johncons

Stikkord: Audi

  • Mer fra Norge

    I dag, (tirsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg prøvde å rekke, den bussen, som gikk, klokka 21.57, til Oslo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Akkurat da jeg gikk, til den bussen, (langs den veien, som bussen kjører).

    Så kom bussen.

    Men den bussen, som går, den andre veien, (til Sandvika), og som heter 151 Rykkinn.

    Den går, noen minutter seinere.

    Så jeg tenkte, at jeg går bare over veien.

    Men så dukka det opp, en svart Audi.

    (Som kjørte, i retning, av Sandvika).

    Men så begynte Audi-en, liksom på en ‘spansk’ en, (det vil si en 180 graders sving), i krysset, (for det tar av en vei, (Glassverkveien), mellom bussholdeplassene, på den sida av veien, som bussen, til Oslo, kjører på).

    Og Audi-en, den hadde liksom parkert, i krysset, (ved en slags skilt-øy, som var, mellom kjørefeltene), må man vel si.

    Så jeg turte ikke, å gå, rett foran Audi-en.

    For den kunne når som helst fortsette, å kjøre, mot Sandvika, da.

    (For den hadde såvidt begynt, på 180 graders-svingen.

    Noe sånt).

    Så jeg gikk da istedet, mot fotgjengerfeltet, (bak Audi-en).

    Men da kjørte Audi-en.

    (Uten at jeg husker, i hvilken retning).

    Og bussen, (mot Rykkinn), dukka opp.

    Så jeg rakk ikke, å gå, om fotgjengerfeltet, likevel.

    Men jeg gikk istedet, rett over veien, (foran en bil, som kjørte, mot Oslo), da.

    (Og rett foran bussen og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg gikk på bussen, så lyste reisekortet mitt rødt.

    Og jeg hadde kjøpt reisetid, på Jernbanetorget t-banestasjon, i går kveld.

    Men det hadde tydeligvis, blitt lagret, som: ‘Sone 2Ø’, (istedet for: ‘2V’).

    Og automaten var også vanskelig.

    For jeg prøvde, å trykke, for: ‘Samme som forrige gang’, liksom.

    Men det godtok ikke maskinen.

    Det kom gang på gang, en feilmelding.

    Og jeg måtte bestille, ved å trykke på masse knapper.

    (På den ‘tungvinte’ måten).

    Og den skjemen, på de maskinene, er ikke en ordentlig ‘touch-skjerm’, vil jeg si.

    Det er mer en slags ‘sensor-skjerm’, muligens.

    Og den ‘blingser’ liksom litt, (må jeg si).

    Men om jeg trykka feil, eller om noen overvåket automaten og tulla.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Buss-sjåføren bare pekte meg bakover i bussen.

    Og jeg gikk av bussen, i Sandvika.

    Og så tok jeg, et Lillestrøm-lokaltoget, til Nasjonalteateret.

    (Og satt meg, på månedskort-vogna).

    Og mens jeg satt, i vogna, så tenkte jeg på, hvordan jeg skulle komme meg tilbake igjen, til Høvik.

    For jeg hadde jo reisekort, for steder som Lillestrøm og Hakadal, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Men Høvik, (hvor jeg bor), er ikke så langt utenfor, sone 1.

    Og jeg hadde jo sone 1, på reisekortet også, (i tillegg til sone 2Ø).

    (Forstod jeg, etter å ha tenkt meg litt om).

    For forrige gang, som jeg prøvde å bytte, et sånt reisekort, som det var litt tid igjen på, på Trafikanten.

    Så fikk jeg ikke refundert, den reisetiden, som var igjen.

    Og dette kortet, (som jeg kjøpte, i går), kosta meg, over 1200 kroner, (for 30 dager).

    Så jeg lurte litt på, om jeg måtte bare holde meg hjemme, på rommet mitt, på Høvik, i en måned.

    Men så tenkte jeg etterhvert, at jeg kunne jo bare gå, fra der jeg bor, (nemlig på Høvik), til sone 1.

    Det er vel ikke så langt, liksom.

    Og hvis jeg går av og på toget, på Høvik stasjon.

    Så er vel det stasjonen, som er rett etter, sone 1.

    Så kanskje det er greit, å ta toget, til og fra Høvik, med sone 1-reisekort, (tenkte jeg, på toget).

    For Høvik togstasjon har vært stengt, så jeg har mest tenkt på bussen, som transport, til og fra sentrum, tidligere.

    (Og da min tremenning Øystein Andersen, bodde, på Hanaborg.

    Så forklarte hans foreldre, (husker jeg), at Hanaborg, var stasjonen, etter sone 1.

    Så de gikk til og fra Lørenskog stasjon, var det vel.

    Og derfor gjorde jeg det og, en gang, for å spare penger, husker jeg.

    Selv om dette var, en gåtur, på cirka 10-15 minutter, da.

    Noe sånt).

    Men billettkontoret, var stengt, på Oslo S., da jeg var der, i dag.

    Så jeg får eventuelt be Trafikanten, (eller noe lignende), om råd, neste gang jeg er, i Oslo.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg gikk, til Kiwi St. Olavs plass.

    Og tenkte jeg skulle kjøpe med meg, en sånn billig First Price-sjokolade, for å ha liggende, (i tilfelle, at jeg ble ‘godtesjuk’), siden at jeg nettopp, har fått penger, fra Nav.

    Men jeg ble overrasket, av at den varen, var tatt ut av esken, og plassert på langs, i hylla.

    (Og med ‘nabo-varene’, for nærme, må jeg si.

    Sånn at det ikke var bare-bare, å legge, en sånn sjokolade, oppi handlekurven.

    Siden at den varen, nesten ‘satt fast’ liksom, i hylla da, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og akkurat, mens jeg prøvde å forstå, hva jeg så, (i hylla).

    Så kom det en ‘Plan-B-fyr’, bak meg, som sa: ‘Unnskyld’.

    Han kom så raskt, og virket så malplassert, at det må ha vært, noe slags gate-teater, vil jeg nok tippe på.

    For akkurat der, hvor denne rare vareplasseringen, var foretatt.

    Så stod det, en hel pall, med vedsekker.

    Plassert sånn, at det bare ble en smal gang, som kundene kunne gå gjennom, for å komme seg, til kassa.

    Og dette er nytt, at det er så trangt der, så jeg ble overrasket, da.

    Men dette tullet med sjokoladen, vedsekk-pallen og han ‘Plan-B’-fyren, må ha vært del, av et slags plott, (vil jeg si), som var beregnet, for meg.

    (Siden at noen overvåker meg, og vet, hva jeg pleier å kjøpe, osv.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og så dukka det opp, ei lita og tynn kineserdame, i kassaområdet.

    Og hu var nok også, noe ‘Plan-B’, vil jeg nok si.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Så tok jeg trikken, til Bogstadveien.

    Og da jeg skulle gå av, så plasserte det seg, en kar, rett bak meg.

    Istedet for å plassere seg, foran den andre døra.

    Det var rimelig spesielt, vil jeg si.

    For det er ikke sånn, på trikken, at det er en dør for utgang, og en dør for inngang, (såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    På t-banen, så står det ihvertfall klistremerker om, at: ‘La folk gå av, før du går på’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Rema Industrigata, (som jeg har lest om, på nettet, at finnes, og som det var første gang, at jeg handla i, i dag, siden at denne butikken, er åpen, helt til midnatt, mandag til fredag).

    Så var det sånn, at de hadde plassert, en del varer, (det vil si en vare-hylle), rett bak, den ene kassa.

    (Som på Kiwi Karlsrud).

    Men i den kassa, så satt det ingen, (da jeg var der).

    Så den kassa ble muligens bare brukt, i ‘nødsfall’ liksom, (hvis jeg skulle tippe).

    Men likevel en rar løsning, (å ha varer bak kassa), må man vel si.

    (Hvis man ikke er en rar original da, som liker, å puste inn, butikkfolk sin kroppslukt, etter en lang arbeidsdag.

    Eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Rema Industrigata, har forresten, bare to kasser, (hvis jeg ikke blingsa).

    Men denne butikken, har samme sortiment, som Rema Lambertseter.

    (For alle Rema-butikker, har samme sortiment, såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men Rema Lambertseter, har cirka fem ganger, så mange kasser, (som Rema Industrigata), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så Rema Industrigata, har tydeligvis, en del plassproblemer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Etter dette, så tok jeg Ljabru-trikken, til Jernbanetorget.

    Og jeg sjekket om billettkontoret, var åpent.

    (For jeg tenkte, at jeg skulle klage, på det med reisekortet, og at det hadde blitt feil soner, osv.).

    Men dette kontoret, var stengt, for dagen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Så gikk jeg inn, på Prix.

    Og i dag, så hadde de tilbudsvarene, som de var utsolgt for, i går.

    (Nemlig store flasker Pepsi og Jegerbrød).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    En butikkleder, i 20/30-åra, med mørkt hår, liksom så meg an, mens jeg gikk og handla, på Prix.

    Og da jeg kom til kassa, så var det, et kaos, uten like, må jeg si.

    Det stod 7-8 folk, i køen.

    Og på Rimi, (hvor jeg jobba, fra 1992 til 2004), så lærte vi, at hvis det var mer enn tre kunder, i køen, så skulle vi rope, på en ny kasse.

    Men han Prix-lederen, bare overså dette med køen, og gikk _fra_ kassaområdet, og inn i butikken, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg gadd ikke, å stå, i den ‘klamme’ køen, (med ‘Plan-B-folk’), må jeg si.

    Så jeg gikk og så litt, i butikkhyllene.

    Og så blant annet, at Prix hadde 1.2 kilo pommes frites, til 17-18 kroner.

    Og det er større, (og billigere), pommes frites-poser, enn det Rema og Kiwi har, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så bra, for folk, (som meg), som er arbeidsledige osv., tenkte jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Da jeg gikk til kassa, på nytt.

    Så stod det en neger der, som blant annet bar, på en melkekartong.

    Og han negeren snudde, og gikk inn, i butikken.

    Han kommer nok, opp i ræva på meg, som han på trikken, tenkte jeg.

    Og en ny neger dukka opp, og jeg gikk bak han, i kassa.

    (For å se forskjell, på negre, det er ikke så enkelt alltid, vel.

    Og at det skulle være to negre, som begge kjøpte bare et par ting der, da).

    Men da jeg gikk til kassa, etter han andre negeren, (uten å liksom, gå veldig nærme han).

    Så dukka, neger nummer 1 opp, i ‘ræva’ på meg, (som jeg egentlig hadde forestilt meg, at han kom til å gjøre, da han snudde).

    Så jeg lot også denne negeren, gå før meg.

    Mens jeg sa noe, (til meg selv), om at halve Afrika, handla der, (eller noe sånt).

    Og jeg brydde meg ikke noe om, at han negeren, så på meg, (mens jeg sa det).

    For jeg syntes, at det liksom virka som, at han negeren, var ‘tunet’ til meg, og liksom var, en ‘Plan-B-skuespiller’, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Han som stod i kassa.

    (Istedet for å sitte).

    Det var han svenske/finske fyren, i 50-åra, med lite hår på hue, og med litt hakeskjegg.

    Som hadde slått inn en pakke corn-flakes, (sikkert med en strek-kode, som han har hatt liggende, i kassa, noe som er en skandale, vil jeg si), på min handlelapp, (i mørket der), den første dagen, som jeg handlet, i denne butikken, (etter at det ble Prix).

    (For jeg handlet her, noen ganger, i forfjor høst.

    Like etter at jeg flyttet tilbake, fra England.

    Men da var dette, en Rimi-butikk.

    Og folka som jobba der, satt i kassa, og var stort sett høflige.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Da jeg kom fram til kassa.

    (Etter at kassereren, hadde sagt, sett kurven din der, (eller noe sånt), mens jeg lot han ‘ræv-negeren’, få gjort seg ferdig.

    Så kassereren stressa meg, (og hadde også noen slags fakter vel, med fingeren/hånda si), må jeg si).

    Så hadde jeg ingen bak meg.

    Og jeg sa fra, til kassereren, at jeg ikke ville, at han skulle slå på, noen corn flakes-esker, i dag.

    (For denne corn flakes-skandalen, ville jeg ikke ha, noen repetisjon av, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Kassereren ble da, som de rumpenissene, i Ronja Røverdatter.

    Han skjønte ikke hva jeg mente, med corn flakes-pratinga.

    (Men jeg tenkte, etter at jeg gikk ut av butikken.

    At dette er kanskje noe slags ‘kalifat-skatt’, for dimier, (det vil si nordmenn/ikke-muslimer).

    Det at han svenske/finsken, (som ikke slo på navnet: ‘Kassaleder’, i dag, men istedet slo på navnet: ‘Jon’), bare slår på, en corn flakes-eske ekstra, på lappen, liksom.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Kassereren begynte å prate, med noe slags finsk aksent, eller noe.

    Og jeg spurte, om han forstod norsk.

    (For jeg lurte vel på, om han var finsk eller svensk, da.

    Noe sånt).

    Og han hadde også drevet, med fakter, (istedet for å prate).

    Men svensken/finsken svarte ikke noe.

    Men ei full kone, i 60-åra, gikk inn i kassakøen, feil vei.

    Og hu begynte, å kjefte, på meg.

    (Som sist gang, jeg var, på Kiwi Sandvika kino.

    Da var det, ei ‘spion-dame’, i køen, som begynte, å kjefte, på meg, (da jeg klaget på, (til butikk-folka), at det var en senil gubbe der, som noen liksom hadde satt fra seg, foran inngangsporten)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mens hu fulle kona, dreiv og skrålte.

    Så dukka han kassalederen, (med halvlangt mørkt hår), opp der.

    Han spurte om hva som skjedde.

    Men jeg fikk ikke sagt noe.

    For hu fulle kona, dreiv og blanda seg, hele tida.

    Så jeg sa til han kassalederen, (som ikke hadde navnskilt, og som ikke ville si, hva han het).

    At jeg kan forklare om det neste gang.

    (Og jeg har også sendt, om dette, til Coop, (per e-post).

    Så at han svensken/finsken, jobber der enda.

    Det er litt rart, må jeg si.

    Og da jeg jobba, på OBS Triaden, som kasserer.

    Så ble vi fortalt, at om det var en kunde, som vi ikke klarte, (som kasserer).

    Så skulle vi rope, på en leder, som kunne ekspedere kunden.

    Men det gjorde ikke, han svensken/finsken, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Butikklederen sa da, at: ‘Jeg ønsker ikke å “sche” deg her igjen’.

    (Noe sånt).

    Han sa det ganske lavt, og han uttalte ordet: ‘Se’, helt feil.

    (Det er mulig, at de uttaler det ordet sånn, i Fredrikstad.

    Men det er vel tvilsomt, det og, tror jeg).

    Så jeg sa til butikklederen, at han ikke prata reint.

    Og spurte han, om hva han sa.

    Og da skjønte jeg, hva butikklederen sa, da.

    Og jeg hadde visst bråka, med kompisen hans, (sa butikklederen).

    (Mens han holdt armen, rundt han svensken/finsken).

    Da syntes jeg, at det ble, som noe ‘pakkis-greier’.

    Så da sa jeg bare, at jeg skulle ta det, med Coop.

    ‘Gjør det du’, sa butikklederen, da.

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg ut, av butikken.

    Jeg studerte togtid-tavla, og så etterhvert det, at det neste toget, til Høvik, gikk en drøy halvtime seinere.

    Så jeg satt meg ned, (inne på Oslo S.), og venta litt.

    Og hu fulle kona, satt seg, på benken bak meg.

    Og bomma en slurk Imsdal, av en nordmann, som satt der.

    (Noe sånt).

    Mens hu sa, at hu bodde, i Esbjerg.

    Og i butikken sa hu, at hu bodde, på Haugenstua.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte henne, i butikken, om hu jobba der.

    (En fleip, om at hu jobba der, gjennom Securitas, for eksempel.

    Siden at hu blanda seg, så mye, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Jeg hadde egentlig lyst til, til å gi, hu fulle kona, en god omgang, med juling.

    (Siden at hu hadde sørget for, at jeg ble ‘bannet’, fra å handle, i en butikk.

    Noe som aldri har skjedd meg tidligere, i mitt 45 og et halvt år gamle liv).

    Men jeg behersket meg, da.

    Og tok bare et selfie-bilde.

    Og da fikk jeg vel med, (hvis jeg ikke tar feil), hu fulle kona, på det bilde, (mens hu drakk, av Imsdal-flaska, som hu hadde bomma).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Men jeg satt der, og venta, på toget.

    Så dukka det søren meg opp, en vasker, der og.

    Så heller ikke på Oslo S., så vasker de, etter stengetid, (virker det som).

    (Vaskeren dytta på noe søppel, med en svaber, forresten).

    De bruker vel maskiner, inne på Oslo S., hvis jeg skulle tippe.

    Så dette var kanskje en Securitas/Plan-B-spion, (eller noe sånt).

    Og han han var veldig nærgående, med svaberen sin, (må jeg si).

    Så jeg måtte flytte foten min da, (mener jeg å huske).

    Og jeg gadd ikke, å sitte der, og bli trakassert lenger.

    Så jeg gikk ut, (etter at han vaskeren, begynte å surre, med svaberen sin, rundt føttene mine), mot plattformen, som Spikkestad-toget, skulle gå fra, 15-20 minutter senere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Da jeg skulle gå ut, på plattformen, (etter å ha gått, ned rullebåndet).

    Så stod det, en Securitas/Plan-B-spion der, med en slags rullings, i kjeften.

    Og han begynte, å snakke til meg.

    Men jeg bare sa, at jeg ikke, var interessert.

    (Det kunne ha vært Warming, (fra militæret, hvor han var lagfører, på lag 3, i tropp 1, som var samme tropp, som jeg var i, i Geværkompaniet, på Terningmoen, juli 1992-kontingent), har jeg tenkt, etter at jeg kom hjem.

    Han har vært skuespiller, på Burger King, ifjor, var det vel, (hvis jeg ikke tar feil).

    Og latt som, at han var full der, (og da oppførte han seg, cirka som hu fulle dama, på Prix, vil jeg si), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    IMG_20160202_225145

    IMG_20160202_225158

    IMG_20160202_234333

    IMG_20160203_001922

  • Min Bok 5 – Kapittel 21: Enda mer fra Løkken

    Hvis jeg husker det riktig, så var det en søndag, (hvis det ikke var en mandag), som jeg dro hjem igjen, fra Løkken.

    Ferja gikk vel ganske seint, vel.

    Og jeg panta jo noen tomflasker, sånn at jeg blant annet fikk kjøpt meg en flaske kirsebærvin, på fredagen, og to flasker på lørdagen, (var det vel).

    (Og denne kirsebærvinen, den kosta kanskje 12-13 kroner flaska, da.

    Så det stemte det som Tom fra Lørenskog sa, (i Min Bok 4), at alt var så billig, i Danmark).

    Og den kirsebærvinen, den drakk jeg bak i HiAce-en min, før jeg gikk ut på byen, om kvelden, den siste helgen der, da.

    (For jeg ville vel ikke være på campingplassen der, hele tida, vel.

    For jeg hadde jo satt av litt penger til mat.

    Så da jeg fant alle de tomflaskene der, som noen av gjestene som hadde dratt hjem, hadde lagt igjen, etter seg.

    Så ble det liksom som noen ekstra penger da, som jeg kunne bruke til å kjøpe drikkevarer, osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke så kjent i Løkken.

    Men jeg fant et diskotek som het Pakhuset, hvor det var gratis å komme inn, da.

    Og jeg vet ikke hvorfor Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), mente at det var så bra, i Løkken.

    For på det diskoteket, (som var det eneste ordentlige diskoteket, som jeg klarte å finne der), så var det bare ungdommer da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble kjent med en ung brunette, som satt ved nabobordet, (var det vel), opp i andre etasje, på Pakhuset der.

    Hu var i tenårene, (men det var bare tenåringer der da, vil jeg si), og hu var fra Ingolstad, i Bayern, (der hvor de lager Audi, fortalte hun vel).

    Og bodde i en ferieleilighet, som tilhørte foreldrene til enten hu eller venninna, vel, (hvis jeg skjønte det riktig).

    Og hu holdt med Bayern Munchen da, (mener jeg å huske).

    Jeg begynte å nevne det, at Klinsmann var solgt til Tottenham, (eller noe sånt).

    Og da forklarte hu at Klinsmann var solgt til Tottenham _Hotspurs_, da, (med en litt overlegen tone, må man vel si).

    (Jeg snakker ikke noe bra tysk, så praten gikk vel i en blanding av tysk, dansk, norsk og engelsk, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu fra Ingolstad, (det var mest hu mørkhåra som prata, hu venninna mest bare satt der, vel).

    Hu pekte plutselig på, (eller om hu nikket mot), ei ung blondinne, (var det vel), ute på dansegulvet, (som vi satt like ved), da.

    Og mente at hu bare var ute etter sex da, (eller noe).

    Hu mente at hu kunne se det, på måten hu dansa på da, (var det vel).

    Og da syntes jeg at det her ble litt rart da, (husker jeg).

    For hvordan klarte hu å se det, liksom?

    Hadde hu noen slags synske evner, (eller visste hu om noen slags hemmelige triks, for å klare å se sånt), husker jeg, at jeg begynte å lure på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tulla litt med der her tyske damene, og begynte å klage litt på alle de svære, tyske bunkersene, som stod plassert overalt langs stranda, i Løkken, da.

    Jeg nevnte vel det, at jeg hadde liggi og solt meg oppå en av de svære bunkersene, (for jeg var bare ute å gikk en tur, langs den lange stranda, (uten badehåndkle muligens), og ville vel kanskje teste kneet mitt litt da, ved å klatre litt i de bunkersene, og sånn, da).

    Og da dukka det opp et hippie-par der, i 20-årene vel, (helt nakne forresten), som løp ut i sjøen for å bade da, (husker jeg).

    Og det fortalte jeg om, til de her tyske jentene, da.

    Og da lo de litt vel, (mener jeg å huske, ihvertfall), og sa vel noe sånt som at det var kjent at det bodde hippier, i eller rundt de bunkersene, i Løkken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dagen etter, på lørdagskvelden, (må det vel ha vært).

    Så hadde en svær gjeng, på 7-8, svenske ‘grabbar’, (eller hvor mange det var igjen), slått leir, like ved HiAce-en min, da.

    Og disse dro meg, (mer eller mindre), ut av bilen min, (etter at jeg hadde begynt å drikke), og fikk meg til å sette meg ned ved deres campingbord, for å preike, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De svenskene, de prata om alt mulig, da.

    Og jeg mobba dem vel litt, for at Norge pleide å gjøre det bedre, enn Sverige, i vinteridrett osv., på den her tida, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Plutselig så spurte en av svenskene, om han kunne få en smak, av kirsebærvinen min, i en kopp eller et glass, som han hadde, da.

    Og jeg sa at det var greit, da.

    For jeg hadde vel forklart det, at det her var noe slags billig kirsebærvin, som bare kosta 12-13 kroner flaska, (eller noe), men som jeg syntes at var grei, å drikke, på en campingplass, (siden jeg ikke hadde noe kjøleskap, og heller ikke hadde så mye penger), da.

    Men da jeg skulle helle litt kirsebærvin, oppi koppen, til han svensken.

    Så visste det seg det, at flaska mi, nesten var tom, da.

    Så jeg måtte gå å hente den andre flaska med kirsebærvin, (som jeg hadde kjøpt den dagen, for de tomflaskene, som jeg hadde funnet der), som jeg hadde liggende, bak i HiAce-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så begynte de svenskene å bable om at de kanskje skulle ut på byen.

    Men at de ikke visste om noen utesteder, i Løkken da, (eller noe sånt).

    Og da sa jeg at de kunne bli med meg på Pakhuset da, (husker jeg).

    (For jeg var i ganske godt slag, da.

    For jeg hadde drukket mye, og det var en fin sommerkveld, å sitte ute i, da).

    Så jeg gikk jo drita full, (for jeg var jo på min andre flaske, med kirsebærvin), bort til Løkken sentrum da, med nesten en hær, av svenske pojkar, på slep, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg huska jo det, fra jeg var i Brighton, sommeren 1989.

    Fra da jeg tok toget, sammen med Siri Rognli Olsen, og venninnene hennes, fra Harwich til London, (etter å ha dratt med Braemar, fra Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    At en engelskmann, som vel også hadde vært med Braemar, (mener jeg å huske), begynte å bable om, (mens han var sentimental, må man vel si), at på noen restauranter, (som han likte), i London, så var det lov å ta med seg sin egen vin, da.

    Og jeg hadde jo tatt med meg den andre kirsebærvinflaska, på veien.

    For jeg hadde ikke så mye penger, å bruke på halvlitere, og sånt, da.

    Men jeg huska jo det, som han engelskmannen hadde sagt, på det toget, fra Harwich til London, i 1989, at på noen utesteder, så var lov å ta med seg vin, da.

    Og sånn som jeg skjønte det, så var Danmark et rimelig ‘laid back’ land, da.

    Så jeg tok sjansen på det, at det ville gå greit, å ta med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset der, da.

    Siden jeg vel var en kjent gjest der, (for jeg hadde jo vært der kvelden før, og vel muligens også en annen dag, mens jeg hadde HiAce-en parkert oppe ved den gården der, (men dette husker jeg ikke helt sikkert, om jeg hadde vært på Pakhuset før den dagen jeg møtte hu fra Ingolstadt der, eller om jeg bare hadde gått forbi der, eller noe sånt)).

    Og jeg hadde jo også en hær av svenske grabbar, på slep.

    Så jeg tok sjansen på at det her ville gå greit, da.

    Så jeg bare tok med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset, og gikk opp trappa der, (ganske raskt), med alle de her svenske karene, på slep, da.

    Og så gikk jeg rimelig raskt, bort til det bordet, hvor jeg hadde sitti, kvelden før, da.

    Og da var det nesten som at noen hadde holdt av det bordet til oss, for det stod ledig, da.

    Og alle de svenske gutta, de satt seg rundt det ledige bordet der, da.

    Mens jeg selv satt meg, på en benk, (som gikk langs veggen), mellom det bordet, og nabobordet, da.

    Og ved nabobordet, så viste det seg det, at der satt hu mørkhåra jenta fra Ingolstadt, og venninna hennes, da.

    (På samme måte som de hadde gjort, kvelden før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo vært på ferie, (sommeren 1987), hos tante Ellen, i Sveits.

    (Nemlig i Aesch, som ligger i den tysktalende delen, av landet).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og der, så begynte jeg jo å lære meg noen tyske ord.

    Så da jeg satt meg ned, ved hu tyske brunetta og venninna hennes der.

    Så sa jeg noe på tysk da, som jeg vel hadde halvveis tenkt ut, mens jeg var på stranda den dagen, (eller noe).

    Og det var ‘guten aben meine Bayerishe freunde’, (eller noe sånt).

    For det klarte jeg å si, på tysk, da.

    (Etter å ha liksom hatt det med tysk, litt i bakhodet, fra dagen før, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de to unge, tyske damene.

    De hadde med seg en tenåringsgutt også da, denne kvelden.

    En med lyst hår, (mener jeg å huske).

    Som vel også var tysk, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte hu tyske brunetta, om hvem han var, da.

    Men han var liksom ingen da, (forstod jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han tyske gutten, (må han vel ha vært), han spurte om han kunne få litt kirsebærvin, av meg da, (husker jeg).

    Og det sa jeg vel at var greit, da.

    Men etterhvert, så ble jeg så full, fordi jeg hadde jo drukket nesten en og en halv flaske, med kirsebærvin, da.

    For jeg hadde nok drukket litt vel fort, da jeg satt og preika, med de svenskene, på campingplassen, antagelig.

    Så jeg måtte ned på dassen der, (på Pakhuset), og spy da, (husker jeg).

    (Og jeg mener at han tyske gutten, var nede på doen der, og la merke til at jeg spøy der.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og etter å ha spydd, så orka jeg ikke å være inne på Pakhuset noe mer, da.

    (For jeg følte meg skikkelig dårlig, da).

    Så da gikk jeg bare ut fra Pakhuset der, da.

    Og jeg gikk inn på et gatekjøkken, som lå like ved Pakhuset der, da.

    Og spurte om det var i orden, at jeg bare stod der litt.

    For jeg var så full, at jeg liksom trengte å få summet meg litt, da.

    (For jeg var helt svimmel i huet, av all den kirsebærvinen, må jeg innrømme).

    Men etter en stund, så sa de gatekjøkken-folka, at jeg måtte gå ut derfra, da.

    Og da, så gikk jeg tilbake igjen, til campingplassen da, (husker jeg).

    Noe som var som et mareritt, (sånn som jeg husker det).

    For jeg var så full, da.

    Men jeg klarte å komme meg tilbake, til HiAce-en min, til slutt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dagen etter, så mener jeg å huske at en av de svenske gutta, lo litt av meg, da.

    (Muligens fordi at jeg var rimelig fyllesyk, eller noe, da.

    Hva vet jeg).

    Men de sa ikke hei, eller noe.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Også dro de fra campingplassen, da.

    Og seinere på den dagen, så stod jeg og prøvde å triksa litt, med en fotball, i et hjørne, av campingplassen der, (var det vel).

    Og da, så kom jeg igjen i prat, med de to unge damene, fra Setesdal, da.

    (Jeg begynte vel å prata litt om sandflukten, tror jeg, (i mangel av noe bedre å prate om, vel).

    Noe som jeg vel hadde lest om, på et skilt, på stranda der, da.

    Og det med sandflukten, det gikk ut på det, at vinden blåste bort mye av sanda, som lå på stranda der, da.

    Så danskene dreiv og planta noe ugress, (og sånn), der, for å unngå det, at stranda liksom skulle forsvinne, da.

    Hvis jeg skjønte det riktig).

    Jeg forklarte vel det, at jeg skulle dra hjem, den samme dagen.

    (For ferja mi gikk vel ganske seint, den dagen, hvis jeg husker det riktig).

    Men at jeg hadde tenkt meg en tur på stranda først da, (eller noe sånt).

    Ihvertfall så sa de to Setesdal-damene det, (husker jeg), at de skulle bort på stranda der, en tur, for å sole seg litt da, (eller noe).

    Og da sa jeg vel det, (hvis jeg husker det riktig), at jeg også hadde tenkt meg en tur, ned på stranda der, siden dette var den siste dagen, som jeg skulle være der, da.

    Og at det derfor var mulig, at jeg så dem igjen, nede på stranda der, da.

    Og da jeg gikk bort på stranda, etter å ha prøvd å spille litt mer fotball.

    (Det var vel muligens den fotballen som vi spilte fotball med, på TG94, i Rykinnhallen, og som seinere vel lå i boden, på Ungbo der.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så så jeg at de to tenåringsdamene, (som var ganske høflige, stort sett, må man vel si), fra Setesdal, lå og solte seg, for seg selv, på stranda der, da.

    (For dette var vel den siste dagen, av sommersesongen, (eller noe sånt).

    Så det var ikke så mange andre folk der da, (hvis jeg husker det riktig).

    For dette var vel langt ute i august, så det var vel nesten bare nordmenn som orka å bade noe særlig der, (siden det var ganske kaldt i vannet da), sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu ene Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med).

    Hu fortalte meg det, at hu lyshåra venninna hennes, (som lå ved siden av henne), hu jobba, som sølvsmed, i Setesdal da, (mener jeg å huske).

    Og plutselig, mens vi lå og snakka der.

    Så begynte hu Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med), nesten å spytte, mens hu lagde en sånn spesiell sprutelyd, med kjeften, da.

    Og da, så spurte jeg henne, hva det var, som hu på dreiv med.

    Og da hadde hu visst fått noe sand i kjeften da, svarte hu.

    (Siden det blåste så fælt der, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.