og Vodka hadde dødd, da de var hos Haldis og Christell og dem.

    Eller hvordan det var.

    Hvis Christian skriver igjen, så skal jeg spørre om det her med Christell og Haldis og Vodka og Whiskey osv.

    Vi får se.

    PS 2.

    Nå kom jeg på, fra 1980 eller 81, før Tina, på Bergeråsen, ble Tina ‘Turbo’.

    Da var jeg og Christian, nederst i Havnehagen der.

    Kanskje vi skulle seile på isflak, som vi pleide å gjøre, på Drammensfjorden osv.

    Noe sånt.

    Og da kom Tina, sammen med Teskjekjærringa, tror jeg det var.

    Og da hilste Christian på Tina da, og sa ‘Hei Tina’.

    Jeg sa ikke noe, for jeg hadde bare bodd der siden 1979, så jeg visste ikke hvem hu var.

    Men Christian sa ikke noe dritt om hu da, så jeg tror ikke hu hadde dårlig rykte da.

    Dem gikk vel i samme klasse tenker jeg.

    Men hvorfor Tina gikk der med Teskjekjærringa, eller hvem det var, det synes jeg var litt rart.

    Men kanskje hun ikke hadde noe mor da, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Hu var litt sjenert da, så hun sa vel ikke hei engang.

    En gang, da Christell, eller noen andre, hadde dratt meg med, på Fremad, samfunnshuset i Selvik.

    Så spurte Tina, om jeg skulle bli med henne, ned i skogkanten der, for å ha det litt artig antagelig.

    Men jeg visste ikke om det her var noe tull, eller ikke.

    Det kunne ha vært noe tull, for hun så egentlig etter ‘Stekke’, kameraten til Kjetil Holshagen, etter at han flytta til Dunihagan, eller hva det het, ved Sande VGS. der.

    Så det kan ha vært noe set-up, for det virka som at jeg ble utsatt for noen set-up der osv.

    At Christell var innvolvert muligens.

    Det er mulig, jeg skal ikke si det sikkert.

    Jeg pleide å være kamerat med han Kjetil Holshagen.

    Men han ble så tøffing, når han flytta til Sande.

    Men jeg var hos han Stekke, et par ganger, på Selvik der, så jeg kjente han litt og da.

    Dem spillte heavy-musikk.

    Hva spillte dem da.

    Metallica kanskje.

    Noe sånt.

    Stekke hadde stereanlegg på rommet sitt osv.

    Eller Megadeath kanskje.

    Noe i den duren der.

    Noe sånt.

    PS 3.

    Petter og Christian, dem var så kule, og vi fant alltid på noe artig, vi dro til Svelvik for å kopiere opp Vitseposten osv., hos en dem visste om, på Adax, som hadde tilgang til Kopimaskin.

    Så vi plagde dem litt.

    Og dem tok med Vitseposten, som jeg lagde på kontoret til fattern, som var i huset til Ågot.

    Dem solgte Vitseposten, da dem var på ferie hos noe familie av dem, i Oslo.

    Og vi spilte TV-spill og lagde mat hos dem, i Havnehagen osv.

    Men problemet var, at Petter og Christian var så kule.

    Så da mora dems døde, og de flytta til Mexico.

    Så ble det kjedelig å bo på Bergeråsen, for de andre folka der var ikke like kule alltid da.

    Så da var jeg mest aleine, selv om det som skjedde, var at da kom Christell og Nina og Gry.

    De begynte å komme opp til meg, i Leirfaret.

    Dem skjønte vel at jeg var deppa, for jeg hadde en katt som døde og.

    Så fikk jeg en ny katt, så døde den og.

    Så jeg satt mest hjemme, og var trist og deppa da.

    Men da kom Christell og Nina og Gry opp, og begynte å sette på stereoanlegget, og danse i stua mi osv.

    Så da våkna jeg litt.

    Men Christian, var så sur på Christell.

    Så jeg var ikke helt trygg på Christell.

    Så jeg hadde holdt litt distanse til hu, etter Jugoslavia-turen osv., sommeren 1980.

    Ettersom det her med Whiskey og Vodka, og at Christian advarte meg litt mot Christell da.

    Men sånn i 1981 og 1982, etter at jeg flytta til Leirfaret, så hadde jeg ikke så mange venner.

    Untatt Tom-Ivar og dem, men dem var fra Nord-Norge, og var ikke så kule da.

    Det var mer sånn, at jeg var nesten uvenn med dem.

    Dem var litt villstyrlige, særlig de brødrene hans.

    Men men.

    Så da ble det sånn, at jeg og Tom-Ivar, og Christell og Nina og Gry.

    Vi var vel nesten en gjeng, en stund.

    Vi tok bussen til Svelvik osv., og bare gikk rundt der osv., eller om vi kanskje dro på kino.

    Men Tom-Ivar, han fikk aldri noe penger.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, eller kanskje det var sånn, at vi andre spleisa på billett, til Tom-Ivar.

    Og da var det en gammel kone på bussen, eller noe, som hadde sett det her.

    Og da fikk jeg høre det, noen uker seinere, av bestemor Ågot.

    At det var guttene som skulle spandere på jentene, og ikke omvendt.

    Så da fikk jeg kjeft for det her da, av bestemor Ågot, selv om det ikke var jeg som ikke hadde penger.

    Men sånn var det.

    Så det var ikke sånn at ting ikke ble kjent der.

    Vi planla å dra en tur til Sande og, men det ble ikke noe av.

    Så sånn var det.

  • My steph-mother Haldis, had a thing with older women, it seems.

    I decided that I’ll try to write a more in English on this blog.

    Since this is really my English blog, it was just that my Norwegian blogs, were deleted one by one, some months ago, so I started posting Norwegian posts here as well.

    And Norwegian people usually understand English very well, so then it should be possible for more people to understand what’s written here.

    If anyone are reading this.

    Now, a few minutes ago, I got a flashback to the 80’s.

    My rights, are being bullied with, by the Police and Government, in Norway and Britain etc.

    They wont tell me what’s going on, in connection that I overheard that I was followed by ‘the mafia’, in Oslo, in 2003.

    And with a murder-attempt on my uncles farm in Larvik, in 2005.

    And with problems with mob, or something, on Microsoft’s Arvato-run product-activation, in Liverpool, and other problems in Liverpool, in 2005 and 2006, etc.

    So I try to write about a lot of stuff on the blog.

    To try to find the missing piece, reagarding why I can’t get my rights.

    Now, today, I thought about my steph-mother, Haldis Humblen.

    Haldis, had a thing with old women, that were around 20 years older than her, I started to think about now.

    And wonder a bit about.

    She knew a woman at Bergeråsen, called ‘teskjekjærringa’, or the teaspoon-woman.

    Her real name was Solveig, and she lived at the lower field, at Bergeråsen, by the fjord, Drammensfjorden.

    She always complained if someone used the road by her house, when the wanted to go to the fjord, so people had to walk on a forest track, instead of on the road.

    Haldis also knew another old woman, that lived opposite of the ‘bedehuset’, the prayers-house, (almost like a small church), by the football-field, in Berger.

