johncons

Stikkord: Axel Nicolay Thomassen

  • Min Bok 8 – Kapittel 47: Enda mer fra Løvås

    Etterhvert, så var det vel ikke så mye ‘halvferdig arbeid’ igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.

    (Dette var ting som å rydde skrot.

    Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).

    Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.

    For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.

    (Noe sånt).

    Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.

    (Ifølge onkel Martin).

    Og den enden, av Enga, som lå lengst fra ‘hoved-huset’, var det området, hvor disse ‘myr-problemene’, var værst, da.

    (Noe sånt).

    Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte å grave, fra ved bekken.

    Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).

    Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.

    Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.

    (Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).

    Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.

    Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).

    Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.

    (Noe sånt).

    Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.

    (For å si det sånn).

    Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).

    For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).

    Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.

    (På oppdrag av onkel Martin).

    Men her var ikke ‘myr-problemene’ like store, (sånn som jeg husker det).

    Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).

    Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.

    Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).

    De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.

    (Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).

    Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom ‘hoved-huset’ og enga, da.

    Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.

    Noe sånt).

    Så jeg tok med meg stikkspaden ‘min’, da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).

    Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot ‘hoved-huset’, (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: ‘Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 39: Mer om psykolog Silke

    Ikke nok med at psykolog Silke (Gjetrang), som onkel Martin dro meg med tid, var fra Tyskland.

    (Og da antagelig fra tidligere Øst-Tyskland, hvis jeg skulle tippe.

    Siden at silke jo er et materiale, som er, fra Kina.

    Og Kina er jo et kommunist-land, (som Øst-Tyskland også var).

    Noe sånt).

    Silke kunne også være rimelig dum, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå sjekka jeg det, på Wikipedia nå.

    Og silke, på tysk, betyr visst: ‘Himmel’:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Silke_%28navn%29

    Så det er mulig, at dette navnet, ikke har noe, med Øst-Tyskland, å gjøre.

    Men det kan jo likevel være sånn, at psykolog Silke, var fra tidligere Øst-Tyskland.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg leste det nå, at Silke betyr: ‘Himmel’.

    Så var det jo sånn, at butikkmedarbeider Hava Özgyr, fra Rimi Bjørndal, (i 1997 og 1998), hun hadde også, et fornavn, som betydde: ‘Himmel’, (antagelig på kurdisk eller tyrkisk da), sa hun.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tilbake til det, at Silke, var dum.

    For Silke sa det, at det måtte være sånn, at enten Pia, Axel eller jeg, var gal.

    Og det var fordi, (sa Silke), at det var en tredel sjangse, til å arve, min mors sinnsykdom.

    Og da måtte altså en av oss tre barna, til min mor, være gal da, (mente Silke).

    Men da tror jeg, at Silke, har misforstått.

    For hvis det er en tredel sjangse, til å arve noe sånt.

    Så blir det som at hver av oss ungene, til mora mi, kasta en terning.

    Og hvis den terningen landet, på en eller to øyne, så arvet vi det.

    Men Silke mente det, at det ble som, at en terning, ble kastet en gang.

    Og hvis den landet på en eller to, så arvet Pia min mors galskap.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvilken diagnose/galskap, som min mor hadde).

    Og hvis terningen landet, på tre eller fire, så arvet Axel min mors galskap.

    Og hvis terningen landet, på fem eller seks, så arvet jeg min mors galskap.

    Men jeg tror da, at Silke, må ha misforstått, hvordan dette var.

    Hva hvis min mor hadde fått fire unger, for eksempel.

    Hvordan hadde Silke ment, at det hadde vært da.

    For en av meg, Pia og Axel, måtte være gal, mente Silke.

    Siden at vår mor visstnok var gal, da.

    Og da mistenker jeg, at Silke har misforstått, hvordan arv fungerer, og at hu muligens var litt dum, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • En sånn skinhenrettelse, ble jeg utsatt for, i Bogstadveien, en av de første gangene, som min halvbror Axel og jeg, var på pub til pub-runde sammen

    skinhenrettelse

    http://www.aftonbladet.se/nyheter/article21994960.ab

    PS.

    Dette var vel, den første våren/sommeren, etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen.

    Og det var i januar/februar, i 1996.

    Så dette var våren/sommeren 1996 da, (vil jeg nok tippe på).

