Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Jeg lurer på om det var fra loftet her, at faren min, ‘rappa’ masse gamle Donald-blader, (fra 60-tallet), en gang, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet. Hm
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
PS.
Jeg ser nå, at det står, at huset ‘Godt nok’, lå i Seterveien.
(Og ikke i Snippenveien).
Så det var nok antagelig et annet hus, som min far, fant alle de gamle Donald-bladene i, (som onkel Haakon delte, på sin datter, (min kusine), Lene, og meg selv).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Er dette noe forsøk, på å sverte meg, og få det til å se ut som, at jeg er muslim? Jeg vil gjerne ta avstand, fra all regligion, (og kanskje spesielt islam)
http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/402957-internett-fakkeltog-mot-nettmobbing-og-mafian/
PS.
Jeg må si det, at jeg ser på all religion, som noe tull og tøys.
(Noe sånt).
Jeg har ikke vært religiøs, i det hele tatt, (på noen måte), hele mitt liv, vil jeg si.
Min mor, (Karen Ribsskog), fikk meg til å be aftenbønn, i en kort periode, (nemlig da vi bodde, i Storgata, på Østre Halsen, i 1974 deromkring, (på den tida, som jeg var cirka fire år gammel), vel), og min yngre søster Pia, og jeg, delte soverom der, (og sov i en køyeseng, hvor jeg sov nederst, mener jeg å huske).
På den tida, så fikk mora mi meg, til å be en del ‘fadervår’-bønner, om kvelden, (husker jeg).
Men om jeg faktisk trodde på gud.
Det tror jeg ikke.
(Selv om jeg kanskje noen ganger ba til gud, om forskjellig, (i de etterfølgende årene).
Men jeg trodde vel ikke helt på gud, tror jeg).
Og like etter at jeg flytta tilbake, til Berger.
(Noe jeg gjorde, høsten 1979).
Så spurte jeg min far, (Arne Mogan Olsen), om han trodde på Gud.
(Dette var i ‘Ågot-huset’, en dag etter skolen vel, husker jeg).
Og da svarte min far, ved å begynne, å ‘bable’, om Fenrisulven og Midgardsormen, (husker jeg).
Men det syntes jeg, at hørtes enda mer ut som tøys, enn det med Gud og Jesus, osv.
Så etter at min far tulla sånn, (må man vel si), så har jeg ikke vært religiøs, i det hele tatt, (må jeg innrømme).
Men jeg har lært om kristendommen, på søndagskoler, (som min mor sendte meg til, som barn).
Og på barneskolen og ungdomsskolen.
Men islam vet jeg ikke mye om.
(Annet enn det som har vært i nyhetene osv., de siste årene).
Jeg forbinder islam med terror osv., (må jeg innrømme).
Og jeg synes egentlig det, (må jeg si), at all religion, er noe tull og tøys.
(Ihvertfall, så tror jeg ikke på det, at det finnes noen gud, oppe i himmelen, liksom.
For å si det sånn).
Men hvis jeg skal trekke fram noe, som jeg synes er bra, fra religionen.
Så må det være menneskeverdet, som man har, i kristendommen.
Dette lærte vi om, i første klasse, på Østre Halsen barneskole, (skoleåret 1977/78), husker jeg.
Men ellers har jeg ikke mye sans, for religion, (må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
En av de ‘ganske faste’ jobbene, som jeg hadde, da jeg bodde, på Berger, (fra 1979 til 1989), var å kjøre ‘material-avkapp’, i en trillebår, opp fra verkstedet, og så hive disse treplankene, ned i kjelleren, til bestemor Ågot, (gjennom et vindu, som liksom alltid stod ulåst), sånn at hu kunne bruke disse trebitene, som ved, til en kombinert olje og ved-sentralfyrovn, som hu hadde, innerst i en av ‘kjellergangene’ der
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Dette, (at jeg skulle gjøre denne jobben), vil da foregå, på cirka den måten.
At jeg spiste middag, hos bestemor Ågot, (i huset på bildet ovenfor), etter skolen, (fra jeg gikk i tredje klasse og til og med niende klasse, ihvertfall).
Og etter middagen, så ville jeg sitte litt, i stua, til bestemor Ågot.
Og lese i enten Drammens Tidende og Buskerud Blad, ‘Svelvik-avisa’ eller Aftenposten.
(Aviser som Strømm Trevare abonnerte på, vel.
Noe sånt).
Ellers så leste jeg, i Donald eller Fantomet.
Som Ågot pleide å kjøpe til meg.
(Hu kjøpte først Donald, hver uke, de første årene, etter at jeg flytta tilbake, til Berger, (fra mora mi, i Larvik).
Og etterhvert, så kjøpte Ågot heller Fantomet til meg, (hver gang dette bladet kom ut), av en eller annen grunn, (husker jeg).
Noe sånt).
Eller i et av ukebladene, (Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad), som Ågot pleide å ha liggende.
(Ågot pleide å kjøpe Hjemmet og Allers hver uke.
Men Norsk Ukeblad kutta hu etterhvert ut, å kjøpe.
(Husker jeg, at hu prata om, at hu ville gjøre, (antagelig for å spare penger), mens Øivind og jeg, satt i stua der, en gang).
Og Ågot, pleide da istedet, å låne Norsk Ukeblad, av noen venner av henne, (et eldre ektepar, som bodde på den andre sida av riksveien, litt nærmere butikken, på Sand), som også hadde en slags ‘Labbetuss-bikkje’, (husker jeg)
Og Ågot pleide etterhvert, (utover på 80-tallet), også å ha noen Se og Hør-blader, (som var fra uka før kanskje), liggende, (husker jeg).
(Som jeg pleide å lese ‘Svar oss Søren’-sidene og Pusur i, (blant annet), mener jeg å huske).
Og det var da snakk om Se og Hør-blader, som Ågot lånte, av min filletante Tone, (og onkel Haakon), tror jeg.
(Eller, ‘Svar oss Søren’, var vel i ‘Det Nye’.
Så var vel antagelig snakk om både ‘Det Nye’- og ‘Se og Hør’-blader, (litt seinere ut på 80-tallet vel), som bestemor Ågot lånte, av tante Tone og onkel Haakon.
Noe sånt).
Jeg fikk også all posten min, borte hos Ågot.
(Ihvertfall de første årene, etter at jeg flytta tilbake igjen, til Berger.
For jeg hang etterhvert opp en postkasse, (som jeg vel fant, i en bod, i Leirfaret 4B), borte på Bergeråsen.
Og skrev navnet mitt, på den postkassa, (og hang den, på det nærmeste postkasse-stativet), da.
Rundt midten av 80-tallet en gang, (må det vel dette ha vært).
Noe sånt).
Og jeg fikk også den vanen, (de første årene, etter at jeg flytta tilbake, til Berger igjen), å kikke i postordre-kataloger, (og annen ‘spennende’ post), som Ågot, Øivind, faren min og Strømm Trevare fikk, borte på Sand.
(Siden at jeg antagelig kjeda meg litt, den første tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger igjen, (i 1979), siden at jeg ikke kjente så mange der, (på min alder), da.
Noe sånt)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
En annen grunn, til at jeg satt litt, i stua til Ågot, etter middagen.
Det var det, at faren min da noen ganger ville komme opp, fra verkstedet.
Og spørre meg, om jeg kunne gjøre ditt og datt, (som for eksempel å hive ved, ned i kjelleren til Ågot, eller å bli med inn til Oslo, for å hjelpe til, med å levere køye/vannsenger, eller pakke skruer, eller gjøre noe greier, på kontoret, (som var i huset, til Ågot)), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette var antagelig noe som hang igjen.
Fra det første året, etter at jeg flytta tilbake igjen, til Berger.
For da bodde faren min og meg sammen, (i Hellinga 7B), og hadde felles husholdning, (må man vel si).
Så jeg ville da vente, i ‘Ågot-huset’, etter at jeg hadde spist middag.
(Noe som kanskje var i 14-15-tida, (etter skolen).
Noe sånt).
Og så ville jeg sitte på, med faren min, bort til Bergeråsen.
Etter at han var ferdig på jobb, i 17-18-tida, kanskje.
Og da ville vi ofte kjøre innom butikken på Sand, og kjøpe cola og øl, osv.
Til å ha, foran TV-en, (om kvelden), i Hellinga 7B.
Men etter at faren min, flytta ned, til Haldis, våren 1980.
Så ble det etterhvert sånn, at jeg heller ofte _gikk_, bort til Bergeråsen.
Men jeg hadde da den vanen, å vente på faren min, en god del timer, (hver dag), i huset, til Ågot.
Så det hang igjen litt, da.
Så jeg pleide, (på hele 80-tallet), å sitte litt, i stua til Ågot, etter middagen, og lese, i aviser og ukeblader osv., (og kanskje også se litt på TV, de gangene, som jeg ble der, til nærmene klokka 19 deromkring, (for jeg husker for eksempel det, at Ågot og jeg, ganske ofte, pleide å se på ‘Jul i Skomakergata’ sammen, (i det huset), en desember-måned, på første halvdel av 80-tallet, en gang)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men jeg hadde ikke så bra oversikt, over snekkerverkstedet og kjelleren til Ågot.
Til at jeg kan si, at det _kun_ var meg, som gjorde denne ‘ved-kaste-jobben’.
For alt hva jeg vet.
Så kan det også ha vært sånn, at andre folk, (som for eksempel onkel Haakon), også noen ganger, gjorde denne jobben.
Men jeg kan ikke huske det.
At jeg noen ganger _så_ det.
At noen andre, også gjorde, denne jobben.
Og det var sånn, at når jeg skulle gjøre, denne jobben.
Så måtte jeg spørre min far, (nede på verkstedet), angående hvilke tønner osv., som det var, som jeg skulle flytte innholdet i, over i kjelleren, til Ågot, da.
(Noe sånt).
For disse tønnene, de hadde vel ikke da, noe fast plass, (for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn.
At våren 1980, (må det vel ha vært).
Så så jeg, et digitalt armbåndsur.
I en postordre-katalog, som farmora mi, (og dem), hadde fått, i posten, da.
(Og jeg leste i denne katalogen.
Mens jeg kjeda meg, vel.
Mens jeg venta på, at faren min skulle bli ferdig å jobbe, (for dagen), nede på verkstedet, da.
Noe sånt).
Og min fars ‘Oslo-kamerat’ Atle.
Han hadde hatt et digitalt armbåndsur, (som var en nyhet, på 70-tallet), noen år tidligere.
(En gang, som både Atle og jeg, besøkte faren min, i Hellinga 7B.
På den tida, som jeg fortsatt bodde, hos mora mi, i Larvik).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og jeg klarte det, å liksom tigge til meg, dette digitale armbåndsuret, (fra min far), da.
(Et ur som kosta drøye 300 kroner, vel.
Noe sånt).
Men det tok liksom ‘år og dag’, før dette digitale armbåndsuret, dukka opp, (i posten), da.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde med meg dette digitale armbåndsuret, på Jugoslavia-ferien, (sommeren 1980).
Men da faren min, Haldis, Christell og jeg.
Kom hjem, fra Jugoslavia.
(En kveld, sommeren 1980).
Så sov jeg, (hjemme hos meg selv), i Hellinga 7B.
Og den neste dagen, (en søndag vel).
Så gikk jeg bort, til bestemor Ågot, for å se, om jeg hadde fått, den klokka, i posten, (mens vi hadde vært, i utlandet), da.
Og da, så var døra til Ågot låst, (husker jeg).
Og jeg måtte klatre ned kjellervinduet, til Ågot, (husker jeg).
(Et av de vinduene, som er rammet inn med rødt, på bildet ovenfor.
For minst et av disse vinduene, var snudd, (under byggingen, av dette huset, vel).
Sånn at det kunne åpnes utenfra, (på grunn av denne ‘ved-nedkastings-rutinen’ vel), husker jeg).
Så jeg ålte meg liksom ned, (i kjelleren til Ågot), da.
(Noe som kunne være farlig, siden at det var et stykke ned, å liksom slippe seg, da.
Så jeg kunne kanskje ha brekt beinet, (eller slått meg), hvis jeg hadde vært uheldig.
Men det gikk greit, da).
Og så hadde jeg tenkt på det.
Å ta med alle nøklene, som min far hadde, i kjøkkenskuffen, (i Hellinga 7B).
Så jeg gikk opp kjellertrappen, (en ganske bratt en), og låste meg inn, i den ytterste gangen, (til Ågot), da.
Og så gikk jeg inn i stua.
Og på spisebordet, (var det vel), så lå det kule, digitale armbåndsuret mitt, (fortsatt pakket inn), da, (husker jeg).
(Og det som var dumt, (husker jeg).
Det var at klokkereima.
Den var alt for stor, for meg.
Så den klokka.
Den ble bare hengende og slenge.
Rundt håndleddet mitt, (i et år eller to), da.
(Til klokka slutta å virke, (eller noe i den duren), vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og før vi dro, til Jugoslavia.
(Må det vel ha vært).
Så hadde bestemor Ågot sagt det, (mener jeg å huske), til meg.
