johncons

Stikkord: Bærum

  • Mer fra Norge

    I dag, så dro jeg til Oslo, for å handle mat.

    Da jeg gikk på bussen, så lukket buss-sjåføren døra, foran ‘trynet’, på meg.

    Så jeg måtte stoppe døra, med armen.

    Makan.

    Jeg sa: ‘Oj, da’, (et uttrykk, som jeg vel har, etter min Romerike-tremenning Øystein Andersen, som jeg ikke har noe kontakt med, lenger).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På bussen, så satt det en ‘skummel’ kar, med grått hår, som gikk gjennom inneholdet, av en lommebok, (husker jeg).

    Hva har skjedd, med Bærum, kan man kanskje lure på.

    Siden at de nå ikke er så sossete og snobbete lenger, (som de vel var kjent for å være, på 80-tallet).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Før jeg gikk på bussen, (i Høvik), så gikk jeg gjennom en fotgjenger-tunnel.

    Som går under E18, (altså motorveien mellom Oslo og Drammen), da.

    Og der var det litt vanskelig, å gå, den siste bakken, opp mot veien, hvor bussen kjører, (husker jeg).

    For det var litt glatt, da.

    Og det husker jeg, fra ifjor, (da jeg bodde på Slependen).

    At dem ikke er like flinke, til å strø/ise, i Bærum, som i Oslo, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I Oslo, så handla jeg, på Kiwi, ved St. Olavs Plass.

    (For klokka var nærmere 22, vel.

    Og nesten alle Rema-butikkene, var stengt.

    Så jeg gikk i retning av Rema Fredensborg, (som er åpen, til klokka 23, på lørdagene), da).

    Og ei blond kassadame med briller.

    Hu trykte ut to handlelapper, (la jeg merke til).

    Jeg spurte om det var noe nytt.

    Og da sa hu kassadama, at det var fordi, at hu hadde måttet ta en ‘korriger siste’, på en bærepose.

    Så Kiwi-ansatte, må visst ta vare på kvitteringen, hvis de må bruke, ‘korriger siste’-knappen.

    Det har jeg ikke hørt om før, (i butikk-verdenen).

    Jeg har jobbet på CC Storkjøp i Drammen, Matland/OBS Triaden i Lørenskog og i mange Rimi-butikker.

    Men i alle disse butikkene, så var det sånn, at hvis vi måtte slå retur, (altså at vi måtte låne retur-nøkkelen, av en leder), så skulle vi ta vare på kvitteringen.

    Men ikke for ‘korriger siste’.

    Så i Kiwi, så har de veldig strenge rutiner, (i forhold til de jeg selv er vant til da, fra da jeg jobba som kasserer og seinere leder, i dagligvarebransjen, fra 1988 til 2004), må jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det stod ei ‘strigla’ blondinne, og ringte, på fortauet, like ved Rema Fredensborg, (la jeg merke til).

    Og Rema Fredensborg hadde også en rar kampanje, som de har reklamert for, en stund, vel.

    Nemlig at i dag, (lørdag 17. oktober), så ville alt overskuddet, fra deres plomme-salg, gå til regnskog-fondet.

    Jeg vet ikke hva plommer har med regnskogen å gjøre.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Og da jeg skulle pakke varene.

    Så dukka det opp en tyrker der, i 40-50-åra.

    Han gikk feil vei, inn i butikken.

    (Han gikk inn, der hvor jeg stod og pakka varer).

    Og begynte å snakke om at han skulle ha en kilo plommer.

    Og kassadama måtte vise han noe, da.

    Og da glemte hu, å spørre meg først, om jeg ville ha lappen.

    Så det måtte jeg spørre om, etter at hu var ferdig, med sin ‘plomme-utflukt’, da.

    (Hun kunne kanskje ha ringt opp en leder, på callinga, og bedt han/hun, om å gjøre ‘plomme-ting’.

    Men men).

    Dette virka litt snodig.

    (Og det kunne muligens virke, som noe ‘gateteater-sharia’, rundt det, at jeg bytta en flaske saft der, her om dagen.

    For jeg hadde kjøpt Lerum-saft, istedet for Rema-saft.

    Og Lerum-safta er cirka tre ganger så dyr.

    Og disse varene ser nesten like ut, og står ved siden av hverandre, på et slags plastbrett, (som vel egentlig er ment for brus), som de deler.

    (Istedet for å la disse varene stå, i sin originale emballasje, da).

    Så Rema er litt harry da, må man vel si.

    Og da, (når jeg bytta den safta, på tirsdag, (under fotball-landskampen, var det vel), så stod det ei brunette, og hang, (må jeg si), i/ved kassa, til en ung brunhåret arbeider, (som vel var den samme unge mannen, som var ‘over-vennlig’ mot meg, må man vel si, (og begynte å åpne bæreposene for meg, osv.), lørdag for en uke siden).

    Så dette var litt snodig da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg kan også ta med om det.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    At Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), en gang fortalte meg det vel, på bussen, etter jobben, at fornavnet mitt, (Erik), betyr ‘plomme’, på tyrkisk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    plomme tyrkisk

    https://tr.wikipedia.org/wiki/Erik

  • Mer fra Norge

    I dag, så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra, til Sandvika, for å handle, (for en gangs skyld, eller hva man skal si).

    Men det gikk ikke så bra.

    Bussen var forsinka.

    Og to unge Bærum-herrer, som satt og venta på bussen, surra.

    Så jeg måtte liksom gå mellom dem, på bussen, da.

    Noe jeg syntes, at var litt ekkelt, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter at jeg gikk av bussen, så måtte jeg plutselig stoppe opp litt, (syntes jeg).

    For to utenlandske karer, (som hadde sitti på bussen), prata så høyt, (seg imellom), at jeg måtte liksom lure litt på, hva som skjedde, (syntes jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg kom opp, til der butikkene er.

    Så stod det tre unge Bærum-karer, på fortauet, ved Rema.

    (De tre bare hang der.

    Selv om det er kaldt, (om kvelden), nå.

    Det var noe slags is, (eller frost), på bakken, (husker jeg, at jeg la merke til, for jeg skled nesten litt, i en motbakke, etter at jeg gikk av bussen).

    Så jeg måtte gå over gata, (like før McDonalds, på storsenteret, der), husker jeg.

    Og så måtte jeg gå over gata igjen, (også det før McDonalds, vel), siden at jeg skulle handle mat, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så gikk jeg inn på Kiwi.

    (For jeg fikk jo ikke handla, på Kiwi, i går.

    Som jeg skrev om, i denne bloggposten:

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/mer-fra-norge.html ).

    Og der, så holdt jeg på å kræsje, ‘hele tida’, med blant annet ei ung og smilende pakkis-dame, med skaut og rød lebestift.

    Og også med en pakkis, (eller om det var en jøde), i 40/50-åra.

    For den butikken, er så trang og uversiktelig, da.

    Så det blir nesten mer, som å handle, i en storkiosk, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg skulle gå til kassa.

    Så ‘kræsja’ jeg igjen, med han pakkisen, da.

    (Som det virka litt som, at det kan ha vært noe gateteater med, må man vel si.

    Jeg har opplevd at en skulle veksle mye der, en gang jeg handla der.

    Og det lurte jeg på, om var noe gateteater, rundt det, at jeg hadde jobba, som pengeveksler, (for min tremenning Øystein Andersen og hans skolekamerat Glenn Hesler sitt spilleautomatfirma), i Rykkinnhallen, en gang, under TG94, (som jeg har skrevet om, på CV-en min).

    Hvem vet).

    Jeg gikk så inn i butikken.

    Og ropte kassadama, bort til meg, (etter at pakkisen var gått ut).

    At: ‘Du må nesten slutte å handle nå’.

    (Noe sånt).

    Og jeg klagde da, for jeg fant ikke dusj-såpe, (av merke First Price).

    Hu kassadama, (som minner meg litt om Benedikte aka. Benny, som jobba, på Rimi Lambertseter, på den tida, som jeg var butikksjef der, noe jeg var, fra 1998 til 2000).

    Hu sa så, at hvis det ikke står i hylla, så har de ikke det.

    (Så hu gadd ikke å hjelpe meg, å se, om de hadde den varen, da.

    Hu var kanskje mer kjent der, enn meg, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg klagde så på, at det liksom ‘alltid’, var utsolgt, for noe der.

    For forrige gang jeg var der, så var det utsolgt, for oppvaskmiddel, (av merke First Price).

    Og før det igjen, så var det også utsolgt for kyllingkjøttdeig, (av merke First Price).

    (Noe hu ‘Benny-dama’, da svarte om, at de ikke alltid hadde det merket.

    Det var litt sånn hipp som happ liksom, hvilket kjøttdeig-merker, som de hadde, da.

    Men det jo noe som heter sortiment, som en butikk, skal følge, liksom.

    Alle Kiwi-butikker, skal egentlig føre, de samme varene.

    Sånn som jeg har skjønt det).

    Så jeg lurte på, om det var så vanskelig liksom, å bestille.

    (For jeg synes, at de er litt dårlige, på å bestille der, da.

    Hvis jeg hadde bestilt sånn, da jeg var butikksjef, i Rimi.

    (Før Rimi begynte, med automatisk varebestilling, i 2002, var det vel.

    Men jeg vet ikke, om Kiwi, har begynt med sånn automatisk ‘butikkdata-program-bestilling’ ennå).

    Så hadde jeg nok fått sparken, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Hu Benny-dama, svarte da, at det var ikke hu, som bestilte.

    Da sa jeg, at hu kunne kanskje si det videre.

    Og så sa jeg, at det var kanskje hennes kollega, (ei annen brunette, som dreiv og tok ned noe gitter, foran vinduene), som bestilte.

    Men hu sa det, at det var ikke henne som bestilte.

    Men hu skulle si fra, til sjefen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg klagde også på, at det var trangt og oversiktlig, i butikken.

    Og at man liksom kræsja, men en annen kunde, hver gang, som man gikk, rundt et hjørne.

    Da sa hu lederinnen, at jeg burde gå, på en butikk, som het Kjørbo, (eller noe sånt).

    (Jeg regner med, at det da, var snakk om den Kiwi-butikken, som ligger like ved Sheraton der.

    Der hvor de hadde ei ‘rar’ svensk kassadame, med skrubbsår, i trynet.

    For der handla jeg litt, når jeg bodde, på Slependen.

    For det var en av de nærmeste Kiwi-butikkene, da).

    Men da ble det litt mye for meg.

    Så jeg fikk ikke svart, at jeg pleide å også handle, på Rema.

    Og at det ikke lå noen Rema-butikk, i den delen av Sandvika.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg fikk derimot sagt, at en Kiwi, i Thorvald Meyers gate, (like ved der Siri Rognli Olsen bodde, rundt årtusenskiftet).

    Var kanskje fire ganger større, enn Kiwi Sandvika.

    Men de hadde det samme utvalget.

    Da ble hu lederinnen mistroisk, (må jeg si), og sa liksom, at: ‘Å, har de det’, (på en mer eller mindre morsk måte, da).

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, at de også hadde noen lefser der, som de noen ganger tinte, over natta, liksom.

    (For det pleide de, å ha der før, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Hu lederinnen, sa at de hadde prøvd alt mulig, men de klarte ikke, å få butikken, mindre ‘storkiosk-aktig’, da.

    Men da jeg gikk ut, så sa jeg til hu lederinnen, (som låste døra, foran trynet på meg, må jeg si).

    At de kunne jo, (Kiwi eies jo, av den rike NorgesGruppen), kjøpe naboen, (altså kjøpe nabo-butikken da, eller eventuelt leie denne), og så utvide litt.

    (Sånn at det ikke skulle bli så trangt der, liksom).

    Men da svarte hu ikke noe.

    (Og ikke hadde jeg vel hørt, hva hu sa heller, tror jeg.

    For hu stengte jo døra der samtidig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg husker at jeg tenkte, mens jeg venta på bussen, (var det vel).

    At fra sånn, som hu Kiwi-lederinnen var.

    Og til det, som vi lærte om, på handel og kontor.

    Om at kunden alltid har rett, osv.

    Mellom de ‘punktene’ liksom, så var det veldig langt da, (for å si det sånn).

    Så jeg tenkte med meg selv, (husker jeg), om det nå er sånn, at de liksom fyller opp butikkene, med all slags mulig ramp og berme, da.

    (For det gikk jo veldig dårlig, da jeg prøvde å handle, på Kiwi, (i Waldemar Thranes gate), i går, (torsdag), også).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men det er jo sånn, at NorgesGruppen, (som eier Kiwi-kjeden), egentlig var en grossist, (som ble kalt ‘JoJo’ vel), i ‘gamle dager’.

    Så jeg har vel skrevet om, på bloggen, tidligere.

    At å handle, på Kiwi, er litt som å handle, på et grossistlager.

    Og på et sånt lager, så er kanskje folk, litt uhøvla, da.

    (Hva vet jeg).

    Og når sånne ‘distribusjonslager-folk’, liksom blir hivd inn, i en butikk.

    Så går vel kanskje ikke dette, like bra alltid, (for å si det sånn).

    Så Kiwi-butikkene, de lider kanskje litt av, at de har en slags uhøvla bedriftskultur, som de liksom har tatt med seg, fra grossistlagerene sine, (som de egentlig ‘stammer’ fra), da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Dessuten, så er det noe, som heter Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, (eller noe i den duren), som holder til, i Sandvika.

    (Har jeg lest, et eller annet sted).

    Så det er kanskje sånn, at de tuller, med alle som drar til Sandvika, (eller noe sånt), da.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og det var ikke slutt på tullet, med hu uforskammede, (må man vel si at hu var, siden at hu liksom ba meg slutte, å handle, i butikken), lederinnen, hos Kiwi Sandvika.

    Da jeg gikk på 151-bussen igjen.

    Så var det sånn, at ‘busskort-leseplaten’ pep, (og ikke blinka), da.

    Og da sa jeg det, (til buss-sjåføren), at vanligvis, så blinka det grønt.

    Men da sa ikke buss-sjåføren noenting.

    Så da ble det litt, som noe truende, (må man vel nesten si).

    Så det var litt ubehagelig da, må jeg si, å reise med Ruter, tilbake igjen, fra Sandvika.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og ikke nok med det.

    Når jeg kom inn, på tidligere Thon hotel Høvik her.

    Så stod det en mannlig neger, (i 20-årene vel), i en slags rød kjole, og ringte, i gangen, noen få meter, unna rommet mitt.

    Og hvis han ‘kjole-negeren’ bor her.

    Hvorfor ringer han ikke heller, inne fra rommet sitt, (istedet for å stå og henge, på gangen), tenkte jeg.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så tok jeg en buss, som går cirka klokken 22, fra den nærmeste holdeplassen, (Glassverkveien), fra der jeg bor.

    Og jeg la busskortet mitt, på ‘buss-leseplaten’, for å se, om den ville lyse grønt, som vanlig.

    Men den lyste ikke grønt, men istedet så pep leseplaten, (litt lavt).

    (For disse leseplatene, finnes det flere typer av, da.

    Så noen ganger så skal busskortet få leseplaten til å pipe.

    Og andre ganger så skal busskortet få leseplaten til å lyse grønt, da.

    (Noe sånt).

    Forstå det den som kan).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tok Rykkinn-bussen til Galleri Oslo.

    Og slo huet i taket, når jeg skulle gå ut.

    Er dette en buss for dverger, (eller noe), tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den Rykkinn-bussen, stopper på et nytt sted, hver gang, (på Galleri Oslo-området der), virker det som.

    Og når jeg hadde gått gjennom, en av de ‘uforståelige’ elektriske dørene, til senteret.

    Så gikk jeg videre.

    Til jeg havnet ved rulletrappene, (i midten av senteret).

    Og da fikk jeg minibanken, på venstre hånd, (mot normalt høyre hånd vel), når jeg kom fram til rulletrappene, (husker jeg).

    Og cirka mellom minibanken og rulletrappen.

    Så stod det tre karer, hvorav en med batong vel, (så han var kanskje en slags vekter), og hang, (husker jeg).

    En av vekterens kamerater, så rimelig skjeggete ut.

    Så hva dette var, det vet jeg ikke.

    Om det var sånn, at vekteren prøvde å få han med skjegget til å gå ut, eller noe.

    Det så ikke sånn ut heller.

    Men disse tre hang bare der, da.

    Så om dette var noe gate-teater?

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tok rulletrappen opp.

    Men midt i rulletrappen.

    Så tenkte jeg det, at jeg kan prøve å finne den holdeplassen, til 37-bussen, som er en stasjon nærmere Helsfyr enn Jernbanetorget/Oslo City.

    Men den holdeplassen fant jeg ikke, i mørket der.

    Så jeg gikk bort, til ved Oslo City, da.

    Så tok jeg 37-bussen til St. Hanshaugen.

    Og dro på Rema.

    Og bussen, den hadde stoppa lenge, på hver holdeplass, (som om den var en trikk cirka), husker jeg.

    Så jeg hadde litt dårlig tid, da.

    Men jeg betalte for varene, (på Rema), cirka 22.50, (mener jeg at det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg skulle også på Kiwi, (hadde jeg tenkt).

    Og jeg var på Kiwi, klokka 22.59, (stod det, på mobilen min).

    Og jeg fikk gå inn i butikken.

    Men en butikkleder, (som minna meg litt om Kjetil Prestegarden, fra Rimi, må jeg nok si).

    Han sa et eller annet, som jeg ikke husker.

    Jeg sa det, at klokka var ikke 23, så de hadde vel fortsatt åpent.

    (Noe sånt).

    Og da sa butikklederen ‘greit’, vel.

    Og så sa jeg, at det stod en plakatbukk, foran inngangsporten.

    Og da sa lederen, at jeg måtte gå feil vei, gjennom kassa.

    Og da sa jeg greit, vel.

    Og jeg sa også det, (for å fleipe litt), at jeg kjente Tom (Gulbrandsen) som hadde vært butikksjef der.

    For butikklederen ville først ikke la meg handle der, vel.

    (Noe sånt).

    For han stod i døra, når jeg dukka opp der, da.

    (Eller, det stod ingen i døra.

    Men da jeg nærmet meg døra, så begynte han butikklederen, å liksom gå mot meg, (fra ‘ingensteder’), da.

    Så jeg trodde først, at det skulle gå greit, (å rekke butikken).

    (Siden at det først ikke stod noen, i døra).

    Og så dukka det plutselig opp en ‘fysak’ der, (eller hva man skal si), da.

    Noe sånt).

    Og så sa han butikklederen noe.

    Og så sa jeg, at var ikke Tom fra Romerike, da.

    Og så sa jeg det, at hvis de hadde hatt butikksjef, fra Romerike, så måtte jeg vel få lov til, å handle ferdig.

    Men så sa han lederen, at jeg ikke fikk lov til, å handle noe ‘storhandel’.

    Og da syntes jeg, at han butikklederen, ble så ‘klam’.

    For hva som menes, med storhandel, det er kan vel være så mangt, (må man vel si).

    Jeg hadde bare noen få ting, igjen på handlelisten min, (jeg hadde jo vært på Rema).

    Men jeg orka ikke, å diskutere, med han klamme butikklederen, om dette var en slags storhandel, (eller ikke), da.

    Og han butikklederen, var mer som en purk, enn en som drev med kundeservice da, (må jeg si).

    (For han dreiv og ropte etter meg, (må man vel si), sånn som jeg husker det).

    Så det ble litt utrivelig der da, må man vel si.

    Så jeg bare sa det, at jeg gikk heller på Rimi, (som stenger en time seinere, på St. Hanshaugen, enn det Kiwi og Rema gjør).

    (Selv om jeg har en arbeidssak, mot nettopp Rimi, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har jo jobbet, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.

    Og der var det sånn, at alle fikk handle ferdig, (sånn som jeg husker det).

    Og noen ganger, så fikk vi ikke begynt, å telle kassa, før en halvtime etter stengetid, (eller noe i den duren).

    Så det er flere måter, å stenge en butikk på, da.

    Det er helt sikkert.

    Og jeg tenkte litt, (mens jeg lagde mat), på hvordan dette kan ha vært, i gamle dager.

    Jeg handla en gang, på et landhandleri, på/ved Kvitfjell vel, på vinterøvelsen, under førstegangstjenesten.

    Og der, (på fjellet, i Lillehammer), så var det ei gammel kone og en gammel ‘gubbe’, som stod, bak en disk, da.

    Og så plukka disse ned varene, fra hyllene, som stod bak disken.

    Og stengte kanskje klokka 13, på lørdager, (for alt hva jeg vet).

    Og så kom jeg der, klokka 12.59, da.

    Med handleliste og alt.

    Hva hadde de sagt da, tro.

    Nei, du får ikke handle noe storhandel.

    Eller, nei vi har stengt.

    Hvem vet.

    Hvordan var dette i ‘oldtiden’, liksom.

    Hva er den riktige måten, å stenge butikken på.

    Jeg har jo jobba, på Matland/OBS Triaden, så jeg får vel holde, en knapp, på den stengemåten deres.

    Men hvis man kom på Vinmonopolet, et minutt før stengetid, i ‘gamle dager’.

    Så fikk man vel kjøpt, det man hadde, på handlelista si, (vil jeg nok tippe på).

    For det finnes en skjetsj, om en, (Rolf Wesenlund vel), som kommer for seint, på Vinmonopolet.

    Men hvis jeg skulle tolke den skjetsjen, så var det nok sånn, at man fikk kjøpt, så mye man ville, bare man rakk, å komme seg innenfor døra, (til Vinmonopolet), før stengetid.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

  • Krøll med bussen

    Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, at jeg ikke er så glad i, de nye reisekortene, som har erstattet, de gamle månedskortene, osv.

    Og hva skjedde, like før mitt 30 dagers-kort, (som var på reisekortet mitt), utløp?

    (Jeg hadde da to reisekort.

    Et nytt, med en slags gjennomsiktig, lyserød ‘hardplast-skjede’ på, som jeg fikk, på Trafikanten.

    For noen (fremmedkulturelle) bussjåfører, hadde begynt, å liksom skyve rundt, på reisekortet mitt, (på en slags ‘leseplate’, som man selv legger reisekortet sitt på), når jeg gikk på bussen.

    Så jeg skjønte det, at sånne reisekort, nok blir slitt, på samme måte som minibank-kort blir.

    (Noe sånt).

    Så jeg ba om å få et helt nytt reisekort, på Trafikanten, da jeg kjøpte nytt månedskort, på torsdag, var det vel).

    Jo, leseplaten lyste rødt.

    Enda jeg så på klokken, (på min mobil), og den var kvart på seks, (på ettermiddagen), som jeg også sa til buss-sjåføren.

    Og jeg hadde skrevet opp, i min avtalebok, at reisekortet mitt, gikk ut, klokken 18.08, (den samme torsdagen).

    (Og det samme klokkelslettet, stod også, midt i et display, i ‘kort-leseplaten’, på bussen.

    Men likevel, så lyste det altså rødt rund, da).

    Og sjåføren, (en nordlending vel), vifta meg tilslutt bare, på bussen.

    (Etter å først ha spurt meg, om hvilke soner, som kortet mitt gjaldt i.

    Og jeg måtte da svare: ‘1’ og ‘2V’, husker jeg.

    Noe sånt).

    Men da hadde jeg jo først, blitt driti ut, ovenfor hele Rykkinn-bussen, (må man vel si).

    Så disse nymotens påfunnene, (med reisekort osv.), de vet jeg ikke, om er så fornuftige.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Et par år, før jeg flytta, til England, i 2004, (var det vel).

    Så dukket de første upersonlige 30-dagers-kortene opp, (var det vel).

    (Og de syntes jeg, at det var greit å kjøpe, for de kortene, kunne jeg bare ha, i lommeboka, (husker jeg).

    (For de kortene, var på samme størrelse, med et kredittkort, liksom).

    Og jeg slapp da, å dra til Trafikanten, for å ta bilde, osv.

    For jeg hadde vel hatt bil, i en del år, og hadde sikkert lagt bort, (eller kastet), det gamle månedskortet, (og bilde-delen til det).

    Noe sånt).

    Men disse tidlige 30 dagers-kortene.

    (Som jeg engang kjøpte et av, hos min tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersått’, (fra da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg gjorde, fra 1998 til 2000), Selma, (husker jeg), på en Narvesen-kiosk, i/ved Nasjonalteateret togstasjon).

    Disse tidlige 30 dagers-kortene.

    (Eller om det var ’30/31 dagers-kort’).

    De skulle man stemple, i en slags stemple-automat, som fantes, ‘overalt’, på T-bane-stasjoner, osv., (husker jeg).

    Så disse kortene, kunne man senere bare kikke på.

    Og så kunne man se, hvor lenge de varte osv., (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Men nå for tiden, så må man skrive opp, klokkeslettet, for når 30 dagers-kortet utløper, i en avtalebok, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Ihvertfall hvis man aktiverer kortet, når man skal ta T-banen, for eksempel.

    For da kommer det ikke ut noen kvittering.

    Det står bare på et display, når kortet utløper, (sånn som jeg husker det)).

    Nei, disse nye reisekortene, skulle hatt et display, (vil jeg si).

    Sånn at kundene kunne ha lest av, på reisekortet, hvor lenge det varte.

    (Noe sånt).

    For ellers, så er det kinkig, med disse nye reisekortene, (vil jeg si).

    Man må liksom også ha en avtalebok, (eller gå på et slags ‘reisekort-kurs’), kan det virke som.

    Og jeg savner også nå, en mulighet, til å kjøpe månedskort, for en hel måned, (for måneden oktober, for eksempel.

    For nå kan man bare kjøpe 30 dagers-kort, liksom.

    Er det mulig å lade opp reisekortet, ved å kjøpe både 30 dagers-kort og dagskort, og så blir reisekortet, liksom som månedskort, i måneder med 31 dager.

    Hm.

    Det er som at man må ta kurs, for å skjønne dette nye reisekortet, synes jeg.

    Og de har også reisekort på mobil, (ettersom jeg har skjønt).

    Med de problemene, som det vel må medføre, hvis mobilen går tom for batteri, (for eksempel).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det er også mer, med disse reisekortene.

    De gamle månedskortene, (som jeg begynte å kjøpe, da jeg flytta til Oslo, (for å studere), høsten 1989).

    De kunne man bare ta en kopi av, (i en kopimaskin), sånn som jeg husker det.

    Og hvis man så mistet månedskortet, (eller halvårskortet, eller halvmånedskortet), så ville man vel da, få nytt månedskort, hos Trafikanten, (for eksempel).

    (Jeg mener å huske vagt, at Lene, fra ‘Abildsø-gjengen’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), sa noe, i den duren, (på ‘Min Bok 2-tida’).

    Noe sånt).

    Men for å være sikret nå, (hvis man mister reisekortet).

    Så må man registrere seg, på nettet, (var det vel).

    Men hva da med personvernet, (som vi lærte mye om, på handel og kontor og NHI), tenker jeg.

    Nei, hvordan kan man da være sikret mot overvåking, lurer jeg.

    Hm.

    Nei, dette at man liksom må scanne kortet, (cirka som om det var et minibank-kort), kan medføre ulemper, når det gjelder personvernet, mener jeg.

    Her er det nok teoretisk mulig, å legge inn data, på kortet, under kontroller, osv.

    (Og hvem vet, om man kan overvåke disse reisekortene, som om det var minibank-kort.

    Sånn at noen, på en sentral, kan se, hvor et reisekort, har blitt brukt.

    På samme måte, som at noen bank-folk, kan se, når ens minibank-kort, har blitt brukt.

    Hvis ‘reisekort-scannerne’, er koblet til internett, (noe som er fullt mulig, i våre dager), så kan disse reisekortene, brukes til, (mer eller mindre), ‘live’ overvåking, vil jeg si.

    Noe sånt).

    Og da, så vil dette reisekortet, liksom kræsje, med personvernet, (som vi lærte om, på skolen, at var viktig, og dette er også noe av den samme problematikken, som forfatteren George Orwell, tar opp, i sin bok ‘1984’), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at i forbindelse med at jeg ble kidnappet, av noen politifolk, og tvangsinnlagt på Blakstad sinnsykehus, i februar, (var det vel).

    Så fikk jeg etterhvert lov til.

    (Etter at jeg fikk Nav-pengene, for mars-måned, var det vel).

    Å spasere, opp til Asker sentrum, for å handle klær.

    (For noen, hadde stjålet, mine ting, fra min hybel, på Slependen.

    Like etter, at jeg ble kidnappet og tvangsinnlagt, da.

    Så jeg trengte en del nye klær, da).

    Og etter at jeg ble kastet ut, fra Leather Lane, (i Liverpool), og University of Sunderland sine studentboliger, i 2011.

    Så havnet jeg, på et herberge, som het ‘Azalea Lodge’, i Sunderland.

    Og der var de så tøffe, sa bestyrerinnen, til meg.

    (Noe sånt).

    Så jeg ønsket ikke, å ha mer med dem, (å gjøre), enn nødvendig, (husker jeg).

    (For det var mye prøve-løslatte folk osv., som bodde der, sånn som jeg skjønte det.

    Og jeg har aldri vært i fengsel da, (for å si det sånn).

    Så jeg er ikke så vant, med kriminelle da, (for å si det sånn)).

    Så da, så vaska jeg heller mine klær, for hånd, (for det var en vask, på rommet mitt), husker jeg.

    (Istedet for å la en ung herberge-ansatt, (ved navn Nel vel), vaske dem).

    Og derfor, (for at det skulle bli mindre tøy, å vaske).

    Så kjøpte jeg heller vanlige underbukser, (istedet for bokser-shorts, som jeg begynte å bruke, noen år etter førstegangstjenesten, (som jeg avtjente, fra juli 1992 til juni 1993), siden at ‘alle’ mine rom-kamerater der, brukte det).

    Og underbukser, var også litt billigere, enn bokser-shorts, vel.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, på den tida, siden at man måtte betale cirka halvparten av sin arbeidsledighetstrygd, for måltider, (som ble servert, i en spisesal), på det herberget.

    Men jeg ønsket ikke, å spise, sammen med de ‘kriminelle’.

    Så jeg måtte liksom betale, for mat, to ganger, da.

    Så da ble det ikke så mange penger, til overs, liksom, (til å handle klær osv. for, noe jeg trengte, siden at mye ble liggende igjen, i Leather Lane, da jeg ble kasta ut derfra, av politi, som bare ga meg noen minutter, å pakke på, og som også begynte å styre med, hva jeg fikk lov, til å ta med meg, av dyner, osv.).

    Og også da jeg bodde, i Keith Court, i Liverpool, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), så brukte jeg mye underbukser, vel.

    (Og også da jeg bodde, på Slependen).

    Så da jeg skulle kjøpe klær, hos Dressmann Asker.

    (Siden at jeg hadde gått opp, cirka 20 kilo, (eller noe sånt), iløpet av de ti årene, som jeg bodde, i England.

    For jeg trente ganske mye der, i noen år.

    Både i Sunderland og Liverpool.

    Så jeg bruker nå, størrelse XXL, i det meste, av klær.

    Og de største størrelsene, på H&M, blir nok noen ganger, litt for små, for meg nå.

    Ihvertfall så tenkte jeg sånn, (for jeg handla jo, i andre klesbutikk-kjeder, i England).

    Så jeg var ikke så vant med, å handle klær, i Norge, (ihvertfall ikke, så store kles-størrelser)).

    Men på Dressmann Asker, så fant ekspeditøren, (en som jeg lurte på, om kunne ha vært Stein, fra Gjerdes videregående, (siden at Magne Winnem har fortalt meg, at han, begynte å jobbe, på Dressmann, i sin tid), men han ekspeditøren sa, at han ikke visste hvem Stein var, da jeg spurte ekspeditøren, om han kjente han Stein, (som er fra Sætre/Hurum, vel)).

    Han fant en tre-pakning, med gammeldagse, små, hvite underbukser, (i størrelse XXL), til kun 99 kroner, (husker jeg).

    (Da jeg spurte, om de solgte vanlige underbusker der).

    Men disse underbuksene, ble jo for det meste, liggende igjen etter meg, på Blakstad, da jeg rømte til Danmark, i mars måned.

    (Og jeg fikk ikke disse klærna tilbake, da jeg igjen havnet på Blakstad, i juli-måned.

    Etter å ha blitt kidnappet, av fire danske politifolk, fra nattkafeen, hvor jeg bodde, i København, i slutten av juni-måned, var det vel).

    Så derfor, så har jeg prøvd å finne, disse tre-pakningene, i Dressmann-butikkene, i Oslo.

    (For Asker har jeg ikke så lyst til, å reise til, nå.

    For Asker minner meg for mye, om da jeg var tvangsinnlagt, på Blakstad sykehus, (i nettopp Asker), synes jeg).

    Men hverken Dressmann-butikken i Karl Johan.

    Eller Dressmann XXL-butikken, på Oslo S.

    Selger disse tre-pakningene, med (hvite) underbusker.

    (Har jeg funnet ut).

    Begge disse butikkene, prøvde istedet, å selge meg, noen to-pakninger, med underbusker, til cirka 150 kroner, (eller noe sånt), vel.

    Men da blir jo prisen, cirka 75 kroner, per underbukse.

    (Noe sånt).

    Mens underbuksene, hos Dressmann Asker, kun kostet 99 kroner/3, det vil si 33 kroner, per underbukse.

    Så underbukser, har visst nå, plutselig blitt mer enn dobbelt så dyrt, (på Dressmann), kan det virke som.

    Nei, da har jeg istedet, kjøpt tre-pakninger, med bokser-shorts, på H&M, må jeg innrømme.

    For disse koster kun 99 kroner, for en tre-pakning.

    Så da blir det under halve prisen.

    Noe som jeg tenker på, siden at jeg har gått på økonomi-linja osv., på handel og kontor.

    Så da må jeg liksom være litt økonomisk, synes jeg.

    (Selv om H&M, ikke har større størrelser, på disse tre-pakningene, (med bokser-shorts), enn XL.

    Så dette er bare en midlertidig løsning egentlig, (på dette underbukse-problemet), må jeg nesten si, (litt avhengig av om disse bokser-shortsene utvider seg over tid, eller krymper i vask osv., dette må jeg liksom se an litt, har jeg tenkt).

    Jeg har også fått litt bakover-sveis, av denne prisøkningen, på Dressmann.

    Så da har det endt med, (et par ganger), at jeg bare har gått, i sjokk-tilstand nærmest, til H&M, og kjøpt billige boksershorts der da, selv om de største størrelsene, av disse billige boksershortsene, egentlig er litt små for meg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.