    Og jeg har vel skrevet om dette, i Min Bok 5, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Axel er jo født, i 1978.

    Så han fylte atten år, i 1996.

    Og derfor, (var det vel), så begynte han, å mase, på meg, om å bli med ut, på byen, da.

    Og Axel har gått, på Bogstadveien spesialskole.

    Så det var nok sånn, at Axel ville, at vi skulle gå bort, til utestedene, som lå, på/ved Majorstua, (siden at Axel var kjent der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min lillesøster Pia, hadde jo tatt med Axel, ut på byen.

    Allerede høsten 1992, (mens jeg var, i militæret).

    (Dette var, den helgen, som tante Ellen, (og hennes datter Rahel), var i Norge.

    Og Pia, Axel og jeg, var invitert, (gjennom Pia), i middagsselskap, hos en av tante Ellens bekjente, på Grunerløkka).

    Så jeg syntes ikke, at jeg kunne nekte Axel, å bli med han ut på byen.

    (Eller dra med han ut på byen.

    Ettersom hvordan man ser det).

    Og Axel var også, en kampsportmester, (han hadde vel svart belte, i karate og kung-fu, mener jeg at han sa, ihvertfall), på den her tida.

    Så han var vel, allerede som 17-18 åring, (som han var, denne sommeren), kraftigere enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at Axel hjalp meg, å flytte, (når jeg flytta, fra Ellingsrudåsen til St. Hanshaugen), i januar/februar, i 1996.

    Så jeg skyldte liksom Axel, en tjeneste da, (kan man vel si).

    Så det var derfor, at jeg ble med, ut på byen.

    Da Axel ville dette, våren/sommeren, (var det vel), i 1996.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 11: Og enda mer fra Løvås

    Grete fortalte meg, (mens jeg bodde, på Løvås), hvordan hu hadde klart, å få seg, sin egen gård.

    Og det var sånn, at hu hadde spart, av barnetrygden, (eller noe sånt), i noen år.

    Og så hadde hun kjøpt seg, den gården, i Askim, på 90-tallet, en gang, da.

    For i underkant av 100.000, (var det vel).

    (Ettersom at gårder, var billige, på den tida, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og gården Løvås, hadde Grete fått, for drøye 150.000, (eller noe sånt), var det vel.

    Men de som hadde eiet gården, før dem, hadde rota fælt der da, (for å si det sånn).

    Det lå masse skrot lempa, både her og der, langs en vei, (som gikk til en eng, som ble kalt, for Enga), blant annet.

    (Husker jeg, at onkel Martin visste Pia, Axel og meg, i år 2000, var det vel kanskje).

    Og hovedhuset, på Løvås, var i en veldig dårlig tilstand, da de kjøpte gården, da.

    Og Martin hadde jobba mye, (fram til 2005), med å pusse opp huset, (og med gravearbeider osv., rundt huset), fortalte han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin, fortalte en gang det, at mens han jobba, med å pusse opp huset, på Løvås.

    Så hadde han funnet, en slags ‘mini-pistol’, (som ikke virka), husker jeg, at han sa.

    Og den pistolen, hadde visst ligget, inni veggen, (eller noe sånt), i hovedhuset, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin fortalte også det, at de som hadde eiet huset, før dem.

    Det var to brødre, (eller noe sånt).

    Og han ene av dem bodde, langs veien inn til Larvik, (var det vel).

    (Mellom Kvelde og Bommestad, (heter det vel, der ‘Lågendal-veien’ begynner)).

    Og han som bodde, mellom Kvelde og Bommestad.

    Han hadde visst dratt rett til Thailand, og henta ei kone der, (eller noe sånt), da fikk pengene, for gården, (mener jeg, at Martin sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 9: Mer fra Løvås

    Hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i.

    Den  hadde en slags hems, (eller køyeseng), som hadde _en_ køye, (og ikke _to_ køyer, som vel er vanlig, når det gjelder køyesenger), oppunder taket, (må man vel si).

    Og på den tida, som jeg flytta, til Løvås, (nemlig i påsken, i 2005).

    Så mangla det stige, til den senga, (husker jeg).

    Så den stigen, (som var av metall, mener jeg å huske), måtte Martin finne, (et eller annet sted), og så binde fast, (med et par ganske tynne tau, (eller snorer), vel), sånn at den ble hengene ned, fra senga, (mener jeg å huske).

