johncons

Stikkord: Arnt Lund

  • Min Bok – Kapittel 70: CC Storkjøp

    Jeg har jo skrevet om hvordan det hadde seg, at jeg begynte å jobbe, på CC Storkjøp, tidligere i denne boken.

    Det var Arnt Lund, (som tidligere hadde bodd på Øvre, på Bergeråsen), som hadde hengt opp en lapp, like utafor døra til klasserommet vårt, på Gjerdes Videregående.

    Hvor han skrev om at han solgte noen brukte skolebøker.

    Siden han hadde gått på Gjerdes Videregående, året før meg.

    Jeg ringte Lund, på det telefonnummeret som stod på lappen hans.

    Og gikk bort til CC Storkjøp, etter skolen dagen etter vel.

    For å kjøpe et par bøker litt billigere da.

    Disse bøkene var forresten fulle av overstrekninger, med markeringstusj.

    Så jeg skjønte at Lund nok hadde hatt Karlsen som lærer, året før.

    Siden det allerede var markert, i Org.-boka, (var det vel), om ditt og datt da, som Karlsen sa at var viktig da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lund sa at de kanskje trengte folk, (som svar på mitt spørsmål, som jeg kom på der, på impuls).

    Og jeg fikk møtte butikksjef Karin Hansen der, til jobbintervju, en dag, husker jeg.

    Jeg fortalte at på grunn av nedgangstidene, (det hadde nettopp vært børskrakk, i USA vel, i 1988 eller 1989, tror jeg).

    Så trengte ikke faren min og Haldis min hjelp i Vannsengbutikken lenger.

    (Dette var jo løgn.

    Jeg hadde jo aldri jobba, i Vannsengbutikken.

    Men hvordan skulle jeg forklare det, at faren min hadde latt meg bo alene, fra jeg var ni år, og at jeg var som Askeladden liksom, i familien.

    Nei, det kunne jeg nesten ikke gå i detalj om, i et jobbintervju, syntes jeg.

    Så derfor bare fant jeg på noe da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg hadde kjøpt VG, og hadde den oppå en bag jeg hadde kjøpt, før det skoleåret startet.

    Jeg hadde vært en tur i Oslo, sommeren 1988 vel, og kjøpt en Nike-bag.

    Som var brun med grønn skrift vel, og som det stod ‘Beaverton’, eller noe på vel.

    Jeg syntes at Nike var et kult merke, men jeg var ikke sikker på det med ‘Beaverton’.

    Men ei jente i klassen, hadde en gym-ransel, (eller noe), av samme merke.

    Som det også stod Nike Beaverton på da.

    Men jeg var ikke helt sikker på den bag-en, må jeg innrømme.

    (Faren min og Haldis hadde forresten kjøpt en grå ransel til meg, etter at jeg kom inn på Gjerde.

    Jeg hadde en ransel i lys skinn vel.

    Som jeg hadde hatt på ungdomsskolen, osv.

    Men dette året så kjøpte faren min en ny ransel til meg, uten at jeg hadde nevnt det engang.

    Jeg hadde egentlig ikke ønsket meg noen ny ransel.

    Men faren min bare kjøpte en ny ransel til meg da.

    Som jeg fikk en gang jeg var innom Vannsengbutikken, etter skolen da.

    Og faren min sa at det var den fineste ranselen som de kunne finne, i en butikk, som de hadde vært i da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg hadde vel et VG, som lå oppå bag-en, i jobbintervjuet da.

    For å liksom signalisere at jeg var en voksen person som leste avisa da.

    Og at jeg var en som leste VG da, og ikke noe kommunist som leste Klassekampen liksom.

    Noe sånt.

    Og jeg vet ikke hva som funka, men jeg fikk ihvertfall jobben.

    Mye fordi jeg kjente Arnt, og siden Arnt var flink, tror jeg.

    Noe sånt.

    Karin Hansen hadde ei datter, som het Nancy.

    Nancy var afrikaner eller mulatt.

    Henrik, (som jobba på gølvet der), han var det vel, som fortalte meg det, at Nancy var dattera til Karin da.

    Jeg så en gang en afrikaner, inne på kontoret der.

    (Mener jeg å huske ihvertfall).

    Så det var kanskje mannen til Karin.

    Det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Det var fellesgarderobe, på CC Storkjøp.

    Nancy skulle lære meg opp i kassa, og forklare meg om garderobeskapet, osv.

    Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, når vi skulle skifte.

    For jeg stod jo inne i garderoben der, sammen med Nancy.

    Og Heidi vel, som var ei jente fra Drammen, med lyst hår, som gikk med trange, ettersittende stretch-bukser vel, og som var et par år eldre enn meg da.

    Og som jeg noen ganger møtte i Gågata, når vi ikke jobba.

    Siden hu var en del på kafeteriaene, i Drammen Sentrum da.

    (Sånn som f.eks. søstera mi Pia var).

    Og som jeg også var, siden vi ikke hadde kantine, på Gjerdes Videregående da.

    Så sånn var det.

    Nancy ba meg gå ut av garderoben, mens hu skifta.

    Og sa sånn ‘menn altså’, til Heidi vel.

    Om meg da.

    Siden jeg hadde prøvd meg på et ‘sleipt triks’ da, (skjønte jeg).

    Siden jeg stod i garderoben, mens Nancy skulle skifte da.

    Men jeg var jo under opplæring, og helt ny der.

    Så jeg visste jo ikke hva som var vanlig der.

    Jeg trodde kanskje at det var vanlig, at menn og kvinner skifta side om side der.

    Siden det jo var fellesgarderobe der da.

    Det var ikke så lett for meg å vite, fra før, hvordan dette var, mener jeg.

    Når jeg plukka jordbær, for familien Sand, et par-tre år før det her.

    Så var det jo ikke sånn at det var garderober der, for å si det sånn.

    I gymmen på skolen, så hadde vi jo garderober.

    Men der var det en garderobe for herrer og en for damer da.

    Men i mange matbutikker, så er det bare en garderobe, som herrer og damer må dele da.

    Noe som skaffa meg litt problemer en gang, da jeg jobba som Låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, ved siden av studier ved Ingeniørhøyskolen, i Oslo, i 2002 og 2003.

    En gang, når jeg jobba som leder der, en seinvakt, en lørdag.

    Så kom det noen reperatører, som dukka opp der.

    (På en lørdag!).

    De skulle se på noe inne i garderoben.

    Og jeg måtte vise de hvor garderoben var.

    Og da jeg åpna døra, så hørte jeg et skrik.

    Og det var da Fiza, (het hu vel), fra Pakistan vel, som stod og skifta der.

    Men jeg hadde bare åpne døra litt.

    Så det var ikke sånn at jeg så henne naken, eller noe.

    Jeg så henne ikke i det hele tatt, (for å være ærlig).

    Jeg bare hørte henne.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da hendte det etter dette.

    Et par ganger.

    At Songül, som jobba der, gikk inn i garderoben, mens jeg stod og skifta der.

    Og stod der i bare boksershortsen vel.

    ‘Har du ikke hørt om å banke på’, sa jeg da.

    (Den andre gangen hu gjorde det vel).

    ‘Har du ikke hørt om skrike’, svarte hu da.

    Så det kan bli bare surr, hvis det er fellesgarderobe, i en matbutikk.

    (Vil jeg si).

    Det greieste er nok hvis det er en herregarderobe og en damegarderobe.

    Ihvertfall hvis det er butikk hvor det er muslimske damer og sånn, som jobber, tror jeg.

    Siden de kanskje er nøyere på sånt her, enn nordmenn er da.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg satt for det meste i kassa, på CC Storkjøp.

    Det var ikke scanner der.

    Og ikke alle varene var prisa.

    Så jeg måtte lære prisene utenat.

    Og jeg måtte også lære PLU-kodene utenat da.

    Jeg var litt ‘dum’ der, i begynnelsen.

    Jeg fikk kjeft, siden jeg ikke trykte på en ringeklokke, når det var kø.

    Men når jeg tenker over det nå.

    Så hadde ingen lært meg hvor lang kø det skulle være, før man måtte ringe.

    Når jeg jobba i Rimi, så het det seg, at hvis det var mer enn tre kunder, som stod i køen, i en kasse.

    Så skulle man rope, sånn at noen åpnet en ny kasse da.

    Men på CC Storkjøp, så var det aldri noen som fortalte meg noen regel.

    Så jeg visste ikke helt når jeg skulle ringe på ny kasse.

    Og fikk en del kjeft og sure kommentarer for det da.

    Blant annet så stod Karin Hansen og prata ‘dritt’ om meg, til en mann, en gang, utafor kontoret der, husker jeg.

    Om at det var synd på henne, som hadde meg jobbende der, som bare satt i kassa, når det var kø, uten å ringe på ny kasse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kassene der var også litt spesielle.

    Man satt liksom vendt bort fra kundene der da.

    En gang, så satt Nancy, i kassa ved siden av meg.

    Og noen ungdommer hadde fylt en vogn med øl.

    Og når jeg så bort, for å finne veksel, til en kunde.

    Så hadde visst de ungdommene kjørt vogna ut av kassa mi.

    Men jeg fulgte ikke så godt med.

    For jeg mente at Nancy jo satt sånn, at hu så hva som skjedde, i min kasse da.

    Siden man liksom satt ‘bakvendt’ der da.

    Så Nancy måtte ha sett det, mente jeg.

    Ei dame, (som stod og pakka varer vel), fortalte meg det, at noen hadde kjørt ut der, med en vogn full av øl.

    Og da måtte jeg bare gå ut av kassa.

