Stikkord: Bærum
-
Mer om utelivet i Norge
Nå har jeg vært ute, på byen, i Norge, tre ganger, (blir det vel), siden jeg flytta tilbake, til Norge, for snart en måned siden.
Og jeg må si det, at det har blitt store forandringer, i Oslo/Norge, siden jeg flytta til England, høsten 2004.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Den første gangen, som jeg var på byen, (etter at jeg flytta tilbake, til Norge), det var vel onsdagen, etter at jeg hadde bodd, på Anker Apartment, i en uke.
Og da gikk jeg først på Cafe Sjakk Matt.
(Som nå ligger på et helt annet sted i byen.
Enn da jeg gikk ut der, med Laila Johansen, (fra Skøyen).
Og seinere med Lill fra Svelvik og Pia fra Korea.
I 1989).
Cafe Sjakk Matt, ligger nå, like ved tinghuset, (blir det vel).
Og da jeg skulle gå inn døra der, (for jeg hørte musikken lang vei).
Så skulle dørvakta ha 150 kroner, i cover, på en onsdag.
Og det var for mye, syntes jeg.
Så jeg gadd ikke å gå inn der.
Og jeg lurte på om de pakistanske ‘dørvakt-folka’, tulla med meg.
(Siden de skulle ha så mye, i inngang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Så tenkte jeg det, at jeg går, til Studenten.
Men det hadde blitt Hard Rock Cafe.
Og en svært neger, nekta meg å gå inn.
Og sa at der var det en ‘private function’, (eller noe lignende), på engelsk.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så gikk jeg til ved Youngstorget der, vel.
(For jeg hadde vel lest det, (på Anker Apartment), at det var så bra, å gå ut, ved Youngstorget, nå).
Og der, så hørte jeg høy musikk, fra et utested, som het Fisk og Vilt.
Og en svensk dørvakt der, nekta meg å gå inn.
For jeg var visst for full, sa han.
Enda jeg ikke hadde drukket noe.
Men jeg er ikke vant til å bli tulla med sånn, i England, når jeg bare skal ut på byen, og koble av litt.
Så jeg gikk heller på Mono, (rett over gata), hvor jeg kjente en kar, fra #quiz-show, som jobba, rundt årtusenskiftet.
Og så kjøpte jeg meg en halvliter, (som var rimelig dyr), der.
(Og de solgte bare Frydenlund øl der, husker jeg.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Så tenkte jeg det, at jeg skulle kikke litt, på det utestedet, (i Grensen), som tidligere het Marylin, og så So What og så Garage.
Og der stod det en svær trønder, (som var dørvakt).
Han trønderen, han ba meg vise legitimasjon.
(Enda jeg er 44 år).
Og jeg kom inn der, (etter å ha vist legitimasjon).
Men det var nesten ingen folk der.
(Og stedet het ikke Garage lenger.
Men noe annet, som jeg ikke husker).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da jeg gikk ut fra ‘tidligere So What’.
Så skjedde det noe rart, i Grensen.
To ‘pakkiser’, kom løpende forbi meg, mens de gliste.
(Noe sånt).
Og ei dame, med mørkt hår, (på sykkel), lå på fortauet.
Mens hennes kavaler, (også på sykkel vel), prøvde å dra henne opp.
(Noe sånt).
Men han var drita.
Og jeg syntes det så ut som, at de bare tulla, i begynnelsen.
Men jeg tenkte nå det, at jeg fikk gå forbi dem, for å prøve å se, hva som egentlig foregikk.
Siden disse folka, var så fulle, osv.
Og to damer, kom også til, og prata om, å ringe sykebil.
Og da våkna jeg litt, (da jeg hørte, at de sa det).
(Jeg ble kanskje litt brisen, av den Mono-halvliteren.
Og jeg bodde jo på hostell, så jeg var kanskje litt stressa, av å bo, på en sånn sovesal.
Det lå plutselig nesten bare sikher, på rommet der, en dag.
Og det lukta helt jævlig, av han sikhen, som lå i senga over meg, husker jeg.
