johncons

Stikkord: Australia

  • Min Bok 3 – Kapittel 34: Mer fra det året som jeg var i Geværkompaniet

    En gang, som jeg var på besøk hos Pia og dem, i Christies gate, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Så lå jeg og sov på sofaen, i stua deres, husker jeg.

    (Etter å ha vært på byen vel).

    Og midt på natta, så dukka to av Pia sine venner, fra Jollys, opp i stua der.

    Og han ene hadde ikke noe sted å sove, trodde jeg.

    For han spurte om han kunne ligge på sofaen, osv.

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare, så jeg sa at det var greit.

    (Siden jeg lå med klærna på og var vant til å ligge ved siden av folk, i militæret, osv).

    Men han mørkhudede gutten turte ikke å ligge der likevel.

    (Det var kanskje ikke plass heller.

    Jeg var jo i ørska/halvsøvne, (og hadde sikkert drukket mye), så jeg husker ikke helt hvordan de her to gutta så ut engang).

    Så de bare stakk av da.

    Men dagen etter, så skjønte jeg det, på hva de jentene som bodde der, prata om, på kjøkkenet, at de to gutta var homo, eller noe.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var på besøk, hos Pia og dem, mens jeg var i militæret.

    Så våkna jeg, en søndag morgen, av at det gikk ei ganske fin brunette rundt der, i morgenkåpe.

    (Som liksom visste meg litt av puppene og låra sine, (mener jeg sånn halvveis å huske, ihvertfall), der hu satt, i morgenkåpa si da.

    Noe jeg ikke var vant med, fra militæret, akkurat).

    Også spurte hu om jeg ville ha te.

    Og om jeg ville ha melk og sukker i teen.

    Jeg sa at jeg ville ha te, med sukker, men uten melk da.

    Også var hu dama så surrete, at hu klarte å ha melk i teen min likevel, (selv om jeg hadde sagt, at jeg ikke ville ha det).

    (Og da banna hu inne på kjøkkenet, husker jeg).

    Så hu hadde nok ikke egnet seg til å være husmor, tror jeg.

    Og dette tror jeg at var hu venninna til Pia, som flytta til Australia.

    Nemlig Elisabeth noe, fra Drammen vel.

    (Muligens Elisabeth Boyle).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den gangen, sommeren 1993, som jeg hjalp Pia og Monica Lyngstad å flytte ut.

    (Siv Hansen hadde vel flyttet ut før de to siste, tror jeg).

    Så var også hun Elisabeth Boyle der, husker jeg.

    Sammen med ei nett og lav lyshåret venninne av henne.

    Som var svensk vel.

    Og de satt i kjøkkenet der da, husker jeg.

    Og spurte om God Morgen Yoghurt, (som Bricen var fan av, husker jeg), var godt.

    (Som jeg hadde kjøpt, som en slags frokost/lunsj da, i en butikk like ved).

    Og om det var da, eller en annen gang.

    Så sa Monica Lyngstad til meg, at jeg godt kunne være igjen der, etter at hu hadde gått.

    Og Pia gikk så for å sole seg, i Birkelunden.

    (Enda det ikke var noe særlig varmt.

    Så dette var kanskje før militæret var ferdig, våren/sommeren 1993).

    Og da var jeg igjen der, med hu Elisabeth Boyle da.

    Og hu lille, pene svenske jenta.

    Men det ble litt rart, syntes jeg.

    Så jeg bare stakk etter søstera mi, som lå og solte seg, i Birkelunden da.

    For jeg kjente jeg ikke de to her damene, (Elisabeth Boyle og hu svenske), i det hele tatt, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Monica Lyngstad, hu fortalte også en historie, rundt den her tida vel.

    Hu og foreldra hadde vært på Theaterkafeen.

    Også hadde serveringsdama vært sur.

    Også hadde faren til Monica Lyngstad sagt til serveringsdama, at ‘her har du en femmer, så kan du kjøpe deg en sitron, i morgen også’.

    Men da hadde familien Lyngstad blitt kastet ut.

    Av en hovmester, eller noe.

    For da hadde de vært uforskammet, ble de fortalt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (en av de første månedene vel), mens jeg var i militæret, så dro jeg opp til søstera mi og dem, i Christies gate.

    Også dro søstera mi meg med ut på byen, til det utestedet ved siden av Saga kino, hvor de spilte opera, osv.

    Og jeg hadde ikke da hatt noen reine klær, å ha på meg.

    Så da hadde Pia funnet en grønn t-skjorte, som var Monica Lyngstad sin, som jeg hadde på meg da, på byen.

    (For jeg skjønte jo ikke det, på den her tida, at t-skjorter for damer, muligens har en annen passform, enn t-skjorter for herrer vel har).

    Så jeg var veldig tynn, på den tida, som jeg var i militæret.

    For Monica Lyngstad er veldig tynn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Monica Lyngstad, hu sa også det, til søstera mi, en gang.

    (Som jeg var i samme rom som dem, i Christies gate).

    At søstera mi burde skrive bok, om slektningene sine, osv.

    Men da svarte vel ikke søstera mi noe.

    Men nå skriver jeg bok da.

    Så får Pia og/eller Monica Lyngstad også skrive sine bøker, hvis de vil det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De første månedene, som jeg var i militæret, så dro jeg ofte bare opp til Pia og dem, i Christies gate, når jeg hadde helgeperm.

    For jeg trengte litt avveksling, fra militæret da.

    Og en gang, som jeg dukka opp, hos dem, i Christies gate der.

    Så var Monica Lyngstad og Pia på vei ut.

    Og de ba meg om å bli med dem på kino.

    For de skulle nemlig se den filmen med ‘Mr. Pink’, osv.

    For den skulle være så bra da, sa de.

    (‘Reservoir Dogs’, het den filmen, så jeg nå, når jeg søkte på nettet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Monica Lyngstad, hu fortalte meg også det.

    (Mens jeg var i militæret, og på besøk hos dem, i Christies gate).

    At da broren hennes var i militæret, så hadde noen lagt parafin, (var det vel), på feil side av teltet.

    Sånn at det ble blandet med maten, og det kom parafin i maten da.

    (For i sånne knappetelt, så har man en side, hvor maten skal ligge og på en andre siden av utgangen, så skal søppel og parafin til primusen, og sånn, ligge da).

    Og så hadde alle i teltet fått magasjuke, (eller om det var diare), sa Lyngstad.

    Men likevel så måtte de fortsette på øvelsen, sa hun.

    Mens det var dritt overalt i teltet omtrent da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Monica Lyngstad, hu hadde også en veldig sær musikksmak, (må man vel si).

    Og hu ‘hypet’ band som Butthole Surfers og Primus, (mener jeg å huske), mens jeg var i militæret.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den helgen, som mora mi var på besøk, hos søstera mi og dem, mens jeg var i militæret.

    Så skulle de ha meg med på kino.

    Og den filmen de ville se, det var den filmen om Kafka, som var ny, på den her tida, husker jeg.

    (Og de ville vel også at jeg skulle møte dem i andre etasje, på Cafe Bacchus, ved Oslo Domkirke, (opp en smal spindeltrapp, (mener jeg).

    Jeg gikk ihvertfall opp dit, mener jeg å huske.

    Men der var de vel ikke.

    De satt vel i første etasje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første ukene, som jeg var, i militæret.

    Så dro Magne Winnem meg med, en søndag vel, til Cafe Fiasco, utafor Galleri Oslo der.

    (Et sted vi ikke dro så ofte på, for det var ganske mye harry folk der, på lørdager vel).

    Også dro Magne Winnem meg med, gjennom Oslo S., etter at vi hadde tatt et par halvlitere, inne på Cafe Fiasco der da.

    Og inne på Oslo S., der så vi en scene som var fra en film nesten.

    Jeg var jo i godt humør, etter å ha kommet meg gjennom de første ukene av militæret.

    (Og jeg hadde jo også drukket noen halvlitere).

    Men inne på Oslo S., så så vi min tremenning Øystein Andersen, (som så nedfor ut vel), og han var der med sine to adoptivforeldre, Reidun, (min fars kusine vel), og Kai Andersen.

    Adoptivforeldrene liksom stod rundt han da.

    Øystein skulle sikkert med toget til Stavanger, hvor han skulle til en leir som het Madla da, (husker jeg).

    Jeg syntes at dette så ut som en for privat scene, til å avbryte.

    Så jeg bare fulgte etter Magne Winnem, forbi dem da.

    Jeg hadde jo også krangla med Øystein, noen uker før det her, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2), om hvem av oss, som kom til å klare å holde ut lengst, i militæret.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig at det var på grunn av at jeg begynte å jobbe på Rimi, annenhver lørdag, fra juletider, i 1992.

    Det ble ihvertfall etterhvert sånn, at jeg ikke dro like ofte, opp til søstera mi og dem, som jeg hadde gjort, i begynnelsen, mens jeg var i militæret da.

    Men på fredagene, da jeg kom med toget, fra Elverum.

    Så pleide jeg å dra innom en Rimi-butikk, som lå like ved Grev Wedels Plass der vel, (og Stortinget), for å handle inn noe mat, til helga.

    Og en gang, så møtte jeg Siv Hansen, (fra bofelleskapet til søstera mi, i Christies gate), der.

    (Som også handla der, av en eller annen grunn).

    Og Siv, hu hadde så mye svart sminke, rundt øynene, at jeg nesten ble redd, husker jeg.

    Men jeg prøvde å oppføre meg høflig da, og prata med henne, mens vi gikk ut av butikken der da.

    Siv sa at det var dyrt der, husker jeg.

    Men det var ikke sånn, at jeg ble med henne, opp til Christies gate, eller noe.

    Neida, jeg var på vei hjem, så jeg tok T-banen hjem til Ellingsrudåsen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Drev Christell med sermoniell sex, da hun bodde i Oslo? (In Norwegian)

    Nå skrev jeg jo om min fars stedatter, Christell Humblen, på bloggen, i forrige uke, om at hun er vanskelig å vite hvor man har.

    Hun er også vanskelig å plassere sånn generelt, må man vel si.

    Altså hun er veldig naturlig pen og velskapt, må man vel si, synes jeg ihvertfall.

    Samtidig, så er hun litt sjuskete, eller sluskete, eller hva det heter, synes jeg ihvertfall, at man kan lure på.

    Ettersom at venninna hennes, som også gikk i klassen hennes, Annika Horten, hun sa det på 80-tallet, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte, (som hun selv og de andre jentene i klassen da, antagelig).

    Og jeg selv husker en julaften på 90-tallet, da Christell gikk med joggetøy, på julekvelden.

    Og jeg husker en annen gang, helt på slutten av 80-tallet, hvor Christell hadde tre pene jenter, fra Nesbygda, som alle var i 17-års alderen, (som hun selv), på besøk hos seg.

    Og alle hadde på seg stram joggebukse og jogge-overdel da, jogge-jakke, eller hva det heter.

    Men Christell hadde en flekk på sin bukse, og da spurte jeg henne hvorfor hun gikk med bukse med flekk på.

    Og da ble hun borte, i 15-20 minutter, eller noe, før hun kom tilbake, med annet tøy da, forhåpentligvis.

    Men uten å forklare hva den lange tidsbruken, eller flekken, skyldtes.

    Så sånn var det.

    Og noe lignende skjedde, et år eller to før.

    Jeg var nede hos søstra mi og Christell, som var aleine hjemme.

    Da fikk Christell en edderkopp på seg.

    Så vrengte hun av seg genseren sin, og viste fram fordelene sine, som var ganske store, enda hun vel bare var knapt 16 år.

    Så ble hun borte i 15-20 minutter, da og.

    Hva er det Christell driver med, når hun plutselig blir borte i 15-20 minutter?

    Det kan man lure på.

    En annen gang, jeg dro ned til huset til Haldis, så var Christell aleine hjemme, og da åpna hu gardinene på rommet sitt.

    Og da var hu naken, men hu skjulte seg litt ved å gjemme puppa under vinduskarmen da, men da så man jo rumpa som stakk opp bak ryggen da.

    Og en julaften, som vi var hos Solveig, som var telegrafist, på Scandinavian Star, (for Haldis kjente henne), så gikk Christell rundt i nesten gjennomsiktig undertøy, en body, som hun hadde fått i julegave, inne på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

    (For jeg la meg tidlig, for jeg likte ikke hu Solveig så bra, jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos henne, i Oslo, på julaften.

    Så sånn var det).

    Og i bryllupet til Christells nest eldste storebror, Jan Snoghøj og hans kone Hege, fra Gulskogen, i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000.

    Da holdt brudens yngre bror, en med mørkt, krøllete hår, som vel var midt i 20-åra da.

    Han holdt en tale, helt utenfor temaet, som burde ha vært bryllupet, og prata istedet om Christell, med en ganske lav og uklar stemme.

    Han forklarte at Christell hadde hatt seg med 30-40 menn, eller noe.

    Så Christell er ikke en helt fin og ordentlig jente, det kan man nok dessverre ikke si.

    Hun utdannet seg til ambulansesjåfør, husker jeg, men jobba vel ikke som det(?)

    Hun er en vill og gal jente, må man si.

    Som ikke er så klar i hodet, vil jeg påstå.

    For hun har for eksempel aldri støttet meg, såvidt jeg kan huske, i at moren hennes og min far, var skyldig i omsorgssvikt, ovenfor meg, da de lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Så Christell hun forstår nok ikke at det er forskjell på voksne og barn.

    Hun forstår nok ikke det, at det var meningen, at de skulle ha oppdratt meg, og ikke latt meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Christell tenker bare Erik og Haldis, som to jevnbyrdige personer, virker det som for meg.

    Men hun glemmer at Haldis var sånn 40-50 år, og at jeg var 9 år, da faren min flytta ned til dem, og problemene startet.

    Så Christell er litt forstyrra, tror jeg, for hun klarer ikke å se dette helt klart, at Haldis var den voksne personen, i ‘krigen’ mellom Haldis og meg, og at Haldis derfor burde ha oppført seg mer ansvarlig.

    Så sånn var det.

    Så Christell er vill og forstyrra, vil jeg si.

    Og hun er sånn ironisk, at hun skal drite ut alle.

    Hun er en av ironi-generasjonen da.

    Og hun har også dårlig seksualmoral, tror jeg.

    De ungene til Haldis, de prater alltid om sex, på de julaftenene, som jeg har vært hos dem.

    Og Christell gir meg for eksempel råd, om at jeg ikke skal bry meg om det går for dama eller ikke, når jeg har sex, for damene klarer seg selv, ifølge Christell.

    Ja, jeg vet ikke hvor mye man skal stole på Christell, når det gjelder sånt.

    Men Christell er altså som en slags selvutnevnt Klara Klok, når det gjelder sex.

    Så Christell er nok ikke som en fin dame, men mer som en slags hore, vil jeg tro.

    Det hørte vi jo at han broren til Hege sa, i den bryllupstalen, at Christell hadde drevet hor med 30-40 menn, var det vel.

    Så dette burde det vel egentlig ikke være noen tvil om.

    Og Christell har også selv fortalt om noen av disse episodene.

    For eksempel, så bodde Christell i Oslo, sommeren 1993, da jeg dimma fra militæret.

    Og søstra mi bodde også i Oslo da.

    Søstra mi ville absolutt bo hos meg, på Ellingsrudåsen, enda Christell bodde i Oslo sentrum, like ved Terningen matcafe, som ligger nederst i Maridalsveien, cirka.

    Så sånn var det.

    Og da var jeg på besøk hos Christell, som bodde der, sammen med nevnte Hege vel, og muligens også ei jente til.

    Så sånn var det.

    Det var året jeg fylte 23 år.

    Så det må ha vært året Christell fylte 21 år og søstra mi fylte 22 år.

    Så vi tre må nok sies å være omtrent på samme alder, selv om jeg er den eldste.

    Så sånn er det.

    Da hadde Christell og Hege, de hadde tømt brannslukningsapparatet ut i trappa, for moro skyld, tror jeg.

    Og da ville typen til Hege, at jeg skulle vaska trappa, for dem.

    Så disse skjønte nok det at jeg var vant til å vaske, fra militæret, og ville nok utnyttet dette.

    Jeg takket nei takk, til dette, de kunne vel vaska trappa si selv, de trengte vel ikke å bruke meg som en slags slave, for å rydde opp etter deres lek?

    Men hvem var han litt ‘kaksige’ typen til Hege, lurer jeg på nå.

    Han kan kanskje ha vært noe ‘mafian’.

    Christell kjente også en, som hadde en fugl, som het ‘kakadue’.

    Og den sa søstra mi at ble sinnsyk, senere.

    (Hva Pia nå mente med det).

    Jeg var der, da den kakadua var der, og den var jo artig den da.

    Christell skulle passe på den, mens eieren var på sommerferie vel.

    Så dette var nok sommeren 1993.

    Hvem var kakadue-eieren, lurer jeg.

    For det var visst en fugl, som koster 50.000 deromkring.

    Så dette var nok en kar som var rik/mektig, som eide kakadua.

    Jeg var kanskje på besøk hos Christell, sammen med søstra mi, en 3-4 ganger, sommeren 1993.

    Og en av disse gangene, så fortalte Christell om at hun og en kar, (Kakadue-eieren?), hadde hatt sex på salongbordet i stua der, som var laget av glass da, bordplata var laget av glass da.

    Og da hadde bordplata knust, mens Christell og han kakadue-eieren, eller en annen kar, lå og hadde sex oppå bordet, i stua da.

    Og det var en ting, som vel var små-perverst nok i seg selv.

    Men så kommer det neste, så hadde de bare fortsatt å ha sex, på rommet til Christell, mens han karen hadde blødd ned senga hennes, var det vel.

    Og det var jo enda mer pervo, for det viste at de ikke hadde kontrollen, eller hva det kan ha skyldtes?

    Var det tvang inne i bildet, siden han karen heller ville ha sex, enn å dra på legevakta, når han blødde fælt fra armen?

    Dette kan man lure på.

    Men det værste var vel, at Christell satt og sa dette, fritt ut, selv om jeg, sønnen til stefaren hennes, og også mange andre, satt der.

    Så Christell er ikke en vanlig, pen jente.

    Nei, hun er kanskje noe ‘mob’, eller noe, lurer jeg, siden hun oppfører seg sånn, når det gjelder sex, og hun er så åpen, når hun prater om sånt.

    Så hun er kanskje som en hippie da.

    Og hele den Haldis-familien, de er vel nesten som en slags sekt, vil jeg si.

    De har sine egne regler om alt ting, virker det som.

    Så man må nesten kutte ut alle.

    Det holder f.eks. ikke bare å kutte ut faren min og Haldis, skjønner jeg nå.

    De er liksom som en sånn spesiell sekt da.

    Hvor de lar ungene bo alene fra de er ni år osv.

    (Sånn som de gjorde med meg).

    Og så skal alle synes, seinere, at dette var så vanlig, og sånn.

    Og ikke reflektere over dette.

    Så denne Haldis-familien, med faren min, Haldis, Jan, Viggo og søstra mi og Christell, de er en forstyrra gjeng, vil jeg si.

    Så jeg får bare advare folk mot å ha noe særlig med dem å gjøre.

    For da kan man like gjerne melde seg inn i en merkelig sekt, mener jeg.

    Sånn som Livets Ord, eller hva de nå heter alle sammen.

    Så sånn er nok det.

    Så om det kan ha vært noe sermoniell sekt-sex, som stesøstra mi Christell dreiv med, da bordplata på det salongbordet knuste.

    Hva vet jeg.

    Men det kan man ihvertfall lure litt på, hva som egentlig skjedde da.

    For dette var vel ikke helt normalt?

    Eller er det jeg som er gammeldags?

    Det kan man lure på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Christell var også på jorda rundt-reise, et år eller to, etter dette vel.

    Ja, det var i 1994, mens USA-VM i fotball var.

    Og da hadde Christell også jobba på strippebar, i Australia, husker jeg at hu sa, da hu kom hjem, sammen med en annen norsk jente vel.

    Men Christell sa at hu ikke hadde strippa, men bare servert da.

    Så da får man vel gå ut fra det.

    Men alikevel da, det er vel ikke den mest respektable jobben akkurat, å jobbe som servitrise i en strippebar i Australia, akkurat?

    Eller er det jeg som er gammeldag igjen?

    Bare noe jeg kom på.

    Så Christell ser nok finere ut, enn hun egentlig er, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.