I dag har jeg kjøpt nye joggesko.
Av samme merke, (Nike Air Pegasus), som de jeg kjøpte, for cirka en uke siden.
Og det er fordi, at jeg klarte, å kjøpe, litt for små sko, (størrelse 45 og en halv).
(Så jeg har fått, noen irriterende gnagsår.
På tuppen, av de lengste tærna).
(Jeg har pleid å bruke størrelse 45, (rundt årtusenskiftet osv.).
Så enten så er disse joggeskoa litt små i størrelsen, ellers så har føttene mine vokst, siden jeg var, i 20/30-åra, (noe som vel ikke er, så sannsynlig, hvis jeg skulle tippe, (uten at jeg er noe ekspert på sånt))).
Så jeg kjøpte, et nytt par, i størrelse 46, (britisk størrelse 11), da.
Men min halvbror Axel sin stemor Mette Holter.
Hu sa en gang, (rundt 1990 vel), at det gikk ann, å blokke ut sko, en halv størrelse, (hos nøkkelslipere osv.).
Så når de største skoa, er slitt ut.
Så kan jeg muligens bare blokke ut, de minste joggeskoa.
Sånn at jeg liksom, har joggesko en stund da, (for å si det sånn).
(For jeg turte ikke, å be om, å få bytte, de skoa som var, litt for små.
For jeg har gått med de skoa, i en uke, (eller noe sånt), allerede.
Og da er det vel ikke gjengs, at man liksom, har ‘lov’, å bytte, såvidt meg bekjent, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Fler mobilbilder fra Liverpool:
PS 3.
Hvis man går gjennom Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), fra Dale Street, så kan man nå se dette veggmaleriet forresten, (på baksiden av Tempest Building, (blir det vel), hvor det skandinaviske utestedet Hus nå holder til):
PS 4.
Det var forresten sånn, i JD-butikken, (i Lord Street), hvor jeg kjøpte nye joggesko, i dag.
At jeg sa til ei JD-dame, (ei ung blondinne), at jeg ønsket å kjøpe, det og det skoparet.
Og hu skannet skoene, og sa at de hadde den størrelsen jeg ønsket, (størrelse 46), på lageret.
Og så sa hu, at jeg skulle sette meg ned, (mens jeg ventet), enda alle ‘sitte-stedene’ var opptatt.
Og jeg venta og venta.
Og ingen sko dukket opp.
Og plutselig så jeg, at hu JD-blondinna, skulle ha pause, (eller noe sånt).
(For hu bar på noen private ting, vel.
Så hu skulle muligens hjem).
Og jeg huka liksom tak i henne, og spurte, om hvor det ble av skoene.
Og hu snakka så med en annen JD-ansatt.
Men det hjalp ikke noe.
Jeg måtte selv huke tak i, ei JD-brunette, (var det vel).
(Som forresten sa, at ‘alle’ de andre, bare hadde gått hjem).
Og så skanna hu også de aktuelle skoene.
Og det sko-paret kom så opp, på en skjerm, (la jeg merke til).
Men skoene dukka ikke opp.
De forsvant bare, fra skjermen.
Og jeg måtte purre på hu brunetta, enda en gang, da.
Så det var jo, som et mareritt, å handle de skoene, (i denne varme, (og midlertidige), JD-butikken), vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