    Det var vel, i denne hytta, at Axel og jeg, hadde overnatta, sommeren 2002, da vi var, i bestemor Ingeborg sin 85 års-dag, (i Gurvika).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og det var også sånn, at en annen gang, (må det vel ha vært), som Axel og jeg, var på besøk, på Løvås.

    (Dette må ha vært, en gang, på første halvdel, av 00-tallet.

    Muligens i 2003, (eller noe sånt).

    For det året, så var Axel og jeg, et par ganger, på besøk, på Løvås, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    At Axel og Martin slåss, (eller liksom hadde ‘brytekamp’), da Martin prøvde, (i fylla), å komme seg inn, i den hytta, hvor Axel og jeg, liksom hadde blitt tildelt soveplasser, (under et helgeopphold, eller noe i den duren, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    For like ved den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, i 2005, så hadde Martin og Grete, laget en slags ‘ute-sitteplass’.

    Og den ‘ute-sitteplassen’, hadde Martin og Grete hatt, i to-tre år allerede, i 2005.

    Og det var, på den ‘ute-sitteplassen’, at Martin, Axel og jeg satt, (og drakk øl og hørte på musikk vel), den gangen, som Axel og Martin, begynte å liksom ‘bråke’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også fullt av hesteplakater, (husker jeg), i denne hytta, (eller skuret), da jeg bodde der, fra påsken til juli, i 2005, (husker jeg).

    Men det var ikke klart for meg, hvem som hadde hengt opp, disse hesteplakatene.

    (Eller, det må vel antagelig ha vært, en av døtrene på gården.

    Nemlig Isa eller Andrea.

    Eller om det var sånn, at det var onkel Martin sin datter, Liv Kristin, (som på den her tida, vel bodde hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, hvor Liv Kristin vel da gikk, på ungdomsskole), som hadde hengt opp, disse hesteplakatene.

    (Hva vet jeg).

    For for alt hva jeg vet, så er det ikke umulig, at det var sånn, at Liv-Kristin, pleide å bo, i denne hytta, (eller om man skal si ‘skuret’), når hu var på besøk, på Løvås, (om somrene), på første halvdel, av 00-tallet, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, (på Løvås, fra påsken til juli, i 2005), lå cirka fem meter, (eller noe i den duren), fra låvebrua.

    Så Martin ‘slang’ en skjøteledning, fra låven, og inn i hytta, sånn at det ble strøm der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin fant så, en gammel, elektrisk varmeovn, (fra 60-tallet, eller noe i den duren, kanskje), som antagelig hadde stått, inne på låven, da.

    Og så ble den ovnen stående, under senga mi.

    Sånn at det ble litt varmere, i den hytta, (om natta osv.), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter noen uker, (var det vel), så fant Martin også, en gammel TV, (fra 70-tallet kanskje), inne på låven.

    Og da ble det mulig for meg, å se, på NRK der, om kveldene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også leselys, over senga, (i den hytta).

    Så om kveldene/nettene, så pleide jeg å lese bøker der, husker jeg.

    Og da, var det sånn, at Grete Ingebrigtsen, hadde fått, Hamsuns samlede verker, (i paperback-utgave), i gave, fra bestemor Ingeborg, (var det vel).

    Så selv om jeg hadde lest, cirka halvparten av Hamsun sine bøker, (som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmanske osv.), på 90-tallet.

    Så var det også mye nytt lesestoff, (i disse bøkene), for meg, (husker jeg).

    Og noen av Hamsun sine bøker, ble det til, at jeg leste, på nytt, (siden det var en del år, siden forrige gang, som jeg hadde lest de), da.

    Så jeg leste kanskje noe sånt, som 15-20 Hamsun-bøker, mens jeg bodde, på Løvås.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, at den aller første boken, som jeg leste, mens jeg bodde, på Løvås.

    Det var en bok, som het: ‘Hellig blod, hellig gral’, (skrevet av en Michael Baigent, ser det ut til, når jeg nå søker om dette, på Google).

    Og den boken, ville Martin og Grete absolutt, at jeg skulle lese, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.

    (Uten at jeg helt, skjønte poenget, med dette, (må jeg vel innrømme).

    Hvis det var noe poeng, da).

    Dette var vel forresten, den boken, som det mer kjente verket: ‘Da Vinci-koden’, (av Dan Brown), var basert på.

    (Ihvertfall, så har det vært noen rettsaker, rundt dette.

    Mener jeg å ha lest, i norske og/eller engelske aviser, i årene etter at jeg bodde, på Løvås.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete ville, at jeg skulle lese, en roman, av en kjent russisk forfatter, (muligens Dostojevskij, kan det vel ha vært), innimellom at jeg leste, Hamsun-bøker, (husker jeg).

    Men denne russiske boken, (som selvfølgelig var oversatt til norsk da), den klarte jeg ikke, (husker jeg).

    Jeg syntes nok, at den boken ble, for russisk, for meg.

    (Noe jeg også syntes, da jeg en gang, (mens jeg gikk, det første året på NHI, noe som var studieåret 1989/90), prøvde meg på, en bok, av en russisk forfatter, som jeg fant, i bokhylla, til bestemor Ågot, en gang, som jeg var på helgebesøk, på Sand, (mens jeg vel bodde, på Abildsø).

    Så ihvertfall en del russiske forfattere, blir litt vel russiske for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Og så også denne russiske forfatteren, til Grete.

    Så da måtte jeg be om, å heller få låne, noen fler Hamsun-bøker, (av Grete), må jeg innrømme.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 4: Og enda mer fra Løvås

    En av de første dagene, på Løvås.

    Så var det sånn, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, (som var den, som egentlig eide gården, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Hu viste meg, hvordan man skulle gjøre, et eller annet slags arbeid, med noen jordflekker, utafor huset deres, (husker jeg).

    (Det var noe slags arbeid, med en rive, (mener jeg å huske).

    Jeg husker ikke nøyaktig, hvordan arbeid, som dette var.

    Men dette var kanskje noe slags harving, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Og da, så jobba hu Grete, veldig raskt, (i et minutt eller to), husker jeg.

    Det er mulig, at hun liksom prøvde, å: ‘Lead by example’, som de sier, i England.

    Nemlig å lede, ved å liksom gå foran, som et godt eksempel, da.

    (Noe sånt).

    Men etter å ha visst meg, hvordan arbeidet skulle gjøres.

    Så gikk hu inn, i huset, og satt seg foran TV-en, (eller noe sånt), da.

    Og så ble jeg værende igjen, utafor huset, mens jeg jobba aleine, om kvelden da, (var vel dette).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men mens jeg jobba, med dette ‘hageflekk-arbeidet’.

    (Var det vel).

    Så kom onkel Martin ut, for å slå av en prat med meg, (mener jeg å huske).

    (Det var ihvertfall på rundt den samme tida, som jeg drev med det arbeidet, at den her samtalen fant sted, mener jeg å huske).

    Og Martin sa det, at Grete sin søster, (som bodde, på Romerike vel, og som jobba, på sosialkontor, (eller noe i den duren), hvis jeg husker riktig).

    Hu hadde en datter, som var sammen, med en pakistaner.

    Og han pakistaneren, var en sånn kjekk ‘Ken-type’ da, (sa Martin).

    (Noe sånt).

    Men det hadde visst gått i stykker, dette forholdet da, (sa Martin).

    (Noe sånt).

    ‘Ken-pakistaneren’ hadde visst mista interessen, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og onkel Martin ville, at hu niesa til Grete, skulle dukke opp, på gården, da.

    (Sa han til Grete, i etterkant av denne samtalen, vel.

    Noe sånt).

    Men det ble ikke noe av, (sånn som jeg husker det).

    (Jeg kan ihvertfall ikke huske, å ha sett, noen slags ‘Barbie-niese’, av Grete, på gården.

    Og jeg var der, (på Løvås), fra påsken, til slutten av juli, i 2005).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg vet ikke hvorfor, at onkel Martin, begynte å fortelle, om hu ‘Barbie-niesa’, (til Grete), og han ‘Ken-pakistaneren’.

    I det slektsrådet, (som jeg liksom kalte inn til, i påsken 2005, på Løvås), så var det sånn, at jeg fortalte, om de tingene, som jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003.

    (Og som var grunnen til, at jeg flykta, til utlandet, (for å studere, ved University of Sunderland), høsten etter).

    Og det jeg hadde overhørt, var jo, at noen kundedamer, (som liksom stod og hang, med hver sin handlevogn, midt i butikken), sa det, (om meg), at: ‘Han er også forfulgt av mafian’.

    (Noe sånt).

    Men det var også noen andre ting, som skjedde, (på Rimi Bjørndal, på den samme tida), og som jeg vel også fortalte, under slektsråd-møtet.

    Og det var, at jeg overhørte, at ei pakistansk dame, som jobba der.

    Sa, om hu Songül Özgyr, (som også jobba, på Rimi Bjørndal), at hu hadde blitt sammen, med en ‘mafia-fyr’.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at hu Songül, prøvde å få tak i medarbeider-permen, (på Rimi Bjørndal), av en eller annen grunn, (muligens for å finne adressen, til meg eller noen andre der), husker jeg.

    Og alle disse ‘Rimi Bjørndal-tingene’, fortalte jeg vel muligens om, til mine slektninger, (det vil si min søster Pia, min halvbror Axel og onkel Martin).

    I det slektsrådet, som jeg liksom kalte inn til, i påsken, i 2005, (like etter at jeg dukket opp, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Kan det være grev Axel av Rosenborg, som min halvbror Axel, er oppkalt etter, tro? Hm

    grev axel rosenborg hm

    PS.

    Her er mer om dette:

    grev axel av rosenborg wiki

    https://da.wikipedia.org/wiki/Flemming_af_Rosenborg

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om grev axel

    http://www.billedbladet.dk/kongelige/hvem-er-grev-axel-egentlig

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    grev axel av rosenborg vg

    http://www.vg.no/bildespesial/5207

  • Min Bok 8 – Kapittel 3: Enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    (Og var i skjul der, må jeg si).

    Fra mars til juli, i 2005.

    Så var det sånn, at min søster Pia, besøkte meg/oss, en rekke ganger.

    (Kanskje en gang i måneden, eller noe sånt).

    Men Axel, han var der bare en gang, vel.

    (Jeg mener å huske, at Martin en gang sa det, at det var rart, at broren min, ikke var der oftere.

    Til Grete, (eller noe sånt), vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte jobbe, på gården, allerede den andre dagen, (mener jeg å huske).

    Jeg kjente egentlig ikke Martin og Grete så bra.

    Så det ble til, at jeg hørte på dem.

    (Selv om planen min egentlig, var å finne ut, hvor jeg skulle dra, siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Og den første jobbinga mi der.

    Det var å bære masse planker opp, fra cirka under låvebrua.

    Og opp en sti, (som fortsatt var glatt, siden at det ikke var isfritt enda).

    Og dette måtte jeg gjøre, mens Pia og Martin satt, på en ‘ute-plass’, (oppe ved den lille hytta, hvor jeg bodde), husker jeg.

    Så det var litt rart, må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere den samme dagen, (var det vel).

    Så var det noen andre planker, som skulle flyttes.

    Og da, så skulle også Axel og Martin jobbe, (viste det seg).

    Og da, så var det sånn, at jeg klarte, å bære tre planker, av gangen, (eller noe i den duren), var det vel.

    Mens Axel, (som er kampsport-ekspert), bar 4-5 planker av gangen, (var det vel).

    Og Martin bar enda fler planker, (av gangen), mener jeg å huske.

    (Så Martin er veldig sterk da, må man vel si.

    Men Martin sa seinere, at han bare kunne jobbe, en time, hver dag.

    For han hadde vært, i så mange MC-ulykker, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Axel spurte meg, (på Løvås), om jeg hadde ladet AG3-en min, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    (Noe sånt).

    Og da spurte Axel, (om dette), på en nedlatende måte, (eller hvordan jeg skal forklare det), synes jeg.

    (Axel avbrøt meg liksom, mens jeg egentlig snakket om noe annet, vel.

    Noe sånt).

    Så da svarte jeg bare: ‘Ja’, (husker jeg).

    (Selv om det ikke var sånn, at jeg åpnet ammunisjonspakkene, til Heimevernet, (i tida før, jeg flytta til Sunderland, i 2004)).

    For jeg syntes nok, at Axel gikk litt nærme, når det gjaldt ‘HV-ting’, da.

    (For å si det sånn).

    Så derfor, så bare jattet jeg med, (da Axel spurte, om dette), da.

    For å slippe å diskutere HV-ting, i detalj liksom, (med folk som ikke var i HV), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 1: Løvås

    Etter at jeg dukket opp, (onkel Martin kjørte meg dit, fra togstasjonen, i Larvik), på gården Løvås, (i Kvelde), i påsken, i 2005.

    Så var det sånn, at jeg fikk min søster Pia og halvbror Axel, til å også dukke opp, i Kvelde, (husker jeg).

    Onkel Martin, henta dem vel, på togstasjonen, (mener jeg å huske).

    Og Pia spurte meg, i bilen, (fra Larvik togstasjon), var det vel, om hun kunne få lov til, å ordne, med regningene mine, (eller lånene mine), for meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forstod ikke, hvorfor Pia var så opptatt, av regningene mine, (husker jeg).

    Men jeg sa, at det var greit, da.

    Jeg var selv, mer opptatt, av dette, med ‘mafian’, osv.

    Og jeg lurte på, om vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og jeg), burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ventet, til både Pia og Axel, hadde klart å komme seg, til gården.

    Og så hadde vi et møte, på en ‘ute-plass’, på/ved gårdstunet, til Martin og dem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For å klare å overtale, Axel og Pia, til å dukke opp, på Løvås.

    Så måtte jeg liksom, forklare litt av ‘settingen’, over telefonen, (i forkant, av møtet).

    Og mens jeg begynte, å forklare dette, (om at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.), til både Pia, Axel og Martin.

    (Martin holdt seg litt i bakgrunnen, vel.

    Men han hadde jeg snakka om dette med, mens vi venta, på Axel og Pia, da.

    Noe sånt).

    Så begynte Axel å si, at jeg gjentok meg selv.

    Men det var fordi, at jeg hadde snakket om dette, på telefonen også.

    (I forkant, av møtet).

    Men jeg måtte jo si dette på nytt, (for møtet), for at vi, (som var med, på møtet), skulle komme oss, på bølgelengde, liksom.

    Så Axel gjorde seg dum, (må man vel si).

    For så dum, går det vel ikke ann, å være, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Axel begynte, å ‘bable’ om, at jeg gjentok meg selv.

    Så stoppet Pia han, (husker jeg).

    Så jeg fikk snakket ferdig, da.

    Men når jeg avsluttet med, at vi alle, burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så ‘klikka’ Pia, (husker jeg).

    (Eller hun fikk sammenbrudd, må man kanskje si).

    For Pia sa da, at: ‘Men, jeg må bo i Oslo, jeg’.

    Og så ble hun sittende, med hodet, bøyet fremover, (som om hun var, i en slags tilstand), husker jeg.

    Og etter det, så gikk det ikke ann, å prate mer, til Pia, (virka det som).

    Så da ble møtet avsluttet, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Axel og jeg, fremdeles oppholdt oss, like ved Pia, (som bare satt der, i en slags tilstand, med hodet bøyet fremover).

    Så sa pluteselig Axel det, (husker jeg).

    At han ville det, at vi to, skulle gå en tur, (rundt på eiendommen, til Martin og dem).

    Og Axel gikk da, opp et lite fjell, (opp mot der Risto sin lekekamerat bodde), husker jeg.

    (Risto er sønnen til Grete Ingebrigtsen, som er/var onkel Martin sin samboer, forresten.

    Og Risto gikk vel fremdeles, på barneskolen, på den her tida.

    Noe sånt).

    Og så sa Axel det, at han kjente, en av lederne, i A-gjengen.

    (Noe sånt).

    Og Axel sa også, at han ikke var noe redd, for å bo, i Oslo, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde også sagt det, på slutten av møtet.

    (Muligens i forbindelse med, at Pia, fikk sammenbrudd).

    At, det kanskje var meg, som hadde blitt gæern, og liksom hadde hørt ‘syner’, da.

    Men det var bare for, å liksom klare, å snakke, om disse ‘mafian-tingene’, (i det møtet), da.

    (For å si det sånn).

    For det var ikke sånn, at vi pleide, å ha møter, om sånt.

    (Vi pleide aldri, å ha noen slags slekts-møter, (i det hele tatt), må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tok også opp, i det møtet, at vi kanskje, burde kontakte politiet, (om det her ‘mafian-greiene’).

    Og det kan ha vært, da Axel og jeg, kom tilbake, ned mot ‘hoved-huset’ igjen, (etter ‘spasertur-møtet’, til Axel), at jeg overhørte det, at Martin sa, til sin samboer Grete Ingebrigtsen, (om meg, må det vel ha vært), at: ‘Han er nok gæern nok, til å også kontakte politiet, om det her, han’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 39: Løvås

    På flyplassen i Frankfurt.

    Så sjekka jeg, hvor mye det kosta, å reise, til Australia, (husker jeg).

    (Jeg hadde vel kanskje igjen, noe sånt som 60-70.000 norske.

    Av studielånet, som jeg fikk, i Sunderland, et par-tre måneder tidligere.

    Noe sånt).

    Men det var vel for dyrt, å reise, til Australia, (mener jeg å huske).

    Jeg tenkte vel sånn, at hva hvis det samme skjer, i Australia, som i USA.

    (Nemlig at jeg ikke fikk lov, til å komme inn, i landet.

    Men istedet ble sendt tilbake igjen, til Europa).

    For i passet mitt, så hadde nemlig amerikanerne, stemplet noe greier, på en av de bakerste sidene.

    Og å dra helt til Australia, for så å bli sendt tilbake igjen, til Europa.

    Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg kjøpte heller en billett, til Gardermoen, med SAS, (må det vel ha vært).

    Og da jeg kom til Gardermoen, så tok jeg flytoget, (var det vel antagelig), til Asker, (som var endestasjonen), husker jeg.

    Og da var det noen ‘tog-arbeidere’, som prata om meg, (hvis jeg skjønte det riktig), og gjorde narr, siden at jeg hadde tatt toget, til endestasjonen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra Asker, så tok jeg et nytt tog, til Drammen.

    Og der, så var det noen folk, (som også gikk av toget, i Drammen), som sa, (om meg, sånn som jeg skjønte det), noe sånt som, at: ‘Er ikke det sønnen til Arne, da?’.

    (Noe sånt).

    Og de lurte på, hvorfor jeg gikk sånn og sånn kledd, da.

    (Jeg hadde på meg, den grå skinnjakka, som jeg hadde kjøpt, i Amsterdam, en drøy måned tidligere.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Vannsengbutikk-bygget’, til faren min og Haldis, (hvor de fortsatt bor, selv om vannsengbutikken vel er nedlagt), ligger bare et par steinkast, fra jernbanestasjonen, i Drammen.

    Men jeg har ikke hatt, så mye, med faren min å gjøre.

    Etter at jeg flytta, til Oslo, (for å studere), i 1989.

    Så jeg gadd ikke, å dra innom vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate), for å si det sånn.

    Men jeg gikk innom den bensinstasjonen, som ligger, i enden av Tordenskioldsgate, vel.

    (Den bensinstasjonen, hvor jeg hadde kjøpt pølse i brød.

    På første juledag.

    Den jula, (det var vel jula 1994), som jeg lå over, (på sofaen, i stua), hos Christell, i Konnerudgata, (eller hva det het igjen, der hu bodde, på den tida).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og der, så kjøpte jeg, et par kontantkort, (til den ‘reserve-mobilen’ min, fra Rimi Langhus, da).

    (Noe sånt).

    Og så tok jeg et nytt tog, til Larvik.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, til Larvik, så sendte jeg en del tekstmeldinger, til min søster Pia, (husker jeg).

    Og jeg fikk henne, til å få min onkel Martin, til å møte meg, på Larvik jernbanestasjon, (husker jeg).

    Det drøyde litt, før Martin dukka opp, i en slags pickup eller SUV-bil, (må man vel kanskje kalle det).

    Martin håndhilste på meg, (av en eller annen grunn), og vi kjørte, til Løvås.

    (For jeg hadde fått Pia, til å avtale med Martin, at jeg skulle bo hos dem, i noen dager, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra Løvås, så ringte jeg, til Pia og Axel.

    (Som begge bodde, i Oslo, på den tida.

    Som de vel fortsatt gjør).

    Og jeg fikk de, til å ta et tog, ned til Larvik, seinere samme dag, (eller om det var dagen etter).

    Og så hadde vi et slags slektsråd der, (på Løvås), da.

    (Noe som jeg, har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 8.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Men dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 7.

    Men det blir også, et eller to ‘ekstra-kapitler’, i denne boken.

    (Som det også har vært, en del av, i de foregående Min Bok-bøkene).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.