Og det så også ut som, at en lokalavdeling, av Al Quaida, også var innom Anker Apartment, den onsdagskvelden.
(Og satt, i loungen der).
Jeg tenkte nå ihvertfall det, at jeg får komme meg ut litt.
For jeg var litt anspent.
For jeg skulle jo på den visningen, her i Bærum, dagen etter.
(Var det vel).
Så jeg trengte kanskje en halvliter, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
De norske damene, (som var på ‘sykkel-åstedet’), de prata så lavt.
Så jeg skjønte ikke, om de ringte sykebil, eller ikke.
Så jeg ringte nå sykebil, for sikkerhets skyld.
Og de kom ganske raskt, (etter at jeg ringte), da.
Og hu mørkhåra dama, ble kjørt til sykehuset, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Og igår, så var jeg ute på byen, i Oslo, igjen.
Jeg prøvde å finne på noe artig.
Jeg havnet på Saga kino.
Og der var det nattkino.
Sin City 2, klokka 22.30, (eller noe i den duren).
Men det ble til, at jeg droppa det.
Det stod ikke noe sted, hvor mye, som en kino-billett kosta, (i våre dager).
Men på 80/90-tallet, så kosta det cirka 50 kroner vel, å gå på kino.
Men det er vel kanskje 150 kroner, for å gå på kino nå, hvis jeg skulle tippe.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg søkte litt på nettet nå.
Og jeg fant ikke priser på nattkino, på http://www.nfkino.no/oslo/
Men de prisene jeg fant, (etter litt rask og tilfeldig søking), lå på 100-110 kroner.
Så det er ikke så mye dyrere, enn i England.
Så prisene på kino, har ikke økt så utrolig mye da, (virker det som).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
En pub, som jeg pleide å gå på, i Lille Grensen, heter nå Brighton, (så jeg).
Og en kar, med litt homo-flagg-aktig antrekk, slapp inn fire-fem asiatiske damer der, når jeg gikk forbi.
Jeg har jo vært mye, på språkreise og ferie, i Brighton.
Og mener å ha lest et sted, at det utested, er ‘homo-vennlig’, (eller noe i den duren).
Så å gå dit, (og få rykte på seg, om å være homo).
Jeg vet ikke om det er noe sjakktrekk, (som de sier).
Så jeg gikk bare forbi det utestedet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Utesteder, som jeg ikke klarer å finne, i Oslo, lenger.
Det er for eksempel Barock/Onkel Donald, Snorre vel, Manhattan/Underhuset, Broadway, Baronen, Studenten, Catwalk vel, (det utestedet, som jeg var på, sammen med Irene Ottesen og Ivar fra Rimi Bjørndal, rundt år 2003), Valentinos, Stedet/Tiger Tiger, Green Apple, Tut og Kjør.
Osv., osv.
Det finnes nå cirka ingen diskoteker lenger, i Oslo, har jeg funnet ut.
(Noe sånt).
Er diskoteker ‘haram’, og har nordmenn blitt ‘pakkiser’, lurer jeg.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg kikket også litt, i siste nummer, av gratisavisen Natt og Dag.
(Mens jeg satt, inne på Saga kino der.
Og lurte på hva jeg skulle finne på, (av eventuelt gøyale ting), på fredag).
Og den gratisavisen, har fjernet noe, siden jeg flyttet til England, i 2004.
Og det er den delen, hvor de skriver, om alle utestedene, i Oslo.
Den delen, (av Natt og Dag), har forsvunnet, iløpet av de ti årene, som jeg har bodd, i England.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Og i Karl Johan og sidegatene.
Fra ved Oslo S der.
Og til Spikersuppa, cirka.
Så er det fult, av afrikanske horer.
Jeg tror, at jeg ble kontaktet av de, cirka ti ganger, på fredag.
Da jeg gikk litt rundt i Oslo.
For å prøve å finne ut, hva jeg skulle gjøre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
På den tida, som jeg bodde, i Oslo.
(Fra 1989 til 2004).
Så fantes det horer, da og.
Men på den tida, så gjemte horene seg liksom litt.
I kvadraturen der.
Og de bød seg ikke fram, helt åpenlyst, i Karl Johan, liksom.
Jeg vet ikke når dette begynte, og hvorfor det er så mange ‘neger-horer’, for tida.
På den tida, som jeg bodde, i Oslo, så var det vel mest norske horer, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Jeg fant nå en nettside.
Hvor det står litt, om utestedene, i Oslo.
Og jeg ser jo der, at det faktisk finnes ‘vanlige’ utesteder, (i Oslo), ennå.
Så jeg får heller prøve å gå ut litt, i Oslo, på en lørdag, (når jeg får råd til det), tror jeg.
(Kanskje etter å ha studert det nettstedet, litt mer).
Vi får se.
PS 15.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 5 – Kapittel 10: Og enda mer fra Chinatown Expressen
En gang som jeg dreiv og kjørte kinamat, for Chinatown Expressen.
Så klarte jeg forresten å glemme igjen en sånn thermo-dunk, (som maten ble oppbevart i), hjemme hos en kunde-familie.
Også husket jeg det, på veien tilbake til Chinatown Expressen, (var det vel).
Også kjørte jeg tilbake til kunden, og så fikk jeg den dunken tilbake, da.
(Selv om kunden virka litt sur, må jeg vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kunde, som bodde ut mot Snarøya, (var det vel).
Hu ville bare at vi skulle legge maten, ved postkassa, (som lå nederst i en slags sti, som ledet opp til huset, da).
(Noe jeg syntes at var litt rart, husker jeg).
Og så lå det penger, (inkludert litt driks), i postkassa, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det hendte at jeg fikk litt driks.
Gjerne en femmer eller en tier, vel.
Og noen ganger litt mer, kanskje.
Så selv om lønnen var ganske lav.
Så ble budsjettet mitt mye bedre, av å ha denne jobben, (husker jeg).
For jeg fikk jo ofte billig eller gratis mat, på søndager.
Og jeg jobba jo, så jeg rakk jo ikke å bruke så mye penger, liksom.
Og jeg fikk jo litt lønn og litt driks også, da.
Så jeg trivdes egentlig ganske greit, med den her ekstrajobben.
Men jeg vet ikke om det hadde vært noe særlig, å hatt denne jobben, som en heltidsjobb.
For det var dårligere betalt enn å være assisterende butikksjef, i Rimi, da.
(Ihvertfall for meg som nettopp hadde fått lappen).
Men som ekstrajobb, så var det greit da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noen bedriftskunder, (husker jeg), nede ved Lysaker, (var det vel).
Og der var det litt kjedelig, å levere mat, (husker jeg).
Det jeg spesielt husker derfra, det var en forretningskvinne, som var litt sånn kald da nesten, (eller hva man skal si).
Og det som var, det var at de bedriftskundene, de fikk man aldri driks av, da.
Så det var ikke så utrolig artig, å levere til de, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leverte også kinamat noen ganger, til taxi-sentralen, i Bærum, husker jeg.
(Langs E18, eller noe, vel).
Og en gang, så spurte hu kinesiske sjef-dama meg, om majones var cirka det samme, som remulade.
(For de hadde ikke remulade, da).
Og så sa jeg at det var cirka det samme, da.
(Siden de ble solgt i de samme pakningene, og var fra samme produsent gjerne, nemlig Mills.
Huska jeg fra Rimi, da).
Men hu dama, (fra taxi-sentralen i Bærum), som bestilte den retten, med remulade.
(Og som fikk majones).
Hu bestilte ikke neste gang da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da fikk jeg litt dårlig samvittighet, (husker jeg), siden jeg hadde sagt feil, til hu kinesiske dama, om det med majones og remulade, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et sted, som jeg leverte kinamat, så hadde de en hest, husker jeg.
Så jeg måtte huske å lukke igjen porten da, (sa han faren i huset), for de hadde en hest der osv., da.
Så svarte jeg bare at jeg skulle gjøre det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var mange ganske rike folk, som bestilte kinamat, da.
Og et sted, så hadde de vel en sønn, som satt og spilte på piano eller klaver, (mener jeg å huske).
Og et annet sted, så var trappetrinnene så lange, (eller hva det var igjen, det var kanskje mørkt der), at jeg snubla i trappa, da.
Sånn at noe av sausen, på kinarettene, rant ut i trappa, da.
Men de som bodde der, de var hyggelige da.
For jeg begynte jo å prøve å tørke av trappa, med noe tørkepapir, eller noe sånt, da.
For å få bort sausen, da.
Og da gliste han som hadde bestilt kinamat skikkelig, husker jeg.
Så da var jeg ikke sikker på, om jeg dreit meg ut, eller ikke, (husker jeg).
Så da bare slutta jeg å tørke opp sausen, da.
Og de sa vel at det gikk greit.
Og at de skulle plassere om maten på noen tallerkener, (eller noe sånt).
Og jeg har lurt litt på om det her kan ha vært Rimi-Hagen, (eller noe), i ettertid.
For han var vel ikke like kjent, på den her tida, vel.
(Men dette er nok er bare noe jeg innbiller meg).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg følte meg ikke helt hjemme, når jeg kjørte rundt i Oslo Vest og Bærum der.
Men når jeg skulle kjøre bort til Holmenkollveien, (var det vel).
Så pleide jeg ofte å kjøre Stasjonsveien, da.
Selv om den veien egentlig ikke var ment å være gjennomfartsvei, vel.
Men den veien, den gikk like forbi der Solveig, (telegrafisten fra Scandinavian Star-ulykken), på Holmen, bodde, (tror jeg).
Så derfor, så følte jeg meg kanskje litt hjemme da, når jeg kjørte den veien.
For den her jobben, den var ganske stressete, i begynnelsen da, husker jeg.
Men stedsnavn som Blommenholm og Stasjonsveien, de kjente jeg kanskje litt igjen, da.
Siden jeg hadde vært der noen ganger, på 80 og 90-tallet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen ganger, så fikk jeg leveringer, langt oppi Holmenkollveien der.
Og en gang, så fikk jeg en levering, som var liksom lenger enn langt, oppi ‘Hutta-Heita’, bak Holmenkollveien der, da.
Og der, så var det bygget en boligblokk, som så ut, som om den var fra en science fiction-film nesten, (husker jeg).
Langt oppi Hutta-Heita der liksom, da.
Og ei dame kom ned en rulletrapp, (eller hva det var igjen), i den kjempe-science-fiction-aktige bygningen, og henta maten sin, da.
Så da lurte jeg fælt, (husker jeg), på hva slags fancy bygning det her var, da.
Og på hva slags mennesker som bodde der liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leverte jo bare kinamat, i Oslo Vest og Bærum.
Med andre ord, der de rikeste folka, i Norge, bor, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men det var ikke sånn, at alle bodde i fine villaer og sånn, heller.
Et sted, i Oslo Vest, så så det nesten ut som i Sovjet, (husker jeg).
Med sånne 70-talls betongblokker, og sånn da, (som muligens kan ha vært grå vel).
Og da fikk jeg nesten sjokk, husker jeg.
Siden jeg vel ikke hadde forventet meg det, å se sånne her blokker, på Vestkanten akkurat da, (hvis dette ikke var i Bærum, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (ganske tidlig, på en søndag ettermiddag), så satt jeg i HiAce-en min, utafor Chinatown Expressen Eiksmarka der, da.
Mens jeg så på kartet, (eller noe), for å planlegge hvilken rute jeg skulle kjøre, med den neste leveringen, (eller noe sånt da).
Og da, så kom hu unge kinesiske sjefdama gående, fra Eiksmarka T-banestasjon der da, (husker jeg).
Og så nikket jeg vel til henne, og sa kanskje ‘hei’ da, på en hyggelig måte.
Også var hu så sinna, og sa til meg det, at jeg måtte kjøre fort og sånn da, (husker jeg).
Så det var ikke noe hyggelig møte, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen episode, som jeg kom på nå, fra Chinatown Expressen Eiksmarka, der.
Og det var angående det, at han tenåringsgutten, (som jeg skrev om, i et av de forrige kapitlene), som kjørte en bil, som Chinatown Expressen eide, vel.
Han hadde med seg ei dame, (mener jeg å huske), i bilen sin, da.
Og på den vakta, så husker jeg det, at hu unge kinesiske dama, klagde til han distriktsjefen, på at han tenåringsgutten, hadde brukt lang tid da, på å levere bestillingene.
Og så spurte han distriktsjefen, hu kinesiske sjefs-dama, om hvor lang tid, som han tenåringsgutten brukte, på å levere ordrene, da.
Og da husker jeg at hu kinesiske sjefsdama, svarte ‘som Erik’, til han distriktssjefen, da.
Så det var rimelig flaut da, husker jeg.
Så det var vel antagelig på grunn av de her to siste episodene, at jeg bare slutta der, når jeg skulle operere kneet mitt, på Aker Sykehus, i april/mai, i 1996, vel.
For det var ikke så arbeidsmiljø der da, (for å si det sånn).
Så jeg bare sa fra til hu unge kinesiske dama, som var sjef der da.
Om at jeg skulle slutte siden jeg måtte operere kneet, da.
For jeg gadd ikke det, å sykmelde meg der.
For jeg var redd for at de kineserne, (og de andre), som jobba der, kanskje ikke ville like det, da.
Siden de kanskje ikke var vant med norsk kultur, da.
Og kanskje ville ha blitt sinna på meg, hvis de måtte ha betalt sykepenger, for eksempel.
Og det var forresten ikke fast lønn der, (men provisjon), da.
Og jeg hadde bare jobbet der, i 3-4 måneder.
Så jeg bare valgte å slutte da, da jeg skulle operere kneet mitt.
Istedet for å sykmelde meg der.
Siden det kanskje hadde blitt komplisert, (forestilte jeg meg, ihvertfall), hvis jeg skulle sykmelde meg derfra, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 9: Enda mer fra Chinatown Expressen
På Chinatown Expressen så var det noen kolleger, som jeg husker ennå.
Jeg husker ei dame, med lyst hår vel, (og som sikkert var fra Bærum eller Oslo Vest, hvis jeg skulle tippe), i 20-årene, som jobba som sjåfør der.
Hu pleide noen ganger å gi meg råd.
En gang så spurte de kinesiske kokkene meg, om jeg ville kjøpe noe pause-mat der.
Og jeg spurte om det var noe de kunne anbefale, av retter der, da.
(For jeg var kanskje litt stressa, da).
Og da brøt hu ‘Bærums-dama’ inn, fra sjåfør-rommet, (for de kinesiske kokkene svarte ikke noe), og sa noe sånt, som at hu selv pleide å kjøpe biff, hvis hu hadde jobba mye og var sliten, (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Bærums-dama, hu kjørte også sin egen bil, (husker jeg).
I motsetning til han andre faste, (en gutt i slutten av tenårene, med mørkt hår vel), som også jobba der.
Han andre faste, han kjørte Chinatown Expressen sin bil, da.
Så han fikk bare cirka ti kroner, per levering, da.
Til forskjell fra oss som eide bilen vi kjørte med, vi fikk cirka 30 kroner, per levering, (som også skulle dekke bensin og slitasje på bilen), da.
Så han som kjørte Chinatown Expressen sin bil, han måtte jo omtrent slite ræva av seg, (som man vel sier), for å tjene en brukbar månedslønn da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han tenåringsgutten, han var litt ‘på’ meg, etterhvert der, husker jeg.
Fordi jeg hadde jo nettopp fått lappen, og var ikke kjent, i Oslo Vest og Bærum.
Så jeg rakk bare å ta med meg to ordrer av gangen, (for man måtte levere disse, innen en time, da).
Og da var visst det så fælt da, for de andre som jobba der.
(For jeg husker at jeg overhørte, at han tenåringsgutten dreiv og baksnakket meg, (fordi jeg bare tok to med meg to ordrer, av gangen), til han distriktsjefen der, en søndag, (var det vel), som han distriktsjefen også måtte jobbe der, da).