    Selv om det var kunder der.

    (Noe som virka veldig rart for meg.

    Som hadde lært på skolen, at ‘kunden har alltid rett’.

    Så dette var liksom et brudd på den regelen da.

    Siden kundene da måtte vente.

    Men jeg måtte liksom gjøre noe, syntes jeg).

    Så jeg gikk inn på kontoret.

    Og hu Førstedama, som bodde på Bergeråsen.

    Hu fikk tak i vakta, som satt i Hallen, utafor CC Storkjøp der.

    (En Securitas-vakt vel).

    Og så løp alle oss tre, ut mot parkeringsplassen der da.

    Ut noen elektriske dører der.

    Men jeg hadde jo masse kunder i kassa.

    Så når jeg skjønte det, at hu Førstedama og Securitas-vakta, visste hvem de ungdommene var.

    Så gikk jeg bare tilbake til kassa mi da.

    Og lot resten av kundene der handle da.

    Jeg tror jeg fikk kjeft for dette, siden jeg hadde latt de ungdommene passere gjennom kassa mi.

    Men jeg mente at Nancy, som hadde jobba der mye lengre, hadde oversikten over kundene i min kasse.

    Siden kassene liksom var ‘bakvendte’ der.

    Så jeg har lurt på seinere, om Nancy egentlig var med på det her.

    (At hu kanskje kjente de her gutta).

    Hvem vet.

    Men jeg syntes selv, at jeg opptredde ansvarlig, ved den her hendelsen.

    For hvis jeg hadde vært uansvarlig.

    Så kunne jeg jo bare ha ignorert det, som hu dama, som så hva disse ungdommene gjorde, sa til meg.

    Og bare latt som ingenting.

    Og begynt på neste kunde.

    Men jeg klarte å bryte rutinen, og liksom oppføre meg ansvarlig da, syntes jeg.

    Selv om jeg var ganske ny der da.

    Så jeg syntes det var urettferdig, at jeg fikk kjeft for det her da.

    Av hu Førstedama, fra Bergeråsen vel.

    Fordi kassene var så ‘dumme’ der, at man ikke hadde noe særlig bra oversikt, over køen, når man satt i de kassene, siden de var liksom ‘bakvendte’ da.

    Det var jo ikke sånn at jeg hadde ‘øyer i raua’ heller.

    Selv om man kanskje skulle tro det, på hu Førstedama da, som kjefta på meg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang etter jobben, så hadde vel Winnem ringt dit sikkert, fra Rimi Asker da kanskje.

    Og spurt meg om jeg skulle bli med på La Vita, i Oslo, da sikkert.

    Eller om det var Circus.

    For jeg fortalte ihvertfall Nancy om det, at det hendte at jeg hang med Winnem, på de stedene da.

    (Siden han fikk noen gratisbilletter, (tror jeg det var), til La Vita da, i Møllergata da.

    (Der hvor det senere ble Møllers vel.

    Eller ved siden av der.

    Noe sånt).

    Av en eller annen grunn).

    Jeg lurer på om det var da Nancy sa, at hu satt barnevakt, i helga, eller noe.

    (At dette kanskje var en mandag da.

    Og hu hadde spurt meg om hvorfor jeg var trøtt.

    Også hadde kanskje jeg svart, at jeg var på La Vita og festa i helga, og ikke hadde kommet meg helt enda.

    Kanskje noe sånt?

    Hvem vet).

    Nancy sa at hu hadde vært barnevakt, eller noe.

    Og jeg vet ikke hvorfor jeg sa det, men jeg sa det at ‘har du fått sjokolademus da?’.

    Og da reagerte Nancy litt, husker jeg.

    Jeg tenkte det var sånn, at hvis man var barnevakt, så fikk ungene og barnevakten godteri da, av foreldrene som skulle ut på byen da.

    Og at sjokolademus var vanlig godteri å få, av foreldre da.

    (Sånn som Pia og meg hadde fått av Arne Thomassen, da mora vår hadde møtt han på byen i Larvik, i 1973 eller 1974 da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Men sjokolademus kan vel kanskje bety noe annet og.

    Tenkte jeg vel på seinere.

    Men jeg tenkte altså ikke noe ‘koffert’ da jeg sa dette.

    Men det er mulig at Nancy gjorde det.

    Hva vet jeg.

    Hu reagerte ihvertfall, mener jeg ihvertfall, (sånn som jeg skjønte det)).

    Men men.

    Nancy fortalte også det en gang.

    Til noen, mens jeg hørte på.

    At hu hadde vært i Afrika, i juleferien, eller noe.

    Og noe om at hu hadde sagt til noen, at ‘vi bodde ikke i bambushytter der altså’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Jeg må innrømme at jeg også tenkte litt sånn på bambushytter og sånn, når jeg tenkte på Afrika.

    Dette var jo på 80-tallet, og jeg jo var Berger.

    (Hvor det ikke fantes så mange afrikanere da, for å si det sånn).

    Så når noen sa Afrika, så tenkte ikke jeg på store hus og sånn liksom.

    Da var det mer bambushytte-stilen, som dukka opp i hodet mitt, må jeg nok innrømme.

    Men Nancy og dem hadde visst ikke bodd i sånne bambushytter da, i Afrika.

    Men i ordentlige hus da, skjønte jeg.

    (Fra hva hu prata med ei venninne om, eller noe, vel.

    Før hu gikk inn i garderoben for å skifte, eller noe, en gang vel

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Arnt Lund sin tvillingbror, Eirik, jobba også på CC Storkjøp.

    Disse gutta hadde jo solgt meg luftgeværet sitt, mens jeg gikk i 9. klasse vel.

    Siden de trengte penger til 16-mai-feiring vel.

    Jeg møtte dem på Berger-kafeen.

    Og Eirik lurte på om han kunne få ei pølse i brød også.

    I tillegg til 220 kroner, (eller noe).

    For det luftgeværet da.

    Og det sa jeg at var greit.

    Jeg syntes litt synd på dem, siden faren deres vel hadde gått konkurs.

    (De måtte selge huset på Bergeråsen, og flytta til Sande vel).

    Og jeg skjønte at de måtte ha dårlig råd, siden at Eirik ikke kunne gå inn på kafeen der, uten å tigge penger, til ei pølse i brød med rekesalat vel.

    Han måtte da ha vært utsultet, eller noe, vel, (trodde jeg, ihvertfall).

    Så det var kanskje derfor at jeg ikke var redd for å spørre Arnt Lund, om de hadde jobb der, på CC Storkjøp da.

    Siden den familien kanskje hadde mista litt av æren sin nesten.

    På Berger da.

    (Må man vel si).

    Siden faren hadde gått konkurs da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og siden de var så fattige da, at de ikke hadde råd til mat, i perioder, virka det som for meg, ihvertfall.

    Noen år før det her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Enten Arnt eller Eirik digga Alberto Tomba, i alpint, husker jeg.

    De sa ‘Tomba la bomba’, osv.

    Og syntes at han var kul da.

    Eirik sa også en gang.

    Da han gikk ut av kontoret til Karin Hansen.

    At ‘VG juger’.

    Uten at jeg skjønte hva det var om.

    (Kanskje det var noe med at jeg hadde hatt med meg VG på jobbintervjuet, har jeg lurt på seinere men.

    Hvem vet).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Siden jeg satt så mye i kassa, så fikk jeg lov å ta flaskebordet, innimellom.

    Sånn at jeg kunne ta meg en røyk da, mens jeg rydda flaskene.

    Det funka helt greit.

    Jeg fikk også jobben med å stable pallene på lageret oppå hverandre, husker jeg.

    Den jobben hadde jeg ganske ofte.

    Det var kanskje fordi at jeg var rimelig tynn.

    Det var ganske tungt, å løfte en sånn pall, og slippe den ned igjen, sånn at den landet akkurat oppå de pallen under, husker jeg.

    Men jeg fikk det til da.

    Og det ble lettere etterhvert, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På lørdagene så skulle man dukke opp en halvtime eller time før jobben.

    Og så fikk man en oppgave i butikken gjerne.

    Selv om man satt i kassa.

    Jeg fikk ofte oppgaven å fylle ut potetgull, (Sundnes kanskje?. Noe billig-potetgull, til 8.90, eller noe, for 250 gram vel).

    Da måtte jeg skrive opp hvilke smaker, som mangla, på stablene, i butikken.

    Også måtte jeg balansere bak ved papp-pressa da.

    Hvor det pleide å stå en pall med Sundnes-chips da.

    (Var det vel).

    Så måtte jeg hente en og en eske derfra vel.

    Og jeg måtte passe på at det var ihvertfall 2-3-4 esker da, av hvert smaks-slag, av potetchips, ute i butikken da.

    Sånn at det ikke ble utsolgt da, i løpet av dagen.

    Det var en ganske grei jobb.

    Som jeg kunne klare.

    Selv om jeg hadde for eksempel vært på Fremad, i Selvik, og drikki.

    (Noe Christell pleide å dra meg med på).

    Dagen før da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Henrik der, (var det vel), han likte ikke Førstedame Tove.

    Tove bodde ute i Nesbygda, og var i 40-åra vel, og hadde mørk frisyre og briller vel.

    Hu gikk for å være litt dum da, mente Henrik vel.

    Men men.

    Så sånn var det.

    En gang så sa Tove til meg, at baby-er, det var ikke noe å tulle med.

    Tove hadde overhørt noe som Heidi og jeg hadde prata om.

    Og skulle formane da.

    (Det var vel noe med abort, tror jeg).

    Jeg måtte liksom si noe dumt, syntes jeg.

    Så jeg fleipa det bort, og sa ‘kan man ikke bare lage en ny pudding da’?

    Siden pudding var en fleipebetegnelse på baby da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faren min og Haldis hadde vært innom butikken der en gang.

    Og da hadde Tove skrytt av meg, husker jeg.

    Det er mulig at faren min og Haldis kjente Tove.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men men.

    Men Tove sa også det en gang.

    At hvis jeg ikke var flink.

    Så ville hu ikke skryte av meg, neste gang.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nestsjefen der, det var en som het Nils-Egil, eller noe.

    Henrik sa at Nils-Egil bare satt inne på kontoret der og leste Aftenposten.

    Nils-Egil var også fra ute i Tangen/Nesbygda der.

    Det var han som eide matbutikken uti der, mener jeg.

    En butikk som stod ved siden av en kiosk eller gatekjøkken der vel.

    (Hvis jeg ikke skjønte det helt feil da).

    Faren min ville, (som jeg har skrevet om tidligere), bare dukke opp der, for å hente meg etter jobben, de første ukene, som jeg jobba der.

    Jeg hadde ikke bedt faren min om å gjøre det.

    Og jeg måtte ligge baki HiAce-en hans, tilbake til Berger.

    Så jeg syntes det var like greit, å ta bussen, egentlig.

    Faren min ville da få Securitas-vakta, (var det vel), til å slippe han inn i Hallen der.

    Og så ville han mase på meg, om å forte meg, med å telle kassa.

    Enda jeg ikke var av de treigeste der vel, til å telle kassa, vil jeg si.

    Men men.

    Og den butikken var gammeldags drevet, (må man vel si).

    Så noen ganger, hvis butikken var ‘bomba’.

    Så måtte vi jobbe i kanskje et kvarter da, i butikken.

    (Etter at vi var ferdige med å telle kassa).

    Med å fylle ut potetgull, eller is, eller noe da.

    Før vi fikk lov å gå hjem.

    Så lederne der, de ble vel sure på meg, tror jeg.

    Når jeg sa til dem, at faren min venta på meg.

    (Etter at faren min hadde mast på meg da).

    Så det faren min dreiv med der, det var helt hinsides, vil jeg si.

    Jeg ville jo ikke la faren min og Haldis vente.

    Jeg kjente de jo ikke så godt, egentlig.

    Siden jeg jo hadde bodd alene, hele den tiden som faren min hadde vært sammen med Haldis da.

    Så derfor skapte denne masinga fra faren min.

    Den masinga skapte problemer da, på jobben, for meg.

    For da ville jeg bli fort ferdig da, siden faren min og Haldis venta.

    Men jeg hadde jo ikke bedt dem, om å hente meg.

    Men hvordan kunne jeg forklare om det.

    Mens jeg satt og telte kassa, sammen med de andre kassererne der.

    Nei, det ville jo virka dumt.

    Jeg ville jo ikke dumme meg ut heller, og krangle foran kolleger, fra Drammen, som jeg knapt kjente.

    Så det at han vakta der, slapp inn faren min, i Hallen der, etter at CC var stengt.

    Det ødela litt for arbeidsmiljet, og for forholdet mellom meg og sjefene da, på CC Storkjøp.

    Så faren min ødela for meg, på jobben der, (på CC Storkjøp), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Haldis hadde jo jobba på CC Elektro, før hu begynte å jobbe på Cubus, før hu så startet opp egen vannsengbutikk.

    Så det er mulig at faren min kjente vakta der da, (på CC).

    Fra de åra, som Haldis jobba på CC Elektro.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    I begynnelsen så skulle vi spise på kontoret der.

    Kontoret til Karin Hansen og Nils-Egil og dem da.

    Men det ble litt rart å spise der, mens Karin Hansen prata med selgere og sånn da.

    Så etterhvert så måtte vi spise i spiserommet til CC Matsenter der da.

    Det er mulig at det var fordi at Karin Hansen ikke likte meg.

    For det gjorde hun ikke, skjønte jeg.

    Men ‘kundene liker han’, husker jeg, at hu sa, til han mannen.

    Den gangen hu stod og snakket om meg, og klaget på at jeg ikke ringte på ny kasse.

    Så Karin Hansen dramatiserte nok litt, mener jeg.

    Jeg var flink med kundene.

    Men hu tulla med meg, fordi at ingen hadde lært meg, hvor lang kø vi kunne ha der.

    Jeg måtte ringe når det var ‘kø’, fikk jeg stadig høre.

    Men hva mente de med ‘kø’ liksom.

    Var det to kunder i køen?

    Tre kunder?

    Fire kunder?

    Dette syntes jeg var bedre i Rimi, hvor vi lærte det, at hvis det var mer enn tre kunder, som stod i kø, i kassa, så måtte vi rope på ny kasse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    CC Brakerøya, det var Norges eldste kjøpesenter.

    Parkeringsplassen der var enorm, (må man vel nesten si).

    Og nesten alle kundene parkerte utafor butikken da.

    Og jeg fikk ofte den jobben da, å samle inn handlevognene der, ved dagens slutt.

    Så jeg fikk en del av ‘møkkajobbene’ der da, må jeg si.

    Sitte i kassa, samle vogner og rydde flasker.

    Det var det jeg for det meste dreiv med der.

    Så det var ikke noen særlig muligheter for meg, å drive dank der, for å si det sånn.

    CC Storkjøp skulle bare samle de vognene, som var mot Drammenselva der liksom da.

    Lenger bort, så skulle CC Matsenter samle vognene.

    Jeg husker ikke om det var forskjellige vogner, for CC Matsenter og CC Storkjøp.

    Det tror jeg ikke.

    Men jeg husker det ikke helt sikkert, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Når jeg samla vogner, så gjorde jeg det ikke, sånn som dem gjorde det, da jeg seinere jobba, på OBS Triaden.

    Der gikk en flokk, på 3-4 karer, som jobba på gølvet der.

    De gikk ut i parkeringshuset, og henta vogner.

    En lang rekke vogner, som de liksom ‘gjettet’ gjennom Triaden-senteret da.

    Da jeg henta vogner, på CC.

    Så henta jeg 3-4-5 vogner av gangen, og rulla de bort til der de stod klare for kundene da.

    Inne i hallen vel, tror jeg.

    Det var vel en bakke der og, tror jeg.

    Så det var vanskelig å ta så særlig mange fler.

    Men jeg liksom speidet ut over parkeringsplassen der da.

    Og tenkte at nå tar jeg de 3-4-5 vognene der, i en ‘turn’.

    Og delte det liksom inn i henteturer da.

    Etterhvert så gjorde jeg vel det her nesten som i søvne omtrent, vil jeg si.

    Det å henta vognene, på den parkeringsplassen.

    Det tok vel en halvtime cirka kanskje.

    Noe sånt.

    Så jeg ble vel sluppet ut der, cirka halv åtte, eller noe da kanskje, om kvelden da.

    Og da var det også vanligvis roligere i kassa.

    Så da var det ikke så ofte kø da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På lageret, ikke så langt unna papp-pressa.

    Så lå det en brekkhylle.

    Der pleide Henrik, (var det vel), å ‘lage’ brekk, av en sånn stor, gul Freia Melkesjokolade.

    Også kunne folk spise av den da.

    En gang så sa vel til og med Henrik det, tror jeg.

    At han hadde ‘tulla’, og lagd brekk av en sånn sjokolade da.

    (Som ganske ofte lå der).

    Og at jeg kunne ta sjokolade der da, hvis jeg ville.

    Før jeg skulle rydde flaskebordet, var det vel.

    En ting som var bra der, (husker jeg at jeg syntes).

    Det var at vaskepulver-esker, som det var gått hull på.

    De kunne vi som jobbet der, få lov, til å ta med oss hjem.

    Etter at de var skrevet opp, eller noe, vel.

    Det mener jeg å huske, at Pia også syntes var bra.

    Når hu bodde i Leirfaret 4B.

    Og jeg kom hjem med en sånn skadet eske med Smili Vaskepulver, som egentlig kosta 19.90, eller 29.90, eller noe vel.

    Men som jeg hadde fått gratis da, siden de vanligvis bare kastet sånt.

    Dette var ikke lov i Rimi, forresten.

    Der ble sånt bare kastet.

    Sikkert for å hindre det, at ansatte ‘lagde’ brekk da.

    For eksempel hvis noen ikke hadde vaskepulver, så kunne de jo bare stukket hull på en eske da.

    Noe sånt.

    Og sånn var det vel heller ikke på Matland/OBS Tridaen, at det var lov å ta med brekk hjem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karin Hansen sa engang til meg, at jeg måtte huske å si ‘hei’, når jeg kom på jobben.

    (Og henta skrinet mitt sikkert, inne på kontoret der da.

    Et skrin vi måtte telle, tror jeg.

    Før vi satte oss i kassa da).

    Så sånn var det.

    Jeg var vel ofte i opposisjon, til voksne folk, på den her tida.

    Sikkert fordi at jeg var sur på faren min og Haldis, siden jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.

    Så det var kanskje derfor at jeg ikke sa hei til hu Karin da.

    Og det var kanskje også derfor, at jeg ikke sa Arne, til lærer Karlsen, på skolen, som noen Lier-jenter sa til meg, at alle de andre i klassen sa, (unntatt meg da).

    Jeg stolte liksom ikke på noen som var eldre enn meg da, må jeg vel vel si.

    (Kanskje unntatt bestemor Ågot).

    Så jeg var en typisk Generasjon X-er, må jeg vel si.

    (Hvis jeg har skjønt det Generasjon-X-greiene riktig).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kontoret der så hang det også en plakat, (som jeg husker ennå), på innsiden av døra da.

    Det stod 10-12 ting, (eller noe), for å tulle med de ansatte da.

    Sånn som at ‘jeg er vel ikke noen fotomodell, så hvorfor skal jeg bry meg om utseendet mitt på jobb’.

    Sånne ting.

    Så Karin Hansen var nok litt gammeldags, når det gjaldt ledelse, vil jeg nok tippe på.

    Jeg hadde jo hatt om ledelse, på skolen, (spesielt skoleåret før, da jeg gikk andre året, på økonomilinja, på Sande Videregående).

    Så jeg kunne jo litt om ledelsesteori.

    En sånn teori, ble kalt X og Y-teorien.

    Den sa det sånn, at man kunne dele inn mennesker, etter hvilket syn, som de hadde, på andre mennesker.

    Y-kategorien, de trodde at andre mennesker var for det meste flinke og arbeidsomme.

    Mens X-kategorien, de trodde at andre mennesker var for det meste late og udyktige da.

    (Hvis jeg ikke har blandet mellom X og Y nå da.

    Dette var jo noe jeg lærte på slutten av 80-tallet.

    Så det er jo over 20 år siden nå, for å si det sånn).

    Men jeg tror at Karin Hansen nok var en av de i X-kategorien.

    Altså at hun nok var sånn da, at hun så på andre mennesker, som å være for det meste late og udyktige da.

    Hvis jeg skjønte det rett.

    Men men, det kan jo være at jeg tok feil.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Nå er klokka over 21, her på hosteller.

    Jeg skal på noe jobbintervju, her i England, i morgen.

    For en Web Developer-jobb, i Gateshead.

    I morgen tidlig da.

    Så jeg få vel finne fram noe vitnemål og sånn, sånn at jeg husker å ta med disse, til det jobbintervjuet.

    Så jeg får heller prøve å skrive mer, om det som skjedde, da jeg jobba på CC Storkjøp, seinere.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 51: Enda mer fra Gjerdes Videregående

    Nå har jeg lagt bort alle notatene, fra før jeg begynte på skole, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Skolen het Gjerdes Videregående, og var en skole som ble sagt å være bra, av mine medelever, på Sande Videregående.

    Gjerdes Videregående, var vel også den nærmeste skolen, fra der jeg bodde, på Bergeråsen, som hadde en datalinje, som linjevalg, på økonomilinja, Handel og Kontor.

    Jeg hadde jo hatt tre datamaskiner, (selv om jeg hadde solgt den siste, året før jeg begynte på Gjerdes Videregående, var det vel, siden jeg også hadde mange andre hobbier, som å digge musikk, mm., og ville heller ha et stereoanlegg, og være en vanlig ungdom, istedet for å bare sitte foran dataen da).

    Jeg ville ha litt ungdomstid liksom, for å si det sånn.

    Jeg tok en buss, som var ganske sent framme i Drammen.

    Gjerdes Videregående, den skolen lå ved Drammen Bad cirka, og ikke langt unna Aass Bryggeri.

    Så jeg gikk fra det siste stoppestedet, for bussen, nemlig Bragernes Torg.

    Og så i cirka fem minutter, gjennom Gågata, i Drammen, og fram til Gjerdes Videregående da.

    Jeg hadde vel vært innom skolen og kikka såvidt.

    (Jeg spurte vel kanskje Espen Melheim, (min tidligere klassekamerat), om hvor Gjerdes Videregående lå.

    Noe sånt).

    Jeg var vel den siste eleven, som kom inn i klasserommet.

    Jeg hadde vel lest på et ark, på en dør der, eller noe, hvilket klasserom, som vi skulle ha.

    Den eneste ledige plassen, (så og si), var ved siden av Andre Willassen, fra Røyken.

    Den plassen var inn døra og til høyre.

    Bak meg satt Gerd Jorun Vik og Monika Ødegård, fra Svelvik.

    Monika Ødegård hadde også kommet inn på skole i Drammen.

    Hun var den eneste, i den klassen, som jeg kjente fra før.

    Hun hadde jo gått i klassen min, året før, på Sande Videregående.

    Og mora hennes, hadde jeg jo hatt som lærerinne, i valgfaget EDB, i niende klasse, (på Svelvik Ungdomsskole).

    Men Monika Ødegård hadde byttet adresse, til en tante, i Drammen.

    Så Monika Ødegård kom altså ikke inn, på samme måte som meg, på Gjerdes Videregående.

    Jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde gode karakterer.

    Og Monika Ødegård kom inn fordi hun liksom hadde flytta til tanta si i Drammen da.

    Et kjent triks, for Nordre Vestfold-folk som heller ville gå på videregående i Drammen.

    Noe som ikke var ukjent, siden Drammen jo er en av Norges ti største byer.

    Mens Sande og Holmestrand er mindre steder, med kanskje litt dårligere utvalg i linjer, innenfor videregående utdanning da.

    Men da fikk altså ikke Monika Ødegård et sånt busskort, som gjaldt mellom Drammen og Svelvik/Berger da.

    Som jeg fikk, siden jeg hadde så bra karakterer.

    Men jeg måtte mase, for å få det busskortet.

    Det var ikke sånn at jeg fikk busskort, når folka fra Kongsberg, (også i Buskerud, som Drammen), fikk busskort.

    Nei, jeg måtte heve stemmen.

    Ovenfor en lav rådgiver med mørkt, krøllete hår vel.

    For å få det busskortet da, som var en del av ‘premien’, for å ha kommet inn på den samarbeidsavtalen.

    Så det kan jeg ikke si at gikk helt knirkefritt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Monika Ødegård, hun gikk på Markedsførings-linja da, i klassen vår, som var en delt Markedsførings og Data-klasse.

    Mens jeg gikk datalinja da.

    Data ble sett på som å være ganske kult, på denne tiden vel.

    Russ i Oslo, som gikk den samme linja, de hadde skrevet ‘DATAviRUSS’, eller noe, på russedressene sine, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Klasseforstanderen vår, det var Arne Karlsen, som gikk gjennom en skillsmisse, dette skoleåret, (eller om det var skoleåret før), ihvertfall var det mange som nevnte det da, at Karlsen hadde en tøff tid privat, under dette skoleåret.

    Det samme med den ganske unge, lyshårede vel lærerinna i Pascal-programmering, som nettopp hadde mistet faren sin, og nevnte dette for klassen da.

    (I motsetning til Karlsen, som ikke nevnte noe om sin skillsmisse, for klassen, selv om han var klasseforstander da.

    Men men).

    I et friminutt, så la jeg merke til det, at Arnt Lund, (tvillingbroren til Eirik Lund), fra Bergeråsen, hadde hengt opp en lapp, rett utenfor klasserommet vårt.

    Arnt Lund hadde nemlig gått på Gjerdes Videregående, skoleåret før meg, og han ville selge noen brukte bøker da.

    Jeg hadde jo kjøpt luftgevær, av de her Lund-tvillingene, fra Bergeråsen, (men som flytta bort, til Sande vel, da faren gikk konkurs vel), da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Og jeg ville jo at pengene mine skulle rekke lengst mulig.

    Så hvorfor ikke stikke bort på jobben til Arnt Lund, som jobbet på CC Storkjøp, (hvor faren min ofte hadde tatt meg med, for å handle juleinnkjøp osv., noen år før det her da).

    For da kunne jeg jo spare noen penger, av stipendet, som jeg fikk av Lånekassa, tenkte jeg.

    Arnt var på jobb, og jeg avtalte å kjøpe en bok, eller to, av han, og jeg spurte også om de trengte fler folk der.

    For jeg hadde ikke noen jobb på den her tiden.

    Jeg gikk dårlig overens med faren min og Haldis.

    Og søstera mi, og Christell, og Jan Snoghøj da, tok på seg mye av jobbinga, for faren min og Haldis.

    Disse hadde jo bodd i samme hus, så de avtalte sånt lettere da.

    Jeg hadde så et jobbintervju, med Karin Hansen, som var butikksjef, på CC Storkjøp, og det ble avtalt at jeg skulle jobbe i gjennomsnitt tre vakter i uka vel, ved siden av skolen.

    Jeg fortalte dette til faren min, i Vannsengbutikken, (også i Drammen), en av de neste dagene da.

    Og faren min ble imponert, tror jeg.

    Han sa ihvertfall det, at å få en sånn jobb, det trodde han ikke at hverken Jan eller Viggo, (Haldis sine sønner), kunne ha klart.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og like etter at jeg hadde fått min første lønning, fra CC Storkjøp, så dro Espen Melheim meg med, inn til Oslo.

    (For han hadde fått seg lappen, og fikk bruke sine foreldres ganske gamle, oransje Mazda.

    Eller hvordan bil det kan ha vært.

    Kanskje det var en Opel).

    Jeg vet ikke hvorfor Espen Melheim gjorde dette.

    Han er en litt lukket, og kanskje litt ‘gubbete’ person, som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell.

    Han syntes kanskje bare at det var morsomt å få kjørt litt rundt omkring, etter å ha fått seg lappen.

    (For han kjøpte ikke noe selv, (sånn som jeg husker det), på den Osloturen da).

    Han hadde sett i en avis, at en el-butikk, på Grunerløkka, hadde kveldsåpent.

    Og jeg hadde fått lønning, og videoen til faren min, hadde begynt å streike.

    Så jeg kjøpte meg en ny video i den el-butikken på Grunerløkka da, (som het Aamo, lurer jeg på. Noe sånt), for det som vel var min første lønning, fra CC Storkjøp da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå er klokka over 23 allerede, her på hostellet.

    Så jeg rekker ikke å skrive så mye mer i dag.

    Men jeg fikk ihvertfall fortsatt litt på memoarene mine.

    Som jeg har vært litt treg med å oppdatere, etter at jeg fikk en sjekk, på litt under 200 pund, fra BT, (som de hadde fakturert meg for mye, eller noe), for en drøy uke siden vel, og har kjøpt meg en ny jakke, og mobilt bredbånd og vært litt i Newcastle og sett meg litt rundt, og festa litt i Sunderland og.

    Og jeg har også drevet med nettbutikken i det siste.

    Men nå fikk jeg ihvertfall skrevet litt mer på memoarene mine.

    Så vi får se om jeg klarer å få skrevet litt mer i morgen og, på en fortsettelse av det her kapitellet.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Nordre Sande IL







    Gmail – Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Jul 11, 2011 at 4:50 PM





    To:

    Frode Sveen <sfrodesv@start.no>



    Hei,

    det var Vinn-cup ja, sorry at jeg blander.
    Ei jente som gikk i klassen min på Sande VGS., du vet ikke hva hu driver med for tida, forresten.
    (Jeg mener hu var fra Kleiverhagan).

    Hu visste om at faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, (fortalte hu i et friminutt, i første klasse handel og kontor vel, i klasserommet i Sandehallen der), og jeg prøver å få tatt opp en omsorgssviktsak.

    Men det er kanskje ikke deres business.
    Min fille-tante, Inger Olsen og hennes bror, er det vel, Eskil, (som er tilbakestående, eller noe, vel), er vel fra borti der og.
    Men jeg har kutta ut slekta mi mens jeg venter på å få opp den her omsorgssviktsaken da.

    Så du kan kanskje si fra til hu Sola hvis hu er i den klubben, siden hu er fra oppi der vel.
    Ellers mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    2011/7/11 Frode Sveen <sfrodesv@start.no>


    Hei.

    Det var nok Vinn-cup dere spilte, vi i Nordre Sande

    arrangerte ikke noen cup på den tiden. Du får høre med Atle Tandberg i

    Sande Sportsklubb som er det nye navnet på klubben der. (Vinn-

    Selvik)

    Mvh

    Frode

    —– Original Message —–

    Sent: Monday, July 11, 2011 12:31

    PM

    Subject: Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn

    Sande-cup, på 80-tallet

    Hei,

    var det Nordre Sande-cup, som vi fra Berger IL, (aldersbestemte lag),

    vant, på 80-tallet?

    Eller blander jeg med Vinn Sande-cup?

    Jeg

    mener det var sånn at vi tok av til høyre, fra veien mellom Sande og

    Drammen.

    Noe sånt.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date:

    2011/7/11
    Subject: Vinn Sande-cup, på 80-tallet
    To: ottogalleberg@hotmail.com

    Hei,

    kan dere bekrefte at jeg var med å vinne Vinn Sande-cup, i fotball, med

    Berger IL, aldersbestemte lag, en gang på 80-tallet.

    (Jeg brukte vel antagelig min fars etternavn Olsen).

    Jeg har kontaktet Berger IL, om dette, men har ikke fått noe svar.

    (Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Oslo, og har

    flykta til England, etter et mordforsøk i Kvelde, mot meg, fra min slekt og

    noe Bandidos, eller Spetsnaz, eller noe vel.

    Og fikk ikke med papirene mine.

    Og faren min rydda leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i fylla,

    da han solgte den, i 1989, så jeg tror han kasta den premien vi fikk,

    antagelig).

    Så på nettet at dere nå er slått sammen med Selvik, (som vi vel også slo

    i den cupen, mener jeg å huske, hvis det ikke ble uavgjort).

    Håper dere kan klare å finne ut av dette!

    (Ettersom at jeg har en tremenning, i Danmark, som skriver om på CV-en

    sin, at han har vunnet klubbmesterskap i tennis, (en som er direktør i et

    forsikringsfirma der, Steffen Heegaard, min mors fetter. er han vel

    egentlig.

    Så tenkte jeg at jeg kunne ha med på CV-en, (hvis noen spørr om jeg

    har drevet med sport), at jeg har vunnet Vinn Sande-cup.

    Det var noe av det eneste vi vant.

    Selv om vi også slo et lag fra 'Dalom' en gang, på Berger, og det

    kanskje kan regnes som cup.

    Da var det også A-lags-kamp og håndballkamp.

    Hvem vet.

    Det var jeg som redda frispark, på slutten av det som i praksis ble en

    slags finale, mot Vinn Sande, på den banen dere hadde da.

    (Hvis du så den kampen).

    Jeg redda vel også på streken, mer eller mindre.

    Odd Einar Pettersen, fra Nord-Norge, scorte vel seiersmålet.

    (Vi vant vel 1-0).

    Så dette må ha vært mens vi gikk på ungdomsskolen, fra 1983 til 1986,

    for han bodde i Nord-Norge før 7. klasse vel.

    Mener jeg å huske, siden mange av oss på det laget gikk i samme

    klasse.

    For før vi begynte på videregående, så var det mange som slutta, på

    Berger IL, så da var det bare Ole Kristian Skjellsbekk vel, og kanskje Erland

    Borgen, som fortsatte å spille på Svelvik IF, mener jeg å huske, på

    Guttelaget, eller om det kan ha vært Juniorlag).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere får hilsen han Søren Larsen, som jeg gikk i samme klasse som,

    første året på VGS.

    Faren hans var direktør på fabrikken i Selvik, så han bodde på det

    'Slottet' deres der.

    Eller herregård, eller villa, eller hva man skal kalle det.

    Dem hadde vinkjeller, husker jeg, for jeg og Jan Tore fra Svelvik, fra

    klassen, vi fikk være med å spille bordtennis hjemme hos han Søren Larsen

    da.

    Men det neste året, som jeg gikk økonomilinja, og han på noe andre

    greier, så hilste han ikke engang.

    Så det er mulig at det var noe gæernt.

    Men dere får hilse åkke som, hvis han bor der enda.

    (Det er han som prater sørlandsdialekt.

    Den direktørfamilien hadde vel nettopp flytta dit fra Sørlandet

    vel.

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

    På forhånd takk for eventuell

    hjelp!





    PS.

    Det her måtte jeg nesten sende om til Ronald Lund, som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole:




    • Erik Ribsskog

      25. februar 2009

      Erik Ribsskog


      • Hallå Ronald,

        du dukka opp på en sånn Berger festival side her.

        Hvordan går det da?

        (Det var jeg som het Erik Olsen før, da jeg bodde på Berger, men dem forrandra ikke navnet mitt i folkeregisteret, så jeg het egentlig Ribsskog da og, men men.

        Og som kjøpte luftgeværet deres hvis du husker det).

        Med vennlig hilsen

        Erik Ribsskog


    • Ronald Lund

      1. mars 2009

      Ronald Lund


      • Morn du. Her er det fullfart. Husker ikke det, men vi har hatt flere luftgevær og luftpistoler så det kan godt være. Var mye salg og kjøp i den tida på Berger. Du styrer med for tiden da?


    • Erik Ribsskog

      1. mars 2009

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja det var kanskje det.

        Det var like etter at dere flytta fra Bergeråsen tror jeg, til nærmere Sande eller noe.

        At firma til faren din hadde gått konkurs, tror jeg noen prata om, eller noe.

        (Men faren min gikk konkurs han og, så jeg skal holde kjeft jeg).

        Jeg er i England, hvor jeg har studert og jobba noen år.

        Nå er jeg arbeidsledig, for øyeblikket.

        Det er en del tull, med familie og at jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Norge.

        Jeg skriver om det på blogg da, www.johncons-mirror.blogspot.com

        Jeg mener Odd Einar eller noen skrev at du hadde flytta til Nord-Norge.

        Hva med Arnt og Eirik da, bor dem oppi der også eller?

        Hva driver du med da, gikk du elektro eller noe?

        Jeg synes jeg så du hadde vært i FN-tjeneste, eller noe.

        Jeg var på Terningmoen, i Elverum, under førstegangstjenesten, i infaneteriet.

        Og jeg ble overført til HV etter endt tjeneste, noe slags elite-HV som heter støtte-området.

        Så jeg har vært litt i militæret jeg og, men ikke noe så tøft som å være i Libanon osv da., men fettern min Tommy har visst vært i Telemark bataljon osv.

        Men men.

        Men kult å høre fra klassekamerater osv., jeg har ikke vært så mye på Berger, siden jeg flytta til Oslo, i 1989, men jeg er medlem av noen Berger-grupper på Facebook, og har Erland på Facebook-sida mi, så da så jeg at du dukka opp på Berger gjennforeningsfest sida.

        Så sånn var det.

        Med vennlig hilsen

        Erik


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Hei Ronald,

        sorry at jeg sender mange meldinger.

        Hvor var det vi på Berger IL vant en cup en gang igjen?

        Du var der med 3-4 damer fra Sande, (eller hvor de var fra).

        (Enda du bodde på Bergeråsen vel, og ikke spilte på fotballlaget).

        Håper du har mulighet til å svare!

        Hils brødrene dine Arnt og Eirik.

        Mvh.

        Erik Ribsskog







  • Ned her, så lå lokalet Fremad, hvor min fars stedatter, Christell, pleide å dra meg med, en del ganger, høsten 1988

    fremad selvik

    PS.

    På det lokalet, så skjedde det mye rart.

    Christell ble alltid borte, så jeg veit ikke hva hu dreiv med.

    Men men.

