PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Håkon Bleken mente visst, at hans morfar (min mors grandonkel) Ole Konrad Ribsskog, var så gavmild. Men Ole Konrad Ribsskog sine nieser mente visst, at han ikke var gavmild. Så jeg har lurt på om Håkon Bleken (og søsknene) egentlig gikk til synagogen (som lå like ved der Ole Konrad Ribsskog ble påkjørt/drept av trikken)
https://www.adressa.no/kultur/i/AvQAlA/med-haakon-blekens-doed-er-norsk-kunst-blitt-en-institusjon-fattigere (bak betalingsmur)
PS.
Da Ole Konrad Ribsskog ble drept av trikken.
Så skulle han hjem til Håkon Bleken og de, for å høre på nyhetene fra London.
(Noe som var forbudt.
Ifølge nazistene/tyskerne).
Så han gikk visst en nå revet bro (hvor trikken også gikk) og ikke Gangbrua.
(For å si det sånn).
Så litt rart Ole Konrad Ribsskog gikk ‘trikke-brua’ (når han skulle til/fra bydelen Øya, hvor Håkon Bleken og de bodde).
Mens Håkon Bleken visst gikk Gangbrua.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Ole Konrad Ribsskog var på vei til den gamle trebroen, da han ble påkjørt/drept av trikken (mellom synagogen og Nidarosdomen):
https://no.wikipedia.org/wiki/Elgeseter_bru
PS 3.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048111?page=47&searchText=bro
PS 4.
Gamle Elgeseter bru var visst litt skummel:
(Samme link som overfor)
PS 5.
Håkon Bleken hadde visst ment, at han (og søsknene) alltid fikk mynter av hans morfar Ole Konrad Ribsskog, men Ole Konrad Ribsskog sine nieser, hadde visst ment, at de aldri fikk mynter:
PS 6.
Det var forresten sånn.
At en av grunnene, til at jeg flytta, fra min mor (i Larvik) til min far (på Berger) høsten 1979.
Det var at min far og de, var mye rausere, når det gjaldt å gi ukelønn og lørdags-godt (og sånn).
(Dette hadde jeg sagt til min lillesøster Pia (for å muntre henne opp).
En sankthansaften i Nevlunghavn (på andre halvdel av 70-tallet).
Når min mor (og hennes foreldre) var spesielt strenge.
Og vi måtte legge oss kjempetidlig.
Og vi måtte ligge (i et kammers) i flere timer, og høre på de fra campingplassen (familier osv.) som gikk ned til havna.
For å feire sankthans).
Jeg var veldig glad i godteri.
Men det kunne gå flere måneder, mellom hver gang jeg fikk godteri, av min mor (spesielt da vi bodde på en hytte i Brunlanes (hvor vi bodde fra våren 1975 til vår 1976)) husker jeg.
Så det er mulig, at min mor var litt som sin grandonkel Ole Konrad Ribsskog.
Og at hu (og de andre i Ribsskog-slekten) var veldig gammeldagse, når det gjaldt sånt.
(Selv om jeg en gang fikk en 50-øring, for å kjøpe fem karameller.
Da vi bodde på Østre Halsen (hvor vi bodde fra våren 1974 til våren 1975).
Husker jeg.
Men det var mer unntaket enn regelen.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det er visst en (Jens Johannessen) som har sett min mors tremenning (Håkon Bleken) gå over Elgeseter bru:
https://www.adressa.no/kultur/i/AvQAlA/med-haakon-blekens-doed-er-norsk-kunst-blitt-en-institusjon-fattigere (bak betalingsmur)
PS 8.
Min mors tremenning (Håkon Bleken) var visst kamerat med Åge Aleksandersen (blant annet):
https://www.adressa.no/kultur/i/mPW3AE/en-grenseloest-stor-kunstner-har-sovnet-inn (bak betalingsmur)
-
Her kan man se tvillingene Arnt og Eirik Lund (som jeg jobba sammen med, på CC Storkjøp i Drammen, skoleåret 1988/89). Fra Svelviksposten 5. november 2015
https://eavis.svelviksposten.no/titles/svelviksposten/6117/publications/219/pages/8 (bak betalingsmur)
PS.
Det var forresten sånn.
(Noe jeg har blogget om).
At Arnt kom ut av skapet, for noen år siden.
Og er nå åpent homofil.
Men da jeg jobba i lag med Arnt, på CC Storkjøp.
Så var det ingen som visste, at Arnt var homo.
(Ikke såvidt meg bekjent, ihvertfall.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Hu som står i mellom Arnt og Eirik.
Det er Ellen Greftegreff.
Og hu hjalp meg, på en skidag en gang, mens jeg gikk på Berger skole.
(Husker jeg).
Jeg hadde fått noe tråe glassfiberski (som var smørefrie) av min stefar Arne Thomassen (det kan muligens ha vært en julegave, tenker jeg nå) vinteren 1980.
(På tross av at jeg hadde flytta _fra_ han og min mor.
Og til min far på Berger.
Høsten 1979).
Og de skia var veldig tråe å gå med.
(Vil jeg si).
Så det endte med, at jeg la meg ned i snøen.
(På vei opp til Blindvann.
På den nevnte skidagen).
For jeg var vant til å være best i alt på skolen.
(Ihvertfall i første klasse, osv.
På Østre Halsen skole).
Men det å gå raskest opp til Blindvann.
På de nevnte skia.
Det funka ikke.
Selv om jeg prøvde å nesten spurte.
Sånn at jeg ble rimelig sliten.
Og så la jeg meg i snøen (ved siden av løypa) for å slappe av litt.
Og da kom Ellen Greftegreff, og et par venninner (klassekamerater) av henne.
Og de fikk meg til å gå i lag med dem, opp til Blindvann.
(Sånn som jeg husker det).
Det er mulig at Ellen Greftegreff trodde at jeg var hennes lillebror Fredrik (som jeg muligens ligna litt på).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Han høyeste (av de som står, langs veggen der).
Det er lærer (og SV-politiker) Leif Tangen.
Og han var lærer på Berger skole, mens jeg gikk der.
Og på Svelvik ungdomsskole, mens jeg gikk der.
Men jeg hadde aldri Leif Tangen som klasseforstander.
(Eller noe lignende).
Men jeg hadde han som lærer, i valgfaget: ‘De britiske øyer’, på Berger skole.
Og det var et artig valgfag.
(Må jeg si).
Det faget gikk mye ut på, å høre kåserier (om England) av Richard Herrmann, i skolens musikkrom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min kamerat Kjetil Holshagen hadde forresten Leif Tangen, som klasseforstander, på ungdomsskolen.
(Husker jeg).
Og Kjetil Holshagen syntes at Leif Tangen var kul/grom.
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg hadde liksom juryen ute.
(På 80-tallet, så var folk ofte opptatt av kommunister, og lignende (siden at dette var under den kalde krigen).
Og SV er jo ganske langt ute på venstresida.
Så noen mente kanskje, at Leif Tangen var en slags kommunist, da.
Noe sånt).
Og i valgfaget De britiske øyer.
(På Berger skole).
Så sa Leif Tangen en gang (husker jeg).
At når det gjelder fotball-lagene i Liverpool.
Så var det sånn, at Høyre-folka (de som stemte the Conservatives) holdt med Everton.
Og Arbeiderparti-folka (de som stemte Labour) holdt med Liverpool.
(Noe sånt).
Men nå er det sånn, at jeg seinere har bodd, i bortimot ti år, i Liverpool.
Og det finnes knapt et Høyre-folk i hele Liverpool.
(Vil jeg nesten si.
Etter å lest en del i lokalavisen Echo (på nettet) osv.).
De fleste stemte Labour (og på et tidspunkt var vel de liberale ganske populære, hvis jeg ikke tar helt feil).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://councillors.liverpool.gov.uk/mgElectionResults.aspx?ID=71&RPID=63303785
PS 6.
Det var riktignok mer jevnt på 80-tallet (selv om jeg ikke har sett Tangen sin teori noen andre steder (selv om jeg har holdt med Everton, i bortimot 50 år)):
https://en.wikipedia.org/wiki/1980_Liverpool_City_Council_election
PS 7.
Det var muligens det med Thatcher (og hennes ytre høyre-politikk) som gjorde the Conservatives upopulære i Liverpool.
(Blant annet kommuneskatten (‘poll tax’) var det vel hu som innførte.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjaldt Tangen.
Så må man vel si.
At hovedpoenget er, at han var litt hatsk mot meg (på barneskolen) sånn som jeg husker det.
Siden at jeg holdt med Everton.
(For å si det sånn).
Og det var det samme, når vi skulle ha et slags skolevalg.
(Muligens i forbindelse med stortingsvalget i 1981.
Noe sånt).
Tangen hadde gjemt FRP-stemmesedlene.
(Kunne det virke som).
Og min far stemte FRP.
Så jeg ønsket også å stemme FRP.
Og da ble det ikke hemmelig valg.
For det var Tangen som var ansvarlig for valget (som ble avholdt i skolen musikkrom).
Og jeg måtte da klage til Tangen på, at det mangla FRP-stemmesedler.
Og da måtte Tangen gå et eller annet sted, og finne disse.
Så jeg må si at det var på grensen til overvåkning.
(Dette var før FRP hadde hatt folk på stortinget.
Så det var ikke så vanlig å stemme FRP, på den tida.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se Anders Røkaas, som vel fikk rommet til min lillesøster Pia eller meg (i Toppen 4, på Bergeråsen) i 1973 (etter at min mor rømte fra min far (med min lillesøster Pia og meg på lasset) og min far solgte leiligheten/rekkehuset til Anders Røkaas sine foreldre). Fra Svelviksposten 2. november 2015
https://eavis.svelviksposten.no/titles/svelviksposten/6117/publications/219/pages/8 (bak betalingsmur)
PS.
Her er mer om dette (fra Tønsbergs Blad 24. desember 1973):
PS 2.
Jeg husker Anders Røkaas som en litt sutrete type.
(Han er et år eldre enn meg.
Så det var ikke sånn at vi havna i samme klasse.
Da jeg flytta tilbake til min far (på Berger) høsten 1979.
For å si det sånn).
Men hans far Thor.
(Som døde for noen år siden.
Og som var en av våre fotballtrenere på Berger IL).
Han var mye mer tøff/maskulin.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at faren var for tøff med Anders.
Hm.
Eller at for eksempel brødrene til Annika Horten (som også vokste opp, oppå Toppen) har vært litt jævlige, mot Anders Røkaas (som vel var et mobbeoffer) opp gjennom årene.(Han av Annika sine brødre, som ligna mest på Knud Erik Clausen, var ihvertfall litt jævlig.
Sånn som jeg husker det).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om Knud Erik Claussen:
https://www.dt.no/nyheter/kunstnerne-uten-drahjelp/s/2-2.1748-1.3348544
-
Min tremenning Anita sin sønn scorte vinnermålet mot sin tidligere klubb Stjernen. Ikke dårlig
https://vglive.vg.no/kamp/stjernen-narvik-ik/673366/rapport
PS.
Jeg må innrømme.
At jeg aldri har møtt han sønnen til Anita.
(Hu har visst to sønner, som spiller/har spilt hockey).
Sist jeg så Anita, var vel på 90-tallet.
(Før disse sønnen ble født).
Og sist jeg prata med Anita, var vel på 80-tallet.
(Eller begynnelsen av 90-tallet).Det som skjedde.
Det var at Anita sin tante (moster) Reidun sin adoptivsønn Øystein ‘Koreagutten’ Anderesen.
Han ville ha meg som kamerat/storebror.
(Vinteren/våren 1990.
Etter at vi vel ble litt lei av hverandre, da vi var på språkreise, i Brighton (med EF Språkreiser).Sommeren 1988).
Og så pleide Øystein å dra innom jobben min (OBS Triaden) hver dag (mer eller mindre) og avtale med meg, om å møte han, etter jobben (fra høsten 1990).
(For å spille på spilleautomater, osv.
I Lørenskog).
Og etterhvert, så begynte Øystein å dra med Glenn Hesler (sin skolekamerat) hele tida, når vi skulle spille på spilleautomater, osv.
Og sommeren 1991.Så lå det vel litt i kortene, at Øystein og jeg, skulle dra til Brighton igjen (og besøke vår tidligere vertsfamilie der) som i 1988 og 1990.
Men så var det sånn, at det var så mye opptøyer, i Brighton, sommeren 1990.
(I forbindelse med at England var med i fotball-VM.
Og jeg hadde også havna i bråk, med en gjeng gategutter (var det vel muligens) på diskoteket Top Rank (det var noen som rappa røykpakka mi, osv.).
Mens Øystein surra rundt der).
Og derfor så foreslo jeg, at vi heller skulle dra til Gøteborg, den sommeren (sommeren 1991).
(Dette var egentlig en ide, fra min yngre fetter Ove.
Han ville at vi to og vår yngre fetter Tommy, skulle dra på raggen, til Sverige (som våre fedre pleide å gjøre).
Men jeg planla allerede på den tida (mer eller mindre) å begynne med omsorgssvikt-sak, mot min far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Så jeg prøvde å roe ned det ‘slekts-greiene’ litt).
Og da (når Øystein og jeg skulle til Gøteborg) så passa det, å dra en hel gjeng.
(Må man vel si).
Så Øystein sin kamerat Glenn (som jeg også hadde blitt kjent med) ble med til Gøteborg.
Og også Kjetil Holshagen (som var kamerat med både Øystein og meg).
Og Magne Winnem (som var min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes videregående, i Drammen).
Og etter denne Sverige-turen, så var jeg jo kamerat med Glenn og.
(Må man vel si).
Men sommeren 1993.
(Etter militæret).
Så ville ikke Øystein være kamerat med meg lenger.
(Av en vag/uklar ‘drama-queen-grunn’.
Må man vel si).
Men jeg kjente da fortsatt Glenn Hesler.
(Fra den Sverige-turen, osv.).
Og Glenn ville bo der jeg bodde.
(Det var et ledig rom, på Ungbo Skansen Terrasse.
Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996.
Og det var også sånn, at min lillesøster Pia bodde der.
Etter å ha først bodd noen måneder, på mitt rom.
For hu hadde ikke ting oppe og kjøre, med Arbeidsformidlingen (etter å ha jobba i barnehage, på/ved Slemdal).
Så hu var pengelens.
For å si det sånn).
Og dette (med Øystein) ødela vel for det med Anita og.
(Må man vel si).
Hvis ikke det var omvendt.
At det var noe med Anita, som ødela for det med Øystein.
For jeg husker at jeg spurte Anita, en gang i 1990 (eller om det var i 1991).
Om hvordan det hadde vært, å jobbe på cruise-skip.
(Noe hu hadde fortalt meg om, at hu skulle.
Noen måneder tidligere).
Og da var hu litt sur/negativ, da hu prata.
(Sånn som jeg husker det).
Men på 80-tallet, så var hu helt chill.
Da var det sånn, at jeg noen ganger fikk burgere av henne.
(Husker jeg).
For Øystein dro meg med, til Robsrudjordet Grill.Hvor hu jobba.
Så etter den cruiseskip-praten (i 1990 eller 1991) så har jeg ikke snakka noe med Anita.
(Sånn som jeg husker det).
Men Glenn pleide å dra meg med, på fotballsparking (arrangert av Tom Gulbrandsen, som etterhvert ble butikksjef/butikkleder, på Kiwi St. Hanshaugen).
Og da pleide Øystein og Anita, og også noen ganger være med.
(Husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg ikke veksla et ord, med noen av dem.
(Sånn som jeg husker det).
Og sånn har det vært, i alle år, etter 90-tallet og.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn.
At Øystein og Anita, var naboer, i Marcus Thranes vei (på Hanaborg).
(Et steinkast unna der hvor hu milliardær-fruen (Anne-Lise Hagen) forsvant fra, før pandemien.
For å si det sånn).
Så de (Øystein og Anita) var muligens som søsken under oppveksten.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den røde nålen er der hvor Anne-Lise Hagen forsvant fra (i 2018) og det røde krysset, er der hvor Øystein og Anita vokste opp (i Marcus Thranes vei 29A og det huset som lå noen få meter nærmere Lørenskog stasjon (disse delte vel mer eller mindre hage, sånn som jeg husker det)):
PS 4.
Den grønne sletta, som er rett over vannet, for der hu Anne-Lise Hagen forsvant fra.
Det var sånn, at Øystein lurte meg, til å gå dit, en gang.
(Muligens etter at vi hadde vært i Brighton.Sommeren 1988).
For der samla masse Lørenskog-ungdommer seg, på sommer-kveldene (i helgene).
(Husker jeg).
Og jeg lurer på om Øystein sendte meg dit, for at jeg skulle havne i stry, med hans bekjente (min navnebror) Erik aka. Psycho.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Sommeren 2016, så dro jeg forresten en tur, til Lørenskog, for å handle.
(Var det vel).
Og da gikk jeg en tur innom Marcus Thranes vei.
(For jeg mente å ha lest (på nettet) at Øystein uansett hadde flytta til Sand.
Noe sånt).
Og da tok jeg noen bilder (til bloggen).
Og på de bildene, så kan jeg se, at Øystein (og de) bodde i Marcus Thranes vei 29C.
(Og ikke 29A, som det står, på ‘Bokhylla’.
I forbindelse med Øystein sitt firma Arcade Action).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Og så var det sånn, at Anita (og de) bodde i det hvite huset, ved siden av huset til Øystein og de.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Nå har jeg zooma på bildet (sånn at man kan se hus-nummeret):
PS 9.
Det hvite huset foran (29B) er vel det tidligere huset til Anita og de (og så har de visst bygget to grå bygninger, på den tidligere tomta til Øystein og de (kan det virke som, fra Google Maps)):
PS 10.
Det var visst en som tapte mye penger på dette byggeprosjektet (fra Romerikes Blad 27. november 2021):
https://eavis.rb.no/titles/rb_no/3376/publications/5730/pages/10 (bak betalingsmur)
PS 11.
Artikkelen overfor, sier at huset til Øystein og dem, var: ‘Lite’.
Men det var egentlig ikke _så_ lite.
(Vil jeg si).
Jeg husker det huset sånn cirka enda.
Og det var vindfang, gang, kjøkken, do, to soverom og stue, i første etasje.
(Og muligens en bod.
Hm).
Og i kjelleren var det kjellerstue og minst et soverom.
Hvor de dusja/bada husker jeg ikke.
Men det var kanskje bad i kjelleren, da.
Og sikker noen boder.
(Eller noe lignende).
På bildet i PS 6.
Så ser man et lite kjellervindu.
Og jeg lurer på om det var det rommet, som jeg pleide å ha der.
(For Øystein ville (sommeren 1990 etter Brighton-ferie, og muligens sommeren 1991) at jeg skulle bo hos han/de litt (mens foreldrene hans var på ferie).
Noe sånt.
Sommeren 1991, så var det sånn, at vår språkreise-kamerat (fra sommeren 1988) Per Håkon aka. Perky, fra Nord-Norge (muligens Mo i Rana) besøkte Øystein.
Og da ville Øystein (og Perky) at jeg skulle bo/henge litt der (husker jeg).
Da var det muligens sånn, at jeg sov på sofaen i kjellerstua.
Og så hadde Perky det nevnte soverommet (hvor det forresten stod en bokhylle, med blant annet en bok, som het: ‘Åtte glass’ (eller noe) som Øystein anbefalte meg å lese).
Ellers abonnerte disse på Svelviksposten.Så den avisa (som jeg sjelden leste, mens jeg bodde i Oslo) pleide jeg noen ganger å bla i der (husker jeg)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er forresten mulig, at det nevnte kjellervinduet, er vinduet til badet.
Og så var det rommet jeg sov på der, noen meter lenger vekk fra der jeg tok bildet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mer om denne eiendommen (fra Romerikes Blad 20. april 2018):
https://eavis.rb.no/titles/rb_no/3376/publications/4635/pages/16 (bak betalingsmur)
PS 14.
‘Åtte glass’ er visst en bok av Alistair MacLean:
https://no.wikipedia.org/wiki/Alistair_MacLean
PS 15.
Dette (at Øystein anbefalte meg å lese ‘Åtte glass’) var vel på begynnelsen av 90-tallet.
Men jeg leste en del MacLean-bøker (blant annet ‘Møte i rom sjø’) på 80-tallet (i Leirfaret, på Bergeråsen) husker jeg.
Og jeg leste også en del andre krim-bøker.
(Blant annet av Robert Ludlum og John le Carre.
For å si det sånn).
Disse krim-bøkene (dette var billige paperback-bøker) pleide jeg å kjøpe, på varemagasinet Lyche, i Drammen.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her surrer Øystein litt (vil jeg si):
https://www.nb.no/items/70c21ef9a0ef847b65d8f8c6cec0bbb2?page=525&searchText=%22arcade%20action%22~1
PS 17.
Foreldrene til Anita bor nå i Sandsveien, hvor han Helge Høvik drepte familien sin under pandemien (fra Svelviksposten 8. august 2024):
https://eavis.svelviksposten.no/titles/svelviksposten/6117/publications/1046/pages/4 (bak betalingsmur)
PS 18.
Jeg har blogget om, at min farmor Ågot en gang sa (på 70/80-tallet) at hu/de/vi egentlig var fra Canada (før noen andre hvite bodde der).
(Noe sånt).
Og da har jeg lurt på om min farmor mente Gnomedal (i Amerika).
(Eller Markland).
Og Anita sin mor Grethe f. Zachariassen.
Hu er min farmor Ågot (som døde i 2001) sin niese.
Men hu ser kanskje ikke så canadisk ut.
Hm.
Jeg har prøvd å skrive, til Anita (blant annet) om det med Canada.
Men hu/de har ikke svart.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Hu Martha Haugen (i hvitt).
Hu er egentlig mer fra Berger, enn fra Sand.
(Vil jeg si).
Og jeg mener å huske, at hu er et (eller to) år eldre enn meg.
Og jeg syntes at hu var veldig pen/slank som ung.
(Husker jeg).
Men nå har hu muligens lagt på seg litt.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Harald Inge Sand.
Det er vel han, som jeg prøvde å holde følge med, i jordbær-åkeren en gang.
(Før mora hans (bondekona Sand) begynte å kjefte på meg.
For det var ikke det som var poenget, å være raskest ferdig (med en rad).
Poenget var, at man måtte få med seg alle bæra.
Noe sånt).
Og det var også sånn, at jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa (til Berger skole) en gang.
(Jeg hadde skoleavis som valgfag, i fjerde klasse.
Var det vel).
Og da hadde Harald Sand vært med på Donald Duck-lekene.
Og kommet et stykke opp på lista.
(Sånn som jeg husker det).
Det er mulig at han løp 800-meter (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var vel valgfag-læreren Joakim ‘Namibia’ Winters sin sønn Jørn, som tipset meg om dette (og at Erik Thorhallsson (som nå er direktør for Bladcentralen) også hadde gjort det cirka like bra, i kulestøt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min tidligere Rimi-kollega David Hjort har visst gått på steinerskole. (Fra Ullern Avis Akersposten 2. desember 1983)
PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min far ville, at jeg (og min yngre søster Pia) skulle besøke min mors yngre søster Ellen (og hennes datter Rahel) i Sveits (i Aesch utafor Basel) sommeren 1987.
Og Pia og jeg tok fly dit.
(Vi måtte bytte fly i København og i Zurich.
For å si det sånn).
Og vi var hos Ellen og de (Ellen hadde også en afrikansk samboer, ved navn Dieter) i et par uker.
(Før jeg tok toget inn til Basel.
Og så fant jeg et reisebyrå.
Og så fikk jeg bestilt billetter, for tilbake-reisen.
Billettene var betalt, men det var ikke bestemt, hvilken dato, vi skulle dra tilbake til Norge.
(Pia hadde forresten lyst til å bli der.
Kunne det virke som.
(Hu likte å ligge (i Industriestrasse) og purke i sola.Ved siden av tante Ellen (på hennes fridager)).
Men jeg ville tilbake såpass tidlig.
At jeg liksom kunne forbrede meg litt mentalt.
Før det andre året på handel og kontor begynte.
Husker jeg.
Og det var vel grenser for hvor lenge vi skulle utnytte tante Ellen sin gjestfrihet.
For å si det sånn)).
Og en gang, under disse varme august-dagene.
Så bestemte Ellen (var det vel) at Pia og jeg, skulle være med Rahel (som er født i 1978, så hu fylte ni år, i 1987) til hennes far (Ellen var nesten nyskilt).
Faren heter Reto Savoldelli.
(Jeg husker Reto fra min mors foreldre sitt hus i Nevlunghavn, sommeren 1975 (kan det vel ha vært).
Reto tryllet fram en mynt, fra bak både mitt og Pia sitt øre.
Og vi fikk beholde myntene (det var kanskje kronestykker).
Sånn som jeg husker det).
Og Reto bodde da (sommeren 1987) i Solothurn.
Og jeg mener at jeg fant ut (under pandemien) at Reto hadde en rolle, når det gjaldt å drive ‘Steiner-bevegelsen’ sin kunst-skole.
(Noe sånt).
Og i Solothurn, så ligger Steiner-bevegelsen sin høyborg Goetheanum.
(Har jeg seinere lest på nettet).
Så jeg lurer på, om det var der, som Rahel dro oss med (med en buss, som gikk fra Aesch, hvor tante Ellen bodde).
Så jeg har muligens vært på Steiner-bevegelsen sitt ‘hoved-sted’.
(Hvis ikke det bare var kunstskolen sitt hoved-sted.
Hm).
Men David Hjort er muligens litt overfladisk.
Folk trodde kanskje, at David Hjort og jeg, kjente hverandre bra, når vi var ute på byen sammen (David Hjort var i Oslo sitt party-miljø) i Oslo (på slutten av 90-tallet) osv.
Men sannheten var.
At David Hjort er veldig sosial.
Men det var egentlig ikke sånn, at vi kjente hverandre.
Vi var bare kolleger, fra Rimi.
(For å si det sånn).
Så at David Hjort har gått på steinerskole.
Det er nytt for meg.
(Må jeg si).
Han nevnte at han hadde vært på barnehjem (eller om det var ungdomshjem) i Danmark.
Men det kan muligens ha vært en røverhistorie.
(Har jeg seinere tenkt).
For faren (som er dansk) jobba visst som prest i Norge, under David Hjort sin oppvekst-tid.
(Og mora til David Hjort er nordlending (fra Mo i Rana vel).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om da Pia og jeg måtte være med Rahel for å besøke Reto (fra ‘Min Bok’):
-
Mer om min tidligere klassekamerat Ulf Egil Havmo (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole). Fra Svelvik Nytt 19. november 1986
PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn at Ulf Havmo prøvde å dra meg med, på åpningsmøtet (var det vel) i Svelvik FRP.
Men det var sånn, at han hadde prøvd å drepe meg (må jeg si) noen måneder tidligere.
(I ‘min’ leilighet (hvor min far tvang meg til å bo aleine) i Leirfaret 4B (på Bergeråsen).
I forbindelse med at han dukka opp der, og tagg om å få låne 400 kroner (noe jeg lot han få låne, selv om han ikke sa hva han trengte pengene til).
For å si det sånn).
Så derfor var dette omtrent det siste jeg ville.
(Å bli med Ulf Havmo, på noe ‘lokalpolitikk-greier’).
Det var meninga, at jeg etterhvert skulle jobbe i næringslivet i Oslo-gryta.
(Dette var tema på et slags slektsråd, i huset til min farmor og farfar, på Sand.
En del år før Ulf Havmo prøvde å dra meg med til Svelvik FRP).
Så lokalpolitikk var egentlig ikke noe, som jeg interesserte meg så mye for.
(Må jeg si).
Det ville uansett blitt noe kortvarige greier.
(Siden at jeg skulle flytte inn til Oslo.
For å studere/jobbe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
https://johncons.net/minbok_jub3.pdf
PS 3.
Dette (at Ulf Havmo skyldte meg 400) fikk etterhvert min yngre Lørenskog-tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen snusen i.
(På en eller annen måte).
Og han ville (Øystein og de hadde et feriehus på Sand/Berger, hvor de var ofte, på den tida) at vi skulle gå opp til Ulf Havmo og de (som bodde et steinkast unna meg, i Havnehagen) og kreve inn disse pengene.
Men jeg så på Ulf Havmo, som å være mer eller mindre gal.
(Etter det nevnte mordforsøket.
Eller hva man skal kalle det).
Så jeg valgte å heller roe det ned (istedet for å bli med han Koreagutten (som skrøyt av at han hadde chako/slåsspinner-våpen osv.) opp i Havnehagen, for å lage bråk).
(Og jeg syntes kanskje også, at han Koreagutten (Øystein) blanda seg litt mye.
Det var for eksempel sånn, at plutselig hadde Øystein (som ikke begynte å henge på Sand/Bergeråsen, før sin adoptivfar Kai sine foreldre døde, på midten av 80-tallet) blitt kjent med Ole Tonny Bergum (min tidligere klassekamerat) bak min rygg (må jeg si).
Og jeg måtte da drive og kopiere videofilmer, til Ole Tonny (på mitt rom).
Husker jeg.
Selv om jeg hverken likte Ole Tonny.
Eller at Øystein hadde blitt kjent med Ole Tonny, bak min rygg.
For å si det sånn.
Dette var liksom noe, som jeg syntes, at var litt kleint (som folk sier nå).
Og jeg syntes også, at det var noe lignende, da Øystein ble kjent med Jan Stadheim (som var i min uvenn Geir Arne Jørgensen sin gjeng) på Sand.
Og også da Øystein ble kjent med min uvenn Jens ‘Jensemann’ Christiansen (en musiker, som var litt eldre enn meg) som hadde angrepet meg en gang (og satt seg oppå meg) på skolebussen, på vei hjem fra Svelvik ungdomsskole (i sjuende eller åttende).
Og en gang, så måtte jeg kjøre mine uvenner Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan, til Holmestrand (under båtfestivalen i 1987 eller 1988) i Øystein sin adoptivfar Kai sin båt.For da hadde Øystein blitt kamerat med Geir Arne og Ditlev og.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
På lørdag 23. desember 2023, så dro jeg til Sandvika, for å levere noen bilag (strøm-regning og/eller husleie-regning) til Nav.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her var det dårlig strødd (av Bærum kommune):
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det kan virke som at tilfeldig kontroll er noe som har spredd seg fra Coop (dette er hos Mega Meglergården) sin ShopExpress (men at dette muligens kun har skjedd i Norge, og ikke i andre land med lignende håndskannere):
PS 4.
Jeg husker fra da jeg jobba på Matland/OBS Triaden (fra 1990 til 1992).
Da sa Lene Bovim f. Veraas Kneppen (som jobba på samme skift som meg, i kassene) at ingen varer skulle ligge på utsida av kassa-apparatene.
Men Mega Meglergården hadde varer i vindfanget.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
På denne tida så gikk det fortsatt trikker til/fra Bekkestua.
Men de har nå slutta å gå.
(Sånn at t-banen har blitt enda mer klam/folksom.
For å si det sånn).
Og der trikken gikk fra (hvor det står en del benker osv.) så har det nå blitt en slags ghetto eller ‘no mans land’.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Denne skjæra hadde tenkt til å snike med t-banen (for å fleipe litt):
PS 9.
Sigøynerne hadde tatt over Nasjonalteateret stasjon (kunne det virke som):
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Nasjonalteateret har muligens satt ny rekord i woke, ettersom at hovedpersonen i ‘Prosessen’ vel er en mann (ved navn Josef K.):
PS 13.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Prosessen
PS 14.
På Burger King Klingenberg, så var det sånn, at det stod noen pakistanere (eller noe lignende) bak disken.
Og det var også sånn, at en av disse, tok på chipsene jeg bestilte.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Og enda mer om dette:
PS 18.
Herre-do-skiltet til Burger King så litt spesielt ut (må man vel si):
PS 19.
Det er bare vel bare kvinnfolk, som står sånn, når de må på do:
PS 20.
Utafor Nav Bærum (i Sandvika) så så det kaotisk ut (må man vel si):
PS 21.
Min far (som etterhvert ble direktør på vår slektsbedrift Strømm Trevare) pleide å dra på møbelmesser, på 80-tallet.
Og på en messe, så ble han kjent med en dansk fabrikkdirektør.
(En fra Jylland et sted.
For å si det sånn).
Og han dansken, ønsket å spionere, på et konkurrerende merke.
(Noe sånt).
Så han fikk min far, til å kjøpe en sofa-gruppe, som bestod av en 3/4-seter sofa og tre stoler (som var komfortable (uten harde kanter) på 80-talls-vis).
Og dette betalte nok han dansken.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men avtalen var, at han dansken, skulle få en av stolene.
(For å liksom disikere denne.
For å finne ut av hvordan denne var laget.
Var det vel).
Og i romjula 1982.
(Eller om det var i romjula i 1983.
Dette var ihvertfall etter at min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger.
Noe hu gjorde våren/sommeren 1982.
For å si det sånn).
Så kjørte dro min far med min lillesøster Pia og meg, til Danmark (med Petter Wessel) husker jeg.
Vi spiste på en veikro i/ved Frederikshavn.
(Hvor jeg (og Pia) vant kjempemange danske mynter (inkludert mange ‘tokens’) på en enarma banditt).
Og så overnatta vi, på et hotell, i Midt-Jylland.
(Muligens i nærheten av Vejle.
Noe sånt.
På veien hadde vi forresten overnattet i Aalborg (i et hvit-farget hotell der, med bordtennis-bord og stort/kvadratisk badekar).
Husker jeg).
Og i/ved matsalen (på det andre hotellet) så stod det et juletre.
Og under det juletreet, så lå det mange pakker, til hotellet (fra blant annet kommunen) husker jeg.
Og jeg var tolv år.
(Hvis dette var i 1982).
Så jeg bare kikka litt på pakkene.
Men hvis jeg hadde vært yngre, så hadde jeg kanskje begynt å åpne pakkene.
Så dette (at det lå julegaver på en plass, hvor gjestene hadde adgang).
Det var kanskje som noe slemt.
For å friste folk, til å tulle.
(Må man vel muligens si).
Og på Løkketangen Senter (hvor Nav Bærum holder til) så var det noe lignende.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Jeg har blogget om, at Bekkestua de siste årene har lignet litt på Hiroshima, på grunn av de mange byggeprosjektene (som det ikke har vært pause mellom) og Sandvika (hvor de driver med cirka det samme) ligner kanskje litt på Nagasaki (for å fleipe litt):
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Enda mer om dette:
PS 26.
Dette (fra Sandvika Bibliotek) er muligens sånn ‘snillisme’ som Rune Gerhardsen prata om i sin tid (innvandrere som ikke snakker norsk skal få hjelp til å starte eget firma i Norge):
PS 27.
En hydrogenbombe har ødelagt en del bygninger og velta skiltet til biblioteket (for å fleipe litt):
PS 28.
Nasjonalteateret stasjon har visst prøvd seg med juleplanet istedet for julestjerne (på juletreet) for å fleipe litt:
PS 29.
Telia/One Call ga meg (tidligere i 2023) 10.000 i kreditt (til kjøp av mobiler osv.).
Og jeg kjøpte da en Samsung Galaxy 5G-mobil.
(På avbetaling).
Men den var så brei, at den måtte jeg nok hatt i baklomma.
Noe jeg har dårlig erfaring med fra før.
Min Nokia-smartphone (som jeg kjøpte på Elkjøp Slependen i 2014) ble ødelagt, året etter, da jeg glemte å ta den ut av baklomma, før jeg satt med ned (i et møte med ei advokat-dame, som ligna på Jenny Skavlan)).
Så derfor kjøpte jeg en Sony Xperia-mobil (som var slankere).
Og så har jeg brukt Samsung-mobilen som 5G-ruter.
Men jeg har tenkt, at en ordentlig ruter, muligens har bedre antenne.
(Sånn at jeg får raskere nett).
Og derfor så tenkte jeg (siden at jeg ikke hadde brukt opp all crediten).
At jeg kunne kjøpe en 5G-ruter, i julegave, til meg selv.
Selv om Telia-regninga da blir på cirka 300 i måneden (for to mobiler og en ruter, som jeg har kjøpt på avbetaling).
Men sosial-støtten pleier å øke, på nyåret.
Så jeg tenkte, at det kunne jeg ta meg råd til.
(Noe sånt).
Men jeg var litt lei av, å hente pakker, på Esso (Deli de Luca) Haslum.
(Det var sånn, en gang (når jeg skulle hente den første eller andre mobilen, på vei hjem fra Kiel-ferja) at jeg måtte gå hjem for å finne en ‘russisk’ hente-kode, eller noe lignende.Noe jeg blogga om).
Så derfor tenkte jeg, at jeg velger heller pakkeboks-levering, denne gangen.
(For at det ikke skulle bli flere pinlige episoder der.
For å si det sånn).
Men da måtte jeg helt til Østerås (hvor jeg ikke hadde vært før).
Det var ikke mulig, å velge pakkeboks-levering, utafor Extra Haslum (hvor jeg da hadde begynt å handle, på grunn av at jeg boikotta begge de klamme Extra-butikkene på Bekkestua).
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Enda mer om dette:
PS 32.
Døra til pakkeboksen gikk ikke an å lukke igjen:
PS 33.
På Østerås var det enda dårligere strødd enn på Bekkestua:
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
På Meny Tveita var det rot (på årets største handledag):
PS 36.
De var også utsolgt for vanlige/billige søppelposer (med håndtak):
PS 37.
Extra Tveita sin handlevogn hadde klistremerke-rester på seg.
Og man må vel si, at det er litt lugubert.
At de har slutta å bruke mynt-løsning på handlevognene.
Men at det fortsatt er en sprekk (på handlevogna) til å putte en tikroning i.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Disse var utsolgt for billig te (av merket Xtra):
PS 34.
Her var det rot:
PS 35.
Jernia Tveita er ikke flinke til å ta bort tagging:
-
Jeg har blogget om at min fars kamerat Viggo Engebretsen sin stesønn Rune Kraft muligens ødela bilbanen min (som lå hos min far) på 70-tallet. Og min mormors grandonkel Didrik Nyholm var visst rival med en Kraft, for mer enn 100 år siden
https://www.nb.no/items/5fb13d67445c658f215b82745d229b58?page=121&searchText=%22diderik%20nyholm%22
PS.
Min mormors grandonkel mente visst, at det var Danmark som hadde bevisbyrden, når det gjaldt hvem som hadde retten til Øst-Grønland (fra Gula Tidend 2. juli 1931):
https://www.nb.no/items/9ab3122370e142c5bb6707381ee098fc?page=1&searchText=%22didrik%20nyholm%22
PS 2.
Min mormors grandonkel døde visst, samme år som artikkelen overfor ble publisert (nemlig i 1931) så han fikk visst ikke blitt med på å stemme, angående hvem som skulle få Øst-Grønland (Norge eller Danmark):
https://sv.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm
PS 3.
Sommeren 1989.
Så ble jeg ferdig med tre år handel og kontor.
(Jeg gikk økonomi-linja (dataøkononom) og hadde også matte valgfag.
Og derfor fikk jeg generell studiekompetanse).
Og muligens fordi at jeg kom inn på NHI.
Så fikk jeg en gave av min danskfødte mormor Ingeborg.
(Som min lillesøster Pia overrakte meg).
Dette var etter at min far solgte ‘min’ Bergeråsen-leilighet (hvor han tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år).
Så dette var hos min farmor (Ågot Mogan Olsen) på Sand/Roksvold.
Pia hadde vært på et feriebesøk, hos vår mormor (som da bodde i Stavern).
(Dette var antagelig etter at hu kom tilbake fra Spania-ferie med Cecilie Hyde, sommeren 1989.
Jeg jobba vel heltid hele denne sommeren (på CC Storkjøp, i Drammen).
Minus en uke (i slutten av juni) da jeg var i Brighton).
Og hadde med foto-samlingen etter min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm (som var dansk forsvarssjef).
Og jeg husker også at et brev fra danskekongen, lå blant bildene (kongen hadde ikke tid til å komme i min tippoldefar sin bursdag).
Og siden at Didrik Nyholm var barnløs.
Så lå også hans memoarer (skrevet med sirlig skrift) sammen med tingene etter min tippoldefar.
Men jeg tok ikke med disse dokumentene til min studenthybel (på Abildsø).
Dette lot jeg ligge i en reol-skuff (som jeg fikk lov til å dispoenere, av min farmor).
Men min far sa (under et av mine helge/feriebesøk, på Sand/Roksvold, på begynnelsen av 90-tallet).
At min mormor hadde ytret et ønske, om å få tilbake disse papirene/fotografiene (som lå i en svart/gammel/fin skinn-dokument-mappe).
(Selv om jeg i mellomtiden hadde gitt bort noen av fotografiene til min yngre halvbror Axel (som var med på feriebesøk til min farmor og Pia) sommeren 1991.
Og det var også sånn, at jeg (i 1993 eller 1994) tok med brevet fra danskekongen inn til Oslo (for det hadde jeg på et tidspunkt lagt i et førstedagsbrev-album, som nå ligger hos City Self-Storage)).
Og så vet jeg ikke hva som skjedde med memoarene til Didrik Nyholm.
(Om min far ga de til min mormor.
Eller ikke).
Og jeg har også blitt ranet, for arv, etter min mormor.
(Etter at hu døde i 2009.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
https://johncons.net/arvettermormorsak.html
PS 5.
Didrik Nyholm (min mormors grandonkel som døde barnløs) skrev visst en bok (på fransk) som het: ‘Le tribunal mondial’.
(Om en verdensdomstol.
Lignende av den (i Haag) som han seinere ble medlem av.
Da den domstolen var ny).
Og det er mulig, at det var det manuskriptet (til den nevnte boka) som jeg fikk.
(Muligens i tillegg til et memoar-skriv.
For eksempel).
Dette var snakk om ark (muligens linjerte) som det var skrevet på, med penn.
Men skriften var veldig sirlig.
Og jeg skjønte håndskriften, på brevet/kortet, fra danskekongen (til min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm).
Men skriften til Didrik Nyholm skjønte jeg ikke så mye av.
(Selv om jeg mener å huske, at det stod: ‘Cairo’, på en av de første sidene.
Noe sånt.
Men jeg er veldig vestlig.
Så jeg synes at sånne ting, fra østen/orienten.
Er litt kleine.
Som de sier).
Men det kan ha vært sånn, at dette var noe, som var skrevet på fransk.
(Tenker jeg nå).
Og at det var derfor jeg ikke skjønte noe særlig, da jeg prøvde å lese dette.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan ha vært sånn, at jeg hadde også hadde litt ferie, i juli-måned, i 1989.
(Det het seg på den tida, at man skulle ha tre uker ferie.
Mener jeg å huske).
For jeg mener å huske, at jeg også var i Stavern (på ferie-besøk hos min mormor Ingeborg) sommeren 1989.
(Jeg pleide å være der hver sommer, på den tida.
Husker jeg).
Men dette var nok, i begynnelsen/midten av juli.
(Mens Pia fortsatt var i Spania.
For å si det sånn).
Og så har Pia også dratt ned til Stavern.
Men det var muligens i august-måned.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at Pia var i Stavern, før hu dro til Spania.
(For eksempel i pinse-ferien.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mormors grandonkel ble nominert til fredprisen (av dansken Axel Møller) men dødsåret er feil (det står 1941, men det riktige skal være 1931, ifølge Wikipedia osv.):
https://www.nobelprize.org/nomination/archive/show.php?id=8149
PS 8.
En greve malte visst min mormors grandonkel Didrik Nyholm (som jeg på et tidspunkt eide memoarene til) mens han dreiv og dømte, nede i Haag:
https://slaegtsbibliotek.dk/2023/935707.pdf
PS 9.
Didrik Nyholm sin far (min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm) fant visst ut at det fantes ‘bispe-fengsler’ (hvor klosteret hadde hatt fanger) under stuene hans, etter at han kjøpte Bangsbo (Vendsyssel/Frederikshavn/Nord-Jylland sin festning, hvor det nå er museum, hvor jeg var og kikket, i 2015):
-
Mer fra Skandinavia
På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):
PS 2.
De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):
PS 3.
Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):
PS 4.
Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:
PS 5.
Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.
(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.
For å si det sånn).
Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.
Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.
(For å si det sånn).
Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.
Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.
Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.
Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.
(Og muligens også flere kjede).
Så dette er ikke bare en kjede.
Men såvidt meg bekjent.
(Jeg har bodd mange år i England.
Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).
Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.
Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.
Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).
Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
- Hvem fant opp disse kontrollene
- Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
- Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
- Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
- Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
- Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
- Osv., osv.
PS 8.
Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.
Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.
(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):
PS 11.
Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:
PS 12.
På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.
(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.
For å si det sånn).
Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.
Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.
Før de festa den nye kortautomaten der.
(For å sånn det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
På Burger King Klingenberg.
Så er det sånn.
At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).
Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.
Når de skulle ta seg brus.
Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):
PS 20.
Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Enda mer om dette:
PS 23.
Og enda mer om dette:
PS 24.
Og enda enda mer om dette:
PS 25.
Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.
(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).
Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.
Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).
Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).
Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.
Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.
Så jeg var litt lei av bofelleskap.
Og jeg åt derfor på rommet mitt.
Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.
Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.
Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).
Og det var god og billig (og sunn) mat.
(Må jeg si).
Noen mener kanskje, at man må varme maten først.
Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.
Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.
(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.
Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.
Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).
Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Man kan se (på bildet i PS 24).
At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).
Og det høres kanskje fristende ut.
Men jeg har lest bak, på de pakkene.
At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.
Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.
(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.
Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.
For å si det sånn).
Så derfor skyr jeg det merket litt.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):
PS 28.
Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):
PS 29.
Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.
(På bildet overfor).
Så kan man se at det står: ‘EF’.
Og de har tulla med meg.
For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).
(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.
Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.
Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.
Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).
Må man vel si).
Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.
(Sånn som jeg husker det).
Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).
Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.
Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.
For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.
Og i den kofferten, så lå den permen min.
Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.
(For å prøve å rydde opp i livet mitt.
Må man vel kalle det).
Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.
(Av en eller annen grunn).
Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.
For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.
Så det hører ikke hjemme noen steder.
(Vil jeg si).
Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.
(Sommeren 1988).
Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).
(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.
Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.
Hm.
At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.
Noe sånt).
Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.
(Mener jeg å huske).
Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:
PS 31.
Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Og enda mer om dette:
PS 34.
Og enda enda mer om dette:
PS 35.
Det har tidligere skjedd meg noe lignende.
Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.
Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.
Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.
(For å si det sånn).
Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.
(Av de slagene som skal være ferdig stekt).
Det kan man kanskje lure på.
Man må vel si at det er besynderlig.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2024/11/mer-fra-skandinavia-14/
PS 37.
Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):
PS 38.
Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):
PS 39.
Det var forresten sånn.
(Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok 5’).
At jeg slutta som Rimi-butikksjef, sommeren 2002.
(For jeg skulle begynne å studere igjen).
Og da skulle jeg få beholde min Rimi-leilighet, også under studietiden.
Så derfor måtte jeg jobbe litt (i perioder mye) i Rimi-kjeden, også etter at jeg slutta som butikksjef.
Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ville da (sommeren 2002) at jeg skulle jobbe, som en slags ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Bjørndal.
Mens butikksjefen der (Irene Ottesen) hadde ferie.
Og da skulle Njål hjelpe meg (sa de) med å drive butikken.
(Njål var også butikkleder.
For å si det sånn).
Men det som skjedde, var at Njål med en gang rømte opp til Trondheim.
(Av en eller annen grunn).
Og så ble han der, helt til Irene kom tilbake fra ferie.
Så jeg har ikke jobba noe særlig i lag med han Njål.
(For å si det sånn).
Jeg fikk derimot litt hjelp av en DJ ved navn Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard, den sommeren.
Men Toro dreiv med noen musikk-prosjekter (eller hva det var) den sommeren.
Så det var ikke mest hjelp jeg fikk.
Så jeg jobba nesten natt og dag, på Rimi Bjørndal, mens Irene hadde ferie.
(Må jeg si).
Så dette var litt besynderlig, fra han Njål.
(Må man vel si).
Men det er mulig, at mora hans døde.
(Eller noe lignende).
Hm.
Kanskje han og Irene, hadde noe på gang.
(Tenker jeg nå).
Og at de tilbragte ferien sammen (i hemmelighet).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Vasken på lugaren var tett:
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
De som kjøper inn kunst til ferja, har muligens tatt for mye LSD:
PS 43.
TV-en var det også noe problem med (ihvertfall i begynnelsen av cruiset):
PS 44.
På disse DFDS-ferjene, så er det noen ganger tjukt av kinesere osv., i tax free-butikken.
(Kineserne har muligens ikke de samme intim-grensene, som oss norske/skandinaviske.
Så det blir ekkelt noen ganger, når kinesiske gubber/menn, nærmest begynner å henge oppå en osv.
Må man vel si).
Så jeg har (etter dette) begynt å chille litt, på lugaren, før jeg handler (i tax free-butikken).
Men da (utpå kvelden) så ser det noen ganger sånn her ut, i tax free-butikken.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Her er mer om dette:
PS 46.
Njål (som noen ganger var på døra mi, på St. Hanshaugen, med beskjeder fra Anne Kathrine Skodvin) er visst katolikk forresten (hm):
PS 47.
Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:
PS 48.
Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):
https://www.sanbenedetto.it/en/product/category-of-product/mineral-waters
PS 49.
Disse er visst fra Venezia (som min slektning Cort Adeler kriget for, i sin tid):
https://en.wikipedia.org/wiki/Acqua_Minerale_San_Benedetto
PS 50.
Mer om det med Cort Adeler:
https://johncons.net/cortadeler400aar.html
PS 51.
Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:
PS 52.
På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):
PS 53.
Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:
PS 54.
På bildet overfor, så kan man se.
At selv om danskene prøver så godt de kan.
(Må man vel si).
Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):
https://johncons.net/arvettermormorsak.html
PS 56.
Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):
PS 57.
Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):
PS 58.
Her er mer om dette:
PS 59.
Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):
PS 60.
Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):
PS 61.
I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:
PS 62.
Jeg søkte på nettet nå.
Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.
Men dette var på Burger King, i Brighton.
Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.
For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Husker jeg).
Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.
Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 63.
Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.
(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.
Høsten 1979).
Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.
Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).
Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.
Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.
(Husker jeg).
Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.
(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.
Det er mulig).
Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.
Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.
Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.
(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.
Og noen av hans bekjente/kamerater).
De dro meg med, til McDonalds.
(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.
Og disse var fra steder som Gøteborg.
Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).
Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.
(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.
Men de var mer som sjokolademelk i forhold.
Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.
For å si det sånn).
Det var de dagene der.
(Sommeren 1985).
For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.
(Sånn som jeg husker det).
Men disse dro meg ikke med til Burger King.
Men når jeg dro på min tredje språkreise.
(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).
Sommeren 1988.
Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Som nevnt overfor).
Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.
(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.
Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.
Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.
For å si det sånn.
Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.
Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.
(Husker jeg).
Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.
(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.
Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).
Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).
Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.
Men jeg var ikke vant til å spise der.
Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.
Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.
Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.
(Var det vel).
Og da sa jeg det samme.
(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.
Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.
For å si det sånn).
Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.
Så bestilte jeg etterhvert det samme.
For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 64.
‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):
PS 65.
Bilka er en hypermarked-kjede.
(Noe lignende av OBS i Norge).
Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).
Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.
For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Her er mer om dette:
PS 67.
Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:
PS 68:
De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):
PS 69.
Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:
PS 70.
DFDS hadde problemer med landgangen.
Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.
Og folk måtte da gå i land, via bildekket.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Her er mer om dette:
PS 72.
Enda mer om dette:
PS 73.
Og enda mer om dette:
PS 74.
Mer om Big Gulp:
