johncons

Stikkord: Axel Thomassen (Bruttern)

  • Christell også i den russiske mafian? (In Norwegian)

    Hvis det er sånn, at Solveig på Holmen, var i den russiske mafian.

    Så husker jeg at faren til Christell, fra Ålesund vel, som er død nå, et eller annet med Humblen.

    Han stod nok i noe slags ledtog med hun Solveig på Holmen.

    For bare Haldis fikk lov å gå inn, når han var hos Solveig i Oslo.

    Faren min måtte sitte i bilen.

    Så Christell er kanskje noe russisk mafia etter faren sin, og ikke norsk som jeg trodde?

    (Det finnes vel ingen norsk mafia?)

    Nei, det tror jeg ikke.

    Det er vel bare Toska og de.

    Tveita-gjengen og dem vel.

    Men dem er vel ikke noe mafia på samme måte, de er vel mer bare kjeltringer.

    Noe sånt.

    Uten at jeg vet så mye om dette.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Christell og Pia, gikk også på RS og URK, i Svelvik.

    Så det høres rimelig kommunistisk ut, må man si.

    RS er rytmisk sportsgymnastikk, og det er jo noe som østblokklanda osv., var sterke i, mener jeg å huske.

    For Ågot, på Sand, så også på det.

    Så sånn var det.

    Og URK, det er da Ungdommens Røde Kors.

    Så det heter noe med ‘rødt’ ihvertfall.

    Så det er litt kommunistisk det og kanskje.

    Eller det kan ihvertfall høres sånn ut.

    Så om Christell er noe russisk mafia?

    Hun fikk seg en mann fra Sverige, kanskje det er mer sånt der.

    Han holdt med AIK, mener jeg å huske.

    (Almenna Idrottsklubben, eller noe).

    Altså Almenna betyr vel kanskje noe av det samme som ‘Common’, som i kommunist.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Christell ville ikke være med i min mormors bursdag, i Stavern.

    Neida.

    Men Christell var med en gang til Larvik, og da ville dem sitte på Albert Bøe osv., søstra mi ville vel det.

    Så det var noe med Albert Bøe.

    For mora mi ringte en gang Albert Bøe, da jeg var på helgebesøk i Jegersborggate, og klagde på, til Albert Bøe, at jeg var så god i matte, enda mora mi ikke var det.

    (Og da jeg og søstra mi var på besøk hos tanta vår, Ellen, i Basel, i Sveits, i 1986, da så vi Anette Bøe, på flyplassen i Basel, (som også var flyplassen til en fransk by), da vi skulle hjem.

    Nick Ewans sa først at faren min fikk penger, fra Frankfurt, i 1986, kan det ha vært noe med at jeg og søstra mi ble sendt på ferie til Sveits?).

    Så her var det noe veldig rart.

    Så jeg får kanskje tenke på å kontakte hun Anette Bøe, tror jeg.

    Kanskje mora mi fikk penger av Albert Bøe, (en kjent kjøpmann som hadde det mest kjente varemagasinet i Larvik, kanskje ved siden av Domus), for å tulle med meg og søstra mi?

    Så folk flest trodde nok at mora mi var gæern.

    Og hu oppførte seg veldig rart.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og faren min, han har nok vært noe slags slave, for den her russiske mafian, eller hva dem er, med Haldis i osv.

    For jeg husker da vi var i bryllupet til Haldis sin sønn, Viggo Snoghøj, (som nå kaller seg Viggo Snowhill, og som søstra mi, Pia Ribsskog, sier er gigolo i USA).

    Da vi var i bryllupet til Viggo og Gretha, i Danmark.

    Da bodde vi på et hotell i sentrum av Køge.

    Og da, så kom plutselig Christell inn på rommet, og sa at ‘Arne sleiker på tissen til mamma’.

    Så det var faren min som betjente Haldis, og ikke omvendt.

    Så det var Haldis som gikk med buksene, så og si.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, jeg fikk også inntrykk av, at faren min, han måtte også inn å betjene Solveig, hun som var telegrafist på Scandinavian Star.

    Så, han var sånn sexslave for Solveig på Holmen, en gang iblant og, tror jeg.

    Og dette passer med det Christell sa, ‘at hvorfor drikker Jeppe’.

    Jeppe drikker fordi Haldis er i den russiske mafian, tenker jeg.

    Haldis var sikkert under Illuminati-pisken, til faren til Jan og Viggo, i Danmark osv.

    Men så ble hun kasta ut av vinduet, og ble lam i den ene armen.

    Og da dro hun tilbake til Norge, og fikk seg en mann i den russiske mafian, (faren til Christell), som kunne forsvare henne.

    Noe sånt.

    Og det var noe lignende med mora mi.

    Hun fant seg en mann i Larvik, (Arne Thormod Thomassen), som nok var i noe russisk mafian han og.

    Noe sånt.

    Men her må jeg nok tenke lengre, så kanskje det er mulig å finne ut hva som har foregått.

    Vi får se.

    Men jeg tror det er Frode Kølner og faren, (som er i kommunen), i Larvik, (som er illuminister).

    Som tulla med meg, (med å få inn en vrang hushjelp osv., hos oss).

    Så jeg og mora mi ble uvenner.

    For jeg skulle egentlig passe på mora og søstra mi, sa stefaren min, som flytta til Oslo.

    Men da, når mora mi ikke klarte å kontrollere meg, så forrandra dem planene.

    Og plutselig fikk dem Axel.

    (Selv om ei venninne av mora mi, sa at mora mi ikke så gravid ut, på bildet, fra København, hvor vi var på teltferie, noen måneder før Axel ble født.

    Så kanskje Axel var en bytting, eller lignende?

    Hvem vet).

    Så ble Arne Thormod sur på meg da, fordi jeg ville flytte til faren min.

    Så fikk han faren min til å komme under pisken til Haldis?, som kanskje var i samme mafian som Arne Thormod?

    Noe sånt.

  • Identifisering av tullinger: Er det Kølner/Kjølner/Kölner-familien fra Larvik? (In Norwegian)

    Det er egentlig ikke så lett for meg å skrive om det her, for jeg har egentlig mange artige minner fra den tida jeg bodde i Larvik.

    Og Frode og dem, gikk jeg mye bedre sammen med, enn mora mi og stefaren min.

    Så jeg var oppe hos Frode og dem, hele tida.

    Men for å ta det som skjedde da, da jeg og Frode og faren skulle til Gurvika.

    Da kjente jeg dem kanskje ikke så bra enda da, for jeg tror ikke dem visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn.

    Hva vet jeg.

    Men da vi var ferdig å besøke hun søstra til faren til Frode da.

    Som var hjerneskada.

    På Gurvika, som er et feriested for hjerneskada.

