johncons

Stikkord: Axel Nicolay Thomassen

  • Jeg sendte en ny e-post til Finn Gaunaa, som har nettstedet Roskildehistorie.dk







    Gmail – Feilopplysning om slekten Adeler







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Feilopplysning om slekten Adeler





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jun 28, 2010 at 1:27 AM





    To:

    finn@gaunaa.com



    Hei,

    jeg tror forresten at jeg har hatt nok av å bli patronisert, av en danske, om at Norge ikke ble regnet som et eget område, under dansketiden, av de som bodde der.
    Det tror jeg ikke noe på dessverre.

    Lokale dialekter finnes den dag i dag, over hele Norge, som overlevde dansketiden.

    Det får meg bare til å føle meg kvalm, å lese sånt.
    Du sier at nasjonalismen ble oppfunnet, i 1814.

    Det virker ihvertfall som at den lever i beste velgående i Danmark.

    Det virker som å være nasjonalsporten der, å mobbe nordmenn og kalle de fjellaper, og det som er.

    Så jeg stoler ikke helt på din velvilje, som danske, ovenfor en nordmann, må jeg si.

    Min bror, Axel Nicolai Thomassen, sa engang, som barn, at 'dansker var Nordens jøder'.
    Ikke vet jeg hvor han fikk det fra.
    Og ikke vet jeg hva han mente.

    Det forklarte han aldri.
    Men vi må jo huske hva Shakespiere sa oss, at noe var råttent i dette landet deres, med de brede bøge.
    Men nå tror jeg at jeg plutselig fikk nok av denne diskusjonen.

    Så du får ha tusen takk for all tålmodighet og alle dine svar på mine e-poster som du har sendt.
    Fortsatt god søndag!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Date: 2010/6/28
    Subject: Re: Feilopplysning om slekten Adeler
    To: Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>

    Hei,

    ja, ihvertfall var Brevik i Norge, under dansketiden, som nå.

    Så jeg vil vel si at Cort Adeler var fra Norge, selv om Norge og Danmark var et rike.
    F.eks. så hadde jo Norge et eget språk, (riksmål, som var forskjellig fra dansk, om enn ikke mye), og egne biskoper osv.

    Men den diskusjonen tror jeg at jeg skal la ligge nå.
    Norge var jo i vikingetiden, et eget rike, og fikk først dansk regent, ettersom at den norske regent døde før den danske.

    Så det var ikke slik at Danmark vant Norge, i krig, f.eks.

    Men men.
    Jeg tenkte på Gjedde, igjen.
    De er jo ur-adel.
    Og da kan vel de ikke dø ut, vil jeg tro, hvis det finnes levende medlemmer på kvinnesiden.

    Så hvis vår familie har forlovelsesbrevene til Maren Gjedde og L.C. Nyholm, så er vel vår familie Gjedde-slekten, vil jeg si.
    Og vi er vel også Adeler, siden vi arvet møblene etter Holger baron Adeler.

    Se på familien Tybring-Gjedde i Norge, de er i Tybring slekten, men har hatt Gjedde som slekt via inngifte, så har disse Gjedde dødd ut, og Tybring-familien, la til '-Gjedde'.
    Ettersom Gjedde er så fint.

    Men Tybring-Gjedde er jo ikke i slekt med Gjedde, via blodet, men kun via inngifte.
    Men vår familie, er jo i slekt med Gjedde, via blodet.
    Så da lever jo Gjedde uradelen videre, mener jeg.

    Når vi har masse forlovelsesbrev, etter Maren Gjedde, da har vel vi et krav på å være Gjedde, vil jeg nok si.
    Og når vi arver Holger baron Adeler, og han dør barnløs, da er vel vi den Adeler-linjen også.

    Men det er vel sånn, at det finnes enkelte tilfeller, hvor man ikke kan si helt sikkert at sånn og sånn er det.
    Når Tybring-Gjedde tar vare på Gjedde-navnet, selv om det ikke er Gjedde-slekt, i blodet deres, så må det jo være noe med dette Gjedde da.

    Da må det jo være fint å ha en tipptippoldemor, ved navn Maren Gjedde, skulle man tro.
    Mon tro om ikke man er adelig da, når dette er uradel.
    Det er vel ikke noe sted, hvor man kan lese disse reglene.

    Det blir vel kanskje en endesløs diskusjon.
    Altså, så lenge det er snakk om et nytt land, Norge, så blir jo det også en ny, norsk linje, av Gjedde og Adeler.

    Vil jeg tro.
    Du sier at den norske adel ble avskaffet.
    Men det gjaldt ifølge loven, kun de som bodde innenfor rikets grenser, i 1821, eller når det var igjen.

    Og da bodde jo baron Adeler-slekten, i Danmark.
    Så de ble da ikke rammet av denne loven.
    Men Cort Adeler, ble vel da adlet, før Adeler-slekten flyttet til Danmark.
    (De hadde problemer med konflikter med noen tømmereiere, var det vel.

    Så man kan vel si at de flyktet fra Norge til Danmark.
    Min mor var alltid nervøs, når vi skulle over en slik vippebro, som de har i Grenland, i Porsgrunn-Skien, nære Brevik.
    Så det var nok snakk om å flykte fra Norge, for Adeler.

    Så det var nok ikke sånn, at de trodde at de var i Danmark, når de var i Telemark.
    For da hadde de nok flykta lenger enn til Danmark.
    Ville jeg tro.
    Men men.

    Igjen tusen takk for fine svar!

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2010/6/28 Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>

    Den norske adel blev aldrig afskaffet. Den

    uddøde (næsten). Adler-familien er ikke gammel norsk adel. Den blev adlet af

    Norges (og Danmarks) konge med Cort Sivertsen. Osv. Ganske få gamle norske

    adelsslægter lever den dag i dag (Galtung f.eks.). Ligesom de danske også er

    ved at uddø. Blev norsk adel ikke udryddet med Eidsvold-forfatningen, altså af

    nordmændene selv? Greven af Jarlsberg (en tysker vel) og slægten Løvenskiold (rent

    norsk, men baroner i Danmark) havde medlemmer, der var med dengang. Så helt

    uddøde var de ikke. Kort sagt: fra ca. 1536 (da Norge ved Christian III’s

    reces blev en del af Danmark) og til 1814 blev der ikke i kongens kancellier

    skelnet mellem dansk og norsk, hverken når det gjaldt adel eller brugsejere og

    fabrikanter. De var alle ”danske” (af riget som en færing eller

    grønlænder i dag). Og så er der ikke mere at sige om den sag. Nationalismen er

    først opfundet efter 1814!

    Finn Gaunaa

    Møllebakken 12

    46 37 02 09

    —–Oprindelig meddelelse—–

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 26. juni 2010 18:22

    Til: Finn Gaunaa

    Emne: Re: Feilopplysning om

    slekten Adeler

    Hei,

    men så må en huske, at

    dette med Adeler jo er en norsk adelslinje.

    Det er jo etter Cort

    Adeler, fra Brevik, i Norge.

    Så vi må vel kanskje tenke på norske adelsregler, slik som de var, da Cort

    Adelers etterkommere, flyttet til Danmark.

    For den norske adel ble

    avskaffet, da Adeler-baronene bodde i Danmark.

    Og den loven gjaldt bare

    innenfor Norges grenser, som da var et eget rike.

    Men men, det blir vel

    bare en lang diskusjon.

    Jeg fant forresten ut, at

    Magna og Holger baron Adeler, de arvet min tippoldefar, øverstkommanderende

    general, Anders Gjedde Nyholm.

    Men så døde baron-paret

    barnløse, og min mormor og hennes brødre i Danmark da sikkert.

    De arvet sin tante, baronessen, og hennes ektemann, Holger baron Adeler.

    Grunnen til at Adelers

    arvet, var fordi at min oldemor, Karen Margrethe Nyholm, døde før sine

    foreldre, general Anders Gjedde Nyholm, og hans kone Eva Mary Carla Fog.

    Så da fikk Karen

    Margrethe Heegaard f. Nyholm, (min oldemor), sin søster Magna Adeler f. Nyholm,

    hele arven etter min tippoldefar, general Anders Gjedde Nyholm.

    Men de døde jo barnløse,

    baron-paret.

    Så da arvet jo min mormor, og fikk sine besteforeldres stue, som hun skrev om

    under sin signatur 'Ankerita', (etter Anker Heegaard), i den norske avisen

    Aftenposten.

    Jeg skal finne det

    leserinnlegget, fra min mormor.

    Så baronen ble jo nesten

    som oldefar, og jeg har også lest på Wikipedia, at i Norden, så blir alle

    baroner.

    Det er i England, at kun (eldste) sønner, blir baroner.

    Men det blir vel kanskje

    en evig diskusjon.

    Men det med Gjedde, er

    vel det vi diskuterte sist, og som jeg har mest i hue nå.

    Hvis min mormor sier at

    vi er adelige etter Gjedde, og du sier at man ikke kan se bort fra at det er

    riktig, så må jeg vel nesten si at det var sånn da?

    Det blir vel vanskelig å da finne ut helt sikkert, om dette er riktig, eller

    ikke?

    Min mormor skriver her om

    sine oldeforeldre.

    Det er snakk om L.C.

    Nyholm og Maren Gjedde.

    Bestefaren er general

    Anders Gjedde Nyholm.

    Og bestemoren er

    generalens kone, Mary Eva Carla Fog.

    Og arven var etter Holger baron Adeler.

    Jeg skal se om jeg finner

    min mormors leserinnlegg fra Aftenposten.

    Det er ihverfall interessant å prøve å finne ut mer om dette, det er helt

    sikkert, når det plutselig dukker opp Adeler-baroner osv., i slekta, som min

    familie aldri har fortalt meg om, at vi har arvet osv.

