johncons

Stikkord: Axel Thomassen (Bruttern)

  • Noen minneord om Arne Thormod Thomassen, min tidligere stefar, i Larvik, på 70-tallet

    Arne Thomassen, døde jo for noen dager siden, ifølge min far, Arne Mogan Olsen, som sendte e-post.

    Arne Thomassen, var min stefar, i Larvik, fra jeg var tre år vel, til jeg var ni år vel.

    Men jeg hadde jo en far, på Bergeråsen, som vi kalte for ‘Pappa-Arne’, i Larvik.

    Så det var Arne Thormod og Pappa Arne da.

    Og jeg syntes jo at det var mye gjevere, med vår egentlige far, Arne Mogan Olsen aka. Pappa Arne.

    Men men.

    Så jeg kom vel aldri så innpå Arne Thomassen.

    Med unntak at han ga meg juling på blanke messingen en gang, som mora mi sa at jeg hadde vært slem, etter en handletur, med mora mi, til Larvik, hvor jeg hadde vært litt hyperaktiv, i butikken Thorfinns, på grunn av de artige elektriske dørene, og spilleautomatene der.

    Så da vanka det juling på blanke messingen gitt, dagen etter, var det kanskje.

    (Den eneste gangen jeg har fått juling, i hele mitt liv.

    Men men).

    Jeg var vel fortsatt fire år, tror jeg, og dette var da vi bodde på ei hytte, i Brunlanes, så det var derfor jeg syntes det var så morsomt, i Larvik, for det var et øde sted å bo, uten butikker, eller lignende, hvor jeg kunne kjøpe karameller osv., til ti øre, (som jeg var vant til fra Østre Halsen), ute i Brunlanes.

    Men men.

    Arne Thomassen kjente Ulf Thoresen, den kjente travkusken, og kalte han litt nedlatende vel, for ‘Ulfen, ja’, husker jeg fra 80-tallet, da jeg var på helgebesøk, hos mora mi, i Larvik.

    Så Arne Thomassen, var en tøff kar, som gikk mye på travbanen.

    Han gikk i tweed-dress vel, husker jeg, på travbanen, på 70-tallet.

    Han hadde ikke alltid bil, og ville noen ganger ta Travbussen, selv om det ikke var ofte, til Klosterskogen, osv.

    Arne Thomassen var fra Nord-Norge, og hvordan han havna i Larvik, (hvor han møtte mora mi), det veit jeg ikke.

    Arne Thomassen var litt ordknapp da, og valgte omtrent alltid sine ord med omhu, vil jeg si.

    Så man måtte være våken, hvis man var i nærheten av han, vil jeg si.

    Men men.

    Vi pleide å dra på høstferie og vinterferie, på landet, da jeg bodde hos mora mi, på 70-tallet.

    Det var vel til Telemark vi dro, mener jeg å huske, oftest.

    Og en gang, så var vi på ei hytte, husker jeg, ved en lakseelv, eller ihvertfall en elv.

    Og da var søstera mi og jeg og mora vår, på ei hytte, ved et jorde, hvor det var kukaker, husker jeg.

    Så det her var skikkelig på landet.

    Så kom ikke Arne Thomassen hjem.

    Før seint på kvelden.

    Så hadde han falt i elva.

    En elv som var stri og, det så vi seinere, for vi var med å fiske der, et par dager seinere vel.

    Og Arne Thomassen kunne ikke svømme.

    Likevel hadde det gått bra.

    Selv om han var helt gjennomvåt da, i alle klærna, etter å falt i elva, når han fikk fisk.

    Så det var nesten som et mirakel at han hadde klart å overleve det fallet i den ganske så strie elva, vil jeg si, enda han ikke hadde lært å svømme.

    Men men.

    Arne Thomassen var også flink til å lage mat husker jeg, og til å kle seg, var han vel også flink.

    Han hadde en gulltann husker jeg, men jeg spurte aldri hvordan han fikk den.

    Han røyka mye rullings, og hadde noe sykdom, de siste årene, grunnet røyking osv., så han satt vel noen år i rullestol vel, de siste årene i Oslo.

    Men men.

    Men min halvbror Axel, pleide visst å ta han med, på julehandel, på Stovner Senter osv., var det vel, mener jeg å huske, rundt år 2000 vel, at Axel sa.

    Axel er jo Arne Thomassen sin sønn.

    Og da jeg flytta fra mora mi, så var jeg jo bare ni år, så jeg rakk ikke å bli så bra kjent med Arne Thomassen.

    Men farfaren min, Øivind Olsen, han sa at folk som gikk mye på travbanen, ikke var så bra folk, (som han kunne gå god for da).

    Så Arne Thomassen var vel kanskje ikke det største forbildet mitt, når jeg vokste opp, sånn sett.

    Selv om han nok har lært meg å bli ganske tøff, for det var nesten litt som en krig, i huset, med både mora mi, Karen Ribsskog, og Arne Thomassen, som barn.

    Det var litt som en terrorbalanse, eller hva man skal si, for Pia og jeg kunne jo også sladre til faren vår og dem, hvis noe var galt, hos mora vår.

    Men men.

    Men Arne Thomassen kunne også le og komme med en hyggelig kommentar hvis det var noe morsomt eller spesielt som hadde skjedd, eller ble sagt da.

    Så sånn var det.

    Så det er vel vanskelig å gi noe bestemt bilde av Arne Thomassen.

    Han var vel ikke mors beste barn kanskje.

    Eller kanskje han var det, for han kjørte opp til Nord-Norge, et år husker jeg, for å besøke mora si vel.

    Da jeg leide et rom av han, og hans samboer Mette Holter, i Høybråtenveien, på Furuset, skoleåret 1990/91, da kjørte han og Mette og Axel opp til Nord-Norge, i juleferien, mener jeg det var, for å besøke Axel sin farmor der opp, var det vel.

    Så sånn var det.

    Men Arne Thomassen hadde vel både sine gode og dårlige sider kanskje.

    Men han var tøff, hvis han møtte problemer, vil jeg si, og ga seg vel ikke lett vel.

    Han kunne se tøft på en, noen ganger, og da gjaldt det nok å være tøff tilbake, hvis ikke så kunne man kanskje bli tulla med, det er mulig.

    Ihvertfall så gjaldt det vel å holde maska og oppføre seg ordentlig, når Arne Thomassen var i nærheten, for han var ganske myndig da.

    Og av den gamle skolen, vil jeg si.

    Han var ikke som onkel Martin, for eksempel, som er moderne og er på tonen med ungdommen vel.

    Arne Thomassen var mer gammeldags, vil jeg si, og myndig og bestemt og behersket, vil jeg vel nesten si.

    Men Arne Thomassen, kjente vel mange kriminelle og sånn, så om han ikke var i noe kriminelt nettverk, så var han nok ihvertfall i et travbane-nettverk, som også omfattet mange, mer eller mindre, kriminelle da, vil jeg vel tippe på.

