johncons

Stikkord: Arne Thomassen

  • Jeg er egentlig ikke noe særlig opptatt av han Ola Bach Gansmo. Det var sånn at jeg skrev en bloggpost, om han advokat Elden, for cirka ti år siden, (og så stod det tilfeldigvis noe om Gansmo, (som kom med på bloggen min), på Elden sin Wiki-side). Og dette var kanskje ikke blant høydepunktene av de bloggpostene jeg har skrevet. Men Elden kontaktet meg, og ville jobbe noen timer gratis for meg, hvis jeg slettet det om Gansmo, fra min blogg. Og dette var rett etter, at jeg hadde lovet bloggleserne, at jeg skulle prøve å ikke inngå noen hestehandler, i min kamp, for å få mine rettigheter. Og det var også snakk om et prinsipp, nemlig at jeg ønsket å stå opp for ytringsfriheten, da. For å si det sånn

    ikke opptatt av

    PS.

    Mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så hadde jeg arbeidssak, mot Arvato.

    Og de ga meg ikke noe erstatning.

    Så jeg satt mest hjemme, og blogga og surfa, (og jeg jobba også på nettet, som Company Resarcher, for et firma i Norwich).

    Og da fant jeg tilfeldigvis ut, (muligens på VGD).

    At det hadde foregått, et ‘omvendt’ Benjamin-drap.

    På skoleveien min, på Østre Halsen, (hvor jeg bodde mens jeg gikk brorparten av første klasse, på Østre Halsen barneskole).

    Akkurat der, hvor jeg pleide å ta igjen, han bondesønnen, fra Skreppestad/Gloppe, (eller hva det heter igjen).

    Han bondesønnen som min ‘blodsbror’ Ben Ove Brooks og jeg, tulla litt med, i bursdagen hans, for vi kom litt for seint.

    (For å si det sånn).

    Og så ble vi lurt, (av bondesønnen sin far eller bestefar), til å krabbe under utedassen der.

    (Som noe slags straff muligens.

    Noe sånt).

    Og så var det vel muligens sånn, at det var Elden, som representerte han fremmedkulturelle morderen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var vel derfor, at jeg la merke til Elden sitt navn, (og lurte litt på hvem han var).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den veien, som han bondesønnen gikk.

    Det var forresten, en slags omvei, for meg.

    Men jeg skydde de tre nabo-guttene, (Pål Andre Larsen og de), fra Mellomhagen, en del.

    Så jeg gikk ofte en omvei, til og fra skolen, da.

    (For å slippe å bli kryna, (å få trynet trykket ned i snøen, en nokså lang stund), osv.

    Som storebroren til Pål Andre visst syntes at var morsomt.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Der det ‘omvendte’ Benjamin-drapet var.

    Det var i en vei som het Snarveien, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Og det var der, hvor min morfar Johannes, (som var fra Leirsund/Romerike), dro meg med, til en slakter, en gang, (husker jeg).

    Selv om min morfar, egentlig bodde i Nevlunghavn, (et par mil unna).

    Så det var ‘merksnodig’, at min morfar dro med meg dit, (til en slakter, som holdt til, på skoleveien min liksom).

    (For å si det sånn).

    For når min morfar skulle kjøre hjem, til min mormor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    (Fra der vi bodde, i Mellomhagen/Gloppe).

    Så måtte han kjørte gjennom, den nokså kjente byen Larvik.

    Hvor de hadde plenty, av matforretninger/supermarkeder.

    (For å si det sånn).

    Så hva min morfar skulle, på et lite ‘landsby-slakteri’, på Halsen.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Men det var kanskje sånn, at min stefar Arne Thomassen, (som bygde hytter og malte hus), hadde gått konkurs.

    Og at min mor derfor tagg min morfar, (som seinere kjøpte et lite hus til oss, i Jegersborggate, i Larvik sentrum), om å kjøpe noe mat til oss.

    Og at min morfar da ikke gadd, å dra lenger, enn til den lokale slakterbutikken.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om kryning

    https://www.facebook.com/groups/spalta/permalink/10153615409689041/?comment_id=10153617970894041

    PS 5.

    Jeg må innrømme.

    At etter at jeg ble kryna, av storebror til Pål Andre.

    (Mens Pål Andre og den yngste broren også var der vel).

    Så tok jeg igjen litt, på min lillesøster Pia.

    For vi var jo egentlig ikke, fra Mellomhagen/Gloppe.

    Men vi var fra Bergeråsen, Rømminga/Vestmarka, Østre Halsen og Hvattum/Brunlanes.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    For å si det sånn).

    Så jeg tenkte vel, at jeg måtte gjøre, som de andre guttene, fra Mellomhagen/Gloppe.

    (Noe sånt).

    Så min lillesøster Pia, ble vel etterhvert, ganske vant til å bli kryna.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det har også vist seg, at jeg har Elden, i slekta.

    (Min mors tremenning, (var det vel), Bjørn Ribsskog, (som var etterkommer av min oldefar Johan Ribsskog sin tvillingbror Adolf).

    Han har med om noen Elden-folk, i sin store Ribsskog-slektsforskning, (som han jobba med, rundt årtusenskiftet)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    mer om elden fra bjørn ribsskog sin slektsforskning

  • Min yngre halvbror Axel sin amerikanske samboer-dame Ann Noel Southworth (tidligere Ann Vestgren), mener visst at min mor, var gift, med Axel sin far Arne Thomassen. Men de var ikke gift, dessverre. De var bare samboere, (og knapt nok det i perioder)

    mener at arne thomassen var gift med min mor

    PS.

    Det var noe lignende, det første året, som jeg gikk, på HiO IU, (studieåret 2002/03).

    Dette var et par-tre år etter at min mor døde.

    Og jeg tenkte, at jeg/vi kanskje, burde bli mer kjent, med min mormor Ingeborg, før hu også døde.

    (Siden at hu var den eldste i slekta, liksom).

    Så jeg dro med Axel, ned til Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg, en helg.

    (Dette var vel høsten 2002).

    Og klutsj-vaieren på bilen min røyk, i Sinsen-krysset.

    Så det ble til at vi tok toget.

    Og i Larvik, så tenkte jeg, at jeg kunne vise Axel, det huset, hvor vi bodde, (min mor, Axels far Arne Thomassen, min lillesøster Pia og meg), da Axel ble født, (høsten 1978).

    (For jeg var vant til å gå dit.

    Når jeg kom med toget til Larvik.

    For jeg flytta til min far høsten 1979.

    Og da måtte jeg ta toget til Larvik, cirka en gang i måneden, for å besøke min mor, (og de).

    For å si det sånn).

    Dette huset ligger i Jegersborggate 16, (i Larvik).

    Og vi delte portrom, med Eikedalen-familien og Gundersen-familien.

    Så det var lov, å gå inn i portrommet, (mente jeg å huske, fra 70-tallet).

    (Ihvertfall så var det lov å sykle, (i portrommet), utafor der Lillan og dem bodde, nærmere Trygves gate/sykehuset, (ved Falken, som det het før).

    Husker jeg at mine kamerater lærte meg, på 70-tallet.

    Og Lillan, (som var barnebarn av fru Eikedalen), bodde nesten, i det nevnte portrommet.

    Sommeren 1979.

    Var det vel).

    Og mens Axel og jeg var i portrommet.

    (Jeg lurte på om et kjempestort morell-tre, (som jeg hadde bygget hytte i, på 70-tallet, etter ønske av Axel sin far Arne Thomassen), fortsatt stod der.

    Og derfor gikk jeg litt ned mot Gundersen-familien sitt hus.

    For å kikke inn i vår tidligere hage, (fra portrommet)).

    Og da dukka det opp, en kar, i kjøkken-døra, (som vendte ut mot portrommet), i vårt tidligere hus, (som var gjenoppbygget, på grunn av barkebiller/husbukk, eller noe lignende, for det var gammelt hus, i 1978, da vi flytta inn der).

    Og han karen lurte på hva vi gjorde der.

    Og jeg fortalte at jeg bare viste min yngre halvbror huset som vi hadde vokst opp i.

    Og da sa Axel, (som tøffet seg, må man vel si), at Thomassen, (som hans far het), hadde bodd der.

    Og da skjønte ikke han karen i døra noen ting.

    Men jeg rettet det, til Ribsskog.

