johncons

Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • Raritet angående etternavn

    Nå driver jeg med slektsforskning, og da kom jeg på en raritet, eller kuriositet, nå.

    Mora mi, hu skilte seg fra faren min, på begynnelsen av 70-tallet, og skifta da tilbake til sitt pikenavn, Ribsskog.

    Mens min fars nye partner, Haldis Humblen.

    Hun skilte seg fra Oddbjørn Humblen, (antagelig på 70-tallet det og), men hun skifta ikke tilbake til sitt pikenavn Brekke.

    Det var litt rart, at partneren til faren min, hun heter Humblen enda.

    Enda Humblen er hennes eksmann, fra for ca. 40 år siden.

    Og hun har vært partner med faren min, i 30 år.

    Men i alle disse 30 årene har hun brukt sin eksmanns navn, Humblen.

    Er ikke dette litt rart?

    Er det Haldis som har på buksene i partner-forholdet?

    Er Haldis mannen i forholdet?

    Eller var det Haldis’ eksmann, Oddbjørn Humblen, som var mannen i forholdet.

    Og nå Christell Humblen, Haldis og Oddbjørns datter, (siden han Oddbjørn Humblen, havnefogd i Ålesund, døde for et par år siden vel).

    Hvem vet.

    Noe var det nok.

    Så faren min er nok som en slave av Haldis, vil jeg si.

    Det kan stemme med noe som skjedde, i bryllupet til Haldis sin sønn, Viggo, (Snoghøj/Snowhill, bodybuilderen).

    Da bodde jeg og søstra mi og Christell og Haldis og faren min, på hotell i Køge.

    Like ved torget vel.

    Og da, så kom plutselig Christell inn i rommet, og sa ‘Arne sleiker tissen til mamma’.

    Dette var vel midt på 80-tallet, så vi var i begynnelsen av tenårene, jeg og Christell og Pia.

    Jeg husker jeg kjøpte en sånn nøkkelringholder, som peip når man plystra, på flyplassen i Kastrup, på vei tilbake til Norge.

    Så det var vel midt på 80-tallet, kanskje i 1985, eller noe?

    Hvem vet.

    Og da gikk jeg ut i gangen på hotellet.

    Og da stod døra til rommet til faren min og Haldis åpen.

    Og da lå Haldis på senga, (jeg så bare den nederste halvdelen av den slanke kroppen hennes).

    Mens faren min knelte på gulvet vel, ved siden av senga, og ganske riktig, (som Christell sa), sleika Haldis i fitta.

    Så det kan kanskje virke som at faren min, var tjeneren eller slaven til Haldis.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Denne episoden, med den her fittesleikinga til faren min, på Haldis.

    Den skjedde forresten på ettermiddagen, må det vel ha vært, den første dagen vi kom ned dit, med flyet til Danmark.

    Altså antagelig på en fredag.

    For jeg husker at bryllupet var på en lørdag, for Haldis klagde på at jeg prøvde å følge med på engelsk fotball, på en TV som stod i lokalet hvor bryllupet skulle være og bruden, (Grethe, dansk flyvertinne), sin far, hadde 50 års-dag.

    (Det fikk jeg ikke lov til tror jeg, hvis jeg husker riktig).

    Seinere så maste jeg om vi kunne dra hjem, (eller til hotellet da).

    Men Haldis ville ikke dra tidlig hjem fra sin sønns bryllup.

    Men vi fikk nattmat, som Viggo ordna.

    Så vi var nok i det lokalet hvor bryllupet var, i ihvertfall 12 timer, hvis jeg skulle gjette.

    Og jeg var jo sur, fordi jeg måtte bo alene, i Leirfaret, mens resten av Ribsskog/Snoghøj/Olsen/Humblen-familien bodde nede hos Haldis, i Havnehagen.

    Jeg likte ikke å bo alene, fra jeg var ni år nemlig.

    Og Haldis, hun ble sett på som Olsen-familiens svar på Yoko Ono, som splittet opp Olsen-familien da.

    Ihverfall i farmora mi sitt hus, hvor jeg gikk hver dag etter skolen, for å spise middag.

    Så det var en stor konflikt mellom meg og resten av folka.

    Så jeg var egentlig ikke i samme familie, som faren min, søstra mi, og Christell og Haldis.

    Men de fire var liksom en familie da.

    Så det var Humblen/Mogan Olsen-familien, (hvor søstra mi var med), som dro på ferie.

    Også måtte jeg være med og.

    Så da prøvde jeg å holde meg ganske i bakgrunnen.

    For jeg var ikke ‘gromgutten’ i familien.

    Det må ha vært sønnene til Haldis.

    Jeg var en outsider.

    Som ikke var helt fornøyd med tingenes tilstand, i familien vår.

    Så det lå ann til konflikter da, for å si det sånn, under disse feriene.

    Så jeg var kanskje ikke den mest ivrige til å feire bryllupet til Haldis sin sønn, osv.

    Så jeg ville tilbake til hotellet, mens Haldis ville feire hele natta da.

    Og sånne ting var det ofte.

    Men jeg prøvde å dempe meg litt, og si minst mulig omtrent.

    For jeg visste ikke hvor jeg hadde de folka som liksom skulle være i familien min da.

    For jeg omgikks ikke med alle de til daglig, så de kjente hverandre bra, men jeg var han eneboeren, som var som en outsider da.

    Siden faren min og Haldis lot meg bo alene, fra jeg var ni år da.

    Så jeg var ikke så hjemme, når vi dro på ferier osv., (som jeg fikk være med på, antagelig for å holde fasaden oppe, for resten av slekta til Haldis osv).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og på formiddagen, på lørdagen, før bryllupet.

    Så måtte vi i kirken, for Haldis og faren min, skulle sitte der og der da.

    Jeg tror ikke at Viggos far var der, (eller det skal jeg ikke si sikkert).

    Haldis skulle ihvertfall sitte et spesielt sted da, nærme alteret i kirken osv., siden hun var brudgommens mor.

    Så da, så måtte Haldis og faren min, ha møte med presten, for å øve på hvor de skulle sitte osv.

    Og da, så trodde presten at faren min var Haldis sin sønn, Viggo Snoghøj/Snowhill, husker jeg.

    Så måtte Haldis forklare presten at faren min ikke var brudgommen da.

    Og det kan ha vært fordi at Haldis er mye eldre enn faren min.

    Kanskje 5-10 år, eller noe.

    Så det kan også støtte opp om dette, om at Haldis er ‘mannen’ i forholdet til faren min.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Siden 1985, så har Viggo blitt skilt fra hun danske Grete, (men de fikk en sønn, Simon).

    (De danskene var for seg, i bryllupet, og de sang 50 års-sanger, for faren til bruden.

    Så det var sånn at nordmennene satt for seg, og danskene for seg.

    Det var liksom ikke noen hyggelige dansker der, synes jeg.

    De sang bare sånne litt sære sanger, om at brudens far hadde blitt gammel osv.

    På ti forskjellige måter, i like mange sanger.

    De var ikke så opptatte av bryllupet, virka det som, brudens familie, må jeg si, sånn som jeg husker det.

    Så Berger-folka, (som det var en del av der, eller norske folk).

    Dem sang den sangen her, (som svar på de danske sangene).

    (En sang jeg også lærte etterhvert):

    ‘Så svinger vi på seidelen igjen, hei skål’.

    ‘Så havna vi på fyllefest igjen, hei skål’.

    Og da ble danskene litt stille.

    Men danskene skjønte ikke den fine, norske sangen.

    Og nordmenna skjønte ikke de danske sangene, noe særlig, annet enn at de sang at brudens far var blitt gammel, på mange forskjellige måter.

    Så sånn var det).

    Søstra mi Pia, sier at nå er Viggo som en gigolo, for en dame i USA.

    Her er fancluben til Viggo:

    viggo fanclub

    http://www.facebook.com/group.php?gid=18859439949

    PS 4.

    Jeg lurer på om de er ironiske med Viggo, han er jo ikke så svær.

    Han sa alltid det, på 80-tallet, at det var noe dritt, å være bodybuilder, når man ble gammel.

    For da, så måtte man holde musklene ved like osv., ellers ble det problemer da, at musklene ble til fett kanskje, eller hva det var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 5.

    Eller altså, Viggo er jo svær da.

    Men han er ikke sånn verdens største liksom.

    Men men.

    Så hvordan den fancluben er ment, det vet jeg ikke.

    Om det er oppriktig, eller om det er mobbing.

    Det virker litt overdrevet for meg, ihverfall.

    Men men, det kan jo hende at jeg tar feil.

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

    PS 6.

    Viggo har visst også en svensk datter, på 18 år, som jeg ikke har hørt om:

    viggo facebook

    http://www.facebook.com/group.php?gid=18859439949#!/viggosnowhill?ref=sgm

    PS 7.

    Det tror jeg må være hun her:

    datter til viggo

    http://www.stureplan.se/articles/10782/

    PS 8.

    Jeg sendte en Facebook-melding til hun datteren til Viggo:

    sendte facebook melding

  • Nå fant jeg ut hvem halvbroren til Christell er, oppe i Hordaland. Han har vært, eller er, medlem av Johanitterordenen







    Google Mail – Angående johanitterordenen







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Angående johanitterordenen




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, May 1, 2010 at 9:13 PM





    To:

    bjorn.humblen@online.no



    Hei,

    takk for telefonsamtale nå.
    Du sa du var sønn av Oddbjørn Humblen og halvbror til Christell Humblen.
    Du sa du kjente min søster Pia godt, at hun hadde vært med Christell til Hordaland osv.

    Du sa du hadde meldt deg ut av johanitterordenen, og Taikwondo-klubben i Knarvik, og flyttet til byen.
    Jeg sa at jeg hadde aldri møtt faren din, for det var litt rare familieforhold hos oss.

    Christell og hennes mor Haldis, og min far Arne Mogan Olsen, og Jan og Viggo Snoghøj og min søster Pia, bodde nede hos Haldis i Havnehagen, mens jeg bodde for meg selv i Hellinga og Leirfaret, fra jeg var ni til jeg var 18 år.

    Så sånn var det.
    Jeg fortalte deg at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian' og hadde flytta til Liverpool.
    Du fortalte at du sist traff søstra mi i bryllupet til Christell for en drøyt år siden vel.

    Du sa at du hadde en onkel som het Jan Karsten Humblen, og som kunne være han som jeg traff, i middagsselskap på Gulskogen, i 1989, som drev butikk i Bergen, og som pleide å dra til Newcastle med Color Line, eller et annet selskap.

    Han hadde vært sammen med to blonde damer, en stor og en tynn, Sigrid og en annen, ny nå.
    Jeg har link til slektsforskinga her:

    Og her er artikkelen om at du er med i johanitterordenen:

    Er Christell også med i Johanitterorden forresten?
    Jeg synes dere burde si fra om sånt, sånn at folk ikke får sjokk, når man finner at folk i slekta er med i ordener man aldri har hørt om.

    Men men.
    Hun Nadine Humblen, hun prøvde jeg å kontakte på Facebook, er det søstra di da eller?
    Mer da.
    Jo, var det Søren Snoghøj som kasta Haldis, mora til Christell, ut av vinduet sånn at hu ble lam i armen.

    Det var vel ikke faren din, han virka for sivilisert til det, synes jeg, siden han var havnefogd og medlem i Rotary i Aalesund Øst osv.
    Og han jobba vel også i Madagaskar?

    Bodde ikke Christell og Jan og Viggo og Haldis i Madagaskar, under oppveksten?

    Hadde dere slaver, (for å tulle litt :)?
    Sorry at jeg forstyrrer så mye under helgefreden, og takk for svar på spørsmål om slektsforskning mm.
    Mvh.

    Erik Ribsskog





    PS.

    Det jeg ikke likte, med han halvbroren til Christell, det var at han lo, på en, jeg må vel si litt rå, eller litt slesk(?) måte, da jeg fortalte at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ og flyttet til Liverpool.

    Det syntes jeg ikke var noe særlig.

    Så jeg kan ikke si at jeg likte han halvbroren til Christell.

    Han ville også sende meg attest, på at han hadde meldt seg ut av Johanitterordenen.

    Og at han også hadde meldt seg ut av Taikwondo-klubben.

    Jeg synes det ble for dumt.

    (Det ble liksom som på barnehage-stadiet.

    Hvor seriøs er han Bjørn Humblen som person da liksom, hvis han bare melder seg inn og ut av tempelridder-ordener, på den måten der.

    Uten å forklare noe om hvorfor han meldte seg inn og ut.

    Det ble litt rart, syntes jeg.

    Men men, det finnes kanskje en forklaring, eller en ‘forklarings’.

    Vi får se.

    Jeg synes at da blir det som at Johanitterordenen er som en slags bokklubb, eller noe.

    At det er som å melde seg inn og ut av f.eks. en bokklubb.

    At det kunne virke sånn, på han Bjørn Humblen.

    Men det er jo ikke sånn det er, i virkeligheten.

    I artikkelen, i Aftenposten, så står det at innvielsessermonien, i Johanitterordenen, varte i nesten to og en halv time.

    Og det stod at den sermonien kunne virke selvhøytidelig.

    Så det blir vel ikke som en bokklubb eller en cd-klubb?

    Nei dette hørtes finurlig ut, må jeg si.

    Så her er det nok noe ‘lurings’, vil jeg si.

    Siden han Bjørn Humblen driver å melder seg inn og ut av sånne tempelridderordener, like fort som vanlige folk melder seg inn og ut av bokklubber, (mer eller mindre).

    Det syntes jeg hørtes litt rart ut.

    Jeg kjøper ihvertfall ikke den, at Johanitterordenen er som en bokklubb, eller noe i den duren.

    Det ligger nok noe under her.

    Her er linken om Johanitterordenen i Aftenposten igjen, forresten:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html).

    Jeg synes at han halvbroren til Christell, i Hordaland, virka litt falsk, skal jeg være ærlig, og litt usympatisk, eller at han var litt uhøflig, siden han lo meg i trynet, over telefonen, da jeg fortalte at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘noe’ mafian og hadde flytta/flykta til Liverpool.

    Så sånn var det.

    Så jeg kan ikke si at jeg sitter igjen med noe godt inntrykk av han Bjørn Humblen, etter å ha ringt og prata med han, dessverre.

    Selv om han kunne virke overfladisk høflig og hyggelig, så synes jeg det var liksom som på overflaten.

    Han var kanskje litt som en amerikaner?

    Hva vet jeg.

    Han virka som å fryde seg, over at jeg hadde måttet flykte til Liverpool, og var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og det syntes jeg var litt ekkelt.

    Jeg kan aldri huske å ha hilst eller prata med han Bjørn Humblen før.

    Så jeg tror ikke at jeg skal prate med han noe mer, hvis jeg kan unngå det.

    Jeg skrev ikke om det her i e-posten jeg sendte til han, men jeg får vel ta det opp hvis han svarer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han Jan Karsten Humblen, eller om det var Jarle Karsten Humblen, som var på det middagsselskapet, på Gulskogen, (i det gamle bedehuset der), hvor jeg og søstra mi var, men ikke Christell, (enda han Jan Karsten Humblen er hennes onkel, eller noe, vel), merkelig nok.

    Dette selskapet var vel høsten 1988, og ikke i 1989, som jeg skrev et annet sted.

    Haldis og faren min gjorde meg stressa, for de fløy og kokte suppe, hos meg i Leirfaret, på fredagen.

    Jeg skulle egentlig ha jobba på CC Storkjøp, på lørdagen.

    Men, jeg ble helt satt ut av å ha Haldis i Leirfaret, (for hu pleide aldri å være der).

    Og ikke nok med det.

    De plasserte et par, i vannsenga, som jeg brukte, (på det gamle rommet til faren min).

    Og ikke nok med det.

    De klarte å lage hull i vannsenga.

    Så jeg ble helt satt ut.

    For jeg måtte sove i den gamle senga mi, på det gamle rommet mitt, hvor det var litt kaldt og vel, (for frysern til Haldis stod der, eller hva det kom av).

    Så jeg fikk ikke sove i den varme vannsenga, som jeg vanligvis gjorde.

    Jeg ble kasta ut av rommet mitt.

    Så jeg ble litt satt ut, så jeg bare orka ikke å gå på jobb, på lørdagen.

    Jeg følte meg litt voldtatt, av faren min og Haldis, og dette mystiske paret som lagde hull i vannsenga ‘mi’.

    Men men.

    Men hva var det jeg skulle skrive om.

    Jo han Jan/Jarle Karsten Humblen, som hadde butikk i Bergen, han ble litt sur, når han hørte at jeg ikke hadde vært på jobb.

    Og begynte, (etter en tenkepause vel), å fortelle om at han hadde anbefalt en resturant i Newcastle, til en ferje-kaptein, også var det i avisa seinere, sa kapteinen, neste gang de møttes, at den restauranten hadde servert kattemat.

    Jeg lurer nå på om han Jan/Jarle Karsten Humblen, er i illuminati, siden han har to blonde damer, (og han hadde vel ikke blondt hår selv), og jeg tror at illuminati, er flinke til å manipulere blonde damer.

    Noe sånt.

    Jeg lurer ihvertfall på det.

    Vi får se.

    Han var ganske formuende og, han Jan/Jarle Karsten Humblen, så jeg i skattelistene.

    Men, poenget var, at han, (og kona hans), de råda meg og søstra mi, under det middagsselskapet, til å bare røyke og drikke så mye vi orka.

    Så det var kanskje ikke så bra ballast, som jeg og søstra mi hadde med oss, da vi flytta til Oslo, for å studere, og søstra mi for et eller annet.

    Jeg hadde jo problemer med å få studielånet til å strekke til, og måtte gå et par-tre måneder på sosialen på Ryen.

    Så jeg var ikke så flink til å styre økonomien min.

    Faren min også skjemte meg bort, ved at jeg alltid fikk penger.

    Penger var liksom ikke noe problem for meg, under oppveksten.

    Jeg fikk alltid penger, hvis jeg trengte det.

    Så jeg trengte litt tid, etter at jeg fikk min egen økonomi, til å venne meg til det, at jeg ikke kunne få penger, hele tida, som jeg hadde fått under oppveksten.

    Men måtte spare og sånn da.

    Men jeg har ihvertfall holdt meg borte fra sosialkontor, etter 1990, når dette skjedde i Oslo, at jeg måtte gå dit, i tre-fire måneder, var det vel, pga. at jeg gikk på en privat høyskole, og måtte kjøpe mat på byen, for kona jeg leide av, tålte ikke matlukt, merkelig nok.

    Men men.

    Men det var ikke så gode råd vi fikk med på veien.

    Røyk og drikk så mye dere klarer, liksom.

    Da var det kanskje ikke så rart at jeg sleit med økonomien i perioder, med den slekta jeg hadde, og de rådene og den oppdragelsen, eller mangelen på oppdragelse, som jeg fikk fra de.

    Selv om jeg var myndig, høsten 1988, men det var jo fristende å høre på det her tilsynelatende hyggelige paret fra Bergen, og også på søstra mi, som smilte av dette, med å røyke og drikke så mye man orka osv.

    Som en romersk orgie, kanskje?

    Eller som å være bohem?

    En mellomting kanskje?

    Men vi fire, Hr. og fru Jan/Jarle Karsten Humblen, og søstra mi og meg, vi var vel litt enige om at man bare skulle røyke og drikke så mye man ville, under det middagsselskapet.

    Men når jeg ser tilbake på det nå, så var vel det kanskje enklere for han Jan/Jarle Karsten Humblen å si, enn for meg og søstra mi, siden han vel var millionær, sånn som jeg skjønte det på skattelistene.

    Men men.

    Det er mye rart.

    Man får bare prøve å lære av sine feil, å gå videre.

    Det er vel ikke så mye annet man kan gjøre.

    Selv om nå er jo selvfølgelig min hovedprioritet, i livet, å finne ut hva dette er, med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så dette overskygger det meste annet i livet mitt for tiden, må jeg innrømme.

    Så jeg er i en unntakstilstand, som person, til jeg får vite hva dette om ‘mafian’ egentlig er for noe.

    Så nå tar jeg ‘vanlige’ ting, veldig lite høytidelig, innimellom, må jeg innrømme.

    Vanlige ting er ikke øverst på lista nå, for å si det sånn.

    Det er litt som å være i en krig, omtrent, må jeg si, å høre at man er forfulgt av ‘mafian’, og å være i sjokk pga. dette og av at man ikke får rettighetene sine fra noen kanskje litt svette og innsurna kommunist-politifolk eller cowboyer, som vel noen av de politifolka jeg husker fra Oslo også kunne virke som, synes jeg.

    Så vi får se hva som skjer med åpenheten i samfunnet, som jeg synes er veldig mangelvare, hvis jeg skal være ærlig.

    Vi får se.

    PS 3.

    Nå dreiv jeg og begynte på oppvasken, på kjøkkenet her.

    Så tenkte jeg på det, at når han Bjørn Humblen, sier at han kan sende meg attest, (var det vel han sa), på at han hadde meldt seg ut av Johanitterordenen.

    Da blir det som at han må ha gjort noe gæernt da, synes jeg det virker som, mens han var medlem der.

    Har han gjort noe mot meg, mens han var i Johanitterordenen da, tenkte jeg nå.

    Hvorfor ellers skulle han liksom sende meg attest på det.

    Det må bety at han gjorde noe galt da, mot meg, når han var medlem, som han har slutta med nå da.

    Også vil han sende meg attest, på utmelding, liksom for å bevise at han har slutta å gjøre gale ting mot meg da.

    Er det sånn jeg skal tolke han eller?

    Jeg skjønte ikke det her helt.

    Hva er det dem driver med egentlig i den her Johanitterordenen, lurer jeg på nå.

    Så sånn er det.

    Vi får se.

  • De siste par dagene, har jeg fått så mange telefoner, hvor folk bare legger på. Så nå la jeg av røret her, må jeg innrømme. Men jeg kan nåes på mobil

    Photo 9215

    PS.

    Jeg kan også nåes på e-post, på eribsskog@gmail.com.

    Og jeg er også mye på irc, på #Norge, på Dal-net.

    Så sånn er det.

    Så får vi håpe at folk kan begynne å ringe vanlig.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    BT i England, (British Telecom), de hjelper en nemlig ikke, hvis man får sånne telefoner.

    Det er ikke som i Norge, (ihvertfall i gamle dager), at man bare kunne ringe Televerket/Telenor, og få hjelp til å spore opp samtalene.

    Neida, i England, så skylder man bare på at noen Telemarketing-firma, har maskiner, som noen ganger fusker, og lager noe de kaller ‘silent calls’.

    Så det eneste som nytter i England, er nok å legge av røret, er jeg redd.

    (Selv om da begynner røret etterhvert, å pipe høyt).

    Så man må ta ut ledningen, sånn at det ikke er noe forbindelse, fra røret til telefonen.

    Men da blir det også ganske stille.

    Så det er ikke umulig.

    Men veldig tungvint i England, vil jeg si.

    Og jeg ligger også på etterskudd med telefonregninga mi, til BT.

    Ellers ville jeg ha bytta fra de, for de synes jeg er noe herk å ha noe med å gjøre.

    Kundeservicen deres er delt inn i masse forskjellige deler, og det er noen ganger noen som snakker dårlig engelsk osv., synes jeg det virker som.

    Så jeg skulle gjerne ha bytta til et annet telefonfirma.

    Men det har jeg ikke råd til for øyeblikket, dessverre, siden jeg er på etterskudd med regningene.

    Jeg ga jo bort en lapp jeg hadde, med mobilnummeret på, til han husverten.

    Så jeg prøvde å ringe mobilen min, for å sjekke hva som var riktig nummer igjen.

    Og da stod det, ‘withheld’, da jeg ringte fra fasttelefonen min.

    Men jeg kan ikke huske at jeg har bestilt det.

    Det var merkelig.

    Men det er nok et herk, å få BT til å fikse det tilbake igjen.

    Så det har jeg ikke prøvd på engang enda, må jeg innrømme.

    Så hvis jeg får f.eks. arven min, etter bestemor Ingeborg, så tror jeg nok, at jeg nok bytter til et annet telefonselskap her.

    Vi får se.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Det er forresten mulig at jeg bestilte sånn ‘withheld’, da faren min holdt på med sånn bølleringing, for 1-2 år siden.

    Det er ikke umulig.

    Så det er kanskje like greit å ha sånn ‘withheld’.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Jeg sendte en klage til Askim Camping, i Gøteborg, på at norske folk må oppgi personnummer, for å leie telt-plass der







    Google Mail – Problem med svenske personnummer







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Problem med svenske personnummer




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Apr 27, 2010 at 11:21 AM





    To:

    askim.strand@liseberg.se



    Hei,

    jeg har overhørt i Norge, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
    Jeg lurer på om det kan komme av noe som skjedde, på Askim Strand Camping, sommeren 1991.
    Jeg og fire kamerater, var på campingtur til Gøteborg, så så vi på kartet, at et sted het Askim, (som Askim i Norge), så dro vi dit.

    Jeg ble sendt av kameratene mine, for å leie telt-plassen.
    Selv om det var min tremenning, Øystein Andersen, som kjørte.
    Så måtte jeg oppgi personnummer, sa de unge tenåringsguttene vel, som jobbet der.

    Det var en hel gjeng av de, virka det som.
    Noen jobbet og noen så på vel.
    Så svarte jeg, at i Norge, så var det ikke sånn, at man behøvde å oppgi personnummer, for å leie en telt-plass.

    Så svarte de, at sånn var det i Sverige.
    Men, svenske personnummer, har jo et siffer mer enn norske.
    Så det ser jo dumt ut, på skjemaet, med norsk personnummer.
    Kan det være riktig, det de sa på Askim Camping, at også norske statsborgere, skulle skrive personnummer?

    Jeg lurer på om disse ungdommene som jobbet hos dere, (eller den tidligere eieren), kunne ha vært i en albansk mafia, f.eks., som man hører om i nyhetene, at er sterke i Gøteborg?
    Evt. en russisk, svensk eller italiensk mafia?

    Hva vet jeg.
    Jeg ville klage litt på dette ihvertfall.
    I tillegg, så var jeg og søsteren min med faren min til Gøteborg en gang.
    Og da sendte bare faren vår oss i en taxi, til Liseberg.

    Alene, og vi var 12-13 år kanskje.
    Men vi fikk kjøpt sånne tjukke billetthefter.
    Og vi var der i flere timer, for å bruke opp alle billettene.
    Hadde dere noe aldersgrense, eller får 12-13 åringer gå rundt alene på Liseberg?

    (Det var såvidt jeg husket navnet på hotellet, da vi skulle hjem, for vi hadde såvidt kommet til Gøteborg, da faren vår sendte oss på Liseberg.
    Og det var ikke så lett å huske navnet på hotellet, etter alle kjøreturene i karusellene osv.

    Og da vi kom fram til hotellet, så hadde faren vår, og vår stemor, Haldis Humblen, heftig sex, virka det som, så det var fuktig i rommet.
    Så de hørte ikke at vi banket på døra.

    Så vi måtte gå rundt i casinoet på hotellet.
    Og der var det også mange albanere, sånn som jeg husker det.
    Så jeg lot ikke søstra mi være der, men tok henne med opp i gangene på hotellet, hvor vi kasta isbiter overalt, fra noen maskiner som stod i gangene.

    Og så gikk vi tilbake til rommet til faren min og Haldis, og jeg tror de åpna til slutt, noe hotellbetjening, la merke til hva som foregikk.
    Han var vel også albaner, tror jeg.

    Så vi kunne nesten like gjerne dratt til Albania, som å dra til Gøteborg, synes jeg litt.

    Men men.
    Bare noe jeg kom på.
    Men vet dere navnet på dette hotellet, tilfeldigvis).

    Bare noe jeg tenkte på.
    Håper dere har mulighet til å svare!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Her ser man hvor sleipe og utspekulerte de som mobber meg på nettet er. Dette må være noe ordspill på ‘Han er sinns[yk]’. Er det politiet som tuller?

    sleipe i mobbing

    http://www.dagbladet.no/2010/04/22/nyheter/innenriks/forsvaret/forsvarspolitikk/sikkerhetspolitikk/11378619/?commentId=4652589#comment_4652589

    PS.

    Jeg vil også gjerne minne om, at jeg ikke har noe med Spillegal å gjøre, i det hele tatt.

    Men de er veldig opptatt av bloggen min, og jeg har prøvd å forsvare meg mot løgner som de har kommet med om meg.

    Jeg har aldri vært noe spillegal person.

    Jeg solgte min Commodore 128, i 1987, var det vel.

    Og har etter det nesten ikke spilt dataspill, eller andre spill, (med veldig få unntak).

    For jeg har hatt nok med jobb osv., og har ikke hatt tid og overskudd til å spille, og jeg synes ikke å spille dataspill er så artig egentlig.

    Jeg lever i den virkelige verden, for å si det sånn.

    Så hvis noen prøver å stemple meg som en spillegal person eller spillenerd, så juger de.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Er det søstra mi, som juger, siden jeg spilte SimCity, et par dager, sommeren 1993?

    Men det var et engangstilfelle.

    Som varte bare noen få dager, i sommerferien.

    Etter det har jeg ikke spilt.

    Jeg synes det lukter ‘fisleri’ fra søstra mi her, Pia Charlotte Ribsskog, og noe nettverk(?)

    Hva med Christian Grønli fra Bergeråsen, Oslo og Spania.

    Han skulle ha meg til å spille et kjedelig fotballspill engang, som vi chattet på MSN, eller noe.

    Og han skulle også ha meg til å ta bilder av Munchmuseet, på Tøyen.

    Det lukter Munch-ranet og fusk fra politiet her, må jeg si.

    At de kriminelle og politiet har en avtale, om at jeg skal bli tullet med resten av livet?

    Hvor er min rettssikkerhet?

    Hva slags land er dette?

    Sovjetstat er en ‘underdrivelse’.

    Jævla fascister og det som værre er.

    Jeg minner om at en kar i USA har fortalt meg, på nettet, at man har en moralsk rett til å drepe alle som tuller med ens rettigheter.

    Så her får Norge skjerpe seg, og slutte å leke Sovjet.

    Jævla møkkaland og møkkafolk!

    Vi lever ikke i middelalderen nå.

    Slutt med den jævla tortureringa deres!

    PS 3.

    Og hvis dette er Christian Grønli sitt verk.

    Så skal jeg fortelle dere, når han flytta fra Bergeråsen.

    Mora til Christian og Petter Grønli, døde i februar 1981:

    tove grønli

    Da var jeg 10 år, Christian var 9-10 år, og broren hans Petter, var 11-12 år.

    Så Christian har ikke kjent meg, etter at jeg var 10 år.

    Og da var jeg også ikke helt på topp, for faren min tulla med meg, og lot meg bo alene.

    Og mora mi var hysterisk og omtrent sinnsyk vel.

    Så Christian Grønli var en som kjente meg, da jeg var ti år.

    Og som jeg har møtt kanskje to ganger seinere.

    Jeg innrømmer at jeg fikk et TV-spill av faren min, da jeg var 9-10 år.

    Men det var i 1980, altså for 30 år siden.

    Jeg kjente Petter og Christian Grønli, for 30 år siden.

    Men da mora deres, Tove Grønli, døde, så dro de til Mexico, for faren deres bodde der, Carl-Otto Grønli, het vel han.

    Her er det nok noe som foregår rundt.

    En gutt som het Furuheim, til etternavn, fra Bergeråsen, døde i hagen til Petter og Christian Grønli, i en snøhule.

    (Mens de visstnok var inne og spiste middag).

    Og jeg husker at de også prøvde å få meg inn i en snøhule, en gang, som vi leika, hos farmora mi på Sand.

    Og to-tre år etter at han gutten døde i den snøhula, så døde også mora deres, inne i huset, som den hagen hørte til, hvor han gutten døde.

    Så sånn er det.

    Og jeg kjente ikke Petter og Christian, før jeg flytta til Bergeråsen, men jeg ble kjent med dem, siden faren min kjente mora deres.

    Så jeg kjente de bare i et drøyt år.

    Så hvis de har fått med politiet, på å tulle med meg, pga. noe som skjedde det året jeg kjente de, da jeg var ti år.

    Så er dette noe sinnsyke greier som hører hjemme i et middelalderland.

    Norge burde bare ta harakiri, hvis de har gjort noe sånt, mener jeg.

    Fy faen.

  • Jeg kommenterte om nedskjæringene i Hæren og Heimevernet, på Dagbladets kommentarsystem




    Hvis vi zoomer tilbake til 1995.


    Så hadde vi en kjempestor mob-hær, på bortimot en million mann.


    Og vi hadde et Heimevern, som også var stort og livskraftig vel.


    Dette som dette utvalget sier, betyr at vi skal legge ned Heimevernet da.


    Heimevernet har jo som motto, å være 'overalt alltid'.


    Heimevernet er jo ment å være en fortsettelse av 'Gutta på Skauen'.


    Et Landforsvar vil vel ikke kunne være 'overalt alltid'.


    Grunnen til at HV ble dannet, var vel for å forhindre at noe slikt som 9. april 1940, kunne skje igjen.


    Da tok tyskerne over Norge, ved å sende 3-4 skip, med et par tusen mann.


    Hvis vi går over til et Landforsvar, (og legger ned Heimevernet), så kan et hvilket som helst land, (om 20-30 år), sende 3-4 skip og ta over hele Norge på nytt.


    Det er min mening.


    Er det dette vi ønsker?


    Er ikke problemet at bevilgningene til Heimevernet og Hæren har gått ned?


    Vi bruker alle pengene på Telemark-bataljon.


    Og hva gjør de?


    De gjør noe som var utenkelig, så sent som på midten av 90-tallet, de kriger for Norge, i Afganistan osv.


    Så dette er det samme som ble gjort i mellomkrigstiden, at man var naive, og ikke brukte penger på Forsvaret, mens Tyskland rustet opp.