    By Berger IL’s football-field.

    Berger played in the Norwegian eight division.

    And had green shirts.

    I used to play for Berger, from I was about ten to I was around sixteen.

    Something like this.

    We usually only beat Selvik.

    And lost to the other teams.

    Selvik was the only team, that we considered, to be less good, than us.

    But we occationally won against other teams as well.

    So we weren’t that bad.

    We won maybe each third game, or something like this.

    But we usually struggeled, against Svelvik, Vinn Sande, and the teams from Drammen etc.

    I think I scored three goals, in those five or six years.

    Once against a team from Gothenburg, that our team-leader knew the team-leader of.

    Once against a team from a willage in the mouintains, or something, that came down to our town, in the summer, to play with three teams, the senior-team, the boys-team, and a junior handball-team, our something.

    Then we had a lot of spectators, and I scored, after about five minutes of the game, after a pass by Ole Christian Skjellsbekk, the son of the team-leader, and who was maybe our best player, I think I have to say.

    I wasn’t very good, since I was very thin, and didn’t have any muscles.

    But after I was in the infantry, in 92/93, then I gained some kilos, and then I could notice, that also my football-skills improved from this.

    I also learned a new way of playing football, when I was at summer-shool, in Brighton, and Shoreham-by-sea, in the late 80’s.

    Then I played with the host-family father there, Rick Hudson, and their neighbour, in Gordon Rd, in Shoreham-by-sea.

    And also some German students, that lived there, used to play, in the garden there.

    Even my friend Øystein, from Korea, used to play occationally.

    And we used to drink lager sometimes, a can or two before or while we played football, at least I did, so this was quite fun.

    And in England, people pushed you, with the shoulder etc, to try to get you to lose the ball.

    So you had to focus on were the other players were as well, and push them away, and not only focus on the ball.

    In Norway, everybody focus on the ball, and they don’t shoulder-tackle the other players, almost at all.

    They sometimes kick you instead of the ball, but they almost never tackle you shoulder by shoulder.

    So then I started to play this, in Norway, in the 90’s etc., and then people often started complaining, since they probably didn’t think this was fair.

    If they complained, then I told them, that this was how they played in England, and they didn’t say anything.

    I think they also played football like this in Weymouth, we used to sometimes play against some local people there, and also in Brighton.

    But anyway.

    Haldis also knew a doctors widow, I think she was, in the neighbour-town, Svelvik.

    She lived not far from the comunity-house, Svelvik Samfunnshus, if I remember correctly.

    Something like that.

    I can’t remember the doctor widows name now.

    But Haldis used to stop at her place sometimes, while driving home from work, in Drammen, I remember, from the times I hitched a ride from Drammen, for practical reasons.

    And Haldis also knew, a woman, in Eddaveien, in Holmen, in Oslo.

    Solveig, who used to work as a telegrafer, on the Denmark-ferries, ‘Holger Danske’, and ‘Scandinavian Star’, the ship where many people died of fire, in the 90’s.

    And which I think must have been a mafia-plot, or something.

    From all the problems with finding who owned the ship, at the time of the disaster, that was written about in the Norwegian media.

    And which still isn’t uncovered, I think.

    But anyway.

    My father, by the way, Arne Mogan Olsen, in Tordenskioldsgate, in Drammen, told me, that Bill Gates, sometimes used to stay, in Solveigs neighbours house, in Eddaveien.

    But one can’t always trust what my father says.

    But he claimed that Solveig had told him this, and that it was a secret, and that I shouldn’t write it here.

    But I try to get attiention to the case, against the Police, and Arvato etc., were I suspect that Nordic women were under mob/Illuminati-control etc.

    So I write about this anyway.

    I haven’t thought about this earlier.

    I’ve thought about that Haldis knew a lot of older women.

    But not that she knew as many as four, for some reason.

    Maybe she targeted old women, with no family, for friendship, to try to inherit money from them.

    What do I know.

    Maybe Haldis looked younger than her age, and that eg. Solveig, from Oslo, looked older than her age.

    That could be I guess.

    But the others were definatly older than Haldis, I’d say.

    So I think I have to try to think more about this, or maybe ask my father, if he calls again.

    We’ll see.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    PS.

    Now I started to think about the goals I scored, for Berger IL.

    The goal I described in the text, was video-taped.

    At the end of the season, we were supposed to watch that game, on video.

    But it was only five or ten minutes, of our game.

    And then someone had taped a senior-team game, on the tape.

    But it was possible to see the goal I scored.

    I scored all the three goals, in the same goal.

    The goal that was closest to the prayer-house, and not the one closest to the club-house.

    But at the gathering, at the end of the season, in the club house.

    In 1985 or something maybe.

    Then we watched the game, on the tv in the 1.st floor, in the club-house.

    And then one could see, that Ole, got the ball, alone, in the center of the field.

    I was the left wing.

    It was a counter-attack, so I was at our half of the ground, I think.

    But I knew that Ole, was a very clever footballer.

    So I knew that we had a good chance, of scoring, when he had the ball, against one or two defenders.

    And it was like a special occation, since three teams, from a far away place, had come to town.

    I thought our team had to do our part, in trying to beat this team, so that our town, would win the overall competition, for all the three games.

    So I ran at the left side, of the field.

    Ole didn’t look at me, because he was maybe twenty, or thirty yards, in front of me.

    But when he was close to the goal, then he had to trick the defender.

    And then he saw that I came running, and just kicked an easy pass to me.

    And I was right in front of the goal.

    And the keeper was played out, so it was just for me to tap the ball, in the goal.

    Ole was a clever footballer, and we went in the same class, at Berger, from the third grade.

    So we were quite used to play together, in the breaks from classes etc.

    Even if he lived at the upper field of houses, on Bergeråsen, and that we didn’t hang together at the spare-time, other than when we played football, for Berger IL.

    I lived at the lower field of houses, at Bergeråsen.

    And almost no kids at my age there, played football.

    But some kids, a year or two younger than me, Jørn, Steffan and Daniel, and Kjetil, etc.

    They played football.

    So we would sometimes play, in my garden, in Leirfaret, since I had a house alone.

    This was untill the day my grandfather died.

    He had been ill, with strokes etc, the last years of his life.

    So then he wasn’t like he used to be.

    The last year or so, he got worse and worse, and needed much care, the last months, so it wasn’t like it was unexpected, that he died.

    So, it wasn’t like we had that much griefe.

    Since he almost couldn’t move, and bearly talk, the last months.

    So I think it must have almost been a relife, for him, to die.

    Possibly.

    And I was only 12 years, or something.

    So we played football, the day of his funeral, or the day he died, possibly.

    One of those days.

    And then my father showed up, like he never used to do, in the middle of the day.

    And shouted at us, to be quiet.

    And then the other kids went home.

    We weren’t allowed to play football.

    The neighbour had complained since the football had ended up in their garden, or something.

    After this, we didn’t play that much.

    But my father explained, that he wasn’t himself, since his father had died.

    And asked me if I didn’t understand this.

    I was a bit indifferent maybe, that Øivind had died, since he was a bit strict, an only sat in the coach etc.

