Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Yngre halvbror/Fwd: Bekymringsmelding/Fwd: Til Torstrand skole/Fwd: Problemer med Axel Thomassen
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 22. oktober 2024 kl. 04:56
Til: postmottak.lonnebakken@osloskolen.no
Kopi: post@autismeforeningen.no, Postmottak Larvik kommune <postmottak@larvik.kommune.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, majorstuen@ude.oslo.kommune.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, postmottak@sivilombudet.no, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Postmottak BYR <postmottak@byr.oslo.kommune.no>, post <post@finkn.no>, report@phishing.gov.uk, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>
Hei,
min yngre halvbror Axel Nicolai Thomassen (født i november 1978) gikk på Bogstadveien Spesialskole, i 10-12 år, på 80/90-tallet.
Og så står det på Wikipedia, at dere (Lønnebakken skole) har overtatt, for Bogstadveien spesialskole.
(Noe sånt).
Og det står også, at dere er en skole, for blant annet autister.
Og da lurer jeg på om Axel er autist.
Vår mor Karen døde, i 1999.
Og Axel sin far (Arne Thomassen) døde for noen år siden.
Og nå er også Axel sin stemor Mette Holter død.
Og jeg har aldri fått snakka noe særlig med disse, om hva som feiler Axel.
(Mette Holter sa at Axel hadde MBD.
Men Arne Thomassen (som overhørte dette) nekta for at det var riktig).
Så derfor lurer jeg på, om det er mulig, å få vite, hvorfor min yngre halvbror (Axel Thomassen) måtte gå på spesialskole.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Axel tuller med arv etter min danskfødte mormor (Ingeborg Ribsskog) som var danskfødt, og i slekt med/etterkommer av Adeler og Gjedde, osv.
Og da Ingeborg døde (i 2009) så bodde jeg i England.
Og jeg fikk ikke noe arvegods sendt dit (noe jeg burde ha fått, siden at min mor døde i 1999).
Og jeg har fortsatt ikke fått noe arv etter min mormor (selv om hu eide masse antikviteter og gamle brev (fra sin oldefar hofjegermester L. C. Nyholm osv.) som kan være mye verdt.
Og Axel sa (i 2017) at nå skulle jeg endelig få arven min (åtte år etter at hu mormor vår døde).
Men det funka ikke.
Axel ville først på pub.
Og så hadde han en kamphund hjemme (som tilhørte hans 'Fargo-kjæreste' Ann Southworth) og en leieboer (som bodde i en slags boks i stua).
Og Axel klikka, når jeg skulle hjem.
For jeg lurte da på, om jeg kunne ta med noen av disse antikvitetene (som liksom var mine).
Men det fikk jeg ikke lov til av Axel (og hunden hadde muligens klikka av dette).
Så jeg har fortsatt ikke fått min arv etter min mormor.
(Axel har gått mye på karate og kung-fu, osv.
Og den hunden var en fullvoksen Rottweiler, eller noe.
Og den hunden var veldig innpåsliten, da.
Må jeg si).
Så jeg lurer litt på, om Axel måtte gå på spesialskole, fordi at han var autist, eller fordi at han var ungdomskriminell (som min Rimi-kollega David Hjort (som heller ikke er mors beste barn vel) mente at Axel var, for Axel hadde skutt mot en bilforretning, på Ryen, med en pen-gun, på 90-tallet, en gang, sa Hjort, rundt årtusenskiftet, og da var Axel der, og han nektet ikke på dette).
På forhånd takk for eventuelt svar!
---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: lør. 18. mars 2023 kl. 20:44
Subject: Bekymringsmelding/Fwd: Til Torstrand skole/Fwd: Problemer med Axel Thomassen
To: <post@autismeforeningen.no>
Cc: <postmottak@larvik.kommune.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, <eian@eianadvokat.no>, <majorstuen@ude.oslo.kommune.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, Postmottak BYR <postmottak@byr.oslo.kommune.no>
Hei,
jeg har tidligere (i 2013) kontaktet Larvik kommune om dette (se mail-historie).
Men de har ikke svart.
Det er angående min lillesøster Pia.
Hu er nå over 50.
Men siden at jeg er storebror, så har jeg vel et slags ansvar (har jeg tenkt).
Jeg har tenkt mye på det med slekt.
(Og jeg har også drevet ganske mye med slektsforskning).
Og nå lurer jeg på om min lillesøster Pia kan være autist.
Jeg leste noe på nettet, om at kvinnelige autister er gode til å uttrykke seg og at de er dårlige på å forstå sammenhenger.
Og sånn er Pia, vil jeg si.
Når jeg kjøpte meg en bruktbil, i 1998.
Så skulle Pia prate med meg, noen uker seinere, om å kjøpe en ny to-seter pick-up (eller om det var en to-seter varebil).
Enda jeg da nettopp hadde kjøpt bil.
Så det ga ikke noen mening.
Og hu sa også at man måtte vaske vegger og tak hver dag.
Og det er bare det jeg kommer på i farta.
Hu ga også meg skylda for (hu skreik som bare det) når hu kom hjem fra Spania-ferie (hu var i Spania i bortimot to måneder, sammen med sin venninne Cecilie Hyde) sommeren 1989.
For hu hadde da ringt min far, og bedt han sende penger (for hu gikk tom for penger).
Og så skriker hu til meg, og gir meg skylda, når hu kommer hjem.
Fordi at min far ikke ville sende mer enn 300 kroner.
Så hu blander meg og min far.
(Vil jeg si).
Grunnen til at jeg har begynt å tenke på det med Pia.
Det er at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.
Han tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år gammel.
Jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Og våren 1980, så flytta min far ned til ei dame ved navn Haldis Humblen f. Brekke.
Og dette hang jeg ikke helt på (jeg ble da boende aleine, og jeg var ny på Bergeråsen, og min far sa ikke fra om, at han skulle slutte å komme hjem om kveldene).
Så jeg var litt stille og nedfor, da min far dro meg med ned til Haldis.
(Han lokket meg med at det var to jenter der på min alder (Christell Humblen og Nina Monsen).
Som jeg kunne leke med).
Og det var nok til at hu Haldis la meg for hat (fordi at jeg ikke sa 'takk' høyt nok).
(Noe sånt).
Og min far hørte på Haldis, og tvang meg til å bo aleine.
Han lot som at det var Haldis som bestemte.
Men min far hadde foreldreretten og ansvaret.
Men det tenkte visst ikke min far over, han bare klandret Haldis, som han da innordnet seg etter, uten at han vel behøvde å gjøre dette.
(For å si det sånn).
Og Haldis har tre avkom.
Hu var først gift med Søren Snoghøj, som var en dansk hotell-direktør.
Og med han fikk hu to sønner, Viggo og Jan.
Disse er muligens litt 'homsete'.
(Haldis var fra en sånn 'hildrande du-dal', på Tysnes-øya, på Vestlandet).
Viggo er bodybuilder og Jan lot seg avfotografere mens han tok på tissefanten til en Tom Bråten (har jeg sett på Facebook, for noen år siden) og Jan hadde også et slags 'Florence Nightingale-kall' om å hjelpe andre (har jeg lest i et avisarkiv) så han ble naturmedisiner.
Så gifta Haldis seg med Oddbjørn Humblen, som var kaptein på Amerikalinjen og norsk visekonsul på Madagaskar og havnesjef i Ålesund.
Og han nærmest rev av Haldis armen, en gang, på 70-tallet (noen år før min far flytta ned til Haldis).
Så Humblen-slekten er muligens litt sånn 'satan-aktig' (skriver også en fosterdatter av en Didrik Humblen på Facebook).
Og hu dattera til Haldis og Oddbjørn, nemlig Christell Humblen, er muligens litt som faren.
(Christell prøvde en gang å få med Pia og meg på å banke en døv kar.
Som bodde i lag med min døve kusine Lene.
Så Christell er også litt sånn 'satan-aktig' muligens.
Noe sånt).
Og min yngre halvbror Axel har gått ti år cirka, på spesialskole.
(Bogstadveien Spesialskole).
Uten at jeg vet om det var fordi at han var 'dum' eller 'slem'.
(For å si det sånn).
Jeg har spurt Oslo kommune (se mail-historie) om hva som feiler Axel.
Men de har ikke svart.
Og Axel og Pia har etter det ranet meg, for arv, etter min danskfødte mormor Ingeborg, som døde i 2009.
Og min mor Karen (som også er Pia og Axel sin mor) døde i 1999.
Og Axel sin far Arne Thomassen døde også, for noen år siden.
Så jeg lurer på om det kan være autisme (eller noe lignende) som gjør at Pia og Axel er så slemme, og raner meg for arv, osv.
Hva kan man gjøre?
Kan Pia få hjelp.
Sånn at hu lettere klarer å finne den riktige løsningen, når det gjelder forskjellige ting, som kan være vanskelige, for autister.
Pleier de å få støttekontakt, for eksempel.
Jeg har jo sett filmen 'Rain Man'.
Men kvinnfolk er jo flinkere generelt, når det gjelder sosial intelligens, osv.
Så Pia er ikke som Dustin Hofmann i den nevnte filmen.
Men hu er sånn, at hvis man drar for å spise pizza med henne (på Peppes) så blir det ikke noe hyggelig, liksom.
For Pia blir da noen ganger som Hitler.
(Må man vel si).
En gang jeg var i bursdagen til en tidligere klassekamerat ved navn Magne Winnem (som bare rister på huet av Pia, mens han ser trist/bekymret ut).
Så måtte bursdagsselskapet (dette var i januar 1992) Pia i Karl Johan.
Og da tvang Pia en gutt fra Røyken som hu bodde i samme bofelleskap som, til å tigge mynter, i Karl Johan.
Og alle de andre vennene til Winnem (det var en Unge Høyre-leder og mine tidligere klassekamerater Tim Jonassen og Andre Willassen, pluss Rimi-hovedkontor-leder Knut Mørk).
De stakk da av.
Det var bare Magne og hans seinere kone Elin Winnem, som ikke stakk av.
Og jeg tenkte jo da, at det var morsomt å se Pia (som jeg ikke bodde i lag med, under oppveksten (fra 1979 til 1988) for hu flytta også ned til hu Haldis (som min far) rundt 1982, for da rømte hu fra min mor i Larvik).
Så det kan jo tyde på at det er noe galt.
Siden at Pia noen ganger blir som Hitler, liksom.
Uten at jeg har tenkt så langt tidligere, at dette kan skyldes autisme.
Men det lurer jeg på nå, etter å ha tilfeldigvis lest mer om dette, på nettet.
Så om dere kan gi noen råd, om hva man skal gjøre, hvis man mistenker, at ens yngre søster (Pia Ribsskog) er autist (og når det samtidig er sånn, at min mor er død, og min far en slags uansvarlig 'raggar-type').
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 1. jul. 2013 kl. 01:34
Subject: Til Torstrand skole/Fwd: Problemer med Axel Thomassen
To: <postmottak@larvik.kommune.no>
Hei,
jeg må nesten sende om lillesøstera mi Pia Ribsskog og, synes jeg.
Jeg lurer på hvorfor hu dumpa, den første dagen, i første klasse, (høsten 1978).
Hu var på skolen husker jeg.
(For jeg gikk begynte i andre klasse, på Torstrand skole, den samme dagen).
Men så skulle hu ikke gå på skolen likevel, (av en eller annen grunn), før et år seinere.
Så hu fikk et års utsettelse da.
Har hu MBD sånn som det har blitt sagt til meg, at Pia og meg sin halvbror Axel har?
Hva er galt med Pia, lurer jeg.
For etter denne dumpinga, så har Pia vært helt slem og rar, (vil jeg si).
Hu begynte plutselig å si at jeg var stygg, osv.
Og hu tuller med arv og begravelsen til mora vår, og det som er.
Så jeg lurer på hva som er galt med Pia.
Er hu psykopat, eller noe?
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/9/16
Subject: Problemer med Axel Thomassen
To: majorstuen@ude.oslo.kommune.no
Hei,
jeg har en halvbror som har vært elev hos dere, i 9-10 år, på 90-tallet.
På deres spesialskole.
Det er jo min halvbror, så jeg har bodd på mins fars hjemsted, i Svelvik, under de mange av disse årene.
Så jeg lurer nå på om dere har noe rådgivningstjeneste for slektninger av spesialskoleelever.
For jeg synes at det er vanskelig å vite hvordan jeg skal oppføre meg mot tidligere spesialskoleelever.
Axel har et oppblåst selvbilde, og er aggressiv og en bajas, må jeg si.
Jeg har måttet flytte til England, for jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
Axel fabler om at han skal bli sjefen min.
Jeg som er Høgskolekandidat i IT og har jobbet som butikksjef, og har vært Heimevernsmann, osv.
Og Axel har jo ikke generell studiekompetanse engang, og har jo bare gått kokkeskole, etter deres spesialskole.
Og jeg har også studert på universitet i England, osv.
Men Axel mener at spesialskolen hans, er så bra, så han skal fortsatt være sjefen min og sånn, da.
Sa han ihvertfall på 90-tallet.
Jeg lurer på hva som var grunnen, til at Axel gikk på spesialskole.
Min søster Pia begynte å ta med Axel på byen, i 13-14 års alderen.
Mens han fortsatt gikk på deres spesialskole.
Var Axel hyperaktiv, har jeg lurt på.
Er han som Rain-man liksom?
Jeg er ikke redd for Axel nå som jeg bor i England.
For jeg tror ikke at han klarer å dra til England.
Han har jo ikke lappen heller, så.
Men han er liksom hjemme rundt spesialskolen sin på Majorstua, da.
Og jeg lurer på om det er han som tuller med meg i Norge.
Er det noe rådgivingstjenester som dere har, for sånne her tilfeller?
Mvh.
Erik Ribsskog
Stikkord: Axel Nicolai Thomassen
-
Jeg sendte en e-post til Lønnebakken skole
-
Like som to dråper vann
Som jeg postet om på Facebook (og bloggen) her om dagen.
Så var det sånn, at min mors yngre bror Martin, ble gift med Einar Kjerulf-Hansen (som var kasserer på Engene Dynamittfabrikk, som ble grunnlagt av Alfred Nobel) sin eldste datter Ann, i 1980.
Og jeg skrev i Facebook-posten (på Hurum Historielag sin Facebook-side).
At disse var et par, i flere år, før de gifta seg.
Og jeg husker dette paret, fra 70-tallet.
Dette var da jeg bodde hos min mor (og stefar Arne Thomassen) i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Noe jeg/vi gjorde, fra våren 1976 til våren 1978.
(Var det vel).
Så denne episoden jeg husker, kan for eksempel ha vært, fra høsten 1977 (da jeg nettopp hadde fylt sju år).
(Noe sånt).
Martin og Ann kom på døra.
Og de ville at jeg (og min lillesøster Pia) skulle være med dem, på stranda Hvittensand (cirka en kilometer unna).
For å leke med en drage.
(Husker jeg).
Og disse folka (Martin og Ann) var veldig høye (sammenlignet med meg, som sju-åring).
(Husker jeg).
Jeg husker at jeg nesten fikk kink i nakken, når jeg prøvde å glane opp på de, for å skjønne, hvem disse folka egentlig var.
(Jeg visste egentlig hvem Martin var.
Men besøket deres (og at min mor ikke skulle være med) kom kanskje litt brått på meg, da.
Noe sånt).
Og jeg kikka opp på trynet/huet til Martin (husker jeg).
Og så kikka jeg opp på trynet/huet til Ann.Og da blei det nesten kjedelig, å kikke opp på Ann (mens vi gikk) husker jeg.
For Martin og Ann så nesten like ut.
(Sånn som jeg husker det).
Begge hadde den samme hårfrisyren (langt hår som flagra i vinden).
Og begge hadde den samme mørke hårfargen.
(De kunne kanskje ha passert for å vært to italienske søstre (hvis man bare så på huene dems).
Noe sånt).
Og begge hadde langt hår.
(Som nevnt overfor).
Og begge (eller ihvertfall Ann) gliste (med en mer eller mindre feilfri perlerad) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik RibsskogPS.
Det med sjølve dragen, var forresten en historie for seg.
For snøret (til dragen) røyk.
(For det var ganske mye vind den dagen.
For å si det sånn).
Og dragen fortsatte å stige/gli høyere og høyere, på himmelen.
Nesten som en ørn.
(Noe sånt).
Så den dragen havna kanskje i huet på en danske (eller en svenske) til slutt.
(Når den etterhvert falt ned igjen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 2.
Ann sin mor (som visst var fra Stockholm) hadde kortere hår enn Ann (men cirka samme hårfarge) vil jeg si (fra Fremtiden 18. januar 1972):
https://www.nb.no/items/bcd7610fdb183d042538b47c6faa8eb1?page=5&searchText=%22kjerulf%20hansen%22~1
PS 3.
Det neste jeg husker av Ann.
(Etter den drage-flyinga på Hvittensand.
Rundt 1977).
Det var på første halvdel av 80-tallet.
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og så ble min far stjålet av en slags tater-familie (lurer jeg på om de kan være) ved navn Brekke/Humblen/Snoghøj.
(Som bodde et steinkast unna den Strømm Trevare-leiligheten (i Hellinga, på Bergeråsen).
Hvor min far bodde, på den tida jeg flytta tilbake igjen til Berger.
Høsten 1979).
Og så ble det sånn, våren 1982 (var det vel) at min lillesøster Pia, også skulle bo, hos disse taterne (Haldis Humblen og de) etter å ha rømt fra min mor i Larvik (husker jeg).
Og mens både Pia og jeg bodde på Berger (et steinkast unna hverandre).
Så ble det avtalt (av min far) at Pia og jeg, skulle besøke Martin og Ann, på Sætre.
Og det kan kanskje ha vært sommeren 1982 (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 4.
Da Pia og jeg, var på besøk, hos Martin og Ann (på Sætre).
Så var det sånn, at den populære TV-serien: ‘I ville vesten’ ble visst, den første eller andre kvelden.
Og da kunne man muligens merke, at Ann hadde svensk mor (og at Martin hadde dansk mor).(Må man vel si).
For Martin og Ann mente, at Pia og jeg, skulle få lov til å se en oppsummering (for nye seere) som var, på begynnelsen av TV-programmet (og som varte, i kanskje et kvarter).
Og så måtte vi legge oss (før hoved-delen av programmet begynte).
Mente Martin og Ann.
Men da forklarte Pia og jeg, at hjemme på Berger, så fikk vi lov til, å se hele programmet.
(Jeg fikk ikke forklart, at jeg ble tvunget til å bo aleine.
Og at Pia bodde nede hos taterne.
For det var sånn, at jeg var nesten som et vrak, da Pia flytta etter meg til Berger (etter å ha bodd aleine, fra jeg var ni år, til jeg var elleve år).
Så derfor spurte jeg Pia, om hu ville bo i lag med meg, i Leirfaret (hvor min fars nye jobb-leilighet (hvor jeg bodde aleine) lå).
Og da svarte ikke Pia noe (sånn som jeg husker det).
Men det ble til, at hu ble boende, nede hos taterne, i 6-7 år (før hu så flytta opp til meg (i lag med Cecilie Hyde) skoleåret før jeg flytta til Oslo, for å studere (høsten 1989)).
For å si det sånn).
Og da ga faktisk Martin og Ann seg.
Pia og jeg fikk lov til å se hele TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 5.
Her er mer om dette (fra Arbeiderbladet 31. juli 1982):
https://www.nb.no/items/9d91b236e782d730f0b38970218724e2?page=29&searchText=%22i%20ville%20vesten%22
PS 6.
Det var sånn.At når jeg var på besøk, hos min mor i Larvik (for eksempel).
(På begynnelsen av 80-tallet).
Så pleide jeg å gå rundt, hele lørdags-formiddagen, i butikkene, i Larvik sentrum.
(Og bruke opp noen lommepenger (20-40 kroner kanskje, noe som tilsvarer cirka 100-200 kroner, i dagens pengeverdi) som jeg pleide å få, av min far.
For å si det sånn).
Men jeg var ikke noe kjent, på Sætre.
Men Martin og Ann, hadde visst kjøpt noe smågodt (på en kiosk) dagen før (eller noe) at Pia og jeg dukka opp der.
Og smågodtet lå, i en skål.
En skål som minna litt, om en hundeskål.
(Må man vel si).
Og Martin og Ann sa, at dette godteriet kunne Pia og jeg ete.
For de var ikke så glad i søtsaker.
(Sa de).
Men jeg husker at jeg lurte på, om bikkja (som Ann muligens kan ha arvet etter sin far) hadde sleika, på godteriet (som var for tilsvarende hundre kroner kanskje, i dagens pengeverdi).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Jeg har tidligere blogget om.At hunden til Martin og Ann, muligens kan ha vært en engelsk setter-hund, ved navn Rex, som min stefar Arne Thomassen (og min mor) kjøpte rundt 1975 (da vi bodde i en hytte, i Hvattum/Brunlanes).
Men det var visst også sånn, at Ann sin far (Einar Kjerulf-Hansen) drev og avlet opp hunder (eller ihvertfall hadde de, på hunde-utstillinger).
Så den nevnte hunden (som Martin og Ann hadde, rundt 1982) kan også ha vært en av faren (som døde i 1975) sine gordon setter/setter-hunder (som han hadde dødd fra).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette (fra DT/BB 28. juni 1967):
PS 9.
Hunden til Martin og Ann, var en hann-hund (husker jeg).
For den var sånn, at den liksom begynte å ‘hump-e’ på folk.(Husker jeg, at min lillesøster Pia lo av (utafor huset til Martin og Ann).
For å si det sånn).Nå har ikke jeg hatt hund selv.
(Det var min stefar og mor, som hadde hund (på 70-tallet).
Og ikke jeg selv.
Og den hunden (Trixie) som min yngre halvbror Axel hadde, på 90-tallet (som han fikk det året jeg leide av hans far og stemor).
Det var en tispe.
For å si det sånn).
Så dette er ikke så lett å blogge om.
(Må jeg si).
Men man kan kanskje lure på, hvorfor Martin og Ann, ikke fikk noen avkom, iløpet av de årene (det var ihvertfall fra 1978 til 1982) som de var sammen.
Jeg vet ikke om Ann og/eller Martin likte bedre, å kose med bikkja.
(For å si det sånn).
Det var vel antagelig ikke sånn.
Dette (at Ann og Martin var sammen/gift) var i overgangen mellom hippie-tida og jappe-tida.
Og under hippie-tida (på 60/70-tallet) så sa jo folk/damene: ‘Make love not war’, osv.Så det var nok ikke sånn, at Ann (og Martin) var pripne (med sine ‘hippie-frisyrer’ osv.) hvis jeg skulle tippe.
Så de er/var nok ganske sofisitikerte.
Og Ann kan muligens ha brukt p-piller (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og Martin er liksom ‘stuck’ i denne tida (60/70-tallet) kan det virke som.
For han har fortsatt sin hippie-frisyre.
(Ihvertfall sist jeg så han.Noe som var sommeren 2005).
Så sånn er det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 10.
Grunnen til at jeg ikke veit, om hunden til Martin og Ann (i Sætre) var Rex (som min stefar/mor kjøpte i 1975) eller ikke.
Det var, at det var en slags morsk tone (må man vel si) i hjemmet til min mor (og stefar) på 70-tallet (da vi bodde på forskjellige steder i Larvik-området).
Min stefar Arne Thomassen kunne være rimelig morsk.
(For å si det sånn).
Og min mor kunne være nokså streng/gammeldags, da.
(Noe sånt).
Så man måtte noen ganger, liksom hale ordene ut av de.
(For å si det sånn).
Og det var ikke alltid, at man kom så veldig langt, da.
(Må jeg si).
Men jeg mener å huske, at min mor en gang sa (rundt 1976) at Martin hadde fått Rex.
Og jeg lurer på om det var sånn, at Martin og Rex, en periode (rundt 1976) bodde sammen, i etasjen over Arne Thomassen sitt kontor, i Nansetgata (i Larvik).
(Og at Martin brukte Rex, på jakt.
Eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 11.
Jeg husker bare Martin og Ann (som par) fra to episoder.
(Nemlig i 76/77/78.
Da de ville leke med drage, på Hvittensand.
Og i 82/83.
Da Pia og jeg besøkte de, i Sætre).
Men det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At Martin (etter å ha kjørt ihjel en ‘MC-kamerat’) gikk på noe slags skogbruks-utdannelse i Telemark (like ved der Ann og de hadde hytte/slekts-bolig).
Og Martin ble etter Ann sammen med Helle Biseth.
(Min mormor Ingeborg (Martins mor) sendte noen penger, til Helle Biseth, i mai 1987.
Ifølge min mormors testamente).
Og Ann ble konfirmert, i 1971.
(Ifølge ‘Bokhylla’/Fremtiden 28. april 1971).
Så det er mulig, at Martin og Ann, var et par, fra cirka 1971 til cirka 1987.
Men jeg så de bare sammen, en gang i 76/77/78.
Og en gang i 82/83.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mer om Martin sin ‘Telemark-utdannelse’:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2021/04/onkel-martin-har-visst-skogbruk/
PS 13.
I Ville Vesten (muligens en slags sesong to) ble også vist, på NRK, sommeren 1983, så det kan også ha vært det året, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann (fra Samhold-Velgeren 28. juli 1983):
https://www.nb.no/items/4317b84f07f8e220e777e93ccbb03278?page=11&searchText=%22i%20ville%20vesten%22
-
Min yngre halvbror Axel ‘Attpåklatt’ Thomassen fyller 45 år i morgen. Tida går
PS.Som jeg har blogget om tidligere.
Så har jeg også en lillesøster som heter Pia.
Og vi tre (Pia, Axel og meg) vokste opp, mye hver for oss (hos forskjellige foreldre/på forskjellige adresser).(Noe jeg har skrevet om, i ‘Min Bok’.For å si det sånn).
Og Axel gikk bortimot ti år, på spesialskole, på 80/90-tallet.
Og grunnen til det, lurer jeg fortsatt på.
Og det er vel sånt en bror burde vite.
Så det er vanskelig for meg, å være en storebror, for Axel.
(Må jeg si).Sommeren 2017, så kontaktet Axel meg, og sa at han hadde noe av min arv, etter min mormor (dette var snakk om (deler av) min morsarv, siden at min mor døde cirka ti år før min mormor).
Men så fikk han et slags anfall, da jeg skulle ta med noe fra de eskene, som Axel sa at tilhørte meg.
(Dette var 2-3 esker med kjøkken-ting.
Men jeg var glad for å få saken ut av verden.Så det var greit for meg (å få kjøkken-ting istedet for malerier, for eksempel).
For min mormor var etter dansk adel/overklasse.
Så selv kjøkken-tingene hennes (dette var antikviteter osv.) er muligens verdt en formue.
For å si det sånn).
Så Axel (som er kampsport-ekspert og også hadde en stor hund der) nektet meg å ta med disse tingene, som da skulle være mine.
Så etter dette, så har jeg ikke hatt noe med Axel å gjøre.
Så Axel får ikke noe bursdag-gave.
For han har ikke vært snill gutt.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om ‘Min Bok’:
PS 2.Axel er nevnt 145 ganger i ‘Min Bok’ (og han er også nevnt mye, i Min Bok 2-5):
(Samme link som overfor)PS 3.Det var vel sånn, at det som liksom var mitt arvegods.
Det lå i to banan-kasser.
Og disse kassene stod lagret, oppå en hylle, som var plassert ganske høyt opp på veggen, i et rom (muligens kjøkkenet) som lå ved siden av stua.(Noe sånt).Og det var ikke sånn at Axel tok ned banan-kassene, og lot meg se alt som var oppi de.
Vi skulle ut på byen, osv.Og Axel har liksom ‘Groruddalen-ramp-lynne’.Han skal gjøre alt på sin måte, eller så klikker han.(Må man vel si).
Så det var bare sånn, at han viste meg noen få ting, som lå øverst i den ene esken.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
Axel hadde også en del kunst i leiligheten.(En leilighet som han nå har solgt.
Ettersom jeg har forstått det).
Noe av kunsten var visst etter hans far Arne Thormod Thomassen (som døde i 2010).
Men det var også en del kunst/arvegods, etter min mormor og morfar.
Og det var ikke sånn, at jeg tok bilde, av all kunsten, som Axel hadde.
For Axel har som nevnt ‘Groruddalen-ramp-lynne’.
Og det var også en stor/gal hund der (som jeg seinere fant ut om, at tilhørte Axel sin amerikanske samboer-dame Ann Southworth, som han tullet om, og sa at var fra Texas, selv om hu visst er fra Minnesota, kan det virke som).
Så det var sånn, at jeg bare tok noen få bilder.
Og mens jeg tok disse bildene, så var det sånn, at jeg lurte litt på, om Axel (eller hunden) ville klikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)PS 7.Treskjærer-kunsten overfor.
(Med Jomfru Maria og Jesus-barnet som motiv.Er det vel).
Det er nok laget av min morfar Johannes.
(Da han var pensjonist, i Nevlunghavn (på 70/80-tallet).
Etter at han haddet jobbet, som rådmann i Hadsel kommune (i Vesterålen) blant annet).
Mens det maleriet (av en dame (er det vel) og en fugl).
Det er sikkert noe, som min mormor Ingeborg, hadde arvet, av sine slektninger (fra adelen/overklassen) i Danmark.
Og hvor mye det maleriet er verdt.
Det er vanskelig for meg å si.
Men det kan jo være verdt en formue.(For alt hva jeg vet).Og det var også mange malerier, av våre forfedre i Heegaard-slekten der, osv.
Så dette er også snakk om slekts-klenodier.
Så disse tingene, har verdi, både i kroner og øre og som slekts-klenodier, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Mer om Ann Southworth (tidligere gift Vestgren):
-
Dama til Axel er bestemor, (kan det virke som). Da må man vel si at Axel er bestefar. Noe sånt
PS.Da må man vel si, at jeg, er oldefar.
Siden at jeg nesten er som en far, for Axel.
(Jeg husker at innvandrerjentene på Furuset, trodde at jeg var faren til Axel.
Da jeg besøkte han, (og hans far og stemor), på Furuset, det første året jeg studerte i Oslo.
Studieåret 1989/90).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Axel sin stedatter:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Min yngre halvbror Axel, ble visst født, på Sandefjord sykehus. Jeg trodde at det var Tønsberg sykehus. Hm. Det rareste var, at vi bodde, kun cirka hundre meter, fra Larvik sykehus. Noe sånt
PS.Jeg var jo med, når vi henta min mor og Axel, på sykehuset.
(Det var min morfar Johannes som kjørte.
Og min lillesøster Pia og jeg satt på.
Vi bodde hos våre besteforeldre Ingeborg og Johannes, natta før vi henta Axel.
Husker jeg).
Det var Arne Thomassen som kjørte min mor til sykehuset.
(Hvis de ikke tok taxi).
Men han dro så videre til Oslo vel, (hvor han jobba, på den tida).
Og min morfar Johannes kunne noen ganger være, litt tøysete.
Så det er mulig at han sa Tønsberg sykehus, til meg.
(Eller at det er jeg som husker feil).
Jeg har har aldri bodd i hverken Tønsberg eller Sandefjord.
Men jeg husker at min morfar parkerte, ved trappa til sykehuset/fødeavdelingen.
Og at min mor kom gående ut døra, (og ned en trapp vel), med Axel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På morgenen den dagen, som Axel ble født, (10. november 1978).
Så ble jeg vekka, av Arne Thomassen, (husker jeg).
Han spurte meg: ‘Skjønner du hva som skjer?’.
(Noe sånt).
Og da hadde jeg sovet, i dobbeltsenga, til min mor og Arne Thomassen.
(I Jegersborggate i Larvik).
Men hvorfor min mor og stefar ville at jeg skulle sove, i den senga.
Det veit jeg ikke.
Men de ville ihvertfall det.
Og jeg var bare åtte år.
Og de var ganske strenge/myndige/gammeldagse.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var vel sånn, at jeg hadde fått noen mynter, av min mor.
Og så skulle Pia og jeg, dra til en kiosk, og kjøpe godteri.
(Noe vi gjorde.
Selv om jeg prøvde å bytte noe av godteriet i en brus, etterhvert.
For vi ble ganske tørste.
Men jeg fikk ikke lov av kioskmannen, (dette var en kiosk i enden av Øvre Jegersborggate), å bytte smågodtet.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter at vi hadde kjøpt godteri.
Så var det vel sånn.
At vår morfar Johannes dukka opp, (i Jegersborggate), og dro med Pia og meg, til Nevlunghavn, (hvor han bodde sammen med bestemor Ingeborg).
Og dagen etter, så kjørte min morfar, (og muligens Ingeborg og Pia), meg til skolen, (på Torstrand, i Larvik).
Og så hadde Ingeborg spurt meg, (dagen før vel).
Om hvor de skulle hente meg etter skolen.
Og da sa jeg: ‘Ved Televerket’.
For det var et sted, som kunne brukes, som møtepunkt, (tenkte jeg).
For det var bare et Televerk.
Så det kunne ikke bli noen misforståelser, (tenkte jeg).
(Jeg måtte tenkte raskt.
For det var ikke sånn, at min mormor og morfar, pleide å hente meg, etter skolen.
For å si det sånn.
Og jeg hadde bare bodd, i Larvik sentrum, i et halvt års tid.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Skolen hadde mange utganger.
(Og jeg kunne ikke gatenavnene, (nede på Torstrand), på rams.
For å si det sånn).
Så det var vel derfor, at jeg ikke ba de, om å hente meg, ved skolen.
Og det var flere veier man kunne gå, til Jegersborggate.
Og det var kanskje på grunn av, at jeg tenkte litt, på dette med møtepunkter, osv.
At jeg gikk den lengste veien hjem, (litt bak min klassekamerat Jacob, som var advokatsønn).
Opp en bakke, hvor de hadde et sinnsykehus vel.
(Og jeg gikk ikke Herregårdsbakken som vanlig, da.
For å si det sånn).
Men den lengste veien, tok nok bare, noen få minutter ekstra.
Min men danskfødte mormor klikka.
(Da jeg kom til Televerket.
Som lå ved et kryss, noen hundre meter før der mora mi, Pia, Arne Thomassen og jeg bodde, i Jegersborggate 16).
Og min mormor sa, at jeg var flere timer forsinka.
(Noe sånt).
Noe som var tull.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mora mi klage på, at jeg hadde brukt for mye penger til godteri.
(Jeg passa jo på Pia.
Så jeg prøvde kanskje å roe ned henne.
Noe sånt).
Mora mi ville at jeg skulle kjøpe Nybrott.
(Men hu hadde vel ikke mer penger).
For hu ville ha fødselsannonsen til Axel.
(Var det vel).
Men jeg pleide noen ganger å kjede meg.
Og jeg visste hvor det lå småpenger.
(For jeg fant en gang noen mynter, under senga til onkel Martin.
Da han bodde hjemme hos Ingeborg og Johannes, i Sætre.
Og jeg skulle sove på rommet til Martin.
For han gikk vel på skogbruksskole i Melsomvik.
Så jeg var vant til, å noen ganger, finne mynter, da.
For å si det sånn).
Og da viste jeg mora mi, at det lå to kroner, (var det vel), i en skuff, (muligens i skrivebordet til Arne Thomassen).
Og jeg kjøpte Nybrott, i en pølsekiosk ovenfor buss-stasjonen, (i Larvik sentrum).
(Om kvelden.
Den dagen Axel og mora mi kom fra sykehuset.
Var det vel).
Men det må ha vært sånn, at noen, (muligens Arne Thomassen), satt inn Axel sin fødselsannonse, i feil avis, (nemlig Sandefjords Blad).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var forresten sånn, at Torstrand skole.
(Hvor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes skulle hente meg).
Det var en ganske stor barneskole.
(Frode Kølner gikk for eksempel i parallell-klassen min.
Så det var mer enn kun seks klasser der.
For å si det sånn.
Og hoved-kirken i Larvik ligger også nede på Torstrand.
Så det er mulig, at Torstrand, liksom er gamlebyen, i Larvik, da.
Noe sånt).
Så det kunne bli misforståelser, angående hvor man skulle parkere/vente der.
(Tenkte jeg).
Jeg pleide å gå Herregårdsbakken til/fra skolen.
(For det var den korteste veien).
Men da gikk man forbi fengselet.
Og man kan jo ikke be noen, om å vente, utafor/ved fengselet heller, (for å si det sånn).
Så derfor ble det Televerket, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Herregården, (i Larvik), ligger også nede på Torstrand.
(Må man vel si).
Men Televerket hadde skilt.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg likte ikke de guttene, som var med, i bedehus-miljøet.
(Hvor jeg ble dratt med av sønnen til en venninne av min mor.
Som bodde ved der Vinmonopolet i Larvik lå, (i Nansetgata), på 70-tallet).
Og bedehuset lå rett ovenfor herregården.
(Og på skrått ovenfor fengselet, (og skolen)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det med herregården, i Larvik.
Det var ikke sånn, at min mor, (selv om hu var etter danske adelige), dro med min lillesøster og meg, på herregården.
(Som vel var malt rød).
Men det skjedde kanskje ikke noe der, (på den tida).
(Selv om det vel i våre dager, er teater-forestillinger og sånn der.
Mener jeg å ha lest et sted).
Min mor likte best, å gå, på kafeteriaer og kles/mat-butikker osv,. ved Torget, (oppå raet), i Larvik.
Men hu dro noen ganger med de andre i familien, (må man vel kalle det), på kunst-gallerier.
(Hvor vi så på malerier, osv.
Blant annet et i Storgata i Larvik.
Som vel lå cirka ovenfor togstasjonen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Skoleåret før, da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.
Så ble jeg henta, hver dag, de siste månedene, (mai og juni).
For vi hadde flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate.
(En gåtur på en del kilometer).
Og da var det Arne Thomassen som henta meg.
Og han var ofte treig.
Men jeg hadde vært hos min far, (på Bergeråsen), i påskeferien, (var det vel muligens).
Så jeg hadde mange mynter, (i lomma eller ranselen vel), som jeg kjøpte godteri for, (i en kiosk i Storgata på Østre Halsen), mens jeg venta, (i opp til en time, kunne det vel være).
Og da stod jeg, i forkant av skolen, (på fortauet i Storgata på Østre Halsen).
(På skrått ovenfor det huset, hvor vi hadde bodd, (i Storgata på Østre Halsen), noen år tidligere.
For å si det sånn).
Og det hendte aldri, at Arne Thomassen, (og min mor), ikke dukka opp, for å hente meg, (etter skolen).
Selv om de kunne være, veldig treige, noen ganger.
(For å si det sånn).
Og da var det vel muligens sånn, at jeg ba min stefar Arne Thomassen, om et møtepunkt, angående hvor han skulle hente meg, etter skolen.
(Når jeg fikk vite, at Arne Thomassen skulle hente meg, etter skolen).
Men da bare fnøs han, (eller hva det kalles).
Han sa ikke noe, (han bare lagde en slags misfornøyd lyd, (med nesa)).
(Mener jeg vagt å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Men hvis noen besteforeldre, skal hente, sitt barnebarn, (som går i andre klasse, på en ny skole), etter skolen.
Så vet jeg ikke hvordan det er gjengs å gjøre det.
Min morfar kunne kanskje gått inn, i klasserommet, og henta meg.
(Noe sånt).
Ellers så kunne min morfar og mormor, kanskje ha venta, i/ved huset til min mor og stefar, (eller om egentlig var nettopp min morfar som var eieren), i Jegersborggate 16, (i Larvik sentrum).
De kunne kanskje heller gjort det sånn.
At min mormor, (og/eller morfar), flytta inn, i Jegersborggate 16, mens min mor var, på sykehuset.
Siden at min mor hadde to andre barn.
(Nemlig min lillesøster Pia og meg).
Og siden at Arne Thomassen visst måtte jobbe, i Oslo.
Eller om min mor, kunne ha fått, han barnevakten, (fra Josefine gate vel), til å passe oss.
(Selv om det vel var snakk om.
Mer enn et døgn.
Som mora mi var på sykehuset.
I forbindelse med at hu fødte Axel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Da min lillesøster Pia ble født, (i desember 1971).
Så var det sånn, at min farmor Ågot, (hvis ikke det var Ruth Furuheim), passa på meg.
(Vi lekte gjemsel, osv.).
I huset til min mor og far, (dette var et par år før de skilte seg), på Bergeråsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Og da min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg var forlover for), sin kone Elin.
Skulle føde, rundt årtusenskiftet.
Så fikk de meg, til å passe på, deres unge datter Hanne Kristine.
Men hu så jeg ikke noe til.
For hu lå bare og sov, på rommet sitt.
(For dette var om kvelden).
Mens jeg satt i stua.
(Og så på TV).
For Magne Winnem var ikke på sykehuset, like lenge som Elin, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Når det gjelder Magne Winnem sin sønn Bjørn, (heter han vel).
(Som ble født, mens jeg var barnevakt for Hanne Kristine).
Så hadde visst han hjertefeil.
Sa Magne Winnem.
Da han kom hjem fra sykehuset.
(Mens jeg passa Hanne Kristine).
Og disse tulla også med sykehuset, (på samme måte som min mor/stefar).
For de ville ikke føde i Drammen, (som vel var nærmest).
Men de dro istedet til Ullevål sykehus.
(De bodde i Spikkestad).
Og da spurte jeg Magne Winnem om, hvorfor de valgte Ullevål sykehus fremfor Drammen sykehus.
(Like før de dro til Ullevål sykehus).
Men da svarte ikke Magne Winnem noe, (husker jeg).
(Men de kan kanskje ha visst, før fødselen, at Bjørn Winnem hadde hjertefeil.
Og at de derfor måtte dra, til et sykehus, som hadde mange spesialister, (på fødsler og hjertesykdommer osv.).
Noe sånt).
Og et par år etter den nevnte fødselen, (til Bjørn Winnem).
Så ville Magne Winnem, at jeg skulle besøke dem.
(De bodde da fortsatt i Spikkestad).
Og da dro Magne Winnem meg med, i akebakken, (sammen med Hanne Kristine og Bjørn).
Og da virka det ikke som, at han Bjørn Winnem, led noe særlig, av den nevnte hjertefeilen.
(Må man vel si).
For det var ikke sånn, at han Bjørn Winnem, ikke kunne leke, som vanlige barn.
(Virka det som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
