Stikkord: Axel Nicolai Thomassen
-
En gang, sommeren 1990, (var det vel), så gikk jeg, fra min tremenning Øystein Andersen og dem, (på Hanaborg), til Lørenskog togstasjon. Og da jeg kom fram dit, så hadde noen malt stasjonen, i pastell-farger, (var det vel), husker jeg. Da lurte jeg fælt, før jeg vel seinere fant ut, at Lørenskog togstasjon, ble brukt, under innspillingen, av Barne-TV-serien Sesam Stasjon. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html
PS.
Studieåret 1989/90, så bodde jeg, i Oslo, (på Abildsø), ikke så langt, unna Lørenskog.
Men jeg var ikke noe særlig, i Lørenskog, (på besøk hos min tremenning Øystein Andersen og dem), de første månedene, som jeg bodde, i Oslo.
(For Øystein Andersen, var ikke gammel nok, til å bli med, ut på byen, osv.
Og jeg hadde jo funnet, min halvbror Axel og dem, på Furuset.
Og jeg regna vel kanskje Øystein Andersen, som en del, av slekta til faren min, som jeg liksom prøvde, å kutte ut litt, (etter en Kristiansand-tur, våren 1989, som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Noe sånt).
Men så møte jeg tilfeldigvis Øystein Andersen, på Oslo City.
En gang, i andre semester, studieåret 1989/90, (var det vel).
Og da, så sa Øystein Andersen, at han ville, at vi skulle henge sammen mer.
(Noe sånt).
Så det endte med, at jeg besøkte han, (og foreldrene hans), i Lørenskog, en del, mot slutten av studieåret 1989/90, da.
(Noe sånt).
Og da, (under et av disse besøkene), så kom jeg på, den ideen, at Øystein Andersen og jeg, skulle dra på sommerferie-besøk, til vår tidligere vertsfamilie Hudson, (fra vår språkreise, til Brighton, sommeren 1988).
(Og jeg hadde også vært på besøk, hos denne vertsfamilien, sommeren 1989.
Etter et forslag, fra min søster Pia sin venninne Cecilie Hyde).
Og under et av mine besøk, hos Øystein Andersen og dem, studieåret 1989/90.
(Var det vel antagelig).
Så overhørte jeg, at Øystein sin adoptivmor Reidun, (min fars kusine), ‘skrålte’ om, til noen gjester, (som Øystein Andersen sine foreldre hadde, på besøk, samtidig med at jeg var der, (og besøkte Øystein da)).
Og da, så sa mora til Øystein Andersen, (til disse nevnte gjestene), at hu kunne ha spart, mye penger, ved å gått av toget, på Lørenskog togstasjon, (etter jobb), husker jeg.
Og da forstod jeg, (fra ‘skrålinga’ til Reidun Andersen), at Lørenskog togstasjon, lå i Oslo-sonen liksom, (til NSB), da.
(Noe sånt).
Og derfor, så gikk jeg, til Lørenskog stasjon, (og ikke til Hanaborg stasjon).
En dag, sommeren 1990, da jeg skulle, til bestemor Ågot, (på Sand).
Etter å ha bodd, hos Øystein Andersen, (mens foreldra var på ferie vel).
I et par uker, vel.
(I etterkant, av vår Brighton-ferie, sommeren 1990).
Og min tremenning Anita Syvertsen, var også hjemme, (i Marcus Thranes gate), denne ferien.
(Husker jeg).
Og hu skulle liksom hjelpe meg, med å vaske klær osv. der, da.
(Noe sånt).
Selv om klærna mine, da ble rosa, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.
Men jeg jobba ikke, dette studieåret, (1989/90).
Så jeg prøvde, å være, litt sparsommelig, da.
(For å si det sånn).
Og derfor, så gikk jeg heller, til Lørenskog togstasjon, (da jeg skulle ‘hjem’, fra Øystein Andersen og dem liksom).
(Enn til Hanaborg togstasjon).
For da sparte jeg, noen penger, på togbilletten da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 10 – Kapittel 6
Det var også sånn, (i Mandeville Street), at hu Taru, hadde bedt meg om, å levere, en bunke, finske magasiner, (som lå, like ved et skap, (nedenfor trappa), hvor man liksom, skulle fylle på, gass-billettene, fra Coop), til Simo, (en kollega av oss, på Arvato).
Men det ble det aldri til, at jeg fikk gjort, (husker jeg).
For jeg kjente ikke, han Simo, så bra da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Steven, (som var en svær kar, i 20/30-årene, fra Australia), pleide å henge, på puben Black Horse, (i County Road), om kveldene, (ihvertfall i helgene), mener jeg å huske.
Og Steven, drakk visst så mye, at Melissa, en gang klagde på det, (til meg), husker jeg.
For Steven, (som visstnok jobbet, på en fly-fabrikk, like utafor Liverpool), hadde visst drukket, så mye, at han ikke klarte å gå, (mens de var, på et utested), eller noe i den duren.
(Noe sånt).
Og en kveld, som jeg kom hjem, (enten fra byen eller Arvato), så lå Steven, i gangen, (rett utafor døra, til rommet sitt), og sov, (med klærna på), husker jeg.
(For Steven og jeg, hadde rom, på hver vår side, av gangen, da.
Noe sånt.
Mens Janine hadde rom, litt innafor mitt, (i andre etasje).
Men baderommet, var i mellom, rommet mitt og Janine sitt rom, da.
Mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en gang, (av en eller annen grunn), sjekka: ‘History’, på browseren, på Taru sin PC.
(Som stod, på mitt rom.
De første månedene, som jeg bodde der).
Og da var det sånn, at noen, hadde søkt, om hvordan man fjernet, hår på ryggen, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og det må nok da, ha vært, han Steven, som hadde søkt, om dette, (mens jeg ikke var hjemme), vil jeg tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som jeg satt, i TV-stua, (i Mandeville Street), og fulgte med, på resultatene, fra noen VM-kvalifiseringskamper, i fotball.
Så var det sånn, at Norge fortsatt lå, ganske bra an, når det gjaldt mulighetene, til å kvalifisere seg, til fotball-VM, (i Tyskland, var det vel), i 2006.
Og da, så var det sånn, at Steven, ‘plutselig’ sa til meg, (på engelsk), at han hadde lyst til, å holde, med Norge, (i fotball).
(Noe sånt).
Og da svarte jeg, at han heller burde holde, med sitt eget hjemland.
(Nemlig Australia).
For jeg syntes, at det virka rart, at en australier, (som bodde, i England), plutselig ønsket å holde, med Norge, (i fotball), da.
For jeg husker, at jeg fulgte, en privatlandskamp, i fotball, mellom Norge og Australia, på irc, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).
Og fra den overføringen.
(Som var, på en Everton-kanal, vel.
Antagelig fordi, at den australske landslagsspilleren Tim Cahill, spilte for Everton.
Noe sånt).
Så husker jeg, at de fleste briter, holdt mer, med Australia, enn med Norge.
(Sånn som jeg forstod det).
Selv om Norge, vel må sies, å være nabolandet, til Storbritannia.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Steven Norris, en gang sa til meg, (i den samme TV-stua).
At han hadde lyst til, å dra, på en weekend-tur, (eller noe i den duren), til Oslo.
(Noe sånt).
Og så spurte han meg, om jeg hadde, noen kamerater, (i Oslo), som han da kunne, ha ‘campet’ hos, (som man vel sier), noen få netter.
Men da kunne jeg ikke, svare så mye, (må jeg innrømme).
For jeg hadde egentlig ikke, noen kamerater, som jeg kjente bra nok, (til at han Steven, kunne bo hos dem, under et feriebesøk), vil jeg si.
Hvem skulle det ha vært, liksom.
Nei, min halvbror Axel, ville nok bare, ha blitt sur, hvis jeg hadde spurt han, om noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).
(Og Axel pleide jo også, å bo, hos kamerater, (eller kolleger).
For å si det sånn).
Og David Hjort og dem, stolte jeg ikke så mye på, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (må jeg innrømme).
(Noe jeg hadde overhørt, et par år tidligere.
Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene, på ingeniørhøyskolen)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, fra bussholdeplassen, (i County Road), til Mandeville Street.
(En kveld, etter jobben, må det vel ha vært).
Så hørte jeg plutselig, et høyt brøl.
Og det var fordi, at Everton hadde scoret, i en hjemmekamp, (i en FA-cup-kamp, var det vel muligens), på Goodison, (som lå, bare et steinkast unna Mandeville Street, må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Her var det, at min Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild ‘DJ Toro’ Ødegaard, fikk satt opp meg, (og våre kollegaer David Hjort og Erik Dahl), på gjestelista, (sånn at vi kom inn gratis), en del ganger, på slutten, av 90-tallet, (siden at han kjente de, som drev, dette utestedet, var det vel)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_17.html
PS.
På slutten av 90-tallet, så ble ikke dette utestedet, kalt Blå, (husker jeg).
Toro og David Hjort, kalte bare, dette utestedet, for Brenneriveien, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Thor Arild Ødegaard, fikk også satt meg opp, på gjestelista, på utesteder som Rockefeller og Betong, (husker jeg).
Og han var selv techno-DJ, (på fritida).
Mens jeg selv, helst dro, på So What, (og hørte, på alternativ rock), hvis jeg gikk ut aleine, (på byen).
Så dette, (at jeg dro, på disse techno-utestedene), var mest fordi, at folka på jobben maste, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg var også, en del, på byen, sammen med min yngre halvbror Axel, (på den her tida).
Og Axel likte hverken techno eller alternativ rock.
Så vi pleide å dra, mest på utestedet Studenten, (som hadde pianobar, i kjelleren), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det at min mor, holdt en ‘prolog-tale’, i Tofte, på 17. mai, i 1967, styrker vel det, som jeg har skrevet om tidligere, (på bloggen), om at min mor, liksom var, litt elitisk, (må man vel si). For da jeg begynte, på skolen, (i Østre Halsen), i 1977, så ‘maste’ min mor på meg, om at jeg måtte være flink, på skolen, (husker jeg)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/jeg-har-lagt-merke-til-at-noen-ganger.html
PS.
Min mor, var født, i juni 1948.
Så hun var kun atten år gammel, på 17. mai, i 1967, (da hun holdt prolog-talen, nevnt ovenfor).
Og da hun fødte meg, i juli 1970, så var hun 22 år gammel.
Og hun var visst også, au-pair, i England, på slutten av 60-tallet.
Og på den nederste annonsen ovenfor, så går hun på handelsskole, i august 1968, (som 20-åring).
Og hun bor da, i Svelvik, (ser det ut som, på telefonnummeret, (som var ‘Svelvik 4837’)).
Mens hennes foreldre, bodde i Klokkarstua, (på Hurumlandet), på den tida, (husker jeg).
(Hvis ikke det var sånn, at de fremdeles bodde, i Holmsbu, (også på Hurumlandet), på den tida).
Og det er rett over fjorden, (og opp en bakke), fra Svelvik.
(Hvis ikke de hadde Svelvik-telefonnummer, i Klokkarstua, på den tida, da.
Men det er litt tvilsomt, (at de skulle ha hatt det), må man vel si).
Det kan vel tenkes, at min mor, bodde hos min far, (i hans foreldres hus, for eksempel), på den tida.
Men det telefonummeret, som bestemor Ågot og dem hadde, det husker jeg enda.
Og det var 775838.
Så det er vel antagelig ikke, det samme telefonnummeret, (må man vel si).
Så hvor mora mi bodde, i Svelvik, høsten 1968.
Det tørr jeg ikke si sikkert.
(Selv om jeg husker, at min mor, en gang viste meg, (og min lillesøster Pia, (og muligens min lillebror Axel), og vår stefar Arne Thomassen), en badeplass, rett nord, for Svelvik sentrum.
En gang, (rett før badesesongen begynte vel), på begynnelsen av 80-tallet.
Mens mora mi bodde, på Stenseth Terrasse, i/ved Solbergelva, vel.
På veien, når de kjørte meg hjem, (til Bergeråsen), fra et helge/ferie-besøk, (var det vel).
Noe sånt.
Og dette var en badeplass, som jeg selv, ikke visste om, (enda jeg bodde, i Berger/Svelvik).
Så min mor, var mer kjent, i Svelvik, enn meg.
Og det kan kanskje ha vært, fordi at hu har bodd, i Svelvik, rett etter at hu flytta hjemmefra, osv.
(Av en eller annen grunn).
Og min mor, var visst venninne, med mora til Cecilie Hyde, (som gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole), på den her tida.
(Har Cecilie Hyde seinere fortalt meg, (på den tida, som hu var venninne, med min lillesøster Pia, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Da snakket de om min mor, (og Cecilie Hyde sin mor), hjemme hos meg, på Bergeråsen, som om de var døde omtrent.
Selv om begge fortsatt levde, på den tida, (men min mor gikk for å være sinnsyk)).
Og min mor bodde også, hos noen Svelvik/Ebbestad-folk, (i noen måneder), på første halvdel av 80-tallet, en gang.
Rett før hu bodde, i flere år vel, på to sinnsykehus, lenger sør, i Vestfold).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det at min mor, gikk på handelsskole.
Det viser vel, at hu også, (som min fabrikk-eier far), var blå/konservativ, (og muligens liksom, ville være etterkommer, av sin kjente tippoldefar, (på morssiden), den danske industriherren Anker Heegaard), må man vel si.
Min far nevnte for meg, (på begynnelsen av 80-tallet), at han var ‘FRP-fan’, (husker jeg).
Og handelsskole-folk, er ofte materialistiske/’blå’, (må man vel si).
Så at min lillesøster Pia, var i SU.
(Hu hadde en SU-plakat, på rommet sitt, i ‘Ågot-huset’).
Da var hun en rebell, (må man vel si).
Hvis ikke Pia var falsk, (og spilte), da.
Og at hu egentlig er langt ut, på Høyre-sida, (med sine nynazist-venner i Drammen, (nemlig Kjetil og Noah), osv.).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at onkel Martin, en gang, sa til Pia, (mens jeg var der), at hu burde bli, den nye Kristin Halvorsen.
(Dette var på gården Løvås.
En gård som Martin flytta til, en gang, etter at min mor døde, i 1999, (for da bodde han fortsatt i Askim, husker jeg)).
Så Martin spilte nok da med.
Og han er vel da antagelig også, langt ute på Høyre-sida.
Men det er nok da sånn, at hele mine slekt, er noen hyklere, (som liksom spiller og tuller), da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det at ekteskapet, mellom mine foreldre, gikk så dårlig.
Det kan kanskje ha vært, fordi at det var vanskelig, for min far, å takle det.
At han selv, bare hadde folkeskole-utdannelse.
(Som vel er, cirka det samme, som barneskole).
Mens min mor, hadde handelsskole, (og vel da også framhaldsskole).
De var også, ganske unge.
Min mor var født, i 1948.
Og da hu flytta, (med min lillesøster Pia og meg), fra min far, (i 1973), så var hu, cirka 25 år gammel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Paul Chaffey, som var leder, for Sosialistisk Ungdom, på den tida, (slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), som Pia hang opp, den SU-plakaten sin, på rommet sitt/vårt, hos bestemor Ågot, har visst bytta parti, fra SV til Høyre, (så det er mulig, at Pia og Chaffey, tilhører en slags surre/’player’-generasjon, (for det skal egentlig være et stort sprang, mellom SV og Høyre, i politikken, mener jeg, for i mellom SV og Høyre, så finner man en rekke partier, som Arbeiderpartiet, KRF, Senterpartiet og Venstre)):
-
Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool
Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.
(Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).
Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.
Hm.
Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.
De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.
Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.
Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.
For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).
Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).
I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).
Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).
Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha søkt litt, på nettet nå.
Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:
https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.
Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.
(Av en eller annen grunn).
Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).
Jeg betalte vel, for rommet, for natten.
Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.
Men jeg var litt i sjokk.
(På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).
Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.
Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).
Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).
Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.
(Noe sånt).
Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).
Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.
Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.
(Av en eller annen grunn.
Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.
Noe sånt).
Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).
Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.
(Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).
Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).
Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.
Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.
Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).
Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).
Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).
Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.
(Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.
Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).
Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.
Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.
Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.
For jeg overhørte, at disse.
(Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)
Dreiv og prata, om meg, da.
(Noe sånt).
Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).
Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).
Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).
(Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.
(Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.
Til det begynte, å bli lyst.
Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.
Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.
For å si det sånn).
Så kunne jeg se, et flott turlandskap.
Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).
Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.
Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.
(Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).
Om å kjøre meg, til Newcastle.
(For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.
Eller, jeg halvsov.
Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.
(Av en eller annen grunn).
Og det ønsket jeg ikke.
Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.
For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.
Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.
Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.
Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.
Hu prata da, med ei kollega.
(Sånn som jeg husker det).
Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.
(Noe sånt).
Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).
Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.
(Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom ut igjen, til drosjen.
Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.
Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.
For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.
Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.
Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.
Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).
Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).
Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.
Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.
Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).
Og at jeg liksom hadde blanda, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).
Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).
Og på togstasjonen, i York.
Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).
(Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:
PS 2.
Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
