![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
(no subject)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Oct 15, 2009 at 5:14 PM | |
|
To: Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
(no subject)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Oct 15, 2009 at 5:14 PM | |
|
To: Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
(no subject)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Oct 15, 2009 at 2:13 PM | |
|
To: Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no> | ||
| ||
PS.
Og her kan man se det, at jeg tjenestegjorde i infanteriet, som geværsoldat, i Geværkompaniet, på Terningmoen, fra 14. juli 1992 til 25. juni 1993, da vi fikk dimme, ca. 2-3 uker før det hadde gått et år, (det var visst ganske vanlig).
Så selv om det mangler 2-3 uker, fra å være et år, så var dette et år, det gikk for å være et års førstegangstjeneste.
Det var kanskje noe ferie vi hadde til gode, som vi tok ut på slutten av året da.
Hvem vet.
Mer da.
Jo, under dette året, (må jeg vel kalle det), så fikk vi posten utdelt på oppstillingsplassen, hver dag, var det vel.
Og i løpet av det året, så fikk ikke jeg et eneste brev fra familie.
Jeg fikk ikke en eneste telefon.
Og jeg fikk ikke et eneste besøk.
Sånn var det da jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo også.
Søstra mi og mora mi og faren min, ingen av de var noen gang på besøk på jobben min.
Og heller ikke mormora mi, eller farmora mi, (selv om hu var senil på slutten da, og bodde på sykehjemmet i Svelvik da).
Broren min Axel, besøkte meg 2-3 ganger da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, det var det eneste.
Og Christell hadde visst prøvd å besøke meg en gang, på jobb, på Lambertseter, men noen hadde sagt at jeg ikke jobba der, (hvis ikke hun gikk til feil butikk da, for det var tre Rimi-butikker på Lambertseter, da jeg jobbet der).
Så når det gjelder familie, så er det et fett for meg, om jeg bor i Norge eller England.
De har aldri gitt meg noe støtte likevel.
Det går bare en vei, spesielt når det gjelder søsteren min, Pia.
Så den eneste forskjellen er at de kan ikke utnytte meg så mye, hvis jeg bor i England.
Så for meg, så er det bare fint å bo i England, for da får jeg mer tid, til å drive med nyttige ting, og jeg slipper å stå på tå hev, og bli utnyttet, av familien, spesielt søstra mi da, men også onkelen min Martin, som brukte meg som noe slave på gården hans, og også broren min Axel, som ofte driver å tuller med et eller annet da, og spionerer, må man vel kalle det.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på, da jeg leste det tjenestebeviset.
Mvh.
Erik Ribsskog
De klassekameratenen mine, i Larvik, de kødda med meg en del, noen av de ihvertfall.
Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.
Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!
Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!
Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).
Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.
Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.
Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.
Noe sånt.
Men men.
Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.
Noe sånt.
Men det denne ‘tullinga’ kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.
Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.
Ikke langt unna resturant ‘Hvalen’, som vel er ganske kjent.
(Den er visst nedlagt nå, ser jeg).
Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg ‘Halsen IF’ gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.
Enda jeg ikke spilte for Halsen.
Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.
Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.
Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.
Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.
Og da hadde jeg fortsatt ‘Halsen’-bag.
Jeg spurte om jeg kunne få ‘Fram’-bag.
Men det kunne jeg ikke.
Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.
Så det var slemme foreldre, må man vel si.
Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?
Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.
En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.
Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.
Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.
Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.
Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.
For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.
Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.
(Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).
Men men.
Og han var så vill og gal, han med det røde håret.
Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.
Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.
Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.
Så sånn var det.
Så det her var nok noe ‘lurings’ fra Frode og de, antagelig.
Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.
Så sånn var det.
Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.
Så jeg blåste i gymbagen.
Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.
Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.
Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.
Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.
Men men.
Men om ‘tullinga’ mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.
Hvem vet.
Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.
Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.
For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.
Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.
For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.
Noe som tæret på en.
Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.
Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.
Men mora mi hørte ikke på meg.
Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.
Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.
Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.
Antagelig litt før vel.
Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.
Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.
Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).
Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.
Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.
Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.
Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.
Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.
Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.
Så jeg bare gikk hjem igjen.
Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.
Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.
Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.
I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.
Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.
For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.
Men jeg var så trøtt.
Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.
Så jeg syntes det tok av litt vel mye.
For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.
Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.
Noe sånt.
Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.
Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.
Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.
Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.
Så de lærerne hadde vel nesten et sånn ‘terrorvelde’ på den skolen, Torstrand skole.
Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.
Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.
Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.
Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.
På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.
Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.
Og jeg måtte gå bakerst.
For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.
Men det skjedde noe i tredje klasse.
Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.
Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.
Så sånn var det.
Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.
For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.
Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.
Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.
På Torstrand skole da.
Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.
Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.
Så jeg var med klassen min, på en time da.
Nei, ikke en time, men en skoledag.
Og det ble jo bare tull og tøys da.
For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.
På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.
Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.
Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.
Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.
Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.
Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.
Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.
Så hu begynte i første klasse to år på rad da.
Så sånn var det.
Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.
Og da var det en gang vi lekte sisten.
Så var det en gutt som var med å lekte.
Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.
Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.
Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.
Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.
Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.
Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.
Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.
Så her var det noe galt, mener jeg.
Han må jo ha visst at vi lekte sisten.
Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.
Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.
Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?
Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.
Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.
Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.
Så det her var litt rart da.
Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.
Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.
For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.
For man kunne ikke alltid stole på henne.
Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.
Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.
Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.
Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.
Jeg tok de ikke med meg til Berger da.
Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.
Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om ‘Mannen i skogen’, osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.
Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.
Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.
Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.
Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.
Han spilte aldri fotball, eller noe.
Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.
For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.
(Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).
Av uklare grunner, for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Denne sangen minner meg om Torstrand skole:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Atle Farmen, fra Larvik
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Sep 24, 2009 at 11:37 PM | |
|
To: contact@no.mars.com | ||
| ||
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article748946.ece
PS.
Jeg bodde bare i Jegersborggate, i Larvik, i et og et halvt år, men det var en artig tid, for vi bodde midt i sentrum av Larvik.
Atle, og mange av de andre i klassen, de bodde nede på Torstrand, eller litt mer utafor sentrum, enn meg, (untatt Sølvi vel).
Men jeg gikk i frimerkeklubben, med Frode Kølner og faren, ved torget i Larvik.
Og jeg gikk også i en frimerkeklubb, som var på skolen.
Og så hørte jeg at Atle og Jacob og kanskje Kai vel, i klassen, hadde sin egen frimerkeklubb(!)
Så spurte jeg om jeg kunne være med da.
Jeg hadde vel vært hos han Atle en gang før, på bursdag, eller noe sånn.
Og da ville mora mi absolutt, at søstra mi skulle være med.
Så jeg måtte dra med søstra mi ned dit og.
Og da satt bare de andre der, og sa ikke noe.
Så det ble ikke så mye frimerkeklubb.
Men dem hadde egen fotballbane da, familien til han Atle, en grusbane, som vi spilte fotball på da, og søstra mi var vel også med, tror jeg.
Og da ble jeg så imponert, så da mora mi, noen uker eller måneder seinere, spurte meg, hva broren min, som var nyfødt, eller enda ikke født da, skulle hete, så sa jeg ‘Atle’ da, ‘for da blir han god i fotball!’.
Så ble det ikke ‘Atle’, men ‘Axel’, som de døpte broren min til, da.
Men Axel begynner jo på ‘A’, det og, og er også på fire bokstaver.
Så jeg lurer på om Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, det er mulig.
Så det er mye rart.
Jeg lurer på om jeg skal sende han en e-post og spørre hvorfor de ble så stille, den gangen jeg var med på frimerkeklubben, om det var fordi jeg hadde med søstra mi.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
(Nå går jeg tilbake til hvordan det var på 80-tallet, da jeg bodde alene på Bergeråsen):
Faren min, Arne Mogan Olsen, han var kanskje mer som broren min, enn som faren min.
Så søstra mi og stesøstra mi, de var nok mer som niesene mine, enn som søstrene mine.
Og Haldis, (dama til faren min), hu var som ei svigerinne, som jeg gikk dårlig sammen med.
Og sønnene hennes, Jan og Viggo Snoghøj, de passer ikke så godt inn i denne forklaringen, men de var mer som to bøllegutter, fra samme stedet som meg, (nedre byggefelt på Bergeråsen), og som også var 8-10 år eldre enn meg.
Så sånn var det.