    Så hvor jeg egentlig hadde Arne Thomassen, det skal jeg vel ikke si helt sikkert.

    Men jeg tenkte at jeg måtte nesten skrive noen ord da, siden jeg har en blogg, med mange tusen bloggposter, og siden min far, Arne Mogan Olsen, fortalte, i en kort e-post, for noen få dager siden, at Arne Thomassen hadde dødd, eller gått bort, da.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til lederen for alpingruppa, hos Berger I.L.




    Alpingruppa Berger IL

    Erik Ribsskog 5. oktober kl. 14:22

    Hei,

    er det du som er leder av alpingruppa til Berger IL?

    Jeg bodde på Berger på 80-tallet, og en gang, da jeg nettopp hadde fylt 18 år, så kom søstera mi opp til meg, (hu var adoptert av min fars nye dame, Haldis Humblen, i Havnehagen, mens jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B).

    Søstera mi, Pia Ribsskog, klagde til meg, at en som het Kenneth, som gikk tre klasser over henne, hadde gjort et eller annet da, (voldtekt?), med henne, på Berger IL alpin-tur til Hemsedal.

    Jeg stod ikke på slalom engang, og bodde aleine, siden jeg var ni år, (faren min Arne Mogan Olsen, han veit jeg ikke hva dreiv med).

    Så jeg var en tynn og spe gutt, som nettopp hadde fylt 18 år.

    Og jeg kjente ikke søstera mi så bra, for hu var mest nede hos Haldis, så vi var nesten ikke som søsken.

    Og jeg vet ikke hvorfor søstera mi ikke sa fra til Alpingruppa eller faren min om det her.

    Eller til sin eldre stebror, Jan Snoghøj, som hu bodde i samme hus som.

    Eller til bodybuilder Viggo Snoghøj/Snowhill, som hu også hadde bodd i samme hus som.

    Nei, av en eller annen grunn, så sa hu fra til meg.

    Og hu sa fra veldig vagt, så jeg hadde ikke noe jeg kunne si videre lksom heller.

    Og de gutta i klassen over meg, de pleide å sitte oppå meg, på skolebussen, fra Svelvik ungdomsskole, noen år før og.

    Så det var liksom ikke så mye jeg, en tynn gutt på 60 kilo vel, som gikk handel og kontor, kunne gjøre.

    Så jeg vet ikke hvorfor søstera mi sa det her.

    Og hu vil ikke være venn med meg på Facebook, og vi er så forskjellige som personer, så jeg har kutta ut søstera mi nå.

    Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', og har flykta til England.

    Mens søstera mi er sånn tøff og driver og røyker hasj og sånn, så jeg har kutta ut henne.

    Hu er tøff som en mann omtrent da, og var aldri hjemme under oppveksten, men fløy rundt overalt da.

    Hu kjente Helene Sommer i Drammen og sånn, et år eller to etter den episoden.

    Men jeg får vel prøve å bli ferdig med det her.

    Også han Jens Christiansen, nevnte det her til meg, sånn som jeg husker det.

    Han var med den turen, mener jeg han sa, på en fest, i 1988, som Øystein Andersen, min tremenning fra Lørenskog, dro meg med på, ved Berger kafeen.

    At det hadde skjedd noe da, mellom søstera mi Pia Ribsskog og han Kenneth da, som gikk i klassen på Berger, for de som var født i 1969.

    Så sånn var det.

    Bare jeg tenkte jeg skulle advare om at noe skjedde der.

    Selv om søstera mi var så vag, at jeg ikke skjønte noe, ihvertfall ikke i 1988.

    Men nå skjønner jeg at noe nok må ha skjedd da.

    Bare at søstera mi kanskje ikke turte å fortelle hva.

    Så dere burde ha bedre kontroll, på de Hemsedal-turene, som dere arrangerer.

    For jeg stod ikke på slalom.

    Så for meg å få sånne klager, fra min et og et halvt år yngre søster.

    Om noe greier som har skjedd i Hemsedal.

    Hvor jeg ikke visste at hu hadde vært engang.

    Nei, det var ikke noe artig.

    Så dere får ha litt bedre kontroll på de Hemsedal-turene deres, synes jeg.

    Dette må ha vært vinteren 1987 eller 88.

    Men jeg har bodd i Oslo, siden 1989, så jeg har nesten ikke vært ute på Berger etter det.

    Men klage ønsker jeg å gjøre, 'åkke som', for det var ikke noe artig å opplevelse, å bli klaga til om noe som skjedde i Hemsedal plutselig, fra søstera mi, som jeg egentlig sjelden så, og også fra folk i klassen over meg, som pleide å sitte oppå meg, på skolebussen osv.

    Så det her ville jeg gjerne klage på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Terje Langklopp 7. oktober kl. 15:34 Rapporter

    Hei Erik!
    Beklager at du føler det sånn. Berger I.L. har nok ikke noe med dette å gjøre. Berger I.L. tok over alpinanlegget når Berger alpinklubb bestemte seg for å legge ned. Vi har ikke arrangert, og kommer heller ikke til å arrangere noen turer til Hemsedal. Håper det går bra med deg og søstera di.

    Mvh.
    Terje Langklopp

    Erik Ribsskog 7. oktober kl. 15:49

    Hei,

    ja det var litt sånn nedtur husker jeg, å få en sånn vel sippende/klagdende lillesøster på døra, som klagde på noe som hadde skjedde på en slalomtur da, som jeg ikke visste at hu hadde vært på engang.

    Også sa hu A, men hu turte vel ikke å si B tror jeg.

    (Hu var veldig vag da).

    Men jeg skjønte at det var et eller annet.

    Det var han 'Jensemann', Jens Christiensen vel, fra Øvre, (stesønn av han trailersjåføren), (og som gikk i klassen til han Kenneth), som mente at det var Berger IL, som hadde de turene.

    Men det var kanskje Berger Alpinklubb da, som arrangerte den turen.

    Jeg husker ikke engang at det var noe som het Berger Alpinklubb.

    Jeg var aldri oppe i Fossekleiva der, og stod på slalom, for jeg hadde ikke fått slalom-ski engang.

    Jeg var spilte fotball på aldersbestemte lag da, med trener Skjellsbekk og Leiv Moen og faren til Anders Røkås, i noen år.

    Og gikk på langrenn, hvis det var skidag.

    (Eller de siste skidagene skulka jeg vel, med ungdomsskolen, for de skia jeg hadde, det var noen sånne veldig tråe, smørefrie glassfiberski.

    Men vi måtte gå opp i den bua, øverst i slalombakken, sånn at Aakvåg så at vi hadde vært oppe i slalombakken der.

    Og da kunne vi gå hjem.

    Så sånn var det).

    Så jeg har ikke helt hatt oversikten over det her slalom-greiene, skal jeg være ærlig.

    Men jeg husker at gutta i klassen, prata om at det vel gikk tøft for seg, på de turene, som vel var noen fylleturer vel.

    Jeg har ikke noe imot fyll, men når dem har med unge tenåringsjenter og, så burde kanskje noen voksne, (kanskje helst voksne damer), hatt kontrollen.

    For du veit vel ikke hvem som var ansvarlig for den turen som søstera mi var med på i 1987 eller 88 du?

    Det er vel kanskje for lenge sida, sånn at det har gått i glemmeboka?

    Hvem vet.

    Da har jeg ihvertfall uansett sagt fra, at det skjedde noe greier, med søstera mi da, Pia Ribsskog, på en sånn slalom-tur, med folk i miljøet rundt alpinanlegget oppe ved Blindvann.

    Så har jeg ihvertfall fortalt om det.

    Så veit dere om det, i våre dager, mener jeg.

    Takk for svar uansett, selv om dette var noe herk, å plutselig bli 'pappa' for sin 16-17 år gamle søster, i en alder av 18 år.

    Og jeg var seint i puberteten og.

    Så jeg var ungdom i kanskje et år.

    Det kan jeg takke alpin-folka på Berger for, skjønner jeg.

    Så det var den ungdomstida.

    Jeg skriver det veldig nøyaktig nå, sånn at dere skjønner hva dere har gjort.

    (Hvem det nå var, som var ansvarlig for de turene).

    Men men, jeg får prøve å ha litt ungdomstid nå da, som jeg er kvitt den yngre søstera mi, (og halvbroren min Axel), som begge bor i Oslo, og jeg har flykta til England, for jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe kaller 'mafian' der.

    Igjen takk for svar, og beklager at det blir mange meldinger her.

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Ringte Rannheid Helene Bang

    Nå ringte jeg min mors kusine, Rannheid Helene Bang f. Ribsskog, som er skilt og ikke har noen barn.

    Og som er født i 1930, så hun var litt oppe i åra.

    Hu ble litt forferdet over å høre at jeg var forfulgt av noe som het ‘mafian’ og over at jeg ble forsøkt drept, på min onkels gård, i Larvik.

    (Og at politiet ikke ville forklare hva som foregikk engang).

    Men hu sa det, at hu bare hadde sett mora mi, rett etter krigen.

    Og hun visste at hu hadde en kusine, som het Annikken Holmsen, men hu visste ikke at hu bodde i Sverige.

    Hu og broren hadde nesten ikke hatt noe med de andre i Ribsskog-familien å gjøre.

    Hu nevnte broren.

    Men jeg sa at jeg hadde lest det, at han var frimurer, så han var jeg litt skeptisk til.

    Jeg nevnte at faren, som var lennsmann i Aurskog, Øyvin Ribsskog, var på førstesida av VG ofte, når han fakka rømlinger, ute i Aurskog der.

    Jeg sa at hun Annikken hadde sagt det, at faren, (til hun jeg ringte nå, hun Rannheid Helene Bang, dvs. han het Øyvin Ribsskog), dreiv med slektsforskning.

    Men det gjorde hverken hu eller broren Ola, sa hun Rannheid Helene.

    Hu lurte på om jeg hadde noen søsken, og jeg fortalte at jeg hadde ei søster på Helsfyr, og en halvbror som drev restaurant på Torshov.

    Hu kjente nesten ikke noe til Ribsskog-familien, og hadde ikke barn selv, så hu var ikke interessert i sine slektningers barn, som hu ikke kjente foreldra til.

    Jeg sa at jeg bare lurte på om noen i slekta visste hvor mora mi var som au-pair i England.

    Men det visste hu ikke.

    Og hu var litt mistroisk ovenfor meg, og lurte på hvorfor jeg ringte og spurte om slekta, tilbake i tiden, osv.

    (Så det er nok antagelig det Noah-greiene.

    Men jeg sa ikke noe om det, siden jeg skulle spørre om det au-pair greiene).

    Jeg fortalte at min danske mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hadde fortalt at det var noe slags splid eller motsetninger, i Ribsskog-familien, (på 80-tallet var det vel at hu fortalte det).

    (Men hu fortalte ikke om det i detalj da, så jeg vet ikke helt hva det gikk ut på).

    Jeg fortalte at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, på Lambertseter, Langhus og Kaldbakken.

    Og at jeg tok lappen, i Frognerveien, ikke langt fra kinoen der, (i 1995 da).

    (Og da sa hu at hu hadde hatt lappen siden like etter krigen, eller noe).

    Siden hu bodde på Frogner.

    Jeg sa de måtte kjefte på gårdeierne, siden dem ikke fjerna istapper.

    For det var jo en som nesten døde der, i vinter.

    Hu sa at hu hadde ikke noe med det å gjøre, og at det var takras hele tida, så hu hadde ikke hørt om den episoden.

    Noe som vel kanskje var litt rart, siden det var om det i alle aviser, mener jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se om noen i hele verden vet hvor mora mi var, som au-pair i England.

    (Untatt de ‘røverne’ i min nærmeste familie, som jeg har kutta ut da).

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Plutselig, så sa hu også at jeg hadde masse danske slektninger.

    Og det innrømte jeg.

    Men jeg forklarte at jeg hadde prøvd å kontakte alle de, for å spørre om de forstod noe av det her ‘mafian’-greiene.

    Men at de danske ikke svarte, når jeg ringte, engang.

    Så sånn var det.

    (Altså Heegaard-familien da, som min mormor Ingeborg var fra, i Danmark.

    Men men).

  • Det her er Erik Ancona. Han er stebror av min halvbror, Axel Thomassen

    erik ancona

    PS.

    Min halvbror pleide å si at Erik Ancona var ‘gæern’.

    Erik Ancona er sønn av min halvbrors stemor, Mette Holter, og en i Ancona mafia-familien, i USA.

    Så sånn er det.

    Da jeg og søstra mi var i tenårene, så dro vi inn til Oslo et par ganger, for å besøke Axel og dem.

    Faren min tok kontakt med faren til Axel, (Arne Thomassen), vel.

    Eller omvendt.

    Så jeg visste hvem han Erik Ancona var, før jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.

    Men jeg visste ikke at han het Ancona da.

    Jeg bare huska at Axel hadde sagt at han var ‘gæern’, var det vel.

    Noe sånt.

    Men så tilbydde Arne og Mette meg, å leie et rom hos dem, i Høybråtenveien, for jeg hadde dårlig råd, etterhvert, i Oslo.

    Og det året jeg leide et rom hos dem, så fortalte hun Mette Holter meg en gang, at hun og ei som het Vicky, (Victoria), fra Trondheim, (som egentlig var amerikansk vel), tidligere hadde bodd hos en mafia-familie i USA, og gått med ‘hot-pants’, osv.

    Mette Holter fikk tre barn, med han i Ancona mafia-familien, i USA.

    Erik Ancona var den yngste, (og han er et par år eldre enn meg vel).