    Før jeg plutselig ser at det står i min mormors testamente.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om arvegods

    mer fra bestemor Ingeborg 2

    2010/6/26 Finn Gaunaa

    <finn@gaunaa.com>

    Jeg ved ikke,

    om hofjægermestre får gaver. Har ikke hørt om det. Jeg ved til gengæld, at

    titlerne baron og greve kun kan bæres af efterkommere i lige mandlig linje af

    dem, der har fået titlen. I dag betragtes titlen som en del af navnet. Så

    ejeren af Gavnø benævner sig Otto baron Reedtz-Thott! Og der gives ifølge

    Grundloven 1849 ikke flere titler ud bortset fra grevetitler i det danske

    kongehus (grever af Rosenborg og grevinde af Frederiksborg). Titlerne lensgreve

    og lensbaron var arvelige indtil opløsningen af stamhuse 1919. Så nej, ingen af

    titlerne er arvelige med mindre de er knyttet til ens navn.

    Finn Gaunaa

    Møllebakken 12

    46 37 02 09

    —–Oprindelig meddelelse—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. juni

    2010 16:51

    Til: Finn Gaunaa

    Emne: Re: Feilopplysning om

    slekten Adeler

    Hei,

    nei det kan stemme det, han

    Lauritz Christian Nyholm, (som også var parlaments-medlem for Venstre i Danmark

    vel), han var født i 1823, ser jeg på MyHeritage.

    Og da var han kun 26 år,

    i 1849, så han har nok blitt Hofjægermester, senere enn 1849, (med forbehold da

    naturligvis).

    Han og Maren Gjedde, fikk visst ca. 12-13 barn, som vokste på slottet Højriis,

    på Mors.

    Min mormor sa at han

    eldste, dommeren i Folkedomstolen, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, han var som en

    far for sine yngre søsken.

    Så moren døde kanskje tidlig, og faren hadde jo gods i Frederikshavn osv.

    Men min mormor sa at

    Gjedde var fin, gammel dansk adel.

    Men noen kan kanskje ha skrønet for henne?

    Det er mulig.

    Jeg fikk til min 34-års dag, det sølvkruset, som har en løve på toppen, av min

    mormor, (selv om det står at det skulle gis min onkel, i testamentet, som

    hun ikke forrandret på).

    Det var kanskje vanlig at

    danskekongen ga slike sølvkrus, til sine Hofjægermestere?

    Men men.

    Men det er i allefall sikkert, at min mormors tante, Magna Nyholm, var gift med

    Holger baron Adeler.

    Og de døde barnløse, og min mormor arvet, (sammen med henne to brødre i Danmark

    vel, Anker og Louis Heegaard).

    Og 'baron Adeler', var visst en tittel.

    Så jeg lurer på om vi også arvet tittelen.

    Slik som 'Kongen av England', jo er en tittel, som kan arves, selv om man er i

    slekt via inngifte.

    (Slik som vel har skjedd, tidligere i historien, da Tudor døde og Windsor tok

    over, selv om ikke Windsor var i blod-linje, med Tudor.

    Var det ikke slik?).

    Igjen mange takk for lærerikt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/6/24 Finn Gaunaa

    <finn@gaunaa.com>

    Man kan ikke

    lægge så meget i hofjægermestertitlen, som siden 1849 er givet til godsejere

    med eller uden adelsskab. Det samme gælder titlen kammerherre, som dog også

    gives til ikke-godsejere. Den sidst kendte af den adelige slægt Gjedde var Ida

    Margrethe Giedde. Hun døde i 1923 og var fint gift med Rudolph greve Ahlefeldt.

    Det kan vist ikke diskuteres. Hendes far juristen Ove Christoffer Giedde var

    slægtens sidste mand. Men som du ved er der masser af andre mennesker i hele

    Norden, som har heddet Gedde.

    Finn Gaunaa

    Møllebakken 12

    46 37 02 09

    —–Oprindelig meddelelse—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. juni

    2010 01:25

    Til: finn@gaunaa.com

    Emne: Fwd: Feilopplysning om

    slekten Adeler

    Hei,

    jeg tenkte litt mer på

    det her nå.

    Altså, hun Maren Gjedde, som var min tipp-tipp-oldemor, hennes ektemann, L.C.

    Nyholm, ble jo gjort til Hofjægermester, av de kongelige i Danmark.

    Og da godkjente vel

    kanskje de kongelige i Danmark, at også L.C. Nyholm sin kone var fin?

    Hvis ikke så ville han vel ikke fått være Hofjægermester?

    Så kanskje man kan si at

    de kongelige i Danmark sa at Maren Gjedde var fra den adelige slekten Gjedde

    da, siden de gjorde hennes ektemann til Hofjægermester?

    For da er jo vi adelige

    etter Ove Gjedde.

    Som det vel ikke finnes noen andre etter, tror jeg.

    Så da kanskje vi burde kalt oss Gjedde da, siden vi er direkte etterkommere.

    Og også har arvet Adeler,

    som har dødd ut barnløse.

    Så da kanskje (Baron) Erik Gjedde-Adeler.

    Eller Erik Gjedde (baron Adeler).

    Man må vel kanskje regne

    med at det er snakk om den adelige familien Gjedde, (noe min mormor også sa),

    siden Hofjægermesteren godkjente denne familien og også Holger baron Adeler

    godkjente denne familien, hans kone het Magna Nyholm, og hennes far var Anders

    Gjedde Nyholm, den kjente danske øverstkommanderende general, fra 1920-tallet,

    som var sønn av Maren Gjedde og L.C. Nyholm, og bror av bl.a. Didrik Galtrup

    Gjedde Nyholm, som var dommer bl.a. i Egypt og i 'Verdens Høyesterett',

    Folkedomstolen i Haag, og som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931, av en

    professor ved Universitetet i København.

    Så vår familie er vel da

    antagelig de nærmeste etterkommere etter både den dansk-skånske sjøhelten Ove

    Gjedde og den norske sjøhelten Cort Adeler.

    Men Folkeregisteret i

    Norge er ganske strenge, så hvis jeg vil hete Erik Gjedde-Adeler, så må jeg ha

    god dokumentasjon tror jeg.

    Men det er kanskje nok å sende min mormors testamente.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg burde vel da gå ut fra

    det min mormor sa, at vi er direkte etterkommere, etter min tipp-tipp-oldemor,

    Maren Gjedde, fra den gamle danske adelige familien Gjedde.

    (Min mormor sa at Gjedde var mye finere enn 'Løvenskiold og de andre tyske som

    kom nordover senere', på telefon her for et par år siden, til Liverpool, hvor

    jeg bor, som flyktning, mens jeg prøver å finne ut av hva som foregår).

    Så da må jeg vel nesten stole på min mormor, og gå fra at Bartholdy 'skrøner'

    da.

    Har du noen erfaring i å finne ut av 'floker' som dette.

    Hvis det er lov å spørre?

    Beklager at det blir mange e-poster!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded

    message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/6/23

    Subject: Re: Feilopplysning om slekten Adeler

    To: Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>

    Hei,

    mange takk for svar!

    Jeg sender også med kopi

    av testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hvor man kan se at

    hennes arv etter Holger baron Adeler og hans kone Magna Adeler f. Heegaard,

    (søster til min mormors mor), ble gitt til min mor, Karen Ribsskog.

    Så kanskje dere kan ta

    med det på Roskilde og Dansk Adels Årbok, for jeg tror kanskje at vår familie

    burde være med litt der da.

    Håper jeg ihvertfall 🙂

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', så jeg

    har måttet flykte til England.

    Jeg lurer på om dette kan ha noe med at min mormor arvet Holger baron Adeler.

    Hvem vet.

    Men jeg prøver å følge med litt på Adeler nå da, for det er vel ikke så mange

    etterkommere etter Cort Adeler nå, ihvertfall ikke som bor i Europa vel.

    Hvem vet.

    Igjen mange takk for svar!

    PS 2.

    Sender også en side som viser at min mormor var etter L.C. Nyholm, som han het,

    hofjægermester, (selv om bestemor Ingeborg skriver Lauritz Gjedde Nyholm, men

    han het ikke Gjedde, det var hans kone som het Maren Gjedde. Men hun fant jeg

    ut var datter av en Anders Christensen Gjedde, som ble kalt 'bondesøn', i Årbog

    fra Thy og Mors, fra 1970, så han var kanskje ikke i den adelige familien

    Gjedde, for den skal visst være utdødd, ifølge bl.a. Bartholdy ved det danske

    Rigsarkivet.

    Bare noe jeg tenkte på

    når jeg så igjenom min mormors testamente nå.

    2010/6/23 Finn Gaunaa

    <finn@gaunaa.com>

    Tak for

    fejlmeldingen. Og at faderens datoer bare er gentaget, er jo ganske evident. Jeg

    kan på nettet – som du – kun finde Christian Hermans fødselsdato (i

    øvrigt fra de Nygårdske papirer i det Danske Rigsarkiv). Da hans sidste barn er

    født 1867, antager jeg, at dødstidspunktet tidligst er dette år. Måske kan jeg

    med tiden se det i Dansk Adels Årbog årgang 1906 (som måske også kan ses på et

    bibliotek i Oslo). Men jeg har rettet det, jeg kan på hjemmesiden. M.h.t.

    norske (adels)slægter kender jeg ikke til nogen uvilje her i Danmark. Jeg har

    da medtaget adskillige på min hjemmeside! M.h.t. Gjedde/Gedde/Gädda er der jo

    også svenske slægter af det navn. Dem har jeg også kortlagt.

    Finn Gaunaa

    Møllebakken 12

    46 37 02 09

    —–Oprindelig meddelelse—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 21. april 2010 22:37

    Til: finn@gaunaa.com

    Emne: Feilopplysning om slekten

    Adeler

    Hei,

    da jeg fikk min mormor,

    Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sitt testamente, (hun døde ifjor sommer, og var

    født i Danmark, som oldebarn av Anker Heegaard og Maren Gjedde, bl.a.).

    Det stod i testamentet,

    at hun arvet sin onkel, (min oldemors svoger), Holger baron Adeler, og satt

    pengene inn i et hus for min mor, (som døde i 1999, Karen Ribsskog).

    Og jeg er min mors eldste barn, så jeg prøver å rydde opp litt og følge med

    litt.

    Jeg har også overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo, i

    2003, (uten at jeg vet hvorfor, jeg jobbet som butikksjef, og har aldri vært

    kriminell), uten at jeg får noe hjelp av politiet.

    Men, jeg ser at står feil

    årstall, på en i Adeler-slekten.

    Holger baron Adeler, var

    jo i slekt med meg gjennom inngifte, (han var gift med min oldemors søster

    Magna Adeler f. Nyholm).