    So I was more sad, when my mothers father, Johannes, died a few years before this.

    Since he always just to act fun, and read from books he had written himself, and usually act funny, chasing me around in the garden, for fun, when I was a child etc.

    My fathers father, Øivind, would never had chased me around the garden, or play football, or things like that.

    He only did things that were serious.

    But he expained stuff sometimes, if I asked.

    And when I was nine, and was going by the train alone, to visit my mother and sister, who lived in another town then, in Larvik, then he helped me to memorise, the train-stations, so that I would know when Larvik was the next station, so that I wouldn’t forget to get off the train, and maybe go with the train to Brevik, or Skien, or something.

    So this never happened, I was a bit sceptical, to go on the train alone to Larvik.

    Since I don’t think I had gone by train before this, since my father and mother always used to have cars.

    But it went well.

    And I had lived in the town center, of Larvik, for one and a half years.

    So I knew where to walk, to get to my mothers house.

    So to go by the train to Larvik, every three or four weeks, from I was nine, was really quite fun.

    Since I used to get a lot of pocket-money, from my father.

    And I also like to live in Larvik, it’s not that big town, and it’s fun place to grow up, if you are like nine or ten years etc.

    And I also had some friends in Larvik, that I used to visit.

    And I used to go to all the shops, in Larvik, and buy stuff, for the pocket-money from my father, every Saturday, that I was there.

    So it used to be quite fun going there.

    Even in the atmosphare, in my mothers house, where she lived with my sister, and my steph-father Arne Thormod, and my younger half-brother Axel, and the cat, Pusi, was almost alway very tense, since my mother was very tense etc.

    So I always used to go out, on Friday night, to visit friends, and on Saturday, to go to the shops.

    And on Sunday, to get some air, or to calm down, from being with my mother, and steph-father.

    They were autorotarian, and strict, and tense, and one had to concentrate, when one were in that house, on what one said, and what one did, since if one did something, that showed that you had a weakness, or said something dum etc, then my mother, and sometimes my steph-father, would attack you, and make fun of you, in a sophisticated way.

    So it wasn’t a laid-back place at all.

    So I think it would have wore me out, if I was to live there, longer than I did.

    And I had always wanted to move back to Berger, since my mother, ran away, with me and my sister, when I was three.

    So I was overjoyed, when my mother, when I was eight or nine, started threatening me, that if I didn’t behave, then I would have to move to my father.

    Then I really started to behave bad.

    So within a few months, my mother had asked my father, to help her, since she couldn’t cope with me any longer, so I had to move to Berger, she told my father.

    But anyway.

    The goal I scored against the Swedish team, was from a corner, from the left, I think.

    The penalty-fiels, was packed, with people.

    So I had to kick the ball, in the ground, so that it bounced over the keeper, I think it was, and into the goal.

    And I also think it probably bounced over the defence.

    Something like this.

    It ended up in goal, at least.

    I didn’t think I would have scored, if I had hit it with a regular shot, so I tried to get the ball to bonce, and it tricked the keeper, so it was a goal at least, even if it looked a bit strange.

    The players on the Swedish team, were a couple of years younger than us.

    The only reason that we played against them, was that our team-leader, Skjeldsbekk, knew their team-leader, so they arranged, that we went to Gothenburg, in the automn, or something, and that they went to our town, in the spring, I think it was.

    I also scored a goal, against Vinn Sande, I think it was.

    Or another team from Sande.

    It was also a corner from the left.

    And also in the same goal.

    I got the ball, at the edge of the penalty-area.

    And shoot the ball, in the cross-bar.

    I had been training, to shoot, at the house etc., in the garden, in Leirfaret, so if I had time, and the ball was rolling, then I could sometimes manage to shoot the ball.

    The ‘idiot from High-school’, Odd Einar Pettersen, was also standing in the penalty-area.

    Right in front of me, and he threw himself, to the ground, when I shoot, so that the shoot wouldn’t hit him.

    So he wasn’t bullying me, at the football-field, at least.

    He was a bit idiot, so thought the bullying etc., was just fun, mostly.

    He was probably being bullied a lot at home, or something.

    He had a father, from the north of Norway, that was very strict, and though, I remeber.

    I was in their house, once or twice, for some reason, on the upper field of houses.

    But anyway.

    So he probably was glad just to be out of the house, so that he wasn’t bullied by his father.

    Something like this.

    Then there was a new corner.

    And everybody lined up in the same way.

    And then I shoot the ball, low.

    And Odd-Einar, threw himself to the ground again.

    Then I knew that he would probably do that.

    So then I shoot the ball, right over him, and low, into the right corner of the goal.

    The keeper was a little passive.

    So he probably should have saved.

    But this corner, was almost like a replay, of the corner right before.

    Except for that I placed the shoot low this time, and not in the cross-bar.

    So I knew how to shoot, at least, from practising at home, I think one could say, since the ball usually hit around where I aimed.

    Sometimes in the summer, I was a bit bored.

    Because after my mates’ Petter and Christian’s mother, Tove Grønli, died, around 1980 or 1981, I think it was.

    Then it wasn’t that many people at my age, that lived on the lower field at Bergeråsen, that I went that well with.

    Three people, from class, lived at the lower field.

    It was Karl Fredrik Fallan.

    But he was bully.

    The first thing I remember he did, when I moved to Berger, in the third grade.

    Was in the gym-class, we were running, in the hall, at Berger primary school.

    We were running, in circles, around the hall.

    And then suddently, Carl Frederik Fallan, kicked at my leg, so that I fell to the floor, while running.

    And then I’d been at the new school, for a couple of weeks.

    I was glad, to have moved to my father, and the place we used to live, before my mother took us with her, and moved to Larvik.

    And things went well, with the other people in class.

    I almost got friends with Ole Christian Skjellsbekk, which was the most popular pupil in class possibly, and who knew Erland Borgen etc, and almost dominated the class, sometimes.

    I visited him, once after school, and he even knew a lot of girls, that just hang around, it seemed, in their house.

    I wasn’t that used with girls, from Larvik.

    Other than my sister, but she didn’t count.

    I just didn’t know any.

    Boys wasn’t supposed to play with girls.

    But at Berger, it was more usual, I think, that boys and girls, played/spent time together, after school etc., than in Larvik.

    So this was a bit strange, with the girls, that was in Ole’s house, I think.

    And both me and Ole, were dominant people.

    I’ve relaxed a bit since then, but then I was used with being dominant, over my sister, and younger cousins etc., since I was the oldest, or a like a leader almost, that was how it used to be, since I had so many cousins, that used to be at my grandmothers house, visiting from Vestby, in the weekends and holidays, etc.

    And I also had to cousing, at Bergeråsen, Lene and Tommy.

    And a younger step-sister, Christell, and her friend, that was almost like her sister, Nina.

    Even if I didn’t know them at the time.

    But me and Ole started spying at the girls.

    They were in their cellar living room, I think it was, in their house, at the upper field, at Bergeråsen.

    And one of the girls asked the other girl, who she liked best, me or Ole.

    And the girl answered, ‘han Erik’, he Erik, or something.

    And then I got embarrased.

    Because I wasn’t used with girls.

    And I was a bit terrorrised, by my mother and steph-father.

    Or something.

    So I didn’t have that good self-esteem.

    So I told Ole that she said she like him best.

    So we started argue, and didn’t care about the girls.

    And went into the cellar living-room.

    And the girls probably thought we acted a bit strange.

    So it was like a competition, between me an Ole, about who was to be the one who decided etc.

    So I found out, that being friends with Ole, would be to exhausting.

    So I just decided, to try to not be that close with him, since it probably would have almost only been conflicts.

    So I stayed mostly on the lower field on Bergeråsen, after that.

    So Karl Frederik Fallan, was a bully, and also stronger than me, so I didn’t hang that much with him.

    He also didn’t like me very much.

    Even if I thought he was fun.

    Because he wasn’t boring.

    And he sometimes tolerated me, if I behaved very good.

    But he attacked me for everything, all the time.

    But at least he wasn’t boring.

    But it wasn’t possible, to hang around with him all the time, because he always attacked what I said, and he didn’t like me.

    Espen Melheim, from class, was a calm and quiet guy.

    He lived in Havnehagen, and I sometimes went to their house, and we discussed programming, and things like that.

    He was active in ‘orienterint’, that means, to run in the forest, with a compas, I think it’s called, to find posts in the terrain.

    So I once went with him, and ran around in the forrest, to exercise.

    But I thought football was more fun.

    And to shoot with air-guns etc.

    And to go out with the boat.

    But Espen mostly sat at home, or went running in the forrest.

    But sometimes, on New Years Ewe, then we used to party, at my house etc., when we were 15, 16 or 17.

    We just sat in the living-room, in my flat, and drank some vodka or something.

    Very civilised.

    I thought it was maybe a bit boring or foolish, to drink, but I guess we should celebrate, since it was New Year.

    My sister also sat there then, I remember.

    And we just drank till we got drunk.

    And watched TV etc.

    I wasn’t that found of drinking.

    Even if my father was a refular drinker, so I could get hold of all the alchol I wanted, if I went to their house, before they got back from work etc.

    I lived alone, so noone cared, if I didn’t go to school.

    And I was a lot bullied there.

    So about once a week, I found, that I needed an extra rest-day.

    So then I just stayed home, watching TV etc.

    But I was a fast learer, so I still one of the best pupils in class, I think it’s right to say.

    And on those days, I could go to my steph-mothers house, and rob their house or garage.

    Since they never looked the house.

    We didn’t need to look our houses, my father said.

    But anyway.

    Ulf Havmo, from class, also lived at the lower field.

    But he was a bit strange, he didn’t cut his hair, very often. (Like me).

    And he didn’t cut his nails.

    We went together quite well, for maybe a year or so.

    But then he startet to hang with the boys who smoked again, and then I wasn’t cool or though enough to hang with, I remember.

    My father hated smoking.

    And I though my father was very cool etc., and I didn’t want to dissapoint my father, even if I was sad, since he lived in the other house, with my steph-mother etc.

    But when I was 17, then me and my sister, went to Switzerland, on holiday, to my aunt Ellen (Ribsskog) Savoldelli, and my cousin Rahel Savoldelli, in Aesch, near Basel.

    And then my sister had started smoking.

    I’m one and a half year older than my sister.

    And I didn’t want her to be thouger than me, and to be bullied by her.

    So I also started smoking.

    And I liked smoking then, I remember.

    The nicotin, or what it was, maid me dizzy, almost like I was drunk, I remeber.

    And I wasn’t that close with my father then, much later in the eighties, so I had a youth-rebellion, that started then, in 1987, I think one have to say, since I started smoking, so I got a bit of distance to my father.

    And also a bit more distance to my grandmother, I didn’t go visiting her that often, later in the eighties.

    I wanted to buy food in the shop, pizza etc., and be independant, and grown up.

    Even if I went there, maybe once a week or something, just to check if I had got some letters there etc.

    And because it was a nice house, it was newspapers there etc.

    And my grandmother always made food etc.

    So I used to go there, when I didn’t work after school etc., even if I didn’t go there every day, like I used to, earlier in the eighties.

    But there weren’t really any people, on Bergeråsen, that I went that well with, so I mostly stayed at home, and watched TV etc.

    But I got to know my third-cousin, Øystein, from Lørenskog, right outside of Oslo.

    And he was very cool, and always had the newest computer-games, and Hollywood action-movies etc.

    So we used to hang arround, with a guy called Kjetil Holshagen, in my flat, in the weekends, from 1986 or something, I think it must have been.

    I used to go to England, in the summer-holidays thought.

    On summer-school.

    So this was maybe why I didn’t get that many friends on Bergeråsen, later in the eighties.

    Since summer-school, lasted for three or four weeks, and then much of the summer was gone.

    And we also used to go and visit our mother, and our grandmother, in Larvik, and Stavern/Nevlunghavn.

    So I wasn’t that much at Bergeråsen, in the summer-holidays.

    And I was used with people in Larvik, that were quite cool, one could maybe say.

    So I maybe didn’t think, that the people on Bergeråsen, which is on a bit on the country-side, was that cool.

    So I was maybe a bit bored, living there, sometimes.

    So I spent a lot of time, programming computer-games, and watching TV, since I didn’t think it was that fun, being out with friends there, since there were no shops etc.

    Except for the air-gun stuff, and going out with the boat in the summer, that I though was fun.

    And the football was also quite fun.

    But just to go out there, from my own house, just to hang out.

    When there were no shops, or anything fun to do.

    Just to get bullied really.

    That I didn’t do.

    But I was much in Larvik, and Brighton.

    And also in Drammen, since my father had a shop there, with my steph-mother, selling water-beds etc.

    And also at Sand, visiting my grandmother.

    So I wasn’t that bored.

    But I didn’t hang around with people that much at Bergeråsen.

    But if Tove Grønli, hadn’t died, Petter and Christian’s mother.

    Then I think I possibly would have hang out a lot with then.

    Since them I thought were quite cool.

    But the other people there, I didn’t think were that cool.

    Not that I hated them, or anything, but I just didn’t go that well with them.

    It was sometimes a bit boring there, in the winter etc.

    But I thought it was fun, to go to the shop, at Sand, and buy a lot of snacks, and sweets, and Coca Cola, and newspapers etc.

    And just sit in front of the TV, reading news-papers, drinking Coca-Cola, eating frozen pizza, and crisps, and sweets etc.

    I was a heavy sleeper then, and was tired all day, at school.

    I had problems with getting up in the morning.

    For almost a year at school, in the seventh grade, or something.

    I only slept at the couch, in the living-room.

    Then I had another friend, from class, from northern Norway, Tom-Ivar.

    And he used to go to my house, ten minutes before the bus to school to Svelvik went.

    And tell me, that I had to wake up, when I was sleeping at the couch in the living-room.

    Since the bus was going to school.

    Then I woke up.

    But I was very depressed then, so I didn’t managed to go to sleep in the water-bed, in my fathers old room, or my bed, in my old room. (Both rooms were mine, since my father was never home, so I took over my fathers room, and moved my desk in there, etc).

    So I was so depressed, that I didn’t have the sense to go to sleep in a bed.

    Or to get up in the morning.

    So it was something that tore at me, the years I lived at Hellinga, and Leirfaret, at Bergeråsen.

    So I wasn’t always a jolly person.

    I was angry at my steph-mother, all the time, since I thought she had stole my father, and treated me unfair, since I wasn’t allowed to live with them.

    And I was used with having people around me all the time, from living with my mother, and sister and steph-father, and half-brother, and our cat, in Larvik.

    So I didn’t handle it that well, when I had to live by myself, at Bergeråsen, from I was nine.

    It was a bit depressing in the winter-time etc.

    The winters in Norway, can be a bit cold, and dark.

    So this probably added to this.

    Now I’ll see if I can think of something better to do, than sitting writing on my blog all day.

    We’ll see.

    PS 2.

    Now I remember a strange episode, from the last year, that I lived, in Leirfaret.

    I think it was the night before Norway’s National-day, 17. May, in 1989.

    When I went to school in Drammen.

    But on the 16th. of May, then people always used to have a big party, outside and inside of the community-house, in Svelvik, Svelvik Samfunnshus.

    Then people from Svelvik, Berger, Sande, Selvik, Nesbygda etc., used to gather, in Svelvik.

    Even people from Drammen etc., i think, used to go to Svelvik then.

    And the place outside of the community-house, used to be packed.

    In 1985 or 86, I think it was, then I had made 25 liters of wine, from a wine-set, and wine-baloon, that my father had had.

    So then I got very drunk.

    But, in 1989, than I was much more civilised, because I had been studying, on the office-line, in the upper secondary-school system, in Sande and Drammen, for three years.

    But I used to have a thing, with fireworks etc.

    And that year, or the year before, possibly.

    Then I had a signal-pen.

    Which made a lot of noise.

    So then I fired the signal-pen, up in the sky, in the middle of the crowd.

    So it made a lot of noise.

    So I was probably lucky, that the police, didn’t find me.

    I think someone said that the Police was looking for me.

    But it was just for fun.

    I always thought fireworks were very fun, since New Year 1981, or something, when we were at a woman on Bergeråsen, named Silvia’s house, a family friend, and were allowed to have some firework, and fire them ourselves.

    Me and Christell that probably was.

    We were allowed to do almost anything we wanted, during our upbringing, at least me.

    So I became a big fan of fireworks, and started buying firecrackers, for 100 Norwegian or Swedish krones, when we were in Gothenburg, in 1984 or 85, or something.

    And also in Aalborg, in 1983 or something.

    Etc.

    And once, I went with my uncle, Håkon, to the Tybring-Gjedde shop, before Christmas, around 1987 or 88.

    One had to have a company to shop at that shop, which was in Drammen.

    And my uncle, was part-owner, in the carpenter-factory, that made water-beds etc, that my grandfater built, next to their house, on Sand.

    So we were allowed to shop there.

    And then I bought a signal-pen, and a lot of amunition.

    Some were coloured, in diffenet colours.

    And some, were just exploding, making noise.

    So they were quite fun.

    They didn’t take much place.

    They were safe to handle.

    You didn’t need matches, to lit them.

    It was a ‘knallperle’, its called in Norwegian.

    It’s the same as on a bullet.

    The signal-pan ammunition, has the same principle, as a bullet.

    A metal-pin, in the signal-pen, hit the mantle, or what it’s called, on the ammunition.

    And the signal-bullet, flies, around 100 meters up in the air.

    Eighter with a colour-signal, or a with a sound/explosion-signal.

    The exploding ones, you can’t really see.

    So I just fired the signal-gun.

    And then there is a huge bang, that’s really more noisy that fireworks.

    So everybody, maybe one thousand people or something, must have probably wondered what this was.

    But it was quite fun, I was a bit bored, I was quite used with drinking from the holidays in Brighton etc., so I didn’t really get it.

    What was the point with standing outside of the community-house drinking.

    Hm.

    Anyway.

    I guess the point was to meet girls.

    And this time, I went home with two of the neigbour-girls.

    Lisbeth I think, Rikards sister, and whos father, my father said, was a German-child.

    He had a German father, from the war, when Norway was occupied, by around 300.000 German soldiers, or something.

    So my father, more or less warned me, for him, or they.

    All the houses, around my house, were council-houses.

    The people living there, didn’t work, and my father warned me, for these families.

    So I didn’t have that much to do with the neighbours there, other than bullying the next-door neighbours, in the semi-detached house I was living in, an older couple, who didn’t work, with high music etc.

    But, now, I was eighteen years old, and I was rather interested in girls.

    So then I went with Lisbeth, and ‘Lille Oddis’ sister.

    Lille Oddis, means Little Oddis.

    Oddis means, Odd-Arne, it’s a nick-name.

    But there were two Odd-Arne’s.

    One little, and one big.

    So it was lille-Oddis, and store-Oddis.

    Lille Oddis, had a sister, that had quite recently moved there.

    And I didn’t know the neighbour-kids that well.

    I mostly just argued with them, when they were walking, on a low wall, (to stop landmass falling down on the garden), through my garden.

    Then I chased them away, even if they were used to being allowed, to walk there, from before I moved in there.

    But I was a bit bored, and pissed at my steph-mother etc., so I didn’t tolerate watching the neigbour-children balancing at the wall, so then I ran out on the terrace, and shouted at them.

    So after a while, they stopped doing that.

    But anyway.

    But this time, on the 16th of May.

    Then I didn’t really have any friends to party with in Svelvik.

    I think they thought I was a bit strange, since I was studying in Drammen.

    I think this must have been, in 1988.

    Since in 1989, then I was partying in Drammen.

    This was in 1988.

    The girls, had picked up, two guys, from another town, that they brought home.

    And some other people from the council-houses, was also in the group.

    And they let me join them.

    And then we went to their house, almost next to my house.

    Next to my house’s garden, just up a small hill, three or four meters.

    Something like this.

    We probably took a taxi, or got someone to drive.

    Or something like this.

    Then one of girls, or maybe both, f*cked, I think, with the guys from the other town.

    One of the girls was Lisbeth, I think.

    But the other girl, could have been another girl than Lille-Oddis’s sister.

    I can’t say for sure, who the other girl was.

    But I think it must have been Lille-Oddis’s sister, since we were in their house.

    The parents weren’t home.

    And I don’t think Lille-Oddis was home.

    But I think maybe Rikard was there.

    And some other people, that were younger than me.

    I was a bit drunk, I think.

    And then we ended up.

    Me and the two girls, in my flat.

    And possibly on of the young people.

    And what happens then, after I’ve had the girls there, for about ten minutes maybe?

    Well, Christell, my steph-sister, appears from nowhere.

    In the middle of the night.

    How can she have known, that the girls where there?

    She almost never was in my flat, and never in the middle of the night.

    She was angry at the girls.

    And screamed at them, for having flat hair etc.

    How did you get that hair-do, she said to one of the girls.

    (She had been laying, on her back, in the bed, with one of the guys from another town).

    I tried to ask my steph-sister, what all this was about.

    But she didn’t answer.

    And the girls got scared away, and left.

    And my steph-sister left.

    And I was a bit drunk, and didn’t understand anything.

    And I can’t say, that this is very clear to me, still.

    I liked my steph-sister then, she was very beautiful.

    But she was maybe a bit inpolite.

    She didn’t knock on the door.

    And she started, more or less, harassing the other girls.

    But I can’t say what it was about.

    But it wasn’t that fun, when all the girls left.

    Other than that I had had three girls in my flat.

    But I had really had that many times earlier, some years before, Christell, Nina and Gry, used to go there, all the time, the first years, that I lived there.

    But I just remembered this episode now, and I still wonder what the yelling from my step-sister was about.

    But she doesn’t want to speak with me, about the old-days.

    So I’m not sure exactly, about how I should go forward, to find out about this.

    But maybe I can figure this out, on a later occation.

    We’ll see.

  • MSN Reporter: Bill Gates holder til i Eddaveien, sier fattern. (In Norwegian).

    MSN Reporter: Bill Gates holder til i Eddaveien, sier fattern. (In Norwegian).

    Reporter

    Top of Form

    Søk på nettet:

    Bottom of Form

    Overskrift:

    tilbake til oversikt

    Bill Gates holder til i Eddaveien, sier fattern.

    Fattern og stemora mi, Haldis, kjenner en dame, som bor i Eddaveien, på Holmen i Oslo. Hun heter Solveig, og pleide å jobbe som telegrafist, på Scandinavian Star. Fattern sier, at Solveig har sagt, at Bill Gates, pleier å være på besøk, hos en av naboene hennes. Fattern sier at dette er hemmelig da, så jeg får egentlig ikke lov å skrive om det. Men nå har jeg blitt tullet med så mye, av Arvato/Microsoft, og politiet, at jeg har mistet tolmodigheten, så nå skriver jeg om dette likevel, i forhåpning at de nevne organisasjonene, vil mot formodning finne tilbake vettet. Så tar jeg forbehold om at dette er riktig, men fattern nå i hvertfall det, at Solveig har sagt dette. Men vi får se. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

    mer ››

    Lagt til av Erik Ribsskog for under ett minutt siden

    Kategori: Innenriksnyheter

    (0)

    0

    0


    Dobbelposting
    Uønsket sak
    Gammel sak
    Uanstendig sak
    Uinteressant sak

    http://reporter.no.msn.com/index2.aspx?fn=details&hdl_id=14122

    PS.

    Jeg tror det må være hun her Solveig:

    Fra hukommelsen, så tror jeg Solveig bor i en av disse husene, i hvertfall på den sida av gata, i en villa:

  • Telefon til fattern. (In Norwegian).

    Telefon til fattern. (In Norwegian).

    Nå ringte jeg fattern, siden jeg sa det når han ringte sist, at jeg skulle ringe tilbake.

    Jeg tror noe var galt, for fattern var på gråten innimellom.

    Men han gjorde et poeng av, at i Norge så hadde det ikke skjedd noenting.

    Men men.

    Jeg fortalte at Apple hadde søkt på Pia, på internett.

    Fattern trodde det var noe med head-hunting osv.

    Jeg sa jeg trodde det var noe med at Pia og Christell hadde jugi om misbruk.

    For dem sa på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Men det sa fattern nå, at bare var tullball.

    Han begynte å ro om CO2, og prate om hva som hadde stått i avisene nå, at det var bare tull med rensing av CO2 osv.

    Jeg hadde skrivi liste over noen ting jeg lurte på, siden fattern ringte her om dagen, og da kom jeg ikke på det jeg lurte på.

    Jeg spurte hvorfor fattern kidnappa meg og søstra mi, og det var fordi muttern ikke lot han se vårs.

    Så spurte jeg om det var en i politiet, som fattern prata med, da vi gikk i butikken, den gangen, etter at vi hadde vært hos fattern i ca. 10 dager.

    Men nei, det var en i kommunen, som hadde sett at jeg og Pia var hos fattern.

    Og som må ha visst om, at fattern og Runar kidnappa meg og søstra mi, ca. 10 dager før.

    Og som sa noen ord til fattern.

    Fattern sa at hvis det hadde vært i dag, så hadde politi kommet og henta vårs, men ikke da, rundt 1975/76.

    Fattern sa at Pia var på Konnerud, og passa på ungene til Christell, siden hun og mannen hennes var i Milano.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om den gangen, som jeg og fattern og Runar og Ove og Tommy, kjørte forbi Stenseth Terrasse, rundt 1980, da muttern og Pia bodde der.

    Så kjørte vi forbi der.

    Og jeg forklarte at vi var innom en butikk, og der hadde de såpe-flasker, som het Charlotte kosmetikk, som fattern hadde kokt, som fattern viste meg.

    Fattern mente at de må ha vært i Lillestrøm, og kjøpt dunker.

    Men Lillestrøm, det er forbi Oslo E18.

    Og vi kjørte forbi Stenseth Terrasse der, i retning Solbergelva/Mjøndalen, og innover der, i minst en halvtime, på noen svingete veier.

    Så det var ikke i Lillestrøm.

    Men fattern var litt på gråten, jeg lurer på om det var noe med den såpa.

    At det kan ha vært noe galt med den.

    Hvem vet.

    Søstra mi heter jo Pia Charlotte, og reagerer hvis noen sier Charlotte, så jeg lurer litt på det her da.

    Hm.

    Men det er nesten som noe mareritt, og veldig surrealistisk, men hva som foregår, det er vanskelig å si.

    Jeg sa at Ågot var jo fra Rollag i Numedal.

    Så lurte jeg på hvor farfaren min var fra.

    Og han var fra Holmsbu, sa fattern.

    Det huset, som jeg og søstra mi skulle arve, men som fattern skulle stryke meg fra testamentet for, fordi jeg hadde gjeld osv.

    Det huset hadde foreldra til Øivind bygd, eller bodd i da.

    Det huset, har skikkelig bra utsikt til Drammensfjorden, det er nesten så du får fjorden inn i vinduet, det var skikkelig fint, dem må man få lov å si.

    Men men.

    Jeg trodde Øivind, var fra lengre vekk enn Holmsbu, så jeg ble overraska over det her.

    Men men.

    Jeg spurte hvorfor han og bestemuttern, Ågot, dreiv å kikka på Øivind, og lurte på hva han dreiv med, på jordet til Lersbryggen osv.

    Det var litt dumt spørsmål.

    Men fattern var litt trist, jeg vet ikke hva det kan ha vært jeg.

    Det var ikke så vanlig på den tida, at folk tok lappen osv., det var derfor Øivind ikke hadde lappen, sa fattern.

    Men men.

    Så han gjorde ikke så mye, sa fattern.

    Så diskuterte vi ikke mer om det.

    Jeg sa at Pia hadde sagt at Viggo var gigolo, for en dame i USA.

    Men fattern sa at Pia hadde overdrevet.

    Nå var Viggo sammen med en annen dame, sa fattern.

    Fattern sa at Viggo skrev masse e-poster til folk i Norge.

    Jeg sa, at jeg hadde søkt på Viggo, på YouTube.

    Og da var det en dame, som kallte seg Haldis Brekke, og påstod at hu var mora hans.

    Jeg spurte om Haldis het Brekke før hun het Humblen.

    Og det sa fattern at var riktig.

    Så spurte jeg om Haldis, var så god i engelsk, som det kunne virke som, på YouTube kommentarene.

    Men da sa fattern, at det ikke var noe med Haldis (Humblen), men at det må ha vært noe annet.

    Altså noen må ha gitt seg ut, for å være moren til Viggo da.

    Fattern var på gråten, pga. spørsmålene jeg spurte osv.

    Men men.

    Jeg spurte om en gang, da faren til Christell var hos Solveig, i Edda-veien, i Oslo, ved Holmenkollen.

    Ikke Stasjonsvegen, som jeg trodde.

    Men fattern sa at faren til Christell var død.

    Og at han ikke huska det, at Haldis begynte å grine, fordi fattern gikk inn til Solveig, mens faren til Christell var der.

    Jeg spurte fattern om det var sant, at naboen til Solveig kjente Bill Gates, som fattern hadde sagt før.

    Og det sa fattern, at det hadde Solveig sagt.

    Men det var hemmelig.

    Så det fikk jeg ikke lov å skrive om, i tilfelle Bill Gates, fikk journalister etter seg osv.

    Jeg fortalte fattern, at det virker som at den Microsoft-saken, fra Microsoft-aktiveringa til Arvato, her i Liverpool, kunne være noe heavy greier, siden Apple driver å søker på søstra mi, på Google osv.

    Fattern lurte på hvordan jeg visste det.

    Så forklarte jeg om tracking-cookie programmet osv.

    Jeg sa at jeg trodde, at det kanskje var fordi søstra mi hadde jugd om misbruk, at dem ikke skreiv om den Microsoft-saken, i pressen osv.

    Jeg fortale, at Pia, Christell og Jan, hadde fortalt, på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Og fattern sa at det var bare tullball.

    Jeg forklarte fattern, at det ødela jo mye, at jeg ikke ville ha noe med han å gjøre, de siste 20 åra.

    Selv om det kanskje var ødelagt fra før, fordi jeg måtte bo aleine, på Bergeråsen.

    Fattern sa det var bra for meg, å ha det fritt på Bergeråsen.

    Jeg forklarte at jeg pleide å grine om kvelden, på Bergeråsen.

    Men men.

    (Men det var jo litt kult, å bo aleine og, det må jeg innrømme).

    Jeg sa, at det jeg syntes ikke var noe kult, å ha en familie, hvor sånne beskyldninger om misbruk, hagla gjennom luften, uten at det ble rydda opp i.

    Fattern sa at de Jan og Pia og Christell, bare hadde prata tullball.

    Så spurte jeg, hvorfor dem hadde prata tullball.

    Det visste ikke fattern, men han skulle vel prate med Pia om det da, tror jeg.

    For jeg syntes ikke det var noe særlig, med folk som prata tullball i familien, uten at de ble rydda opp.

    Så sa jeg at det var kult at fattern gadd å svare på spørsmåla osv.

    Men det virka som det var noe mer som var galt osv.

    Og fattern lo litt av meg innimellom.

    Fattern er jo veldig rund osv., og liker ikke folk som er så direkte, som jeg var nå, tror jeg.

    Så han dreiv å lo litt av meg.

    At han latterliggjorde meg litt da, ikke umulig.

    Men men.

    Når han driver og ringer, så kan jeg spørre om ting jeg lurer på da, så kanskje det er mulig å rydde opp litt i de her problemene, og finne ut hva som har foregått opp igjennom årene da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Muttern, Karen Ribsskog, bodde også på Holmsbu.

    Dem flytta mye rundt da, dem bodde først, i Nittedal vel, så Lillehammer vel, hvis det ikke var omvendt, og så i Lofoten, like ved Stokmarknes vel, så på Holmsbu da, så på Klokkarstua og Sætre, også i Hurum.

    Men da hadde muttern flytta til Bergeråsen da.

    For fattern hadde bygd båt, på snekkerverkstedet til faren sin, på Sand, på Berger, og da traff han muttern, når han var ute med båten i Holmsbu da.

    Holmsbu er forresten et veldig fint sted, det er en molo, og en del hvitmalte hus, så det er nesten som sentrum i Svelvik, eller en sørlandsby, lenger sør.

    Men det er bare noen få butikker, og også et par serveringssteder, privaten, og Holmsbu bad, eller hva det heter.

    Hvor de har gode rekesmørbrød, og karbonadesmørbrød, hvis jeg husker riktig.

    Jeg pleide å kjøre til Holmsbu, med båten til Haldis, en 15 fot askeladden båt, med fatterns 7.5 hester Mercury motor.

    Og Holmsbu det er et helt fint sted, man kan kjøpe agnsild, f.eks., og så tøffe rundt i fjorden og fiske makrell, f.eks. utenfor Ulvikfjellet om høsten.

    Ellers så kan man sitte på et av utestedene da, og ta en halvliter enten inne på Privaten, hvor jeg aldri gikk.

    Eller på det andre utestedet, hvor man kan site utendørs, med utsikt over fjorden osv.

    Og det er få ting som er så artig, som å tøffe rundt på fjorden, ikke nødvendigvis på full guffe, men bare tøffe rundt på fjorden litt, om sommeren, når det er stille på fjorden, og sol osv.

    Det er det ikke så mange ting som slår.

    Så det var ikke bare døvt å vokse opp på Bergeråsen osv.

    Det som var døvt, var at båten til Haldis, ble ødelagt, en kraftig høststorm i 1987 eller 88 eller noe.

    Men da var det ganske mange båter som ble ødelagt.

    Så sånn var det.


    Her er Holmsbu, hvor faren til fattern var fra, før han flytta rett over fjorden, for å jobbe på Berger-fabrikken, med å snekre noe greier, for driften av vevemaskinene, på Berger-fabrikken.

    Her var det også at fattern traff muttern.

    Muttern og dem bodde her noen år, på slutten av 60-tallet.

    Det huset som jeg og søstra mi skulle arve en del av, sa fattern, før han strøyk meg fra testamentet, det ligger bak de husene i bakgrunnen på det andre bildet her.

    Det hvor man kunne kjøpe gode rekesmørbrød, og karbonadesmøbrød, og også halvlitere, som fattern kjøpte, det var på resturanten, på Holmsbu bad og hotell, som det heter nå.

    Dem har visst startet hotell der og nå.

    Og der husker jeg de hadde god mat, og det er veldig digg å sitte, på uteserveringa der, en varm sommerdag.

    Så sånn er det.

    Skal jeg se om jeg finner linken dit og.

    http://www.holmsbubad.com/

  • Telefon fra fattern. (In Norwegian).

    Fattern ringte nå, fra jobb-mobilen, hos Norpost, sa han.

    Og den kunne jeg ikke ringe om dagen.

    Da måtte jeg ringe fasttelefon.

    Men jeg synes det var litt rart at han jobba nå.

    Hva var mobilnummeret da.

    Nei det var visst fasttelefon, som han ringte fra.

    Han sa at Runar hadde invitert oss, på hytta, på Beitostølen, i september, eller oktober eller noe, med hele slekta osv.

    Pia skulle også være med.

    Men da gadd ikke jeg, siden jeg har kutta ut henne, siden hun juger om misbruk osv.

    Og det var noen andre greier jeg skulle ha prata med fattern om og.

    Som jeg ikke kom på nå.

    Men jeg skulle ringe tilbake seinere, sa jeg.

    Og da begynte fattern å bable noe om mobilnummer, og fasttelefon osv., og jobbing i Norpost osv.

    Men jeg skjønte ikke helt hva han mente.

    Men han hadde vel tatt seg noen øl som vanlig, hørtes det ut som.

    Og Runar og Ove og Håkon og fattern, har jo kutta ut meg.

    Skal jeg se om jeg finner mer om det.

    PS.

    Her var det Ove skreiv:

    vedr. mulig anmeldelse

    Between You and Ove Christian Olsen

    Ove Christian Olsen

    Add as Friend

    February 29 at 9:34pm

    Report Message

    Hei Erik.

    Vi er samlet på hytten til Runar denne helgen. Jeg, Runar, Håkon, Arne og Øystein.

    Vi har lest alle bloggene dine og er mildt sagt sjokkert over mange av dine beskyldninger. Vi vil med denne mailen informere deg om at vi vurderer politianmeldelse av disse bloggene hvor det florerer med løgner om din nærmeste familie. Dette finner vi dypt injuerende.

    Vi ber deg om og slette disse bloggene som vi mener sprer løgner og usannheter om vår familie.

    På vegne av Runar Mogan Olsen, Håkon Mogan Olsen, Arne Mogan Olsen og Ove Christian Olsen

    Erik Ribsskog

    February 29 at 9:46pm

    Ja værsågod og anmeld da.

    Jeg kommer ikke til å slette noen blogger, det får vi ta gjennom retten.

    Og forklare litt om hvordan ting fungerer, uten å gå i detalj, og si om noe er galt eller riktig, av det som står.

    Men man kan ikke kreve at man skal slette en blogg, selv om noe som står der er feil. (Ikke det at jeg mener noe er feil, men dette er som et eksempel).

    Altså, man kan ikke kreve, at man skal brenne bibloteket, selv om det står en linje i en bok, som man er uenig i.

    Det tror jeg blir å generalisere for mye.

    Du har heller ikke forklart om den vinen som du tok med til meg når jeg bodde på St. Hanshaugen.

    Og heller ikke om hva som skjedde da du hoppa over gjerde til Sofia og typen vel, da du var hos meg og drakk.

    Og de myntene du rappa, det sier at du ikke husker.

    Og da jeg var hos deg, og så fotball, så ringte du faren din hele tida, og diskuterte i detalj hva som skjedde.

    Og en gang med søstra di, så oppførte dere dere som om dere var alt annet enn søsken, dansa og greier, når jeg var på besøk hos dere i Sweigaardsgate.

    Og hva skjedde den gangen, du villle at vi skulle besøke Ågot, men så fikk jeg med Pia, og da avlyste du det, enda vi hadde avtalt å dra dagen etter, du skulle kjøre.

    Og du kom ikke i begravelsen til Ågot.

    Jeg forteller ikke løgner, jeg forteller hva som har skjedd meg, og det er lov å fortelle hva som har skjedd en.

    Så dere må gjerne gå til rettsak.

    Norge er fritt land, så det er lov.

    Ove Christian Olsen

    Add as Friend

    February 29 at 9:56pm

    Report Message

    Vi sitter her og har en fornøylig aften. Alt du skriver morer oss fælt. Det eneste du oppnår med disse skriveriene ødelegger bare for deg selv og ditt forhold til din familie. Vi vil over hodet ikke ha noe mer med deg å gjøre hvis disse løgnene fortsetter. Du kan se på deg selv som en person non grata i forhold til din familie. Du er en løgner og en paranoid dust.

    Erik Ribsskog

    February 29 at 10:16pm

    Ok, da tar vi en pause da.

    Jeg har allerede tatt en pause med Pia og fattern.

    Så det sikkert en alright ordning.

    Det er ikke noe interessant for meg å bli kalt løgner og paranoid dust, av noen som ikke gidder å være konkrete engang, og bare kommer med beskyldninger.

    Og det er mye som har skjedd med meg de siste årene, og som ingen hjelper meg med, og heller ikke sier et knyst om, hva som foregår:

    https://johncons-blogg.net/2008/02/e-mail-to-amnesty-282.html

    Så en familie som ikke hjelper folk som er i en situasjon som dette, hva skal man med en sånn familie?

    Jeg innrømmer at jeg ikke har spurt om hjelp, men jeg har ikke stolt på noen av dere, rett og slett på grunn av de episodene som har vært gjennom årene, og som jeg har skrevet noen om på bloggen.

    F.eks. lot jo familien min meg bo aleine, i en leilighet på Bergeråsen, fra jeg var ni år.

    Og jeg flytta til Oslo, da jeg var 19, for å studere.

    Og etter det, så har jeg vel egentlig ikke hatt så mye med familien å gjøre.

    Så det er ikke for å være uhølig, men det har vært så mye tull opp igjennom årene.

    Særlig med Pia og Christells beskyldninger i Kristiansand, i 89, om at fattern hadde fingra Pia.

    Det, sammen med at jeg ble satt til å bo aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år.

    Og også veldig mye rar oppførsel fra Håkon, Pia sa han var tiltalt for å ha missbrukt ungene til Lene bl.a.

    Og da han, Håkon, skulle ha meg til å kjefte på en kjeltring som leide nede på verkstedet, og som ikke hadde betalt leia, rundt 94 vel, enda da hadde jeg bodd i Oslo siden 89, og var nesten aldri ute på Sand, og han kjeltringen begynte å spørre meg hvor jeg jobba osv.

    Og Runar, hva skal jeg si om han da, jeg synes det var så rart, at du han dreiv og ringte og liksom planla da, og oppdaterte hverandre, når jeg var hos deg i Sweigaardsgate, for å se på fotball, på slutten av 90-tallet vel.

    Så jeg stoler egentlig ikke på noen av dere.

    Så at det er noe tap å kutte kontakten, og være person non gratia, det er ikke for å være uhølig, men det blir mer eller mindre som vi har hatt det før.

    Men det er greit for meg, da sier vi at vi kutter kontakten helt da.

    Og så får jeg beklage hvis det ble litt direkte det jeg skreiv her.

    Mirror My Blog: E-mail to Amnesty, 28/2.

    Source: johncons-mirror.blogspot.com

    Re: Fw: Regarding help from Amnesty28 February 200815:21SubjectRe: Fw: Regarding help from AmnestyFromErik RibsskogToJohn.Hook@amnesty.org.ukSent28 February 2008 15:18Hi,I was just wondering why you can’t …

    Share