
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:

PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det er mulig at Kultur- og folkeopplysningsdepartementet sitt bibliotek, kun var for nazister.
(Og at de hadde bøkene der, for å sjekke om det stod noe galt i dem (eller noe lignende).
Hm).
Og at vanlige folk ikke fikk lov til å lese, de bøkene som fantes der.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Propagandaministeren (må man vel muligens kalle han) døde i en ulykke (sammen med sin kone) og han fikk da skryt for å ha opprettet biblioteket nevnt overfor (fra Lofotposten 27. oktober 1942):
PS 4.
I sin siste tale så forbannet Lunde demokratiet, forfallet og jødiske seksualprofeter som underviste ungdommen i umoral (også fra Lofotposten 27. oktober 1942):

PS.
Her er mer om dette:

(Samme link som overfor).

PS.
Her er mer om dette:


PS.
Min morfars far, (Johan Ribsskog), døde ung, (da min morfar var 9-10 år gammel).
Så det er mulig, at min morfars morbror Asbjørn Dørumsgaard, (som blant annet var politiker), kan ha vært, som en slags ‘reserve-far’, for han.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo forresten sånn.
Så bygget min far, (og hans arbeider Erik Thorhallsson, som nå er direktør i Bladcentralen), et hus, for onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son.
Og jeg var ofte med, på byggeplassen.
(Min far sendte meg for å kjøpe selters, blant annet, (nede i Son sentrum).
Dette var vel i et par sommerferier, (for det meste), at jeg var med til Son.
For det tok litt tid å bygge huset, (som var på mange hundre kvadrat, og som hadde svømmebasseng i kjelleren), for å si det sånn.
Min fars eldste lillebror Håkon, var også med og bygde.
Noe sånt.
Og Håkon kræsja også min fars amerikanske ‘stasjonsvogn-flak’, på Mosseveien.
For å si det sånn).
Så jeg var mer kjent i Son, (i førsten), enn min fetter Ove, (som skulle bo i det nevnte huset, sammen med sine foreldre og søsken).
Og jeg diskuterte, (en gang jeg var på besøk i Son, litt etter at huset var ferdig), med Ove.
Og jeg mente, at man også skrev Son, med to ‘o’-er, (Soon).
(For det hadde jeg sett på noen bil-klistremerker.
Mens jeg gikk ned til Son sentrum, (fra Isdamveien), for å kjøpte godteri og selters, osv.
For å si det sånn).
Men det nekta Ove på.
Son ble alltid skrevet med en ‘o’, mente han.
Men hvis man ser i artikkelen øverst i bloggposten.
Så ser man at Son faktisk skrives med to ‘o’-er, (i 1950).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Ove hadde jo bodd i Son en stund, da vi diskuterte dette, om hvordan stedsnavnet Son ble skrevet.
(Mens vi gikk ned til Son sentrum for å kjøpe brus/godteri vel.
Noe sånt).
Og jeg hadde jo sett, at Son ble skrevet, med to ‘o’-er, både på biler og bygninger/butikk-skilt.
(Noe sånt).
Men Ove ville ikke forklare, at de hadde bytta skrivemåte.
(Sånn som jeg husker det).
Han sa vel bare, at med en ‘o’, var den eneste skrivemåten.
Og det er mulig, at det hadde blitt, den offisielle skrivemåten.
Men Ove ville ikke forklare om dette fenomenet, da.
(For å si det sånn).
Han var sta, (eller en slags idiot), da.
(Må man vel si).
Men det er mulig at Ove tulla, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Her er mer om dette:

(Samme link som overfor).
PS.
Her er mer om dette, (fra Romerike 10. august 1920):

PS 2.
Her kan man se at A. D. kan være to forskjellige folk, (fra Aftenposten 9. august 1920):
