
Stikkord: Asia
-
Dette er en slags familievenn/bekjent av min far (sånn som jeg husker det, fra spisestedet Terian i Svelvik, på 70/80-tallet)
https://www.svelviksposten.no/for-25-ar-siden-tok-ivan-sjansen-det-var-helt-vilt/f/5-74-146520PS.
Her er mer om dette:
https://www.svelviksposten.no/for-25-ar-siden-tok-ivan-sjansen-det-var-helt-vilt/f/5-74-146520PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.Det med Ivan på ‘Terian’/Kafeterian.
(I Svelvik).
Det var forresten midt under den kalde krigen.
Og folk levde i frykt for vår mektige nabo Sovjetunionen og atomkrig.
Så omtrent det siste folk ville, på den tida, var å møte en som het Ivan.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Ivan hadde forresten et klart (og nesten vilt) blikk.
(Sånn som jeg husker det).Og han oppførte seg muligens som en ungdom.
(Selv om vi begge vel var i 9-10 års-alderen.
For å si det sånn).Men Ivan oppførte seg ikke _så_ voksent, heller.
(Sånn som jeg husker det).
Det var vel ikke sånn at Ivan satt seg ned ved bordet, sammen med min far, hans kamerat og meg.
Ivan oppførte seg muligens litt som en unge.Det er mulig at han skulle sette seg ned ved et bord, lenger inn i kafeteriaen.
(Eller at han svirra litt rundt der.
Hm)..
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Ivan bodde forresten i Svelvik sentrum (i gåavstand fra ‘Terian’).
(Sånn som jeg forstod det).
Så det er mulig at Ivan var innom Terian, hver dag/kveld.
(For alt hva jeg vet).
Mens min far og jeg bodde på Bergeråsen, 6-7 kilometer sør for Svelvik.
Så Ivan var nok mer varm i trøya der (på Terian) enn meg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det var jo sånn, at jeg i mange år (fra 1973 til 1979) hadde bodd hos min mor i Larvik.
Og ikke vært så mye i Svelvik.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om Ivan (som visst er et år yngre enn meg):
https://www.svelviksposten.no/nyheter/nyheter/svelvikinger-har-komponert-og-produsert/s/2-2.1781-1.7816617PS 8.
Som jeg muligens har skrevet om i Min Bok.
Så var det sånn, at min far, likte å ta seg en halvliter, på Kafeterian, i Svelvik, mens han var ungkar (etter at min mor rømte fra han, i 1973).(Før han traff Haldis Humblen, våren 1980.
Etter det så gikk mest i butikk-øl, vel.
Noe sånt).
Kafeterian i Svelvik var nesten som en kro/pub.
(Må man vel si).
Og mye av omsetning var nok øl.
(Hvis jeg skulle tippe).
Selv om de også hadde en hotell/motell-del der.
Sånn at de også tjente litt penger, på å leie ut hotell/motell-rom (i en ganske moderne bygning (til å være på 70/80-tallet) må man vel si).
På den tida (rundt 1979/1980) så var det høyere promille-grense.
Sånn at man kunne ta en seg en halvliter og likevel kjøre bil.
(For å si det sånn).
Og jeg pleide å være med min far, inn til Oslo, for å levere køyesenger.
(Nå og da).Og når min far da kjørte innom Kafeteriaen (i Svelvik) på veien hjem.
Så måtte jeg nesten være med, da.
Selv om jeg var mer glad i cola enn øl (som 9-10-åring).(For å si det sånn).
Og selv om jeg var mer glad i se på TV hjemme (og spise godteri/snacks).
Enn å henge sammen med masse halvfulle folk (som var en generasjon eldre enn meg) på Kafeteriaen.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:

-
Moren til det kjente nettkrigeren Scott Johansen, (fra Bergeråsen), heter Mary, og er fra Malaysia. (Fra DT/BB 3. desember 1971)
https://www.nb.no/items/a983b592e368745077f0efadc7ccfb0d?page=0&searchText=”bergeråsen”
PS.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/a983b592e368745077f0efadc7ccfb0d?page=1&searchText=”bergeråsen”
PS 2.
Det var også sånn.
(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok, osv.).
At mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli.
En gang, (rundt 1980), gjorde et poeng av, at Scott, (og dem), hadde vært, i Singapore.
(Singapore er nevnt, i artikkelen overfor.
Så det stemmer nok antagelig).
Og der var det sånn, (fortalte Christian), at det ikke var lov til, å for eksempel, spytte ut tyggegummi-klyser, på fortauet.
(Noe sånt).
Da kunne man få bot.
(Var det vel, at Christian sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg har lest litt, på Wikipedia.
Og Malaysia, (hvor moren til Scott og Paul er fra), har visst islam, som statsreligion.
(Selv om de er sekulære).
Og DT/BB gjør et poeng av, at skinkestek og surkål, spiser de ikke.
Så det er mulig, at moren til Scott og Paul, er muslim.
Hm.
Og spesielt Paul, var litt rabiat, (må man vel si), på 80-tallet.
En gang som jeg tilfeldigvis traff han, ved Ulviksletta.
Så angrep han meg, og sa, at jeg hadde drevet og tent på, noe lyng/busker/skog osv., rundt der.
(På en litt rabiat måte.
Må man vel si).
Og en annen gang.
(Som jeg vel har blogget om tidligere).
Så gikk jeg, bort til min farmor og farfar, (og mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda), på Sand.
(Noe jeg gjorde hver dag etter skolen.
For jeg pleide å spise middag der, (og jobbe litt på min farfars fabrikk Strømm Trevare)).
Og da gikk Paul og Arnfinn Wiker, (heter han vel), også bort til Sand.
(Ungene på Bergeråsen, pleide vel for det meste, å bruke lommepengene sine, på Berger Kafe-en.
Så disse pleide vel ikke å gå samme vei som meg, etter skolen.
Vil jeg si).
Disse skulle på Prima, (den butikken som tidligere het Oddmund Larsen, som jeg blant annet har blogget om, i en av de forrige bloggpostene).
For de skulle søke jobb, muligens.
Noe vel bare Arnfinn fikk.
Han begynte ihvertfall å jobbe der etterhvert, (på Prima/Micro 1000).
(Noe forresten onkel Håkon gjorde et poeng av.
Husker jeg).
Og Arnfinn ble visst seinere butikksjef på ICA Skøyen, (blant annet), i Oslo, (var det vel).
Noe sånt).
Og da bøllet Paul med meg, (muligens på en slags rabiat/muslimsk/’pakkis-aktig’ måte), hele veien, fra Strømm Gamlehjem til butikken på Sand.
Jeg, (som gikk litt raskere enn dem, antagelig fordi at jeg pleide å gå denne litt lange veien, (det var vel et par kilometer fra Berger skole til min farmors hus), hver dagen etter skolen), fikk ikke lov til å gå forbi dem, av Paul.
Paul begynte da å hundse meg.
Og sperret veien for meg.
Og truet meg.
Sånn at jeg måtte gå bak de.
(Selv om jeg hadde mer tempo i kroppen, (enn Arnfinn, som kanskje var litt nervøs, før jobb-intervju))
Og jeg hadde også mye å gjøre, (til vanlig), både på mitt gromguttsted Roksvollshøgda og i Leirfaret, (på Bergeråsen).
Så jeg pleide å gå ganske raskt, (til og fra min farmor og de på Sand), på den tida, da.
For å si det sånn.
Selv om jeg pleide å gå hjem, (til Leirfaret), med ranselen.
Og så chille en halvtime/time.
Før jeg gikk bort til min farmor og de på Sand, (for å spise middag).
Siden at jeg hadde en uvenn, som het Geir Arne Jørgensen.
(Som jeg da unngikk).
For han gikk i klassen min, og var med i ‘Sand-gjengen’, og skulle samme vei som meg, (bort til Sand), etter skolen.
For å si det sånn).
Nå var jo storebrødrene til Annika Horten, (på Toppen), også sånn, at de sperra veien for meg osv., (på første halvdel av 70-tallet).
(Hvis ikke det var Knud Erik Clausen, (som jeg også så i Løkken, sommeren 1996, (og som noen ganger, besøkte meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde i Leirfaret, hvor jeg bodde fra 1981 til 1989)).
Tenker jeg nå.
Hm).
Før jeg begynte på barnehage, (noe jeg gikk på i Larvik, etter at min mor rømte dit, med min yngre søster Pia og meg), osv.
Så det er mulig, at det bare var sånn, som Bergeråsen-gutter var.
(Ulf Havmo mente at jeg måtte bølle, med de guttene som var yngre enn meg, (husker jeg).
Dette gjaldt vel spesielt gutter fra Øvre, (sånn som jeg husker det).
Ulf og jeg bodde på Nedre).
Og min nå avdøde klassekamerat Carl Frederik Fallan advarte mot skumle gutter, (som Christer Sandum, Svein Erik Olsen og Carls storebror Ole Christian Fallan), på Paul sin alder, (det vil si et par år eldre, enn Carl og meg).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at mine tidligere kamerater Petter og Christian Grønli.
(De som måtte flytte til faren sin i Mexico, (da moren døde), og som seinere flytta til Spania).
De besøkte Bergeråsen, sommeren 1982, (husker jeg).
Og da bodde Christian, (som er et år yngre enn meg), hos meg, (i min fars leilighet), i Leirfaret 4B.
Mens Petter, (som er et år eldre enn meg), bodde hos Paul, (som muligens var hans tidligere klassekamerat), og de, (husker jeg).
Og da virka Petter noen ganger litt preget, (den sommerferien), mener jeg å huske.
For Christian, (som var mer funksjonell enn Petter, må man vel kanskje si), dro meg noen ganger med opp, til Paul og de, (og videre opp til Per Furuheim og de), den sommeren.
Og da satt bare Petter på gulvet, som en liten unge, (hjemme hos Scott og Paul og de), mener jeg litt vagt å huske.
Det var ihvertfall noe i den duren.
(For å si det sånn).
Så man må kanskje si, at det var Christian, som liksom var storebroren, (og ikke Petter), den sommeren, (for å si det sånn).
(Siden at det var Christian som dro, for å liksom passe på Petter.
Og ikke omvendt).
Selv om jeg må innrømme, at jeg kun fikk, et lite glimt, av tilværelsen til Petter, (mens han bodde, hos Paul og Scott og de, sommeren 1982).
(Før Christian dro meg med videre opp, til Per Furuheim og de.
Av en eller annen grunn.
Men Petter ble ihvertfall ikke med Christian og meg, opp til Per Furuheim, (som vel var Petter sin tidligere klassekamerat), og de, (hvor det endte med, at Per og jeg hadde, en slags vannkrig, med hageslangen deres, osv.).
(Jeg ble kanskje litt irritert over, at Christian dro meg med ‘overalt’.
Og jeg ble kanskje litt såret, fordi at Christian liksom rømte, fra sin tilværelse, som gjest, hjemme hos meg.
Selv om jeg muligens ikke hadde så mye mat der, osv.
Og ned til Haldis, (hvor min far bodde), dro vi vel ikke.
For Christian hata Haldis, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Haldis og dem, klarte å rote bort, to marsvin, (eller om det var hamstere), som de skulle passe på, for Petter og Christian og dem, (ved to forskjellige anledninger).
Og de små ‘rottene’, het Whiskey og Vodka, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Og Petter var vel heller aldri nede, på besøk, hos Christian og meg, den sommeren.
Selv om Christian og jeg, (og muligens Jørn Winters og de), hadde det kult, og spilte masse fotball, (i hagen min), og hørte på LP-plater, (på min fars stereoanlegg), osv.
(Og vi så vel også på fotball-VM, på TV.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om at VG kalte Scott en nettkriger, (for cirka fem år siden):
https://www.vg.no/spesial/2015/nettkrigerne/?person=scott-johansen
PS 6.
Scott redda forresten livet mitt en gang, (må man vel si).
(Noe jeg har blogga om tidligere).
En gang, påsken eller pinsen 1983, (var det vel muligens).
Så var jeg veldig anspent, fordi at jeg måtte, på ferie, (til Pers Hotell, på Gol), sammen med blant annet min onde stemor Haldis.
(Som jeg har blogget mye om.
Hu stjal/adopterte min far.
Må man vel si).
Og derfor, så gikk jeg en tur, (noen timer før vi skulle kjøre opp til Gol, (i et av min fars amerikanske stasjonsvogn-‘flak’, som han pleide å kjøpe nye, på den tida)).
Og da jeg kom opp, til ved der Per Furuheim og de bor.
Så møtte jeg Stefan og Daniel Berger.
Og siden at jeg var så anspent.
Så begynte jeg, å slåss, mot de.
I/ved snøen.
(Vi hadde votter og luer og tjukke klær på oss.
For å si det sånn).
Og vi bakset så mye, i snøen.
De var yngre enn meg, så selv om de var to mot en, (og muligens av samisk/Finnmark-slekt), så var det lenge, en jevn kamp.
Men siden at jeg bare var en.
Så tok etterhvert mine krefter slutt, (etter X antall minutter/kvarter).
Og akkurat da, (når Stefan og Daniel fikk overtaket), så kom Scott gående forbi.
(Dette var ved telefonkiosken, i Olleveien.
For å si det sånn).
Og Scott løsnet opp denne slåsskampen, (noe vi ikke klarte/ville selv, for ingen ville gi seg liksom).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 257: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXX
En gang, et par år før årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort, (og noen av kameratene hans), meg med på Valentinos, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som var rart, (husker jeg).
Det var at ihvertfall en av dørvaktene der, (på Valentinos), var fra Bjørndal.
Dette var en innvandrer-ungdom, som var litt mørk i huden, (husker jeg).
Så han var vel fra midt-Østen, (eller noe sånt), tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg advarte mot han Valentinos-dørvakten, og en neger vel, (muligens han som het Muhammed og som seinere sa at han hadde blitt skutt i beinet, på den tida jeg jobba der, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003), på et personalmøte, på Rimi Bjørndal, (på den tida jeg jobba der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
(Siden disse to hadde stjålet.
Eller hadde gjort noe annet, som gjorde at de ikke lenger fikk lov til å handle, på Rimi Bjørndal, da).
Og da sa jeg, (på det personalmøtet), at han ene var fra Afrika og at han andre var fra Asia, (husker jeg).
Men da mente Vanja Bergersen, (som var adoptert fra Korea vel), at han Valentinos-dørvakten ikke var fra Asia, da.
Men det er forskjell på Midt-Østen og Det Fjerne Østen, (som vel Vanja Bergersen er fra), mener jeg.
(Selv om jeg ikke sa det, på dette personalmøtet.
Jeg ble bare litt paff, vel.
(Da hu Vanja Bergersen protesterte, mener jeg).
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det om Midt-Østen og Det Fjerne Østen (på den her tida), da).
Men Midt-Østen ligger jo også i Asia, liksom.
Mener jeg å huske, (fra geografi-timene osv.), ihvertfall.
Selv om det kanskje hadde vært riktigere, å gitt han Valentinos-dørvakten signalementet ‘orientalsk’, ‘østlig’ eller ‘mongolsk’, (eller noe lignende).
Det er mulig.
Men jeg var ikke så vant til å gi signalement, (på mørkhudede), da.
Så jeg sa bare: ‘En fra Afrika og en fra Asia’, da.
(Noe sånt).
Jeg kunne jo ha sagt at det var en neger og en svarting, for eksempel.
Men jeg prøvde vel kanskje å være litt politisk korrekt, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For jeg hadde jo også en søster, (nemlig Pia).
Som hadde sagt til meg det, mens vi bodde på Ungbo, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
At negre ikke likte å bli kalt negre.
Men at de ville bli kalt ‘afrikanere’, da.
Så det var kanskje derfor at jeg sa ‘en fra Afrika’, og ikke ‘en neger’, da.
(Som kanskje var vanligere å si, på den her tida).
Og når jeg først sa ‘en fra Afrika’, om negeren.
Så ble det vel bare til det, at jeg også sa ‘en fra Asia’, om han østlige, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, da jeg prøvde å få han Valentinos-dørvakten, til å gå ut av butikken, (må det vel ha vært).
(Siden han var ‘bannlyst’, fra å handle der, da).
Så ble det mer eller mindre slåsskamp, mellom han Valentinos-dørvakten og meg.
(Like ved der fruktdisken var, på Rimi Bjørndal, på den her tida).
For han Valentinos-dørvakten fløy på meg, og reiv i Rimi-skjorta mi, (eller noe lignende), sånn at den gikk ut av buksa, (husker jeg).
(Sånn at jeg liksom måtte trykke skjorta ned i buksa igjen da, husker jeg).
Dette var vel rundt 1997 en gang, tror jeg.
Og jeg måtte ringe politiet, (husker jeg), for han Valentinos-dørvakten.
(Som var der sammen med noen kamerater, vel).
Han nekta å gå ut av butikken, da.
(Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).
Men politiet brukte lang tid, på å komme seg til butikken, fra politistasjonen, på Manglerud.
(Det tar egentlig bare cirka ti minutter, å kjøre, fra Manglerud til Bjørndal.
Og det tar sikkert enda kortere tid, med politisirener.
Men disse politifolka, de brukte kanskje en time, (eller noe lignende), på å komme seg til Bjørndal, da.
Så når de dukka opp, så var situasjonen liksom normalisert.
Disse innvandrerne hadde gått ut av butikken, for lenge sida.
Og jeg hadde fortsatt på den vanlige jobbinga, da.
Og jeg hadde vel ikke så lyst til å kaste bort mer tid, på dette.
Så jeg så bare til politiet, at de bare kunne glemme det, da.
(Noe sånt).
Siden at disse ungdommene jo hadde forlatt butikken.
Og siden at jeg kanskje hadde vært litt brysk mot dem.
Når jeg skulle hive dem ut.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det må vel ha vært assisterende butikksjef Irene Ottesen, som hadde fortalt meg det, at disse to kara, (han afrikaneren og han Valentinos-dørvakten), var bannlyst, da.
(Noe sånt).
Men det ble til at det var jeg, som informerte de andre ansatte om dette, (at disse to nevnte utlendingene var bannlyst), på det nevnte personalmøtet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra inne på Valentinos der.
(Denne kvelden).
Så husker jeg det.
At David Hjort sin kamerat Bjørn Erik.
(Han som jobba på Elkjøp Storo.
Ihvertfall ifølge David Hjort).
Han begynte å ‘bable’ om det.
(Av en eller annen grunn).
At det var greit å sjekke opp søtten år gamle damer.
Hvis det bare var for å ha sex med dem.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable, om det her.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.






