johncons

Stikkord: Avisa Oslo

  • Min firemenning Ove Magne Ribsskog sin kone (Hilde Tyldum Stordahl) er visst oppvokst i Oslo

    https://www.ao.no/hilde-flyttet-ut-av-oslo-og-kare-flyttet-inn-by-og-land-konflikten-ma-vi-bli-ferdig-med/s/5-128-292314

    PS.

    Disse begynte først med camping, og nå har de visst begynt med opplegg for senile osv., på gården sin (som ikke er slektsgården, for den klarte internett-personlighetene Kjell Arild ‘KARisma’ Ribsskog og hans datter Kari Anne ‘Sula’ Ribsskog å brenne ned, på slutten av 80-tallet, var det vel):

    https://iptt.no/garder/ribskog-gard/

    PS 2.

    Min firemennings kone har skrevet om, hvordan det var å leve (i 30 år) med en sinnsyk far:

    https://www.adressa.no/midtnorskdebatt/i/O3dvBb/vi-mista-pappa-for-over-30-ar-siden-men-han-dode-ikke-for-na

    PS 3.

    Mora het visst Hildrun Oddbjørg (fra Indre Smaalenenes Avis 9. mai 1966):

    https://www.nb.no/items/d983b0649a4bf1b9dbb30631e58978e1?page=1&searchText=%22erik%20stordahl%22~1

    PS 4.

    Lillebroren heter visst Erlend (fra Namdalsavisa 21. februar 2017):

    https://eavis.namdalsavisa.no/titles/namdalsavisa/1080/publications/4164/pages/18 (bak betalingsmur)

    PS 5.

    Dattera til Erlend (Vilde Kristiane Wist Stordahl) er visst lesbisk:

    https://www.blikk.no/i-skyggen-av-uganda/120083

    PS 6.

    Vilde Kristiane er visst også skilsmissebarn (eller, foreldrene rakk visst ikke å gifte seg, før de ble skilt, for å si det sånn):

    https://www.nb.no/items/bd024619ffdd141a95321d824a026f21?page=327&searchText=%22vilde%20kristiane%20wist%20stordahl%22

    PS 7.

    Lesba (Vilde Kristiane Wist Stordahl) sin yngre halvsøster (Sara Marie Wist Tangenes) driver visst med teater-stunt (gjennom virksomheten Den Kulturelle Kontorstolen):

    https://data.brreg.no/enhetsregisteret/oppslag/enheter/933426084

    PS 8.

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus (noe jeg gjorde fra våren 2001 til sommeren 2002) så hadde jeg forresten en underordnet, som het Simen Wetrhus Stordahl (som jeg forfremmet til låseansvarlig, husker jeg):

    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 9.

    Faren til Simen (må det vel være) har visst jobbet som redaktør for Forsvarets Forum (blant annet):

    PS 10.

    Min firemennings kone sin farfar, het visst Aage (fra Smaalenenes Avis 14. april 2004):

    https://www.nb.no/items/7ca9391cae6743bcfa15bd7b5bc5583e?page=51&searchText=%22aage%20stordahl%22

    PS 11.

    Simen er visst nå leder for NRK sitt journalistlag:

    r er merhttps://www.facebook.com/photo.php?fbid=10156383478440996&id=46707070995&set=a.10150879496195996

    PS 12.

    Det var forresten sånn (som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).

    At mens Simen var på opplæring, som låseansvarlig.

    (Sommeren 2002.

    Var det vel).

    Så sa Morten Saksgård (verneombudet) at: ‘Simen loker’ (til meg) husker jeg.

    Det er mulig at Morten ikke skjønte/visste, at Simen skulle bli låseansvarlig.

    Og at Morten mente at Simen ikke hadde noe å gjøre, inne på kontoret.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 14.

    Det er mulig, at Morten var sur, fordi at han selv hadde lyst til, å bli låseansvarlig.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurer på om det var sånn, at Morten hadde slutta, på den her tida.

    Og at han bare var innom, for å handle.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Hu Sara Marie Wist Tangenes er visst venninne med niesa til Forbrukerrådet-ledersken (Inger Lise Blyverket):

  • Enda mer fra Facebook

    sara avisa oslo facebook 10

  • Det var her jeg jobbet som butikksjef, (da det het Rimi Nylænde), fra 1998 til 2000

    manzor hm

    https://www.aftenposten.no/oslo/i/KygwVe/mann-41-kritisk-skadet-med-stikkvaapen-paa-lamberseter-i-oslo

    PS.

    Da jeg flytta tilbake til Norge, (etter ti år i England), i 2014.

    Så dro jeg innom, (blant annet), de tidligere Rimi-butikkene Bunnpris Nylænde og Rema Kalbakken, (dette var to av de tre butikkene som jeg jobbet som butikksjef i, fra 1998 til 2002), for å ta noen bilder, for bloggen, (for å vise hvilke butikker jeg mente, osv.).

    Og da jeg var en tur innom Bunnpris, (som Rimi Nylænde nå heter).

    Så syntes jeg at jeg så en som ligna, på min tidligere underordnede/låseansvarlige Manzoor der, (bror av ei Gul-e-Hina, som faren til jobba på et nærliggende vaskeri).

    (Eller om det kan ha vært lillebroren til Manzoor og Gul-e-Hina.

    En som dukket opp der, (og fortalte at han hadde slått ned en tyv/raner på en bensinstasjon hvor han jobba, (muligens ved Ullevål/Ringveien)), da Gul-e-Hina måtte jobbe ekstra, siden at det hadde vært ran.

    Noe sånt).

    Så det jeg tenker, når jeg ser artikkelen overfor.

    Det er, om det er Manzoor, (fra Holmlia vel), som har blitt angrepet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Kiosken Reminent, (som jeg blogget om ganske nylig, og som jeg muligens var senter-leder for).

    Den lå forresten, like ved der den blå bilen står parkert, på bildet overfor.

    (I tilfelle noen tror at det var der jeg jobba.

    For enkelte Rimi-butikksjefer, (som Magne Winnem), syntes at det var morsomt, å kalle de minste Rimi-butikkene, (som Rimi Nylænde), for kiosker.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Så var det en ransbølge der, (på Lambertseter).

    (Noe jeg har skrevet om på blogg og i memoarer).

    Og etter et av ranene, (det var den helgen vi bytta fryse/kjøle-disker), så tisket regionsjef Jon Bekkevoll om meg, angående at jeg burde ha prøvd å slå ned, en raner, med kniv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men dette hadde vi lært om, på et ranskurs, (på Rimi Prinsdal vel), et eller to år tidligere.

    At Rimi syntes det var bedre, å miste noen hundrelapper, (vi skulle ikke ha mer enn et par tusen i kassaskrinet).

    Enn å miste en ansatt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her ser man inngangsdøra til kiosken Reminent, (som jeg muligens var senterleder for, (jeg ble ‘jaget’ inn dit av min assistent Jan Henrik en gang, på den tida som de satset på å bli en rendyrket tippekiosk)):

    her var kiosken reminent

    https://www.ao.no/butikkansatt-kritisk-skadet-med-stikkvapen-forsok-pa-ran/s/5-128-90830

    PS 5.

    I 1999, så skulle Rimi kutte ut de minste butikkene.

    Man måtte ha plass til mellomsortimentet.

    (Rimi Nylænde hadde bare grunnsortiment).

    Men det var det ikke plass til, på Rimi Nylænde.

    (Jeg gikk rundt i butikken og prøvde å finne plass).

    Men jeg forslo ovenfor distriktsjef Jan Graarud, (som hadde hovedansvaret for dette).

    At vi kanskje kunne ta over lokalene til den tidligere kiosken Reminent, (disse lokalene har nå stått tomme, i over 20 år), for å få nok plass.

    (Og jeg kom også med andre forslag.

    Som å gå ned til en frysedisk, (og ha en lignende løsning av Rimi Nordstrand)).

    Men Graarud ville ikke være enig i noen av mine forslag.

    Og butikken ble etterhvert til en ICA Nær-butikk, (eller noe lignende), med dyrere priser, enn det Rimi hadde.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det står også, i en artikkel, i Avisa Oslo.

    (https://www.ao.no/butikkansatt-kritisk-skadet-med-stikkvapen-forsok-pa-ran/s/5-128-90830).

    At den ansatte var aleine på jobb.

    Men sånn var det aldri, (med et unntak når det var snakk om sykdom), når jeg jobba som ansatt/leder der.

    (Jeg jobba der også, fra 1993 til 1996.

    Som vanlig butikkmedarbeider, låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef.

    Det var i denne butikken, at jeg liksom gikk gradene, som Rimi-leder.

    For å si det sånn).

    Vi var alltid to på jobb, (bortsett fra en enkelt morgen, når ei kassadame var syk, (på den tida jeg jobba som butikksjef der)).

    Og det måtte vi nesten være.

    For flaskeautomaten var vanskelig, (flaskene gikk ned i kjelleren, (det var snakk om en slags ‘professor Baltazar-løsning’)).

    Og det kunne når som helst ringe på lagerdøra, (i kjelleren), osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.