    Så jeg har lagt inn fra

    deres nettsted, og inn på mitt slektstre, på MyHeritage.

    Og jeg fant ut at dere har feil fødsels og dødsdato, på en baron Adeler da.

    Jeg skal finne ut hvilken igjen.

    Det er Christian Herman,

    baron Adeler og godseier.

    Det står at han var født i 1777 og død i 1842, men det skal visst være datoene

    for hans far.

    Det riktige, (som jeg har

    funnet andre steder på nettet), skal visst være at han er født 14 juli 1828.

    (Dødsdato hadde jeg visst

    dessverre ikke).

    Jeg lurte på om dere kunne være så snille og rydde opp i litt i dette, sånn at

    folk ikke tror at jeg er en form for 'lurendreiere', når jeg sier dette som

    står i min mormors testamente, at hun arvet Holger baron Adeler, og at vår

    familie da er i slekt med den kjente norske sjøhelten Cort Adeler, som jeg tror

    regnes som veldig fint i Norge, (selv om det bare er gjennom inngifte da).

    Så ser det kanskje at datoene ikke stemmer, på deres websted, og da tror de

    kanskje at det er noe jeg finner på, (tenker jeg).

    Så jeg håper at dere har mulighet til å rydde opp i dette.

    Jeg er vel kanskje Cort Adelers nærmeste slektning i Norge da.

    Og kanskje også han Christian Herman, sin nærmeste slektning.

    (Ihvertfall som følger på slike ting som dette).

    Så da tenkte jeg at jeg måtte nesten si fra.

    For Holger baron Adeler, døde dessverre uten å få barn, (så min slekt burde

    kanskje være flaue over dette, selv om jeg ikke har hørt noenting om hva som

    skjedde, som forårsaket at Magna og Holger Adeler ikke fikk barn).

    Jeg er jo norsk statsborger, og i familie med Magna Adeler, så jeg holder litt

    med begge to, siden Adeler jo opprinnelig er en norsk familie, fra Brevik i

    Telemark, så må jeg nesten holde litt med Adeler og.

    Så jeg vil ikke legge skylden på noen her.

    Kanskje det var noen i Danmark

    som ikke likte norske adelsslekter, (for disse bodde jo i Danmark).

    Min mormor var altså

    oldebarn av Maren Gjedde.

    Men hun klarer jeg ikke å spore tilbake til Ove Gjedde.

    Hennes far, Anders

    Christensen Gjedde, skal visst ha vært 'bondesøn', ifølge årbog for Thy og

    Mors, som var sitert på Thisted museum sine nettsider.

    Han skulle visst hatt en

    tønne gull i kjelleren, ifølge min mormors tremenning, fra Klampenborg, i

    Danmark, (ifølge et sagn).

    Så jeg tror kanskje at

    min mormors Gjedde-linje, ikke var så fin.

    Det kan ha vært den Gedde-linjen, fra Sjælland og Charlotte von

    Geideren/Gelderen, fra 'kurlands adel', så jeg på nettet.

    Så kanskje noen i den 'falske' Gjedde-linjen, saboterte for Adeler-linjen, sånn

    at denne skulle dø ut, som ledd i en kamp mot de nordiske, som jeg synes jeg

    har sett litt konjenkutrene av, etter å ha lest mye på nettet, og pratet med en

    del folk her i England, hvor jeg lever som flyktning, men ikke får lov å være

    det offisielt.

    Noe sånt?

    Ihvertfall hadde det vært

    veldig fint hvis dere kunne rette opp denne feilen!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Ingen virus fundet i denne indkommende meddelelse.

    Kontrolleret af AVG – www.avg.com

    Version: 9.0.814 / Virusdatabase: 271.1.1/2849 – Udgivelsesdato: 05/02/10

    08:27:00

    Ingen virus fundet i denne

    indkommende meddelelse.

    Kontrolleret af AVG – www.avg.com

    Version: 9.0.829 / Virusdatabase:

    271.1.1/2952 – Udgivelsesdato: 06/23/10 08:36:00

    Ingen virus fundet i denne

    indkommende meddelelse.

    Kontrolleret af AVG – www.avg.com

    Version: 9.0.830 / Virusdatabase:

    271.1.1/2952 – Udgivelsesdato: 06/24/10 20:35:00

    Ingen virus fundet i denne indkommende meddelelse.

    Kontrolleret af AVG – www.avg.com

    Version: 9.0.830 / Virusdatabase: 271.1.1/2961 – Udgivelsesdato: 06/26/10

    08:35:00






  • Bestemor Ingeborg brukte vel egentlig ikke så mye penger, på mat og sånn, så ‘petit’-skriving, i Aftenposten, var kanskje en ekstrainntekt?

    kulde og varme

    PS.

    Bestefar Johannes var vel førtidspensjonist, tror jeg.

    Og jeg husker at bestemor Ingeborg, en gang sa, at bestefar Johannes var litt skuffet, da han ringte og hørte hvor mye pensjon han kom til å få.

    ‘Var det ikke mere’, eller noe, hadde han visst sagt i telefonen.

    Og det var det visst ikke.

    Så de hadde nok ikke så god råd alltid.

    Bestemor Ingeborg visste meg en gang en avis-artikkel, (fra Aftenposten, tror jeg, som egentlig er den artikkelen jeg leter etter nå).

    Og den artikkelen var nesten som en slags salgs-annonse, for antikvitets-beskjeftigelsen, til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.

    Det var nesten sånn at jeg gremmet meg, når jeg leste den artikkelen, som min mormor visste meg.

    For en god del år siden.

    Men men.

    Så det virka som at Aftenposten dukka opp på døra dems, med jevne mellomrom, nesten.

    Men men, det er mulig jeg tar feil.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan også se, at de gikk tur, hver dag.

    Og hver søndag, så pleide mora vår og ta med meg og søstra mi, ut til Nevlunghavn.

    Og da måtte vi gjerne gå på timelange søndagsturer.

    Så det ble nesten en vane for meg og, da jeg bodde i Oslo, i en liten hybelleilighet, å gå tur rundt St. Hanshaugen, eller til Frognerparken, eller hvor som helst.

    Men jeg merker det, når jeg bor her i Liverpool.

    Og har en mye større leilighet.

    Da blir det mest at jeg bare går til butikken osv.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var jo militære områder i Nevlunghavn, ihvertfall i gamle dager.

    Så kanskje mine besteforeldre var russiske spioner, som tok bilder med de russiske kameraene, rundt omkring i Nevlunghavn?

    Det var det jeg tenkte på nå, ihvertfall.

    Min halvbror, Axel _Nicolai_ Johannes Thomassen.

    Han kjente en som ble kalt ‘majoren’ vel, i Nevlunghavn.

    Som kom på besøk, en gang jeg dro med broren min dit, etter at mora mi døde.

    Men jeg er b-menneske, så jeg bare sov over det besøket.

    Men men.

    Var bestemor Ingeborg, min halvbror Axel Nicolai og ‘majoren’, i den russiske mafiaen?

    Hvem vet.

    Det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her i det leserinnlegget ovenfor.

    Så er det ihvertfall helt sikkert, at det er bestefar Johannes, som skrev det om å hente koks i Larvik.

    For det husker jeg fra årene før, at bestefar Johannes alltid kjørte aleine, for å gjøre innkjøp, i Larvik.

    En gang, så stoppa jeg han i Herregårdsbakken, da han skulle på Nanset Marked, eller noe sånt.

    Og jeg var på vei hjem fra skolen i 2. eller begynnelsen av 3. klasse.

    Og bestemor Ingeborg hadde vel ikke lappen engang.

    Det tror jeg neppe hun hadde.

    Så her tulla bestefar Johannes, med signaturen, (vil jeg tippe på ihvertfall).

    Dette her var nok ikke skrevet av bestemor Ingeborg.

    Ihvertfall ikke alt.

    Kanskje han skulle ta igjen på Asbjørn Dørumsgaard?

    Han sa jo min mormor, at hadde publisert ting Johannes’ mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet, i sitt navn.

    ‘De tok visst ikke det så nøye’, om det var broren eller søstra som hadde skrevet det.

    De bare publiserte det, i Asbjørn Dørumsgaard, dikteren, redaktøren og ordføreren i Rælingen og Fet vel, sitt navn.

    Sa bestemor Ingeborg.

    Jeg lurer på om det var sommeren 1985, som hun sa dette, i det nevnte skipperhuset i Nevlunghavn.

    Like etter at Johannes døde.

    Sånn var nok det.

    Det er nok mulig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om hun tremenningen min i Sverige, driver å tuller med unga sine? De må da bli mobba på skolen, når de er på bilde med sånne rare folk

    mobba på skolen

    http://www.facebook.com/#!/Dagny.Rose

    PS.

    Jeg mener, farmora mi hadde et skap, med portrettbilder, av alle barnebarna sine på.

    Og det var ikke noen sminka mannfolk, på den hylla, såvidt jeg kan huske det.

    Men det var kanskje litt rart, at det ikke var bilde av familien samlet.

    Det mener jeg mora mi fikk tatt hos fotograf i Larvik, bilde av meg og søstra mi og Axel og mora vår.

    Men ingen Arne Thormod Thomassen.

    Så han var vel kanskje ikke helt med i familien.

    Han var jo stefaren våres kanskje.

    Men han var ikke som noen far.

    Det var mora vår som bestemte over oppdragelsen vår, sånn som jeg husker det ihvertfall.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg synes at alle i slekta etter min mormor, har kjøpt seg ny bolig i det siste. Mens jeg ikke har fått fem øre i arv. Jeg synes hele systemet svikter

    alle i slekta

    PS.

    Jeg mener, Axel har jo aldri klart å spare fem øre.

    (For han bare drikker og fester opp pengene han tjener).

    Og nå har han plutselig nærmere to millioner, å kjøpe seg leilighet i Oslo for.

    Tja, jeg vet ikke jeg.

    Det virker litt for meg, som at noe er galt, vil jeg si.

    For det ligner ikke Axel å plutselig begynne å spare.

    ‘Helt om dagen, helt om natta’, er ‘valgspråket’ hans, sånn som jeg husker det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette er fra da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Sætre, i Hurum, hvor Johannes jobbet som kontorsjef i Hurum kommune

    takk for fransk bakverk

    PS.