    Og da sa han karen i døra: ‘Ribsskog, ja’.

    (Noe sånt).

    Og så spurte jeg, om det morelltreet.

    Og det hadde de revet.

    Så Axel trodde at det huset var hans far sitt, (og at min mor også het Thomassen).

    Men Axel sin far hadde nok gått konkurs, det forrige stedet vi bodde, (i Mellomhagen, på Østre Halsen).

    Og så hadde vår morfar Johannes, kjøpt et hus til oss, i Jegersborggate, (muligens for noen penger, etter min mormor sine Adeler-slektninger).

    Og det var også sånn, at Arne Thomassen, (Axel sin far), sa til meg, at jeg skulle være mannen i huset, (eller noe lignende).

    (Han fikk meg til å legge meg, i dobbeltsenga, (til min mor og han), i første etasje.

    Av en eller annen grunn.

    Før han kjørte min mor, til sykehuset, (for å føde Axel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når det gjelder at min mor og Arne Thomassen var samboere.

    Så var det ofte sånn, (i perioder), at Arne Thomassen bodde, på andre plasser, som Rauland og Ulvøya, (i Oslo).

    I forbindelse med ymse jobb-oppdrag, (som hytte-bygging og han jobbet og også med å male tankskip som lå i opplag i Holmestrand, (husker jeg at det var om på nyhetene eller Norge Rundt en gang, noe min mor viste meg)).

    Og våren/sommeren 1978.

    Like etter at vi flytta til Jegersborggate, (noe vi gjorde våren 1978).

    Så var min far, i Larvik, for å levere meg, etter et helgebesøk, (på Bergeråsen, hvor min far bodde, på den tida).

    (Noe sånt).

    Eller om han bare var der, for å levere, en køyeseng, (som skulle stå på Pia og mitt rom).

    (Noe sånt).

    Og da sov min far over, i min mors dobbeltseng, (sammen med min mor), husker jeg.

    (Vi hadde da hoved-soverommet ut mot Jegersborggate.

    Og ikke ut mot hagen/portrommet, som seinere).

    Så jeg har lurt på, om Axel, kan ha vært, min fars sønn.

    (Og at Arne Thomassen, (som også var sjømann, som ung), ikke kunne få barn, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Men det vet jeg jo ikke sikkert, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjelder husbukk.

    Så var det forresten sånn.

    (Noen måneder før jeg flytta til min far, (på Berger), høsten 1979).

    At jeg en gang ble dårlig, fordi at jeg fikk, en husbukk, i meg.

    Min mor så at jeg var dårlig/trøtt.

    (Noe sånt).

    Og så så hu, at bakkroppen til en bille, stakk ut, fra et sted på overkroppen min, (muligens fra magen min, eller noe lignende).

    (Før hu dro ut billen, med en pinsett.

    Var det vel).

    Og jeg/vi trodde vel, at det var noe som hadde skjedd, mens jeg lå i en hytte/platting, (som Arne Thomassen ville at jeg skulle lage, i det nevnte morelltreet, sommeren før), og leste en fotball-tegneserie-pocketbok, som jeg hadde fått, av fru Landhjem, (som drev kolonial-butikk, et kvartal unna).

    Men da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så kontaktet jeg de som nå bor i Jegersborggate 16, på e-post, (var det vel).

    Og da fortalte hu Sol, (heter hu vel), at de hadde revet hele huset, (og bygget det opp på nytt), på grunn av husbukk.

    (Noe sånt).

    Og de hadde også mistet, et spedbarn, (eller noe lignende), i det huset.

    Og det kan være, at det gikk husbukk, i ungen, har jeg seinere tenkt.

    Så husbukk kan muligens være skummelt.

    Min mor lot oss ikke Pia og meg, ha varmeovn, på soverommet, i det gamle/trekkfulle huset.

    Så husbukken skjønte kanskje ikke at vi var mennesker, (og ikke hus), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg kan kommentere litt om det hu Sol skriver om salgsprisen på huset.

    Det kan være, at huset lå til salgs, for 150.000.

    Men det var sånn, at min stefar Arne Thomassen.

    Han bygde på huset, (i andre etasje, (ut mot hagen), på ‘kvisten’ muligens, som det vel heter), mens min mor og de bodde, på Stenseth Terrasse, (i Solbergelva).

    (Hvor de bodde, i et drøyt halvår vel, fra slutten av 1979).

    Og da fikk min lillesøster Pia eget soverom der, (i Jegersborggate), osv.

    (Der hvor det seinere brant, (og brannvesenet måtte slukke), fordi at min søster hadde vært skjødesløs, og hengt en søppelpose, på en varmeovn, (eller noe lignende).

    Noe jeg har blogget om).

    Så jeg kunne faktisk ta med to kamerater dit, (Petter og Christian Grønli), høsten 1980, (fra Bergeråsen), husker jeg.

    Selv om jeg hadde to søsken der, (Pia og Axel).

    Og selv om jeg hadde to ‘bonus-foreldre’/foreldre der, (min mor og min tidligere stefar Arne Thomassen).

    Så det er mulig, at 150.000, var prisen som ble nevnt, _før_ utbyggingen.

    Og at 250.000 var prisen _etter_ utbyggingen.

    Og at dette har gått hu Sol litt hus forbi da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det med at min morfar, fikk 50.000, under bordet, (da han solgte Jegersborggate 16).

    Det kan godt stemme.

    Men det var visst sånn, at vi i Norge, hadde et veldig regulert eiendomsmarked, (nesten som i Østblokk-landa muligens), før Willoch-regjeringen rydda opp i dette, seinere på 80-tallet.

    Så det var visst normen, å betale en del av salgssummen, (for eiendommer/boliger), under bordet, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Den brannen, som min lillesøster Pia startet, i Jegersborggate, (i desember 1980), var på et helt nytt rom, som min tidligere stefar Arne Thomassen hadde bygget, (på kvisten, ut mot hagen, i andre etasje, ved å liksom rette ut skråtaket), noen måneder tidligere:

    brann desember 1980 var på nytt rom

    https://johncons-blogg.net/2020/07/her-har-min-lillesster-pia-hatt-brann.html

    PS 8.

    Grunnen til at de satt inn, sånne fargede vinduer, ut mot Jegersborggate.

    Det var muligens fordi, at ei jente, som gikk på samme skole som meg, (Torstrand skole).

    (Som ‘alltid’ hadde en flokk med yngre unger, rundt seg.

    Så det var nesten umulig, å gå forbi henne, på fortauet, (på vei hjem fra skolen, hvis hu/de slutta før).

    For å si det sånn).

    Hu smalt det fra, (ihvertfall en gang), at: ‘Så fint dere har det’, (når vi kom fram til vårt hus).

    (Noe min mor, (som var ganske årvåken, og det var jo et gammelt/dårlig isolert hus), muligens kan ha hørt.

    For å si det sånn).

    Dette var ei mørkhåra jente, (som gikk i trange jeans), husker jeg.

    (Muligens hu frikirke/pinsemenighet-prestedattera, (som jeg har blogget om tidligere), fra Bøkelia.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er forresten mulig, at det var flått jeg fikk.

    (Ifølge det min mor sa, på 70-tallet).

    Av å ligge, i hytta, i det nevnte morell-treet, og lese tegneserier.

    (Sommeren 1979.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg leste om flått nå, på nettet.

    Og flått kan visst gi en influensa-lignende sykdom.

    (Noe som kan passe med, at jeg var dårlig/trøtt/hadde feber.

    Da min mor så at jeg hadde flått/husbukk).

    Men flått kan også gi hjernehinnebetennelse, (stod det, på nettet).

    Så det kan stemme med, at hu Sol sin sønn døde, av hjernehinnebetennelse, (som man kan se, i PS 4).

    Sol sin sønn, var kanskje også, i/ved det nevnte morell-treet.

    Og fikk så kanskje flått og hjernehinnebetennelse, da.
    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    skogflått sykdommer wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/Flåttbårne_sykdommer

    PS 12.

    Det står i Wikipedia-artikkelen overfor.

    At hvis man får hjernehinnebetennelse av flått.

    Så har man en symptomfri periode, før man så blir syk igjen.

    Og det kan stemme med, noe kraftig/fæl feber, som jeg hadde, mens jeg bodde, hos min far, (i Hellinga 7B, på Bergeråsen), som jeg flytta til, høsten 1979.

    For da hadde jeg feberfantasier, (mer eller mindre), husker jeg.

    Og da var det som, at ting fløy/gled rundt i taket der, (inne på soverommet), husker jeg.

    (Mens jeg lå i senga mi.

    Mens jeg hadde feber/var syk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Hu Sol, (som kjøpte huset i Jegersborggate 16 av min morfar), har visst vært i RV:

    sol har vært i rv

    https://www.nb.no/items/7ec9a17175a087dfad1d59965184583b?page=15&searchText=”Sol%20Britt%20Bråthen%20Hoft”

    PS 14.

    Jegersborggate ligger i det samme strøket, som der hvor Thor Heyerdahl vokste opp, i sin tid:

    samme strøk som heyerdahl

    https://www.op.no/heyerdahl-byen/simon-sang-og-ukulele-i-thor-heyerdahls-hage/s/1-85-5237944

    PS 15.

    Jeg sjekka forresten med Adeler-skiftepapirene nå.

    Og baron Holger Adeler døde, i juni 1979.

    Og vi flytta, til Jegersborggate, våren 1978.

    Så det må ha vært som det stod, i testamentet, til min mormor Ingeborg.

    At pengene etter Adeler, (min mormors tante Magna ‘Meme’ (Fog) (Gjedde) Nyholm, gifta seg med Holger Adeler, og ble baronesse), ble satt inn i min mors neste hus, i Hestehavna, på Tagtvedt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    004 paint

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    mer om arv etter adeler

    https://johncons.angelfire.com/arvettermormorsak.html

  • Terje Høili var en bekjent, (muligens fra travbane-miljøet), av min stefar Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter, (mener jeg at de sa, en gang, på begynnelsen av 90-tallet). Eller forresten, Vaske-Bakke var det kanskje de snakka om. Noe sånt

    https://www.nettavisen.no/okonomi/europris-arving-tapte-30-millioner-pa-skandaleselskap/3424016813.html

    PS.

    Vaske-Bakke er visst død:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Erik_Bakke

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra Min Bok 2):

    https://johncons-blogg.net/2012/03/min-bok-2-kapittel-75-mer-fra-det.html

    PS 3.

    Det kan ha vært noen, på OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992), som har nevnt Terje Høili.

    For eksempel butikksjef John Ellingsen, (på en varetelling).

    Eller om det kan ha vært min russe-kamerat Magne Winnem, (som var leder i Rimi), som har nevnt Høili.

    Eller om det kan ha vært min kollega, fra kassaavdelinga på OBS Triaden, Knut Hauge, (som pleide å prate om alt mulig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribskog

  • Min stefar Arne Thomassen sin travehest Nibs Star, var visst en vallak oppdrettet i Sandvika. (Fra Norsk traverstambok for varmblodshester. 5)

    https://www.nb.no/items/ce37cb164fdd884c13a19a787ff0ecad?page=227&searchText=”nibs%20star”

    PS.

    Jeg tror at det var dette løpet, som Arne Thomassen babla om, (i Høybråtenveien), rundt 1990, (fra Østlands-Posten 5. juni 1981):

    https://www.nb.no/items/9347b18739ef8eb4358ad7712193a7f6?page=5&searchText=”nibs%20star”

    PS 2.

    Arne Thomassen kjøpte visst Nibs Star av en Arne Glittum, (fra Østre Halsen).

    Før han eide Nibs Star så eide Arne Thomassen en kaldblodshest, som jeg ikke husker navnet på nå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Sånn is fikk jeg, da jeg var liten, (mener jeg å huske)

    https://www.diplom-is.no/mer-om-diplom-is/historien-var/tidligere-iskart/iskart-norge-1975_1

    PS.

    Dette var, at en slags barnepike, spurte min lillesøster Pia og meg, angående hvordan is, som vi ville ha.

    (Min mor pleide vel å kjøpe Beger-is med krokan til meg, (den øverst til venstre), uten å spørre så mye, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Dette med barnepiken, (som spanderte is), var mens vi bodde, i Storgata, på Østre Halsen.

    (Hvor vi bodde, fra våren 1974 til våren/sommeren 1975.

    Noe sånt).

    Og Pia og jeg gikk en slags tur, med denne barnepiken, (muligens til en lekeplass, hvor min mor pleide å ta meg med), og på slutten av turen, så gikk vi innom Samvirkelaget, (på Østre Halsen), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer litt på, om hu barnepiken, kan ha vært Anette Bøe.

    Hu barnepiken, (som var i tenårene), snakka om, at det noen ganger, kunne være snerk, på isen, (fra året før).

    (Hu forklarte sånn halvveis hva snerk var.

    For å si det sånn).

    Og Albert Bøe, (faren til Anette Bøe), hadde et stort varemagasin, (med supermarked og iskrem-bar blant annet), like ved Torget, i Larvik sentrum.

    Og min mor ringte en gang, til Albert Bøe, (mens min stefar Arne Thomassen klagde litt vel), for å si noe sludder, (hu spurte Albert Bøe, angående hva grunnen var, til at jeg var flinkere enn henne i matte).

    En gang, etter at jeg hadde flytta, til min far, på Berger.

    (Noe jeg gjorde høsten 1979).

    Og var på helgebesøk hos min mor, stefar, Pia og Axel.

    Som da bodde, i Jegersborggate, i Larvik sentrum.

    (Hvor min mor bodde, i to perioder.

    Først fra våren 1978 til høsten 1979.

    Og så igjen, fra 1980 til 1982.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn.

    At sommeren 1987.

    Så besøkte min lillesøster Pia og jeg tante Ellen, i Sveits.

    Og vi var der, i snaue to uker, (fra slutten av juli).

    (Dette var et feriebesøk som min far, befalte meg/oss, å dra på.

    Det var første og eneste gang, som jeg besøkte tante Ellen, i Sveits, (hvor hu bodde i drøye 30 år vel, selv om hu var norsk-født, men hu gifta seg med en sveitser/italiener, ved navn Reto Savoldelli, på begynnelsen av 70-tallet deromkring, og hu fortsatte å bo, rett utafor Basel, etter skilsmissen deres, på midten av 80-tallet).

    For å si det sånn).

    Og da vi skulle hjem igjen, til Norge, (i god tid før skolen begynte, høsten 1987).

    Så kjørte tante Ellen oss, (muligens sammen med hennes fargede samboer Dieter, og/eller hennes datter Rahel), til flyplassen, (Basel deler flyplass med franske Mulhouse og tyske Freiburg), i god tid.

    Pia og jeg, var de første, gjennom sikkerhets-kontrollen liksom, (hvis de hadde det, på den tida).

    (Noe sånt).

    Noen amerikanere, (en familiefar), skrek og bar seg, og sa: ‘You can’t do this us, we’re American’.

    (Noe sånt).

    Noe min søster Pia ‘dissa’ de for å si.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og så var det sånn, at Anette Bøe, plutselig satt seg, (som nummer tre vel), foran oss, ved gate-en.

    Og Pia ‘dissa’ Anette Bøe, siden at hu bare hadde på seg, en trang ski-trikot/tights, på underkroppen.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke sånn, at Pia og jeg, sa noe, til Anette Bøe, (som hadde vunnet VM-gull osv., i langrenn, et par år tidligere).

    (Vi var litt i vår egen verden liksom, kan man vel kanskje si.

    Etter en litt morsom/artig sommerferie.

    For å si det sånn).

    Og Pia ‘dissa’ også nordmenna, (for å være bondske/uhøflige vel), på flyet, fra København til Oslo.

    (Som var det tredje flyet, som vi tok, på denne tilbakereisen.

    Først fløy vi, fra Basel til Zurich.

    Og så fra Zurich til København.

    For å si det sånn).

    Og Pia ‘dissa’ forresten også, en sveitsisk flyvertinne, (for å være pussa/nervøs/klønete vel), på flyet fra Zurich til Basel, (et par uker tidligere).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg avtjente førstegangstjenesten min, (i infanteriet), på Terningmoen.

    (Fra juli 1992).

    Så var det sånn, en av de første dagene.

    At en medsoldat, (vi bodde på åttemanns-rom),  som het Pettersen, (fornavnet var muligens Torgeir), fra Fredrikstad.

    Han fortalte, en historie, om ishockey-spilleren Ørjan Løvdahl, (og Anette Bøe).

    Grunnen til at Ørjan Løvdahl, hadde blitt sendt hjem, fra Albertville-OL, (året før).

    Det var fordi, at Ørjan Løvdahl, hadde hatt sex, med Anette Bøe, og tre andre damer, på rommet.

    (Pettersen mente vel: ‘Hotellrommet’.

    Noe sånt).

    Og Anette Bøe, var samboer/gift, med han, som var president, i Norsk Ishockeyforbund.

    (Forklarte Pettersen, som var Stjernen-fan, og en typisk Fredrikstad-kar, da.

    Pettersen minnet litt om han komiker-figuren Raymon, (fra Fredrikstad), husker jeg at vår medsoldat Torp en gang ville ha det til, (på troppens oppstillingsplass).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Lokalhistorewiki ‘dverger’ Albert Bøe litt.

    Det eneste de hadde, i bygget på bildet, (på 70/80-tallet), var en kafeteria, (i andre/tredje-etasje), og muligens kontorer, (i de andre etasjene), husker jeg.

    I byggene til høyre for det ‘hypede’, så hadde de derimot sports/sykkel-butikk, ‘pynt-butikk’, supermarked, isbar, kiosk og lekebutikk, (hvor Anette Bøe sin lillesøster vel pleide å jobbe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Albert_Bøe

    PS 8.

    Grunnen til at jeg begynte å kikke, på Diplom Is sitt nettsted nå.

    Det var forresten, at jeg leste noe om, at Joika-kaker, må endre emballasjen, fordi at de parodierer samer.

    Men hva med Diplom Is, som parodierer eskimoer, (tenkte jeg da).

    (For Diplom Is har vel en eskimo, i logoen.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.dagbladet.no/kultur/samegutten-kan-forsvinne/72392965

    PS 10.

    Dette er det visst fler som har tenkt på:

    https://kampanje.com/markedsforing/2020/04/diplom-is-vurderer-a-endre-inuitt-logoen–hatting-dropper-hovdingen/

  • Min morfar Johannes Ribsskog ble visst beskyldt for å ha dårlige papirer, i 1950. Da ble nok bestemor Ingeborg sur. (Fra Sandefjords Blad 17. august 1950)

    https://www.nb.no/items/1d75055e0678e5fc0a35890d19fdc5fc?page=3&searchText=”johs.%20ribsskog”

    PS.

    Min tidligere stefar Arne Thomassen.

    Han sa forresten til meg en gang.

    Studieåret 1990/91.

    (Da jeg hadde et friår fra NHI.

    Og leide av han og Mette Holter.

    Mens jeg prøvde å spare opp penger til videre studier.

    Ved jobbing på Matland/OBS Triaden, osv.

    Jeg fikk ikke spart så mye, (for min tremenning Øystein Andersen skulle alltid ha meg med på Biljardhallen Skårer, osv.).

    Men jeg fikk fortsette å jobbe der, (på OBS Triaden), ved siden av studier, (det neste studieåret, 1991/92).

    Så da ordnet studiefinansieringen seg, på den måten.

    (For det man fikk fra Lånekassa, var litt snaut, for NHI var en privat høyskole, og derfor fikk man mye mindre igjen, (etter skolepenge-betaling), enn UIO-studenter, for eksempel.

    Siden at Lånekassa ikke ga støtte til mer enn en brøkdel av NHI sine skolepenger.

    Til forskjell fra da jeg studerte ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

    Da ga Lånekassa støtte som dekket alle skolepengene.

    Det var kanskje dette ‘paradokset’, (at man støttet privat utdanning i England, mer enn man støttet privat utdanning i Norge), som gjorde Lånekassa gretne, sånn at de ikke ville sende støtten, før etter et snaut halvår)).

    Det Arne Thomassen sa, var at min morfar Johannes, pleide å gå på ski, til universitetet, (hvor han studerte juss).

    Men problemet var, at min morfar bodde, i Asak, (i Leirsund, på Romerike).

    Og dit er det mange mil.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at min morfar, ikke fikk med seg alle forelesningene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er visst mer enn 25 kilometer, mellom Oslo og Leirsund, (ifølge Google):

    PS 3.

    Det var også sånn, at min morfar, var sykmeldt, (med noe slags melankoli vel), da han var rådmann, i Hadsel, (på 50/60-tallet).

    (Han tålte ikke mørketiden.

    Sa min mormor en gang.

    Mener jeg å huske).

    Så det er mulig, at min morfar, kan ha hatt noe slags depresjon, mens han studerte.

    Min morfar var født i 1913.

    Så han hadde sin studietid, på 30-tallet.

    Og da var det nedgangstider, i hele verden vel, (både i USA og Tyskland, er det kjent, at det da var nedgangstider, (min farfar fortalte meg rundt 1980, at finansfolk i New York kasta seg fra skyskraperne, og han fortalte også, at man på den tida, måtte ha en trillebår med penger, for å kjøpe et brød, i Tyskland)).

    Så da hadde de kanskje dårlig råd, (hjemme hos Johannes og de).

    (Faren, (min oldefar Johan Ribsskog), døde vel, på 1920-tallet.

    Det var vel av polio.

    Og moren fikk visst ikke så mye som hun hadde ønsket, av kommunen, i ‘bolig-kompansasjon’, mener jeg vagt å huske, fra en artikkel, på Bokhylla).

    Og bøker om juss-studier, var kanskje litt mangelvare, såpass langt ut på Romerike/bygda, (på den tida).

    (Noe sånt).

    Selv om min morfar kanskje kunne ha lånt de aktuelle bøkene, på et eller annet bibliotek, i Oslo.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min morfar bodde forresten ikke, på Asak skole, (hvor han vel vokste opp), på 30-tallet, (som student).

    For da faren, (som var lærer), døde.

    Så mista mora lærerboligen, (som antagelig var i andre etasje, på skolen).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Og hu flytta vel, til en adresse, i Leirsund, (like vel).

    (Mener jeg å ha funnet ut om tidligere, på ‘Bokhylla’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min morfar luktet kanskje litt ‘hest’, siden at han hadde gått, 2-3 mil, (på ski), til universitetet.

    Så han ble kanskje upopulær, og fryst ut.

    (Av de andre studentene).

    Og da ble det kanskje til, at han for det meste, hang i morens lille leilighet, (i Leirsund), og sturet.

    (Mens moren, (min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), var på jobb.

    For min oldemor var visst lærer i mange tiår etter at min oldefar døde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om at min morfar Johannes, (som fylte elleve år i 1924), liksom ikke fikk lov til, å ha eget rom osv., av kommunen, (fra Romerike 23. september 1924):

    https://www.nb.no/items/997fbb9ff929b5e24b864fd621ea5dcb?page=0&searchText=”helga%20ribsskog”

    PS 7.

    Det kan kanskje se ut som, at min morfar, vokste opp i Fet, (i PS-et ovenfor), men de bodde i Asak, (i Skedsmo kommune), da min oldefar Johan Ribsskog døde, i 1922:

    https://johncons-blogg.net/2018/12/her-kan-man-se-min-oldefar-johan.html

    PS 8.

    Kristinetomta het det visst, der min morfar mer eller mindre sturet, over en tøff studietid, med lang ‘ski-reisevei’, og muligens kjipe medstudenter:

    https://johncons-blogg.net/2018/06/mer-om-min-oldemor.html

    PS 9.

    Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst også, en eiendom, som het Borgen, (så det er mulig at jeg svartmaler litt, når det gjelder hvor fælt min morfar hadde det, under studietida):

    https://www.nb.no/items/892adaaeeeaaa8d11ebd5314337457cd?page=133&searchText=”kristinetomta”

    PS 10.

    Kristinetomta var visst noe, som min oldefar Johan Ribsskog kjøpte, i 1910, (min oldemor auksjonerte bort noen gårdsdyr, da min oldefar døde i 1922, mener jeg å ha lest et sted, så dette var kanskje et slags jorde, eller noe lignende):

    PS 11.

    Mer om  Kristinetomta, (fra gammel grunnbok):

    PS 12.

    Borgen var visst noe som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte under krigen.

    Og Borgen (bruksnummer 24) og Kristinetomta (bruksnummer 13), ble visst slått sammen i 1971, (antagelig etter at min oldemor flytta inn på gamlehjemmet, eller noe lignende, og derfor solgte disse eiendommene).

    (Så Borgen må nok ha vært nabotomta, (til Kristinetomta).

    For å si det sånn).

    Så min oldemor og de, har nok bygd en liten stue på Kristinetomta, etter at min oldefar døde, (et dødsfall som resulterte i, at min oldemor og de, ble kasta ut av lærerboligen, av kommunen, (som vel må ha vært Skedsmo)).

    (Etter at de først auksjonerte bort gårdsdyra.

    Som nevnt ovenfor).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Aslaug Fossum, som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte eiendommen Borgen av, (under krigen), var visst også lærerinne, ved Asak skole:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Aslaug_Fossum_Kristiansen

    PS 15.

    Dette kan muligens være Kristinetomta, (selv om det bare er en gjetning):

    https://www.nb.no/items/bc87d82c1d058f2a13a0cc570349feee?page=41&searchText=”ribsskog”

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Det med Pusi.

    (Som jeg skrev om, i Facebook-meldingen, i PS 2).

    Det har jeg vel blogget om, at også kan ha vært, på en annen måte.

    For det at Pusi forsvant, (da jeg måtte passe Susi også).

    Det var jula 1980.

    Og Pia flytta til min fars nye familie, (som nesten var mine naboer på Bergeråsen), våren 1982.

    (Cirka halvannet år, etter at Pusi forsvant).

    For jeg husker at det også var, en annen katt, på Bergeråsen, som ligna på Pusi.

    (Men denne katten var ikke en ren-raset norsk skogkatt, (for å si det sånn).

    Så den hadde litt kortere pels osv., enn Pusi.

    Men fargene var de samme.

    Det var svart pels, med hvitt, på ansikt/hals/mage, og muligens hvite ‘strømper’/poter vel.

    Noe sånt).

    Og det kan ha vært den katten, som min fetter Tommy fant, nedafor bussholdeplassen, (i retning Svelvik/Drammen), ved gamlehjemmet.

    For det som skjedde, da Pia flytta til Haldis og dem, (i Havnehagen), våren/sommeren 1982.

    Det var at Pia også fikk sin egen katt.

    (I tillegg til at Christell, (som Pia delte soverom/seng med i Havnehagen), hadde katten Susi).

    Og det var ikke en kattunge, som Pia da fikk.

    (For å si det sånn).

    Men det var en gammel, stygg/svær og medtatt katt.

    Med de samme fargene vel, (på pelsen), som Pusi.

    Så det kan ha vært sånn, at min far og Pia forstod, at dette var Pusi, (som hadde bodd ute, i halvannet år, og Strømm ligger lenger nord enn Halsen, (hvor Pusi ble født), så Pusi ville nok da, ha hatt, noen tøffe vintre, for å si det sånn).

    Men så ville de ikke si dette, (om Pusi), til meg.

    (De ville kanskje straffe meg, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og Pusi var kanskje så såret/fornærmet på meg.

    At den ikke ville bo hos meg lenger.

    (Siden at jeg hadde gitt ‘julegave-fiskepudding’ til Susi først.

    Siden at Susi liksom var gjest, (i Hellinga 7B), den jula, da.

    Og før jeg da rakk å vise Pusi, at jeg/vi også hadde kjøpt, en enda større pakke ‘julegave-fiskepudding’, til den.

    Så hadde Pusi blitt vill/’ødelagt’, og trakk mot utgangsdøra, (den pilte mot døra vel, og var lavere enn vanlig liksom).

    Og jeg kunne jo ikke prate med Pusi.

    Så hva Pusi tenkte, det visste jeg ikke.

    Så jeg bare slapp ut Pusi.

    Selv om jeg også har tenkt, at kanskje Pusi hadde blitt ‘normal’ igjen, hvis jeg hadde visst den, dens fiskepudding, (istedet for å åpne døra for katten).

    Hm.

    Men det var kanskje sånn, at jeg ikke ville forstyrre Susi, (som var ny i leiligheten), for mye.

    Så jeg ville la den katten, få matro.

    Og derfor ville jeg ikke åpne kjøleskapet.

    For jeg var redd for at Susi, (som var halvgal/vill, etter å ha ligget bak Haldis sitt kjøleskap, i flere dager, som kattunge), ville bli redd/sky.

    Og jeg tok jo mitt ansvar, når det gjaldt å passe Susi også, på alvor.

    Selv om jeg bare var ti år gammel, (denne julen).

    For å si det sånn).

    Og den ‘Utslitt-Pusi’, (som jeg ikke tørr å si hundre prosent sikkert at var svart/hvit, jeg lurer litt på om den kan ha vært grå/hvit, (som Roger Stenberg og dem sin katt Truls)).

    Den ‘Utslitt-Pusi’ forsvant, en gang, (sommeren 1982 eller sommeren 1983), på Tagtvedt, (hvor min mor da bodde).

    For den gikk ut verandadøra.

    Og jeg trodde at den katten var veldig treg.

    Så jeg stressa ikke, da jeg skulle gå etter den.

    Men da var den borte.

    Og det var jo Pia sin katt.

    Så jeg ble litt sur da min mor og Pia ville, at _jeg_ skulle løpe etter den katten.

    Men hvis det var Pusi, (etter å ha bodd ute i halvannet år, i Strømm), så ville den nok klare, å gjemme seg for meg.

    Men jeg trodde at det bare var en gammel og treg katt.

    (Det var vel det min far sa, om den katten.

    Noe sånt).

    Men den klarte å gjemme seg/forsvinne, på under et minutt, (eller noe lignende).

    Men da havnet den jo lenger sør igjen.

    (I Larvik.

    Hvor det nok var litt varmere klima, enn i Strømm).

    Og jeg sa fra til en kjent ‘katte-dame’, (vår tidligere nabo, i Jegersborggate, i Larvik), fru Landhjem, om dette.

    Og hu starta da en slags leteaksjon, etter katten.

    (På Tagtvedt osv.).

    Men ingen klarte å finne den.

    (Såvidt meg bekjent).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Da Pusi bare var noen uker gammel.

    Så reddet jeg livet dens.

    Den stod på en slags liten fjellhylle, bakerst i hagen vår, i Mellomhagen.

    Og jeg ble sendt ut, for å lete etter katten.

    Og den stod og mjauet.

    Den var helt hjelpeløs, (den kom hverken opp eller ned, fra fjellhylla, (som egentlig ikke var så høy)).

    (Min stefar Arne Thomassen, hadde kjørt avgårde med bilen, tidligere denne dagen.

    Og det er mulig at han satt katten, på fjellhylla, (som del av noe slags tull/tøys).

    For den katten var vel for ung, til å være utendørs alene, på den tida.

    Noe sånt).

    Pusi var kanskje redd/kald, for det begynte å bli mørkt.

    Og det var egentlig mest Pia sin katt, de første dagene/ukene.

    (Jeg synes kanskje, at det ikke var så tøft, med kattunge.

    Og den katten ble jo født, i kjelleren, til naboen.

    Og jeg var uvenn, med denne naboen, sine tre sønner.

    For å si det sånn.

    Så jeg var nok litt ambivalent, når det gjaldt katten, da.

    Vi hadde tidligere hatt to hunder, (Cora og Rex), men katt hadde vi ikke hatt før.

    Og hverken Cora eller Rex pleide jeg å kjæle så mye med.

    Da Cora levde, så ble Pia og jeg alltid dratt med ut for å leke, av Jorunn Eide, (da vi bodde i Storgata (nå: Halsegata), på Østre Halsen).

    Og Rex var en vilter/distre/udressert fuglehund, (engelsk setter), som en gang beit av øret, på min teddybjørn Bamse Brakar, (som jeg vel fikk, i dåpsgave, av baronesse Magna ‘Meme’ Adeler f. Gjedde Nyholm, som var min danske oldemor, sin lillesøster)).

    Men etter at jeg reddet den.

    Så ble det mer min katt, da.

    Og den trodde visst at jeg var moren dens.

    For den pleide å sutte, på min pyjamas-skjorte.

    Mens den malte.

    Og den trykket også potene, mot min pyjamas-skjorte.

    Mens den malte.

    Og den trykket ut klørne sakte, på fram-potene, (på et slags rytmisk vis, sånn at den gjorde dette, annenhver gang, med hver fram-pote), mens den suttet på min pyjamas-skjorte og malte.

    (For å si det sånn).

    Men da jeg flytta til min far, (fra min mor), høsten 1979.

    Så fikk jeg ikke med Pusi, (kranglinga var om jeg skulle få med en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av bestefar Johannes, noen måneder/år tidligere).

    Men noen måneder seinere.

    Så bodde mora mi på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen).

    Og der var jeg på helgebesøk, kanskje en gang i måneden.

    Og min mor, Arne Thomassen, Pia, (og Axel).

    De ropte til hverandre, (i sin terrasse-blokk-leilighet), på ‘nordlending-vis’.

    (Min mor var delvis oppvokst i Vesterålen, (i Nord-Norge).

    Noe også hennes samboer/partner Arne Thomassen var).

    Og sånn var det ikke i min fars foreldre sitt hus, (hvor jeg spiste middag hver dag etter skolen), på Sand.

    (Der måtte man være samlet og fattet/rolig, osv.

    For å si det sånn.

    Der kunne man ikke være ‘nordlending’, (uten å bli upopulær).

    Tørr jeg nesten å påstå).

    Så jeg tenkte, at Pusi led, under all denne ‘nordlending-skrikinga’, (i Stenseth Terrasse).

    Så jeg tok da med Pusi, til Bergeråsen, (når min far henta meg).

    Og så hadde vi Pusi annenhver gang, (min mor og jeg), i noen måneder.

    Og da skjedde det, at noen av min mor/Pia sin naboer, (på Stenseth Terrasse), ‘kidnappet’ Pusi.

    Så etter det, så ville jeg ikke, at Pusi skulle bo, hos min mor lenger.

    For de lot noen naboer, ta over katten.

    Men man kunne kanskje ha skrevet bok, om den katten.

    For den flyttet rimelig ofte, (mens den bodde hos min mor, og jeg tok den jo også med til min far).

    Og den katten, var også en del med, på helgebesøk, (til Jegersborggate osv., hvor min mor flytta tilbake, etter å ha bodd, et snaut år vel, på Stenseth Terrasse, i/ved Solbergelva).

    Og da sa fru Landhjem, (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1980 kanskje).

    At Pusi hadde dansa, øverst i ‘Politi-bakken’, (som lå mellom vårt hus og butikken til fru Landhjem).

    (Noe jeg også så.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om ‘Utslitt-Pusi’:

    https://johncons-blogg.net/2009/04/tegneserie-fra-larvik-fra-ca-1984-85-in.html

    PS 7.

    Pusi, (og de andre kattene, som jeg hadde seinere, nemlig Pusi 2, Taiger og Kitty).

    De var ikke inne-katter.

    Men de var heller ikke villkatter.

    De fikk lov til å gå ut.

    Det markerte de, ved å gå bort til verandadøra, (for eksempel). og sitte og vente der, (mens de mjaua, på en skjærende/gjennomtrengende/tiggende måte).

    Men da var det meninga, at de skulle komme inn, når man ropte på de.

    Og noen ganger, så kom ikke kattene, når man ropte på de.

    Og etterhvert, så ble det jo mer og mer trist, (ettersom fler og fler katter forsvant).

    Så derfor, så ble det nesten som en besettelse for meg, å passe på, de siste kattene, (som Taiger og Kitty, (og ‘Utslitt-Pusi’)), når jeg var på ferie-besøk, i Larvik, Stavern eller Nevlunghavn.

    (Jeg hadde en gang med en katt, til en campingplass, i Stavern, husker jeg.

    Og jeg var også leder for søskenbarn-flokken, (Ove og Heidi og de, fra Follo).

    Og så skulle jeg passe på katten samtidig, på campingplassen.

    Samtidig med at jeg skulle aktivere/lede mine yngre søskenbarn, (og Pia var muligens også med).

    Og da ble det litt for mye for meg.

    Så jeg prøvde å binde Taiger, (eller om det var Kitty), i et tau.

    Men da fikk jeg kjeft, av onkel Runar.

    For han mente, (på sin vanlige ‘rabiate’ måte), at katta, da nesten ble kvalt, (for katta hadde ikke noe halsbånd, kun en snor, rundt halsen).

    (Jeg improviserte litt.

    I alt maset/kaoset.

    Men dette var Ove og Heidi og de også med på.

    De var enige med meg, angående at katta, ville klare seg greit, (med det improviserte halsbåndet).

    For vi trodde ikke, at katta, var så dum, at den ville begynne stange/rykke, (i båndet), sånn at snora stramma seg, om halsen på den.

    Katta var rolig.

    Og den ville vel slutte å stramme, i løkka, når den merket, at båndet strammet.

    For å si det sånn.

    Men det var også det, at løkka jo også, kunne bli for stor.

    Sånn at katta da fikk huet ut av halsbåndet, (og så kunne stikke av).

    Men jeg ble litt sliten, av å både passe på katta og mine yngre søskenbarn.

    Så jeg trengte litt fred, fra katta, da.

    For å si det sånn.

    For den hadde aldri vært i Stavern før.

    Så den ville muligens ha gått seg bort.

    Hvis ingen passet på den, (for eksempel)).

    Men om Runar dramatiserte, det veit jeg ikke.

    For jeg gikk fra katten, (som nok forstod, at det var meninga, at den ikke skulle stikke av).

    Mens jeg organiserte/aktiverte/passa på, mine yngre ‘Olsenbanden-søskenbarn’, da.

    (For å si det sånn).

    Og en sommer, i Nevlunghavn, (i 1984 vel), så gjorde jeg nesten ikke annet, enn å passe på Kitty, (som gikk løs i hagen til min mors foreldre), husker jeg.

    For den var jo ikke kjent, i Nevlunghavn.

    (Den var jo fra Bergeråsen.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte passe på den katta, hele tida, i hagen til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

    For bestemor Ågot, (på Sand), hu klarte ikke, å passe på Kitty.

    For den begynte bare å mjaue konstant, mens fattern, Haldis, Christell, Jan og jeg, var på Gol, (Pers hotell), påsken 1982, (kan det vel kanskje ha vært).

    (Eller om det var i pinsen).

    Så det funka så dårlig, at etter det, så kunne jeg ikke be bestemor Ågot, om å passe på katta igjen.

    (For min far ringte Ågot fra Gol, (muligens fordi at jeg ville det).

    Og da måtte jeg snakke med Ågot, (sa min far), siden at det gikk så dårlig, når hu passa på katta.

    Og da hørte jeg, at Kitty, mjaua konstant, i bakgrunnen, (den savnet muligens meg), mens jeg snakka, i telefonen).

    Så etter at Kitty også døde.

    Så fant jeg ut, at det ikke var noe vits, å ha fler katter, (selv om min far prøvde å prakke på meg fler, (dette var snakk om Susi sine kattunger, for hu fikk opptil flere kull i året)).

    For det var så tungt/trist, når kattene ble borte/døde.

    Og man kan kanskje da si, om bestemor Ågot, at hu ikke engang, klarte å passe på en katt.

    Selv om det kanskje kan ha vært sånn, at det bare var Kitty, som hu ikke gikk overens med.

    (For å si det sånn).

    Og Ågot var jo flink til å vaske, og lage mat, osv.

    Så det var jo sånn, at hu var jo en kjempeflink husmor, (som hadde vært tjenestepike hos Jebsen osv.).

    (For å ikke bare skrive negativt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var forresten sånn.

    At etter at jeg tok med Pusi til Bergeråsen, (fra Stenseth Terrasse).

    (Det var vel på slutten av 1979/begynnelsen av 1980.

    Noe sånt).

    Så var det sånn, at jeg lånte, en bok, om katter, på biblioteket, (på Strømm gamlehjem).

    Og i den boka, så stod det, at man også skulle kalle katten, for: ‘Elektra’, (eller noe lignende).

    (I tillegg til et norsk/vanlig navn, da.

    Noe sånt).

    Så det var kanskje litt spesielt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/480efd9f0da80f67e917e47b9af76b0f?page=17&searchText=katter

    PS 10.

    Det er mulig, at ‘Utslitt-Pusi’ lukta, at den var nærme Halsen, (sitt fødested).

    Da den rømte, fra Tagtvedt, (i 1982 eller 1983).

    Og på et seinere besøk, fra min lillesøster Pia og meg, (hos vår mor på Tagtvedt).

    Så sa min mor, at hu trodde, at min søster, hadde falt i Lågen, den dagen, som hu rømte, til Berger/Haldis Humblen, (våren/sommeren 1982).

    Og det kan ha vært sånn, at ‘Utslitt-Pusi’, kan ha prøvd, å svømme over Lågen, (for å komme seg, til Halsen).

    (Noen måneder seinere).

    Og at den så muligens kan ha druknet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når det gjelder de fire kattene mine.

    Så var Pusi født på Halsen.

    Og Pusi 2, Taiger og Kitty, var alle født på Bergeråsen, (og var kattunger av Susi).

    Pusi var det min mor som døpte, (sånn som jeg husker det).

    Og Pusi 2-navnet var det jeg som fant på, (den kattungen hadde samme pels-farger, som Pusi).

    Taiger, (skrives egentlig ‘Tiger’ men uttales på amerikansk/engelsk), var det min fars stesønn Jan Snoghøj som døpte, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Og Kitty var det min fars stedatter Christell som døpte, (noen timer/dager før min far tok den med opp til meg i Leirfaret 4B, som litt for ung kattunge), hvis jeg har forstått det riktig.

    For Christell ble så lei seg, når min far, skylte ned kattungene, (til Susi), i do.

    Så Christell ville ‘alltid’, at jeg, skulle ha en ny kattunge.

    (Hvis min forrige katt nettopp hadde dødd/blitt borte.

    For å si det sånn).

    For å prøve å redde livet, til flest mulig kattunger, da.

    (Noe sånt).

    Men etter å ha hatt fire katter, så orka jeg ikke mer.

    For det var så trist/tungt, (jeg ble jo tvunget til å bo alene, så kattene ble liksom, mitt eneste selskap, i mange år, på 80-tallet), når kattene døde.

    Og å finne noen som kunne passe kattene, når jeg skulle bort, i helger/ferier, var vanskelig.

    Så det å ha katt, ødela litt, i ferier.

    (Jeg fikk for eksempel ingen særlig kontakt, med min morfar Johannes, sommeren 1984, (året før han døde).

    For jeg måtte helt tida passe på Kitty, i hagen til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Nevlunghavn).

    Så alt var liksom om Kitty, (den ferien), for meg.

    (For jeg var så lei av, at kattene mine forsvant).

    Så det var muligens grunnen til, at jeg ikke prata noe særlig, med min morfar, (som jeg da ikke hadde prata noe særlig med, siden midten/slutten, av 70-tallet).

    For å si det sånn.

    Og min morfar døde, våren 1985, (var det vel), i Spania.

    Så jeg så ikke min morfar noe mer, etter den nevnte ‘Kitty-ferien’, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om ‘Utslitt-Pusi’:

    PS 13.

    Det som skjedde, da Pusi 2 døde, (rett etter at jeg fikk den, som kattunge).

    (Dette var i Leirfaret 4B.

    Hvor jeg/vi flytta, (jeg var ti år gammel), våren 1981).

    Det var, at min far, ville at jeg skulle bli med han, (i bilen), bort til Sand, (hvor vi hadde slekts-fabrikk).

    Og da sa jeg, at jeg måtte vel ta med katten, (for den var fortsatt veldig ung).

    Men min far sa da, at Pusi 2 sine søsken, (fra samme kull), gikk rundt huset til Haldis, (min fars samboer, i Havnehagen 32), hele tida.

    Så det måtte Pusi 2 også klare, (oppe hos meg, i Leirfaret 4B), mente min far.

    Men da vi kom tilbake om kvelden.

    Så var det ikke spor, etter Pusi 2.

    Og den kom aldri tilbake.

    Og jeg fikk da istedet en bror, av Pusi 2, (disse kattungene var fra samme kull), som het Taiger/Tiger.

    Men Tiger og de, hadde jo sin mor Susi, til å passe på seg, (nede hos Haldis).

    Så det var kanskje derfor, at de ikke ble borte.

    Og dette var vel: ‘Huskatter’.

    Og Haldis og de, hadde et eget hus/bygg.

    (Nemlig Havnehagen 32).

    Men Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde, fra 1981 til 1989), det var ikke et eget bygg.

    Bygget ble delt med naboene i Leirfaret 4A, (et eldre ektepar).

    Så Pusi 2 kan kanskje ha misforstått.

    Og trodd at den var huskatt, både for Leirfaret 4A og Leirfaret 4B.

    Og så kanskje ha prøvd, å gå inn, hos naboen.

    (For det siste jeg så av den, var vel, at den dreiv og krabba, under huset.

    Hvor min far forresten, på et eller annet tidspunkt, ba meg om, å hive den brukte kattesanda, til denne katten, (eller om det var snakk om Tiger/Kitty sin kattesand)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Sommeren 1978 så var var min mor Karen, min stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia, på sommerferie, i Danmark. Og vi dro innom en galoppbane den siste dagen. Og jeg fikk fem kroner, (min stefar skyldte meg noen penger, som han hadde ranet fra meg, etter at jeg hadde vært på feriebesøk hos min far), som jeg spilte på en hest, (kusken het Olsen, som min far), og jeg vant cirka 30 danske kroner. Men var det da kriminelt, lurer jeg nå

    https://www.nettavisen.no/nyheter/utenlandske-pengespill-kan-bli-blokkert-i-norge/3423409996.html

    PS.

    Man må vel si, at danske galoppbaner, blir et slags utenlandsk pengespill, (for nordmenn).

    Så galoppbaner i Danmark, er det tydeligvis ikke lov å dra til, for nordmenn.

    Eller er det lov, hvis man som nordmann er i Danmark?

    Det var også sånn, at EF språkreiser, dro meg med, på greyhound-veddeløp.

    I Weymouth, sommeren 1987.

    (Husker jeg).

    Så det virker som at det er lov, med utenlandske pengespill, når man er i utlandet.

    (For å si det sånn).

    Men hvis man spiller på nettet.

    Er man da i Norge?

    Serveren står kanskje i USA eller i Japan.

    (For å ta noen eksempler).

    Og firmaet er kanskje registrert i Danmark, (eller et hvilket som helst annet land).

    Så her kan man si, at dette blir det samme, som å gå på galoppbane, i Danmark.

    Men så snur man på flisa, (innen norske myndigheter).

    Og så sier de visst heller.

    At nettet liksom er i Norge.

    Og at det derfor er forbudt, (siden at Norsk Tipping har enerett på pengespill i Norge).

    (For å si det sånn).

    Så her bruker man visst, en ‘trangsynt’/restriktiv tankegang.

    Istedet for å være objektive/liberale.

    (Må man vel si).

    For når de vil ha det til, at spill på nettet, alltid er noe i Norge.

    (Som det kan virke som.

    At politikerne/styresmaktene mener).

    Så vrir og vrenger myndighetene på det.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har tidligere blogget om, at staten, burde selge seg ut, av Norsk Tipping.

    (Staten eier visst alle aksjene i Norsk Tipping.

    Sånn som jeg husker det).

    For det er staten sin oppgave, å _regulere_ pengespillene.

    Og da får de en dobbeltrolle, (som man kan se i artikkelen ovenfor), når de også driver det eneste tillatte pengespill-firmaet, (Norsk Tipping).

    Så man kan lure på hvorfor staten vil eie et pengespill-selskap.

    Ser de på det som staten sin oppgave, å drive med pengespill?

    Hm.

    Og hvorfor lar de ikke andre firma slippe til.

    De har rare særordninger, hvor idretten og kulturen osv., får penger, fra overskuddet, til Norsk Tipping.

    Så disse, (innen masse-idretten og kultur-verdenen), de blir vel da, som vaktbikkjene, til Norsk Tipping.

    Så det er kanskje skummelt å skrive om denne monopol-situasjonen.

    Jeg vet at enkelte stater, i USA, har statslotteri.

    (Har jeg sett på om på Dagsrevyen, (eller noe lignende).

    Når det har vært kjempestore premier).

    Og disse lotteriene blir noe lignende av Norsk Tipping.

    (Må man vel si).

    Men man vet, at USA også, har hatt forbud mot å drikke alkohol, osv.

    Så USA har helt klart hatt en slags restriktiv/moralistisk/religiøs/ikke liberal periode.

    Så dette med de amerikanske delstatene sine statslotteri, kan kanskje være en overleving, fra den tida.

    (Noe sånt).

    Men det nevnes vel i en annen Nettavisen-artikkel, som stod på forsiden/landingssiden deres i dag, (https://www.nettavisen.no/okonomi/–tv3-viasat-4-max-og-fem-kan-forsvinne/3423615548.html), hva firmaer må gjøre, for å få lov til å drive med pengespill, i Norge.

    (De må ha lisens).

    Men Norge har da mange dyktige forretningsfolk, (som Rimi-Hagen, Reitan og Røkke).

    Hvorfor har ikke noen av disse begynt med pengespill?

    Mener staten at disse ikke klarer å drive et pengespill-firma, på en forsvarlig måte.

    Når private klarer å drive matbutikker, osv.

    Så klarer de vel å drive pengespill-firma og.

    (Skulle man vel tro).

    Så her later staten som at pengespill-bransjen, ikke er statlig, (ved å la Norsk Tipping være et aksjeselskap, som er heleiet av staten).

    Og så nekter de tydeligvis, de som egentlig er private/ikke-statelige, å konkurrere mot Norsk Tipping.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg har også bodd noen måneder, i Trondheim.

    Og der var det sånn.

    At det eneste man kunne finne på.

    Det var å ta en gratis-buss, til en liten by, i Sverige, (en del timer unna), hvor de ikke hadde pol/systembolag engang.

    (Selv om jeg ikke rakk å prøve den buss-turen.

    For å si det sånn).

    Hvis man ikke ville ut og fly.

    Noe som vel ikke er så laid-back lenger, (siden 11. september).

    Men ‘naken-scanning’, osv.

    (For å si det sånn).

    Og man kunne også ta tog/buss til Oslo/Bergen.

    Men det tok nesten en hel dag/natt.

    (For å si det sånn).

    Så vi som bor på Østlandet, vi vet ikke hvor fint vi har det.

    Vi kan dra til København, Svinesund/Sverige og Kiel, osv.

    Uten så veldig mye stress.

    Men det kan ikke folk i midt-Norge/nord-Norge/vest-Norge alltid.

    De kommer seg kanskje til en sånn liten by uten systembolag/vinmonopol.

    Men da må de ofte kjøre lenge.

    Så det er ikke sånn, at jeg er så glad i å spille, på nettet.

    Det er mer sånn, at jeg ikke gidder.

    (Må jeg si).

    For det er ikke sånn at jeg kjeder meg, (jeg har mange rettighetsaker, osv.).

    Men for folk som kjeder seg, så skjønner jeg, at de vil ha noe å finne på.

    Og i Norge, så er det mange plasser, hvor det kanskje skjer lite.

    Så det spille på nettet, er kanskje et slags fritidstilbud, som folk setter pris på, her og der.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Man kan vel muligens også spille på nettet, hos Norsk Tipping.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men det blir kanskje litt traust/kjedelig, i lengden, med bare et spillefirma.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Som jeg skrive i PS 2, så må man ha lisens, for å drive med pengespill i Norge.

    Jeg vet ikke når denne lisens-ordningen oppstod.

    Men Willoch/Høyre-regjeringen på 80-tallet gjorde jo Norge mer vestlig/liberalt.

    Vi fikk lengre åpningstider i butikkene.

    Og vi fikk lov til å høre på nærradio, osv.

    Så kringkastingsmonopolet ble oppmyket/opphevet.

    Så det var kanskje noe i den gata der.

    (I forbindelse med at man gikk over fra monopol til lisens, når det gjaldt pengespill).

    Man kan lure på hvorfor staten ønsker å eie Norsk Tipping.

    Når de likevel har en kontroll-rolle gjennom Lotteritilsynet, (eller hva de heter i våre dager).

    Og hvorfor har ingen andre firma søkt lisens.

    Det er kjent, (mener jeg å huske), at Norsk Tipping kun betaler tilbake, cirka 50 prosent, av omsetningen, til spillerne.

    Og det er mye mindre, enn i andre land.

    Så det er kanskje grunnen til, at ingen utenlandske spillselskaper, har etabler seg, i Norge.

    (Og fått lisens.

    Fra norske myndigheter).

    For da ville de kanskje måtte tilby, dårligere odds, enn konkurrentene, som opererer, fra utlandet.

    Så da ville de kanskje fått dårlig rykte.

    Noe Norsk Tipping vel får.

    Men de lever visst godt med det.

    Så det at man skal bruke så mye av tippe-pengene på sport og kultur, osv.

    Det retter vel opp litt av ryktet til Norsk Tipping.

    Norsk Tipping blir elsket av de som ikke tipper, (for de får fotballbaner og kunst-utstillinger).

    Men de blir hatet av tipperne.

    (For de raner halvparten av pengene deres.

    For å si det sånn).

    Så det må da være bedre, å gi støtte, til kunst og sport osv., over statsbudsjettet.

    I stedet for dette.

    Jeg vet ikke hva man skal kalle det.

    En slags ‘bastard’, i økonomien.

    (Noe sånt).

    Her må det være noe rart, siden at ingen andre, (hverken av norske eller utenlandske firma), har søkt om/fått lisens, for å drive pengespill, i Norge.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har jo jobba som tippeansvarlig, osv.

    (På Rimi Bjørndal, Rimi Nylænde, (og Rimi Langhus)).

    Så jeg vet at Norsk Tipping, (ihvertfall ikke rundt årtusenskiftet), tilbydde odds-tipping på enkeltkamper.

    Det kan kanskje ikke Norsk Tipping gjøre.

    For da ‘driter de seg vel ut’.

    For siden at de har ‘russiske’ lisensvilkår.

    Så betaler de kun tilbake cirka 50 prosent av omsetningen til tipperne.

    Og derfor vil de nok ikke tilby odds-spill på enkeltkamper.

    For da skinner det igjennom, hvor mye dårligere odds man får, hos Norsk Tipping.

    For da kan spillerne sammenligne, med utenlandske spillfirma, på nettet, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er visst fortsatt sånn, at det ikke er vanlig, å spille på enkeltkamper, hos Norsk Tipping:

    PS 7.

    Utenlandske spillselskaper, (som Betsson, Ladbrokes, osv.)

    De selger nok mye mer enkeltspill, enn Norsk Tipping, (hvis jeg skulle tippe).

    (Da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), så spilte jeg en del hos Ladbrokes osv., (etter å ha lest tips på VGD), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Og da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Så spilte jeg en del, hos Ladbrokes og William Hill, osv.

    På nettet.

    Men da gikk det mest i velkomsttilbud.

    Og så fantes det kanskje ti sånne spillselskaper.

    Og så fikk jeg kanskje ti velkomsttilbud, da.

    Og så vant jeg kanskje litt på det tilbudet.

    Og så slutta jeg og spille hos det selskapet.

    Og prøvde da heller et velkomsttilbud hos et annet spillselskap.

    Før jeg ikke vant selv om det var velkomsttilbud.

    Og jeg ble da litt lei av det.

    Men det var uansett ikke så store beløp det var snakk om, (mens jeg spilte fra Leather Lane).

    For å si det sånn.

    Det var snakk om ti pund cirka vel, for hvert firma.

    Og så fikk man da kanskje det dobbelte, å spille for.

    (Som velkomstbonus, da).

    Sånn at jeg vel gikk med et lite overskudd totalt.

    Men man måtte jo fylle ut online registreingsskjema, hos alle selskapene.

    Og man måtte jo også finne et spill som man hadde tro på.

    Så det tok jo litt tid, alt i alt.

    Så til slutt så mista jeg interessen litt, for sånne online spillselskaper.

    For å si det sånn).

    Så man kan kanskje si, at det er forbud, mot odds-spill, (mer eller mindre), på enkeltkamper, i Norge.

    Så her er det muligens snakk om, å fortsette, på Willoch-regjeringen sin liberalisering/’vestliggjøring’, av det sosialistiske Norge.

    Og så heller gjøre om fra ‘russiske’ lisensbetingelser.

    Sånn at vi også får ‘normale’ pengespill, i Norge.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.