Men grunnen til at jeg fikk jobben, det var jo fordi at det var kaos der, og de desperat trengte nye sjåfører.
Og jeg sa vel fra om det, at jeg nettopp hadde fått lappen, og ikke egentlig var kjent der.
Og det dem egentlig trengte meg til der.
Det var for å holde hjulene igang, fra klokken 13 til neste mann dukka opp der, i 15-tida, på noen søndager.
Sånn at de faste kunne sove ut litt, på noen av søndagene, da.
(Det var ihvertfall det som hu unge kinesiske dama, sa til meg, at dem trengte meg for).
Og den oppgaven klarte jeg greit, da.
(Synes jeg selv, ihvertfall).
For det var ikke så mange bestillinger, før klokken 15, på en søndag, liksom.
Og de satt meg vel kanskje opp fra klokken 13, hver tredje søndag, eller noe, da.
Men for min del, så kunne jeg sikkert ha begynt klokken 13 oftere.
For jeg var jo vant med å begynne, nettopp klokken 13, på Rimi Nylænde.
Men hu unge kinesiske dama, hu snakka ikke så bra norsk, da.
Eller, hu spurte meg vel heller ikke om det her.
Men hu gikk ut fra at jeg helst ville begynne klokka 15-16 da, (virka det som for meg, ihvertfall).
Så det virka som for meg, at de andre der helst ville begynne, på den tida, (på søndagene, ihvertfall).
Og det virka som på hu unge kinesiske sjefen der, (synes jeg), at dette var nesten et ømt tema, da.
Som de hadde diskutert mye der, fra før, antagelig.
Så derfor jobba jeg bare de tidene, som jeg ble satt opp der, da.
(Og tilbydde meg ikke å ta alle 13-vaktene, for eksempel).
For jeg ville liksom ikke lage noe drama der, da.
For det virka som at det hadde vært en del drama rundt de 13-vaktene, på søndagene, fra før, liksom.
(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kræsja, (eller bulka), han tenåringsgutten bilen til Chinatown Expressen, husker jeg.
Og da husker jeg det, at han satt og klaget, inne på sjåfør-rommet der, da.
For han skulle visst da bli trekt i lønna si, for verkstedregninga da, (mener jeg at han klagde om, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fikk klage en gang, (av enten hu kinesiske dama eller noen andre der vel).
Fordi at jeg trykte for ofte, på den knappen, som sjekka om noen nye ordre, hadde dukka opp der.
For det kosta en krone, for hver gang man trykket da, fikk jeg høre.
Så man kunne ikke trykke en gang i minuttet liksom da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men det var liksom ikke noe fast regel da, (hvis jeg skjønte det riktig), for hvor ofte man skulle trykke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var det sånn, at hu Bærums-dama, sa det, da jeg dukka opp, inne på sjåfør-rommet der, (etter en levering vel).
At hu lurte på om hu også skulle skaffe seg et ‘vrak’, for å kjøre med, på jobben.
For hu mente at det ville bli mer lønnsomt, enn sånn som hu dreiv på nå da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men da ble jeg litt irritert, (husker jeg), for da syntes jeg at det var som, at hu kalte bilen min for et vrak, da.
Og det likte jeg ikke da, husker jeg.
(Selv om det vel var en del bulker osv., i den Toyota HiAce-en.
Etter kjøringa til tremenningen min, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, som hadde hatt den bilen før meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En søndag, som jeg jobba sammen med hu Bærums-dama, blant annet.
Så var det sånn, at noen karer, i begynnelsen av 20-åra, ut mot Blommenholm der, dreiv og bestilte noe mat, fra Chinatown Expressen, (husker jeg).
Jeg kjørte dit, (for jeg hadde ikke noe å gjøre, da).
Og jeg syntes at det så ut som at disse kara var litt skuffa, da jeg dukka opp der, med maten, da.
Og da jeg kom tilbake til Chinatown Expressen igjen.
Så fortalte hu Bærumsdama med det, at det her var noen karer, som hu hadde møtt på byen, (eller noe).
(Og det var vel også ei annen dame, på jobb, den søndagen vel.
Som liksom hang sammen, som erteris nesten, da).
Og hu Bærumsdama lurte på, om jeg hadde kommet greit fram dit, da.
Og jeg fortalte det, at jeg hadde bomma litt på avkjøringa, da.
(Mest for å ha noe å si, da).
Og plutselig, så hadde jeg sett det, at det stod Blommenholm på et skilt, (fortalte jeg).
Og da hadde jeg snudd, (for da skjønte jeg at jeg hadde kjørt for langt), forklarte jeg, da.
(Blommenholm, det var et av de få stedene i Oslo Vest og Bærum, som jeg visste sånn cirka hvor var, fra før, forresten.
For det var der Magne Winnem hadde dratt meg med på fest, (hos noen Rimi-damer), et par ganger, som jeg har skrevet om i Min Bok og Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg la også merke til det, (husker jeg).
At disse ‘Blommenholm-nabo-kara’.
De bestilte enda en bestilling, en time eller to seinere, da.
Men da ville ikke jeg røre den bestilingen, (husker jeg).
For jeg trodde at de damene ønsket å levere den, da.
Siden de dreiv og spurte om de her kara da, og nesten var litt sånn fnisete vel, siden noen de hadde møtt på byen, bestilte mat fra der de jobba, da.
(Jeg var jo fra Bergeråsen, mener jeg.
Så jeg ville liksom ikke ødelegge for mye for ‘parringsleiken’, til de lokale Bærumsungdommene, da.
(For jeg følte meg litt som en outsider der, må jeg innrømme).
Så jeg prøvde liksom å ligge litt lavt da, (og ikke ødelegge for mye, for Bærums-folka), liksom.
Når disse Bærumsdamene, (på jobben), dreiv og prata om de her karene, som de hadde møtt på byen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Bærums-dama, hu fortalte meg seinere, (uten at jeg hadde bedt henne om å gjøre det, vel), om hvordan trafikkøyer, så ut på bilkart osv. da, husker jeg.
Og jeg hadde vel også et kart, hvor indekseringen, (altså jeg tenker da på rutene, som het noe fra A til Å, (eller noe), og også noe fra 1 til 20, (eller noe), vel).
De greiene der, det tror jeg var forskjellig, på det kartet jeg hadde, og det kartet, som Chinatown Expressen hadde.
Så jeg måtte kanskje stoppe og se på kartet, noen fler ganger, enn det de andre som jobba der, måtte da.
Men jeg jobba der jo bare på søndagene.
Så jeg tenkte vel det, at det var vel ikke så farlig, om jeg kjørte etter et annet kart, liksom.
Jeg jobba der jo bare i tre-fire måneder, (eller noe), og.
Og bare en dag i uka, (med rimelig få unntak, vil jeg si).
Så jeg jobba der vel bare en 15-20 vakter, (eller noe), vel.
Så dette var vel ikke et arbeidsforhold, som det var noen grunn, til å gjøre et stort nummer ut av, mente vel jeg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En søndag, som jeg jobba, på Chinatown Expressen Eiksmarka der.
Så så jeg forresten to svære elger, langs veien, ved Øvrevoll Galoppbane der.
Når jeg var på vei opp til Chinatown Expressen igjen, etter en levering, (var det vel).
Noe jeg fortalte om, til hu Bærums-dama og de andre, inne på sjåfør-rommet der, da.
Men da var det vel ingen som sa noe særlig, tror jeg.
Selv om hu Bærums-dama kanskje smilte litt, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Noen mener visst at min mors fetter, Ola Ribsskog, (rektor i Bærum og sønn av lensmann i Aurskog, Øivin Ribsskog), er død. Kondolerer i såfall!
PS.
Jeg var/er litt skeptisk, til han Ola Ribsskog, siden han var så høyt, hos frimurerne, (og jeg syntes også at han prata litt som en nazist, (på telefonen), men jeg kjente han jo egentlig ikke, da):
http://www.tv2nyhetene.no/prosjekt/frimurer/losjer/rosene/medlem/86245