Det nærmeste jeg hadde foreldre, må vel ha vært foreldra til faren min, Ågot og Øivind.
Så sånn var det.
Mora mi var så hysterisk og forstyrra, og barnslig, så det var mer som om det var jeg som var faren hennes, enn at det var som om hu var mora mi.
Det var ikke som om hu var mora mi, ihvertfall.
Hu var mer som en person som ikke likte meg, og som skulle kødde med meg hele tida.
Uten at jeg vet hvorfor.
Mora mi var gæern da, for å forklare det enkelt.
Så jeg var kanskje mer som en bestefar, for Axel, enn som en bror, siden jeg bodde på Berger, 8-10 mil unna, og bare var i Larvik enkelte helger, kanskje en helg i måneden, på det meste.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så familien min er så komplisert, med så mange dobbeltroller, for meg.
Jeg har både vært som broren til søstra mi, som bestefaren, (da hun bodde hos mora mi i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som onkelen, (da jeg bodde alene på Berger, og hu bodde hos Haldis og faren min).
Og broren min Axel, har jeg vært som bestefar til, (da han bodde hos mora vår i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som storebror for, (da begge to bodde hos mora vår i Larvik), og jeg var vel også nesten som en far for Axel, da han var nyfødt, siden jeg gikk å gjorde masse ærend, og kjøpte ting til han og mora mi, i masse butikker i Larvik da, mens faren til Axel, jobba i Oslo, på slutten av 70-tallet.
Og jeg var også som ‘leieboer’, husker jeg også at Axel sa, siden jeg leide et rom hos dem, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.
Så forholdet mitt, til de andre i familien, er så komplisert, siden jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, og hadde en far som var mer som en bror, enn som en far.
Så det er kanskje bedre at jeg bor i et annet land, sånn som jeg gjør nå.
PS 2.
Og noe som gjør det ekstra komplisert, er dette.
(Jeg bruker rollene, som var da i 1989, når jeg fikk høre dette, i Kristiansand).
‘Niesene’ mine, Christell og Pia, de fortalte meg det at ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, hadde tukla med ‘niesa’ mi, Pia.
Så hvis jeg skal ha noe mer med ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, (egentlig faren min), å gjøre, så burde han og ‘niesa’ mi, Pia Ribsskog, (egentlig søstra mi), finne ut, i samarbeid, av hva som egentlig skjedde, den gangen da søstra mi var lita jente, og hu og Christell fortalte i 1989, at Pia hadde blitt misbrukt av Arne.
Så da er forholdet mitt til Pia og Arne veldig komplisert, før de får ordna opp i det.
Og Arne lot meg jo også bo alene, fra jeg var ni år, så det driver jeg jo å tar opp med politiet.
Så alt det surret i familien min er så komplisert, at det er som en gordisk knute omtrent, vil jeg si.
Så sånn er det.
PS.
Cornelius Wreesjwik er også favoritt-artisten til broren min Axel, sa han en gang.
Hvis det var sant da.
For det var også David Bowie.
Så Axel hadde variert smak.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er en annen versjon av denne sangen, (som visstnok er en kjent, svensk sang. Jeg kan ikke si at jeg hadde hørt den før jeg hørte hun Agneta-dama spilte den, men hun sang og spilte den fint, det skal hun ha, selv om det virka kanskje litt ‘sermonielt’?):
PS 3.
Hvis jeg skulle gjette da, så er vel kanskje broren min Axel, og hu Margrethe Augestad, fra Gulskogen i Drammen og de her tre Liljeblad-søsterne, fra Sverige, Charlotte, Ellinor og Elisabeth vel.
Hvis jeg skulle gjette, så er vel kanskje de i noe albansk mafia, eller noe.
Også når Axel da sier at jeg må brenne noen cd-er med Cornelius Wreswik, så mener han at jeg er pedofil, siden han synger om en Fredrik Åkare som kyssa med en 16 år gammel jente.
Også med Bowie, så mener han at jeg er homo eller femi da, siden Bowie brukte sminke og så ut nesten som ei dame, på 70-tallet.
Dette er nok sånne ‘mafia-koder’ da, hvis jeg skal gjette.
Noe sånt.
Så her er det den albanske mafiaen, eller en annen mafia, som de her er i, vil jeg nok gjette på.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
For det som var plottet på den her festen da.
Det var å få meg til å bli skikkelig full.
De startet allerede i bofelleskapet i Walton, Melissa og Steven og sjekket at jeg drakk.
(Hvis de var med på det da).
Så passa hun Augestad, på at jeg kjøpte øl.
Også bestilte de mer øl, som de fikk levert til leiligheten.
Og jeg satt der hele kvelden da, og utover natta, og prata mest med hu Ellinor, men jeg kjente også ei som het Malin der, og vel hu Charlotte da.
Hu lillesøstra, Elisabeth, skulle ta bordet så nærme osv., mens jeg prata med hu Ellinor.
Så det var veldig merkelig egentlig.
Hu Elisabeth, skulle liksom sitte oppå vårs nesten, mens vi prata.
Så etterhvert så dukka det opp en bøling med engelske folk der da.
Og plottet var nok den porten, da jeg skulle gå hjem.
For da slapp de meg ikke ordentlig ut, så jeg måtte hoppe over et sånt gjerde, med en rulle på, for å klatrere, til å miste balansen.
For de kan være litt inhumane her i Storbritannia, når det gjelder å bygge gjerder.
Så den rulla var nesten laget sånn, at man skulle miste balansen, og spidde sine mest private eiendeler, på noen sånne ståltagger, som stakk opp fra gjerdet.
Så det her var en felle for å gjøre meg til tante, vil jeg si.
En kar stod også og så på, at jeg klatra, på utsida av gjerdet.
Så her mener jeg at nok hu Margrethe Augestad og de Liljeblad-søsterne, blant annet, hadde noe plott for å gjøre meg til tante, vil jeg si.
Det var også en jente som het Hege, tror jeg, fra Gulskogen, som var venninna til hun Augestad der.
Ei høy ei med brunt hår vel.
Men hun ble taus, når jeg nevnte at stesønnen til faren min, det vil si Jan Snoghøj, bodde i Rødgata på Gulskogen.
Så sånn var det med disse ‘plottistene’, sånn det virker for meg.
Så sånn var det.
PS 5.
Her er en versjon til av den sangen:
PS 6.
Omtrent sånn her så favoritt-albumet til Axel ut, da han bodde sammen med han danske Peter, i en leilighet på Majorstua, rundt 1999 vel, (for Axel la fram den CD-en på salongbordet, når jeg var der og vi skulle på byen da):
Men jeg mener at det Bowie-albumet til Axel, hadde Ziggy Stardust-sangen på.
Men det var litt rart, for jeg satt på Ziggy Stardust, (mens Axel var ute på kjøkkenet), men da digga ikke Axel i det hele tatt, han bare sukka, når kom tilbake til stua, og jeg sa at Ziggy Stardust var en kul sang.
Så det her var nok noe sånn mafia-‘mobbings’, fra Axel, for han mente at jeg så like femi ut som han Bowie gjorde da, på album-coveret.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Sånn er det med familie, man kan ikke velge de.
Men men.
PS 7.
Her er favorittsangen, eller ‘favorittsangen’, til Axel:
PS 8.
Og siden jeg klarte å klatre over det gjerdet i fylla, uten å spidde balla og det som var, så fant dem i den albanske mafiaen, eller hva det var, at jeg ikke var så gammel alikevel da.
Så var det kanskje sånn at dem sendte over hu Emelie Wallin da, fra Sverige, som kunne være som hun Cecilia Lind, i den sangen da.
Selv om hun sikkert var et par år eldre enn 17, ihvertfall.
Men da ble hun nok snappet opp av den lokale moben, eller noe.
For jeg så hu ble angrepet av en svær og kraftig kar, pluss at hu fra Bergen, hva het hu da, Vivian Steinsland, fulgte med på henne.
Kanskje de folka også var i den albanske mafiaen?
Hva vet jeg.
Så hun var nok noe sånn albansk mafiahore, hun Emelie Wallin, selv om faren var purk, sa hun ihvertfall, og også mora.
(Selv om det kanskje skjedde noe med mora, mens hu jobba på Arvato, for seinere så sa hu bare at faren var purk).
Hva vet jeg.
Men det viser vel hvor god kontroll de har i Sverige, når de bruker de peneste svenske damene som horer, enda foreldrene er i politiet osv.
Så sånn er nok det, hvis jeg skulle gjette.
For hun hadde også veldig bra albansk uttale, hun Emelie Wallin.
Hvis jeg spurte henne om hvem hennes favorittspiller, på det svenske landslaget var, siden det var fotball-VM, i 2006, så svarte hun ‘Zlatan’, på omtrent perfekt albansk, vil jeg gjette.
Hun sa ikke ‘Ibrahimovich’, hun sa ‘Zlatan’ da, men det er kanskje vanlig i Sverige.
Hva vet jeg.
PS 8.
Så har hun Emelie Wallin kommet seg unna da, og havnet opp hos noe lokal mob, eller noe.
Også har politiet snappet opp, at ‘Cecilia Lind’, som den albanske mafiaen, bruker som kodenavn, på Emelie Wallin, har kommet seg unna.
Også er det derfor politiet har kalt meg ‘Miss Erik Ribsskog’.
For de tror at Cecilia Lind er kodenavnet på meg.
Og at det er jeg som har kommet meg unna, som aldri har hatt noe med noe ‘mafian’ å gjøre.
Men jeg blir fortsatt jaktet på av den albanske mafiaen, mistenker jeg, for jeg ser at det er noen albanere som følger med meg på treningsstudioet jeg går osv.
Det glimter i øya dems, når jeg løfter i benken, og han som det glimta i øya til, stakk hånda si nedi shortsen i dampbadet.
Og han karen så albansk ut, så de kara tror jeg må ha vært noe albansk mafia, muligens.
Og det er derfor politiet nekter å gi meg rettighetene mine.
Og det er også derfor at politiet skvatt til, når de så meg gå med en svart genser, over en tennisskjorte, for et eller to år siden.
For da syntes de vel at jeg så for maskulin ut, til å bli kalt ‘Cecilia Lind’.
Jeg skal se om jeg finner den bloggposten, fra da tre politifolk skvatt til da de så meg.
Det skal jeg se om jeg klarer.
Vi får se.
PS 9.
Her kan man se det, at i januar 2008, så så politiet her i Liverpool på meg, med ‘tormented faces’, altså med ansikter som så ut som de skvatt til og som så ut som om de ble torturert nesten.
Det var tre politifolk, to menn og en dame, i hovedgata, husker jeg.
Jeg lurte på om det var fordi jeg gikk med en sånn svart genser over en tennisskjorte, og så jakke over der igjen.
For da hadde jeg to krager på meg da, selv om vel ikke den kraga på jakka er helt sånn klassisk.
Så da syntes de ikke at jeg passet til å ha kodenavn ‘Cecilia Lind’ da, så da skvatt de til gitt.
Sånn er det å være ‘polititutt’ og gjøre for mye hokus-pokus, istedet for å bry seg om folks rettigheter og torturere og pine uskyldige folk i årevis.
Hipp hurra for Grunnloven og onkel politi!
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2008/01/police.html
PS 10.
Det her har nok politiet gjort med vilje.
For han Sgt. Camel, som jeg hadde møte med, på St. Ann’s politistasjon, i januar 2007, var det vel.
Han likte nok ikke at jeg hadde blondt hår, når han så det, for da hadde jeg ikke nyvaska hår, og da er det lett å se at det er blondt.
(For han var sikkert illuminist, eller noe).
Så gikk han for å ringe, midt i møtet.
Så har han sikkert sagt til kollegaene eller sjefen sine, at ‘let’s just say he’s Cecilia Lind’, for å slippe å gi noe ære eller rettigheter til en med lyst hår da, etter at de kanskje hadde avslørt den her ‘mafian’ da.
Så sånn var nok det.
Så det er en urettferdig verden vi lever i, og de fittene i myndighetene i Norge, som ikke gir meg rettighetene mine, de gjør det ikke noe enklere de heller.
Vent til jeg får tak i dere, sier jeg.
Jeg hadde sånn halvveis venta sånn her dritt fra britene, men ikke fra myndighetene i Norge, mot sine egne statsborgere.
Men vi får se hva som skjer.
PS 11.
Politiet prøver nok å dekke over det, at en svensk politimanns datter, har jobbet for den albanske mafiaen.
Også skylder de på meg, og sier all mulig dritt om meg da.
Og torturerer meg, og får resten av verden til å torturere meg, i år etter år da.
Det er nok derfor at hun Emelie Wallin, begynte å grine, da jeg ringte henne.
Fordi hun har dårlig samvittighet, fordi hun jobba for noe ‘mafian’ og de prøver å dekke over dette, ved å legge skylden på meg da, fra politiet.
Så sånn er nok dette.
PS 12.
Også har politiet sikkert trodd at jeg var albansk mafia, siden de sendte hun Cecilia Lind/Emelie Wallin.
Og hun skjønte sikkert ikke hvorfor hun ble sendt.
Så har politiet, (illuminati-politiet, det vil sikkert si Vivian Steinsland & Co.), snappet henne, på Arvato, og brukt henne som noe hore, eller noe.
Og da, så har de trodd at jeg var albansk mafia, fordi broren min har hørt på løgner fra søstra mi, som er en kabalist/tysk orden/moderne heks, og er flink til å programmere Axel, (som nok er albansk mafia, eller lignende).
Og så har Axel syntes det har vært artig, å kødde med meg, også dreit han seg ut, så måtte de sende hun Emelie Wallin, pga. noe mafia-kodeks.
Og da trodde politiet at jeg var med i noe ‘mafian’, og har kødda med meg siden.
En uskyldig person har blitt terrorristert av de jævla fascistiske illuminati-politiet.
Og pressen spiller på lag.
Så sånn er nok det her.
For da sier politiet at jeg har samarbeida med kriminelle, til ambassaden i London og pressen, og derfor vil ikke ambassaden hjelpe meg, og derfor skriver ikke pressen.
Men det er bare tull, jeg har aldri hatt noe med noe ‘mafian’ e.l. å gjøre, jeg er en helt vanlig og lovlydig person, som bare passer min egen business, og derfor regner jeg også med, at jeg skal få mine grunnlovsfestede rettigheter, når jeg trenger de.
Men det har ikke skjedd her, og hvis politiet nekter meg mine grunnlovsfestede rettigheter, så er det landssvik, mener jeg.
Det er sikkert derfor de kaller meg ‘Miss’, og sånn, fordi de tror jeg samarbeider med noe ‘mafian’, og tror at jeg skal ta meg nær av sånne mafia-aktig æreskodekser da.
Mens jeg er en vanlig nordmann, som har vanlige norske verdier og ikke ønsker å ha noe personlig forhold til politiet, f.eks.
Så sånn er nok det, dessverre.
Jeg kom på nå, at jeg har skrevet det, at mora mi og Arne Thormod Thomassen, og søstra mi, og Axel, at de flytta til Stenseth Terrasse, ved Solbergelva, i 1979.
Men det må nok ha vært i 1980, at de flytta dit.
For jeg var vel på Sand, jula 1979.
Og så var jeg hos mora mi i Drammen da, (eller Stenseth Terrasse), jula 1980.
For jula 1979, så kom jeg til skade for å spørre faren min, om vi kunne få video, for faren min og onkelen min Runar diskuterte hva video var da.
Og da tror jeg at Runar kan ha funnet på, at de skulle tulle med meg.
For like etter det, så flytta faren min ned til Haldis.
Jeg fikk video da, men det kan kanskje ha vært penger fra noe kriminelt nettverk som Runar (Mogan Olsen, tannlege i Ås), var med i?
For på ferien, til Istra, som da lå i Jugoslavia, (nå i Kroatia), så virka det for meg, som at Ove var trent opp til å dytte meg ned gjennom et hull, i coluseumet, (en gammel romers nesten halvruin), i byen med det spesielle navnet Pula.
Men jeg gikk ikke helt fra til det hullet i gulvet, for det virka for meg, som om Ove plasserte seg bak meg, klar til å dytte.
Så her er det nok noe tull som ligger under.
At onkelen min, Runar Mogan Olsen, (som er gift med Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner), nok kan ha hatt en større rolle, i tullingen mot meg, opp gjennom årene, enn jeg har trodd før.
Bare noe jeg har tenkt på, i halvsøve, før jeg våkna idag.
Så sånn kan kanskje det ha vært.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og også med Axel er det noe rart.
For jeg flytta til faren min, da Axel var elleve måneder gammel, i oktober 1979, for at mora mi bestemte det, (selv om jeg også ville flytte).
Og jeg dro på besøk, til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.
Så husker jeg en helg, på sommeren 1980.
Altså noen måneder før Axel ble to år gammel.
Da hadde de plassert Axel i en barnevogn, på toppen av en bakke.
Også kom jeg med toget rett fra faren min.
Og så stakk Pia av.
Og så kommanderte mora mi, at jeg måtte passe på Axel, enda jeg ville ut og leke med kamerater.
Og jeg hadde heller aldri passa på Axel før, så jeg visste ikke hvordan man gjorde det.
Men jeg var sinna fordi mora mi kommanderte meg til å passe på Axel.
Og fordi søstra mi stakk av.
Og fordi jeg hadde lyst til å leike med kamerater da.
Jeg hadde egentlig ikke noen faste plikter i Larvik, for jeg var der bare hver fjerde helg, eller noe, og da var jeg mest hos kamerater og i butikkene, for mora mi var så slitsom og krevende å omgås.
(Det var derfor jeg ville flytte til faren min).
Men Axel, som da var over et og et halvt år gammel, han lå i barnevogn, av den typen, som spedbarn bruker.
Og jeg tenkte at jeg måtte rulle vogna da, jeg skjønte ikke hva de mente.
Men jeg rulla jo vogna fort da, for jeg var ganske sinna.
Så tippa vogna, for den traff en rot, så vogna tippa sakte over.
Men sånn jeg tenker på det her nå, så må det ha vært et plott, fra mora mi og Pia.
For Axel var vel også litt for gammel til å ligge i den vogna.
Og hvis det er riktig, som jeg husker det nå, at Axel lærte å gå, jula like etter at han var to år gammel, så var Axel et år treigere, enn andre unger vel, med å lære å gå.
Så jeg lurer nå på, om de har slått Axel, og at han har fått en hjerneskade.
Mora mi og Pia og muligens Arne Thomassen, som er faren til Axel, som bodde mos mora mi lengre enn meg.
Også har de satt opp et plott da, for de visste kanskje det, at jeg kom til å rulle vogna sånn, for jeg hadde kanskje gjort det en gang før da, så hadde de kanskje sett det fra vinduet eller noe.
Da rulla jeg sikkert saktere, men den her gangen, så hadde de gjort meg sinna da.
De hadde sikkert planlagt det her, og funnet ut hva som ville gjort meg sinna da.
Og så vet muslimene i Oslo, som Axel kommer bra overens med, at Axel har en hjerneskade.
Og så driver de og jager meg da, siden de mener det er min feil at Axel fikk hjerneskade, siden jeg dytta vogna for hardt, så vogna tippa over.
Men da var jeg bare ni år, og burde egentlig ikke ha fått ansvaret med å passe på Axel.
For jeg bodde et helt annet sted, (hos faren min, 8-10 mil unna), og var ikke vant til å passe på Axel da.
Så jeg skjønte ikke hva de mente, når de sa at jeg skulle passe på Axel.
Mente de at jeg skulle rulle vogna da?
Hva var de ville at jeg skulle gjøre?
Det skjønte jeg ikke helt, for jeg pleide alltid å gå til kamerater, når jeg kom til Larvik.
Og det var liksom faren min jeg hørte på, og ikke mora mi, for vi kom ikke så godt overens.
Det var derfor jeg ville flytte til faren min.
Men faren min sa at jeg måtte dra til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.
Så faren min kan også ha vært med på det her.
For den dagen jeg flytta til faren min, så satt han og mora mi, i stua i Larvik, og prata i flere timer omtrent, og jeg måtte gå ut, for det var noe jeg ikke fikk lov til å høre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så jeg synes at mora mi må ta skylda for det, at Axel har hjerneskade.
Og søstra mi veit kanskje hva som foregikk, siden hun løp ut for å leke med venninnene sine, enda hun kunne leke med de hver dag, og jeg kunne bare leke med kameratene mine en gang i måneden.
Så jeg ble sinna for jeg syntes at mora mi og søstra oppførte seg så urettferdig og urimelig.
Så sånn var det.