At hu ville være nede, på hytta til Margit og Anne, (av en eller annen grunn), når vi kom hjem, fra Jugoslavia.
(Noe sånt).
Så derfor, så gikk jeg ned, til hytta, til Margit og Anne, (ved Snippen), da.
Og da, så var muligens Ågot, inne i et av de minste byggene, (muligens en utedo), som liksom var, i tilknytning, til hytta/hyttene, til Margit og Anne, da.
(Noe sånt).
For jeg måtte si fra om det, til Ågot.
At hoveddøra hennes, stod ulåst, da.
For jeg hadde ikke klart det, å åle meg opp igjen, (gjennom det kjellervinduet), da.
(Selv om jeg kanskje hadde klart det, hvis jeg absolutt hadde villet det.
Men jeg så liksom ikke noe grunn, til å risikere helsen min.
(Og begynne å flytte rundt, på masse greier, nede i kjelleren til Ågot.
For å liksom finne, noe å stå på, (når jeg skulle ut, av det her kjellervinduet, til Ågot), da).
Det var vel nok, å gå ned til Ågot, og si fra om, at døra hennes stod ulåst, (tenkte vel jeg).
Det tok jo bare noen få minutter, å gå ned, til hytta, til Margit og Anne.
(For å si det sånn).
Og dette var jo midt på lyse dagen, liksom.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg mener det, at det var utafor det bygget her, at jeg liksom ‘fant’ Ågot.
Dagen etter, at ‘vi’ kom hjem, fra Jugoslavia, sommeren 1980.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Så man kan se, (fra den ‘ved-kastings-rutinen’), osv.
At ‘Ågot-huset’ og Strømm Trevare, var en enhet, (nesten som en maskin), liksom.
Man kan si det sånn, at jeg spiste, i ‘direktør-kantina’, til Strømm Trevare, (altså kjøkkenet til bestemor Ågot), hver dag etter skolen.
Og at jobben min, liksom var, å oppholde meg, (som en slags reserve), på Strømm Trevare sitt ‘direktør-pauserom’, (etter middagen), da.
(Noe sånt).
Og siden at jeg ‘hele tida’ oppholdt meg, på Strømm Trevare sitt leder-pauserom, (altså ‘Ågot-huset’).
Så var jeg liksom deltager, på alle ‘styre-møtene’ der, (må man vel si).
(Selv om disse ‘styre-møtene’, ble holdt, i en slags uformell tone, (må man vel si)).
Og det var også sånn, at jeg ved tre-fire anledninger.
Ble bedt om å gjøre kontorarbeid, (for min far eller Strømm Trevare), iløpet av 80-tallet.
Så jeg fikk en del arbeidserfaring, (som vel må kalles nyttig), fra tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger igjen, (altså fra 1979 til 1989), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Min far og hans brødre.
De hadde vel, for det meste, vokst opp, på Berger.
Og jeg selv, vokste vel opp, i Larvik.
(Må man vel si).
Så ‘Ågot-huset’, var kanskje litt som en slags direktør-klubb, (for Strømm Trevare).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Så man kanskje si det.
At fra jeg var ni år gammel.
Så var jeg en slags ‘trainee-direktør’.
For min far.
Som var direktør, for en rekke virksomheter.
(Som Strømm Trevare, Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger, Charlotte Kosmetikk, Båt- og hus-byggingsprosjekter og Neptun Trading).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mine arbeidsoppgaver, (som ‘direktør-trainee’), i Strømm Trevare, var:
– Oppholde meg, i ‘direktør-klubben’, i tilfelle min far, hadde noen arbeidsoppgaver, til meg.
(Arbeidsoppgavene var for det meste disse:
– Pakke skruer.
– Hive ved, (som lå i tønner, inne på verkstedet), ned i kjelleren, til ‘direktør-klubben’.
– Hjelpe min far, når han skulle levere senger, i Oslo og omegn.
– Forefallende fabrikk-arbeid.
– Forefallende kontorarbeid.).
– Være med, på styremøter, (det var liksom ‘alltid’ styre-møte, i ‘direktør-klubben’, når min far og farfar var der samtidig, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Andre folk, (enn faren min), kunne også noen ganger be meg, om å gjøre arbeidsoppgaver osv., der.
Mora mi var for eksempel der, en gang, etter at jeg hadde flytta, til faren min.
Og ba meg, om å begynne, med fotball.
Og det sa ingen andre imot.
Så det ble til, at jeg begynte, med fotball, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Og bestefar Øivind.
Han ba meg, en gang, om å gjøre reint, i ‘Ågot-huset’.
Og dette var, mens bestemor Ågot, var på bussferie, (aleine), nede i Østerrike, (eller noe i den duren).
En sommer, (var det vel antagelig), på begynnelsen, av 80-tallet.
(Men jeg var ikke så flink, til å gjøre reint.
Så bestemor Ågot klagde, til bestefar Øivind da, (husker jeg), på renholdet.
(Like etter, at hu hadde kommet hjem, fra den ferien).
Og bestefar Øivind, han svarte vel ingenting da, (mener jeg å huske).
Så jeg veit ikke, om bestemor Ågot, noen gang fikk vite det, at jeg hadde støvsugd osv., der.
(Mens hu var på ferie, da).
Og jeg fikk vel noen ‘kronasjer’, av bestefar Øivind, for den jobbinga, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Og bestemor Ågot.
Hu ville noen ganger det.
At jeg også skulle klippe plenen der, (utafor ‘Ågot-huset’).
(Husker jeg).
Men det ble kanskje litt mye for meg.
Siden jeg hadde fotball, skole og også måtte være reserve, for Strømm Trevare, (og ta imot ordre, fra min far).
Så å få ordre fra min farmor i tillegg.
Det ble kanskje litt mye.
Så når Ågot maste, om at jeg skulle klippe plenen.
Så pleide jeg noen ganger, å glemme det, da.
Og jeg kunne la det drøye, i flere dager.
Før jeg liksom orka, å gjøre det, da.
(Må jeg innrømme).
For jeg hadde også min egen plen, (i Leirfaret 4B), som jeg måtte klippe.
Og jeg hadde også min egen husholdning der, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det var også sånn.
At onkel Haakon.
En gang, (etter at han hadde tatt over, som administrerende direktør vel, for Strømm Trevare, etter at min far, vel hadde gått over, til å jobbe heltid, andre steder, må man vel si), ba meg, om å lage, et bilags-skjema, for Strømm Trevare.
(Ved å bruke Desktop Publishing.
Og jeg hadde et program, på min hjemme-datamaskin, som jeg kunne bruke, husker jeg.
Det var vel antagelig min Commodore 128, som jeg brukte, til dette arbeidet, hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Og da, så lagde jeg et sånt skjema, for onkel Haakon, da.
Men det tok vel noen uker, før jeg da fikk satt av tid til det, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det var forresten sånn.
At min far, ga meg alle klistremerkene, til Charlotte Kosmetikk-geskjeften.
På den tida, som jeg flytta tilbake, til Berger, (i 1979).
Så det er mulig, at de regna meg, som direktør, for den virksomheten, (altså såpekokinga), som var nedlagt.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Enda mer om ‘Ågot-huset’
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
På dette soverommet, så stod det en enkeltseng, (husker jeg).
Jeg bodde på dette rommet, når min far, var på to USA-ferier, (med et eller to års mellomrom vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den ene gangen, (mens min far, var i USA), som jeg bodde, på dette rommet.
Så fikk jeg meslinger, (var det vel), husker jeg.
Ågot klarte ikke å vekke meg, (var det vel), en morgen.
Så Øivind gikk inn, for å vekke meg, da.
Og så sa han til meg, (som var i ørska, mener jeg å huske), at jeg hadde noen prikker, på kroppen, da.
(Noe sånt).
Og da ringte de legen.
Og det viste seg, at disse prikkene, var meslinger, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den gangen, som jeg hadde meslinger, (må det vel ha vært).
Så lå jeg mye, i senga, da.
Og da var det vel sånn, at bestemor Ågot, fant noen bøker, til meg, som lå, i et skap, på dette rommet.
Og da stod det stemplet, i en av disse bøkene, (en Hardy-bok, var det vel muligens):
‘Arne Olsen Bok No. 2’.
(Noe sånt).
Så dette rommet, var kanskje min fars rom, under oppveksten, da.
(Eller slutten av oppveksten, må det vel ha vært, for min fars del.
Siden at min far, og hans to brødre, og hans foreldre.
Jo bodde på Berger, (hvor min farfar, jobba for Jebsen), den første tida, av min fars oppvekst).
Og så bodde muligens Haakon og Runar sammen, på det ytterste rommet, (det til venstre, på bildet).
(Noe sånt).
Hvis ikke Runar hadde dette rommet, (som vinduet til, er merket, med rød ramme), da.
Og min far og onkel Haakon, delte på å ha, det ytterste rommet.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter å ha søkt litt, på Google nå, (om barnesykdommer).
Så lurer jeg på, om det kan ha vært vannkopper, som jeg hadde, da jeg bodde, på dette rommet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Etter at bestefar Øivind døde.
(Sommeren 1984, var det vel).
Så ville ikke bestemor Ågot sove, på ‘the master bedroom’, (som de sier, i England), lenger.
(Et soverom, som var helt til høyre, på bildet ovenfor.
Men man ser ikke vinduene, til det soverommet, på bildet.
For de vinduene, de vender ut, mot nordsida, av ‘Ågot-huset’.
Og man ser bare øst-sida, og litt av sør-sida, (av ‘Ågot-huset’), på bildet ovenfor).
Bestemor Ågot ville, (av en eller annen grunn), bo, på dette rommet, (som vinduet til, er markert, med rød ramme, på bildet ovenfor).
Så bestemor Ågot, bodde på dette rommet, (med enkeltseng), fra bestefar Øivind døde, i 1984, (var det vel).
Og fram til hu flytta, til Svelvik sykehjem.
Noe hu gjorde, i 1995 eller 1996, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her har vi Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’, sett nedenfra. Man kunne ikke se disse byggene, fra denne vinkelen, på den tida, som jeg bodde, på Berger, (på 70-, 80-, (og 90-tallet)), men veien har blitt flytta, (det lå tidligere noe skog, der bildet er tatt fra, vel), for å gjøre plass, til et nytt industribygg, (til venstre på bildet), på ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor Ågot kalte det). Et jorde, som vi også så på, som ‘vårt’. Min søster Pia og jeg, ble blant annet satt til, å fange humler, på det jordet, (som barn), på midten av 70-tallet, (mens vi egentlig bodde, hos mora vår i Larvik, men var på sommerbesøk, hos min far), husker jeg
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Jeg lurer på, om dette, er den traktoren, som min far, (Arne Mogan Olsen), pleide å bruke, (truck-delen til), for å flytte materialer, (altså planker/bord, av gran, for det meste, vel, (som vanligvis lå lagret utendørs, under noen grønne presenninger)), på 80-tallet, (en traktor, som faren min sa om, at jeg kunne ‘øvelseskjøre’ med, på ‘tunet’, rundt Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’, (og en gang, så kjørte jeg vel, nesten helt bort til Saga og, (på ‘gamle-veien’), med den traktoren), mens jeg var i begynnelsen/midten, av tenårene, vel. Noe sånt):
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Cirka der hvor den traktoren står forresten.
(Det var cirka der, hvor ‘Jordet til Lersbryggen’, begynte).
Så lagde min far, forresten en havseiler, på første halvdel, av 80-tallet, (var det vel).
Min far støpte skroget, (heter det vel), til havseileren, i betong, (mener jeg å huske).
Og faren min fikk ikke tid, til å bygge ferdig havseileren, (husker jeg).
Men havseileren, (som var på drøye 30 fot vel), ble sjøsatt.
Og faren min solgte den halvferdige havseileren, til en kar, som tøffa rundt med den, (ihvertfall en sommer vel, husker jeg, for faren min og jeg, møtte han en gang, ved Breiangen cirka, når vi var ute, på fjorden, med en båt, som faren min og onkel Haakon brukte, når de jobba, på huset til onkel Runar, i Son, på begynnelsen/midten, av 80-tallet), mens den var halvferdig, (må man vel si), og uten mast blant annet, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min farfars møbelfabrikk, (som ble bygget, i lettbetong, på 60-tallet), har visst blitt revet ned, og bygget opp igjen, i murstein, (hm):
PS 4.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/07/grunnen-til-at-bestefar-ivind-valgte.html
PS 5.
Jeg vet forresten ikke, hvor smart det var, (av faren min), å lagre materialene utendørs.
De hadde mye emballasje, (fra Sarpsborg Papp vel), lagret, inne på verkstedet, (like innafor lagerdøra).
En juleferie, på begynnelsen av 80-tallet.
Så dro faren min med seg Pia og meg, til en dansk møbelfabrikk, (på Jylland).
(Med en ‘sofagruppe-stol’, som den fabrikken vel skulle kopiere.
Og som faren min liksom smugla, fra Norge til Danmark, da.
(Noe sånt).
Etter å ha blitt kjent med han danske fabrikeieren, på en møbelmesse, (i Info Rama-senteret), vel.
(Noe sånt)).
Og de to sønnene, til denne danske fabrikkeieren.
De viste Pia og meg, at de hadde, en lignende fabrikk, (av den bestefar Øivind, hadde bygget, 14-15 år tidligere).
Disse danskene, kunne gå, i en overbygget gang, mellom huset og fabrikken, (husker jeg).
(Og de var glade i å spille sjakk, (som de kalte ‘chess’), husker jeg.
Og de så på dansk TV2, (husker jeg), på et slags lekeloft, som de hadde.
Og dette var før, at vi i Norge, fikk TV2, (husker jeg)).
Og faren deres, (fortalte disse danske ‘drengene’), hadde organisert fabrikken.
På en sånn måte, at materialene kom inn, i den ene enden, av fabrikken.
Og møblene kom ut, (ferdig emballert sikkert), i den andre enden, (av fabrikken).
Så produksjonen gikk liksom som på samlebånd, da.
Og de brukte nok ikke mye tid, på å flytte rundt på matrialene osv., (som min far, noen ganger, ‘surra med’, må man vel si).
Så faren min, (og dem), kunne kanskje ha slått ut personalinngangen.
Og gjort den større, sånn at den også kunne fungert, som ‘kunde-rampe’.
(Noe sånt).
Så hadde man fått en mer ‘strømlinjeformet’ drift, kanskje.
Men faren min, var nok ikke så interessert, i å drive møbelfabrikk.
Faren min, hadde jo en lillebror, (nemlig onkel Haakon), som han jobba sammen med, i denne trevarebedriften.
Og å få onkel Haakon, med på noen forandringer, nede på verkstedet.
Det tror jeg nok, at kunne være, ganske vanskelig.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
For onkel Haakon.
Han var/er, en ganske sta ‘gubbe’, (må man vel nesten si).
Onkel Haakon, dro alltid hjem, på minuttet, klokka 16, (for eksempel).
Mens min far, ble igjen, og jobba, til alt var i orden, liksom.
(Noe sånt).
Så hvordan dette samarbeidet, mellom min far og onkel Haakon, var.
(Og hvordan rollene deres var).
Det veit jeg ikke helt, (hvis jeg skal være ærlig).
Var min far fabrikkdirektør.
Og var onkel Haakon, hans høyre hånd og assistent?
Eller var de mer på ‘like fot’, liksom?
Dette er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal være ærlig).
Men jeg ser på onkel Haakon, som en litt sta og barnslig kar, (for alderen).
Så å drive noe, sammen med onkel Haakon.
Det tror jeg nok, at ville blitt, veldig slitsomt.
Så jeg skjønner egentlig det, at min far heller ville jobbe, sammen med sin samboer Haldis, (i vannsengbutikken hennes), inne i Drammen.
For å jobbe sammen med, (eller være sjefen til), onkel Haakon.
Det må nok være, som litt av et mareritt, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfars ‘lettbetong-snekkerverksted’, finnes visst ikke lenger, i ‘våre dager’, men har blitt erstattet, av et lignende bygg, i murstein, (kan det virke som), hvor Berger Bil og Deler A/S, nå holder hus:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS 7.
Her er mer om dette:
(Samme link om ovenfor).
-
Blant annet den veien her, (altså noen gamle landeveier), pleide min yngre fetter Ove og jeg, å gå på, til og fra jordbæråkeren, til familien Sand, da vi plukket jordbær, for dem, sommeren 1986, (var det vel)
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Jeg har vel skrevet om det, i en bloggpost, her om dagen.
At den første sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand, (på Sand).
Så var det sånn, at mine klassekamerater, (nemlig Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo), omtrent tagg meg, om å bli med dem, på jobbintervju, hos bondekona Sand, (var det vel), av en eller annen grunn.
Det å plukke jordbær.
Det var ikke noe jeg hadde tenkt på selv, engang.
Og ikke syntes jeg vel det, at jeg trengte penger, til noe spesielt, heller.
(Hvis jeg husker riktig).
Jeg hadde jo jobba, en god del, for faren min, siden jeg flytta, tilbake til Berger, i 1979.
Og jeg fikk vel penger av faren min, hvis jeg trengte noe spesielt, (regna jeg vel med).
Så hvorfor jeg skulle plukke jordbær, det visste jeg vel egentlig ikke.
Men mine klassekamerater, de maste fælt da.
Sånn at jeg til slutt ga meg, og ble med dem, på et slags jobbintervju, (for en sånn jordbærplukker-sommerjobb), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den andre sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand.
Da var det min far, (Arne Mogan Olsen), som tagg meg, (husker jeg).
Og grunnen, (som han sa), det var at min yngre fetter Ove, (fra Follo), hadde så lyst til å plukke jordbær, (visstnok).
(Noe sånt).
Så jeg måtte liksom også plukke jordbær, da.
For å hjelpe min fetter Ove, (som var fra Follo, og som derfor ikke var så kjent, på Berger), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og ikke nok med, at jeg måtte plukke jordbær, (en uke eller to), sammen med min yngre fetter Ove.
Jeg måtte også bo, på samme rom som han, (var det vel), borte hos bestemor Ågot, (på Sand), mens vi dreiv på, med den her jordbærplukkinga, da.
Så det var jo som noe, som kunne ha hendt, hundre år tidligere, (eller noe i den duren).
For Ove og jeg.
Vi gikk bare, (for det meste ihvertfall), på noen gamle landeveier, hver dag.
Til og fra en jordbæråker, (som hadde litt lite bær vel, denne sommeren, mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det eneste, som var moderne, (må man vel nesten si), iløpet av disse ‘jordbærplukking-ukene’.
Det var det, at min ‘Bergeråsen-kamerat’ Kjetil Holshagen, (som også plukka jordbær, for familien Sand, denne sommeren, uten at jeg visste om det på forhånd, at han skulle søke på jobb, hos bondekona Sand).
Kjetil Holshagen, han hadde en artig kamerat, i jordbæråkeren, (husker jeg).
Og det var en ‘gal’, liten asiat, (husker jeg).
En spinkel og ganske lav gutt, (må man vel si), som noen ganger reiste seg opp, i åkeren, og kasta et råttent jordbær, i retning av noen, (av en eller annen grunn).
Og dette, (at noen kasta jordbær), var noe, som ikke skjedde, en eneste gang, den første sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så han ‘fremmede’ kameraten, til Kjetil Holshagen.
Han var jo en ‘rabagast’ da, (må man vel nesten si).
Og det viste seg, (som min far fortalte meg, noen måneder seinere, var det vel).
At han ‘asiatiske rabagasten’, faktisk var min tremenning.
For dette var visst adoptivsønnen, til min fars kusine Reidun, (som egentlig bodde, i Lørenskog), fortalte min far meg.
(Etter at Kjetil Holshagen, hadde dratt med Øystein Andersen, (som han ‘urokråka’ het), på besøk, opp til meg, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, på den her tida), og min far hadde kanskje sett det, (på et av sine korte besøk, hos meg, før han dro ned, til sin samboer Haldis, for å tilbringe kvelden og natta der), at Øystein Andersen, hadde sitti, i stua mi, (sammen med Kjetil Holshagen og meg), da.
(Noe sånt).
Og så visste kanskje faren min, hvordan hans kusine Reidun, sin adoptivsønn, så ut.
Fra et besøk, hos Reidun og hennes ektemann Kai Andersen, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Grunnen til, at jeg hadde vært så lett, å overtale.
Når det gjaldt, å liksom være ‘støtte-kontakt’, for min yngre fetter Ove, (i jordbæråkeren), denne sommeren.
Det mener jeg å huske.
At var fordi.
At min far, betalte for en språkreise-tur, til England, for meg, denne sommeren.
Så denne ‘jordbærplukker-sommeren’, (da jeg hjalp min fetter Ove, og så min ‘rare’ tremenning Øystein Andersen, for første gang).
Det må ha vært enten sommeren 1985, (før jeg dro på språkreise, med STS, til Brighton).
Eller sommeren 1986, (før jeg dro på språkreise, med EF Språkreiser, til Weymouth).
(Noe sånt).
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Som jeg har skrevet om, i en tidligere bloggpost.
(http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/grunnen-til-at-jeg-ikke-hadde-sett-min.html).
Så fikk Øystein og dem, overdratt eiendommen sin, på Sand/Berger, i mars 1986.
Så dette, (at jeg hjalp Ove, i jordbæråkeren).
Det må nok ha vært sommeren 1986, (vil jeg si).
(For det var nok ikke sommeren 1985.
Siden at Øystein Andersen og dem, vel ikke eide ‘ordentlig’, på Sand, på den tida.
Og derfor vel, nok holdt seg mest, i Lørenskog.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