    Han har en eldre søster, som heter Kirsten Ancona.

    Og en enda eldre bror som heter Bjørn Anconca, var det vel.

    Jeg kjenner alle disse såvidt, men ikke mer enn at jeg bare sier hei, hvis jeg møter dem.

    (Og jeg spørr sikkert om det går bra og da).

    Kirsten bodde jo hjemme, da jeg og søstra mi var i begynnelsen av tenårene, og besøkte dem, på Vestre Haugen.

    Hu reagerte på at jeg kunne alle jinglene til Radio 1 utenat, husker jeg.

    (Det var fordi jeg bodde aleine, og hørte så mye på nærradio, på Bergeråsen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg anmeldte min halvbror Axel Thomassen, sin stemor, Mette Holter, for mafiaforfølgelse, til Politiet i Drammen







    Gmail – Anmeldelse av Mette Holter, for mafia-forfølgelse/Fwd: Ny brukerkonto opprettet_ Avhopperforum







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse av Mette Holter, for mafia-forfølgelse/Fwd: Ny brukerkonto opprettet_ Avhopperforum




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, May 31, 2010 at 5:23 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    jeg får sende om det her til dere og.
    Min halvbror, (vi har samme mor, Karen Ribsskog, som døde i 1999), sin stemor, Mette Holter, har vært i den amerikanske Ancona-mafiaen, på 60 og 70-tallet, var det vel, har hun fortalt til meg, det året jeg leide et rom av dem, på Furuset i Oslo.

    Og i 2003, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av 'mafian'.
    Da har vel det antagelig noe med Mette Holter å gjøre, tenker jeg nå.
    Så jeg vil gjerne anmelde henne for mafia-forfølgelse.

    Jeg ønsker gjerningspersonen tiltalt og straffet.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/5/31
    Subject: Re: Ny brukerkonto opprettet_ Avhopperforum
    To: Bent C Larsen <bentcollert@gmail.com>

    Hei,

    jeg har en tante, Inger Olsen, som bor i Son, og er fra Sande i Vestfold, som er i Jehovas Vitner.

    Og jeg har opplevd at hennes sønn, (min fetter), Ove Christian Olsen, har tulla med meg, og stjålet mynter og ødelagt sofaen min osv., og begynt å snoke i kjøleskapet mitt, når jeg har åpna døra til leiligheten.

    De tror de kan bestemme over en voksen mann, de lever i en drømmeverden og skal sette seg over meg.
    Jeg har også overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', i Oslo, og har flyktet til England.

    Jeg ønsker å ta opp noen av problemene omkring at jeg har Jehovas Vitner, Johanitterordenen, Steiner-bevegelsen og også den amerikanske mafiaen, (Ancona-familien, etter min halvbror Axel Thomassen sin stemor Mette Holter, som bodde hos den amerikanske mafiaen på 60 og 70-tallet, var det vel).

    Så jeg er ikke avhopper, fra noen sekt, e.l., men jeg har flust av sånne problem-slekter/organisasjoner i slekta.

    Så jeg blir vel tulla med av så godt som alle av de, vil jeg tippe på.
    I tillegg er vel også søstra mi kommunist, så jeg har så mye sånt tull i slekta, så jeg synes jeg hører hjemme på avhopper-forumet, selv om jeg er flyktning og ikke noen avhopper.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/31 Bent C Larsen <bentcollert@gmail.com>

    Hei,

    Takk for at du vil registrere deg som ny bruker av Avhopperforum..

    For å få åpnet din bruker-registrering trenger jeg kun at du

    returnerer denne mailen med et par seriøse ord om deg selv.

    Vi mottar daglig innmeldinger fra useriøse aktører som vil spre

    reklame og annet spam.

    For å eleminere dette problemet trenger vi derfor denne ekstra

    bekreftelsen fra deg.

    Velkommen til forumet.

    Vennlig hilsen

    —

    Bent C Larsen

    Mob. +4748054220

    ———- Videresendt melding ———-

    Fra: <johan@avhopperforum.org>

    Dato: 28. mai 2010 12.55

    Emne: Ny brukerkonto opprettet

    Til: Bent <bentcollert@gmail.com>

    Hei,

    Brukerkontoen til "johncons" har enten blitt deaktivert eller nylig blitt

    opprettet. Du burde sjekke denne brukerens kontodetaljer, og om nødvendig

    aktivere brukerkontoen ved å gå til følgende nettadresse:

    http://www.avhopperforum.org/forum/ucp.php?mode=activate&u=1121&k=2F6QE56BJB

    —

    Thanks, The Management

    —

    Bent C Larsen

    Mob. +4790186151





  • Videoen til Christell og dem

    Annika, som jeg sendte e-post til, i den forrige bloggposten.

    Hun var en gang oppe hos meg, i Leirfaret, og banka på alle dørene og vinduene, mens hun hoia.

    Hva foregikk da, kan man lure på.

    Jo, Kjetil Holshagen, tror jeg, hadde fortalt at de hadde fått nye naboer, som hadde en film.

    Jeg tenkte, at jeg fikk være hyggelig mot de også, (som jeg var mot Kjetil og dem sine forrige naboer, Tom-Ivar Myrberg og dem.

    Jeg var egentlig ikke kamerat med Myrberg-folka, men han Tore var så umulig, så jeg ble kjent med dem, for dem lagde så mye støy på Nedre).

    Så ble jeg kjent med Kjetil Holshagen, gjennom dem.

    Og han Kjetil Holshagen, han var heller ikke så kul som de tidligere kameratene mine, synes jeg, sånn som Frode Kølner i Larvik og Petter og Christian, som dro til Mexico, osv.

    Men det her var mer noe Nedre-greier.

    For vår familie hadde liksom så mye slekt og venner på Nedre, på Bergeråsen, og jeg hadde klassekamerater osv.

    Og jeg gikk jo til faren min og Haldis, i Havnehagen, hele tida.

    Og det var liksom mitt området det, mellom Haldis sitt hus, og mitt hus.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    Så kom det plutselig tre umulige gutter fra Nord-Norge dit, Myrberg-brødrene, og da måtte jeg bli kamerat med storebroren deres, Tom-Ivar, i min klasse, for han lot meg ikke banke Tore, selv om jeg spurte.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det er en litt kjedelig historie det her, så jeg får ta en pause.

    PS.

    Men for å gjøre en lang historie kort, så fikk jeg lov å låne den litt kjedelige filmen, av noe nye folk på Bergeråsen, mot å kopiere en annen film.

    Og da hadde jeg spurt Christell på forhånd.

    Var det greit at jeg lånte videoen deres, så kunne vi fått kopiert den filmen.

    Men videoen til Christell og dem virka ikke.

    Så jeg fikk ikke kopiert filmen.

    Og Christell kom opp til meg i Leirfaret, og var helt sinna, og kjefta, for hu skulle ha videoen.

    Og da ble jeg sur, for hu måtte vente til jeg hadde fått kopiert den filmen til de folka.

    Jeg hadde huset fullt av Kjetil Holshagen, Øystein Andersen osv., vel.

    Noe sånt.

    Så her kan det ha vært noe plott.

    For Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, er jeg skeptisk til nå.

    Men men.

    Mer da.

    Så jeg bare slengte videoen oppå vannsenga, for jeg ble irritert på Christell, som ikke lot meg kopiere, før hu skulle ha tilbake videoen.

    Christell begynte å flørte, og sa at hu visste ikke at jeg kunne bli så sinna.

    (Neanderthal som hu nok er, som jeg har skrevet om tidligere på bloggen).

    Og så gikk hu igjen.

    Det neste som skjedde var at Annika og søstra mi og Christell, de kom og banka på alle vinduene og dørene, i leiligheten min.

    Dagen etter, antagelig.

    Jeg måtte gå inn på badet, for jeg orka ikke å prate med de, men jeg hadde låst alle dører og vinduer.

    Men men.

    Jeg hadde også da funnet ut at videoen ikke virka.

    Men det kan ha vært flere årsaker, sånn jeg ser det nå.

    – Videoen måtte stå på gulvet, foran videokameraet vel, i reolen på rommet mitt, (opprinnelig faren min sitt, men han brukte aldri det).

    Og da la jeg så vidt kneet oppå videoen en gang, men jeg vet ikke om det kan ha vært grunnen, (isåfall var videoen skrøpelig).

    – Jeg kasta jo videoen på vannsenga.

    Men om det var grunnen til at videoen ble ødelagt, det veit jeg ikke.

    (For vannsenga var jo veldig myk, så det skulle man ikke tro, ihvertfall).

    – Videoen kan ha vært ødelagt, nede hos Christell, av f.eks. søstra mi, som jeg husker en gang, skar noe mønster i vuggen til Axel, og hun må ødelagt noen knapper på TV-en hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, tror jeg, det var ikke meg ihvertfall, og nok ikke mora mi eller stefaren vår heller.

    En gang fant søstra mi en kalkulator, som en mann hadde mista, sa hu.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, dette var mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Og Pia og Christell gikk også på ungdomsskolen.

    Så dette var det året jeg gikk i 9. klasse.

    Altså skoleåret 1985/86.

    Muligens våren, tror jeg.

    Så la jeg en plan, som jeg fortalte til Espen Melheim i klassen, vi var mer eller mindre kamerater.

    Jeg hadde lagt planen før jeg dro på skolen.

    Jeg lot vinduet til rommet mitt stå åpen.

    Også gikk jeg av på Sand, for å gå bort til farmora mi.

    (Det var noe jeg ikke alltid gjorde, på den her tida, for det hendte jeg spiste middag hjemme og, husker jeg, da jeg gikk i 9. klasse, for jeg fikk lommepenger og penger til mat).

    Og da sa jeg hadet høyt, til Espen Melheim, på Sand.

    Sånn at Christell og Pia skulle høre at jeg gikk av bussen.

    For da regna jeg med, at de ville tørre å gå inn på rommet mitt, og hente videoen deres, som var ødelagt.

    Og da jeg kom hjem fra Ågot, så var ikke videoen til Haldis, i leiligheten min lengre.

    Så måtte jeg gå ned til de folka, som var et voksent par, (vi var jo bare ungdomsskole-elever), og fortelle dem det, at videoen ble ødelagt, så jeg fikk ikke kopiert noe film til dem.

    Og det sa de gikk greit, sånn som jeg husker det.

    Men jeg syntes jeg hadde gjort dem en tjeneste nesten, (at jeg brøyt isen litt med de, sånn at de ble litt mer varme i trøya, på Bergeråsen, siden de var nye der, og jeg hadde bodd der så lenge, og kjente noen folk der, osv).

    Men men.

    For det var jo egentlig bare kjedelige greier det her, syntes jeg.

    Men jeg hadde en tremenning, Øystein Andersen, (som ofte var på besøk fra Lørenskog), som nesten var som besatt, av å kopiere videofilmer.

    Så jeg også prøvde å interessere meg for det da.

    Men men.

    Bortsett fra kranglinga med de jentene kanskje.

    Det var vel kanskje sånn, at jeg også gjorde dette, fordi jeg lurte på hvordan det gikk med Christell og dem da.

    Siden jeg ikke var der så ofte.

    (Den filmen var liksom ikke det viktigste).

    Jeg var mest hjemme, og prata med kamerater, som Øystein Andersen, Kjetil Holshagen og Espen Melheim.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så hvordan den videoen egentlig ble ødelagt, det veit jeg ikke.

    Men Christell var så rar, hu var så oppsatt på å få videoen fort tilbake.

    Og hvorfor måtte Christell ha med Annika, og banke på vinduene og dørene mine?

    Trodde Christell at jeg var redd for Annika?

    Her var det nok noen ugler i mosen, vil jeg si.

    Tuller Annika med Christell, lurer jeg nå.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Arveoppgjøret etter mora mi

    Nå har jeg jo lært mer om arv, etter at bestemor Ingeborg døde.

    Og jeg tenkte nå i natt på arveoppgjøret etter mora mi.

    Og det foregikk ikke helt riktig, skjønner jeg nå.

    For søstra mi, hadde invitert onkel Martin, til å bli med å dele innboet, i leiligheten til mora mi, i Drøbak.

    Men halvbroren vår, Axel, var ikke med.

    Og jeg selv, jeg syntes ikke det innboet var så viktig.

    For mora mi hadde jo vært mye på institusjon osv., så jeg tenkte mest på det her, som rydde og vaske-jobb, og ikke på noe som var noe å spare på.

    Fordi, første gangen jeg besøkte mora mi i Drøbak, (hvor hu flytta til fra Borgheim på Nøtterøy da, og jeg kjørte henne dit, i Toyota Hi-Acen min, i 1996 kanskje, fra Oslo, hvor hu vel var på besøk hos Pia).

    Noe sånt.

    Jeg var også der ute med noe julegaver, eller noe, jula 1998, da jeg hadde blitt butikksjef.

    Men da hadde jeg den svarte Ford Sierraen.

    Og mora mi hadde ikke så greie på biler, så hu trodde det var en ny bil.

    Men den var fra 1986.

    Men jeg hadde tatt av alt av fartstriper og klistremerker osv., på bilen, så den så vel litt mer moderne ut, kanskje.

    Så sånn var det.

    Men den første gangen jeg var på besøk hos mora mi i Drøbak.

    Så syntes jeg det var litt ekkelt.

    For jeg er vant med farmora mi Ågot, som var veldig renslig, og holdt huset og kjøkkenet i strøken stand, i huset på Sand, til alle tider, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Mens mora mi, på glassene og bestikket, så var det et sånt ganske tjukt lag, med noe fett-belegg.

    Så det syntes jeg var ganske ekkelt.

    Så etter det, så var det ikke så ofte det var mulig å dra meg ut til mora mi i Drøbak.

    (Selv om jeg syntes at Drøbak var en fin by).

    For jeg tror ikke at mora mi brukte såpe, når hu vaska opp.

    Noe sånt.

    Og hu tålte ikke å ha på TV-en heller.

    Da gikk hu inn på kjøkkenet.

    Så det var ikke så mye for en ung mann å gjøre der, en helg.

    Hu bodde like ved et stort kjøpesenter, men jeg bodde jo i Oslo sentrum, så det var liksom ikke det helt store.

    Så jeg var ikke hos mora mi i Drøbak så ofte, selv om jeg vel var der på 3-4 dagsturer, med buss vel, (selv om jeg hadde bil, eller hvordan det var, ihvertfall etter høsten 1998), blant annet på 50-årsdagen hennes, sammen med søstra mi og Siv fra Røyken, (ei venninne av søstra mi, som også besøkte meg i Sunderland), i 1997, var vel det.

    Så sånn var det.

    Søstra mi sa i 2005, at hu Siv fra Sunderland og Røyken, hadde fått diagnosen schizofren forresten, etter at hu var i Sunderland, sammen med søstra mi, på besøk hos meg, jula, et halvt år tidligere.

    Så det var litt merkelig vel.

    Kanskje jeg burde kontakte hu Siv fra Røyken, og høre om søstra mi har gjort noe gæernt.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Men arveoppgjøret ja.

    Martin fikk vel kjøleskapet og sånn da, mener jeg.

    Men han hjalp jo til å rydde der, så det var vel kanskje greit.

    Jeg vet ikke om hvorfor Axel ikke var med, men det var søstra mi som organiserte det her, for hu jobba vel ikke.

    Søstra mi sa til Martin, at den karafellen, den vil kanskje du ha.

    Og Martin sa ‘ja’.

    Men de spurte ikke meg ordentlig.

    For jeg syntes at den karafellen så litt kul ut egentlig.

    Men samme det.

    Men da sa jeg, når vi gikk ned trappa, at jeg kunne ta bøkene.

    Og det sa de ikke noe imot.

    Så jeg har faktisk fremdeles alle de bøkene til mora mi, (kanskje ca. 100 bøker), som hu hadde da hu bodde i Drøbak.

    De bøkene ligger sammen med AG-en min og utstyret fra HV, og det sølv ølkruset fra danskekongen fra 1720 til en i familien til mormora mi.

    Og merkene mine fra militæret, og gamle kjærestebrev og andre personlige ting da, fra 80 og 90-tallet da, og et brev/kort fra danskekongen, til en annen i slekta til min mormor vel.

    Og klær og en trestatue, som min morfar Johannes lagde.

    Alt sånt ligger i boden min, hos City Self Storage, i Oslo.

    Så jeg håper ikke de har tulla noe med det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hjernen fungerer treigt noen ganger gitt. Olsen-familien og Thomassen-familien er nok i den albanske mafiaen(?)

    Hm.

    Altså, nå zoomer jeg tilbake, til begynnelsen av 90-tallet, var det vel.

    Jeg og fetteren min Ove (Olsen), sitter i stua til farmora vår, Ågot Mogan Olsen, og prater om noe som Ove vil prate om.

    Han nevner det, at fedrene våre, og Tommys (fetteren våres) far, altså Runar Mogan Olsen, (faren til Ove), Arne Mogan Olsen, (min far), og Haakon Mogan Olsen, (Tommys far), de pleide ofte å ‘ragge’, (se min fars blogg, som heter ‘raggar’, link: http://arnemoganolsen.blogspot.com/)., til spesielt Sverige, når de var i slutten av tenårene, og min far lot til og med Haakon kjøre, før han fikk lappen.

    Så kom purken, og de byttet plass, foran, mens bilen var i fart, sånn at min far satt i sjåførsetet, når politiet stoppet bilen til faren min, som Haakon hadde kjørt for fort da, antagelig, i Sverige.

    Noe sånt.

    Og jeg husker også at Ove hadde vært i Gøteborg og ‘pøka’ svenske ballerinaer, som måtte hjelpe til, og ikke være så late, når Ove ble sliten, av sex-stillingene, husker jeg at han sa.

    Og hvor kan faren min, og onklene mine ha ‘ragga’ til?

    Jo, Gøteborg, er vel kanskje et sannsynlig alternativ?

    Mer da.

    Jo, når var det Ove var der og knulla svenske ballerinaer?

    Jo, det var på slutten av 80-tallet, eller begynnelsen av 90-tallet.

    Når var faren min og brødrene hans der som ‘raggare’?

    Jo, det må ha vært på 60-tallet.

    Faren min er født i 1944, og fikk nok da lappen i 1962.

    Og jeg var i Gøteborg, med søstra mi, og faren min, og Haldis, rundt 1983, kan det vel kanskje ha vært.

    Og da var det masse albanere, i Gøteborg, i casinoet på hotellet, husker jeg.

    Spørsmålet er om det var albanere i Gøteborg, på slutten av 60-tallet?

    Eller på 70-tallet, i Oslo, da onkelen min Runar studerte der, og bodde på Kolbotn, blant annet?

    Hm.

    Er Olsen-familien og Thomassen-familien i den albanske mafiaen?

    Var det den albanske mafiaen, (gjennom den gamle stefaren min, Arne Thomassen), som drepte rektoren på Østre Halsen skole, på 17. mai, 1978?

    For jeg husker at broren min pleide å vanke på Studenten i Oslo, hvor de hadde albanske vakter, (tror jeg de må ha vært).

    Og en gang så hadde han vennene mine fra da jeg bodde på Østre Halsen, (tror jeg de var), på begynnelsen av 70-tallet, sittende ved et bord, på Studenten, og presanterte de for meg, (på en vel litt vag måte).

    Så sånn var vel det.

    Og noen utlendinger foretok et stykkmord, husker jeg, på en nordmann, i Østre Halsen, på 90-tallet vel.

    (I en rettsak, hvor John Christian Elden, var advokaten, til den tiltalte).

    Et drap som ble omtrent fullstendig overskygget, i media og i ‘fakkeltog-organisasjonene’, av Benjamin-drapet, på Holmlia vel, et par dager senere, var det vel.

    Så sånn var det.

    Så jeg lurer på, min gamle stefar Arne Thomassen, han var jo mye i utlandet, som sjømann, hvis jeg har forstått det riktig.

    (Han malte ihvertfall over nye navn, på oljetankere, som lå til havn i Holmestrand, husker jeg, og var på TV, når han malte, husker jeg, på begynnelsen av 80-tallet, var vel dette. Så det er mulig at han ikke var sjømann da, men han jobba ihvertfall med mye rart, i mange byer, det er helt sikkert, han bygde også mye hus og hytter osv., og malte hus, og eide en kakefabrikk, blant annet, en gang. Så sånn var det).

    Han var en veldig tøff og myndig mann.

    Så om han kan ha vært i noe ‘mafian’, det ville vel ikke ha overrasket meg.

    Men hvilken, det er vel ikke så lett å si.

    Men den russiske mafiaen kanskje.

    Hvem vet.

    Ja, det er mye rart, her kan man holde på en stund, skjønner jeg, med å prøve å få puslespillbitene, til å henge sammen.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se, at faren min, Arne Mogan Olsen, fyller 65 år, i morgen. Men, jeg kommer ikke til å kontakte han, pga. bølleringingen, fra han, i år







    Google Mail – Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009




    MyHeritage Notification

    <notify2@myheritage.com>


    Wed, Oct 14, 2009 at 12:10 PM





    Reply-To:

    eribsskog@gmail.com


    To:

    eribsskog@gmail.com





    Having problems reading this email? View it in your browser.

    Dear Erik Ribsskog,
    This is an automatic notification from Ribsskog Web Site on MyHeritage.com

    Here are the upcoming events in your family:

    Coming up tomorrow

    October 15 2009
    65th birthday of Arne Mogan Olsen
    Arne Mogan Olsen is your father


    Send Arne a greeting


    Buy Arne a gift

    Upcoming family events in next 30 days

    November 10 2009
    31st birthday of Axel Nicolay Thomassen
    Axel Nicolay Thomassen is your half-brother (same mother)


    Send Axel Nicolay a greeting


    Buy Axel Nicolay a gift

    Have a great day,

    MyHeritage.com

    We have sent you this notification to facilitate your use of your family site on MyHeritage.com.

    If you no longer wish to receive calendar notification emails from Ribsskog Web Site, click here to unsubscribe.

    MyHeritage.com is a registered company based in Israel and the UK.

    MyHeritage (UK) Ltd., 1.03 The Tea Building, 56 Shoreditch High Street, London E1 6JJ, United Kingdom





    PS.

    Men da jeg studerte i Sunderland, så ringte jeg på 60-årsdagen, til faren min.

    Så det er altså fem år siden at jeg studerte i Sunderland, så jeg har bodd i Storbritannia, i over fem år. (Minus noen måneder som jeg jobba på gården til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005, men det kan man vel si var som at jeg dro på ferie, i noen måneder, fra England, så man kan si at jeg har bodd i England, siden september 2004, mener jeg, altså i fem år og en måned, da).

    Så jeg kan søke om britisk statsborgerskap, hvis jeg vil det.

    Men jeg kommer nok ikke til å søke om britisk statsborgerskap, fordi da mister jeg mitt norske.

    Og jeg er bare i England, fordi jeg blir forfulgt i Norge, av noe ‘mafian’, som jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Men men.

    Og i England, så har man ikke noen konstitusjon, altså en grunnlov.

    Så i England, så har vel folk vel egentlig ikke noen rettigheter.

    De bare tar det som det kommer, liksom.

    Mens i Norge, så har vi en grunnlov da.

    Så da vil jeg heller være norsk statsborger, og ha grunnlovsfestede rettigheter, enn å være britisk statsborger, hvor dette er mer vagt da.

    Bare noe jeg kom på.

    Men i 2004, så feira faren min på Grand Hotell i Drammen.

    Da fikk jeg telefonnummeret til hotellrommet deres, av søstra mi.

    Så svarte Haldis, og jeg prata med faren min da.

    Så hørte jeg Haldis prate i bakgrunnen, og forklarte til noen, at jeg og faren min aldri hadde noen kontakt nesten, men så ringte jeg på 60-årsdagen, da.

    Jeg vet ikke om hun mente at det var bra eller dårlig, det var vel Haldis som var mye av grunnen til at jeg og faren min hadde dårlig kontakt, siden de lot meg bo aleine siden jeg var ni år, på Bergeråsen.

    Pluss at søstra mi og Christell fortalte meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllup, våren 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jenta, og det la også en sterk demper på forholdet mellom meg og faren min, så jeg bestemte meg da for å kutte ut faren min, noe jeg gjorde, må jeg vel si, selv om han og Haldis pleide å dukke opp hos søstra mi hver julaften, og jeg også pleide å ende opp hos dem noen julaftener, på 90-tallet, så må jeg si at jeg gradvis kutta ut faren min og Haldis, omtrent helt.

    Jeg ga de ikke julegaver, og ringte ikke på bursdager, på slutten av 90-tallet, før i 2004 da, når jeg ringte på faren mins sekstiårsdag.

    Men her må faren min og søstra mi bli enige om det misbruk-greiene som søstra mi tok opp i 1989, og jeg tok opp med faren min ifjor, for det er dem ikke enige om.

    Og jeg har også anmeldt begge to til politiet, faren min for omsorgssvikt og søstra mi for medvirkning til seksuelt overgrep mot meg, da hun fikk ei venninne av seg, som het Heidi, til å ta meg på mine mest private steder, for å sjekke om jeg ble tent av hu Heidi, som var venninna til søstra mi, og som var tynn og nesten kunne passere som en transseksuell gutt da.

    Så her har det være mye tull mot meg fra både faren min og søstra mi, så den kontakten jeg kommer til å ha med de, i fremtiden, den kommer nok til å være gjennom politiet, for det meste.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dagbladet har en konkurranse, hvor man skal gjette hva Obama sier. (In Norwegian)

    studenten 1

    studenten 2

    http://www.dagbladet.no/2009/07/09/nyheter/obama/g8/utenriks/7129708/

    PS.

    Og kanskje 3-4 år seinere.

    Så var vi tre ute på byen igjen.

    På Baracuda, på Sandaker, tror jeg det var, for dit ville broren min gå.

    Jeg og broren min, og kameraten til broren min, som var elektriker, og bodde på Helsfyr.

    Da hadde han elektrikkeren, flytta til Grunerløkka, og blitt sammen med ei svensk dame, som jeg visste hvem var, med lyst hår vel, som han hadde truffet på Studenten, tror jeg det var.

    Så sånn var det.

    Og da spurte jeg, om dem skulle ha barn osv., siden dem var så vel etablerte, han kameraten til broren min, og hu svenske dama.

    Så sa han ‘nei’, da, han elektrikkeren, som egentlig var fra Helsfyr vel.

    Så går det noen minutter, så legger jeg merke til, at han har fått den pondusen, siden sist da, som var 2-3 år siden da, kanskje.

    Så sier jeg, etter noen minutter da, og etter at jeg hadde drukket litt øl, ‘jeg syntes du sa at dere ikke skulle ha barn jeg’, og agerte litt idiot, og nikka kanskje litt mot pondusen hans da.

    Men men.

    Så hun svenske dama var nok flink til å lage mat, tror jeg.

    Så sånn var nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Axel og han elektriker-kameraten til Axel og meg, vi var ute sammen, på byen i Oslo, kanskje 3-4 ganger.

    Axel jobba som kokk, så han var vant til å drikke mye.

    Mens jeg jobba som butikksjef på Rimi, så jeg drakk ikke så mye.

    Men Axel og sjefen hans, en danske som het Peter osv.

    De drakk skikkelig raskt.

    Og alle kjøpte runder da.

    Så jeg ble alltid rimelig full, for de her folka drakk flere dager i uka.

    Så sånn var det.

    Men jeg husker, at den første gangen vi var ute på byen.

    Så hørte jeg at Axel og han elektrikkeren, dreiv å diskuterte meg.

    Jeg syntes det var artig å gå ut på byen med Axel, ettersom at han var lillebroren min, og han var så kul, liksom, så han ville bare gjøre kule ting, som å gå på byen, virka det som for meg.

    F.eks., en gang, da han var 18 vel, og jeg var 26, vel, siden jeg er født i 1970, og Axel i 1978.

    Da ville Axel at jeg skulle møte dama hans da, ei fra Son, som seinere studerte jus, ei som het Heidi, med langt lyst hår, og klær fra Donna Karen osv.

    Så sånn var det.

    Og da skulle han møtes på Snorre Kompaniet.

    Så jeg måtte dra dit, etter jobben, på en torsdag.

    Så sånn var det.

    Og han hadde også ei annen jente som het Heidi, tror jeg, fra Nesodden vel.

    Og da skulle han møtes på Cafe Leonel, tror jeg den cafeen het, i Lille Grensen vel.

    Så broren min var skikkelig sånn, at det skulle være så og så kult da.

    Så å møtes vanlig, det var liksom ikke bra nok da.

    Men men.

    Virka det som for meg ihvertfall.

    Derfor var det at omtrent det eneste jeg spurte broren min om, det var om vi skulle gå på byen.

    Det bare ble sånn.

    Men det var det nok Axel som starta, må jeg si, bare for å få med om det.

    Tidligere, før 1996, så pleide Axel og bli med, når jeg og Glenn Hesler, spilte tennis og fotball osv.

    Og en gang så dro vel bare jeg og Axel og spilte tennis på Lambertseter, tror jeg.

    Men jeg skada kneet, så det fotball og tennis-greiene, det blei det slutt på.

    Så da blei det bare å gå ut på byen.

    Men jeg hørte at Axel sa at han ikke syntes det var noe kult å gå på byen med meg.

    Men jeg hørte at han elektrikkeren svarte, at jeg var flink til å sjekke opp damer, så han ville at jeg skulle være med dem på byen.

    Og da var det kanskje sånn, at jeg sjekka opp hun svenske dama, som han elektrikkeren ble sammen med?

    Det kan ha vært sånn, for jeg kommer lett i prat med damer.

    Men så pleide jeg jo da, selvfølgelig, å introdusere de for broren min og kameraten hans da.

    Og da slutta de å prate med meg, de damene jeg sjekka opp da.

    Jeg skjønte ikke helt hva jeg gjorde feil.

    Men kanskje Axel og dem oppførte seg så tøft, at de damene ble redde, og ikke turte annet enn å prate med dem?

    Hva vet jeg.

    Jeg husker ihvertfall, at jeg seinere overhørte, at Axel prata masse dritt, til damer jeg hadde sjekka opp.

    ‘Han er 29 år, hva gjør han på Studenten, (et utested med noen og 20 års grense, og jeg gikk ut med Axel siden han var broren min, og det var det eneste jeg trodde at han syntes var kult å gjøre)’.

    Så det var helt sykt det opplegget der.

    Axel gikk bak ryggen min, og ødela, sånn at jeg ikke klarte å sjekke opp noen damer.

    Så det er av sine nærmeste man skal ha det.

    Men egentlig var nok ikke jeg og Axel så nærme, for han er så underfundig, og kanskje litt sleip, så det hadde kanskje vært bedre, å ikke gått ut på byen, med Axel.

    Det tror jeg nok.

    Så sånn var det.

    Nyttårsaften, år 2000, så var jeg innbudt, til middagsselskap, hos han elektrikkeren, på Helsfyr.

    Sammen med mange av Axel sine venner.

    Det var kanskje 10-12 folk der.

    Noe sånt.

    Axel var jo kokk, så han lagde middag.

    Så var det iskrem til dessert, på nyttårsaften, år 2000.

    Så hørte jeg at Axel sa, at ‘iskrem er det beste dem vet’.

    Til han elektrikkeren da.

    Og før det, så tulla han liksom med meg, og sa ’til dessert er det is, Erik’.

    Det var vel ikke sånn at jeg syntes at is var så gjevt, selv om jeg syntes det var digg, så var det vel ikke så spesielt.

    Men faren til Axel, han var skikkelig fan av is.

    Så det virka nesten som at Axel satt meg i bås, med faren sin, Arne Thomassen(?)

    Som, de som var så utrolig begeistra for is, på en døv måte.

    Var det meg og faren hans eller, Arne Thormod Thomassen?

    Jeg skjønte at han ikke så så mye opp til meg.

    Men at han skulle sette meg og faren sin, i samme bås da?

    Axel visste vel, at faren hans ikke var faren min(?)

    Altså, Arne Thormod Thomassen, var jo stefaren min, noen år på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi.

    Men han var jo ikke faren min.

    Han var jo faren til Axel.

    Så om Axel identifiserte seg så mye med kamerater, som han elektrikkeren, at han satt folk i slekta si, som meg og faren hans, som egentlig ikke hadde så mye felles, i samme bås, som noen døve folk som var så glade i is.

    Ikke vet jeg.

    Men Axel er sånn kul kar, og kanskje litt tøffing da, eller kanskje litt breial noen ganger.

    Men jeg så hvordan han jobba, på restauranten, som kokk.

    Han jobba jo som en slave, må jeg nesten si, og bodde hos sjefen sin, som het Peter, som ei jente kasta en halvliter i trynet på, en 17. mai, som jeg og Axel og han Peter da, og hu jenta, var på Seamen, ved Saga kino, etter at jeg hadde vært sammen med David Hjort og de, tidligere på dagen, men David Hjort og Axel, de likte ikke hverandre.

    Bare noe jeg kom på.

    Det her må ha vært 17. mai år 2000, eller noe, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Så jeg har advart mot søstra mi, på bloggen, tidligere idag, og jeg tror jeg får advare mot broren min, eller halvbroren min, som han egentlig er, på samme måte, at hvis du ser han noe sted, så gå en annen vei.

    For han er ikke helt ufarlig han heller, som søstra mi, som jeg sa var livsfarlig.

    Jeg tror ikke at Axel er så sunn å ha for mye med å gjøre med heller.

    Så å gå en annen vei, istedet, hvis man ser Axel, jeg tror ikke, at det er et så veldig dårlig råd.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.