    Så spurte jeg, om vi ikke kunne besøke besteforeldrene mine, Ingeborg og Johannes, som bodde rett nedi gata der, ovenfor bedehuset.

    Bare et par hundre meter, fra der vi parkerte bilen, ved Gurvika der, ca.

    Men da ville dem ikke være med.

    Var ikke det rart da?

    Var det ikke et rart tema, for søndagstur, å ta med en gutt, som de knapt kjente.

    (Det her var kanskje allerede sommeren 1978, siden de ikke visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn?)

    Å ta med en gutt de ikke kjente, (for vi bodde på Østre Halsen, noen kilometer unna, før det her), på besøk til den hjerneskada tanta i familien.

    Det er kanskje en ting.

    Men så å ikke ville bli med å besøke besteforeldra da, som bodde like nedi gata.

    Blir ikke det to rare ting da?

    1. Ta med en gutt fra Østre Halsen, til campingstedet for de hjerneskada.

    2. Ikke ville bli med å besøke besteforeldrene til gutten, selv om de bodde like ved den samme campingen for hjerneskada.

    Jeg synes det blir to ting jeg.

    Og jeg synes at begge tingene kanskje virker litt rare.

    Så her mener jeg at det kan være noe muffens med Kjølner/Kølner/Kölner-familien, fra Trygves gt., i Larvik.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er firmaet til Frode Kølner da, som var kameraten min, i Larvik, på 70- og 80-tallet.

    Jeg mener det var kun regnskapsbyrå tidligere, og i Vestfold.

    Men nå er det visst mest inkassobyrå, med base i Oslo.

    Noe sånt:

    http://www.dkr.no/index.php

    PS 2.

    Grunnen til at jeg ikke er sikker på etternavnet.

    Det er fordi, da jeg bodde i Larvik, og besøkte Frode og dem.

    Så bodde mora til faren til Frode, tror jeg, også i huset.

    Hu bodde i 2. etasje.

    Og hu hadde egen ringeklokke.

    Men hun hadde ikke hele 2. etasje, forresten.

    Neida, det var et rom i 2. etasje, som Frode og dem hadde da.

    Jeg tror jeg aldri møtte hu mora til faren jeg.

    Hu bodde visst bare der.

    Så det var to folk det var noe rart med, i familien dems.

    Det var bestemora, (som visstnok var litt rar, ihvertfall sky), og det var tanta, (som var hjerneskada, og mest bodde på Larvik Sykehus, like ved, vel).

    Så sånn var det.

    Men på ringeklokkene da.

    Jeg mener å huske, fra 70-tallet.

    At det stod Kölner, på ringeklokka til bestemora.

    Også stod det Kølner, på ringeklokka til Frode og dem.

    Som var rett under ringeklokka til farmora da.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Mora til Frode, var også ganske sky.

    Så det var tre folk, i familien, som det var noe rart med da.

    Mora og farmora og tanta.

    Men faren, sa Frode, han var veldig barnslig.

    Så da var vel stort sett hele familien rare, må man vel si.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Så hører det med til historia, at faren til Frode, han kjenner også faren min, mener jeg å huske.

    For en sommer på begynnelsen av 80-tallet.

    For jeg mener å huske at faren min spurte, om jeg ikke skulle være med Frode og dem på ferie(?)

    Jo, jeg mener det må ha vært sånn det var.

    At faren til Frode antagelig må ha kontakta faren min da.

    Noe sånt.

    Eller om det gikk gjennom mora mi, som fortsatt bodde i Larvik, (og Drammen), i en del år.

    Noe sånt.

    1980 eller 81, kanskje, mens det var ‘Stutum’, på Reiseradioen, husker jeg.

    For faren til Frode tok alltid vekking, av meg, som sov i et rom nærme radioen, på hytta dems, i Brunlandnes.

    Han vekte meg alltid om morgenen, ved å skru på Stutum, på full guffe.

    ‘Hallå Osvold, det er Stutum her’.

    Det greiene der.

    Og faren til Frode kjenner også bestemor Ingeborg.

    En gang jeg var hos bestemor Ingeborg, på 90-tallet, da jeg skulle på bilferie, til Danmark, tror jeg.

    Da var bestemor Ingeborg på telefonen med faren til Frode, som jobber/jobba i e-verket, i Larvik.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Joda, faren til Frode kjenner også søstra mi.

    Fra tilbake i 1978.

    Jeg pleide å ta med søstra mi overalt, i Larvik, for vi bodde i sentrum, og vi hadde nettopp flytta til Larvik.

    Og det her var året søstra mi fylte syv år og jeg fylte åtte år.

    Og da, så pleide alltid faren til Frode, å kalle søstra mi for ‘Pipa’.

    (Og ikke Pia).

    ‘Det er Pipa jo’, sa han hele tida.

    Så om han skremte vekk søstra mi derfra, eller hva han gjorde.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare mens jeg huska det.

    Jeg synes kanskje at faren til Frode ikke skulle ha brukt et tulle-navn, på søstra mi, selv om jeg husker at jeg syntes at det hørtes artig ut, på 70-tallet.

    Så sånn var det.

    PS 5.

    Eller om det var sånn, som jeg mistenkte tidligere.

    At dem putta søstra mi i såpa, ‘Charlotte kosmetikk’.

    (Søstra mi het Pia Charlotte).

    For jeg spurte om å besøke søstra mi, i Drammen, en gang.

    Og da dro vi først til en butikk, (faren min og onkel Runar kjørte, forbi Mjøndalen der, eller noe, fetterne mine Ove og Tommy, var også med), hvor de hadde såpe, fra Charlotte Kosmetikk, (som faren min hadde kokt, i kjelleren i huset til Ågot).

    Hvor vi ble tatt med, etter at vi ble kidnappa, av faren min og onkel Runar, sommeren 1977 vel.

    Så sånn var det.

    For jeg mener å huske at søstra mi hadde blondt hår.

    (Fra et bilde som stod hos bestemor Ågot, og som kusina mi Heidi, gjorde et poeng av, hvor jeg hadde hvitt hår, sa Heidi, som fire åring, og søstra mi hadde litt mørkere, blondt hår vel).

    Noe sånt.

    Mens søstra mi nå har brunt hår.

    Noe sånt.

    Så om det ‘pipa’-greiene, var noe med at pipa i huset der.

    Hvor faren min og farmora mi, ikke likte å ringe feieren om.

    For der faren min kokte såpe, i kjelleren i huset på Sand, var det også en ovn, som gikk på både ved og olje.

    Som de varierte litt, hver vinter, hva de brukte av.

    Så sånn var det.

    Og det var min jobb å hive ved ned i kjelleren der.

    Så det var kanskje noe med kjelleren der da, i huset på Sand.

    Så sånn var det.

    PS 6.

    Det siste her er ganske marerittaktig da.

    Men søstra mi gjorde aldri noe galt, som jeg kan huske, da vi bodde på Østre Halsen.

    Mens i Jegersborggate, da gjorde hun mye rart.

    Ødela knappene på TV-en og tok en kniv, og skar mønster i vugga til Axel, osv.

    Så her kan det ha vært noe tull med Pia.

    PS 7.

    Så enten at Pia ble putta i såpa, sommeren 1977.

    Eller at hun ble sinnsyk, eller hjernevaska, den samme sommeren.

    For jeg husker det sånn, at etter 12 dager eller noe.

    Etter at jeg og Pia ble kidnappa til huset på Sand, av faren vår, og onkel Runar.

    Så kjørte faren min meg hjem.

    Og da husker jeg det sånn, at mora mi var hysterisk.

    Og spurte hvor Pia var.

    Og da forklarte jeg det, som faren min hadde sagt, at hu skulle dukke opp litt seinere.

    Noe sånt.

    For jeg var ganske skjelven og ikke meg selv.

    Fordi vi hadde blitt kidnappa, og det var sånn rar stemning, i huset på Sand.

    Og jeg og faren min gikk til butikken, og da møtte vi en kar, som faren min veksla et ord med.

    (Og vanligvis kjørte folk der, som var i 30-åra, på 70-tallet, så det her var rart).

    Og da sa faren min, at det var polti, eller noe.

    Så da ble jeg litt sånn skjelven da, av hele greiene som foregikk.

    Med kidnappinga osv.

    For jeg lurte også på hvordan det gikk med mora vår på Østre Halsen osv.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    Og det greiene der, det tror jeg bestefar Øivind kan ha vært med på og.

    For han sa, til faren min, at ‘se på guttungen da’.

    At faren min måtte kjøre meg tilbake til Larvik.

    For jeg var skjelven, etter møtet med polti, på veien til butikken.

    Så det kan ha vært Øivind som var med på tullet da.

    Og ikke faren min.

    Det kan det også ha vært.

    Her må det tenkes litt.

  • Angrepet av fascister? (In Norwegian)

    Nå driver jeg å lurer på om noen fascister har angrepet meg, fordi jeg slutta som butikksjef i Rimi.

    Men men jobb er jo ikke å gjøre det bra i Rimi, min jobb er å gjøre det bra i livet.

    Rimi var et rottereir.

    Det var broren min, Axel, som spurte meg hvorfor jeg ikke fikk meg en bra betalt jobb, sånn 600-700.000 osv.

    Som han trodde jeg burde klare.

    Ja, det tenkte jeg og, at det kunne jeg vel prøve på.

    Jeg hadde jo nådd målet mitt i Rimi, som var å bli butikksjef, så det var på tide å komme seg videre.

    På samme tid, så hadde det vært veldig mye som hadde skjedd, de siste årene i Rimi, av konflikter og feller i dette ‘rottereiret’, som jeg vel vil si at Rimi er.

    Så jeg trengte også noe tid på å komme meg igjen.

    Så å studere noen år, og få en bachlor informasjonsteknologi, på HiO, som jeg ville ha vært ferdig med, i 2005, det hørtes smart ut for meg.

    Så det begynte jeg på.

    Da ville jeg nok fått en bra betalt jobb, siden jeg er god på data, som f.eks. programmering/systemutvikling mm. og også har jobbet med ledelse.

    Men har jeg fått noen fascister på nakken?

    Fra Bergeråsen?

    Hva med Espen Melheim og Kjetil, som var naboen hans, fra Bergeråsen.

    Driver f.eks. de å kødder med meg?

    Hva vet jeg.

    I samarbeid med Christell.

    Noe er det som foregår ihvertfall.

    Dem bør passe seg ihvertfall, hvis dem holder på sånn, for jeg kan komme til å ta igjen, hvis jeg finner ut at noen idioter driver å kødder for mye med meg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvorfor jeg ikke får så mye hjelp fra min nærmeste familie gjennom disse problemene som er. (In Norwegian)

    Det er fordi at moren min er død.

    Faren min liker bare å drikke.

    Søstra mi liker bare å røyke hasj.

    Og broren min liker bare å være tøffing på byen.

    Så jeg har ikke så mye til felles med min nærmeste familie egentlig.

    Jeg er fra en sånn ‘white trash’-familie, kan man kanskje si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er vel ikke min business.

    Men bare for å forklare hvordan søstra mi er.

    Hun vil ikke ha internett og sånn, nei, for hun vil ikke at Daniel, sønnen hennes, skal bli sånn at han bare sitter hjemme og driver med data osv., sier hun.

    Hun vil vel bare at han skal drive med sånt som ishockey og fotball, tror jeg.

    Og være en kul kis da, og ikke en som kan bruke huet.

    Så det er sånn søstra mi er, hun har aldri hatt internett f.eks., så lenge jeg har kjent henne.

    Neida, men alt skal være kult da, med å røyke hasj og prate på afrikansk engelsk, (eller gangster-engelsk, eller hva det er), og sånn da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Da jeg og Christell og Pia dro inn til Oslo, en gang på 80-tallet. (In Norwegian)

    En gang, så skulle jeg og søstra mi, besøke broren vår, Axel, i Oslo.

    Det her var mens vi gikk på ungdomsskolen, må det ha vært.

    Jeg husker jeg var en stor fan av Oslo-nærradioene.

    Og jeg syntes at Spaceworld var en kul butikk, men jeg visste vel ikke helt hvor i Oslo det var.

    Dette tror jeg må ha vært før jeg kom hjem fra Språkreisen til Weymouth, etter niende klasse, da jeg tok toget hjem fra Vestbanen vel.

    Det må det nok ha vært.

    Kanskje dette var mens jeg gikk i åttende klasse?

    Enten det, eller niende klasse.

    Da gikk i såfall Christell og Pia enten i sjette eller syvende klasse.

    Vi satt på et lokaltog fra Drammen til Oslo.

    Jeg og søstra mi hadde vært og besøkt Axel og dem, en dag bare vel, da de bodde i Parkveien i Oslo.

    Og vi var ute og gikk en tur med Kirsten da, tror jeg, Axels stesøster, og fant en lekebutikk, eller noe, tror jeg.

    Så da var vi nok ikke så gamle.

    Kanskje 11-12 år.

    Det var kanskje i 1982, eller noe.

    Hvem vet.

    Eller 1983, kanskje.

    Men da kjørte faren våres oss.

    Mens da vi skulle ta toget, et par år seinere, da var vi aleine, jeg og Pia og Christell da.

    Men jeg var jo vant med å ta toget selv, til Larvik, fra jeg var ni år vel.

    Så å ta lokaltoget, til Oslo fra Drammen, som 14-15 åring, det var liksom ikke så spennende.

    Jeg tror det her må ha vært før jeg dro til Brighton, sommeren 1985.

    Så kanskje våren 1985?

    Hvem vet.

    Eller våren 1984.

    Tja.

    Noe sånt.

    Men Christell skulle ikke være med til Axel og dem.

    Neida, Christell skulle på besøk til Solveig, hun som var telegrafist, på Holger Danske og Scandinavian Star.

    Så vi gikk av toget på Oslo S, må det ha vært.

    Pia hadde babla noe om, at vi skulle til Grorud.

    Men jeg trodde vi måtte ta t-banen til Grorud.

    Noe som seinere ikke viste seg å være riktig, for vi skulle egentlig ha tatt det samme toget til Grorud.

    Men det ble litt for kjedelig, syntes jeg.

    For jeg var så glad i å dra på klasseturer til Oslo osv.

    Så jeg ville se på Spaceworld og sånn jeg.

    Så vi gikk av toget på Oslo S. vi og, sammen med Christell.

    Så fant Solveig Christell da, og dem begynte å gå et eller annet sted.

    Jeg vet ikke om dem skulle rett hjem til Solveig på Holmen, eller hva dem skulle.

    (Jeg trodde Solveig var som en slags bestemor for Christell.

    Men Christell sa seinere at hun ikke likte å dra til Solveig, for tannpastaen på badet hennes var flere år gammel, så hu var ikke så flink til å pusse tenna.

    Så da gjorde Christell litt opprør mot Haldis, fikk jeg inntrykk av).

    Men jeg fikk ikke med alle detaljene.

    Var Christell vanskelig, eller var Solveig ille?

    Jeg vet ikke jeg, jeg likte ikke hun Solveig, jeg sa at hun hadde ikke noe hake, for hun hadde noe sånn heng under haka da, så det så ut som at hun ikke hadde noe hake, syntes jeg da.

    Så sånn var det.

    Jeg sa ikke det når hun hørte det da, men alikevel.

    (En gang da faren min og Haldis hadde stand på Drammensmessa.

    Da vannsenger var på sitt mest populære.

    Så dukka Eli Rygg opp, og prata med Haldis og faren min.

    Så sa jeg til Christell og Pia, ‘det er hun feite dama fra portveien 2’.

    Og da tror jeg hun Eli Rygg hørte det, det er mulig.

    Så jeg var litt slem som ungdom.

    Ikke bra.

    Det likte ikke Christell, men jeg tror hun smilte mer da jeg sa at Solveig ikke hadde noe hake.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Solveig sa at for å komme til Grorud, så måtte man ta t-banen, trodde hun.

    Så da gjorde vi det, etterhvert.

    Etter at vi hadde gått litt rundt i Oslo og funnet Spaceworld osv.

    Og da klarte jeg å finne Oslo S., fra Spaceworld, i Storgata, som egentlig ikke var så langt unna.

    Så sånn var det.

    Det her var før Oslo City ble bygget.

    Tenk det(!)

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så tok vi t-banen til Grorud.

    Og stod der og venta på Arne Thormod.

    Men nei.

    Ingen Arne Thormod å se.

    Men men.

    Så ringte søstra mi, for hun hadde telefonnummeret vel.

    Og da kjørte han dit da, i en liten fiat, eller noe?

    Og var sur, fordi vi ikke hadde dratt til Grorud togstasjon.

    Men jeg bodde jo for meg selv, i Leirfaret.

    Så jeg hadde ikke hatt noe med planleggingen av denne togturen å gjøre.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så kom vi til Vestre Haugen, der de bodde da.

    (Så vi burde vel egentlig ha gått av på Haugenstua togstasjon?)

    Men men, vi kom da fram da.

    Axel forklarte at noen naboer, hadde skryti av at de hadde finere bil, enn dem.

    Så var det firmabil(!)

    Det her var kanskje i 1985.

    Så Axel var sånn 6-7 år kanskje.

    Noe sånt.

    Men han hadde nok hørt på stemora si og sånn, om det her med firmabil osv.

    I en bod hos dem, som Axel viste oss, så var boden ulåst og det lå et pornoblad.

    Jeg prøvde å skjønne sammenhengen, men jeg klarte det ikke.

    Hvorfor ville noen ha et pornoblad der.

    En mann som ikke fikk noe sex av kona?

    Hva vet jeg.

    Noe ‘mafian’ som hadde kontroll på ei jente, lurer jeg på nå.

    Men samme det.

    Mer da.

    Jo, sønnen til Mette, Erik.

    Som Axel sa var ‘gæern’.

    Han lurte på om jeg skulle være med å gå tur.

    For jeg kjeda meg.

    Han hadde en sånn schafer, mener jeg å huske.

    Så gikk vi tur opp til Ellingsrudåsen der, til der bussen går til Skårer osv., husker jeg.

    (Der hvor jeg pleide å ta bussen fra, da jeg bodde på Ellingsrudåsen og jobba på OBS Triaden, i 1991 og 92 da, altså en 6-7 år seinere da).

    Erik Ancona Holter, heter han vel kanskje, han er vel fra en mafia-familie i USA, mener jeg Axel har sagt, hvor mora hans, Mette Holter var under hotpants-tia, mener jeg hun sa.

    Det var vel på 60 og 70-tallet da.

    Noe sånt.

    Han sa at Hitler hadde ei bikkje som han hadde sett på bilder, og han så øya på bikkja, så han trodde bikkja til Hitler var gæern.

    Så sånn var det.

    Og på lørdagen, så gikk vi tur til Furusetsenteret, og spiste burger i burgerresturanten der, og handla på Mega vel.

    Noe sånt.

    Så det var kanskje ikke så morsomt.

    Men men.

    Så vi hadde vært i Oslo før vi flytta inn til Oslo, jeg og søstra mi.

    Haldis hadde også en leilighet i Uelandsgate, som hun kjøpte billig.

    Vi var på Stovner-senteret en gang.

    På gymet der, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da holdt den eldste sønnen til Haldis, Viggo Snoghøj, (eller Viggo Snowhill), som han noen ganger kaller seg nå.

    Han holdt foredrag, om kosthold osv., på Stovner Senter da.

    På treningsstudioet der.

    Så da var jeg og Christell med, mener jeg å huske, ihvertfall meg da.

    Og da prata Haldis til faren min, at noen skulle selge en leilighet.

    Og det var den i Uelandsgate da.

    Der bodde jeg i to uker i august 1989, for jeg leide en hybel på Abildsø, fra september måned.

    Og leiligheten til Haldis stod tom da.

    Og da dukka det opp en sinna nabo.

    Han brøyt opp døra, så sikkerhetslåsen gikk i stykker.

    Og sa at han lurte på hvem som bodde der.

    (Antagelig så hadde det foregått noe rart der).

    Jeg sa jeg het Erik ‘Humblen’ Ribsskog.

    For det var bare lov for folk i familie med eier av leiligheten å bo der.

    (Men de hadde visst hatt ei dame boende der, tror jeg).

    Jan, den nest eldste sønnen til Haldis, bodde der, i et par år vel, på midten av 80-tallet.

    Jeg var der et par ganger, og var fascinert av at de hadde Sky-channel, var det vel, som ennå var veldig uvanlig å ha, på Bergeråsen, hvor jeg bodde da, og fortsatte å være det, i flere år.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Jan hadde en mann fra USA boende hos seg, i leiligheten i Uelandsgate.

    Cecilie Hyde, fra Svelvik, kom å besøkte meg, en helg der.

    Men da dukka også Magne Winnem opp fra ingensteder.

    Så det ble ikke noe på meg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Jan og han amerikaneren, Kerry, tror jeg.

    (Kerry hadde helskjegg tror jeg, og var muligens fra Arizona?).

    Jeg mener å minnes noe bipollen-piller, eller bivoks-piller fra Arizona.

    Det er mulig at det var Snakehill trading.

    Det er mulig.

    De hadde et firma, (eller om det var kun Jans), ‘Snakehill Trading’.

    Jeg husker at Jan hadde en artig plakat, på doen, da han bodde i Uelandsgate.

    Hvem som er sjefen i kroppen.

    Er det hodet?

    Nei.

    Er det hjertet?

    Nei.

    Det er rasshølet.

    For hvis det streiker, så virker ikke hue, og de andre kroppsdelene da, dess lenger tid det er streik.

    Så det kunne man lese om på doen der.

    Jeg vet ikke hvorfor begge de bodde i samme to-roms leilighet i Uelandsgate.

    (Det er det store bygget rett ovenfor Statoil Kiellands Plass, med to ulve-statuer vel, på hver sin side av trappa opp til leilighetene).

    Jeg vet det er en Oslo-roman som heter Ulvehiet, (hadde vi om i norsken på ungdomsskolen), men jeg vet ikke om den er med handlingen derfra, men jeg har tenkt på det.

    Hva skulle jeg skrive nå.

    Jo, vi var også hos Solveig noen ganger, på Holmen, hun som var venn av Haldis, og telegrafist på Holder Danske og Scandinavian Star.

    Også var vi hos Axel og dem i Parkveien og på Vestre Haugen da.

    Og onkelen min Runar, var vi hos, noen ganger, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    Og jeg husker også at vi var og besøkte dem, mens jeg egentlig bodde i Larvik, men var på besøk hos faren min.

    Og da bodde de et annet sted i Oslo, tror jeg.

    (Kringsjå)?

    Hvem vet.

    Jeg husker også at jeg var med faren min og leverte køyesenger i Oslo.

    Og da pleide vi å spise på kinaresturanter, i Oslo, noen ganger.

    En gang spiste vi på Peppes, på Solli Plass, på 70-tallet vel, for faren min skulle møte Runar.

    Faren min pleide å dra på en nattklubb, i Stortingsgata, husker jeg.

    Hva het den da.

    Han hadde Baracuda, aftershave, husker jeg.

    Leoparden nattklubb, jeg husker ikke helt.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så vi var ganske ofte i Oslo, selv om vi bodde på Berger.

    Berger sogner egentlig til både Oslo og Drammen, vil jeg si.

    Selv om det er mer prosjekt å dra til Oslo.

    Men hvis du bor på Berger, så kan du kanskje dra til Holmestrand.

    Det er ganske vanlig.

    Og også å dra til Drammen.

    Og Oslo er omtrent, eller nesten, like vanlig å dra til, som Holmestrand, vil jeg si, hvis du bor på Berger.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på noe.

    Og det var, at da jeg gikk på ungdomsskolen osv., så var jeg en rabagast til å gå inn i huset til Haldis, som alltid stod åpent, og spionere på rommene til søstra mi og Christell da.

    (Jeg var litt irritert, fordi jeg måtte bo aleine, i Leirfaret da, så jeg var ofte veldig sinna, i begynnelsen av tenårene, før det ble for mye med all mobbingen på skolen mm).

    Og en gang, så husker jeg at jeg fant et brev til Christell, fra ei jente fra Stovner, som likte Duran-Duran.

    Og som lurte på om Christell likte Duran-Duran da.

    Dette tror jeg må ha vært før vi dro og besøkte Axel på Vestre Haugen, i 1985, eller noe.

    Kan hun jenta som skrev brev til Christell ha vært niesa til Sylvia, fra Bergeråsen, som var på språkreise med Christell og Pia, i 1988, og som ba tanta si, Sylvia, hilse til meg, en gang jeg var i butikken på Sand, en av de siste månedene i 1988.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

  • Broren min Axel. (In Norwegian)

    Jeg tror ikke broren min er i Illuminati.

    Han er muligens noe Illuminati-slave, hva vet jeg.

    Han jobba ihvertfall veldig hardt, som kokk, under hans danske sjef, Peter, som han også bodde hos, da begge jobbet på Oskar Bråthen, heter vel den resturanten, på Torshov.

    Men han kødder også med meg, det er mulig han er noe ‘mafian’, eller noe, fra faren og stemora si. (Stemora, Mette Holter, var i USA hos Ancona mafia-familien, blant annet).

    Og på bursdagen min, var det vel, sommeren 1993, etter militæret.

    Da fikk jeg gave av Axel.

    Beck – Loser.

    Som han visstnok hadde fått av læreren sin på skolen, som noe slags premie.

    De kunne visst velge en CD hver.

    Og det har vært mye tull, opp gjennom åra.

    Men en gang så krølla han sammen en kvittering, fra baren på Studenten, og kasta inn under genseren min.

    Så det er den stilen der, hele tida.

    Mens andre ganger, så kan han si til meg, at kan ikke vi dra vi dra fra Oslo da, og være omtrent i panikk eller hva heter det, sjokk eller oppgitthet.

    Oppgitthet, vil jeg si.

    Noen ganger har Axel vært oppgitt, og sagt kan ikke vi dra fra Oslo, eller noe.

    Men han er så underfundig, så jeg vet ikke om det var oppriktig.

    Det kan ha vært kødd og.

    Det er nesten umulig å skjønne seg på han.

    Han hjalp meg å flytte fra Ungbo på Skansen Terrasse, i 1996, til Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate.

    Da jeg hadde kjøpt en Toyota HiAce fra noen kamerater.

    Så hadde jeg nettopp skada kneet da.

    Og jeg dreiv også og pakka resten av tinga mine i banankasser da.

    Og da ble nesten Axel truende, fordi han måtte bære kassene opp i bilen, mens jeg som hadde skada kneet, pakka mine ting i banankasser da, det jeg ikke hadde fått pakka.

    Så da begynte jeg å lure litt på Axel, for det var ikke store jobben, egentlig.

    Det var ingenting sammenlignet med å jobbe på Rimi, og legge opp en pall med kjølevarer for eksempel.

    Og Axel hadde jo trent karate og kung-fu og det som var.

    Så han reagerer litt som en gangster noen ganger, vil jeg si.

    Så hvor alvorlig han mener det, når han får sånne anfall, det vet ikke jeg.

    For han er så køddete og underfunding og.

    Så jeg veit liksom ikke hvor jeg har han.

    Men så er jo jeg en god del år eldre enn Axel og, så det er kanskje like greit å ikke ha han for nærme.

    Jeg ga han en advarsel etter at han krølla sammen den kvitteringa, og kasta innafor genseren min, på Studenten den gangen.

    Og jeg har ikke hatt så mye med Axel å gjøre de siste åra, så jeg vet ikke helt hva som foregår.

    Men vi er ganske forskjellige ihvertfall, og ikke alltid helt på bølgelengde heller.

    Så det er ikke så lett for meg å skjønne meg på han.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)

    StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)


    PS.

    Ja, kanskje onkel Runar er noe Halvorsen ja, det er mulig.

    Han ligner ikke så mye på faren min eller han andre onkelen min, Håkon.

    Og Runar flytta jo til Son, i Østfold, mens faren min ble igjen og onkelen min Håkon ble igjen i Vestfold.

    På ferie til Jugoslavia, i 1980, så var det en dag jeg skulle være med onkelen min da, Runar.

    Og ungene hans, Ove og Heidi, som var vel to og fem år yngre enn meg.

    Noe sånt.

    Og da kjørte vi fra Porec(?) på Istra, i nåværende Krotia.

    Til Pula(!), på sydspissen av Istra.

    Der har de et eldgammelt romersk coloseum.

    Som mennesker ser ut som maur fra.

    Så skulle jeg og Ove løpe opp da.

    Det var sommeren jeg fyllte ti, og jeg tror Ove kanskje fylte åtte.

    Men jeg var tynn, som man kunne se i den forrige bloggposten.

    Men faren min kjørte sin egen bil, og Runar og Ove ville at jeg skulle løpe opp.

    Vi kjørte i Gelendewagen til Runar vel.

    Og han skulle absolutt kjøre ned en 30 graders bake, i Pula, utenfor ‘allfarvei’, før vi kom til coloseumet.

    Som han sikker hadde sett på kartet, den bratte bakken, for han annonserte den før vi kom til byen.

    Vinteren før, så satt faren min og Runar blant annet, og kikka på kartet og meg da.

    Og lo og drakk øl, en fredagskveld sikkert.

    Da vi kom opp, til utkikksplassen, på Coluseumet.

    Så var det hull i gulvet.

    Fetteren min lista seg bak meg, merka jeg.

    Som om han hadde tenkt å dytte meg.

    Det merka jeg, at det virka som for meg, det husker jeg enda.

    Så jeg gikk bare til siden, og gikk ikke nærme det hullet i gulvet, som var stort nok i massevis for å dette ned i, og så hundre meter kanskje videre ned.

    Så sånn var det.

    Vi løp opp masse trapper der husker jeg.

    Steintrapper.

    Det var fetteren min og onkelen min som sa at jeg og Ove skulle løpe i forveien.

    Men jeg gjennomskua det drapsforsøket, vil jeg kalle det.

    Så skulle de, Runar og Inger, (Inger er hun fra Sande i Jehovas Vitner).

    Så skulle de si at jeg var en kjedelig kar, så de gikk og subba i museum ved bakkeplan lenge da.

    Som noe slags mobbings.

    Så skulle vi med båttur på fjorden.

    Første turen så fikk jeg ikke brus, selv om Christell og de andre barna fikk det.

    Så møtte vi Runar, og da skulle jeg være med dem igjen, og da fikk jeg Pepsi på båten, var det vel, på havet, utenfor Pula da, av alle stedsnavn.

    Det var noe med en naken jente på min alder, i hagen til den lokale mafiso-familien vi bodde hos også.

    Men jeg trodde det var at hun jenta hadde noen hippie-foreldre.

    For mora til meg og søstra mi, pleide å si at vi var blomsterbarn, og lage blomsterkrans, og la oss gå på noe holmer i nettoen, rundt 1974 kanskje.

    Så jeg tenkte kanskje at dem var hippier lengre i Jugoslavia, i 1980.

    Så jeg gikk bort til Christell i tilfelle hippie-pappaen ble sur hvis jeg kikka for mye på den lokale hippie-jenta.

    Men men.

    Så tror Christell ble voldtatt, det året hun fylte åtte, av de vi leide hos, og ble sengeliggende i dagevis.

    Jeg har skrevet bedre om dette på bloggen tidligere.

    Du som sier at jeg har kommunister i familien.

    Det må være søstra mi det da i såfall.

    Hvem vet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg har noen bilder av familien min på morssiden.

    Skal jeg se om jeg finner de.

    Det her er bilder som bestemor Ingeborg sendte til meg da jeg bodde i Walton i 2005:

    Her er meg, lengst vekk, etter en ferie jeg var på i London, sommeren 2003 vel, så broren min Axel, og så sønnen til eks-dama vel til onkelen min Martin, Risto, sønn av Grethe Ingebrigtssen og en far fra Finland vel:

    Bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin som nå er snart 18 år vel:

    Fra bestemor Ingeborgs 80 årsdag, i Gurvika, (egentlig leir for hjerneskadede folk vel), i Nevlunghavn, i 1997 vel:

    Øverste bilde:

    Meg i blå skjorte, hun jenta ved siden av min kusine Rahel Savoldellis danske venninne, datter av tante Ellens danske venninne, tror jeg.

    Nederste bilde:

    Min søster Pia i turkis kjole.

    Meg i blå skjorte.

    En fra Moss, i Steiner-skolen, tror jeg, i lilla skjorte, (venn av tante Ellen, tror jeg):

    Det her er meg og søsteren min Pia, og bestefar Johannes, og min katt, som var den eneste som bodde sammen med meg i Leirfaret, det var en katt etter Christells katt Susi, og som Christell sa het Kitty, og som faren min fant halvdød på verandaen, høsten etter det her tror jeg, eller høsten et år etter det her, med tarmen ut og kjevebeinet løsna.

    Så kjørte vi til dyrlegen i Sande, som avlivet katta.

    Det her er sommeren 1983, tror jeg:

    PS 2.

    Jeg kom på nå, i tilfelle noen fra Larvik leser.

    Så er jeg egentlig ganske ekspert på Gurvika.

    Da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde jeg en kamerat, som het Frode Kølner, og han bodde i Trygves gate, ikke så lange unna Jegersborggate.

    Like ved sykehuset bodde de.

    Jeg tror faren hadde ei hjerneskada søster, eller noe, som bare lå på sykehuset der, stort sett.

    Jeg var med Frode en gang på sykehuset og besøkte hu hjerneskada søstra.

    Så på vei ned, så var det fotball-landskamp.

    Så dro jeg med Frode inn på den avdelingen for sinnslidende da, viste det seg, for å se på Norge mot et eller annet annet land da, i fotball.

    Fotball-landskamper, det var omtrent det kuleste jeg visste da jeg bodde i Jegersborggate.

    Jeg husker Norge spilte mot Skottland, da jeg bodde der, som vel så på TV-en i første etasjen, på rommet til mora mi, tror jeg.

    Noe sånt.

    Eller kanskje det var på radioen.

    Dette var i 1978 eller 79.

    Så ble ei dame litt forstyrra der da, så måtte vi gå.

    Vi måtte bare gi opp, for hu dama blei forstyrra da.

    Så sånn var det.

    Men en gang, så ble jeg med Frode og faren ut til Gurvika, for å hilse på søstra til faren til Frode da, var det vel.

    Det var sikkert sommeren 1979, vil jeg tippe.

    Jeg var ganske mye oppe hos Frode, og jeg kjente faren bra og.

    Han spurte ofte sånn, hva er hovedstaden i Danmark, og sånn.

    Og sånne spørsmål var jeg ganske god på, så jeg fikk nesten alltid best, hvis det var konkurranser med sånne spørsmål.

    Så sånn var det.

    Og da prøvde jeg vel å dra Frode og faren hans, som jobba i e-verket i Larvik, og han en jubileumsversjon av boble.

    Jeg prøvde å dra dem ned til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, som bodde rett nede i gata.

    Men det ville ikke faren til Frode.

    Så da fikk jeg ikke sagt hei til Johannes og Ingeborg da.

    Og dem sier at Johannes var kommunist.

    Men han likte ikke tyggegummi på gata, en gang mora vår sa vi skulle kaste tyggegummien.

    For da fant bestefar dem på gata, og kjefta, så mora mi blei flau, for han sa at noen idioter, eller noe, hadde kasta tyggegummi på gata.

    Bare at han hadde et pent språk da, vil jeg si.

    Et dannet språk, morfaren min, Johannes, så han sa nok ikke idioter.

    Han var så dannet, så han holdt noen ganger kåseri, på NRK.

    Det husker jeg.

    Og hvis han fant noen døde svaner, så ringte han til Nybrott, som var AP-avisa i Larvik, før den gikk konkurs på 80-tallet vel.

    Og den abonnerte vi på, akkurat da, så da fikk vi se bestefar på forsida av Nybrott en dag, som jeg skulle på skolen da, med noen døde svaner.

    Og en annen morgen, i Jegersborggate, så var bestefar på radioen, på NRK, og holdt noe kanskje litt tørt kåseri, om et eller annet da.

    Men det var artig å høre bestefar Johannes på radioen da, det husker jeg at jeg syntes, og det så jeg på mora mi og, at det syntes hun var artig og.

    Så sånn var det.

    Og jeg og Frode skulle lage avis.

    Men da tok jeg med den, til bestefar Johannes.

    Og det eneste vi hadde fått lagd, var en vits Frode hadde, som han syntes var artig.

    ‘Pent brukte underbukser, med fartsstriper, selges billig’.

    Jeg hadde aldri hørt det uttrykket ‘fartsstriper i underbuksa’ før, så jeg syntes det var litt sånn folkelig, eller hva jeg skal si.

    Jeg kunne vel ikke det ordet da men.

    Men litt plump da, eller hva det heter.

    Og jeg bare spurte bestefar, i Nevlunghavn, noen dager etter, hva han syntes.

    Og han syntes det var usømmelig, tror jeg var ordet han brukte.

    At noen kunne ta anstøt av det da.

    Så han likte ikke det.

    Så da sa jeg vel det til Frode tror jeg.

    Men jeg tror at hvis bestefar Johannes hadde vært kommunist, så hadde han syntes at fartstriper i underbuksa, at det var bare en artig vits.

    For sånn tror jeg moralen går for å være blant kommunister, i hvertfall.

    At de er sånn, at de ikke er så nøye på sex-moral og sånn, men at kommunist-jentene ligger med alle osv.

    Noe sånt.

    Så jeg tror egentlig ikke at bestefar Johannes var så kommunist, som eliten med Gerhardsen og Stoltenberg, ville ha det til.

    Ifølge han amerikanske privatdetektiven i London da.

    Bestefar ville jo ha bondegård, og han kunne ikke få det, pga. odelslovene i Norge.

    Men da stelte han hagen i Nevlunghavn, sånn at det var den fineste hagen på stedet da, må man vel si.

    Det stod det ihvertfall i Aftenposten.

    Det var en bekk der, og bestefar hadde laget en bro og malt og sånn da.

    Og blomstene var fine da.

    Rododendroer, var det mye av, også i de andre hagene i Nevlunghavn, husker jeg.

    Så, tja.

    Kommunist og kommunist.

    Bestemor Ingeborg, hun var jo fra en adelig og militær og forretnings-familie, i København.

    Det var Gjedde, Heegaard og Nyholm-familene.

    Så hun var jo ikke kommunistisk i det hele tatt, fra oppveksten osv., må man vel si.

    Og de likte å gå turer hver søndag, (kanskje hver dag?), i et par timer minst, til Mølen og sånn.

    Og bestemor svømmer hver vinter, selv om det er kuldegrader omtrent da.

    Til ifjor, eller noe.

    Og de gikk timevis på ski da.

    De var veldig glade i å gå på ski begge to.

    Min stefar Arne Thormod Thomassen, han sa at Johannes pleide å gå på ski, til universitetet i Oslo, fra Skedsmo.

    Arne Thormod dro også med en rar gubbe en dag, som jeg bodde hos dem, på Furuset.

    Jeg bodde hos dem, og leide et rom, skoleåret 1990/91.

    Jeg skal finne den posten nå, den så jeg på en annen blogg:

    http://johncons.blog.com/

    Så jeg tror Arne Thormod var noe ‘mafian’, og at de stod ganske sterkt ute i Skedsmo der og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • ‘Majoren’ i Nevlunghavn. (In Norwegian)

    Nå er jeg en sånn person som ofte sitter oppe å ser på TV, eller internett eller hører på radio eller leser eller programmerer, på kveldene.

    Så jeg sover som oftest lenge om morgenen også.

    En gang, et år kanskje etter at moren vår døde, så dro jeg og broren min Axel, ned til Nevlunghavn, og besøkte mormoren vår der, bestemor Ingeborg.

    Vi var der en natt da.

    Broren min ville heller besøke Martin, men jeg tenkte det hadde vært artig å besøkt bestemor og, siden det kom litt brått på da mora mi døde.

    Jeg hadde liksom ikke forestilt meg at hun skulle dø, vel bare noen og femti år gammel.

    Så jeg tenkte at vi kunne kanskje prøve å få litt kontakt med bestemor Ingeborg da i det minste, mens hun fortsatt var oppegående.

    Men men.

    Det som skjedde, var at det kom visst en far til en kamerat av Axel, fra Slemdal, tror jeg, på besøk.

    Som bare ble kalt ‘majoren’.

    Så hvem han var, det fikk jeg ikke med meg.

    For jeg var også litt overarbeida på jobben, på den tida her.

    Så jeg lå og sov ganske lenge.

    Så da jeg stod opp, så hadde han major-karen dratt igjen.

    Men jeg hørte dem prata om han majoren da.

    Så hva det var med han, det veit jeg ikke.

    Men jeg lurer på om det var noe med han.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dette var veldig rart. Noen jeg ikke vet hvem er sendte meg denne e-posten, fra da moren min var etterlyst, på 80-tallet. (In Norwegian)

     

    08
    March 2009

    22:28

     

    PS.

    Noen ganger lurer jeg på om også moren min var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Det var morfaren min, Johannes Ribsskog, som ordnet det sånn at det kom annonse med bilde, i Aftenposten.

    Jeg bodde på Berger på den tida her, men vi abonnerte på Aftenposten, så farfaren min, var det vel, la merke til at det her stod i avisa.

    Grunnen til at mora mi var deprimert, kan ha vært for at dette var et år eller to etter at Pia og Axel flytta til sine fedre.

    Så mora mi ble boende aleine, på Tagtvedt, i Larvik.

    Hun dukka opp, på Sand, utpå vinteren, eller våren da, i 1984, var det vel da.

    Hos besteforeldrene mine, hvor jeg var etter skolen da.

    Og da var farfaren min fortsatt i live, mener jeg å huske.

    Jeg gikk og henta den avisa, i aviskurven da, for jeg hadde lagt den avisa der, på et sted jeg huska den.

    For mora mi visste ikke det, at hu hadde vært etterlyst.

    Så da fikk hu se bilde av seg selv i avisa osv., og jeg fortalte at det var faren hennes, Johannes, som hadde ordna med det her da.

    Jeg var jo bare 13 år da, men det var tydeligvis ingen andre i familien, som turte å fortelle henne det, at hun hadde vært etterlyst i Aftenposten.

    Uten at jeg vet helt hva som foregikk rundt det her, det var det ingen som sa.

    Men hun virka ikke ute av balanse da, i 1984, når hun dukka opp på Sand.

    Det virka som at hun tålte å se den avisa.

    Selv om vel besteforeldrene mine vel ikke ville at hun skulle se det.

    Men jeg har vel pleid å si ting som dem er, så sånn er det.

    Men det her var veldig rart at noen skulle sende den e-posten og at dem har funnet det her i Aftenpostens arkiver osv.

    Så det er tydelig at det er noe som foregår.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang da jeg og søstra mi var sånn 7-8 år gamle ca.

    Så gjorde mora mi noe lignende, uansvarlig.

    Hu tok med meg og søstra mi, til Østre Halsen.

    (Vi bodde da i Larvik, bortimot en mil unna vel.

    Vi bodde vel hos noen venner av muttern, tror jeg, mens vi venta på å finne et nytt sted å bo vel.

    Noe sånt).

    Så satt mora våres oss av, på Østre Halsen.

    Der vi hadde bodd, en 3-4 år tidligere.

    Så vi leika med ungene i gata der.

    Men det gikk jo mot kvelden da, og alle ungene gikk hjem.

    Mora vår hadde sagt at vi skulle bli med ungene hjem.

    Men vi kunne jo ikke bare invitere oss hjem på middag, til noen unger.

    Mora vår måtte jo ha avtalt det her.

    Men hu bare kjørte til et hotell i Larvik, ca. en mil unna, hvor stefaren vår, Arne Thormod Thomassen bodde da, faren til broren vår Axel.

    Så vi ble kalde da, etter å ha lekt i gata der, i 3-4 eller 4-5 timer, eller noe.

    Og alle de andre ungene gikk hjem.

    Så vi måtte bare begynne å gå, for vi var kalde.

    Så stoppa vi opp utafor Samvirkelaget, på Østre Halsen, husker jeg.

    For vi var sultne.

    Så vi glante inn i butikken, og så på potetgull-posene, husker jeg.

    Paprika, var favoritten da vel.

    Men men.

    Så gikk vi bort mot bensinstasjonen, Shell, som var Gulf, da vi bodde på Østre Halsen.

    Men men.

    For jeg tenkte at vi kunne spørre noen om å få penger til potetgull.

    Og det ble søstra mi med på.

    Men men.

    Så sa søstra mi, at der var naboen, fra da vi bodde i Mellomhagen, et år før, eller noe, kanskje.

    Vi hadde en nabo i Mellomhagen, (et annet sted på Østre Halsen, hvor vi bodde seinere, så hvorfor mora vår satt oss av på det første stedet vi bodde og ikke det andre, det vet jeg ikke. Men men).

    Så fikk vi låne fem kroner, av naboen, og kona, som gikk spasertur, på Østre Halsen, til potetgull da.

    Og vi fikk også være med de hjem, når de hørte at vi var sultne og kalde og ikke visste hvor mora vår var.

    Så fikk jeg brødskiver med strøsukker på, husker jeg.

    For naboen, som var politi, sa at det var så godt.

    Den gamle naboen, som bodde i Mellomhagen 15.

    Det var en vertikaltdelt tomannsbolig, heter det vel.

    Så vi kjente de her såvidt fra før.

    Det var et ganske ungt par, yngre enn foreldra våre, vil jeg si.

    Så visste vi ikke helt hvor mora vår var.

    Jeg tror hun var på hotell Victoria egentlig, ovenfor togstasjonen i Larvik, og besøkte Arne Thormod.

    Men, vi ba de ringe besteforeldrene våres i Nevlunghavn.

    Så henta bestefaren våres, Johannes, oss, i en lysblå Mazda, tror jeg det var, som han hadde.

    Så dukke mora vår opp i Nevlunghavn enten samme kvelden, eller dagen etter.

    Noe sånt.

    Så hu var noen ganger uansvarlig, hu mora vår.

    Så hva det her var, det veit jeg ikke.

    Men det var ikke helt bra nei.

    Så det her skjønner jeg ikke enda, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

  • Når broren min, Axel, begynte å bli 18 år, så ville han være med ut på byen. Første gangen vi var på Studenten, så spilte en dame den her på piano