    Det skulle aldri mer skje igjen, sa folk.


    Men nå dør disse som levde under krigen ut.


    Så nå har prøver noen landsvikere å svekke Norge igjen.


    Send heller hjem Telemark-bataljon, og la HV og det som eventuelt er igjen av mob-hæren øve.


    Det var aldri meningen etter 2. verdenskrig, at Norges militær styrke, hovedsakelig skulle være en elite-styrke, som Telemark-bataljonen, som kriger i andre verdensdeler.


    Gutta på skauen ville snudd seg i graven.


    Det er min mening.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    5

    anbefalinger


    Mikke Mus sa, 40 minutter siden:


    Ingen… umiddelbar… fare!


    Neida, er ingen farer der ute. Har jo aldri skjedd at et land som tilsynelatende lå nede for telling har snudd rundt og rustet kraftig opp. Ok da, Tyskland ble noe av en militær supermakt innen ti år og tok oss på senga. Men det kan jo aldri skje igjen? Kan det vel?


    Det kjipe med militæret er jo at man gjerne har våpnene der og soldatene under trening i en mannsalder eller to før det blir noe "action". Vi kan jo ikke vedlikeholde noe slikt som kanskje aldri blir brukt? :p



    1

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, 21 minutter siden:


    RE: Ingen… umiddelbar… fare!


    Faren min sa ihvertfall det engang, at hvis det var noen som ville starte en verdenskrig igjen, så var det tyskerne.


    At det var noe som lå i lynnet dems, eller noe.


    Hva vet jeg.


    Men, Norge er jo en suveren stat, og hvis vi skal være troværdige som en suveren stat, så må vi ha et troverdig forsvar.


    Det som skjer nå, er at sionistene/New World Order, prøver å ta over hele verden, (det som kalles Bilderberger, som vil ha en verdensregjering).


    Og de har folk i alle partiene i Norge, og svekker gradvis Norge, fra et land med en kjempestor mobhær, til en lilleputt militært sett, som finansierer en del av sionistenes krig, i Afganistan.


    Som sionistene/New World Order, har fått støtte for, antagelig gjennom å bombe sine egne bygninger, i New York, 11. september 2001.


    Hva skjedde egentlig i Spania?


    De må ha blitt avslørt.


    Det var bomber på togstasjonene i Madrid.


    Det sies først at det var ETA, så sies det at det ikke var ETA.


    Så sender Spania sin 'Telemark-bataljon' hjem fra Afganistan.


    Sionistene/New World Order, må ha blitt avslørt i Spania.


    I forbindelse med bombeattentatene der, eller etterforskingen av de, vil tippe på.


    Men Norge er nå som den 51. staten i USA, og USA er kontrollert av sionistene, les 'jødene'/Bilderberer/Rockefeller/Rotchilds/Illuminati osv., som vil gjøre alle som ikke ser ut som 'jøder', dvs. alle som ikke har hvit hud og mørkt hår, de blir slaver/horer og det som er, i en ny verdensordning, New World Order.


    Det vil si at 'jødene'/khazarene, skal styre verden.


    Og disse har folk i alle partier i Norge.


    Det er som de sier, at uansett hvem som vinner valget i USA, så står de samme folkene bak.


    Bush tapte valget, men så forrandra disse folkene resultatet i Texas, så vant han like vel.


    Dette er ting som avisene ikke tørr å skrive om, for 'mafian' , eller noe Illumianti-mafia, antagelig, som drepte John F. Kennedy, blant annet, er med på det her da.


    Noe sånt.


    Se på han raringen i Østerrike, som døde i den bilulykken, det var sikkert et attentat, han høyreekstreme-karen der.


    De svekker alle lands integritet og kultur, for å innføre amerikansk/sionistisk tankegang, i hele Verden, og sette seg selv på toppen.


    Det er sånn det virker for meg, altså min subjektive oppfatning.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    3

    anbefalinger


    Knut Joki sa, 11 minutter siden:


    RE: Ingen… umiddelbar… fare!


    "Faren min sa ihvertfall det engang, at hvis det var noen som ville starte en verdenskrig igjen, så var det tyskerne."


    Faren din sa mye rart han,Erik. Men spesielt glup virket han ikke å være. Og i dette tilfellet har eplet ikke falt langt fra stammen. Greit nok at det du babler om holder på nyhetsspeilet. Men like fullt er det bare pølsevev. Illuminati, world order, Bilderberger osv….



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Ingen… umiddelbar… fare!


    Nei, faren min er kanskje ikke den man burde høre mest på.


    Men, et poeng er det, at man vet aldri om noen kommer til å angripe Norge igjen.


    I mellomkrigstiden trodde ingen at Norge skulle bli angrepet av Tyskland.


    Ingen trodde at World Trade Center skulle bli bombet og falle ned.


    Dette viser at ting kan forrandre seg.


    Det forsvaret som vi hadde i alle år etter krigen, var ikke så dyrt.


    Vi klarte å ha et troværdig forsvar, selv før vi fikk alle oljepengene.


    Under førstegangstjenesten, i Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment, så var vi reserver for Garden, når de skulle noe annet.


    Så vi ble kommandert rundt av rep-befal, når Garden dreiv med noe andre greier da.


    Og de sa at Norges forsvar var unikt.


    De hadde vært på rep., og sovet i et knappetelt.


    Og der var det en ingeniør, en lege, en forretningsmann kanskje.


    Det var ikke bare brutale gatebølle-typer, som vi kanskje får i et vervet forsvar.


    Det var en mob-hær med mange hundre tusen mann, som når som helst kunne forsvare landet, mot en hvilken som helst styrke.


    Dette klarte vi økonomisk før vi fikk olje-pengene.


    Hva er hensikten med å legge ned dette?


    Hvordan kan vi ikke lære noe av hva som skjedde i mellomkrigstiden?


    Sannheten er, at inget land, kan ta Norge, så lenge vi har en mob-hær og et Heimevern.


    Hvorfor legge ned dette da, når vi fint klarer å ha det?


    Det er bare en forklaring på dette, i mine øyne, og det er at det begås landsvik.


    Så enkelt er det i mine øyne.


    Mvh.


    Erik Ribsskog







    http://www.dagbladet.no/2010/04/22/nyheter/innenriks/forsvaret/forsvarspolitikk/sikkerhetspolitikk/11378619/

  • Jeg sendte en ny e-post til Sivilombudsmannen







    Google Mail – Sivilombudsdmann Arne Fliflet – Klage







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Sivilombudsdmann Arne Fliflet – Klage




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Apr 20, 2010 at 9:30 PM





    To:

    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>



    Hei,

    jeg ville jo gjerne klage på han Brattvett da.
    Han sier at jeg skal skrive et kort brev.
    Så skriver jeg et kort brev.
    Så er ikke det bra nok.
    Det er som at han bare tuller med folk, og det synes jeg er uverdig for en organisasjon som Sivilombudsmannen.
    Jeg har også kontaktet dere angående ambassaden i London, som ikke vil svare meg på mine henvendelser.

    Så jeg blir trakassert av dem.
    Og det sier dere er greit.
    Hvordan kan dere si at det er greit at ambassaden i London trakasserer meg?
    Det virker helt som Molboland for meg.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/4/20 Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Jeg viser til din epost 18. april 2010. Det du skriver, gir

    ikke foranledning til noe fra min side.

    Mvh

    Arne Fliflet

    Sivilombudsmann





    PS.

    Jeg og søstra mi, vi bodde jo hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70-tallet.

    Og da var det sånn, at faren vår, Arne Mogan Olsen, han kjørte noen ganger ned til Larvik, for å hente oss, i ferier osv.

    For at vi skulle være på Berger, hvor han var fra.

    Og da hendte det, husker jeg, at han fortalte Molbo-vitser, i bilen.

    Men, han visste jo at mora vår var halvt dansk, (og Molboland ligger jo i Danmark, fortalte faren vår. Jeg hadde ikke hørt om Molboland før han begynte å fortelle Molbo-vitser i bilen).

    Så faren min var kanskje litt slem, tenker jeg nå.

    Han kalte oss vel egentlig for Molboer, gjorde han ikke det da?

    Så han gir inntrykk av å være en veldig jovial personlighetstype.

    Men han er egentlig ganske slem, vil jeg si, han faren min.

    Han er nok som en Dr. Jekyl og Mr. Hyde-type, vil jeg si.

    For han har også truet meg og søstra mi og stesøstra mi i fylla, en julaften vi var tenåringer, om at han visste ting om alle oss.

    Så faren vår har muligens angrepet oss barna hans, (og stedatteren Christell da).

    Ihvertfall hvis han fulgte opp den trusselen, som han ga oss i fylla, en julaften, i huset til Haldis, i Havnehagen, på Bergeråsen, i 1987, var det kanskje.

    Christell og Pia ble litt som skremte høns ihvertfall, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Pall Mall var røykmerket som mora mi røyka på 70-tallet. Hu var au-pair, i England, på slutten av 60-tallet, så hu hadde dilla på mange engelske ting

    Photo 9023 4

    PS.

    Og mora mi spiste appelsinmarmelade, drakk appelsinjuice, drakk te, spiste engelsk konfekt, og after eight, osv.

    Så hu hadde dilla på mange engelske ting, vil jeg si.

    Men hu var veldig slitsom og hysterisk og sånn da.

    Og jeg ble sendt til faren min, da jeg var ni år, (for tre barn ble for mye for henne å oppdra, og jeg var eldst da.

    Noe sånt, var kanskje grunnen).

    Så jeg vokste opp hos faren min.

    Så jeg vet f.eks. ikke hvor i England mora mi bodde og jobba som au-pair.

    For mora hennes, (bestemor Ingeborg), var også litt forstyrra vel, så begge de var vanskelig å kommunisere vanlig med, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så det vet jeg fortsatt ikke, hvor mora mi var i England.

    Og hu døde i 1999.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For å forklare litt om hvor ‘tullete’ og rar, som mora mi var.

    Så husker jeg fra da jeg var fire år, og vi bodde på Østre Halsen, i Larvik.

    Og noen ganger, så spiste vi fiskepudding, på brødskiva.

    (Men jeg likte ikke fiskepudding så godt da).

    Og en gang, så tulla mora mi, og kjøpte marsipan, (som var i samme type pakning, som fiskepudding).

    Også skjærte hu opp marsipanen, og la den på brødskiva, og sa at det var fiskepudding.

    Og så lo hun sånn for seg selv da, når stefaren vår, Arne Thormod, kjefta.

    Hu var liksom ovenpå og tøysete da.

    Og reagerte ikke på at vi klagde, men var fortsatt like ovenpå da.

    Så hu var veldig tøysete noen ganger.

    Så jeg syntes at hu kunne være veldig vanskelig å ha med å gjøre.

    For hu var jo mora mi, men hu bare prøvde å tulle, ofte, så hu var ikke som en som oppførte seg voksent hele tida.

    Det å ha henne som mor, det var liksom et evig stress og mas, vil jeg si.

    Alltid et eller annet tull.

    Hu oppførte seg aldri normalt da.

    Så det var veldig slitsomt, må jeg ærlig talt si, å ha henne som mor.

    Men hu var ikke kjedelig ihvertfall da, hvis jeg skal ta med noe positivt også.

    Man kjeda seg sjelden når man hadde henne i livet sitt, vil jeg si.

    Selv om det kanskje ikke alltid var positivt, og man måtte nesten beskytte seg litt mot henne, sånn at man ikke fikk tullet hennes i for store doser.

    For da kunne man nok blitt litt sjelsmessig skadet av det, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det værste min fetter Ove Olsen, fra Son, har gjort, er visst å ha hatt et bilde av seg selv, med tunga ut av munnen som en hund, på veggen

    ove bilde av hund

    PS.

    Ove jobber nå som trikkesjåfør, leste jeg på Facebook vel.

    Han gikk på lærerhøgskolen, i Kristiansand, rundt år 2001 vel.

    Så i bryllupet til fetteren vår Tommy Olsen, (fra Berger), i Fredrikstad, sommeren 2002, så hadde han med seg ei samboer-dame, fra Kristiansand.

    Men han var litt flau over at hu også het Lene, som hu døve kusina vår, (dvs. Tommys søster).

    Hu Lene fra Kristiansand, hadde visst gått bort til han, på en pub, i Kristiansand, og spurt han om han kunne ta henne med til Oslo.

    (For hun ville visst bort fra Kristiansand da).

    Noe sånt.

    Så inviterte Ove meg ned til dem, i Gamlebyen, på middag, en gang i 2002 eller 2003 da.

    For å se på Rosenborg i Champions League.

    Ove dro meg med inn på kjøkkenet, for å se på kyllingfiletene, som lå i en marinade.

    Så lagde han maten.

    Så kritiserte han at jeg hadde på meg skjorte og ikke trøye.

    Også brølte han fælt, hver gang Rosenborg scorte.

    Også ringte han og tiska med faren sin, (Runar Mogan Olsen aka. Pruppen, opprinnelig fra Berger og nå tannlege i Ås), hele kvelden.

    Mer da.

    Jo, så hadde han noen bilder da, som en kamerat av han hadde tatt, (som han hadde forstørra ganske kraftig, var det vel, og hengt opp på veggen da).

    Blant annet et hvor han hadde tunga si ut av munnen som en hund, hvis jeg husker riktig.

    Så det var nesten som et mareritt, å besøke han, (husker jeg at jeg syntes).

    Han var skikkelig harry og rølpete.

    Likevel hadde han alltid dame.

    (Som f.eks. hun Lene, som ikke sa så mye, untatt at hun sa, at ‘jeg går og tar en dusj og legger meg jeg’, eller noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Men men, det fantes vel en ‘forklarings’.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ove christian olsen facebook

    PS 3.

    Ove var også over til USA seinere, og da tok han visst med hele familien omtrent, hvis jeg husker riktig, (med faren ‘Pruppen’, og det hele), og besøkte den vertsfamilien, han hadde bodd hos, da han var på High School, på begynnelsen av 90-tallet, da han vel gikk på videregående i Norge, et av de siste årene der, i Vestby, sikkert.

    Jeg tror det må ha vært da han studerte et eller annet i Australia, i 1997, står det vel, at han tulla med hu filipinske dama.

    (Som det står om i avstemninga).

    Hvis ikke det var i USA det og.

    Hvem vet.

    Men men.

    Også tror jeg at han dro til en by, da han var på High School i USA, og lå på en skyskraper og røyka marijuana, (som del av studieoppholdet, eller noe, reiste han til en storby, i Canada, tror jeg muligens at det var).

    Noe sånt.

    Ove har også vært Norgesmester i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojacs, var det vel.

    Og han ble skadet i USA, for noen hadde takla han hardt i ryggen, under en pause i en kamp, mens han stod med ryggen til.

    (Så man skjønner at Ove er mye kraftigere enn meg, siden han har vært i USA og spilt amerikansk fotball, og er Norgesmester i sporten).

    Ove er også Norgesmester i aerobic, av en eller annen grunn.

    (Han var ihvertfall med i mesterskapet).

    Så han har hatt en mer priviligert oppvekst, enn meg, vil jeg si.

    Siden jeg ble utstøtt, og måtte bo alene, mens Ove har hatt en rik far, som er tannlege og forretningsmann i Ås.

    Men han faren til Ove, Runar aka. Pruppen, han er ganske streng.

    Og unga hans var nervøse, da de var små, (og på besøk hos farmora mi på Sand), husker jeg at faren min sa en gang.

    Så jeg vet ikke hvor misunnelig jeg er på Ove, selv om han vokste opp hos to foreldre, og ikke var utstøtt.

    For han faren hans Runar, er skikkelig kontrollerende da.

    En gang, etter militæret, (dvs. Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment), så ville faren min og Runar, at jeg skulle flytte inn hos Runar og dem i Son, og lage et dataprogram, et tannlege-program, uten betaling, før det eventuelt ble solgt.

    Det takka jeg nei takk til.

    Da ville jeg heller jobbe i butikk, og være selvstending gitt.

    Det ville blitt som om jeg var unge igjen, og det var jeg ikke så særlig klar for, hvis jeg skal være ærlig.

    Da klarte jeg meg heller selv i Oslo, (og hadde heller en treg karriære i Rimi), enn å være avhengig av han onkelen min Runar, (som ble kalt ‘Pruppen’ tradisjonelt), og som en gang prumpa, (sa han ihvertfall), ved julemiddagbordet på Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men den prompen var en ‘smyger’, så den måtte han avertere, og forklare at han hadde prompa, (da jeg spurte han hvorfor han hadde reist seg fra julemiddagbordet, og stod borte i hjørnet av stua, som en raring, under julemiddagen).

    Så det er mulig at den fiseringen hans ikke var helt stram.

    Så jeg ville ikke sett helt bort fra det, at grunnen til at han hadde råd til flysertifikat osv., da han var student i Oslo, var at han solgte rompa si, til noen velstående rikinger.

    Hvem vet.

    Det kom ihvertfall ikke noen lyd når han prompa.

    Hvem vet.

    Jeg er ikke noe ekspert på sånt, men det hørtes litt rart ut, syntes jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Viggo Snowhill var nok ikke så snill mot Bergeråsen-jentene

    Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om Viggo Snowhill, eller Snoghøj, på bloggen.

    Men nå har jeg jo skrevet en del om Berger, i det siste.

    Og jeg flytta jo til Bergeråsen, i 1979, fra mora mi i Larvik.

    Og min far ble sammen med Haldis Humblen, i 1980, og flytta ned til henne, i Havnehagen.

    Så jeg var mye alene under oppveksten.

    Og jeg ble litt mobba av Haldis sine to sønner.

    Viggo Snoghøj/Snowhill, bodybuilderen, som var kanskje 10 år eldre enn meg.

    Og Jan Snoghøj, naturmedisineren, som var kanskje 7-8 år eldre enn meg.

    Jeg var jo en tynn gutt fra Larvik, og disse var veltrente klyser, vil vel kanskje noen ha kalt dem.

    Men men.

    Men Viggo flytta til Danmark, rundt 1981 eller 82 kanskje.

    Så det var bare et par år, som jeg bodde på Bergeråsen, mens han bodde der.

    Men han var ganske støtt tilbake på Bergeråsen.

    Men jeg så jo ikke han så ofte, siden jeg bodde i Leirfaret, og ‘Haldis-familien’, bodde i Havnehagen.

    Men en gang, så satt jeg på med Jan og Viggo, hjem fra Drammen, til Bergeråsen, var det vel.

    Og da fortalte Viggo om sex-livet sitt, til Jan, mens jeg satt i baksetet, eller noe da.

    Og jeg var kanskje 15-16 år da.

    Noe sånt.

    Så hørte jeg at Viggo sa at sex-livet med Grethe, (den danske flyvertinnen han bodde sammen med i Køge, i Danmark), var helt annerledes, enn hvordan sex-livet hans hadde vært på Bergeråsen.

    På Bergeråsen, så hadde det visst vært sånn, at han bare sa ‘sug!’, til jentene, sa han til Jan, overhørte jeg, og så måtte de suge da.

    Men sånn var det visst ikke med Grethe da.

    Så jeg lurer på om Viggo kanskje var litt ufin mot jentene på Bergeråsen, da han bodde der?

    Det tenkte jeg såvidt på nå.

    Hvem vet.

    Men Jan var nok også litt av en rundbrenner, for han hadde så mange kondomer under senga, på gutterommet sitt, da han var sånn 16-17 år, som Christell viste meg, da hu var sånn 8-9 år.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så disse tre barna til Haldis, de er alle ganske sånne morsomme typer, vil jeg si, som man kanskje kunne ha lagd tegneserie, eller noe, om.

    De tror jeg kanskje hadde passa litt til det, muligens.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den første jula, som faren min var sammen med Haldis.

    (Det må vel ha vært jula 1980).

    Så kjøpte jeg en Shakin’ Stevens-plate, til Jan, i platebutikken, i 2. etasje, på CC, i Drammen.

    (For Haldis jobba i butikken ved siden av, dvs. el-butikken, og jeg var med faren min dit da).

    Fordi jeg syntes at Jan og Shakin’ Stevens, de var litt av den samme, kule typen da.

    De var begge liksom litt som Casanova, da.

    Litt som Elvis.

    Siden Jan hadde så masse damer og kondomer under senga.

    Og han Shakin’ Stevens hadde så masse kvinnelige fans da.

    Så jeg syntes det passa.

    Men det ble kanskje litt dumt?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette: