PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Mer om min fars yngste bror Runar, som pleide å si at det er kjedelig hvis alle skulle hatt hvite tenner, (når jeg prøvde å få han til å fikse mine gule tenner). Fra Østlandets Blad 24. januar 1996
https://www.nb.no/items/d7a7b9cb3bf491a842e07acdc90b329e?page=5&searchText=mogan%20-gamlevn.PS.
Runar skryter også, (i artikkelen overfor), om at han er så flink til å oppdatere seg, (innen tannlege-faget).
Men han heiv amalgam, inn i flesteparten av jekslene mine.
(Dette var en gang på begynnelsen av 90-tallet.Mens jeg leide et rom av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter, (på Furuset).
Noe jeg gjorde fra sommeren 1990 til sommeren 1991).
Selv om det stod i avisene, (allerede på den tida), om hvor skadelig amalgam var.(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.Runar er/var deleier av et lite senter, (som han også var med på byggeprosjektet for), i Ås, (fra Østlandets Blad 23. mars 1988):
https://www.nb.no/items/f85193a510bbf7ce83e035db2652d3e1?page=1&searchText=mogan%20-gamlevn.PS 3.
Det var forresten også sånn.
På den tida, som Runar heiv amalgam inn i tenna mine.
(Det vil si en gang studieåret 1990/91).
At Runar var eier, av en slags biljard-pub, i Ås.
Min fetter Ove dro meg med dit.(Husker jeg).Og den puben lå vel i samme bygg, som der hvor Runar hadde sin første tannlege-praksis, (før han flytta til Åstunet).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.I dette bygget, (i kjelleren, på Moerveien 12), så hadde Runar sin første tannlege-praksis, (på 70/80-tallet), og den biljardpuben til Ove, holdt vel til i dette bygget, eller om det kan ha vært i bygget til høyre, (hvor Ås kommune nå holder til):
PS 5.
Den samme dagen, som Ove viste meg, den nevnte biljardpuben.
(Jeg mener også å huske, at det var sånn, at Ove og jeg spilte minst et slag biljard der.
For å si det sånn).
Så viste Ove meg også, (av en eller annen merkelig grunn), en Jernia-butikk, (som var like kjedelig som jernvarebutikker flest, bortsett fra at denne butikken i tillegg var ganske trang, og det var muligens også sånn, at det var dårlig luft der, mener jeg sånn halvveis å huske).
Denne Jernia-butikken holdt til, i bygget på bildet overfor, (det som det står ‘Mattilsynet’ på).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg lurer på om det kan ha vært dette utestedet, som Ove mente at var deres, (fra Østlandets Blad 23. juni 1987):
https://www.nb.no/items/e8a8204fd22e6a329ad233d7a5b99858?page=15&searchText=”ås%20pub”~5PS 7.
Han som etterhvert tok over diskoteket Alex, kan ha vært en som Runar kjente fra Club 7, fra den tida Runar tok flylappen og jobba som drosjesjåfør i Oslo, (fra Østlandets Blad 23. november 1988):
PS 8.Min farmor Ågot fortalte meg en gang, (på 80-tallet).
At mens Runar bodde i Oslo.
(Hvor han jobba som drosjesjåfør.
Og vel gikk på tannlegehøyskolen, (selv om jeg mener å ha lest et sted at han først gikk på tannlegeskole i Drammen)).
Så var det en gubbe, som hadde spurt Runar, om han ville kjøpe narkotika.
Så det kan kanskje ha vært han Arild Næss, da.
Hm.Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her kan man se, at Runar sin tannlege-geskjeft holdt til i Moerveien 12, før han flytta til Åstunet, (fra Østlandets Blad 10. september 1979):
https://www.nb.no/items/7b13803e4fe3739530b3c10ade11ab1a?page=9&searchText=”tannlege%20runar”~5PS 10.
I PS-et overfor.
Så kan det kanskje se ut som, at Runar delte kontor, med en slektning, (Ø. Olsen).
Men Olsen er et vanlig etternavn.
Og jeg har drevet med slektsforskning, i mer enn ti år nå.
Og såvidt meg bekjent, så er det ikke noen andre tannleger, i slekta.
Så Ø. Olsen kan kanskje ha vært en, som Runar ble kamerat med, på tannlegehøyskolen, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Da det nevnte utestedet het Alex, så var det forresten drevet av en utlending, (fra Østlandets Blad 3. juni 1987):
https://www.nb.no/items/9ae5baeb9159c5ddb59a8ce0c0570674?page=5&searchText=”freddy%20bremer”PS 12.
Dette kan kanskje ha vært den Jernia-butikken som Ove dro meg med til, (fra Østlandets Blad 17. august 1996):
https://www.nb.no/items/54d8712b5dc1ded7920d62efbdb05d60?page=19&searchText=”jernia%20ås”~9PS 13.
Jeg har også en onkel på morssida, (Martin Ribsskog), som har holdt til en del i Ås.
I forbindelse med at han har jobbet for landbrukshøyskolen.Og Martin fortalte en gang, (det må vel ha vært på 80/90-tallet).
At en gang, så hadde han møtt en bølle, på et utested, i Ås.
Og så hadde bølla ønsket å slåss.
(Antagelig siden at Martin ikke var fra stedet, (og hadde langt ‘hippie-hår’).
For å si det sånn).Og da hadde Martin sagt, at hvis lensmannen kom, så skulle de bare si, at de holdt på med et kameratslig basketak.
(Noe sånt).
Og da hadde visst bølla endra personlighet, og blitt mer vennlig.
(Noe sånt).
Så det kan kanskje ha vært noe, med det samme utestedet.
(Tenker jeg nå).
Det kan muligens ha vært sånn, at bølla trodde, (i mørket), at Martin var utlending.
(For de hata visst utlendinger i Ås, på den tida.
Har jeg sett på ‘Bokhylla’).
Siden at Martin har veldig mørkt hår.
(Det har han muligens etter sin farmor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, (en Romerike-lærerinne), som også hadde ravnsvart hår.
Selv om Martin sin søster Ellen, hadde veldig lyst hår.
Noe som kanskje kommer fra Trøndelag, hvor Ribsskog-slekten egentlig stammer fra.
For å si det sånn).
Og så har Martin begynt å prate/ro.
Og da har bøllene skjønt, at Martin ikke var utlending likevel, (og roet det ned).
(Siden at Martin snakker så slepent norsk, da.
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min morfar Johannes Ribsskog, holdt visst første mai-tale, i Son, i 1950. Jeg visste ikke at han var så aktiv i arbeiderbevegelsen. Han var kanskje påvirket, av sin onkel Asbjørn Dørumsgaard, som visst var ganske radikal. (Fra Østlandets Blad 2. mai 1950)
https://www.nb.no/items/e95be7129aab01fd193e884da58be2c8?page=1&searchText=ribsskog~1PS.
Min morfars far, (Johan Ribsskog), døde ung, (da min morfar var 9-10 år gammel).
Så det er mulig, at min morfars morbror Asbjørn Dørumsgaard, (som blant annet var politiker), kan ha vært, som en slags ‘reserve-far’, for han.
(Noe sånt).Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo forresten sånn.
At på første halvdel av 80-tallet.Så bygget min far, (og hans arbeider Erik Thorhallsson, som nå er direktør i Bladcentralen), et hus, for onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son.
Og jeg var ofte med, på byggeplassen.
(Min far sendte meg for å kjøpe selters, blant annet, (nede i Son sentrum).
Dette var vel i et par sommerferier, (for det meste), at jeg var med til Son.
For det tok litt tid å bygge huset, (som var på mange hundre kvadrat, og som hadde svømmebasseng i kjelleren), for å si det sånn.
Min fars eldste lillebror Håkon, var også med og bygde.
Men han falt på et tidspunkt ned en stige, og ble delvis invalid, (i en arm).Noe sånt.
Og Håkon kræsja også min fars amerikanske ‘stasjonsvogn-flak’, på Mosseveien.
For å si det sånn).
Så jeg var mer kjent i Son, (i førsten), enn min fetter Ove, (som skulle bo i det nevnte huset, sammen med sine foreldre og søsken).
Og jeg diskuterte, (en gang jeg var på besøk i Son, litt etter at huset var ferdig), med Ove.
Og jeg mente, at man også skrev Son, med to ‘o’-er, (Soon).
(For det hadde jeg sett på noen bil-klistremerker.
Mens jeg gikk ned til Son sentrum, (fra Isdamveien), for å kjøpte godteri og selters, osv.
For å si det sånn).
Men det nekta Ove på.
Son ble alltid skrevet med en ‘o’, mente han.
Men hvis man ser i artikkelen øverst i bloggposten.
Så ser man at Son faktisk skrives med to ‘o’-er, (i 1950).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Ove hadde jo bodd i Son en stund, da vi diskuterte dette, om hvordan stedsnavnet Son ble skrevet.
(Mens vi gikk ned til Son sentrum for å kjøpe brus/godteri vel.
Noe sånt).
Og jeg hadde jo sett, at Son ble skrevet, med to ‘o’-er, både på biler og bygninger/butikk-skilt.
(Noe sånt).
Men Ove ville ikke forklare, at de hadde bytta skrivemåte.
(Sånn som jeg husker det).
Han sa vel bare, at med en ‘o’, var den eneste skrivemåten.
Og det er mulig, at det hadde blitt, den offisielle skrivemåten.
Men Ove ville ikke forklare om dette fenomenet, da.
(For å si det sånn).
Han var sta, (eller en slags idiot), da.
(Må man vel si).
Men det er mulig at Ove tulla, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Onkel Runar er visst like motstander av røyking, som min far, (selv om begge drikker som bryggesjauere). Fra Akershus Amtstidende 8. april 1988
https://www.nb.no/items/8d82b5a8909f5dc1ee27f5269e0e4aa0?page=9&searchText=%22runar%20m.%20olsen%22
PS.
Det var forresten sånn, at min farfar Øivind røkte.
Og også onkel Håkon.
Så at min far og onkel Runar, er så motstandere, av røyking.
Det er kanskje litt rart.
(For å si det sånn).
Min mor røkte.
Og det gjør/gjorde også min fars samboer, (siden 1980), Haldis Humblen.
Og også min søster røyker, samt Haldis sin datter Christell.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn.
At min farfar og onkel Håkon.De slutta å røyke, i noen år, på midten av 70-tallet.
Men så hadde det kommet en mann på besøk, (borte på Sand/Roksvold), sa min farmor, på 80-tallet.
Og han hadde visst bydd på røyk.
(De satt visst i noen utemøbler, utafor huset, til Ågot og Øivind.
Hvis jeg har forstått det riktig).
Og så hadde både min farfar og onkel Håkon tenkt, at en røyk, var vel ikke så farlig.
Men etter det, så klarte de ikke å slutte igjen.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min fars samboer Haldis brukte forresten et kjempelangt sigarett-munnstykke, når hu røkte, (på 80-tallet), husker jeg.
Og jeg lurer på om hu en gang sa til meg, at et sånt sigarett-munnstykke, (som lå på stuebordet hennes), var ‘fake’/tull/’dummy’.
Og at det sigarett-munnstykket var laget sånn, at hu ikke fikk i seg røyken, når hu brukte det.
(Det var vel sånn, at sigarett-munnstykket, (som var hvitt, (muligens elfenben)), hadde en slags hemmelig kanal, som gjorde, at man kun fikk i seg luft, (ihverfall for det meste), når man brukte det.
Antagelig fordi at hu prøvde å slutte å røyke.
Noe sånt.
Dette var flere år før jeg begynte å røyke selv, (min lillesøster Pia fikk meg til å begynne å røyke litt, sommeren 1987, da vi besøkte min mors lillesøster Ellen, nede i Sveits, hvor hu hadde bodd, i mange år, etter å ha gifta seg med en sveits/italiener, (Reto Savoldelli), på begynnelsen av 70-tallet).
Så det var ikke sånn at jeg testa dette sigarett-munnstykket selv.
(Jeg likte egentlig ikke Haldis.
Og jeg skjønte at dette nok var noe for jålete kvinnfolk.
For å si det sånn).
Men det er mulig at Pia og/eller Christell gjorde det, (siden at de bodde i ‘Haldis-huset’, mens det kunne gå år mellom hver gang, som jeg selv var på besøk der).
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at selv om min mor, (som jeg bodde hos fra 1973 til 1979), hadde mange venninner, nede i Larvik.
Så hadde jeg aldri sett noen, som røkte, med et sånt sigarett-munnstykke før.
(Selv om det var sånn, på 70-tallet, at det var veldig vanlig, å røyke.
Sånn som jeg husker det).
Og heller ikke ettertid, så har jeg vel sett noen, som har brukt disse.
Sigarett-munnstykkene gikk visst egentlig av moten, på begynnelsen av 70-tallet, (ifølge Wikipedia).
(Noe sånt).Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men emn.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Cigarette_holderPS 5.
Det er forresten mulig, at Haldis, også brukte Winner Tip-maskin.
Men det husker jeg ikke helt sikkert.
Hm.
Da min søster Pia, (og hennes venninne Cecilie Hyde), flytta opp til meg, (i Leirfaret), skoleåret 1988/89.
Så hadde Haldis, (og min far), en kartong med sigaretter, i barskapet, (husker jeg).
For Cecilie, Pia og meg, satt oppe halve natta, og chatta, om vår oppvekst osv.
(Pia fortalte at Cecilie sin mor hadde kjent min mor.
Noe sånt.
Og så skulle Pia og jeg først fortelle vår historie, da.
Før Cecilie skulle fortelle sin historie, den neste dagen.
Men når det ble hennes tur, så trakk hu seg, husker jeg).
Og så ble vi så røyk-sugne, på slutten av kvelden.
At jeg dristet meg til, å gå ned til Haldis og dem, (som aldri låste inngangsdøra, av en eller annen grunn), og hente en pakke sigaretter, (i barskapet), mens de i huset sov, (hvis ikke de var i vannsengbutikken i Drammen)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min mor dreiv visst med forskjellige aktiviteter mens hu var på sinnsykehus. (Fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987)
https://www.nb.no/items/77f2652dff4447bbb55a6330ebf16adf?page=21&searchText=ribsskog~1PS.
Artikkelen overfor, er fra den tida, (juni 1987), som vi, (min far, hans samboer Haldis, min lillesøster Pia og jeg), dro innom min mor, på et sinnsykehus i midtre Vestfold, på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap, (på hotell Wassilioff), i Stavern.
Og min mor fikk visst lov til å være med på male-kurs.
Så hvorfor det var vi, (som ikke kjente bestemor Ingeborg like bra), som skulle være med i bestemor Ingeborg sin bursdag.
Og ikke min mor.(Noe som vel ville vært mer naturlig).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Granli het visst det sinnsykehuset, som min mor bodde på, (vi var innom og besøkte henne i cirka ti minutter, i juni 1987), i et eller to år:
(Samme link som overfor).PS 3.
Da vi var innom og besøkte min mor, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap), sommeren 1987.
Så stod de sinnsyke på rekke og rad.
Og vi skulle hilse på alle da, (Pia og meg).
(Sånn som jeg husker det).
Og en sinnsyk var spesielt sjenert, (husker jeg).
(Han minna litt om Ambjørnsen.
Men folk som jobber på sinnsykehus, kan vel ikke være så sjenerte, at man tror at de er pasienter der.
For å si det sånn).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette sinnsykehuset lå visst i Sem, (jeg var ikke helt tilstede i bilen, for det var en lang krig liksom, mellom min fars samboer Haldis og meg, siden at Haldis hadde stjålet min far og min lillesøster Pia, og tvunget meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (og det var også en slags scene angående hvorfor Haldis sin datter Christell ikke skulle være med, og hvor hu skulle være istedet)):
(Samme link som overfor).
PS 5.
Min mor var forresten i konfirmasjonen, til Christell og Pia, (i forsamlingslokalet Snippen på Sand), det samme året, (våren 1987).
Og da skrøyt bestemor Ingeborg, av min mor, (sin datter), og sa at hu så strålende ut, (min mor hadde håret lagt bakover, i en slags 80 talls-frisyre), husker jeg.
Så min mor hadde muligens godt av, å være på dette sinnsykehuset.
(På en måte).
Hu levde nok et kjedelig liv der, hvor hu sov godt og spiste godt, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Men jeg fikk aldri snakket med min mor, om hva hu selv mente, om å bli tvangsinnlagt.
(Det var visst min lillesøster Pia som hadde fått min mor tvangsinnlagt, (har Pia selv sagt), som 14/15-åring.
Og det var visst sånn, at min mor prøvde å gå, fra sin venninne i Svelvik, (hvor hu av eller annen grunn bodde, i noen måneder), og til meg, (i Leirfaret 4B, hvor jeg da hadde bodd aleine, i mange år).Og så hadde visst min mor hatt for lite krefter.
Og så hadde hu visst falt sammen, i veikanten, på Grunnane.
(Midt mellom Svelvik og Berger).
Og så hadde visst min lillesøster Pia, på en eller annen måte, fått vite dette.
Og så hadde min ‘fjortiss-lillesøster’, visst fått min mor tvangsinnlagt, (nede i Sem), da.
Uten at jeg har hørt om noe lignende før, (at fjortiss-jenter driver med sånt).
Må jeg si).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært han Thomas Karlsen, (fra det øverste bildet), som var han sjenerte/keitete.
Det var sånn, at min mor stod ved siden av meg, da jeg måtte hilse på han.
Og at hu forklarte, at han sjenerte, het det og det, da.
(Noe sånt).
Den sjenerte hadde ihvertfall mørkt hår.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mor og Thomas Karlsen, (aka. ‘den sjenerte’), syntes visst at malekurset var nyttig:
(Samme link som overfor).
-
Min lillesøster Pia dukka opp et år og fem måneder etter meg. (Fra Tønsbergs Blad 29. desember 1971)
https://www.nb.no/items/2d4427ebd5ee8744b3c427bbe804e47d?page=3&searchText=ribsskog~1PS.
Det med Sandbu.
Det hadde seg sånn, at min fars foreldre flytta, fra Berger til Sand, på 50/60-tallet.
Og butikken på Sand, (Oddmund Larsen sin landhandel), hadde da post i butikk, (som det heter nå).
Min farmor viste meg, på 80-tallet, at hu hadde et postkort liggende, (på soverommet sitt), som var poststemplet: ‘3076 Sandbu’.
(Noe sånt).
Og så forklarte hu meg, at det postkortet var sendt, fra butikken til Odmund Larsen.
(For å si det sånn).
Og det hadde jeg aldri hørt om før, (at en butikk hadde postkontor).
I Larvik så hadde vi et flott postkontor, (med frimerke-utstillinger osv.), i begynnelsen av Jegersborggate, (i Larvik sentrum), i samme bygg som en bank, blant annet.
Men på 80-tallet, så hadde de slutta, med post i butikk, på Sand.
Og muligens på grunn av dette, så slutta folk å si Sandbu.Alle sa: ‘På Sand’, (sånn som jeg husker det).
Selv om min farmor sin bolig-tomt og min farfar sin fabrikk-tomt, (Roksvold I og Roksvold II), visst var skilt ut, (har jeg funnet ut seinere), fra Søndre Høyen gård.
Men det er mulig at de som hadde den gården, (Bøhmer), var nazister, (under krigen).Og at man derfor sa Sand/Sandbu, (som var nabogården/nabostedet), istedet for Høyen.
(For å si det sånn).
Og Roksvold-tomtene ligger oppå det samme platået, som butikken til Odmund Larsen.
(Så vi så ned på Høyen, (fra noen store stuevinduer osv.).
For å si det sånn).
Og det platået er muligens en svær sandhaug/morene da, (selv om den morenen vel må ha vært bebodd ganske lenge, for min farmor hadde plommetrær osv., så det ligger nok en del jord, oppå morene-sanda, isåfall).
Nå ligger det en morene, i Svelvik, en halv mil lenger nord.
Men der må de mudre, for at ikke Svelvikstrømmen skal tettes.
(Noe sånt).
Så det er kanskje sånn, at folk, i mange hundre år, har mudret i Svelvikstrømmen, og så frakta sanda, en halv mil lenger sør, til Sand, og laget en svært sandhaug der.
Hm.
Eller om isbreen fortsatte litt, på den ene sida.
Sånn at det ble to morener, (en i Svelvik, (på Verket), og en litt mindre på Sand).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://digitaltmuseum.org/021166441020/3076-sandbu-brevhus-iiPS 3.
I bygdeboka (‘Strømms Historie’) så står det ikke noe om Sandbu (kun Sand/Sanndt/Sannd) så det er mulig at det var kjøpmenna som syntes at Sandbu hørtes finere ut:
https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=27&searchText=sandbuPS 4.
Nå er det forresten sånn.
At gårdsbygningene til gården Sand.De ligger litt ‘nedi lia’ der.
(Nesten nede ved fjorden).
De ligger ikke oppe på det platået hvor butikken til Odmund Larsen (som nå er innvandrer-butikk) lå.
Så det er mulig at det heter Sandbu oppe ved riksveien (som nå er fylkesvei).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder poststed-navnet Sandbu, (istedet for Sand).
Så kan det kanskje ha vært sånn, at de ikke ville at det stedsnavnet skulle bli blanda, med for eksempel Sand i Rogaland.
(Et poststed som jeg fant, når jeg søkte litt på nettet nå).
Og de ville kanskje heller ikke ha det tungvinte: ‘Sand i Vestfold’, som poststed-navn.
Og derfor så valgte de heller Sandbu, da.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at Bjørn Havre, (som døde for noen år tilbake), kalte sin teppe-butikk, for Sandbu Tepper.
Så det kan være, at stedsnavnet Sandbu, har vært i bruk.
Men at bygdeboka ikke har fått det med seg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjaldt hvorfor de ikke brukte ‘Sand i Vestfold’ som poststed-navn, (istedet for Sandbu).
Så kan det ha vært på grunn av, at det da ville ha blitt for likt ‘Sande i Vestfold’, (som ligger et par mil lenger sør).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Rundt 1980, så fortalte min farfar Øivind Olsen meg, (av en eller annen grunn), at når det gjaldt byene Kristiansund og Kristansand.
Så måtte man skrive ‘Kristiansund N’ og ‘Kristiansand S’ som poststed-navn.
Og hvis man da skulle ha brukt ‘Sand i Vestfold’, (som poststed-navn), så ville man kanskje ha måttet skrevet: ‘Sand i Vestfold N’, (og ‘Sande i Vestfold S’).
(Noe sånt).
Men nå er ikke Sand og Sande like kjente steder, som Kristiansund og Kristiansand.
Så å forvente at folk skal huske hva som ligger lengst nord, (av Sand og Sande).
Det er kanskje for mye forlangt.
(For å si det sånn).
Og nå, (i våre dager), så ligger forresten Sand, (i Svelvik kommune), i Viken fylke.
Mens Sande ligger, (i Holmestrand kommune), i Vestfold og Telemark fylke.
(Siden et par år tilbake.
Blir det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her står det at Kristiansund/Kristiansand-problemet opphørte når man begynte med postnummer, (men sånn som jeg husker min farfar, så var det fremdeles meningen at man skulle skrive ‘Kristiansand S’ og ‘Kristiansund N’, rundt 1980):
-
Jeg er visst kjent i Tønsberg. (Fra Tønsbergs Blad 28. juli 1970)
https://www.nb.no/items/a898657823645d3dd6ead33863b7520f?page=3&searchText=ribsskog~1PS.
Jeg har tidligere sett, at mine foreldre, satt inn fødselsannonse om meg, i Drammens Tidende.
Men at de også gjorde det, i Tønsbergs Blad.
Det visste jeg ikke.
Jeg vet ikke om de da har ment, å liksom si fra, til min firemenning Kari Ribsskog Johansson f. Ribsskog og de, (i Melsomvik).
(Noen fjerne slektninger, som jeg ikke har møtt.
Og som min mor aldri nevnte.
For å si det sånn).
Hm.
For jeg tror ikke at det var noen, (isåfall veldig få), på Berger, (hvor min far og de bodde), som leste Tønsbergs Blad.
(For å si det sånn).
Min far og de, (på Sand/Berger), abonnerte på Aftenposten, Drammens Tidende og Svelvik Nytt, på 80-tallet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo forresten sånn.
At onkel Martin, gikk på Vestfold Landbruksskole, (i Melsomvik), på begynnelsen av 70-tallet.Så det er mulig at det var for at han skulle få med seg dette.
Eller, onkel Martin er vel født våren 1955, (sånn som jeg husker det).
Så sommeren 1970, så var han bare femten år.
Så han bodde nok hjemme, hos sine foreldre, på Klokkarstua.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg flytta til min far og de, på Berger, høsten 1979.
Så stod det en halvfull boks, med jordbær-Nesquick, bakerst i det øverste kjøkkenskapet, hos min farmor.
(Noe sånt).
Og det mente Martin, (i 2005), at var noe min mor, hadde kjøpt, i England, til han.
Og min mor var au-pair i England, på slutten av 60-tallet.
Da Martin var i fjorten års-alderen.
Og det er egentlig ikke lov, å ansette så unge folk, lærte jeg som Rimi-butikksjef.
(Hvis de er under femten, så er det barnearbeid.
Så Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang.Noe sånt).Men Martin fulgte kanskje med på lasset liksom, da min far, ble sammen med min mor.
Og min mor var visst en del på Roksvold, (hvor min farmor Ågot regjerte, med husarbeid og matlaging, osv.).
Det var visst der, (hos Ågot, på den andre sida av fjorden, fra Klokkarstua), at min mor hadde blitt ‘kaffe-kjærring’.
(Fortalte hu meg en gang, på midten av 90-tallet.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