    En gang klinte jeg med ei jente der, som egla seg innpå meg, innpå lokalet der.

    Ei med lyst hår vel.

    Som det kjentes ut som, at hadde slim i kjeften.

    Men men.

    Det var den gangen jeg møtte hu Lill Doris, i klassen min fra Sande Videregående, 2. året, der.

    Hu var der sammen med kusina si, som jeg husker jeg syntes at var rimelig fin.

    (Selv om at jeg kanskje hadde litt ølbriller da).

    Noe annet som skjedde, var at hu Monica Nebel, (som gikk i 2. klasse, på Gjerdes VGS., det året jeg gikk i 3. klasse der. Og hu var fra Svelvik, og sammen med min fars kollega, Erik Thorhallsson, fra Berger).

    Hu Monica Nebel, dansa med Arnt Lund der vel.

    Og tråkka meg på beina, sa hu, i ettertid vel.

    (Det er mulig at dette var før jeg begynte på Gjerde, for jeg hilste vel ikke så nøye på Arnt Lund tror jeg, enda vi seinere ble kollegaer på CC Storkjøp).

    Men men.

    Hu Lill, som jeg seinere ble kjent mer med, inne i Oslo.

    Hu var også på det dansegulvet da.

    Og hu kræsja rett inni meg.

    Og seinere, så fortalte hu det, da hu bodde i Oslo.

    (I den falleferdige bygården, på Grønland).

    At favoritt-sjekketrikset hennes, var å bare kræsje rett inn i folk, på et diskotek, eller lignende.

    Men men.

    Tina Turbo ville også ta meg med bort i en skogkant, eller noe, en gang der.

    Men jeg var litt skeptisk, for jeg trodde det bare var for å hevne seg på en som ble kalt Stekke, (som var kamerat av Kjetil Holshagen, som flytta fra Berger til Sande).

    Så jeg ble ikke med hu på noe kos, (eller hva det var, som hu hadde i tankene).

    Men men.

    En fra Skafjellåsen, (tror jeg det må ha vært).

    Han begynte å krangle med meg.

    Og sa at Handel og kontor ikke var noe bra.

    Man måtte gå på ‘mekken’, for da kunne man bli flymekaniker, og tjene masse penger.

    Men men.

    Og søstera mi, Pia, gikk imellom.

    Men han ‘kranglern’, han ba henne med på ‘te-party’.

    Og da ble søstera mi med.

    Så det var litt dårlig av søstera mi, Pia, syntes jeg.

    Å bli med han ‘fienden’ min, på et såkalt ‘te-party’.

    Som jeg tenker at nok heller var en orgie i andre ting enn te, for å si det sånn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, så dro Christell og Pia meg med dit.

    Og når jeg hadde kommet meg ned på Fremad.

    Og allerede var pussa.

    Så sa de til meg, at jeg måtte få vår døve kusine, Lene, hjem derfra.

    Det var jo helt idiotisk!

    Enten burde vi ha avtalt det, før vi dro dit, at jeg liksom skulle få med Lene hjem.

    Ellers så burde de ha gjort det sjæl.

    For jeg pleide jo noen ganger bare å gå hjem derfra faktisk.

    Og haike på veien.

    En gang gikk jeg helt til ‘dødssvingen’, som faren min kalte det.

    Før jeg fikk haik.

    Men men.

    Men jeg kunne jo ikke ta med hu døve kusina mi, Lene, på noe haiketur, og sånn.

    (For jeg mista selvfølgelig den siste bussen, for jeg var litt pussa og surra med klokkeslettet).

    Og da var det noen Sande-damer, som råda meg til å ta drosje.

    Og jeg fikk bestilt drosje, fra inne på lokalet der da.

    (Selv om de var litt sure, og begynte å prate om at de hadde sett meg en annen dame osv.

    Selv om det ikke ga noe mening.

    Siden jeg ikke hadde noe dame.

    Og det var kusina mi, som søstra og stesøstera mi, hadde ovelatt til meg, å ta med hjem.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfull, tenker jeg.

    Han ansvarlige der, skulle nok bare kødde med meg, å få meg til å miste, ei han trodde var dama mi, sikkert.

    (Jeg prøvde å spørre han, om hvilken dame det her skulle ha vært, som han hadde sett meg med, to uker tidligere, (eller når det var).

    Men da fikk jeg ikke noe svar.

    Selv om jeg gjenntok spørsmålet mitt flere ganger).

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det dukka opp en drosje der etterhvert da.

    Og jeg ut av drosjen, og ned til onkel Håkon, for å få penger.

    (For jeg hadde ikke lyst til å betale drosjen, for det var egentlig ikke mitt ansvar, å få Lene hjem fra Fremad, (mente jeg da).

    Det var ikke noe foreldra til Lene hadde bedt meg om å gjøre, ihvertfall.

    Og det var ikke jeg som hadde dratt henne med dit, til Fremad.

    Men men).

    Og der var det mørkt og innestengt, syntes jeg.

    Eller ihvertfall innstengt, med adrenalin, i lufta, vil jeg si.

    Og faren min var der også(!)

    Noe som var ganske sjeldent vel.

    Og en kar, med bart, eller noe vel.

    Ganske barsk vel.

    Noe sånt.

    Og tanta mi Tone da.

    Og da satt de der omtrent med stoppeklokke.

    Og faren min så helt utafor ut.

    Og Håkon sa nærmest triumferende, et eller annet, og sa til meg, at nå skulle jeg få mange kjøretimer.

    Med den gamle Peugeoten hans.

    Men det var egentlig nesten ikke noe premie.

    For den bilen hadde gir på styret.

    Så det var nesten bare sånn, at det gjorde det vanskeligere å ta kjøretimer.

    Men men.

    (Det var en Peugeot fra 50-tallet, eller noe sånt vel).

    Så da var det nok noe plott, eller noe, tror jeg, som foregikk.

    Håkon spurte vel meg, om jeg hadde lyst til å bli der lengre.

    Men jeg sa vel bare at jeg skulle på jobb dagen etter, eller noe.

    For å bli i den innestengte, og vel svette eller ihvertfall adrenalin-fylte, (og vel røyk-fylte), stua der.

    Hvor det vel også var ganske mørkt.

    Og med karer, som faren min, som ikke var seg selv, (virka det som, ihvertfall).

    Av en eller annen grunn.

    Og en annen tøff kar, som jeg ikke visste hvem var, og som bare satt der stille vel.

    Nei, dette var ikke noe fristende sted å bli, må jeg innrømme.

    Så det gadd jeg ikke gitt.

    Men men.

    Men noe rart var det nok, som hadde foregått, i den stua, den kvelden, vil jeg si.

    Men men.

    Og noe rart var det nok som foregikk på Fremad osgå.

    I og med at jeg plutselig fikk ansvaret for hu døve kusina mi Lene der.

    Det var vel ganske merkelig syntes jeg.

    Var det tilfeldig, det at merkelige ting foregikk, både i stua til Håkon og Tone, og på Fremad, samtidig?

    Det tviler jeg kanskje litt på.

    Men men.

    her var det nok kanskje noe plott ute å gikk, vil jeg nok kanskje tippe på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at det diskoteket, som var på Fremad, de prøvde å få til å ha blåruss i Sande.

    Noe som hu i klassen min fra Svelvik, (Elisabeth?), fikk til, et eller to år seinere vel.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    hvorfor ikke blåruss i sande

    http://www.lundhaug.no/omoss.html

  • På Gjerdes VGS., så hang det en lapp, fra Arnt Lund, fra Bergeråsen, som skulle selge skolebøker. Han jobba på CC Storkjøp, og jeg fikk også jobb der

    cc storkjøp

    PS.

    Jeg jobba på CC Storkjøp, 3-4 vakter i uka, det året jeg gikk på Gjerdes VGS.

    Jeg tok også kjøretimer, og var russ, så dette var et hektisk år.

    Søstera mi Pia, (og Cecilie Hyde), flytta også opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Og da ble vi sittende oppe om kveldene og røyke og prate, osv.

    Men men.

    Det var litt artig for meg, som hadde bodd aleine fra jeg var ni år.

    Å få litt selskap der, på Bergeråsen.

    Men men.

    Det lå jo hele tiden i kortene, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, etter videregående.

    Som min onkel Runar, hadde gjort, på 60-tallet vel.

    Det året på Gjerdes VGS., så var vi på 2-3 datamesser, på Sjølyst, osv.

    Og NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), hadde stand, på ihvertfall en av de messene.

    Så sånn var det, at jeg hørte om de.

    Faren min ville at jeg skulle gå på BI, i Sandvika vel.

    Og jeg kontaktet rådgiver, på Gjerdes VGS., for å få informasjon, om BI.

    Jeg fikk istand et rådgivningsmøte, som man kunne bestille.

    Men rådgiveren, (en litt lav kar, med mørkt krøllete hår, som hadde hytte på Sand vel.

    Ihvertfall møtte jeg han på stranda på Sand, en gang).

    Han ga ikke noe informasjon om BI.

    Han var bare mutt, eller ihvertfall ordknapp.

    Jeg måtte liksom dra hvert ord ut av han, og han ga ingen råd.

    Så BI, det ble det ikke til at jeg søkte på engang.

    Men jeg kom inn på NHI, på første inntak, for jeg hadde gode karakterer.

    Men NHI var en privat høgskole.

    Så studielånet strakk ikke helt til.

    Og jeg fikk meg ikke jobb, i Oslo, som i Drammen.

    (Enda jeg hadde erfaring fra CC Storkjøp.

    Noen damer fra Sande VGS., jeg såvidt kjente, (Lill og Pia fra Korea), som flytta til Oslo, (de flytta til Grønland, og bodde i en ganske falleferdig bygård), samme høst som meg, ble kjent med en som het Alf, som jobba på Jens Evensen ved Grønland T-banestasjon. Men der trengte de ikke folk, og ikke andre steder jeg sjekka heller. Men da jeg var innom i den butikken, så så jeg at det fløy ei rotte over gulvet der, og han Alf kunne også bekrefte det, husker jeg, at de hadde rotter der. Men men).

    Så de siste 2-3 månedene, av det første studieåret mitt, i Oslo, så måtte jeg få sosialstøtte, fra Ryen sosialkontor.

    Før jeg tok meg et friår, for å jobbe, på OBS Triaden.

    PS 2.

    Det første året jeg bodde i Oslo.

    Så var jeg innom bestemor Ågot, (og søstera mi Pia), på Sand, på Berger.

    I noen helger.

    Kanskje 4-5 helger, eller noe.

    Det ble litt ensomt i Oslo, noen ganger, så det kunne være litt artig, å dra å besøke bestemor Ågot.

    (Men også litt kjedelig, noen ganger kanskje.

    Men men).

    Men jeg slutta jo på CC Storkjøp, i august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.

    (For jeg ville også vekk fra Haldis-familien, som var nedlatende mot meg, og lot meg bo alene, under oppveksten, mm.

    Og jeg ble også mobba på ungdomsskolen, så jeg syntes det var greit å komme litt bort fra Bergeråsen/Sand.

    Og faren min solgte jo leiligheten jeg bodde i, så det var litt slitsomt for meg, som var så selvstendig, etter å ha bodd alene, fra jeg var ni år, å bo hos bestemor Ågot, som kanskje kunne være litt trangsynt og autoritær da, selv om hu ikke var så veldig sta, så det gikk vel som oftest greit.

    Det gikk ann å nesten godsnakke litt med bestemor Ågot liksom, hvis det var noe hu ikke skjønte eller likte.

    Man kunne prøve ihvertfall.

    Men men).

    Og etter at jeg hadde bodd i Oslo, i kanskje bortimot et halvt år.

    Så skulle jeg på et av mine helgebesøk til bestemor Ågot, (og Pia), da.

    Og da tenkte jeg det, (jeg dro ned på lørdagen).

    At jeg skulle stikke innom den gamle jobben min, CC Storkjøp, og hilse på.

    Og det var jo så ‘nedtur’.

    Eller ‘bomtur’.

    For det som skjedde, var at jeg møtte en kjempestressa Arnt Lund.

    Som hadde blitt noe slags sjef, eller assistent, der da.

    Etter at jeg hadde slutta der.

    Og han var jo drit sur.

    For han spurte om jeg kunne jobbe.

    Og jeg skulle jo bare si hei.

    Jeg hadde jo slutta der et halvt år tidligere.

    Og bestemor Ågot venta meg.

    Men han var jo så stressa og bare fortsatte og stresse og sverte da, og var drit sur.

    Så det var den siste gangen jeg stakk innom CC Storkjøp, for å hilse på.

    For å si det sånn.

    Hva var det han Arnt Lund tenkte på da?

    Det lurer jeg fælt på.

    Jeg hadde jo ikke kontrakt der, og hadde ikke jobba der på et halvt år, eller noe.

    Og uhøflig var han og.

    Nesten fiendtlig i tonen, vil jeg si.

    Nei dette møtet, med en sinna/rasende/stressa Arnt Lund.

    Det møtet ødela nesten hele helgebesøket mitt, i Drammen/Svelvik/Berger/Sand, hos bestemor Ågot, vil jeg si.

    Så det var litt kjedelig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er ‘plageånd-klassen’ vår, fra da jeg gikk på Berger skole, nemlig klassen over oss, (også klassen til en kamerat som het Petter Grønli)



    Bilder fra Berger skole, 3075 Berger


    Bilde 1 av 8 Tilbake til gruppen · Vis alle bilder


    6 klasse.

    Lagt til i dag · ·


      • Malla Tone K Gulbrandsen Det er den giengen da:)))….Hærlig:D…:)))


        6 timer · ·


      • Monica Young måtte bare scanne detta bilde hehehe. vi hva litt av en gjeng gitt!!!


        4 timer · ·


      • Erik Ribsskog


        Det her er klassen som gikk over oss, som er født i 1969, mener jeg.

        (Jeg gikk i klassen til Ole Christian Skjellsbekk og Erland Borgen og de.

        Jeg kalte meg Erik Olsen da, for Olsen er etternavet til faren min.


        For mora mi bytta navnet mitt, til sitt etternavn, etter at hu skilte seg fra faren min.

        Men jeg flytta tilbake til Berger, i 1979, fra Larvik, men faren min glemte å bytte etternavnet, hos Folkeregisteret.

        Men jeg kalte meg Olsen på skolen da, for det hadde vi biltt enige om, i et slags familieråd, i Olsen-familien.

        Og det ville farfaren min).

        Jeg mener han øverst til høyre, (i lyseblå jakke), er Arve Melling, storebroren til Stig, som gikk i klassen min.

        Og at han som står aleine, (i mørkeblå jakke), på andre rad, at det er Anders Røkås.

        (Røkås-familien, de kjøpte forresten leiligheten vår, i Toppen 4, etter at mora mi flytta fra faren min, i 1973).

        Dem i beige jakker, det er nok Arnt og Eirik Lund, tror jeg, (kollegaene mine, fra CC Storkjøp, og Eirik gikk på fotball på Berger IL, sammen med meg, og dem var også storebrødrene til Ronald, i klassen min).

        Han med grønne gummistøvler, det tror jeg er han som bodde på Sand, rett over veien, for butikken til Oddmund Larsen.

        Hva het han igjen da.

        Artig å se de gamle 'plageåndene' igjen.

        Hadde vært artig hvis noen hadde hatt bilde fra 1970-klassen og.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        for ca. en time siden ·


      • Erik Ribsskog


        Og han som står på nest bakerste rad, midt på, (med mørkeblå jakke, og brunt hår vel).

        Er det han Kenneth som søstera mi, Pia Ribsskog, hadde sex med på en hyttetur til Hemsedal, for å kjøre slalom, eller noe?

        Da hu var sånn 16 år vel.

        (Søstera mi klagde på det her, husker jeg, at han var slem da, eller noe).

        Jeg hadde ikke slalomski, for jeg bodde aleine i Leirfaret 4B, for faren min flytta ned til Haldis Humblen, i Havnehagen, og hu adopterte søstera mi og, men ikke meg.

        Hu Ellen Greftegreft, mener jeg kanskje var hu som hjalp meg på en skidag.

        For jeg hadde noe gule glassfiberski, som var så tråe, så jeg la meg ned i snøen, for å hvile, husker jeg, så fikk jeg gå litt sammen med hu og noen andre jenter i den klassen deres.

        Det er mulig at det ikke var skia, men at det var fordi jeg var for tidlig født, eller at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ikke lagde mat med nok næring i, eller at faren min lot meg få for mye godteri og cola.

        Han Jens Christiansen, det er vel han fra Øvre, som var sønn av en trailersjåfør, som fikk rappa traileren sin.

        Jeg gikk jo bort til farmora mi på Sand, for å spise middag hver dag, og ved bussholdeplassen, mot Sande, ved gamlehjemmet, så fant jeg en dag jeg gikk forbi der, (jeg kjeda meg, for skoleveien var kanskje litt kjedelig, (og det kunne også blåse mye spesielt den siste biten, fra butikken og til Strømm Trevare da, med snøføyke osv, om vinteren), for meg som hadde pleid å gå Herregårdsveien i Larvik, hjem fra skolen, da jeg bodde i Larvik. Men men).

        Og i grøfta, ved bussholdeplassen der, ved Gamlehjemmet, mot Sande, så fant jeg vognkortet, til den traileren.

        (Og det lå vel noen andre papirer der og, men dem var litt våte pga. regn eller snø, osv).

        Og så fikk jeg med to kamerater opp til han, og da fikk vi fem kroner hver, av faren til han Jens Christiansen, i finnerlønn da.

        Men men.

        Det er mulig.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        for 17 minutter siden ·


      • Erik Ribsskog


        Vi hadde jo gym sammen med den klassen deres og.

        Av en eller annen grunn.

        Kanskje det var ballspill valgfag?

        Det her mener jeg var i 3. eller 4. klasse, like etter at jeg flytta til Berger, fra Larvik.

        Og da mener jeg at det var kanskje hu Ellen Greftegreft igjen, eller ei annen, som dro av shortsen, til hu Grete Godtlibsen(?), rett foran tryne på meg, må jeg vel si, i gymmen.

        Hu dro ned shortsen sånn at man kunne se rompa, husker jeg.

        Men det var vel bare jeg som fikk se det, for jeg stod rett bak dem da, når dem gjorde det her.

        Men en gymlærer, Allum(?), så også hva som skjedde, tror jeg.

        Men men.

        Og det samme skoleåret.

        Så satt en dag, når vi var ferdige, med å ha gym sammen med klassen deres.

        Så satt han Anders Røkås, i garderoben, allerede, da vi andre kom inn i garderoben, etter gymmen.

        (Så han må ha skulka gymmen kanskje).

        Og jeg var en av de første inn i garderoben.

        Og da så jeg at han Anders Røkås satt der, vent mot inngangen, (må man vel si), mens han huka seg litt ned vel.

        Men han klarte ikke å skjule det, at han satt der med den 'benner'n'.

        Mens han nesten grein vel.

        Hva var det som hadde skjedd da, lurte jeg.

        Jeg trodde lenge at kanskje han var homo.

        Men men, den klassen deres alts.

        Og da har jeg ikke nevnt han Roger Edvartsen.

        Som jeg tror rappa en skinnjakke, som faren min kjøpte til meg, i Karlstad.

        På en rar ferietur, vi hadde dit, (uten noe mål egentlig).

        For jeg hadde slengt fra meg jakka, ved siden av fotball-banen da.

        Men jeg husker at Roger Edvartsen, og lillebrødrene hans, eller noe, fra Berger, luska rundt den jakka, mens resten av folka, spilte fotball.

        Og mens vi gikk i 6. klasse, så kom plutselig Espen Melheim inn i timen, med en voksen vel.

        Og da hadde han finni jakka mi.

        Som da var full av hull/jord.

        I skråningen, ned fra fotballbanen der.

        Det vil si grusbanen, (og ikke asfaltbanen, siden det jo var to fotballbaner, også en asfaltbane, for de yngre ungene, like ved der det klassebildet deres er tatt).

        Men men.

        Bare noe jeg såvidt tenkte på.

        Sorry at jeg skriver mye, jeg skal prøve å skjerpe meg!

        Mvh.

        Erik Ribsskog







    http://www.facebook.com/photo.php?pid=348116&o=all&op=1&view=all&subj=2348696867&id=1726948575

    PS.

    Man kan se at bak der, som det bildet er tatt.

    Der er det et fjell.

    Og det var opp det fjellet, som jeg klatra.

    Da jeg skulle intervjue vaktmester Bullen, (fra Øvre), for Skoleavisa da, siden jeg hadde skoleavis, som valgfag, i 4. eller 5.-klasse, eller noe.

    Siden jeg har skrevet om den episoden, på bloggen tidligere, mener jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er Linda Moen, som gikk i klassen min under oppveksten, og som er tre eller firemenningen min, visstnok

    linda moen 2

    PS.

    Jeg vet ikke helt hvor jeg har hu Linda Moen, men jeg prøvde å sende en Facebook-melding.

    Vi får se:




    Hei du Linda,

    Mellom Linda Moen og Deg

    Erik Ribsskog 9. desember kl. 04:28

    jeg er han du kjente som Erik Olsen i klassen din på Berger, Svelvik og Sande.

    Jeg tror jeg så deg og ei venninne fra Svelvik, på Maliks i Oslo, i Karl Johan, etter at jeg flytta til Oslo.

    Men det ble litt sjokk å se noen fra Berger, for jeg var aldri på Berger, så jeg fikk ikke sagt hei.

    Men men.

    Jeg prøver egentlig å finne Ronald i klassen, men jeg fant ikke han, for jeg jobbe sammen med brødrene hans på CC i Drammen.

    Og jeg har arbeidssaker mot alle firmaene jeg jobba i, i Oslo, så jeg trenger referanse fra hu sjefs-dama, som bodde i Havnehagen 4 vel, og som var sjef på CC, men jeg husker ikke navnet hennes, så jeg prøver å få tak i Arnt eller Eirik.

    Eller helst ikke Arnt, for han ble sur på meg, fordi jeg ikke ville jobbe der en lørdag, etter at jeg hadde slutta der og flytta til Oslo, og bare var innom for å si hei.

    Faren min var jo sammen med Haldis, og hu hadde ei datter, Christell, som kom opp til meg, der jeg bodde aleine i Leirfaret, og spurte om det var sant, det året vi gikk i niende, at du hadde barbert din personlige behåring til form av et hjerte.

    Jeg sa bare at jeg ikke visste det.

    Hu Christell kom noen gang opp og spurte om sånne ting, også om Ditlev forresten.

    Så jeg veit ikke hva det var om.

    Men men.

    Jeg prøver jo å finne ut hvorfor jeg måtte bo aleine, og jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', så jeg prøver å finne ut om familien min.

    Jeg er jo barnebarn av Øivind Olsen og Ågot Mogan Olsen, som hadde snekkerverkstedet borte på Sand, hvor du pleide å hente sagflis til kaninen din, med faren din, som var første trener på fotballlaget vel.

    (Du får hilse, hvis du husker det).

    Men men.

    Jeg har funnet ut mye om familien til mormor mi, i Danmark, og til Ågot.

    Men, faren min sa at du var tre eller firemenningen min.

    Men er du i familien til Ågot eller Øivind?

    Håper du har tid til å svare, og sorry igjen for at jeg ikke fikk sagt hei da jeg så deg og hu fra Svelvik i Oslo, hvis jeg så riktig da, på Maliks der.

    Jeg pleide å kjøpe en burger og en halvliter på Maliks, i skoleåret 89/90, for der jeg bodde på Abildsø, så tålte ikke hu Berit Jorås vel, dama som eide huset jeg leide en hybelleilighet i.

    Hu tålte ikke matlukt, så jeg spiste burger minst en gang hver dag, så studielånet mitt forsvant fort i Oslo, som man kanksje kan skjønne.

    Men men.

    Håper du kan svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Oppdatering av Facebook-samtale, med Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, og som var eldste nabodattera til farmora mi vel






    Hei,

    Erik Ribsskog 3. november kl. 14:52

    var det du som jobba på CC Storkjøp, og hadde sommerjobb der sommeren 1989 vel, da jeg også jobba der, og som bodde på Høyen, like ved der farmora mi Ågot bodde?

    Bare lurte, jeg har vel noen spørsmål fra jobben på CC osv., så bra hvis du har mulighet til å svare.

    Har du noe kontakt med noen av de fra jobben da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Gøril Kjos Mork 3. november kl. 20:01 Rapporter

    Må vel være meg….jobbet der hvertfall den sommeren… Det er veldig!!! lenge siden – og jeg jobbet der kun den sommeren 🙂

    Erik Ribsskog 3. november kl. 21:05

    Hei,

    ja, stemmer det.

    Du hadde sendt brev til alle matbutikkene i Drammen, om sommerjobb.

    Så spurte han nest-sjefen, fra Nesbygda vel, med mørkt, krøllete hår vel, Nils noe, om jeg kjente deg.

    Så da gikk jeg god for deg, (siden jeg såvidt visste hvem du var, siden du var i nabofamilien til farmora mi vel).

    Så det er meg du kan takke for at du fikk den jobben 🙂

    Bare fleiper.

    Jeg flytta til Oslo, høsten 1989, og så skulle jeg på besøk til farmora mi, Ågot, på Sand, så dro jeg innom CC Storkjøp.

    Da var ikke du der, men Arnt, han ble sur, for at jeg ikke ville jobbe.

    Enda jeg hadde slutta, og bodde i Oslo, og hadde avtalt å dra på et ganske sjeldent besøk til farmora mi, og bare var innom butikken for å si hei.

    Så jeg ble møtt av Arnt, som var som en nesten gæern butikksjef.

    Har du fått dårlig omtalte av CC Storkjøp, fra andre arbeidsgivere, som har ringt for å få tilbakemelding på deg?

    Liker du fortsatt Pink Floyd og 'mother', (som du pleide å høre på i bilen fra jobben i Drammen, når jeg satt på?).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Farfaren min, (hvis du husker han?), sa at han hadde sett noen russere, (sa han ihvertfall), på 70-tallet vel, som hadde stått nede på Høyen, med walkie talkie og fiskestang, og lata som at de hadde fiska, mens dem egentlig stod der for å prate i walkie talkie.

    Kan du skjønne at det her kan stemme eller, med russere og fisking og walkie talkie, du som bodde/bor nede på Høyen?

    Var det dere som fikk besøk av kusinene mine Heidi og Susanne forresten, og vel også Ove? Og som farmora mi kalte jentene på gården?

    Bare lurte, det er 20 år sida jeg har bodd på Berger/Sand og, så beklager veldig, hvis det blir mange spørsmål!

    Erik Ribsskog 3. november kl. 13:36

    Altså,

    du var jo den rimelig gutte-gærne alderen husker jeg.

    Du var jo så grei, at jeg fikk sitte på med deg, hjem fra jobben, en del ganger, sommeren 1989, fra Drammen til Sand.

    Og da husker jeg vel første gangen jeg satt på, at du møtte en kar, på bensinstasjonen på Rundtom, som du kjente, og som du gjorde deg til skikkelig for.

    Men jeg visste jo det, at farmora mi fant ut alt jeg gjorde, gjennom sladrekjærringene, på Berger og Sand, så jeg oppførte meg sivilisert, siden du hadde type, og var naboen til Ågot.

    Så det var ikke sånn at jeg prøvde meg på deg, i bilen, f.eks., selv du nok var i den alderen at du var ganske gutte-gæern, og du var vel en av de peneste jentene, på Høyen og Sand, vil jeg si.

    Men jeg tenkte det var best å la deg være i fred, siden du hadde type, og var naboen til Ågot da, for hu fikk høre alt jeg gjorde, skjønte jeg, så jeg ville ikke ta sjangsen på å ødelegge noen naboforhold, eller noe, så jeg prøvde å oppføre meg ordentlig ihvertfall.

    Bare noe jeg kom på 🙂

    Sorry at jeg skriver to svar, men det var hyggelig å høre fra kjentfolk fra Sand/Høyen og kollegaer fra jobb i Drammen osv!

    Mvh.

    Erik Ribsskog







    PS.

    Her er den sangen, som hun Gøril, digga så mye, i bilen sin, var det vel, på vei hjem fra jobb på CC Storkjøp i Drammen, til Høyen/Sand, sommeren 1989, Pink Floyd – ‘Mother’, husker jeg enda: