PS.
Andvord, (et bokhandel-firma, som vel er linket, til Hjemmefronten), har visst holdt til, på denne adressen:
PS 2.
Her er mer om dette:
http://e24.no/naeringsliv/papirhandelen-andvord-avvikles-etter-149-aar/22694935
Stikkord: Australia
-
Jeg sendte en e-post til min tremenning, (mistenker jeg at det er ihvertfall), Helge Skotvedt Olsen
Erik Ribsskog
Tremenning Helge Skotvedt Olsen
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 9 – Kapittel 12: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås
På International Inn, så var det sånn, at jeg nesten ikke, kunne oppholde meg, i sovesalen, om dagen.
(For det hadde sett, rimelig rart ut, for å si det sånn).
Så jeg pleide å sitte en del, foran TV-en, i TV-loungen, (mens jeg også leste, i the Times), husker jeg.
Og jeg pleide å handle frossen-pizza og noen billige øl-bokser, på Lidl, (i London Rd.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg kom tilbake, fra Lidl.
Så gikk jeg inn, i ‘kjøkken-rommet’, for å lage frossen-pizza-en, husker jeg.
Og da var det ei ung og vakker, blond fransøse der, (eller noe sånt), husker jeg.
Og da jeg satt meg, foran TV-en, for å spise pizzaen, (var det vel).
Så begynte hu, å stille seg, med rumpa i været, foran TV-en, (og hu hadde ikke truse på seg, (under olabuksa), virka det som).
Og det var jo nesten akkurat sånn, som min stekusine Andrea, hadde oppført seg, en av de siste ukene, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ble kjent, med en del folk, den tida, som jeg bodde, på International Inn.
Jeg husker det, at det bodde, tre svenske damer der, fra Linkøping, (var det vel).
Og i TV-rommet, så stod det, et biljardbord.
Og det endte med, at jeg spilte biljard, mot en av de svenske damene, (ei blondinne).
(Det var en stund siden, at jeg hadde spilt biljard.
Så jeg tapte, husker jeg).
Og det var også meningen, at jeg skulle bli med disse tre svenske damene, (som dro videre til Cornwall, var det vel), ut på byen.
Men da var det sånn, at jeg først, måtte prate, med ei australsk brunette, (som ligna på hu fra Mars, (Amy), i Futurama, og som var fra byen Perth, (eller en annen australsk storby), mener jeg å huske), som jeg hadde vært på byen sammen med, noen dager før, (på Camel Club, blant annet), i bursdagen til ei blondinne, fra New Zealand, vel.
(Så den byturen, (med de svenske damene), ble det ikke noe av, (selv om jeg vel prøvde å ringe dem), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ble kjent med to andre folk der.
Og det var ei Margo, (med utstående underleppe, må man vel si), fra Australia, og en ung ire.
(Dette var vel etter, at de svenske damene, hadde dratt videre.
Noe sånt).
Og han unge iren, fikk overtalt Margo og meg, til å bli med, til utestedet Hannahs, (i Hardman St.), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Cirka sånn her, så hu australske brunetta, (fra International Inn og Camel Club), ut:
-
Min Bok 8 – Kapittel 7: Og enda mer fra Løvås
Det var jo sånn, at min søster Pia, hadde fortalt meg.
(En eller annen gang, etter at vi liksom hadde begynt, å få den tradisjonen, å besøke onkel Martin og dem, en eller to ganger i året, (etter vår mors bortgang, i 1999)).
At både onkel Martin og hans samboer Grete Ingebrigtsen, hadde psykisk diagnose.
(Noe vår mor, også hadde).
Dette fortalte Pia meg, en gang, under et av våre besøk, på Løvås, (på begynnelsen/midten av 00-tallet), husker jeg.
Men jeg fikk ikke gått noe videre, med dette.
For dette var etter, at Pia og jeg, bodde i samme Ungbo-bofelleskap, (noe vi gjorde, fra 1993 til 1995).
Og å ta opp noe sånt, med Martin og Grete.
Det var ikke enkelt, må jeg si.
Det er mulig, at Pia sa dette, i 2005.
(Eller om det var et år eller to tidligere).
Det husker jeg ikke nå.
Men jeg hadde uansett ikke så mange andre steder å dra.
Jeg ringte først, til Magne Winnem, (etter å ha tatt flytoget, til Asker, denne påsken, i 2005).
Men Magne Winnem, var på påskeferie, i ‘Hutta-heita’, da.
Og jeg ville liksom forklare, for min slekt, hva som hadde skjedd.
(Det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Jeg syntes at det var mest ansvarlig, å si fra.
(Selv om dette ikke var lett.
Å komme med så dårlige nyheter, liksom).
Hvis ikke, så hadde jeg nok antagelig, heller prøvd å reise til Australia, (eller noe i den duren), fra Frankfurt, denne påsken.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hvordan Pia visste dette.
(At både onkel Martin og hans samboer Grete, hadde psykisk diagnose).
Det veit jeg ikke.
(For det fikk jeg ikke spurt om, av en eller annen grunn.
Jeg ble vel kanskje litt sjokkert, da Pia sa dette, (mens vi var på besøk, hos Martin og dem).
Så jeg trengte kanskje litt tid, på å fordøye dette, da.
Og så dukket det kanskje ikke opp, så mange muligheter, til å ta opp dette igjen, seinere.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden at dette var noe vanskelig, å ta opp, for meg.
Siden at jeg kom, med så dårlige nyheter, liksom.
Så hadde jeg prøvd, å liksom runde av dette litt, når jeg tok det opp, i det ‘slektsråd-møtet’.
Ved å si, at det kanskje var jeg, som hadde blitt gal.
Siden at dette var et vanskelig tema, og ta opp, da.
Det var liksom helt på grensen, (av ting man kunne ta opp, i et sånt møte), syntes jeg selv.
Og jeg trengte lang tid, på å klare, å snakke med andre, om dette.
For for meg.
Så er mafia noe, som de har, i Italia og i USA, liksom.
Så jeg hadde aldri forestilt meg det, at jeg kom til å overhøre, noe sånt, som at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, liksom.
(For å si det sånn).
Så derfor, så måtte jeg nesten si det sånn, (for å avslutte det jeg sa, eller for å runde det av liksom), at kanskje det var jeg, som hadde klikka, da.
Og noen dager seinere.
(Må det vel ha vært).
Så var det sånn, at onkel Martin, gikk videre, med dette.
Han mente det, at hvis vi gikk til kommunen, og sa det, at jeg var deprimert osv., så ville han og Grete, få penger, av Larvik kommune, til å kjøpe en Moelven-brakke, (og så sette opp den brakka, et eller annet sted, på gården).
(Martin må vel antagelig, ha bodd, i en sånn Moelven-brakke, i sin tidligere jobb, som viltforsker, ved landbrukshøyskolen, (i Ås).
Hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
For den lille hytta, som jeg ble inkvartert i.
Den var liksom bare, som et skur, (må man vel si).
For den hytta, manglet isolering, husker jeg.
(Og den manglet også strøm og vann).
Dette var bare et bygg, som Grete hadde ‘smelt opp’, på rimelig kort tid, (ifølge onkel Martin).
Og denne hytta, (eller om man skal si skuret), var nok egentlig bare ment, for overnattinger, om sommeren, (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Og Martin sa det, at han ville, at jeg skulle bli med, til en lege, i Helgeroa, (en doktor Næss), som bestemor Ingeborg gikk til.
Og jeg visste jo det, (for Pia hadde jo sagt det), at onkel Martin, hadde psykisk diagnose.
Så hvis han var urolig, så måtte jeg nesten jenke meg litt, (syntes jeg).
Jeg hadde jo gått til min fastlege, i Oslo, i 2002, og tatt en sjekk, på om jeg hadde noen symptomer, på sinnsykdom, siden at min mor, gikk for, å være gal.
(Min mor bodde, i lange perioder, på sinnsykehus osv., (på 70/80-tallet), husker jeg).
Så da hang jo dette, med min mors sinnsykdom, (og om dette var arvelig), over meg.
Så jeg tenkte at det var greit, å finne ut mer om dette, i forbindelse med at jeg var sykmeldt, i 2002, (fra min jobb som butikksjef, på Rimi Langhus), etter at jeg hadde blitt overarbeidet, og liksom møtt veggen, i den jobben, da.
Så da Martin, begynte å ‘bable’ om, at han ville dra meg med, til bestemor Ingeborg, sin fastlege, i lille Helgeroa, liksom.
Så ble dette litt som, å besøke bestemor Ingeborg liksom, (må man vel si).
Det ble som noe, som ikke virket så seriøst, (må man vel si), siden at dette var, ute i lille Helgeroa, (i tidligere Brunlanes kommune), da.
Og siden at dette, var bestemor Ingeborg, (som var den eneste som var igjen, av mine to bestemødre og ene mor), sin lege, da.
(Noe sånt).
Så derfor, så lot jeg onkel Martin, dra meg med, på dette ‘tullet sitt’ da, (må man vel kalle det).
(For jeg var nok også, litt nedtrykt, etter det mislykkede slektsrådet.
Og ettersom at jeg ikke visste helt, hva jeg skulle gjøre fremover.
(Når det gjaldt hvor jeg skulle bo, osv.).
Og jeg måtte også prøve, å roe det ned litt, (på Løvås), etter at jeg hadde dukket opp der, med disse dårlige nyhetene, (nemlig at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Og jeg hadde jo tatt sånne ‘sinnsykdom-tester’, hos min fastlege, i Oslo, (på Bensebrugata legesenter), i 2002.
Så jeg regna med, at det å liksom _igjen_ finne ut, at jeg ikke var sinnsyk.
Det ville nok være ganske rett fram da, (tenkte nok jeg).
(Og at dette da, (å igjen finne ut, at jeg ikke var sinnsyk), nok ville roe ned, onkel Martin litt, da.
Sånn at han da, ville ta min historie, litt mer på alvor.
Og forstå det, at dette virkelig, var noe, som jeg hadde overhørt.
(Og ikke noe, som jeg diktet opp, liksom).
For jeg kjente ikke onkel Martin så utrolig bra, liksom.
For jeg hadde jo flytta, fra min mor, (til min far), da jeg var ni år gammel.
Og onkel Martin, var min _mors_ yngre bror, (og ikke min _fars_ yngre bror), liksom.
For å si det sånn).
Men jeg sa ikke det til Martin.
At jeg hadde vært, hos min fastlege, i Oslo, og tatt disse ‘sinnsykdom-testene’, i 2002, da.
Og det var nok fordi, at min søster hadde sagt, (noen få år før 2005 vel), at onkel Martin, hadde psykisk diagnose, da.
Jeg tenkte vel det, at siden at både onkel Martin og hans samboer Grete, hadde psykisk diagnose.
Så var de kanskje ukomfortable med, at jeg, (som ikke hadde psykisk diagnose), bodde på gården.
(Siden at jeg skulle bo på gården, mens jeg fant ut, hvordan jeg skulle gjøre det, fremover).
Så jeg tenkte, at dette, (å dra meg, til lege/psykolog), kanskje var en naturlig ting, for sinnsyke, å liksom begynne med, (som en slags forsvarsmekanisme, eller noe sånt), da.
Siden at folk med psykisk diagnose, nok var veldig vant med, lege og psykologer, og det apparatet der liksom, da.
(For å si det sånn).
Noe sånt.
Så derfor, så ble det til, at onkel Martin og jeg, en dag, (våren 2005), kjørte ut, til Dr. Næss, i Helgeroa, i onkel Martin sin vel japanske, pick-up/SUV, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
For å forklare det, at jeg egentlig ikke kjente onkel Martin, så veldig bra, (på den her tida).
Så kan jeg ta med om det, at jeg ikke visste det, at onkel Martin, egentlig het: ‘Johan Martin Ribsskog’.
Før jeg så dette, i min mormor, Ingeborg Ribsskog, sitt testamente.
Som jeg fikk, en kopi av, sendt i posten, fra Larvik tingrett, i 2009, til min daværende adresse, i Leather Lane, i Liverpool, (etter at de først hadde sendt dette dokumentet, til onkel Martin sin adresse, i Kvelde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 3.
Dette er en e-post, som jeg sendte, til Pia, fra Løvås, (for sjefen til Pia, i norsk forbund for utviklingshemmede, skulle kanskje kjøpe noen bilder, som Grete hadde malt, (av en eller annen grunn)):
Erik Ribsskog
Flere bilder
Erik Ribsskog Mon, Apr 18, 2005 at 2:03 PM Reply-To: Erik Ribsskog
To: firmapost@nfunorge.org
7 attachments IMG_0048_2.JPG
552KIMG_0051_2.JPG
1122KIMG_0052_2.JPG
680KIMG_0054.JPG
1339KIMG_0057.JPG
624KBilde 004.jpg
953KBilde 008.jpg
998KPS 4.
Her er en e-post, som jeg sendte, fra Løvås, til Magne Winnem, (på den her tida):
Erik Ribsskog
Emailing: CRW_2499_RJ.JPG, CRW_2491_RJ.JPG
PS 6.
Enda mer om dette:
Erik Ribsskog
svar
PS 7.
Erik Ribsskog
sw
PS 8.
Hvorfor Magne Winnem, (som selv har jobbet, som foreleser, ved IT Akademiet, osv.), mente, at det var pirat-programvare, å laste ned, en _studentversjon_, av JBuilder, (som er et program, for å programmere, i Java), fra _produsenten_ sin nettside.
Nei, det blir som noe idiotisk, for meg, (må jeg innrømme).
Så Magne Winnem, er noen ganger, helt ‘idiot’ da, (må jeg nesten si).
Og sånn var han også, under ‘Min Bok 5-tida’, da han reagerte like ‘idiotisk’, (må jeg si), på det, at jeg hadde installert Linux, på en laptop, som jeg hadde kjøpt meg, på Elkjøp.
Og også når det gjaldt det, at jeg reserverte meg, mot telefonsalg, (mens jeg bodde på St. Hanshaugen), så var reaksjonen, til Magne Winnem, helt ‘idiotisk’, (må jeg si), for Winnem mente det, at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg selv, (en gang i tiden), hadde jobbet, som telefonselger, (for Norsk Idrettshjelp).
Så jeg gir noen ganger nesten opp, (må jeg innrømme), når det gjelder, Magne Winnem.
(Så jeg må nesten si, at Magne Winnem, er mer eller mindre håpløs.
Og sånn var han ikke, i tida før, ‘Min Bok 5-tida’, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at Magne Winnem, har blitt sånn, etter at han ble gift, med Elin Zahl Kristensen, (fra Skarnes).
Eller at jeg ikke, har kjent, Magne Winnem, så bra.
For det var jo ikke sånn, at Magne Winnem og jeg, gikk på handelskole sammen, alle de tre årene, på handel og kontor.
Det var jo bare, det siste året, (nemlig russeåret), som vi gikk sammen, (siden at jeg da var utvekslingselev, (fra Nordre Vestfold), i Drammen, det skoleåret).
For å si det sånn).
Og jeg har ikke hørt noe, fra Magne Winnem, siden rundt den tida, som jeg begynte, med johncons-blogg, (noe som var, i 2007, mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her kan man se det, at Magne Winnem, er en IT-fyr, (som egentlig burde forstå, mer om, hva som er pirat-programvare, (og hva som ikke er det), mener jeg):
Erik Ribsskog
hjemmeside
PS 10.
Her kan man se det, at jeg tester G-mail, i 2004, (mens jeg bodde, på the Forge), og grunnen til at jeg begynte, å bruke G-mail, var fordi, at det e-post-programmet, hadde mye større ‘sky-drive’, enn de andre gratis e-post-programmene, (som fantes), på den tida:
Erik Ribsskog
RE: Test
PS 11.
Det var sånn, at Magne Winnem, liksom introduserte meg, for søkemotoren Google, på slutten av 90-tallet, en gang, (må det vel ha vært).
(En gang, som Winnem var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen).
Så da jeg fikk tak i, en G-mail-invitasjon, (gjennom VGD, var det vel), i 2004, så sendte jeg, en invitasjon, til Winnem da, (for jeg tenkte at han ville synes, at G-mail, (som var ‘hypet’ i pressen, som vel skrev, noe sånt, som at, man aldri behøvde å slette en e-post igjen, eller noe i den duren, hvis jeg husker riktig), var artig da, (men så ikke):
Erik Ribsskog
Magne, Erik Ribsskog has invited you to open a Google mail account
-
Min Bok 7 – Kapittel 39: Løvås
På flyplassen i Frankfurt.
Så sjekka jeg, hvor mye det kosta, å reise, til Australia, (husker jeg).
(Jeg hadde vel kanskje igjen, noe sånt som 60-70.000 norske.
Av studielånet, som jeg fikk, i Sunderland, et par-tre måneder tidligere.
Noe sånt).
Men det var vel for dyrt, å reise, til Australia, (mener jeg å huske).
Jeg tenkte vel sånn, at hva hvis det samme skjer, i Australia, som i USA.
(Nemlig at jeg ikke fikk lov, til å komme inn, i landet.
Men istedet ble sendt tilbake igjen, til Europa).
For i passet mitt, så hadde nemlig amerikanerne, stemplet noe greier, på en av de bakerste sidene.
Og å dra helt til Australia, for så å bli sendt tilbake igjen, til Europa.
Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjøpte heller en billett, til Gardermoen, med SAS, (må det vel ha vært).
Og da jeg kom til Gardermoen, så tok jeg flytoget, (var det vel antagelig), til Asker, (som var endestasjonen), husker jeg.
Og da var det noen ‘tog-arbeidere’, som prata om meg, (hvis jeg skjønte det riktig), og gjorde narr, siden at jeg hadde tatt toget, til endestasjonen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra Asker, så tok jeg et nytt tog, til Drammen.
Og der, så var det noen folk, (som også gikk av toget, i Drammen), som sa, (om meg, sånn som jeg skjønte det), noe sånt som, at: ‘Er ikke det sønnen til Arne, da?’.
(Noe sånt).
Og de lurte på, hvorfor jeg gikk sånn og sånn kledd, da.
(Jeg hadde på meg, den grå skinnjakka, som jeg hadde kjøpt, i Amsterdam, en drøy måned tidligere.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Vannsengbutikk-bygget’, til faren min og Haldis, (hvor de fortsatt bor, selv om vannsengbutikken vel er nedlagt), ligger bare et par steinkast, fra jernbanestasjonen, i Drammen.
Men jeg har ikke hatt, så mye, med faren min å gjøre.
Etter at jeg flytta, til Oslo, (for å studere), i 1989.
Så jeg gadd ikke, å dra innom vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate), for å si det sånn.
Men jeg gikk innom den bensinstasjonen, som ligger, i enden av Tordenskioldsgate, vel.
(Den bensinstasjonen, hvor jeg hadde kjøpt pølse i brød.
På første juledag.
Den jula, (det var vel jula 1994), som jeg lå over, (på sofaen, i stua), hos Christell, i Konnerudgata, (eller hva det het igjen, der hu bodde, på den tida).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og der, så kjøpte jeg, et par kontantkort, (til den ‘reserve-mobilen’ min, fra Rimi Langhus, da).
(Noe sånt).
Og så tok jeg et nytt tog, til Larvik.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien, til Larvik, så sendte jeg en del tekstmeldinger, til min søster Pia, (husker jeg).
Og jeg fikk henne, til å få min onkel Martin, til å møte meg, på Larvik jernbanestasjon, (husker jeg).
Det drøyde litt, før Martin dukka opp, i en slags pickup eller SUV-bil, (må man vel kanskje kalle det).
Martin håndhilste på meg, (av en eller annen grunn), og vi kjørte, til Løvås.
(For jeg hadde fått Pia, til å avtale med Martin, at jeg skulle bo hos dem, i noen dager, (eller noe i den duren), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra Løvås, så ringte jeg, til Pia og Axel.
(Som begge bodde, i Oslo, på den tida.
Som de vel fortsatt gjør).
Og jeg fikk de, til å ta et tog, ned til Larvik, seinere samme dag, (eller om det var dagen etter).
Og så hadde vi et slags slektsråd der, (på Løvås), da.
(Noe som jeg, har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Men dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 7.
Men det blir også, et eller to ‘ekstra-kapitler’, i denne boken.
(Som det også har vært, en del av, i de foregående Min Bok-bøkene).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 7 – Kapittel 20: Nurnberg
På lokaltoget, fra flyplassen, og til Munchen.
Så skjedde det noe rart, (husker jeg).
Jeg satt, på den andre siden, av midtgangen, fra noen som skravla, (husker jeg).
Og det var ei ung finsk jente, (ei vakker blondinne, i 16-17 års-alderen vel), som antagelig hadde vært med, det samme flyet, (fra Helsinki), som meg.
Og hu snakka, (på engelsk), med en litt eldre tysker, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var umulig, (for meg), å ikke få med meg, hva som ble sagt.
(For jeg satt like ved, da).
Og hu unge finske, sa det, (på engelsk), at hu skulle være au-pair, hos noen, i en tysk landsby, da.
(Noe sånt).
Og da toget kom fram, til akkurat den landsbyen.
Så gikk ikke hu finske jenta, av toget da, (husker jeg).
Så jeg måtte si fra til henne det, at jeg ikke mente å lytte.
Men var det ikke sånn, at hu skulle av toget, i den landsbyen, som toget, stod og venta i.
(For toget stod så lenge og venta, i akkurat den landsbyen, da.
Så jeg syntes til slutt, at jeg nesten måtte si fra.
Til hu finske jenta, at toget var, i den landsbyen, som hu skulle til.
(Noe hu hadde sagt høyt, flere ganger, vel).
For hu finske jenta, bare satt der, (av en eller annen grunn), da.
Og jeg sa først ikke fra.
Siden at jeg først tenkte det, at dette ikke var, min ‘business’, da.
Men når hu fortsatte å si, at hu skulle av toget, i den landsbyen.
(Høyt, på engelsk).
Mens toget stod, i akkurat den landsbyen, da.
Og siden at jeg nok, hadde vært, med samme fly, som henne.
Så sa jeg ifra da, at toget stod, der hu skulle av, da.
Og så gikk hu finske jenta, av toget, i den landsbyen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Munchen, (som flyplass-toget, brukte en time til, eller noe sånt, vel).
Så stod jeg, i en kø, foran en billettluke, (husker jeg).
Og det var en ordentlig kø, (mener jeg å huske).
Det var ikke noe tull der, liksom.
Det var ikke noen fylliker eller narkomane, (eller noe sånt), i nærheten, (såvidt jeg kunne se, ihvertfall), husker jeg.
Og der, så kjøpte jeg, en tog-billett, til Berlin, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på Berlin-toget, så hadde jeg vel ikke plass-billett, (mener jeg å huske).
Så etter en stund, så gikk jeg, gjennom toget, for å se om det var en ledig plass, et sted, (var det vel).
Og da, så var det noen, som stirra på meg, (husker jeg).
Og jeg var rimelig anspent, på den her tida.
Så da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
Og jeg gikk av toget, i Nurnberg, (istedet for å bli med, hele veien, til Berlin), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i Nurnberg, så tok jeg et ‘rart’, to-etasjes tog, til en flyplass, (i Kaiserslautern, eller noe sånt, vel), husker jeg.
Og på den flyplassen, så lurte jeg vel på, om jeg skulle ta et fly, til Paris, (eller om det var, til Australia).
Jeg spurte ei Air France-dame der, (var det vel), om hvor mye, som en flybillett kosta.
(Til enten Paris eller Australia, eller hvor det kan ha vært, igjen).
Og da skreiv hu ‘flyselskap-dama’, opp et beløp, (for meg), på en papir-blokk, (husker jeg).
Og det var vel fordi, at i Frankrike og sånn, så synes folk, at det er uhøflig, å prate for mye om penger, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg bestemte meg vel, for at jeg ikke ville sløse for mye, med pengene mine.
(Eller hvordan det kan ha vært, igjen.
Dette er jo over ti år siden nå.
For å si det sånn).
Så jeg tok det rare, to-etasjes toget, den samme veien tilbake da, (må det vel ha vært).
Og så tok jeg vel, en slags t-bane, inn til Nurnberg sentrum.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg først dro, til den flyplassen, (når jeg var, i Nurnberg).
Det kan ha vært fordi, at Nurnberg, var en veldig rå by, (synes jeg, at det virka som).
Noe av det første, som hendte meg der, (sånn som jeg husker det).
Det var at jeg så, to svære nazister, (eller om det bare var en svær nazist), som krangla, (og mer eller mindre slåss vel), med noen sikkerhetsvakter, på en tog-stasjon, (eller om det var en t-bane-stasjon), husker jeg.
Så det kan ha vært den episoden, som fikk meg, til å dra, til den flyplassen, (med det rare, to-etasjes toget), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk av t-banen, en stasjon, før sentrum, (altså der hoved-jernbanestasjonen var), var det vel.
Eller om det var, stasjonen etter, sentrum.
(Noe sånt).
Og der, så fant jeg et Ibus-hotell, (en fransk, (eller internasjonal), hotell-kjede, vel), husker jeg.
Og så leide jeg, et rom for natten der, da.
(Det er mulig, at jeg fant, en brosjyre, for denne hotell-kjeden, på flyplassen.
Og at det var derfor, at jeg dro, til dette hotellet.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes, at det ble litt kjedelig, å spise, på hotellet sin restaurant, (husker jeg).
Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet der, (om kvelden).
(Jeg tenkte nok som så, at det ofte er dyrt, å spise, på sånne hotell-restauranter.
Så jeg tenkte nok det, at jeg skulle prøve, å spare litt penger, da.
Ved å heller kjøpe mat, på et gatekjøkken, (eller noe sånt).
Og samtidig få meg, litt frisk luft, da).
Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet, (om kvelden), husker jeg.
Og jeg husker, at jeg fant, en kebabsjappe, (ikke så langt unna hotellet).
Masse tyrkere, (var det vel muligens), satt inne i en ganske liten kebabsjappe, og så på fotball, (på en TV, som hang i taket vel), husker jeg.
Og de hadde en luke, for å bestille i der, husker jeg.
Men det ble vel litt uhøflig, å bruke den luka, (når døra også var åpen), tenkte jeg.
Så jeg gikk inn der, da.
(Selv om det kanskje var litt skummelt.
Med alle de tyrkerne.
Eller hva de var).
Og så bestilte jeg en kebab, da.
Og da, så fikk jeg bruk for, den ‘ferie-sveitser-tysken’, som jeg hadde lært, da jeg var på ferie, (hos tante Ellen og dem), i Sveits, sommeren 1987, (altså cirka atten år tidligere), husker jeg.
For da bestilte jeg, en ‘sprudel’, (som visstnok skal bety brus, på det språket, som min kusine Rahel, (fra Aesch, utafor Basel), snakker, husker jeg).
Og da, så fikk jeg, en flaske, med noe drikke, som var noe lignende, av Farris, (eller noe i den duren), husker jeg.
Og så dro jeg tilbake, til hotellet, og spiste maten min, på hotellrommet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Oslo
I dag, så har jeg vært på forelesninger, i et fag, som heter noe med Data Protection, på UIO sitt juridiske fakultet.
Auditoriet, lå i et bygg, som heter Domus Academica, som ligger, ved Karl Johan, (rett ovenfor Nasjonalteateret).
Og foreleseren, var fra Australia.
Og det første han gjorde, var å rakke ned, på det ærverdige auditoriet.
Siden at benkene var ‘fixed’, (altså ‘satt fast’), som han sa.
Og han klagde på at det var mye støy, fra en saxofonist, utenfor.
Og vi måtte hele tida rekke opp hånda, og svare på, om vi hadde lest den og den boka osv., da.
Så det var nesten litt ‘Sovjetstat’ over det hele, (kan man vel kanskje si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
![IMG_20170328_161957[1]](https://i0.wp.com/c1.staticflickr.com/3/2934/33665724116_246459f229_o.jpg?resize=640%2C480&ssl=1)