    Jeg syned det er litt tydelig at det nok er noen slags mafia i Norge, som isolerte min mormor og morfar, (ihvertfall mens min morfar levde).

    Og som nå isolerer meg.

    Noe Romeriks-mafia?

    Hvem vet.

    Dette var jo noe bestemor Ingeborg skrev i 1974.

    Og jeg husker godt at hun lagde horn, som hun kalte de, i Nevlunghavn, i årene etter.

    Som vi spiste nybakte, med smør og brunost.

    Og de var veldig gode.

    Så takk til hun i Aftenposten for den oppskriften.

    Det smakte mye bedre enn sånne runde kneipbrød, som var det eneste vi spiste hos moren vår i Larvik.

    Selv om de kneipbrødene kunne fås fra forskjellige bakere da, og vel kanskje smakte bedre enn f.eks. Bakers Kneip, (i den røde papirposten), idag.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mormor fortalte meg også, etter at bestefar Johannes var død, at de lokale folkene i Nevlunghavn, de godtok liksom aldri bestefar Johannes helt.

    De fiskerene nede på brygga osv.

    For bestefar Johannes kunne vel være ganske sånn formell osv., og litt stiv i formen, kanskje litt som en engelsk lord, eller noe?

    Han gikk alltid med hatt eller lue, som jeg mener at han tok av seg for å hilse osv.

    Så han var en gammeldags gentleman, må man vel si.

    Eller herre, eller hva man skal kalle det.

    Så han var kanskje litt for formell, til å passe helt inn, i Nevlunghavn.

    Og han tulla og tøysa hele tida, (ihvertfall med meg, som var barnebarnet hans), så det er ikke sikkert at de folka i Nevlunghavn forstod humoren hans.

    Han var kanskje sånn, at han var litt som en forfatter, etter sin mor.

    Og derfor hadde masse han tenkte på, og sånn da.

    At han trengte at noe skjedde.

    At han kanskje lett kjeda seg.

    Og måtte ha noe å gjøre.

    Så han hadde kanskje ikke helt roen.

    Eller han hadde vel kanskje roen, men han var sånn at han satt og tenkte på alt mulig osv.

    Og drev med masse forskjellige ting.

    Så han var vel et åndsmenneske og en fritenker og en intellektuell, tror jeg.

    (Som vel også min farfar, mer eller mindre, var, hvis jeg husker det riktig).

    Så han var nok ikke noen enkel sjel.

    Fiskerene i Nevlunghavn, hadde kanskje ikke lest så mye og bodd på så mange steder, som min morfar.

    Så kanskje det var derfor at han ikke passet helt inn.

    Kanskje han gikk for å være litt snobbete, eller for å være litt som en original?

    Men stort sett tror jeg at det gikk greit, for bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, å bo i Nevlunghavn.

    Det var min tidligere stefar, (fra da jeg bodde hos moren min i Larvik. Moren min ble sammen med han, det første året vi bodde i Larvik, så han var min stefar, fra 1974 til 1979 kanskje).

    Han heter Arne Thormod Thomassen.

    Og er far til min halvbror Axel Nicolay Johannes Thomassen.

    Det var han Arne Thomassen, som rådet min mors foreldre, til å flytte til det skipperhuset, i Nevlunghavn.

    Han visste at det var ledig vel.

    Og Arne Thomassen pussa også opp det huset, og la nytt gulv osv., mener jeg å huske.

    Jeg husker ihvertfall at han hadde brutt opp gulvet, og drev med noe isolering og sånn vel.

    Det var i førsteetasjen, ved toalettet ved peisestua der, husker jeg.

    Fra første gangen jeg så det huset.

    Som nok var fra før min mors foreldre flytta inn der da, i 1975.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Denne var ganske gammel, så jeg vet ikke hvorfor de hadde den. Det var nok fra de første månedene på Matland/OBS, året jeg hadde et friår, fra NHI

    img070

    img071

    PS.

    Det skoleåret, (1990/91), så leide jeg egentlig et rom, hos faren og stemora til halvbroren min, Axel Thomassen.

    Men jeg hadde ikke noe skrivebord og sånn der.

    Så jeg fikk ikke rota meg, til å bytte adresse, til Høybråtenveien 25D.

    Så hos Folkeregisteret, så bodde jeg på Abildsø i to år vel.

    Men egentlig så bodde jeg der bare i et år.

    Og da jobba jeg ikke, for jeg fant ikke noe ekstrajobb.

    Ved siden av studiene, førsteåret på NHI.

    Men jeg leste mye science fiction-klassikere osv., som 1984 av George Orwell.

    Og gikk i platebutikker osv.

    Jeg var litt udisiplinert, det første året jeg studerte.

    Jeg var sjelden på forelesninger osv.

    Jeg var nesten litt bohem kanskje, hva nå egentlig det ordet betyr igjen.

    Jeg hadde så lett for å lære data, så jeg tok ikke forelesningene så nøye.

    Jeg var vel mest opptatt av damer på den tida der, må jeg vel innrømme.

    Og musikk og pub til pub-runder og sånn.

    Men men.

    Men jeg skjerpa meg litt etterhvert.

    For økonomien min gikk underskudd, så jeg måtte gå på sosialen, i 2-3 måneder, våren 1990, var det vel.

    Men som man ser, så fikk jeg meg jobb, høsten 1990.

    Så etter den ‘kræsjlandinga’, det første året jeg bodde i Oslo, med egen økonomi, så tok jeg meg sammen da.

    Jeg jobbet også i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, det året der, høsten 1990, før jeg begynte på Matland/OBS Triaden.

    Men der fikk jeg bare 4.000 i måneden i lønn.

    Mens jeg fikk over det dobbelte, på OBS Triaden.

    Så derfor ville jeg heller jobbe i butikk.

    For jeg var ikke garantert videre jobb, hos Norsk Hagetidend, når den tre måneders praksisplassen var ferdig.

    Så derfor satset jeg heller på å få meg jobb.

    For 4.000 i måneden, var litt lite for meg.

    For søstra mi hadde påvirka meg litt, så jeg røyka 10 sigaretter om dagen, eller noe.

    Og sånne ting da.

    Så 3.000 til mat og røyk og klær og månedskort, det var litt lite.

    Og jeg skulle liksom spare, til det neste året på NHI.

    Så derfor var jeg ikke fornøyd med den jobben hos Norsk Hagetidend, siden den jobben var så dårlig betalt.

    Så da begynte jeg heller å jobbe på Matland/OBS Triaden, da jeg fikk tilbud om jobb der, etter å ha jobbet hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, i kanskje ca. to måneder da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå tror jeg at jeg skjønner det.

    Det må ha vært fordi jeg spurte om kopi av selvangivelse, for 1990, i den første e-posten.

    Det er antagelig derfor, at hun på skattekontoret sendte det skatteliste-skjemaet, (eller hva det heter), for 1990.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Kanskje jeg kan få sånne, for årene 1991 til 1999.

    Vi får se.

    Det blir artig i såfall.

    Vi får se.

    PS 3.

    Kanskje de er så snille, at de kan sende sånne skattelister, for resten av årene på 80 og 90-tallet også?

    Vi får se.

    Her er mer om dette:







    Gmail – Skatteliste for 1990







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Skatteliste for 1990





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, May 25, 2010 at 12:55 PM





    To:

    "Nordby, Lise Pernille" <lise.nordby@skatteetaten.no>



    Hei,

    tusen takk for alle selvangivelsene, som jeg fikk i posten her i England igår!
    Jeg så at jeg også fikk noe som het Skatteliste, for året 1990.
    (Pluss selvangivelser med lønnsoppgaver for årene 2000 til 2005).

    Men jeg tenkte på det.
    Jeg driver å skriver en slags selvbiografi, på blogg, fordi jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian', i Oslo, i 2003.

    Og en lege i Helgeroa, som kanskje ble litt forvillet av min onkel Martin Ribsskog, har skrevet på en journal, om meg, at jeg kun har jobbet ved siden av skolen.
    (Og det kan man jo se, i selvangivelsene du sendte, at jeg tjente over 300.000 i året, (med frynsegoder), i 2001, f.eks. som butikksjef i Rimi).

    Så det var veldig fint å få dokumentasjon, på det her.
    For Rimi nekter også å sende meg attest og kursbevis, enda jeg har jobba i Rimi, fra 1992 til 2004, dvs. i 12 år.
    Og min slekt i Norge, de nekter å sende meg mine papirer, så jeg har ingen papirer fra Rimi, enda jeg vant en driftskonkurranse, i 2001, som butikksjef på Rimi Langhus, og fikk brev og en penn i premie, fra Rimi-Hagen.

    Så jeg lurte på om jeg kunne være så snill å få sånne skatteliste-skjemaer også, fra årene 1991 til 1999.
    Og fra 1988 og 1989, (da jeg jobba i Drammen).
    Og fra 1984, 85, 86 og 87, da jeg plukka jordbær, ihvertfall to somre.

    For jeg driver å skriver om det her på blogg osv., i et forsøk på å få rettighetene mine.
    Så på forhånd takk hvis dere har muligheten til det!
    Det haster ikke da, det er ikke noe stress liksom.

    Men hvis dere har tid å ordne det, en dag det ikke er så mye å gjøre, så hadde det vært kjempefint, eventuelt!
    Igjen tusen takk for alle de selvangivelsene, det var veldig bra!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/18 Nordby, Lise Pernille <lise.nordby@skatteetaten.no>

    OK

    Med hilsen

    Lise Nordby

    Førstekonsulent

    – publikumsservice

    Gruppe 4, avd. Oslo

    Skatt Øst

    Telefon: +47 22 66 18 41




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 12. mai 2010 17:04

    Til: Nordby, Lise Pernille

    Emne: Re: Skatteliste for 1990

    Hei,

    ok, er det sånn det fungerer.

    Jeg har ingen papirer på at jeg har jobbet på Rimi, for de vil ikke sende.

    Så hvis du har mulighet, mens du holder på med det her, så kan du

    kanskje sende selvangivelsene fra år 1999 til 2005?

    For da får jeg noen papirer som viser hvor mye jeg jobba i Rimi osv.,

    som jeg evt. kan bruke i en arbeidssak, som jeg har hos LO, mot Rimi.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/12 Nordby, Lise Pernille <lise.nordby@skatteetaten.no>

    Hei

    Selvangivelsene for 1990 er makulert. Vi har kun de 10 siste år av

    selangivelsen liggenes i henhold til loven.

    Med hilsen

    Lise Nordby

    Førstekonsulent – publikumsservice

    Gruppe 4, avd. Oslo

    Skatt Øst

    Telefon: +47 22 66 18 41




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 11. mai 2010 17:51

    Til: Nordby, Lise Pernille

    Emne: Re: Skatteliste for 1990

    Hei,

    men kanskje dere

    har kopi av selvangivelse da.

    For det står jo på selvangivelsen hvilke firma man jobbet i.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Fødselsnummeret mitt er 250770 30568.

    2010/5/11 Nordby,

    Lise Pernille <lise.nordby@skatteetaten.no>

    Hei

    Beklager det sene svaret.

    Når det gjelder utskrift fra protukollen for inntektsåret 1990 må

    vi ha fødselsnummeret ditt for å vite at vi gir det riktige opplysninger.

    Vedrørende hva som kan forventes å få ut at protukollene så vil det

    kun være skatteklasse, brutto formue, brutto inntekt, netto inntekt, skatter med

    noe mer. Det står ikke i våre protukoller hvor du jobbet hen eller navnet på

    firmaet.

    Med hilsen

    Lise Nordby

    Førstekonsulent – publikumsservice

    Gruppe 4, avd. Oslo

    Skatt Øst

    Telefon: +47 22 66 18 41




    Fra: Bautz, Wenche

    Sendt: 25. mars 2010 08:18

    Til: Nordby, Lise Pernille

    Emne: VS: må eventuelt tas av

    skattelister i OSLO Ligningsattest for 1990




    Fra: Hansen, May Britt

    Sendt: 25. mars 2010 08:16

    Til: Skatt øst – fellespost

    Sentralarkiv

    Emne: VS: må eventuelt tas av

    skattelister i OSLO Ligningsattest for 1990




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. mars 2010 01:06

    Til: Skatt øst – fellespost

    Emne: må eventuelt tas av

    skattelister i OSLO Ligningsattest for 1990

    Hei,

    jeg jobba på OBS

    Triaden, i Lørenskog, men bodde i Oslo, i 1990, for jeg leide et rom, hos min

    tidligere stefar, fra da jeg bodde i Larvik, Arne Thomassen, og hans samboer

    Mette Holter, på Furuset, (men året før bodde jeg på Abildsø, og

    kontormulighetene mine var ikke så bra på Furuset, så jeg fikk vel ikke skifta

    adresse, de var vel ikke så blide, hvis jeg brukte telefonen mye, f.eks. Men

    men).

    En fredag, som jeg

    kom hjem fra jobben på OBS, og skulle ha helgefri, så ble jeg mer eller mindre

    mot min vilje, dratt med, av min stefar, Arne Thormod Thomassen, for å rydde et

    lager hos Forsvarets overkommando, som sjauer, ved St. Olavs plass vel.

    For han jobba innen sjauing, som leder, og mangla folk.

    Så da hadde jeg

    ikke noe valg, fikk jeg høre, 'jo da, du skal bli med å jobbe', fikk jeg høre.

    Og jeg var vel litt redde for dem, siden hu Mette Holter hadde vært i den

    italienske mafiaen, og hadde tre barn med en i Ancona-familien, i USA.

    Jeg måtte

    sikkerhetsklareres, sa min tidligere stefar, da vi kom til Forsvarets

    overkommando der.

    Og det gikk greit, jeg ble sikkerhetsklarert.

    Men jeg husker

    ikke hva det firma het.

    Vi jobba fredag, hele lørdag utover kvelden, og også lenge på søndagen, med å

    tømme det lageret da.

    De andre syntes at jeg var morsom, siden jeg var ny, og jeg var nesten som en

    maskott der, og de lot meg kjøre en truck inne i gangene hos Forsvarets

    overkommando, og jeg var så trøtt og sliten, for jeg hadde hatt full

    arbeidsuke, allerede på fredagen, så jeg sovna nesten og kræsja i en dørkarm,

    helt til slutt på søndagen.

    Men han tidligere

    stefaren min døde nesten, for jeg og han måtte stå oppå trucken, og holde fast

    noe greier, og da kom det en stålbjelke, som hverken sjåføren eller Arne

    Thormod så, så jeg måtte klappe han på hue, og da så han bjelken og dukka.

    Hvis ikke så hadde han nok blitt alvorlig skada eller død, er jeg redd, for å

    få en sånn bjelke rett i hue, i 10-20 km/timen, eller hva det var, det er nok

    ikke så artig.

    Så jeg lurer på om

    de folka i det firma var lugubre, for jeg synes at de foreldra til halvbroren

    min kunne være litt lugubre da.

    Jeg var jo bare 20 år, og prøvde å oppføre meg høflig, siden jeg fikk leie et

    rom for 1000 i måneden, hos dem, men det var jo ikke så bra da, synes jeg, at

    de omtrent tvang meg til å jobbe.

    Det likte jeg egnetlig ikke, men jeg var litt sånn fastlåst, siden jeg leide av

    dem.

    Men hadde det vært mulig å fått tak i en ligningsattest, fra 1990, hvor det

    burde stå hva det firmaet heter, hvor jeg jobbet som sjauer, hos Forsvarets

    overkommando.

    På forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Adresse:

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia






  • Hvordan fant jeg ut at irc-bruker bjirn, kjente Stian Grunnaleite?

    Jo, for jeg tok en ‘whois’-kommando, på bjirn, (siden det har vært mye krøll med gjestene på #johncons).

    (Og det er kanskje litt rart at han kaller seg bjirn istedet for f.eks. bjørn?

    ‘Bjirn’ er vel ikke noe ordentlig ord?

    Men men).

    Og da ser man at han irc-er med en adresse som heter: padde.komplisert.net, (eller noe i den duren var det vel. Det kan man se her):



    03[22:35] * johncons-bot sets mode: +b *!1000@omglulzwtf.com
    03[22:35] * mormon_jesus was kicked by johncons-bot (Banned: jeg tror ikke du er en ribsskog som du påstår )

    Session Time: Tue May 25 00:00:00 2010
    02[01:36] * autoPass (~autoPass@53.89-10-27.nextgentel.com) Quit (Quit: autoPass )
    03[01:36] * Einstein2 sets mode: -b *!1000@omglulzwtf.com

    01[02:48] bjirn is bjirn@padde.komplisert.net * bjirn
    01[02:48] bjirn on #johncons #norge
    01[02:48] bjirn using swiftco.wa.us.dal.net www.swiftco.net – Swift Communications

    01[02:48] bjirn End of /WHOIS list.
    01[02:49] <@jc_away> er det du fra nesttun, ved bergen?
    03[02:49] * jc_away is now known as john_cons
    Session Close: Tue May 25 02:49:21 2010

    Session Start: Tue May 25 02:49:21 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:49] * Disconnected
    02[02:51] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:51:55 2010

    Session Start: Tue May 25 02:51:55 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:52] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:52:58 2010
    Session Start: Tue May 25 02:52:58 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:53] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:53:35 2010

    Session Start: Tue May 25 02:53:35 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:54] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:54:13 2010
    Session Start: Tue May 25 02:54:13 2010

    Session Ident: #johncons
    02[02:54] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:54:52 2010
    Session Start: Tue May 25 02:54:52 2010
    Session Ident: #johncons

    02[02:55] * Attempting to rejoin channel #johncons
    Session Close: Tue May 25 02:55:30 2010
    Session Start: Tue May 25 02:55:30 2010
    Session Ident: #johncons
    02[02:56] * Attempting to rejoin channel #johncons

    Session Close: Tue May 25 02:56:31 2010






    PS.

    Og hvis jeg skrev inn ‘padde.komplisert.net’, i browseren, så dukka det opp en blogg, som tilhører Stian Grunnaleite:

    stian gunnaleite padde komplisert nett

    PS 2.

    Og Stian Gunnaleite, det mener jeg var han som vant konkurransen jeg hadde, på johncons-blogg.

    Hvor han vant Blackpool-tårnet, og en toffee-hammer, og noen gammeldags penny-mynter, og et postkort fra stedet Neston faktisk, på the Wirral, (som heter nesten det samme som stedet Nesttun, ved Bergen vel), og om det var noe mer og, det er mulig.

    Men men.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer om jeg husker riktig, og at det virkelig var han, som vant den konkurransen.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Legg også merke til det, at etter at jeg spørr han bjirn, om han er fra Nesttun.

    Så blir jeg ‘killed’.

    Og etter det, så har jeg ikke kommet inn, på hele Dal-nettet.

    Det syntes jeg var skikkelig merkelig.

    Vi får se om jeg finner mer om det.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se at det var han Stian Grunnaleite, som vant den johncons-blogg konkurransen:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/siste-sjangsen-til-vre-med-pa.html

    PS 5.

    Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir ‘killed’ av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.

    Her er den linjen:

    [04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3

    PS 6.

    Her er bilde av den loggen igjen, som den linjen i det forrige PS-et er fra:

    må bruke bouncer for you til å chatte

    PS 7.

    Hvem er så denne Badabing, lurer jeg.

    Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om det.

    Vi får se.

    PS 8.

    Bada Bing var visst strippeklubben i Sopranos:

    stippeklubb i sopranos

    http://en.wikipedia.org/wiki/Bada_Bing

    PS 9.

    Jeg har ikke vært på strippeklubb i England.

    Men Magne Winnem dro meg med på Rosekjelleren, rundt hjørnet for Saga kino, et av de første årene jeg bodde i Oslo, (på begynnelsen av 90-tallet, med andre ord), hvis det teller.

    (Jeg har hatt mange andre ting å bruke tid og penger på).

    To afrikanske gutter, som pleide å gjøre litt ugang vel, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, på slutten av 90-tallet, (fra 1996 til 1998).

    De bodde også på Bjørndal, da jeg jobba der igjen, som låseansvarlig, fra 2002 til 2003.

    (De pleide å kjøpe nudler osv., og spise dem rett fra posen husker jeg, de to gutta, den første perioden jeg jobba der.

    Og jeg måtte hive de ut noen ganger, fordi at de stjal, var det vel.

    (De bodde omtrent i butikken, de to gutta, det første året jeg jobba der, i 1996.

    Da var dem 9-10 år gamle kanskje.

    Hvem vet.

    Eller, dem må vel ha vært eldre, hvis dem gikk på BI, og sånn, i 2002.

    Men dem oppførte seg kanskje som om dem var 9-10 år.

    Dem hang alltid i butikken, og gjorde ofte ugang, og stjal sjokolade osv., sånn som jeg husker det.

    Men men).

    Noe sånt).

    Og de gikk på videregående, i 2002, og var russ og sånn.

    Eller de feira nyttårsaften, ihvertfall.

    Og da var de vel også på strippeklubb, i Skippergata, eller hva den gata heter igjen, rundt hjørnet for Burger King, nederst i Karl Johan.

    Blaze GoGo-bar, eller Diamond GoGo-bar, eller noe sånt.

    Det fortalte han av dem, som jeg mener gikk på BI meg.

    Kanskje han gikk første året på BI?

    Og de leide også hotellrom, nede i sentrum, natt til første nyttårsdag da.

    Mener jeg han ene av dem sa.

    (Han fortalte meg det her på bussen, til Bjørndal, for jeg hadde ikke råd til å ha skilter på bilen, fra høsten 2002, for da begynte jeg å studere igjen, på Ingeniørhøgskolen.

    Men jeg jobba to dager i uka, på Rimi Bjørndal, for da jobbet jeg nok, til å dekke husleia, for leiligheten jeg leide av Rimi, på St. Hanshaugen.

    Så sånn var det.)

    Så det var litt spesielt.

    De gutta, som gikk rundt og spiste cruncha nudler, fra posen, da jeg jobba på Bjørndal første gangen.

    De gikk på strippebar og sånn, (hvis jeg skjønte det riktig og husker det riktig), andre gangen jeg jobba der.

    Så man merker at årene flyr, det er helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 10.

    De to afrikanske gutta, som pleide å henge på Rimi Bjørndal.

    Var de egentlig ‘japanske/asiatiske’ taoister, lurer jeg på nå.

    Siden de var så glade i rå, cruncha nudler, rett fra posen.

    Jeg husker de forklarte meg det, i 1997 kanskje, at de syntes det var så digg å spise nudler rett fra posen.

    Mr. Lee nudler, som kosta fem kroner, eller noe.

    Og det er vel litt rart, at afrikanske gutter, liker det?

    For nudler er jo en asiatisk rett.

    Og jeg lurer på om da han ene av de, (han litt stille, som ikke gikk på BI).

    Da han stjal sjokolade, og jeg ble sur på han, for de tulla hele tida.

    Så jeg tok tak i øret hans eller noe, (sånn som jeg pleide å gjøre med lillebroren min Axel, noen år før, da jeg leide et rom at faren og stemora hans, på Furuset).

    Og dro han ut av butikken, han som stjal sjokolade.

    Og ba han slutte å oppføre seg dårlig.

    Og da satt hun Vanja Bergersen i kassa, husker jeg.

    Og hu så sjokka ut da, mener jeg å huske.

    Men det kan ha vært noe taoist-plott, eventuelt, fra de to ‘umulige’ gutta, tenker jeg nå.

    For å få hun Vanja til å hate meg.

    For da jeg begynte på Rimi Bjørndal.

    Så satt jeg bare i kassa.

    For jeg hadde nettopp operert kneet mitt, på Aker Sykehus.

    Men jeg kjeda meg, og var klar til å komme igang, og jobbe på Rimi Bjørndal da.

    For jeg fikk jobben der, mens jeg var sykmeldt.

    Jeg kjørte til Rimi Nylænde, og prata med de der, før beinet var helt bra da.

    Det var noen uker, som jeg kunne gå litt på beinet, men som jeg ikke kunne belaste det for mye.

    Og da satt jeg i kassa da, på Rimi Bjørndal, og hadde et par krykker, som stod i kassa bak meg.

    Og da husker jeg at jeg overhørte at de andre på Rimi Bjørndal, (Hilde Berg osv. vel), trodde at jeg bare kunne sitte i kassa.

    Siden jeg måtte sitte i kassa, på grunn av dårlig kne.

    Men jeg jobbet faktisk gratis, i 2-3 uker, på Rimi Bjørndal, de første ukene jeg jobbet der.

    For jeg var egentlig sykmeldt.

    Men jeg kjeda meg hjemme.

    Og butikksjef Kristian Kvehaugen klagde til meg da, om at det var så mye å gjøre, og at bemanningen var så forferdelig.

    (Han la skikkelig press på meg, da jeg var innom Rimi Bjørndal, før jeg begynte å jobbe der, (men etter at det var avtalt at jeg skulle begynne å jobbe der, for hun distriktsjefen min da, Anne Katrine Skodvin, ville at jeg skulle kjøre ut til Bjørndal, med en Toyota HiAce jeg hadde, og kikke på butikken da, og se om det var interessant å jobbe der da, siden det var en stor butikk. De hadde vel kanskje ordna med nye ledere, på Rimi Nylænde, mens jeg var sykmeldt. For det kom som en overraskelse på meg, at de ville at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal, da jeg var innom Rimi Nylænde, under sykemeldingsperioden), mens jeg fremdeles var sykmeldt).

    Så jeg ble bedt av mine kolleger der, Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, om å være streng mot medarbeiderne.

    For de var så forfærdelige, sa de.

    Så den første tida jeg jobba på Rimi Bjørndal, så var jeg veldig streng.

    For det var sånn som sjefen min ønska at jeg skulle være, virka det helt sikkert som, for meg.

    Og det var også sånn som sjefene mine på Rimi Nylænde, hvor jeg jobbet før jeg opererte kneet, i 1996, var.

    De, (eller assistent Hilde da, som senere begynte i Rema, hvor hun ihvertfall ble butikksjef), sa at jeg måtte være like streng som dem, ellers så ble de upopulære, da jeg var ny som leder, i Rimi, i 1994, var det vel.

    Så jeg hadde en streng lederstil, som leder i Rimi, de første årene.

    For det var så godt som et krav på meg, vil jeg si.

    Og da måtte jeg nesten også være streng mot sånne ‘rakkerunger’, som de to afrikanske gutta, som jeg skrev om, ovenfor.

    For å få det til å passe med imaget jeg måtte ha ovenfor medarbeiderne der, på Rimi Bjørndal.

    Så det er mulig at mange rakkerunger-kunder og, mer eller mindre, slappe medarbeidere, på Rimi Bjørndal, hater meg, fra den tiden der.

    (1996 – 1998).

    Men det var altså sånn jeg ble bedt om å gjøre jobben min, sånn som jeg forstod det.

    Man spiller jo en rolle på jobb.

    Man er ikke butikkleder som person.

    Det er en jobb og en rolle man har.

    Så selv om jeg var streng, mot medarbeidere på jobb, (eller ihvertfall ble bedt om å være det) så var det ikke sånn at jeg kjefta på folk, hvis jeg hadde gjester, f.eks.

    Eller hvis jeg var på byen, f.eks.

    Men jeg skjønner det, hvis folk ikke skjønner dette.

    Noen klarer kanskje ikke å se på jobb, kun som en rolle.

    Men de er kanskje seg selv, på godt og vondt, på jobb også.

    Men jeg hadde jo jobbet så mange år i butikk, på Rimi Nylænde, Rimi Munkelia, OBS Triaden og CC Storkjøp, før jeg begynte på Rimi Bjørndal.

    Så jeg var vant til å se på jobben som en rolle da.

    På OBS Triaden, så var vi veldig kundefokuserte, husker jeg, da jeg satt i kassa der.

    Men da jeg ble leder i Rimi, så ble jeg bedt om å være streng mot medarbeiderne, fra mine kolleger, som var høyere i rang, enn meg.

    Så jeg fikk ikke lov å ha min egen lederstil, engang, i Rimi.

    Og noen kunder og ansatte, synes nok at jeg var en drittsekk.

    Men jeg hadde liksom ikke så mye valg da.

    Folk skjønner kanskje ikke det at jeg spiller en rolle på jobb.

    Jeg var jo ganske avhengig av å ha den jobben, økonomisk sett, og jeg ville jo ikke drite meg ut, når jeg først hadde satset en del år på å jobbe i butikk, av mangel på andre muligheter, pga. vanskelig arbeidsmarked, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 11.

    De to gutta, på Rimi Bjørndal.

    De gjorde også et poeng av en gang, at jeg hadde hår på fingra, husker jeg.

    (Den andre perioden jeg jobbet der, fra 2002 til 2003).

    Og det hadde jeg ikke lagt merke til selv engang.

    Så at de gjorde et poeng av det, det syntes jeg var ganske spesielt.

    For det var sånn at jeg lurte på hvordan de kunne legge merke til det?

    De må ha tenkt en del på meg, for å klare å legge merke til noe sånt, mistenker jeg nå.

    Men jeg hadde vel ikke noe konflikt med dem, når de var oppe i voksen alder, mer eller mindre.

    Da dreiv de vel ikke å stjal i butikken, f.eks., (som jeg kunne merke ihvertfall).

    Men men, jeg vet ikke hvordan de kunne legge merke til det.

    Det var mens jeg la opp noen varer, i godterihylla, tror jeg.

    (Noe jeg vanligvis ikke pleide å gjøre.

    For jeg pleide å si, at jeg hadde ganske store hender, så jeg kunne heller legge opp de store og tunge varene.

    Så kunne de jentene som satt i kassa, de kunne legge opp sjokoladen, når det var stille da.

    For det var mindre esker som veide mindre da.

    Jeg tenkte at det ble fornuftig.

    Men men).

    Men kommanderinga var ganske streng på meg, på Rimi Bjørndal.

    For de butikksjefen der, Irene og Johan, de var veldig sånn autoritære da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    PS 12.

    Og hvis noen syntes at jeg var streng, mot de rakkerungene på Rimi Bjørndal.

    Fordi at jeg dro han ene afrikanske gutten, i 11-12 års alderen kanskje, ut av butikken, mens jeg holdt han i øreflippen.

    (For det var den eneste måten jeg klarte å komme på, for å få han ut av butikken, for han stjal da, og var umulig å få til å høre, visste jeg fra tidligere.

    De fikk lov å handle i butikken, hvis de oppførte seg pent, hadde jeg sagt fra til de om, tidligere.

    Etter en del tull, før det igjen det da).

    Hvis noen synes jeg var streng da.

    Så kom jeg på hva han Thomas Kvehaugen sa, om hvordan de hadde behandla rakkerunger, på Rimi Bjørndal, før jeg begynte der, og før han dro i FN-tjeneste i Libanon.

    Da hadde de visst bare slengt en rakkerunge, oppi papp-pressa.

    Det er mulig at det var en av de afrikanske rakkerungene, som jeg skriver om i denne bloggposten.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si sikkert.

    Men det var ihvertfall andre i den butikken før meg, som var mye tøffere mot rakkerunger.

    Den butikken var nok mer plaga enn vanlig, av rakkerunger, som oppførte seg dårlig da.

    Det var mange innvandrerfamilier, på Bjørndal.

    Og det er jo det man hører om, at andre generasjons innvandrere, de har foreldre ofte dårlig kontroll på.

    Pga. språket og kulturforskjeller osv., har jeg lest om i Aftenposten, mange ganger, mens jeg bodde i Norge.

    Så det var vel det da, at det var mange andre generasjons innvandrere, som bodde på Bjørndal da.

    Noe sånt.

    Og jeg behandla ikke han afrikanske ‘rakkerunge-kunden’, noe tøffere enn jeg behandla lillebroren min, halvbroren min Axel, da han var på ca. samme alder.

    Men kanskje Axel var tøffere?

    Hva vet jeg.

    Axel var nesten umulig å få til å grine.

    Ikke det at jeg prøvde da.

    Men jeg prøvde å få han til å oppføre seg sånn at det gikk ann å være i samme leilighet som han, noen ganger.

    Og noen ganger måtte jeg bare hive han ut, for han var så rampete.

    Og noen ganger, så måtte jeg varme øra hans, som jeg kalte det.

    Så da sa jeg at han skulle få de rødeste ørene i Groruddalen, eller på Furuset, eller noe.

    For da satt jeg oppå han, og gnidde øra hans, til de ble skikkelig røde da.

    Og da ble han litt roligere.

    Men jeg var jo ikke vant til sånne rampete unger, som Axel.

    Så jeg skulle kanskje ha gått et kurs, i hvordan man takler rampete lillebrødre, før jeg leide det rommet, av faren og stemora til Axel.

    Det hadde nok sikkert vært smart, isåfall.

    Det er nok ganske sikkert.

    Hun Vanja Bergersen, (som satt i kassa, deltid, på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der), hun var adoptert fra Korea.

    Og hun var vel enebarn, tror jeg.

    Så hun visste nok ikke så godt som meg, hvor tøffe sånne rampegutter er.

    Så jeg tror hu fikk litt sjokk fordi at jeg dro han ene rampegutten ut av butikken, etter øret.

    Hu skulle vel ha det til at jeg var rasist da, kanskje?

    Kjenner jeg det politisk korrekte Norge rett.

    Men jeg behandla ikke afrikanske rampegutter noe annerledes enn hvite rampegutter, dvs. lillebroren min Axel.

    Så hvis folk skal begynne å straffe meg på grunn av noe sånt politisk korrekt piss, så kan de stappe det der sola ikke skinner, synes jeg.

    Hvis det er dette som foregår.

    Hun Vanja Bergersen ringte også og skulle ha den yngre fetteren sin, til å jobbe der, under arbeidsuka, eller noe.

    Og da sa jeg at det var greit, (siden hu Vanja jobba i butikken, og det kosta jo ikke noe for butikken).

    Men han dukka vel aldri opp, han fetteren hennes, såvidt jeg kan huske, ihvertfall.

    Så det var nok tydelig at det var noe med henne, Vanja Bergersen.

    Jeg var ikke helt på topp, pga. sykehusoppholdet osv.

    Og i begynnelsen der, så satt jeg i kassa, rett ovenfor hun Vanja Bergersen.

    For kassa hennes, pekte den andre veien.

    (Hun likte å sitte i den kassa, som var speilvendt, blir det vel, av en eller annen grunn).

    Og da satt hun i den kassa, (da jeg var ny der, og satt i kassa, siden jeg gikk på krykker), og så på meg.

    Så jeg tok det som at hu flørta med meg.

    Så jeg gikk faktisk bort fra prinsippet mitt, om å ikke sjekke opp damer på jobben, en gang, og ba ut hun Vanja Bergersen på kino, eller noe, i 1996 eller 1997, eller noe.

    (Men hu var midt i eksamensstria, så hu ville ikke bli med.

    Hu klagde sånn over eksamene, så jeg tenkte kanskje hu ville bli med ut på kino, for å tenke på noe annet.

    Men det ble visst litt feil.

    Men men.

    For hu ville nok ikke tenke på noe annet.

    Hu trengte å bruke tida til å lese da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det).

    Så det var nok ikke så smart av meg, å blande sånn, at jeg ba ut damer som jeg var sjef for, på date.

    Men det skjedde bare en gang, som jeg kan huske, på tolv år i Rimi, at jeg ba ut en kollega-dame, på date.

    (Så det var mer unntaket som bekreftet regelen, kan man kanskje si).

    Så jeg var vel ikke så ille, håper jeg.

    Hun jobba bare deltid også, og gikk på markedshøyskolen vel.

    Og det var jo ikke så lenge etter at jeg hadde vært på sykehuset og sånn.

    Og vært aleine hjemme, med dårlig kne.

    Så jeg var ikke så høyt oppe.

    Så derfor ble jeg forelska i hun Vanja Bergersen da, eller syntes hun var hyggelig.

    For hun satt og flørta og møtte blikket mitt, (og så meg inn i øynene, må jeg vel si), der hun satt i kasse 4 var det vel, i den ‘speilvendte’ kassa, som hu helst ville sitte i, på vaktene sine.

    Men jeg hadda blitt bedt om å sitte i kasse 3 da, (en av de første dagene jeg jobba på Rimi Bjørndal, på den tida da jeg måtte ha med meg krykker på jobben).

    (Eller om det var kasse 1 og 2).

    Så sånn som jeg huska det, (og det sa jeg vel også fra om til hun Vanja seinere også), at i begynnelsen, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, våren 1996 vel, så var hu den eneste som oppførte seg hyggelig mot meg.

    Så derfor var det at det ble litt spesielt med henne da, iforhold til de andre damene som jobba der.

    Men det var kanskje fordi at jeg var litt prega av det ganske fæle sykehusoppholdet, på Aker Sykehus osv., hvor legene og sykepleierne tulla ganske fælt med meg, den drøya uka jeg lå der vel, i forbindelse med at jeg opererte kneet der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    PS 13.

    Jeg tar reprise på PS 5:

    PS 5.

    Hvis man ser på den loggen, til johncons-bot, (på Bouncer4You), kl 4.12, så kan man se at jeg blir ‘killed’ av en på irc som kaller seg for Badabing, eller noe.

    Her er den linjen:

    [04:12] john_cons (~vbeider@host86-150-137-1.range86-150.btcentralplus.com) left irc: SVSKilled: Ghost command used by Badabing!~fffffuuuu@79.161.174.3

    Og der står det jo IP-adressen til han, antagelig, irc op-en, (en som har mye makt på irc, mer enn vanlige kanal op-er).

    Den IP-adressen er 79.161.174.4, (regner jeg med at det må bli, siden det står etter den alfakrøllen, den linjen fra johncons-bot sin logg, da jeg ble ‘SVSKilled’, som det stod i den loggen, da jeg spurte om han bekjente av Stian Grunnaleite, var fra Nesttun, (ved Bergen)).

    Og den IP-adressen hører hjemme i Stavanger, fant jeg ut, med websiden IP2Location:

    en fra stavanger

    Så her det nok noe nettverk, som har fått med noen mektige norske folk, på irc, til å bli med å tulle med meg, vil jeg gjette på.

    Skal vi gjette på Stian Grunnaleite & Co.

    Vi får se.

    Jeg vil ikke si noe helt sikkert.

    Jeg får vel heller si at en som antagelig er irc-op, Badabing, (som antagelig er fra Stavanger), tuller med meg.

    Så får jeg ta det derfra.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Gjeng på Stovner som tuller?

    Jeg skrev jo om på bloggen igår, om da jeg møtte Nina Monsen, på Stovner Senter, våren 1993, da jeg skulle kjøpe barbermaskin, (en dag jeg hadde helgeperm fra militære, som var Geværkompaniet på Terningmoen).

    Var dette møtet tilfeldig?

    Hva vet jeg.

    Dette var vel en fredag kveld.

    Og jeg avtalte å gå ut på byen med Nina Monsen og typen, på lørdagen.

    Så jeg dro ned til byen, og ringte henne fra telefonkiosken på Oslo City, for jeg hadde ikke telefon på Ungbo.

    Og da ville hu plutselig ikke gå ut på byen lengre.

    Av uviss grunn for meg.

    Men men.

    Men jeg så henne aldri etterpå, (og hun tok jo selvmord i år 2000), så jeg vet ikke hva dette kom av.

    Mer da.

    Jo, jeg bodde jo i bydel Furuset/Stovner.

    Så da jeg ble arbeidsledig, etter militæret, så måtte jeg dra til Arbeidsformidlingen på Stovner.

    Og der ble jeg tulla fælt med.

    For han som jobba der, var uhøflig, og kalte meg ‘fersk’ på arbeidsmarkedet, (enda jeg hadde jobba to år på OBS Triaden og et år på CC Storkjøp, og også hadde jobbet et par måneder for Norsk Hagetidend).

    Og han registrerte meg som ADB-medarbeider, og ikke EDB-medarbeider.

    (Bare for å kødde med meg, virka det som for meg).

    Og var generelt frekk og nedlatende.

    Kan det ha vært sånn at både Nina Monsen og han på Arbeidsformidlinga på Stovner, var i den samme gjengen?

    Er ikke Young Guns store på Romsås, som er like ved.

    (Hvor det kjente Romsås-drapet var, på begynnelsen av 80-tallet vel).

    Der hvor Nina Monsen bodde.

    Var Nina Monsen Young Guns-hore?

    Vel det samme som A-gjengen.

    (Som broren min, Axel Thomassen, kjente en av lederne for, fortalte han meg, i 2005).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Christell hadde også en venninne på Stovner, (da hun var i begynnelsen av tenårene, ihvertfall), så hun kan også være Young Guns/A-gjengen-hore, for alt hva jeg vet.

    Hva vet jeg.

    For hun tulla også med meg, etter militæret.

    Jeg hadde jo studert, (og jobba i butikk, i et hvileår), i tre år.

    Og vært et år, i militæret.

    Så jeg hadde ikke så god råd, etter militæret.

    Så Christell tulla med meg, tror jeg, (og nok også søstra mi), og satt på en film, som het ‘de elskende på Point Neuff’, i leiligheten til Christell, og Hege Snoghøj, ved Terningen Matcafe.

    Så de mobba meg fordi jeg ikke hadde så god råd, mens jeg var i militæret, vil jeg si.

    Enda ingen av Christells brødre, fra Bergeråsen, (Jan og Viggo Snoghøj), har vært i militæret, for de er danske statsborgere.

    Og jeg fikk ikke noen sånn barnetrygd-konto, eller noe sånt, av faren min, da jeg ble 18.

    Så jeg starta liksom på bar bakke, og måtte klare meg selv, fra jeg var 18.

    Og så har jeg nok blitt angrepet av noe Young Guns/A-gjengen da.

    Som antagelig nok også broren min var med på.

    For han ga meg, etter militæret, en Beck cd, som het ‘Loser’.

    (Som han sa, at han fikk, fordi alle på ungdomsskolen hans, kunne velge en cd, når de var ferdige.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg sendte en ny e-post til Bjørn Ribsskog, om at min halvbrors stemor, Mette Holter, har vært i Ancona-mafiafamillien, i USA







    Google Mail – Oppdatering igjen/Fwd: Slektsforskning







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering igjen/Fwd: Slektsforskning





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, May 3, 2010 at 8:40 PM





    To:

    bribsskog@gmail.com



    Hei,

    jeg driver å rydder og sånn her, så jeg kommer på ting innmellom.
    Min halvbror, Axel Thomassen, har jo samme mor som meg.
    Han som er kokk, født i 1978, som det står om i slektsforskningen din og.

    Min mor, Karen Ribsskog, hun gikk jo for å være sinnsyk, eller noe sånt.
    (Jeg har prøvd å få papirene hennes, fra Sykehuset i Vestfold, men jeg har ikke fått de enda, så jeg vet ikke nøyaktig hva som feilte henne).

    Men, hun mistet foreldreretten, til søstra og broren min, i 1983, tror jeg det var.
    (Jeg bodde allerede hos faren min, siden 1979.
    Faren min bodde på Berger i Vestfold.
    Mora mi bodde også der, men skilte seg, og flytta til Larvik, i 1973).

    Hun traff Arne Thomassen, i Larvik.
    Og han flytta til Oslo, på begynnelsen av 80-tallet, og ble sammen med Mette Holter, Parkveien.
    Jeg leide et rom av dem, på Furuset, på begynnelsen av 90-tallet.

    Og Mette Holter fortalte meg at hun hadde vært i mange år, (og hadde tre barn med, Bjørn, Kirsten og Erik Ancona), med en i Ancona mafia-familien, i USA.
    Så det kan være de som forfølger meg.

    Men min far sin stedatter sin bror, er i Johanitterordenen.
    Og min tante Ellen er jo antroposof, (i Steiner-'bevegelsen').
    Og min far sin bror Runar Olsen sin kone Inger Olsen, er i Jehovas Vitner.

    Så det er så mye sånne sekter og mafia, i slekta og familien.
    Men det er kanskje Ancona-mafiafamilien som tuller med meg da.
    For Mette Holter fortalte meg blant annet, at hun ble såra.

    For jeg flytta jo til Oslo, (fra Berger i Vestfold), høsten 1989, for å studere informasjonsbehandling, på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.
    Og da syntes jeg, at jeg måtte ta opp kontakten, siden jeg hadde en halvbror i Oslo, Axel.

    Og da besøkte jeg de innimellom, på Furuset, (faren vår hadde kjørt oss inn til dem i Parkveien og Vestre Haugen og, tidligere på 80-tallet, på helgebesøk).
    Men jeg hadde gikk på en privat høyskole, så jeg problemer med økonomien.

    Og jeg ville bo billigere.
    Så jeg leide hos Arne Thomassen og Mette Holter, for 1000 kroner i måneden, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et friår, for å spare opp penger, til andre året, på NHI.

    Og Mette Holter, fortalte meg, at hun ble såret, av å se meg, for da kom hun på, at hun ikke var mammaen til Axel.
    Så hun har nok noe personlig mot meg.
    Og hun har jo vært gift med en i Ancona-mafiafamilien.

    Så det kan være de som forfølger meg antagelig.
    Så en liten advarsel mot de også, er vel kanskje på sin plass.
    Jeg prøver å få rettighetene mine fra politiet, men har ikke lyktes foreløbig.

    Bare for å ta med om dette og.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/5/3
    Subject: Re: Slektsforskning
    To: Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

    Hei,

    bare hyggelig!
    Jeg kom på noe mer.

    Min tante Ellen Savoldelli, har nå flyttet tilbake til Norge, og er gift/forlovet med Didrik Beichmann, (etter en militær som holdt sløret til Kong Olav, under hans kroning, eller noe).

    Men jeg har ingen kontakt, etter at jeg ble forsøkt drept på min onkel Martins gård, i 2005, av et slags lag.
    Jeg lurer på om det innen antroposofien er et innslag av taoisme.

    Altså at de tenker på verden som svart – hvitt.

    (Min tante Ellen er jo antroposof).
    Også tenker de på mørkhårede som gode, og lyshårede som dårlige.
    Også ble min fetter Joakim, (med mørkt hår), mongoloid.

    Så passet ikke jeg med teorien deres, siden jeg ikke hadde mørkt hår.
    Jeg husker Ellen prøvde å få Joakim til å herme etter meg, da jeg var barn.
    For å bli 'normal' da.

    Så det kan være antroposofene som tuller med meg og kanskje med mora mi, som døde tidlig.
    Hva vet jeg.
    Noe sånt.

    Bare en advarsel.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/3 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

    Takk skal du ha for begge sendingene!

    Mvh

    Bjørn R

    2010/5/3 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    ja, Ingeborg døde jo ifjor sommer.

    Du så kanskje at hun hadde masse fine malerier og møbler, som jeg er ment å arve 1/9 av.

    (Siden min mor døde i 1999).

    Men min familie, sender meg ikke noe arv.

    Så jeg blir tulla med, må jeg si.

    Det er ikke så mye jeg kan gjøre med det, for jeg er arbeidsledig i England.

    Men takk for at du sendte slektsforskningsresultatene.

    Du sier du ikke vet hvem 'mafian' er.

    Det er greit det, det vet ikke jeg heller.

    Men det er vel politiets jobb, mener jeg, å opplyse folk om.

    Så politiet gjør ikke jobben sin, mener jeg.

    Jeg skal ikke gå inn på dine dokumenter og endre.

    Men jeg sender med et familietre jeg har, (og du har jo også linken til familietreet mitt på MyHeritage).

    Sa min mormor noe til deg, om hvor min mor jobbet som au-pair i England?

    (Jeg har ikke så mange jeg kan spørre om sånt, så jeg benytter sjangsen når jeg har den).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/3 Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>

    Hei Erik!

    Takk for henvendelsen.

    Jeg holdt altså på å samle oplysninger om slekten, men som du vil se av vedlagte oversikt, la jeg mest vekt på den "grenen" jeg selv tilhører. Jeg har ikke søkt stort andre kilder enn direkte kontakt – mest brevlig – med dem jeg fant adresser til. Etter 2004 har jeg ikke holdt på med dette.

    Mafian du nevner har jeg aldri hørt om.
    Vi besøkte jo Ingeborg i Nevlunghavn en dag for noen år siden og hadde en svært hyggelig ettermiddag sammen med henne.

    Lykke til med det vdere arbeid.

    Dersom du kan supplere min oversikt og returnere den til meg, vil jeg selvfølgelig sette rpis på det. Da er det fin om du gjør endringene/korrigeringene med kursiv.

    Med venlig hilsen

    Bjørn Ribsskog

    Den 1. mai 2010 18.45 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    Hei,

    takk for telefonsamtale nå.

    Du sendte jo brev til min mormor i 2002, som jeg huska, som jeg sa på telefon nå.

    Jeg fortalte at jeg bor i Liverpool, og at jeg har overhørt i Norge at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian'.

    Jeg hørte du har vestlandsdialekt, så du er vel etter han som var ordfører i Stavanger?

    Men men.

    Fint hvis du kan sende kopi av resultatene av slektsforskningen.

    Jeg har også drevet litt slektsforskning på dette nettstedet:

    Jeg har også sett, på min dåpsattest, at min farmor het Anna Holmsen, og jeg tror det muligens var min morfar Johannes Ribsskog, sin niese.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, sa, før hun døde, for noen år siden, at det var noe konflikter mellom min morfar, og resten av familien.

    Jeg lurer på om Romerike-grenen i Ribsskog-familien, mislikte, (som om de var Jehovas Vitner), at min morfar fant en kone fra Danmark.

    Og at de kanskje forfølger min morfars etterkommere?

    Noe sånt, jeg har ihverfall overhørt fra en romeriking, (Tom, butikksjef Kiwi St. Hanshaugen), at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian'.

    Jeg lurer på om dette er noe med min morfars familie, fra Asak, i Romerike, (etter Johan Ribsskog og Helga Dørumsgaard, mine oldeforeldre).

    Så jeg prøver å finne ut mer om slekta da, og er spesielt interresert i å finne ut om min fadder, Anna Holmsen lever, siden man vel burde vite litt om sine faddere.

    Igjen beklager at jeg forstyrret helgefreden med det her 'mafian'-greiene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog