johncons

Stikkord: Ås

  • Liv-Kristin Sundheim, fra Ås, er også etter Karl den Store, (gjennom sin mormors svigerinne, Unse Heegaard, fra Danmark)

    Jeg har også en kusine, (som kanskje er lett å glemme), som bor i Ås.

    Hun heter vel Liv Kristin Sundheim.

    Og hu er vel også da etter Karl den Store og Gorm osv., og en tremenning etter Olav Håkonsson, gjennom sin mormors svigerinne i Danmark.

    Hu er vel 19-20 år nå kanskje.

    Noe sånt.

    Hu pleide alltid å få toppkarakterer, mener jeg å huske, fra da jeg jobba på gården til min onkel Martin, i Kvelde, i år 2005.

    Og hun ble vel også litt dårlig behandla, mener jeg å huske, av sine stesøsken, (som var ungene til hun Grethe Ingebrigtsen, det vil si Andrea, Isa og Risto, (for de har finsk far, og min onkel Martin var deres stefar da, fram til de flytta tilbake til Østfold, i 2006 eller 2007 vel), og vel også av Martin, ble vel Liv-Kristin behandla litt dårlig.

    Men Liv Kristin er jo fra Follo der, for onkel Martin var vel aldri gift med mora hennes, Kari Sundheim.

    Hu var vel hans dame nummer to, etter Ann fra Hurum.

    Hu Kari Sundheim, hu studerte kinesisk på universitetet i Oslo, husker jeg om henne.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå, at kanskje ikke folk i Follo vet, at hu er etter Karl den Store og Gorm og en tremenning av Olav Håkonsson, osv., (gjennom sin grandtante i Danmark).

    Det visste ihvertfall ikke jeg før her om dagen.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hun er jo da også etter Adeler, (gjennom inngifte), og etter Gjedde, etter sin tipptippoldemor, Maren Gjedde, fra Mors.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Liv Kristin er hun til høyre på bildet der:

    til høyre på bildet

  • En norsk mafia?

    Sånn som jeg tenker nå.

    Så lurer jeg på om det finnes en hemmelig, norsk mafia.

    Med f.eks. min stesøster Christell Humblen, sin nå avdøde far, Oddbjørn Humblen.

    Og min onkel Runar Mogan Olsen, og hans sønn Ove Christian Olsen, f.eks.

    Og jeg tror at disse må ha forårsaket Scandinavian Star-ulykken.

    Begge disse er linket til den ulykken.

    Oddbjørn Humblen kjente Solveig, fra Holmen, (en venninne av min stemor Haldis Humblen), som var telegrafist ombord på Scandinavian Star.

    Og min onkel Runar Mogan Olsen, han er tannlege i Ås, i Follo.

    Og han var jeg på tannlegebesøk hos, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel.

    Og da satt jeg på med han tilbake til Oslo.

    Og da skulle han på møte i tannlegeforeningen, hvor de skulle lære om hvordan de indentifiserte ofrene etter Scandinavian Star-ulykken.

    Jeg var der også en sommerferie, muligens sommeren 1990.

    Og da stod det en vits på Sonsveien jernbanestasjon, den dagen jeg skulle dra tilbake til Oslo.

    (Fetteren min Ove, fulgte meg til stasjonen, på sykkel, men venta ikke på toget sammen med meg).

    Den gikk sånn:

    ‘Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, untatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.

    Tilfeldig?

    Ikke vet jeg.

    Jeg har dette her litt i bakhodet, ihvertfall.

    Christell kunne også være litt sånn ‘mafia-aktig’ i oppførselen, synes jeg.

    F.eks. da jeg var ferdig med militæret.

    Så dro søstra mi meg ned på visning, der hvor Christell hadde bodd, i Oslo sentrum.

    Enda jeg fortalte søstra mi at jeg bare hadde dimme-pengene fra militæret.

    (Som var kanskje 5-6000).

    Så da hadde jo ikke jeg råd til depositumet for den gamle leiligheten til Christell, som husverten der skulle ha 9000, eller noe for.

    Så hva søstra mi dreiv med der, det veit jeg ikke.

    For hu ville at jeg skulle være med på visning der, enda jeg fortalte henne at jeg ikke hadde så mye penger, som depositumet var på.

    Og søstra mi hadde ikke noen penger.

    (Søstra mi ville at jeg og henne skulle ta over den gamle leiligheten til Christell.

    Men jeg, jeg hadde jo rom på Ungbo-leilighet, på Ellingsrudåsen, mens jeg var i militæret og etter.

    Så jeg trengte jo egentlig ikke den leiligheten.

    Men søstra mi ville at jeg skulle være med på visninga som noe sosialt nærmest, virka det som for meg.

    (Siden Christell var der, og siden vi ikke trengte å leie den, sa hun.

    Men hun ville at jeg skulle bli med likevel da).

    Men det var jo bare dumt, for da måtte jeg forklare igjen, at jeg ikke hadde så mye penger, for husverten.

    Så dette var noe idiotisk spill av søstra mi, vil jeg si.

    Det endte med at hu flytta inn på rommet mitt på Ungbo, siden hu ikke hadde noe sted og bo, og siden jeg hadde hele Ungbo-leiligheten for meg selv, siden alle de andre der flytta ut, mens jeg var i militæret.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg hadde jo studert i 2-3 år og, før militæret.

    Og fikk ingen penger da jeg ble 18, som noen får, dvs. en konto med barnetrygd, f.eks.

    Så jeg hadde jo aldri noen formue, da jeg bodde i Oslo, og har ikke hatt det senere heller.

    Og da ble jeg bedt av Christell, sa søstra mi.

    Til å se en fransk film, sammen med søstra mi, hos Christell.

    (En helg Christell ikke var hjemme selv).

    De elskende på Peunt Nueff, eller noe.

    Så det var kanskje noe sånn mafia-greier fra Christell.

    For det var to uteliggere da, som var et par.

    Så jeg lurer på om Christell også er noe mafia.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så hvis Christell dør før meg.

    (Jeg har jo skrevet om før, hva jeg skal gjøre hvis andre folk dør før meg).

    Så skal jeg sende den filmen, ‘De elskende på Peunt Nueff’, på VHS, hvis jeg får tak i den.

    Så kanskje de kan legge den i kista hennes.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Det er ikke sikkert de vil det men.

    Vi får se.

  • Jeg husker fra ifjor, at det er stressende å lage julekalender, hver dag. Så nå er jeg tidlig ute med luke 4, Onkel Martin og Liv Kristin-tegneserie

    Jeg husker fra ifjor, at det er stressende å lage julekalender, hver dag. Så nå er jeg tidlig ute med luke 4, Onkel Martin og Liv Kristin-tegneserie

    ås i follo

    PS.

    Og her er Tullebukkene, nr. 4., fra ifjor, (som kanskje ikke var luke 4 ifjor, det tørr jeg ikke love, (den ble nok mer sannsynlig nummerert som nr. 4 seinere, hvis jeg skal være ærlig), men likevel):

    4.


  • Fetteren min Ove, er nok noe ‘mafian’

    Jeg skrev jo et såkalt ‘note to self’, som jeg har sett i en amerikansk tegneserie, var det vel, om fetteren min Ove (Olsen), fra Son, sønn av tannlege Runar Mogan Olsen, som har praksis i Ås, i Follo, eller Akershus, eller hva de sier der.

    Jeg skrev et ‘note to self’, om at han Ove er en raring.

    Og har har gjort mye rart, opp gjennom åra.

    For det første, da jeg og faren min og familien til Ove og onkel Runar og dem, og familien til onkel Håkon og familien til Roger Stenberg, også fra Bergeråsen.

    Vi var på ferie l Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og da måtte jeg bli med Runar og dem, når vi dro på en dagstur, (merkelig nok), til Pula(!), sør på Istra-halvøya, i Jugoslavia.

    Da kjørte vi i Runar sin bil, jeg tror det var Gelendewagen.

    Og da, så kjørte Runar ned en bratt bakke, utenfor hovedveien, som han sikkert må ha sett seg ut på kartet, som var 30 grader bratt.

    Og lagde et poeng av at den bakken var bratt, da.

    Det neste som skjedde, var at vi kom fram til det romerske coluseumet, som er i Pula.

    Det er kanskje som coluseumet i Roma, omtrent.

    Da sa onkel Runar at jeg og Ove, skulle løpe opp til toppen av coluseumet, hvor det var en utkikksplass, for å kikke innover i coluseumet.

    Det var jo over hundre meter høyt, og det var jo et flere tusen år gammelt coluseum, og i det tidligere Jugoslavia, så det var en ruin da, for å si det sånn.

    Og vi var omtrent de eneste folka, som var der på det ganske tidlige tidspunktet, for det var vel ikke så utrolig mange turister der, på den tiden, i Jugoslavia.

    Selv om det kanskje var vi som var tidlig ute, det er mulig.

    For oppe ved utkikksplassen, (som var over hundre meter over bakken vel. Noe sånt), så var det et hull i gulvet, på en eller to meter.

    Og jeg merka det sånn, etter at jeg og Ove hadde løpt opp, at Ove ville at jeg skulle gå fram å se, også stod han bak meg, som om han var klar for å dytte meg ned i det hullet, i gulvet, i ruinen.

    Men jeg merka det, at han liksom ville snike seg inn bak meg.

    Så jeg lot Ove stå lengst framme.

    Men da ble han litt redd, tror jeg.

    Men jeg er jo ikke noe ‘mafian’, så jeg hadde ikke tenkt å dytte Ove ned i noe hull, så han var trygg han.

    Selv om jeg skjønte at han Ove, nok hadde fått i oppdrag, av onkel Runar, å dytte meg ned i det hullet, som var kanskje hundre meter over bakken.

    Og da ville de sikkert bare sagt det sånn, at jeg hadde falt ned i det hullet.

    Runar sa at vi skulle løpe opp.

    Men hvis jeg hadde dødd, så hadde han sikkert sagt det sånn, at Erik var så vill, så han bare løp foran, og datt ned av ruinen, og døde.

    Men jeg merka faren da, ved Ove.

    Så Ove og onkel Runar er nok noe mafia.

    Jeg vil ikke spekulere på hvilken mafia, men en eller annen mafia, det er de nok i.

    Det er mer jeg kan skrive om det her og.

    Men Ove er ikke den man vanligvis tror er mafia.

    Han er litt nærsynt, og pleier å sitte med briller på seg, og et donaldblad oppi trynet.

    Så han er kanskje ikke den første man skulle tro var noe ‘mafian’.

    Men nå har ikke jeg hatt så mye med Ove å gjøre, siden 80-tallet, så det er mulig at han ikke sitter med Donald-bladet oppi trynet lengre, det er mulig.

    Hvem vet.

    Men jeg mener det var sånn, at han og onkel Runar, prøvde å drepe meg, på ferien i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ove er jo et par år yngre enn meg, og jeg kjente han mest, på 80-tallet, da vi var barn og tenåringer.

    Så flytta han til Oslo, på 90-tallet, noen år etter meg, og da har jeg møtt han tilfeldig, i byen et par ganger, eller han har ringt, og har villet at jeg skal besøke dem i leiligheten til faren hans, i Gamlebyen da.

    Så jeg har drukket litt sammen med Ove, en kanskje 4-5 ganger, på 90-tallet.

    Noe sånt.

    Men jeg kjente han vel best på 80-tallet, for da var de på besøk, på Sand, hos farmora mi, like ved der jeg bodde, kanskje en helg i måneden.

    Noe sånt.

    Men, jeg var vel mer som storebroren til Ove, enn jeg var som kameraten til Ove.

    Det var på 80-tallet.

    Og på 90-tallet, så har jeg ikke kjent Ove så utrolig bra.

    Så jeg har ikke vært som kamerat med Ove.

    Ove har vært mer som tremenningen min, egentlig, enn som fetteren min.

    Ihvertfall har han vært mer som en slektning, enn som familie.

    Så det har liksom vært litt formelt, når jeg har hatt med Ove gjøre.

    Ikke som i høytidelig, men som at jeg ikke kjenner han så bra, men han er fetteren min, så jeg må liksom oppføre meg høflig.

    Men jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være som kamerat med Ove.

    Men som en slektning, som man ihvertfall prøver å oppføre seg høflig, når man har med å gjøre.

    Det ble liksom mer som pliktbesøk, å besøke Ove, enn som noe som var artig.

    Nå sier jeg ikke at Ove er som en gammel tante, men for meg så ble det liksom litt, som å besøke en gammel tante, å besøke Ove.

    For Ove er nærmere faren mins familie, enn meg, og jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være ordentlig kamerat med han.

    Og jeg har ikke syntes at jeg kunne være så uhøflig, på 90-tallet, da jeg tilfeldig, eller ’tilfeldig’?, møtte han på Stortorget(!), ved bussholdeplassen min, (hva gjorde Ove der?).

    Jeg syntes ikke at jeg kunne si til han, at jeg ikke ville drikke sammen med han heller.

    Men Ove er så nærme faren sin, så det ble som å drikke med onkel Runar, som jeg ikke liker så bra, pga. temperamentet hans, (som Ove vel også har arva litt av, vil jeg vel si).

    Så det har vært litt som en plikt, for meg, å ha med Ove å gjøre, siden jeg var tenåring, og ikke så mye fordi vi var kamerater, for Ove er liksom ikke typen du ville ha gått i krigen med da, for å si det sånn.

    Du avtaler at han skal være på besøk hos deg, også ombestemmer han seg, midt i besøket, og drar heller hjem.

    Så han er litt den upålitelige og svikefulle typen, har vært mitt inntrykk.

    Så det har liksom ikke vært sånn, at Ove og jeg har vært ordentlig som kamerater.

    Det har liksom vært sånn, at han har vært kamerat den første dagen, hvis vi hang sammen, i en ferie, også skulle han ikke være kamerat igjen, på slutten av ferien, men da ville han dra bort til bestemor Ågot og sånn da, istedet for å være hos meg, der jeg bodde aleine, i faren min sin leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Litt den stilen der.

    Så jeg har liksom ikke stolt helt på Ove, og har ikke vært helt på bølgelengde, med Ove.

    Siden han er litt svikefull, tror jeg ordet er, og er så nærme faren sin, som jeg er litt skeptisk til.

    Så selv om Ove ved et par anledninger, uoppfordret, har skrytt av sine seksuelle erobringer osv., ovenfor meg.

    (Som jeg stusset litt på, siden jeg så for meg han, som en litt sånn nærsynt fyr, som sagt, som helst satt med et donaldblad oppi trynet).

    Så selv om Ove har skrytt av sine seksuelle eventyr, ovenfor meg, og fortalt såkalte ‘røverhistorier’, sammen med et par kamerater av han, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen en gang, (det siste rundt 1997 vel. Og det første var at han skrøyt av at han hadde skikkelig hatt seg med en svensk ballerina, i Sverige, Gøteborg, tror jeg, mens han var der sammen med noen kamerater, som ca. 18 åring vel, fortalte han vel rundt 1990 kanskje da. Noe sånt).

    Så har jeg aldri jeg vært så komfertabel, med Ove, at jeg har fortalt han om lignende episoder.

    For det første så er jeg eldre enn Ove, og ser på det som litt harry, å sitte å fortelle røverhistorier, om hvilke stillinger du pulte hu og hu dama i.

    Det er liksom noe jeg holder for meg selv, så rart dette enn kan høres.

    Det er liksom noe jeg ser på som privat da, jeg skjønner ikke hva vitsen er, ved å sitte kringkaste sånn høyt, ovenfor noen rølpete og kanskje litt kjedelige kamerater?

    Det har jeg aldri skjønt.

    Så jeg er ikke vant til å fortelle sånne røverhistorier, som fetteren min Ove, satt hele kvelden å fortalte, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.

    Jeg er vant til å prate om mer stuerene ting.

    Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen, så prata jeg om noe sånt som, (det teoretiske ved), sex osv., med klassekamerater og sånn.

    Men å prate om sex-stillinger og sånn, det er liksom noe jeg synes jeg har kommet meg over, på en måte.

    Og noe som jeg kanskje synes er privat.

    Jeg kunne kanskje prata med damer om det, men ikke med kamerater eller den par yngre fetteren min.

    Nei, da hadde jeg heller prata om data eller sport eller filmer, liksom.

    Ihvertfall ikke med Ove, som er litt som en sånn brille-nerd, og det blir liksom som noe litt vel vulgært og nerdete og ekkelt, synes jeg, når Ove begynner å fortelle om sex-eventyrene sine.

    Hvertfall synes jeg at det blir sånn.

    Han har liksom ikke noe sperrer, og kringkaster om sitt privatliv, til alle mulige av kamerater og familie, osv.

    Sånn virker det ihvertfall som for meg.

    Er det ikke vanlig å ha noe privatliv også ovenfor kamerater og familie, osv. da?

    Ikke vet jeg, hvordan han Ove har det, man jeg synes han prater for mye om sex.

    Eller, det er greit å prate om damer, synes jeg.

    Men han bare prater om sex-detaljer, som om man måtte se på en pornofilm.

    Hvis man skulle sett en pornofilm, så ville man ikke sett en, som den par år yngre fetteren sin var med i.

    Det samme blir det med sex-historiene hans, synes jeg.

    Hvis jeg ville hørt sex-historier, så ville jeg ikke hørt dem fra den to-tre år yngre fetteren min.

    Det synes jeg er litt for spesielt, synes jeg.

    Men dette skjønner nok ikke Ove.

    Så jeg tror Ove nok mangler litt sosiale antenner.

    Derfor stusser jeg også litt på den her ballerina-sexen, til Ove, i Gøteborg, som tenåring.

    Hvordan kan en litt nærsyn og nerdete tenåring, uten sosiale antenner, klare å erobre sånne snertne ballerinaer osv?

    Jeg lurer på om det er fordi at Ove er noe ‘mafian’, og dermed kan velge og vrake i sexy, unge damer, enda han vel egentlig er litt som en nerd?

    Ikke vet jeg, men det kan kanskje virke litt sånn for meg.

    Men det er kanskje noen andre som vet dette?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Jeg liker ihvertfall ikke å høre på sex-episoden som Ove forteller om.

    For å høre en sånn litt nerdete, yngre fetter, som vel er litt uten sosiale antenner, fortelle om sine mange sex-eventyr og erobringer, nei, det blir litt som noe litt ekkelt og litt som noe herk, for meg, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Men jeg lurer på om politiet ser meg gjennom øynene til Ove?

    For jeg skjønner det, at politiet må seg meg gjennom øynene, til noen som ikke kjenner meg helt bra, men kanskje tror at de gjør det.

    (Siden de ikke gir meg rettighetene mine, mener jeg).

    Og det kan eventuelt være Ove, for han mangler litt sosiale antenner, vil jeg si, samtidig som han nok ikke skjønner dette selv, og er i noe gjeng eller ‘mafian’ vel, og har masse damer osv.

    Jeg husker Ove sa til meg, at han kjente masse damer på So What, som var single.

    Men jeg ville ikke skaffe damer gjennom den yngre fetteren min liksom, jeg syntes det ble litt for flaut, så det var ikke sånn at jeg begynte å tigge om å få treffe de single venninnene hans, akkurat.

    Men Ove er kanskje noe innen illuminatiet, det er mulig, siden So What vel var et Illuminati-aktig sted(?)

    Med masse gothere osv., mener jeg, før vel Garage tok over.

    Etter det, så har jeg ikke vært der så mye, (siden jeg flyttet til England, i 2004), så nå vet jeg ikke hvordan det er der.

    Men jeg lurer på om det kan ha vært derfor, at Ove kjente så mange single damer på So What, at han er noe innen et eller annet illuminati-nettverk, eller lignende.

    Det er vel kanskje ikke umulig, mora hans er også i Jehovas Vitner, forresten, så om det kan være noe link der?

    Det er vel ikke umulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 3

    Nå tenkte jeg på det.

    Fetteren min, Ove, og de to kameratene hans, som satt og fortalte røverhistorier, på Underwater Pub.

    De fortalte om damer de hadde knulla, (tatt bakfra), mens familien var hjemme osv.

    Så her var det mer eller mindre barnerov, vil jeg si.

    De fortalte dette rundt 1997, altså da Ove var ca. 24-25 år, vil jeg si.

    Men når han gjorde dette her, det veit jeg ikke.

    Men kan det være sånn.

    F.eks. Jehovas Vitner, de sier jo det, at det bare kommer noen få hundre tusen, til himmelen.

    Så da gjelder det kanskje å ødelegge for de andre?

    Å gjøre flest mulig damer til horer?

    Sånn at de ikke skal få komme inn i himmelen.

    Er det disse gutta dreiv med, lurer jeg.

    Nå sier jeg ikke at det var akkurat sånn.

    Men folk i Oslo, på nattbussen hjem, osv., de sier jo ofte at ‘alle damer er horer’.

    Det er en sang de har, som går sånn.

    Og Jehovas Vitner, de går jo på døra til alle, så de vet hvem som bor der og der.

    Kanskje det var derfor Ove kunne ha seg med de og de ungjentene, for han visste hvem som var aleine hjemme, fra nettverket til mora som var i Jehovas Vitner, som hadde oversikten siden de gikk på husbesøk?

    Bare en tanke.

    Jeg sier ikke at dette er riktig.

    (Så det er ikke meningen å såre eller fornærme noen, det beklager jeg i såfall).

    Men et lite varsko.

    PS 4.

    Og derfor tuller kanskje Jehovas Vitner med meg og.

    For de vil ikke at jeg skal ta en av de få hundre tusen plassene, i himmelen.

    Så de prøver å få meg til å ta selvmord.

    Er det sånn det henger sammen?

    Hvem vet.

    PS 5.

    Nå skjønte jeg litt mer av den vitsen, tror jeg.

    ‘Hva får du hvis du krysser en Jehovas Vitner, med en satanist?’.

    ‘En som banker på døra di, og ber deg dra til helvete’.

    Her har tydeligvis noen satanister tatt over Jehovas Vitner, kanskje.

    Og de ber deg dra til helvete, (gjøre noen synder), for da blir det bedre sjangse for at de selv får plass i himmelen.

    Jeg trodde det bare var et artig ordspill, at satanister ber folk dra til helvete.

    Men Jehovas Vitner, de vil nok at folk drar til helvete, bokstavelig talt, for da kan de selv få plass i himmelen, da vel, og arbeider ivrig kanskje, for dette, at vanlige folk skal synde, og på den måten havne i helvete.

    Er det dette som foregår.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 6.

    Og det er kanskje derfor jeg er i live enda.

    For disse har kanskje kontrollen.

    Og hvis jeg gjør noe alvorlig galt, da sier de at jeg har syndet.

    Og da dreper de meg.

    For da kan jeg ikke havne i himmelen.

    Er det sånn det henger sammen.

    Hvem vet.

    At de prøver å få en dødssynd på meg, før de får noen til å kverke meg, disse folka som bestemmer over politiet osv., tydeligvis.

    PS 6.

    For det er sikkert folk som lar hagedøra stå oppe om natta osv., som de ‘Jehovas Vitne-mob’-gutta angriper.

    Så går de bare inn hagedøra f.eks., om natta kanskje, og opp til dattera i huset.

    (Jehovas vitner vet hvor rommet til dattera i huset er, og om hagedøra står oppe. Noe sånt).

    For Ove fortalte, at mens han holdt de her ungjentene i flettene vel, og ‘dunka’ dem bakfra.

    Han sa sånn, ‘se ingen hender’ osv., og tulla da, mens han knulla disse ungjentene bakfra.

    Så han hadde nok holdt på en stund, med det her.

    Så gikk han noen ganger, for å hente mat i kjøleskapet, uten å ta på seg klær.

    Så hadde han visst truffet faren i huset, mens han robba kjøleskapet, med ‘snabben’ i giv akt.

    Det var visst noe sånt.

    Det her fortalte han Ove, på Underwater Pub, rundt 1997, så jeg husker det ikke helt nøyaktig.

    Men en av kameratene hans, trengte jobb, og vi trengte folk, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent.

    Så jeg ga telefonnummeret, til butikken, til kameraten til Ove, som ikke hadde jobb.

    Men, han karen ringte bare, og sa at han ikke ville ha jobben, likevel.

    Så etter det, så så jeg ikke noe til de kameratene hans.

    Og jeg så bare Ove en sjelden gang.

    Ove kom ikke i begravelsen til bestemor Ågot, forresten, i år 2000, like etter at han ikke ville besøke henne, (da han ringte i fylla og spurte om dette. Og jeg fikk med søstra mi, og da ville han ikke dra likevel), så det syntes jeg også var ganske rart.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    PS 7.

    Så Ove er nok som en ulv i fåreklær, for han ser alltid velstelt ut, og går med kule, eller ‘kule’, dresser osv.

    Mer da.

    Jo, og jeg har jo skrevet et ‘note til self’, (som jeg har sett om i en tegneserie), om at Ove er en raring.

    Men jeg får vel kanskje rette det til ‘røver’.

    At Ove er en røver.

    Note to self: ‘Ove er en røver!’

    (Skal vi se etterhvert om det her amerikanske ‘note to self’-greiene virker).

    Han er ihvertfall god til å fortelle røverhistorier.

    Om at han har tatt kjempemange ungjenter bakfra.

    Og vel i røven da, siden han kaller det røverhistorier?

    Man får vel kanskje gjette på det.

    Men, hvorfor gikk Ove, midt i akten, for å tømme kjøleskapet?

    Var det fordi at han tok disse ungjentene i røven, for at de skulle oppføre seg som horer?

    For å gjøre de kåte?

    At han ikke lot de få orgasme, men at han avbrøt seansen midt i akten, og heller gikk for å tømme kjøleskapet, for å bli fornøyd.

    Sånn at disse ungjentene skulle bli som horer, i tiden etterpå, og ligge med alle mulige.

    At Ove hadde dette som jobb, å gjøre ungjenter så kåte, at de ble som horer, fra noe ‘mafian’-nettverk?

    Sånn at de andre i den her ‘mafian’, lett kunne utnytte de her ungjentene i tiden etterpå?

    Var det dette Ove dreiv med, lurer jeg litt på.

    Noe var det nok ihverfall.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg lurte på.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Hva onkelen min, Runar Mogan Olsen, som er tannlege i Ås, hadde som kallenavn, under oppveksten. (In Norwegian)

    Han ble kalt ‘Pruppen’.

    Og det betydde visst ‘prompen’, forklarte han og familien hans en gang, mens dem spiste middag, hos bestemor Ågot.

    Så spurte jeg hvorfor han ble kalt det.

    Det var vel fordi han slapp en ‘prupp’ en gang da, svarte Runar.

    Men det syntes jeg var litt rart, når jeg tilfeldigvis kom på det.

    Fordi jeg slapp sikkert en promp en gang, jeg og.

    Men jeg ble ikke kalt ‘prompen’ jeg, fordet.

    Ikke som jeg hørte om selv ihvertfall.

    Så jeg kom tilfeldigvis på det her nå, og da lurte jeg på, om det kunne ha ligget noe mer bak det navnet.

    Siden, jeg mener, at andre folk, de kan jo slippe en promp nå og da, uten at de kalt prompen.

    Så det lurte jeg på, om han var mer som en promp, når det gjaldt hvordan han oppførte seg og.

    At det var et eller annet med han, og at det var derfor at hans jevnaldrende kalte han for ‘Pruppen’.

    Det lurer jeg på ihvertfall, hvordan det egentlig hang sammen, tenkte jeg tilfeldigvis på nå.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg kontakta hu kusina mi, som vel bor i Ås-distriktet, om noe vel Illuminati-snakk, som jeg overhørte at hu og faren hennes prata om, i 2005. (N)

    liv kristin

    PS.

    Hun Grethe Ingebrigtsen, som onkelen min var sammen med, hun har også to døtre, og en sønn Risto.

    Jeg lurer på hvem av dem som måtte bo i den hytta eller skjulet, som jeg ble plassert i på gården, for det var fullt av hestebilder osv.

    Her er Andrea og Isa, som flytta sammen med mora si og Risto, til Askim-traktene vel, i 2006, var det vel, mens Martin ble boende i Larvik:

    andrea

    isa

    PS 2.

    Hun Liv Kristin hun fortalte en gang, til faren sin, i 2005, så jeg hørte det, at vennene hennes i Ås, de trodde ikke noe på det, at de fikk lov å skyte med alle våpnene til Martin, på gården der, når hun var der i ferier og helger osv.

    Kom jeg på nå.

    Han Martin er en sånn villmann-type, som ikke vasker seg så ofte, og som kjører rundt i biler som burde vært skrapa osv.

    Men men.

    Litt som en sånn amerikansk hillbilly.

    Men men.

    PS 3.

    Risto og Andrea og Isa, de var hos mormoren sin i Svelvik, hvor også faren mins familie er fra.

    De var der, da jeg, på bursdagen min, i juli 2005, ble jaget fra gården, av et slags jakt-team, kan det virke som.

    Så kanskje faren min er noe ‘mafian’, for han er fra Berger ved Svelvik, og var involvert i dette(?)

    Hvem vet.

    Martin og Grethe skulle på MC-ferie til Danmark, så jeg ble satt til å passe hestene og dyra på gården.

    Det var bare det at det var ikke noe dyr på gården, såvidt jeg kunne se da, så noen hadde nok henta hestene og sauene osv., men det sa dem ikke noe om til meg.

    Og så ble jeg jagd av noe slags jaktlag nærmest, så da fikk jeg ikke med tinga mine.

    Men jeg skjønte på Grethe og Martin, før dem kjørte avgårde på motorsykkelen, at noe holdt på å skje.

    Så derfor ga jeg katta og bikkja all maten, for en uke, med en gang.

    Også pakka jeg en pose med en genser og noe sånn, i tilfelle noen albaner, eller noe, skulle dukke opp hos han Thor.

    For jeg trodde det var albanske mafian, som var etter meg, og han Thor kom hjem fra ferie, den dagen.

    På bursdagen min, 25. juli 2005, og det var også den dagen Martin og Grethe dro til Danmark.

    Så jeg var litt var, på at noe kom til å skje, så derfor var jeg forberedt, når det gikk en kar ut av bilen til Thor, og ned mot gården, kunne jeg høre.

    Og jeg hadde også overhørt Martin si til Grethe, noen dager i forveien, at ‘det ikke var noen måte han (jeg) kunne komme unna, for de hadde folk der og der’.

    Så da løp jeg ut i skogen, på andre sida av bekken, ved enga, på gården.

    Og da hørte jeg noen prata om at dem skulle skyte meg og sånn, like ved.

    Så sendte jeg noen tekstmeldinger til Magne Winnem, og psykologen som onkelen min hadde fått meg til å gå til.

    Så hørte jeg hunder, og da løp jeg til Farris, hvor jeg fant en robåt, og rodde til en hytte, hvor noen Larvik-folk holdt til, som hjalp meg å ringe til en taxi, og forklarte veien til taxien da.

    Så dro jeg til Kristiansand, Hirtshals og etterhvert til Liverpool.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvorfor jeg bare trakk ut tanna i januar 2006, var det vel. (In Norwegian)

    Nå skrev jeg om onkelen min, Runar Mogan Olsen, som er tannlege, på bloggen igår.

    Nå overhørte jo jeg, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Og ellers så var jeg ikke så begeistra for han onkelen min, så jeg var ikke så ofte på tannlegebesøk akkurat.

    Jeg var kanskje hos tannlegen, han onkelen min som har praksis i Ås, i 1997, eller noe.

    Noe sånt.

    Det var da Titanic var på kino.

    Så sånn var det.

    Men i 2003, så overhørte jeg altså at jeg var forfulgt av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobbet.

    Så etter dette, så har ikke tannlegebesøk vært det som har stått øverst på agendaen.

    Fordi jeg skjønner ikke hva dette betyr egentlig.

    Mafia i Norge?

    Jeg har lest avisene i alle år, og aldri sett at det står noe om mafia i Norge.

    Så jeg har ikke skjønt noenting, og jeg har ingen av venner og familie, som jeg egentlig stoler på eller som slags støtteperson, eller lignende, for meg.

    Jeg har kanskje vært en slags støtteperson, for broren og søsteren min, på 90-tallet osv.

    Men jeg har ikke hatt noen lignende slik støtteperson selv, kanskje med untak av farmoren min, Ågot, på 80-tallet, hun var vel den i familien, som oppførte seg best ovenfor meg.

    Mens foreldrene mine var veldig uansvarlige ovenfor meg.

    Så sånn var det.

    Men etter 2003, så har jeg en jeksel, som amalgam-fyllingen har falt ut av.

    Så, i 2006, mens jeg jobba på Arvato, så ble den tanna så vond.

    Og den tanna var rotfylt, med amalgamfylling.

    Og nesten hele fyllinga var falt ut.

    Jeg drakk så mye cola, da jeg var guttunge.

    Og jeg bodde alene, så ingen brydde seg om, om jeg pussa tenna.

    Så jeg har hatt gule tenner, helt siden jeg flytta til faren min, som ni-åring.

    Så jeg måtte rotfylle den ene jekselen, i 1990, var det vel, hos han onkelen min i Ås da.

    Men mens jeg har prøvd å finne ut hva dette ‘mafian’-greiene er, så har den amalgan-fyllingen i jekselen falt ut.

    Det var en fylling som ble gjort i to omganger.

    Jeg måtte dra tilbake uka etter, for å fylle resten av tanna med en andre amalgam-fylling.

    Og denne fyllingen falt ut, da jeg jobbet som butikksjef, var det vel, i 2001, eller noe.

    Så det var bare en fylling igjen i tanna.

    For jeg var så overarbeida, de siste årene jeg jobba som butikksjef, så jeg fikk ikke ordna det med tanna.

    Jeg synes at han onkelen min, Runar, er litt sånn streng og sånn.

    Så jeg har aldri likt han så utrolig bra.

    Så det var ikke sånn at jeg dro til Ås, på tannlegebesøk, hvert år.

    Neida, det var i 1991, eller noe, og i 1997.

    Og det var det.

    Men, jeg syntes nesten ikke jeg kunne dra til noen andre tannleger, det hadde blitt litt rart det og.

    Jeg var uvenn med faren min, siden han hadde latt meg bo alene, siden jeg var ni år.

    Men onkelen min, og dem, dem kunne jeg jo ikke egentlig klandre for det.

    Så det var ikke sånn at jeg var like sur på onkelen min, Runar, og ungene hans, og Inger.

    Dem hadde jeg vel egentlig ikke noe på.

    Så det ville vel vært litt rart, hvis jeg begynte å gå til andre tannleger, når onkelen min var tannlege i Ås(?)

    Så det var litt vanskelig, det med tannleger, syntes jeg.

    Så jeg holdt meg unna tannlegene.

    Men i 2006, så ble det sprekk, eller noe, i den gjennværende fyllingen i den tanna da.

    Og det gjorde så vondt, så jeg måtte gå til tannlegen.

    Og da var det sånn, i 1991, at det var nesten sånn at den tanna måtte trekkes da og.

    Pga. mye cola-drikking i barndommen, og at jeg ikke hadde vært hos tannlegen, siden skoletannlegen i Drammen, i 1988 vel.

    Men det gikk så vidt ann å rotfylle den tanna da, så jeg slapp å trekke den, i 1991.

    Men, i 2006, så ble jeg jo tulla med, på en slags ‘mob’-måte, vil jeg si, her i Liverpool, nesten uansett hva jeg gjorde og hvor jeg gikk.

    Og politiet, både i Norge og England, de nektet å hjelpe.

    Så jeg turte rett og slett ikke å la en engelsk tannlege begynne å gjøre noe ‘mob’-tulling med den tanna.

    Kanskje han ville ha ‘mob’-fylt den opp, med noe enda verre enn amalgam?

    Noe gift eller noe?

    Hvem vet.

    Jeg tok ikke sjangsen.

    Så jeg bare ba han tannlegen i Walton, om å trekke ut tanna.

    Så regna jeg med at mine henvendelser til Kripos, etterhvert ville gi resultater, sånn at jeg fikk rettighetene min, og fikk vite hva dette ‘mafian’-greiene var, og fikk kontrollen på livet mitt da.

    Så kunne jeg heller sette inn en falsk tann, eller noe, da, tenkte jeg, når jeg fikk rettighetene mine.

    Sånn tenkte jeg da.

    Men nå er det 2009, og dette med at jeg trekte tanna, er tre år siden.

    Og jeg har fortsatt ikke fått rettighetene mine.

    Og nå har det samme skjedd, med en annen jeksel, på den andre siden av den nederste tannraden.

    Så nå mangler jeg en tann nederst til høyre, og en annen tann, nederst til venstre, der har halve amalgam-fyllingen falt ut.

    Og fortsatt vet jeg ikke hva det her ‘mafian’-greiene er, og fortsatt så har jeg ikke fått rettighetene mine.

    Og jeg er en kar med mye utdannelse og arbeidserfaring og ferdigheter, men jeg kan ikke få meg noe jobb, for jeg blir tulla med, med at noen har satt opp en hat-blogg, og sikkert at noen ringer alle jeg søker jobb hos.

    Enda jeg ikke har gjort noe galt hele livet, sånn som jeg ser det.

    Så her gjør myndighetene i Norge en elendig jobb, vil jeg si.

    Så de er noen rasshøl.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen på Fornebu søker på ‘runar mogan olsen er raggar?’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Noen på Fornebu søker på ‘runar mogan olsen er raggar?’, på Google. (In Norwegian)



    http://www.google.no/search?hl=no&q=runar%20mogan%20olsen%20er%20raggar%3F&btnG=Søk&meta=

    PS.

    Nei, Runar var vel mer raddis.

    Eller jeg spurte han en gang, på begynnelsen av 80-tallet, om han var hippie, under hippie-tida, og da svarte han at han måtte vel si at han var hippie.

    Jeg tror ikke Runar var så inne i dette med amerikanske biler osv.

    Han er vel mer glad i Mercedeser.

    Han hadde en orange, ganske ny mercedes, husker jeg, på 70-tallet.

    De første ‘firkanta’ Mercedesene, i E-serien, eller hva det heter.

    Men men.

    Mer da.

    Jo farmora mi, Ågot, hun fortalte en historie, på 80-tallet, om at da Runar dro inn til Oslo, for å studere, så var det en som spurte han, om han ville selge narkotika, på gata.

    Under hippie-tida da, mens Runar var ‘raddis’ da vel, med ganske langt hår osv.

    Favorittstedet hans, i Oslo, det tror jeg var Peppes på Solli Plass, sånn rundt 1980.

    Ihvertfall husker jeg at jeg og faren min møtte Runar der, en gang, som vi var inne i Oslo.

    Mens faren min var ikke så pizza-fan.

    Han dro heller på kinaresturant, eller oftest gatekjøkken da, og kjøpte pølse i brød og is og brus osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, hvis noen spør deg på gata.

    Vil du selge narkotika for meg/oss.

    Hva gjør du da?

    Hva ville en vanlig, ordentlig person gjort?

    Han ville vel ikke sagt noe, og bare gått videre?

    Men Runar, gikk han bare videre?

    Neida, han sa ‘nei’, han vet du.

    Da er det sånn at han vurderte det, vil jeg si.

    Og farmora mi, hun tror jeg var ganske underfunding egentlig, selv om jeg nok ikke skjønte det så bra, på 80-tallet, da jeg var guttunge osv.

    Men men.

    Hun sa for eksempel en gang, at onkel Håkon.

    Ei jente hadde vært så forelska i onkel Håkon, at hu klatra opp i treet, og ble der hele natta(!)

    Hehe.

    Det fortalte Ågot til meg og søstra mi, da vi var på ferie på Berger, og var sånn 5-6 år kanskje, og egentlig bodde i Larvik, hos mora vår.

    Også fortalte hu, at de radioene i kjeller’n, nei, de var onkel Håkon sine, for han var så glad i å skru på gamle radioer.

    Men egentlig så var ikke han så glad i gamle radioer.

    For da bestemor Ågot fikk seg digital klokkeradio, på 80-tallet, som stod i stua.

    Da tok onkel Håkon den klokkeradioen med seg, til leiligheten sin, på Bergeråsen, og satt istedet en radio fra 30-tallet, med radiorør i, i huset til Ågot.

    Så Håkon var nok mer glad i transistorradioer, (eller i de klokkeradioene så var det vel kretskort), enn i radiorør-radioer, vil jeg si.

    Så Ågot mente kanskje at hun var så redd for Håkon, at hun klatra opp i treet, for at ikke Håkon skulle gjøre henne til sexslave(?)

    Da vi skulle på ferie til Jugoslavia, sommeren 1980, jeg og faren min og Haldis og Christell.

    I amerikaneren til faren min.

    En Ford Lincoln continental.

    En 5-6 meter lang bil.

    Da hadde Runar og Håkon og dem dratt ned, noen dager før.

    Og da dro vi innom, hun jenta som hadde klatra opp i treet, fordi hun var så forelska i onkel Håkon.

    Og det var ei dame med lyst hår vel, som bodde med mann og barn vel, i en betongforstad til København.

    I noen blokker der.

    Jeg syntes det var litt kjedelig der.

    Så jeg gikk i butikken, en dansk matbutikk.

    Og da ble Christell med, for Haldis spurte.

    Og da kjøpte jeg vannpistol, dansk Donald-blad, og et dumt sett for å lage is, som måtte fryses, og vi kjørte jo nedover mot Tyskland, så det var jo bare dumt, fant jeg ut.

    Jeg tror Christell kjøpte noe og, men jeg husker ikke hva det var.

    Men men.

    Så bestemor Ågot kan nok egentlig ha ment noe annet.

    For hun fortalte den historia så ofte, eller ihvertfall flere ganger, om at Runar ikke ville selge narkotika i Oslo.

    Så jeg lurer på om Runar egentlig begynte å selge narkotika i Oslo, og ble med i noe ‘mafian’?

    Fordi han fikk drosjelappen.

    Som også Atle hadde, en kamerat av faren min, som var kjeltring.

    Atle var fra Oslo, og den første jeg viste om, som hadde digital-klokke, på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Larvik, rundt 1977 kanskje.

    Så sånn var det.

    Han Atle var sånn, at da de dreiv å kjørte på campingferie, opp på Vestlandet, eller i ‘Dalom’, eller noe.

    Så bare kobla Atle seg til på en bensinstasjon sitt strømnett, husker jeg at faren min sa en gang, på 80-tallet.

    Så faren min slutta å være kamerat med Atle.

    Atle solgte noen senger for faren min.

    Og fant på masse klager.

    Blant annet at det mangla en skrue, i en skruepose, til noe køyesenger.

    Og da fikk jeg skylda.

    Jeg var sånn ca. 10 år kanskje.

    Siden det var min jobb å pakke skruer.

    Det hadde pleid å være onkel Håkons jobb.

    Men jeg pleide å stifte stiftene rett, på linje liksom.

    Sånn her: — — — —

    Øverst på posen med skruer da, med vanlig stiftemaskin.

    Mens onkel Håkon, han var ikke så nøye, med at stiftene skulle være rette.

    Så han stifta sånn her:

    – – –
    – – –
    – – –

    Sånn stempla Håkon nesten da, (ikke så skeivt kanskje men).

    Og Håkon brukte bare tre stifter.

    Så jeg tror at Atle kan ha lirka ut en mutter eller skrue, fra den posen.

    For Atle skyldte på meg.

    Tror jeg.

    Men jeg forklarte at den hadde ikke jeg stifta, for det så jeg på stiftinga.

    Så sånn var det.

    Så Atle likte nok ikke meg.

    En annen gang, så var vi inne hos Atle og dem.

    Atle var sammen med ei pen, smekker, ung, brunette.

    Som var litt sånn spesiell, syntes jeg det.

    Hun var nesten for mye av det gode.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men da fikk jeg kjeft, da jeg var sånn ca. 10 år, for det stod sukkertøy, på stuebordet.

    Og vi måtte sitte der, i over en time, inne i Oslo, og vente da, på noe greier, jeg og faren min.

    Og jeg var sulten da, eller sikkert mest godtesyk.

    Og da fikk jeg kjeft av hu dama til Atle da, for de var til gjester, de sukkertøyene.

    Da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, siden jeg var ti år, eller noe, da.

    Så jeg sa ikke noe.

    Og det gjorde ikke faren min heller.

    Så sånn var det.

    Atle og mora til Atle, de hadde hver sin leilighet, i en bygård på Frogner, eller noe.

    De hadde eid gården, i gamle dager.

    Men så hadde de vært litt dumme kanskje(?)

    De ville ha penger med en gang.

    Så solgte de gården, mot noen hundre tusen da.

    Og også mot at de fikk lov å bo i gården der, så lenge de levde da, gratis da sikkert.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, da vi kom tilbake til Sand.

    Da støtta faren min meg da, overfor farmora mi, Ågot.

    Om at Atle og dama kunne ha spurt om vi var sultne og ville ha noe brødskiver.

    Men det gjorde dem ikke.

    Jeg får ta en pause, men jeg skal skrive mer om Runar.

    Vi får se.

    PS 2.

    Det var ikke så lett å få det riktig med stiftinga ovenfor.

    Men sånn her var det ca:

    PS 3.

    Så fikk Runar flylappen, og en gang så kjørte han fly rett over huset til Ågot, fra Fornebu da sikkert.

    Noe sånt.

    Sikkert et sånt Cesna-fly, eller noe.

    Noe sånt.

    Men, jeg har jo skrevet tidligere, at Runar kontrollerte sønnen sin, Ove.

    Og en sommer jeg besøkte dem.

    Det må nok ha vært etter Scandinavian Star-ulykken.

    Så sommeren 1990?

    Det var da jeg bodde i Oslo ihvertfall vel.

    Jeg var ikke så veldig fornøyd etter å ha besøkt dem, husker jeg.

    Jeg gikk vel ikke så bra sammen med søskenbarna mine der, ungene til Runar, kanskje, i den ferien.

    Det var vel da jeg hørte på the Cure og sånn.

    Så det var nok sommeren 1990.

    Jeg husker at fetteren min Øystein, som da bare var guttunge, han likte også the Cure, husker jeg at jeg overhørte, da onkel Runar spurte han, på sin vanlige, strenge måte.

    Det var en av the Cure-sangene som jeg hadde på kassett, som var litt spesiell.

    Den sangen her var egentlig ikke på moten, i 1990, men jeg syntes den var litt kul da.

    Skal vi se om jeg finner den.

    Det her var en live-versjon da, spilt inn senere.

    Det var snakk om en studio-versjon, som jeg hadde på kassett da, den ferien i Son, sommeren 1990, var det vel.

    Så skulle Ove følge meg til jernbanestasjonen, i Sonsveien.

    Da jeg skulle tilbake til Oslo.

    Uten noen grunn egentlig.

    Ove sykla da, mens jeg gikk der med bag eller koffert, eller noe, til toget.

    Men han trengte jo ikke å vise meg veien til toget, jeg visste vel veien.

    Hvis ikke så kunne han bare forklart.

    Så stakk han da, like før vi kom fram til Sonsveien togstasjon.

    Så sånn var det.

    Så han venta ikke sammen med meg, til toget kom, eller noe.

    Neida.

    Og det var like greit, husker jeg at jeg syntes, for han kan være litt spesiell, eller slitsom.

    Men men.

    Og da hadde noen skrevet en alle barna-vits, på Sonsveien togstasjon.

    (De var fan av alle barna vitser, ungene til Runar, husker jeg fra en julaften, på 80-tallet, noen år før jeg flytta inn til Oslo).

    Men men.

    Og da stod det, ‘alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, untatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.

    Så sånn var det.

    Så spoler vi frem til år 1997, kan det vel ha vært.

    Jeg skulle på date, og se Titanic, på den her tida, med ei jente fra et eller annet tettsted, utenfor Oslo.

    Som jeg traff da jeg var med søstra mi og Axel, på Valentinos, like etter nyttår 1997?

    Noe sånt.

    Kan Pia være under kontroll av Runar tro?

    For en gang, da jeg og Ove og søstra mi, satt på med Runar og faren min.

    Runar kjørte vel da.

    Så begynte søstra mi, som var i 10-11 års alderen da.

    Som var et år eldre enn Ove vel, og et år yngre enn meg.

    Noe sånt.

    Hun skulle vise Ove og meg, at hun begynte å komme i puberteten, mens vi kjørte i bilen til Runar vel, i Østfold et sted, tror jeg.

    Så Pia dro opp t-skjorta si, og viste meg og Ove, at hu hadde begynt å få pupper da.

    Jeg sa ikke noe.

    Jeg bare så bort.

    Og da så jeg i speilet, at onkel Runar så i speilet, altså rygge-speilet, at søstra mi holdt på sånn.

    Jeg kunne se i det speilet i bilen, at onkel Runar så i det speilet, på søstra mi, som tok av seg t-skjorta, og viste fram at hun begynte å få pupper, til Ove.

    Kanskje Runar har tatt noe utpressing på søstra mi, etter det?

    Det skulle ikke forundre meg.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, vi spoler fram til 1997.

    Var det vel.

    Eller 1996 kanskje.

    Da jeg fiksa på tenna mine, hos onkel Runar da, på tannlegekontroet hans, i Ås.

    Han fylte amalgam, i noen jeksler jeg hadde fått hull i, pga. dårlig tannpuss i oppveksten osv.

    Og for mye cola.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da skulle onkel Runar på møte i tannlegeforeningen, i Oslo, om hvordan man kunne bruke tennene til å identifisere ofre, etter Scandinavian Star-ulykken.

    Hvorfor nå Runar skulle det.

    Men men.

    Dette kan også ha vært noen år før.

    Men jeg bodde nok på St. Hanshaugen, og jeg hadde ikke bil da.

    Det kan ha vært før og.

    Kanskje allerede da jeg bodde på Abildsø, det er mulig.

    Det her er litt vagt.

    Men jeg husker at jeg fikk sitte på med onkel Runar, inn til Oslo da, i en Mercedes han sikkert hadde da, da han skulle på møte i tannlegeforeningen da, eller hva det het.

    Så om det var noe ‘mafian’ som senket Scandinavian Star, eller tente på.

    Onkel Runar stoppa for å kjøpe pølse i brød, husker jeg, på veien til Oslo.

    Men men.

    Mer da.

    Så om Runar er medlem i den ‘mafian’ som brant opp Scandinavian Star.

    Det tenker jeg nå.

    Om det kan ha vært sånn?

    Hvem vet.

    Men jeg lurer på onkel Runar er noe mafian.

    F.eks. etter det som skjedde, da Ove vraka en av bilene til Runar, som 18-19 åring.

    Da kjørte Ove i fylla, ned til Son da.

    Så bomma han visst på en sving, eller noe, og kræsja bilen i fylla.

    (Fortalte de meg, på Sand da, så jeg så ikke det her).

    Men da hadde onkel Runar fått flytta bilen, til en grøft, eller noe, og sagt at det var han som kjørte, eller noe.

    Noe sånt.

    Poenget var, at de lurte forsikringsselskapet da, så de fikk igjen på forsikringa, enda Ove hadde vraka bilen i fylla.

    Og uten at politiet nok ble innblanda, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Så det var vel litt rart.

    Den veien inn mot Isdamveien osv. der, den er jo like ved Son sentrum.

    I en rundkjøring der, tror jeg.

    Noe sånt.

    I mellom Sonsveien togstasjon og Son sentrum.

    Der kræsja Ove, rundt 1991 kanskje, sa dem på Sand da, en gang jeg var der, på begynnelsen av 90-tallet vel.

    Ove ble vel 18 år i 1990 kanskje?

    Så at han kræsja i 1990 eller 1991 da.

    Noe sånt.

    Og onkel Runar, som er kjent tannlege, som har praktisert, i Ås, siden 70-tallet vel.

    Han fikk altså dekket over denne fylle-kræsjinga til Ove, sånn at de fikk igjen på forsikringa, og lurte forsikringsselskapet.

    Så Runar var nok ikke raggar.

    Men han var, og er vel fortsatt, raddis.

    Men, han er nok ikke idealist.

    For da hadde han nok ikke lurt forsikringsselskapet vel.

    Så onkel Runar er nok mer kjeltring enn idealist, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog