johncons

Stikkord: Atle Farmen (Fra Larvik)

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til Katarina Murie, angående smaksprøver på M&M’s osv.




    Hei,

    Erik Ribsskog 27. november kl. 17:39

    bor du i London nå Katarina?

    Har du hoppet noe mer på 'ass-grymma stutsmattar' da, i det siste?

    Jobbet ikke du for firmaet Mars?

    Kjenner du min tidligere klassekamerat Atle Farmen i Mars Norge?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 26. desember kl. 07:23

    Hei igjen Katarina,

    god jul!

    Jeg har startet en nettbutikk, for Glacier (Isbre) mint, siden disse ikke lenger selges i Norge:

    http://johncons-kiosken.net/

    Jeg har solgt noen salg, men jeg har ikke startet å reklamere enda, for jeg skriver også mye på blogg mm.

    Jeg har kontaktet Fox, og de har jeg pratet med om nettbutikken min, og det virka som om det var greit for de, at jeg solgte Glacier-godteri.

    Jeg har prøvd å kontakte min tidligere klassekamerat, Atle Farmen, direktør i Mars Norge, men han svarer ikke.

    Men, er det du som har med dette å gjøre?

    Har du noen bilder jeg kan bruke, av M&M's og Mars Planets, i nettbutikken, som er en detaljhandel, som selger godteri i luftpost-pakker, til Europa fra UK.

    Så jeg er ikke grossist, men en detaljist da, vil jeg si.

    Kan du skaffe noen rabatter/smaksprøver?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en e-post til Atle Farmen, direktør i Mars/Masterfood, fra Larvik







    Gmail – Til Atle Farmen, direktør Mars







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Atle Farmen, direktør Mars





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 29, 2010 at 3:40 PM





    To:

    contact@no.mars.com



    Heisann Atle,

    jeg prøver igjen jeg.
    Husker du meg fra 2. og 3. klasse på Torstrand skole, i Larvik, på 70-tallet?
    Vi gikk jo i samme klasse, (som han advokat-sønnen Jacob og Kai osv. vel, og venninna til søstera mi, Sølvi, som bodde ikke så langt fra meg, i Jegersborggate, og som hadde en bror som het Jarle).

    Jeg var jo med i frimerkeklubben, som du og Jacob og en til hadde.
    Mora mi ville at jeg skulle ta med søstera mi, Pia Ribsskog, men da ble dere stille som mus nesten vel.
    Og vi spilte fotball på grusbanen til familien deres, husker jeg, på Torstrand.

    Mora mi spurte meg, i 1978, hva jeg ville at broren min Axel skulle hete.
    Og da sa jeg 'Atle, for da blir han sikkert god i fotball'.
    Men det ble visst Axel Nicolay Thomassen istedet.

    Men men.
    Det var det mora mi som bestemte tror jeg.
    Men hu spurte ihvertfall meg.
    Men men.
    Mer da.
    Og i frimerkeklubben, på det neste møtet, så sa dere at det var hos Jacob.

    Også gikk jeg til Jacob, så sa mora hans at det var hos deg den gangen og.
    Og jeg fikk en bolle, eller noe, som hu hadde bakt.
    Men men.
    Jo, nå til det jeg egentlig skulle skrive om.

    Jeg ser at du er direktør i Mars.
    Jeg har måttet flykte til England, for jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003.
    Og ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, Grete Ingebrigtsen sin gård, i 2005.

    Men jeg får ingen hjelp av politiet, så jeg lever som en flyktning i England, selv om jeg ikke får lov å flyktning formelt heller.
    Jeg er arbeidsledig nå, men jeg hørte at de hadde slutta å selge isbre-mint, i Norge.

    Så jeg driver å setter opp en web-butikk, for å selge de til Norge, over internett.
    Så sender jeg en konvolutt, som luftpost, med 2-3-4 poser godteri, til Norge.
    Jeg har vært i kontakt med Fox, og skal kjøpe inn direkte fra de nå, i neste måned.

    Men de nevnte også, at man også kan kjøpe fra cash & carry-butikker, som de kalte det.
    Og jeg kjøper også fra sånn budsjett-butikker, her i England, for det er nesten like billig, (hvis ikke billigere), der.

    Jeg kjøper den Mars Planets, til 1 pund.
    Og den selger jeg for 29.90 inklusiv frakt.
    Da regner jeg en tier i avanse, (som skal dekke emballasje osv.), og en tier i gjennomsnittlige fraktutgifter, (for kundene bestiller ofte opp mot 200 kroner, som er grensa).

    For dere selger vel ikke Mars Planets, i Norge?
    Er det forresten dere som har m&m's-en?
    Jeg lurte på om jeg kunne kjøpe direkte fra Mars/Masterfood, i England, skjønner du, sånn som jeg har avtalt med Fox, at jeg skal gjøre nå.

    Men da tenkte jeg det, at siden jeg var tidligere klassekamerat, (fra Larvik), med direktøren i Norge.
    Så var det kanskje mest høflig å kontakte han først, tenkte jeg.
    (Selv om det vel ble litt 'mobbings' av meg, i den frimerkeklubben deres).

    Men men, jeg prøver ihvertfall, igjen, (for jeg har visst sendt en e-post tidligere og).
    Beklager hvis det blir mange e-poster!
    Med Torstrand skole og Frimerkeklubben-hilsen

    Erik Ribsskog






  • Axel var nesten enda teitere, enn Christell. Men men

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, tidligere idag, og også tidligere.

    Om hvordan Christell var, da hu vokste opp.

    Hu var sånn, at hu var veldig treig, med å lære å lese undertekstene, på TV-en.

    Så jeg husker at jeg syntes hu var litt dum, for det hadde jo jeg og søstera mi, lært, i Larvik, mange år tidligere.

    Jeg lærte meg til og med å lese teksten speilvendt.

    For vi måtte vugge Axel, (jeg og søstera mi), og da kunne vi se TV-skjermen, i et speil, som hang på veggen, ute i stua.

    (Det her var i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og året var 1978 og 1979 da.

    For Axel, han må hatt noe sykdom, som spedbarn, tror jeg.

    For han grein hele tida.

    Så man måtte vugge han, (i en trevugge mora vår og Arne Thormod hadde kjøpt), hver kveld da.

    En ganske forseggjort vugge, mener jeg å huske, som forresten søstera mi skar noe mønster, av noe slag, i, med en kjøkkenkniv, eller noe.

    Da den her vugga var ny da.

    Og så skyldte hu på meg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Enda jeg ikke hadde bedt henne om å gjøre det, i det hele tatt.

    Men hu begynte å grine da, og mora vår trøsta henne.

    Og det mangla etterhvert fler og fler knapper, på TV-en i stua.

    Så jeg tror nesten det må ha vært søstera mi, og at hu kanskje var noe slags jævelunge, eller noe, i det huset.

    Men men).

    Og når den kuleste serien dukka opp.

    (Som var ‘I ville vesten’, eller ‘Kruttrøyk’ eller ‘Røtter’, eller lignende.

    Og da var det spesielt mye herk da, å måtte vugge vugga til Axel, (som da var et år gammel kanskje).

    Noe sånt.

    Mens den her spesielt bra TV-serien, var på TV da, på NRK, eller ‘Norge’, som ihvertfall vi pleide å kalle den TV-stasjonen da, (på 70-tallet osv.)

    Og mora mi, og stefaren vår, Arne Thomassen, de gadd sjelden å vugge vugga til Axel.

    Så det var det meg og søstera mi, som måtte gjøre.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så jeg lærte faktisk å lese undertekstene, speilvendt, da jeg var sånn 8-9 år.

    Men da Christell var sånn 9-10 år kanskje da, så klarte ikke hu å lese undertekstene den riktige veien, engang, enda hu satt rett foran TV-en da.

    Hu bare maste på mora si og de andre i ‘Haldis-huset’.

    Og spurte hva det stod da.

    Så sånn var det.

    Og Christell klarte heller ikke å prate reint, på den her tida, husker jeg.

    ‘Kjøtt’, det uttalte Christell, som ‘schøtt’.

    Og ‘skjørt’, det tror jeg ikke hu klarte å si heller.

    Men men.

    Så jeg måtte korrigere henne da, hver gang jeg hørte at hu ikke prata reint.

    For det var det visst ingen andre som gjorde.

    Men men.

    Så Christell var nesten som min adoptivdatter, når jeg var sånn 10-11 år, osv.

    Men men.

    Men Axel da, han var spesielt teit, synes jeg.

    Jeg flytta jo til Oslo, da jeg var 19 år.

    Og da bodde Axel i Oslo, hos faren sin, Arne Thomassen, og stemora, Mette Holter.

    Og dette var i 1989, og Axel er jo født høsten, 1978.

    Så Axel var nettopp fylt 11 år da, på den her tida.

    Og da hadde Axel lært om ‘en og en halv’, på spesialskolen sin, på Majorstua.

    Og skulle han si det da.

    Så sa han ‘en og halvannen’.

    Så det ble jo bare ‘blandings’.

    Også skjønte han heller ikke at f.eks. klokka 16, var klokka fire da.

    Han bare blanda det greiene der.

    Og det var sånt jeg skjønte, fra da jeg fikk armbåndsur, av mora mi, da jeg var sånn åtte år, eller noe da.

    Så de her yngre søsknene, halv-søsknene og ste-søsknene mine, (eller hva man skal kalle dem).

    Dem kunne være rimelig teite, innmellom, må jeg innrømme.

    Men men.

    Søstra mi var også dum, som lita.

    Det var da vi bodde i Østre Halsen, i Storgata der, og jeg var kanskje 4 år da, og søstera mi nesten 3 år.

    Også skulle jeg lære søstera mi å prate normalt.

    Så sa jeg noe sånn som ‘si et eller annet’.

    Og da sa søstera mi: ‘si et eller annet’.

    Så hu skjønte jo ikke det med hva ‘si’ betydde.

    Det var ikke meninga at hu skulle si ‘si’ da.

    Men det skjønte hu visst ikke.

    Hvis ikke hu bare tulla da.

    Hu er litt sånn utspekulert noen ganger, tror jeg.

    Men men.

    Så de var jo helt dumme, alle tre, må jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på, siden jeg skrev om hvor dum Christell var, som lita jente, tidligere idag.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så Axel, han hadde kanskje noe sykdom, som barn, siden han grein så mye, da han lå i vugga, på lørdagskveldene, osv.

    Men men.

    Like før mora mi fikk Axel, så spurte mora mi, hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en gutt.

    (De spurte ikke om hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en jente.

    Men men).

    Og da sa jeg at han burde hete ‘Atle’.

    For vi hadde en i klassen, som het Atle Farmen.

    Som pleide å ha en slags frimerkeklubb, som var litt kjedelig, (kanskje fordi jeg tok med Pia, som mora mi vel ba meg om), men likevel.

    Og Atle Farmen, og de, de hadde en egen grusbane, som de kunne spille fotball på.

    Like utafor villaen deres, nede på Torstrand da, i Larvik.

    Pluss at de hadde en båtbutikk, eller noe sånt, også, tror jeg.

    Men men.

    Så da ville jeg at Axel skulle hete Atle da, for da trodde jeg at han ville bli god i fotball.

    Og ‘Axel’, det må vel sies, å være litt lignende av ‘Atle'(?)

    På den måten, at begge navna begynner på ‘A’, og at begge navna er på fire bokstaver.

    Men men.

    Så Axel er kanskje litt oppkalt etter en i klassen min, på Torstrand skole, fra da jeg bodde i Larvik, fra våren 1977 til høsten 1979.

    Nemlig Atle Farmen da.

    Og han er visst nå direktør, eller noe, i Masterfood, mener jeg å ha lest på nettet.

    Altså Atle Farmen, og ikke broren min Axel Nicolay Thomassen.

    Men det var kanskje litt rart, at de bare spurte om guttenavn?

    Visste mora mi at hu skulle få en gutt?

    Ei venninne av mora vår, (som var på besøk hos oss, i Jegersborggate, mens jeg satt i stua, og hørte på, mens hu og mora mi prata, noe jeg noen gang fikk lov til, hvis jeg satt helt stille, sånn at mora vår, ikke klarte å finne på noe å kjefte for da), kommenterte det, at hu ikke så gravid ut, på bilder osv., fra sommerferien vår, det året Axel ble født, i 1978, da vi var i København osv.

    Men men.

    Så det var kanskje noe ‘lurings’ rundt fødselen til Axel?

    Vi bodde jo bare noen få hundre meter, fra Larvik sykehus.

    Likevel dukka Arne Thormod opp fra ‘ingen steder’, (han jobba vel i Oslo på den tida).

    Og kjørte mora mi til Tønsberg sykehus, den morgenen.

    Og mora mi sa at jeg måtte ligge i dobbeltsenga hennes, sammen med henne, natta før hu skulle ha Axel.

    Av en eller annen grunn.

    Og jeg kan ikke huske at mora mi så noe gravid ut.

    Og jeg og søstera mi, vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge.

    Så glemte jeg meg, og sa det likevel, til svømmelærerinna, en gang vi hadde henne som vikar, i et annet fag da.

    (For mora mi hadde tulla med svømmehette, til meg, så svømme-lærerinna, hu hadde mast på meg, hver gang vi hadde svømming, om den badehetta da, eller hva det het.

    Men men).

    Så sa jeg det til mora mi.

    At jeg hadde glemt meg, og sagt at hu skulle ha unge.

    Og da fikk mora mi nesten sjokk, og lurte på hvem hu lærerinna var.

    Og hu visste hvem svømmelærerinna var osv., enda vi ikke hadde bodd i Larvik sentrum, i mer enn noen få måneder.

    Men men.

    Så det kan ha vært at Axel ikke var ungen til mora mi.

    Axels foreldre, eller ‘foreldre’, mora vår, Karen Ribsskog, og faren hans, Arne Thormod Thomassen.

    De hadde jo mørkt hår, begge to.

    Mora mi var ihvertfall brunette.

    Mens Arne Thomassen, han veit jeg ikke helt sikkert.

    For han hadde vel en del grått hår osv., tror jeg.

    Men jeg tror han må ha hatt mørkt hår også.

    Så at Axel skulle få helt lyseblondt hår.

    Det var kanskje litt spesielt.

    Er Axel virkelig broren min, lurer jeg på nå.

    Dette har jeg også skrevet om på bloggen tidligere da.

    Men jeg har ikke klart å løse mysteriet.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Masterfood heter forresten Mars nå, så jeg på Google.

    Så han Atle Farmen, han jobber nå i samme firma, (hvis jeg husker riktig), som hu svensk-amerikanske unge dama, på Arvato, (som alltid smilte så mye vel, av en eller annen grunn).

    Hva het hu igjen da.

    Jo, det samme som en storm.

    Nemlig Katarina (Murie).

    For hu jobber visst nå for Mars i New Zealand, hvis jeg har skjønt det riktig.

    (Mener jeg å ha lest på Facebook-sida hennes, for et par år siden, eller noe vel).

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Så Axel, han skulle egentlig hete Atle, og bli god i fotball.

    Men ble Axel god i fotball?

    Ja, jeg vil si det.

    Ihvertfall en gang, (i det minste).

    For jeg og Axel, vi slo Magne (Winnem) og Glenn (Hesler), 10-0, en gang.

    Rundt 1994, eller noe sånt.

    Når vi spilte på grusbanen, (var det vel), nedenfor blokkene, i Avstikkern, på Bergkrystallen der.

    Hvor Magne og Elin Winnem hadde en leilighet da, midt på 90-tallet vel.

    Så jeg vil si at Axel, han har klart det han skulle i livet, (hvis man skal regne det jeg sa i Larvik, i 1978).

    For jeg må si at Axel spilte ganske bra, den gangen vil slo Magne og Glenn 10-0.

    Hvis de ikke ‘faket’ da.

    Man vet kanskje aldri i våre dager.

    Men man kan vel ikke heller gå ut fra noe sånt vel.

    Så Axel han har faktisk klart det han skulle, i livet, nemlig å bli god i fotball.

    Ihvertfall (minst) en gang, vil jeg si.

    Så Axel, han kan egentlig bare skifte navn til Atle, og si seg fornøyd med livet, vil jeg si.

    Så sånn er det, (bare for å tulle litt da).

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det her heftet fikk nesten den gamle frimerkesamleren i meg til å våkne. Jeg ba om fire frimerker, men de solgte også sekspakninger, så da slo jeg til

    img131

    img132

    PS.

    Det er kanskje litt rart at de har Concorde på frimerkene ennå, i Storbritannia, ettersom de ble satt på bakken, for noen år siden, under vel litt merkelige omstendigheter.

    Så sånn er vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om Concorde, (som av en eller annen grunn, (jeg vet at det var en flyulykke med et Concorde-fly, hvor mange døde, men likevel, var det vel litt rart, at alle Concorde fly skulle settes på bakken for godt(?)), hadde sin siste flygning, i 2003), på Wikipedia:

    http://no.wikipedia.org/wiki/A%C3%A9rospatiale-BAC_Concorde

  • Jeg sendte en e-post til Atle Farmen, fra Larvik, som nå er administrerende direktør i Mars Norge, virker det som







    Google Mail – Til Atle Farmen, fra Larvik







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Atle Farmen, fra Larvik





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 24, 2009 at 11:37 PM





    To:

    contact@no.mars.com



    Hei,

    er det du som er Atle Farmen, fra Larvik, som jeg gikk i klassen til, i 2. klasse og deler av 3. klasse, på Torstrand skole.
    Jeg lurer, fordi nå, så har jeg hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, da jeg jobba som butikkleder, på Rimi Bjørndal, i 2003, og politiet nekter å fortelle meg hvem den her 'mafian' egentlig er.

    Jeg lurer på om det kan være noe i forbindelse med familien min.
    Du var vel i bursdag hos meg i Jegersborggate, når vi bare stakk og spilte fotball?
    Og du husker kanskje søstra mi, som var med i Frimerkeklubben, hjemme hos dere, hvor dere hadde fotballbane, på Torstrand, men da sa dere ikke noe, når søstra mi var med.

    Hu ville absolutt være med, det var ikke sånn at det var jeg som spurte, ihvertfall.
    Og mormora mi, i Nevlunhavn, fra Danmark, Ingeborg Ribsskog, hu har veldig rar familie, med noen falske adelsslekter, som har vært viktige generaler i Danmark, men som kanskje var tyske spioner, eller spioner for noe orden, i mellomkrigstiden i Danmark, (Anders Gjedde Nyholm).

    Så jeg lurer på om det er familien min som tuller med meg.
    Jeg vet ikke om du husker noe av det her, men hvorfor var det at dere ikke ville snakke med meg og søstra mi, når vi var i frimerkeklubben da, og at dere sa at det skulle være hos Jacob, på det neste møtet, og det var egentlig hos deg det møtet også(?)

    Men men.
    Mora mi fikk forresten en sønn, den tida jeg bodde i Jegersborggate, i 1978 og 79, og da spurte hu hva jeg ville at den nye broren min skulle hete, og da sa jeg 'Atle', 'for da blir han god i fotball'.

    Og da ble han hetende 'Axel', så det var jo litt nærme ihvertfall.
    Så han er kanskje litt oppkalt etter deg.
    Han driver restaurant, på Torshov, Oskar Bråten, men jeg har ikke noe kontakt med han nå, etter alle problemene i Oslo og også i familien, så jeg tørr ikke å gå helt god for han, dessverre.

    Men jeg har en blogg jeg skriver på, og da dukka navnet ditt opp, på tracking-cookie programmet, til bloggen, siden jeg så at noen søkte på navnet ditt, så da kom jeg på, at jeg kunne jo prøve å sende en e-post, angående hvorfor dere var så anti-sosiale, mot meg og søstra mi, siden jeg har hatt en del problemer med søstra mi, og annen familie, i de seinere årene.

    Håper dette var iorden, og fortsatt lykke til med fotball osv!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Jeg tror det her var han som gikk i klassen min, i 2. og litt av 3. klasse, på Torstrand skole, i Larvik

    masterfoods skandinavia

    http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article748946.ece

    PS.

    Jeg bodde bare i Jegersborggate, i Larvik, i et og et halvt år, men det var en artig tid, for vi bodde midt i sentrum av Larvik.

    Atle, og mange av de andre i klassen, de bodde nede på Torstrand, eller litt mer utafor sentrum, enn meg, (untatt Sølvi vel).

    Men jeg gikk i frimerkeklubben, med Frode Kølner og faren, ved torget i Larvik.

    Og jeg gikk også i en frimerkeklubb, som var på skolen.

    Og så hørte jeg at Atle og Jacob og kanskje Kai vel, i klassen, hadde sin egen frimerkeklubb(!)

    Så spurte jeg om jeg kunne være med da.

    Jeg hadde vel vært hos han Atle en gang før, på bursdag, eller noe sånn.

    Og da ville mora mi absolutt, at søstra mi skulle være med.

    Så jeg måtte dra med søstra mi ned dit og.

    Og da satt bare de andre der, og sa ikke noe.

    Så det ble ikke så mye frimerkeklubb.

    Men dem hadde egen fotballbane da, familien til han Atle, en grusbane, som vi spilte fotball på da, og søstra mi var vel også med, tror jeg.

    Og da ble jeg så imponert, så da mora mi, noen uker eller måneder seinere, spurte meg, hva broren min, som var nyfødt, eller enda ikke født da, skulle hete, så sa jeg ‘Atle’ da, ‘for da blir han god i fotball!’.

    Så ble det ikke ‘Atle’, men ‘Axel’, som de døpte broren min til, da.

    Men Axel begynner jo på ‘A’, det og, og er også på fire bokstaver.

    Så jeg lurer på om Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, det er mulig.

    Så det er mye rart.

    Jeg lurer på om jeg skal sende han en e-post og spørre hvorfor de ble så stille, den gangen jeg var med på frimerkeklubben, om det var fordi jeg hadde med søstra mi.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Broren min Axel, er nok litt oppkalt etter Atle Farmen, fra Torstrand i Larvik, som gikk i klassen min

    axel

    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/124275_gamle-forretninger

    PS.

    Jeg skreiv på Origo, om forretninger i Larvik, og kommenterte det, som noen hadde skrevet, om butikken til noen som het Farmen der, det samme som en i klassen min het.

    Så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om en historie fra Larvik, fra like før broren min ble født.

    Så ville mora mi vite, hva jeg syntes at vår nye søster eller bror skulle hete, hvis det ble en gutt.

    Dette må ha vært høsten 1978 da, like før Axel ble født.

    Og da sa jeg, at da måtte han hete Atle, for da ble han god i fotball, for det var en i klassen min som het Atle (Farmen), og han var god i fotball.

    Jeg måtte jo svare noe, syntes jeg, og dette kom litt bardus på meg.

    Så jeg tror at det var kanskje derfor, at de kalte Axel noe på ‘A’, og som var på fire bokstaver.

    Men mora mi og Arne Thomassen, de syntes kanskje at Atle ble litt for norsk.

    Så valgte de Axel da.

    Så jeg tror at Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, fra klassen min i Larvik, kan det virke som ihvertfall.

    Mora mi sa ikke noe om hvorfor hun ikke valgte Atle, eller hvorfor hun spurte meg, i det hele tatt.

    Men men.

    Jeg var også med i tre frimerkeklubber, i Larvik, for jeg hadde en kamerat, som samla frimerker, som het Frode Kølner.

    Dem var jeg mye hos, i Trygves gate, nesten mer enn jeg var hjemme.

    Og der var det mye roligere, enn i Jegersborggate, hvor vi bodde.

    For ingen var hysteriske der, sånn som mora mi kunne være.

    Så da fikk man litt ro på sinnet da, når man var der.

    Og faren til Frode, han jobba i E-verket, i Larvik, og han spurte flere ting, som hva er hovedstaden i Sverige, og sånn.

    Han skulle vel sjekke, hvor smart jeg var, tror jeg.

    Og så, så fikk han meg til å begynne å samle frimerker.

    Så bytta jeg frimerker med Frode osv. da.

    Men det er mulig at jeg ble lurt, men jeg skjønte det vel ganske raskt.

    Men på Berger, så var det vel ingen som samla frimerker, tror jeg, så det var ikke så morsomt på Berger.

    For i Larvik, så var det en frimerkeklubb, for voksne, ved torget, i samme bygget som DNC vel.

    Og der tok faren til Frode, med meg og Frode da.

    Så sånn var det.

    Så jeg var der en gang, ihvertfall.

    Det var auksjon, og jeg bydde på en pakke frimerker da.

    Men jeg gjorde det feil.

    For jeg hadde ikke så mye penger.

    Så jeg bydde 3.50, kanskje det var.

    Det var ihvertfall noe med 50 øre.

    Og det var egentlig ikke lov.

    Så da lo alle i frimerkeklubben, som var folk som jobba med å selge frimerker osv.

    For man skulle bare by i hele kroner da, altså enten 3 kroner eller 4 kroner.

    Men da var det ingen andre som bydde, så da fikk jeg kjøpe den da.

    Så sånn var det.

    Så var det frimerkeklubb, på skolen, som var nesten arrangert gjennom Torstrand skole vel.

    Der var det konkurranser, og en gang vant jeg et russisk frimerke, med satelitter og sånn på da, et ark, som bestod av flere frimerker da.

    Men det var vel mest som glansbilde kanskje, men det så kult ut da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så hadde Atle Farmen og en som het Jacob, i klassen, de hadde også frimerkeklubb.

    Og da spurte jeg om jeg fikk være med da, og det var greit, sa de.

    Men jeg tok med søstra mi, Pia, (for mora mi ville at jeg skulle ta med henne, tror jeg det var, det var ikke min ide ihvertfall), og da skjønte jeg det, at de ikke likte meg da.

    Pia var vel også med å spilte fotball og tror jeg, for de hadde egen fotballbane.

    Men men.

    Men neste gang, som de hadde møte, så lurte de meg da.

    De sa at møte var hos Jacob.

    Men så var det hos Atle.

    Og da fikk jeg noen boller, av moren til Jacob da, siden jeg hadde blitt lurt.

    Hun mora til Jacob, forklarte meg at møte i frimerkeklubben, var nede hos Atle den her gangen og da.

    Men da var det litt trykket stemning, på det her frimerkeklubbmøte, så jeg dro ikke på noen fler møter der.

    Men men.

    Det var kanskje fordi at vi ikke hadde så god råd, eller noe, det er mulig.

    Søstra mi begynte også på Torstrand skole, og da, så skulle jeg se hvordan det gikk med henne, for hun var sånn at hun begynte et år seinere.

    Hun skulle egentlig ha begynt året før, men lærerne sa, at hu ikke var voksen nok til å begynne på skolen, det året hun skulle ha begynt.

    Pia var også født helt på slutten av året, 25. desember, så bestemte de seg for det, at søstra mi skulle begynne året etter.

    Og da leika jeg sisten, med søstra mi, og en litt tufsete gutt, i skolegården.

    Så falt han gutten, og mista brillene sine, for jeg bare slo han på ryggen, for det var sisten.

    Og da, så hadde visst jeg vært slem da, sa søstra mi og venninnene hennes.

    Enda vi bare leika sisten.

    Så kom mora til han gutten, i skolegården, og kjefta på meg.

    Og det var ikke vanlig kost, når man var ni år.

    Men da var de i klassen ganske greie, for da bare kom de og prata til meg, og sa at jeg måtte bli med å spille fotball, på fotballbanen.

    For jeg hadde jo gått første året, på Østre Halsen skole, for vi bodde der ute, før vi flytta til Jegersborggate, så jeg hadde gått på Torstrand skole, et år mindre enn de andre da, så jeg var liksom nykommeren i klassen jeg da, selv om jeg kjente masse folk, fra oppe ved der jeg bodde, og Sølvi i klassen og, som var venninna til søstra mi.

    For, jeg bodde i Larvik, i 2-3 måneder, før skolen begynte, så det var ikke sånn, at jeg ikke kjente noen på skolen, før jeg begynte der, på Torstrand skole.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog