johncons

Stikkord: Bærums-klyser

  • Mer fra Bærum

    På lørdag 1. juli, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Meny Bekkestua (på Bekkestua Senter) så var det rot:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    PS 5.

    Meny hadde stikkprøve-kontroll i selvbetjenings-kassa.

    Og jeg har bodd mange år i England.

    (Fra 2004 til 2014.

    Og i 2017).

    Og jeg husker første gang jeg så en selvbetjeningskasse.

    Det var på Sainsburys sitt hypermarked i Kensington (i London).

    (Det som tidligere hadde døgnåpent mandag til søndag).

    Dette var vinteren 2005.

    Og da jeg flytta til Liverpool, sommeren 2005.

    Så fikk de etterhvert (mens jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) en butikk, som heter Tesco Superstore Liverpool One.

    Og der handla jeg fast (mer eller mindre hver dag) i en del år.

    Og der handla jeg som regel alltid i selvbetjeningskassene.

    Og der var det aldri stikkprøve-kontroll.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og når jeg seinere bodde i Keith Court (i Walton, også i Liverpool) hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.

    Så handla jeg mye, på Sainsburys sitt hypermarked, i Rice Lane.

    Og der pleide jeg også å handle i selvbetjeningskassene (flere ganger i uka, i et par år) husker jeg.

    Og det var aldri stikkprøve-kontroll der.

    Og jeg handla, på den tida, også en god del, på Asda Walton Superstore (da eiet av Walmart).

    Og der var det heller aldri stikkprøve-kontroll.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da jeg bodde i Tuebrook (hvor jeg bodde i cirka tre måneder, høsten 2017).

    Så handla jeg annenhver dag, på Asda Walton.

    Og annenhver dag på Tesco Superstore Old Swan.

    Og jeg handla så godt som alltid, i selvbetjeningskassene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var aldri stikkprøve-kontroll.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark, Sverige og Tyskland.

    Og i Tyskland, så er det som i England.

    (Vil jeg si).

    Det står ofte noen voksne/veloppdratte/observante kvinnfolk, og følger med, på de som handler.

    Og noe stikkprøve-kontroll, trenger nok ikke disse.

    Men de er veldig sikre, på hvordan de oppfører seg (og fører seg) osv., da.

    (Da jeg handla i selvbetjeningskassa, på Coop i Stockholm sentrum, i forkant av pandemien.

    Så var det ei åndssvak butikkdame der, som bare så på, at noen stjal.

    Husker jeg.

    Så de i Sverige, er ikke så flinke.

    Må man vel muligens si).

    Og jeg har aldri opplevd noe stikkprøve-kontroll, i Sverige, Danmark, Tyskland eller England.

    Men i Norge, så har butikkene dette, hele tida nå.

    Og hvordan fungerer denne stikkprøve-kontrollen.

    Det kan man kanskje lure på.

    Da jeg jobba på Rimi Nylænde (hvor jeg jobba, fra 1993 til 1996 og så igjen (som butikksjef) fra 1998 til 2000).

    Så hadde de en knapp, som de ansatte skulle trykke på, før de gikk hjem.

    Og hvis det lyste rødt, så skulle butikksjefen (eller en assistent) se gjennom handleposene, til kassadama.

    Men dette ble sett på, som noen snodige greier, fra dinosaurenes tid (mer eller mindre).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette (at man skulle trykke på en sånn ’tilfeldighets-knapp’) var ikke noe som fortsatt ble gjort.

    (De hadde gått over til vektere (fra Skan Kontroll eller SES) som stod utafor butikken, ved stengetid (såkalt utpasseringskontroll).

    Og når jeg fikk leder-opplæring der (våren/sommeren 1994) så fikk jeg ikke noen instruks (må jeg si) om at den ’tilfeldighets-knappen’ skulle brukes.

    Den knappen ble bare ledd av (av hu Hilde fra Rimi Hellerud).

    Sånn som jeg husker det).

    Denne maskinen fungerte bare, som en slags icebreaker (eller som noe slags underholdning) hvis noen måtte vente litt, når de skulle hjem (ved stengetid) siden at Rimi hadde felles utpassering (av sikkerhets-grunner).

    Så at noe som tydeligvis ble skrotet som umoderne/gammeldags/for autoritært på 70/80-tallet.

    At vi nå har fått det tilbake.

    Det er kanskje litt rart.

    Og nå er det kundene (som liksom skal bli behandlet som konger) som blir utsatt for dette.

    Det henger vel ikke helt på greip.

    Man må vel si, at dette er noe slags ‘russisk’/fremmedkulturelt tull (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    På Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så var det rot:

    PS 8.

    Som er kjent fra media, osv.

    Så har Extra en tilbuds-ordning som heter: ‘2 for’.

    (Som noen politikere har kritisert.

    For de mener at denne tilbuds-ordningen diskriminerer single/enslige.

    Noe sånt).

    Siden pandemien (eller noe i den duren) så har jeg pleid å kjøpe to pepperoni-pizzaer hos dem.

    Og de to pizzaene kosta først 40 kroner cirka.

    Og så 50 kroner cirka.

    Og nå koster de 60 kroner cirka.

    (Noe sånt).

    Noe av dette, er muligens, på grunn av den såkalte dyrtiden.

    Men likevel, så er det sånn, at denne varen har gått mye opp i pris.

    Jeg har faktisk tenkt, at noen, kanskje burde startet, en portal.

    Hvor folk kunne registrert hva de betalte, for den og den varen, hos den og den butikk-kjeden, den og den dagen.

    Da kunne man sett, hvor mye, som en vare, gikk opp og ned i pris.

    I gamle dager, så justerte de kanskje prisene, en gang i året.

    Men i våre dager, så settere kjedene prisene opp og ned (mest opp) hele tida.

    (Av en eller annen grunn).

    Og når det gjelder Meny, så kan man da sjekke prisene på nettet (hvis man har dårlig råd, dagen før man får lønning, for eksempel).

    Men det kan man ikke, når det gjelder Extra/Coop.

    Så det er vanskelig å vite (på forhånd) hvor mye man kan handle, for en hundrelapp (for eksempel) hos Extra/Coop.

    (Vil jeg si).

    Og sånn var det ikke, i gamle dager.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Extra var (denne dagen) utsolgt for de nevnte pepperoni-pizzaene.

    Noe de ganske ofte er.

    Og de andre ‘2 for’-pizzaene er ikke så gode (vil jeg si).

    Den med taco, er sånn, at kjøttdeigen smaker døden (som de sier).

    Og de har også en med hvit saus.

    Men den pizzaen er muligens noe fremmekulturelt tull (mistenker jeg) for å få nordmenn sin spising til å se ut som noe fra en porno-film (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og vegetar-varianten frister heller ikke (må jeg si).

    (Da ville vel Bærums-klysene/naziene forresten ha sagt, at jeg var muslim.

    Hvis jeg hadde kjøpt en sær pizza uten kjøtt/svinekjøtt.

    For så si det sånn).

    Og når de er utsolgt for disse pepperoni-pizzaene.

    Så blir det ofte sånn, at jeg da (siden at jeg sjelden har kjempegod råd) må kjøpe en italiensk pizza, som Coop/Extra selger (for en billig penge).

    Og den pizzaen er god.

    Men den er veldig ekkel/klam/’russisk’ (synes jeg).

    For de skryter av, på esken, at denne pizzaen er håndbakt.

    (Nå i det siste har de endret det.

    Sånn at det istedet står at deigen er: ‘Hånd-strukket’.

    Noe sånt).

    Og hvem er det som synes, at det er så kult, med en deig, som en italiener, har ‘grisa’ med.

    Nei, det må være russere (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Så den pizzaen er muligens for russere.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje en ting, at den pizzaen, delvis er håndbakt.

    Men det synes jeg, at blir som noe negtivt (noe som gjør meg litt kvalm) og ikke som et salgstriks.

    Så her lurer jeg litt.

    Her er folka på Coop sitt hovedkontor ekle (må man vel si).

    Siden at de absolutt skal ha med om, at denne pizzaen, er sånn, at en italiener, har tatt på varen (før den ble stekt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Her kan man se at Coop skryter av ‘2 for’-tilbudene i media, men butikksjefene behandler disse varene, på en stemoderlig måte (må man vel si) for de glemmer visst ofte å bestille (selv om disse pizzaene har vært på tilbud, i år og dag):

    https://www.nettavisen.no/okonomi/vil-ha-slutt-pa-disse-tilbudene-det-har-vi-ingen-planer-om-a-stoppe-med/s/12-95-3424025185

    PS 12.

    Dette at Extra har egne handlekurver for single, har gått meg hus forbi (dette er det klammeste noengang, må man vel si):

    https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17869442/extra-lanserer-singelkurv-finn-kjaerligheten-hos-extra?publisherId=89490

    PS 13.

    Coop/Extra sin klammeste pizza er: ‘Formet i hånden’:

    PS 14.

    Denne butikken sprer varene, før de setter dem opp (noe vi nok ikke kunne ha gjort på Rimi Nylænde (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000) for eksempel, for da ville nok kundene ha klaget fælt):

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Bekkestua Handelshus har noen tranga/klamme doer (som det koster ti kroner å bruke (man må betale med kort)).

    Men det var sånn, at det var noe feil med vasken der.

    Sånn at man ikke fikk vaska henda ordentlig.

    (For å si det sånn).

    Så da er det kanskje mer fristende, å heller bruke gratis-doene, på Bekkestua Senter (eller Coop-Torget).

    (Må må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

  • Min firemenning Siri Ribsskog er muligens en slags guttejente. (Fra Bæringen 1. juni 1990)

    https://www.nb.no/items/a7c6a8e8d9c5bb96b495d570d4c4ea5d?page=0&searchText=”siri%20ribsskog”

    PS.

    Og hen som står til venstre for Siri Ribsskog.

    Det er vel da hen Espen.

    Som vel har litt langt hår, selv til å være Bærum-soss, (som man sa, på den tida).

    Så det er liksom kameraten, til søstera/broren til Gøril, (Øistein Kjos), som jeg har blogget om tidligere.

    (Kan man vel kanskje si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hen Espen bor visst sammen med en mann nå, (Andrew Steven Brett), så det kan vel tyde på, at Espen, er den personen, (på bildet overfor), med det lengste håret, (selv om Espen er et guttenavn):

    PS 3.

    Øistein Kjos så like feminin ut, (som hen Espen), på 80/90-tallet, (vil jeg si).

    Og Gøril kalte han søster.

    Og han sa selv, til meg, (på diskoteket Marilyn, i 1993), at han var: ‘Søstera’, til Gøril.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om min firemenning Siri Therese ‘Guttejenta’ Ribsskog, (som er halvsøster av den svenske politikeren Jenny Ribsskog):

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1501178-info

    PS 5.

    Min firemenning Siri Therese ‘Guttejenta’ Ribsskog, har visst nå en toppjobb, i Norwegian:

    https://www.linkedin.com/in/siriribsskog/?originalSubdomain=no

    PS 6.

    Min firemenning har også jobbet, for Politiets Data- og Materielltjeneste:

    https://www.regjeringen.no/contentassets/c36c3dde99de4262bce83e91f7399c05/politiets_materiell_og_datatjeneste.pdf?uid=PDMR

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://www.linkedin.com/in/siriribsskog/?originalSubdomain=no

    PS 8.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På onsdag 15. januar, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Postmannen hadde klart å legge et brev, (eller egentlig et ark som var brettet og stiftet), i min postkasse.

    Og jeg fant ikke navnet på innvandreren, på postkassene.

    Og det er litt skummelt med fremmedkulturelle, må man vel si, (min fars arbeider Dag Furuheim sa en gang til meg, (på 80-tallet), at hvis du fikk en utlending etter deg, så fikk du resten av slekta dems etter deg og).

    (Det er ikke noe artig å få fremmedkulturelle sin post, må jeg si.

    De skjønner kanskje hvordan det henger sammen, (de kjenner kanskje tanta til postmannen for eksempel), og dukker opp på døra ens, (tenker jeg).

    Som noe slags tvunget te-party, som sosialistene vel ville, at nordmenn og utlendinger skulle møtes på, for noen år tilbake, (dette var muligens på Grunerløkka).

    Noe sånt).

    Jeg hadde prøvd, å bare ta inn den andre posten, (og ikke ‘feil-brevet’).

    Men postmannen responderte ikke på at jeg hadde lagt igjen ‘feil-brevet’ til han.

    Det lå der dagen etter og, (sammen med den nye posten).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Bærums-klysene lever visst fortsatt i beste velgående, på t-banen osv., (denne karen presterte å bruke fire seter, må man vel si):

    PS 4.

    Det var også flere andre merkelige personer, på t-banen.

    En kar som minna om Thomas Sæther, (fra Rimi Bjørndal), satt og gestikulerte som en italiener, mens han prata, med en dyb ‘bass-vibrato-stemme’, med ei venninne.

    Og jeg orka ikke å høre og se på dette spetakkelet, (som antagelig var med vilje ekkel), så jeg flytta meg til en annen plass, (for å si det sånn).

    Og der var det vel sånn, at det satt noen unger, som vrei på seg.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg også, at var ekkelt.

    Så jeg flytta meg til et tredje sted.

    Og der satt det en neger, innerst på en seterad.

    Sånn at man ikke så han, før man satt seg ned.

    Og det virka også teatralsk, (synes jeg).

    (Negeren hadde en kjedelig grønn genser.

    Blant annet).

    Og jeg flytta meg etterhvert derfra og, (han som satt på samme seterad som meg, minna om Arne Risvåg, (en butikksjef-kollega i Rimi)).

    Og så stod jeg heller, (for jeg fant ikke noen fler ledige plasser).

    Og da kom det noen kontrollører på t-banen.

    Uniformerte og i flokk, (som i gamle dager).

    Og disse ignorerte meg.

    (Noe som var merkelig, må man vel si).

    Men de spurte alle andre om billett.

    Og kameraten til negeren, sleit med å forklare, som sin billett-løsning, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Jeg skulle innom Sandvika.

    (For å levere en husleie-faktura og en strømregning i Nav sin ‘senter-postkasse’.

    Siden at jeg går på sosialen for tida.

    Og jeg posta også ‘feil-brevet’ i en rød postkasse, utafor Løkketangen senter).

    Og da måtte jeg ha en tilleggsbillett.

    (Det som i gamle dager ble kalt overgang.

    Og som man tidligere kunne kjøpe på EnTur-automatene, (da vi hadde NSB).

    Men disse EnTur-automatene tilbyr nå ikke lenger tilleggsbilletter.

    Kan det virke som.

    (Jeg har sett i nettavisene, at svensker og briter nå driver togrutene, i andre deler av landet.

    Og det kan kanskje være en ide, på Østlandet og.

    Når man ser hvordan Vy tuller, (med sin nye billettautomat-software).

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte bruke Ruter sin billettautomat.

    For å kjøpe en tilleggsbillett/overgangsbillett).

    Og da kom det ut en kvittering, som tilhørte den forrige kunden.

    Samtidig med min kvittering.

    (Kunne det virke som.

    For jeg pleier å sjekke om det ligger gamle kvitteringer inni automaten, før jeg kjøper billett.

    For ellers så kan det bli kronglete å finne ens egen billett, (det kommer noen ganger ut to kvitteringer).

    De kunne kanskje hatt det sånn, at kvitteringen var litt hardere, og at den stakk ut, av en luke.

    Sånn at man ikke må stå med rumpa i været, (og be til Mekka liksom), for å finne ens kvittering.

    Noe som visst også har vært et problem, når det gjelder selvbetjeningskasser, (i matbutikker)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    https://www.bbc.com/future/article/20170509-the-unpopular-rise-of-self-checkouts-and-how-to-fix-them

    PS 9.

    På Ruter sitt nettsted, så står det, at man kan kjøpe billetter for ekstra soner, fra billettautomater:

    https://ruter.no/kjop-billett/billetter-og-priser/billett-for-ekstra-soner/

    PS 10.

    Men det om at man kan kjøpe billetter for ekstra soner, fra billettautomater.

    Det stemmer visst ikke lenger.

    Når det gjelder billettautomater som står på togstasjoner.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det står også, i PS 9.

    At man ikke kan kjøpe billett for ekstra soner om bord på Yvs tog.

    Men på 80/90-tallet, så kunne man det, (husker jeg).

    For jeg flytta til Oslo høsten 1989, (for å studere på NHI).

    Og jeg hadde da månedskort og halvårskort, for Oslo Sporveier.

    Men noen helger/ferier, så dro jeg, til Sand/Roksvollshøgda, (mitt ‘gromgutt-sted’), for å komme litt bort, fra storbyens mas og kjas.

    Og da pleide jeg etterhvert å si, (på toget), at jeg skulle ha en billett til Drammen, og at jeg hadde månedskort for Oslo, (som jeg da viste fram).

    Og da hadde jeg billett som gjaldt, helt til Lysaker.

    Så da slapp jeg med å betale litt mindre.

    For jeg gikk kanskje på toget, på Oslo S eller Nasjonalteateret.

    Og så gjaldt månedskortet/halvårskortet mitt til Lysaker.

    Så på den tida, så kunne man kjøpe billetter for ekstra soner, ombord på togene, (i retning Drammen), husker jeg.

    Så her har de blitt mer ‘russiske’, i årenes løp, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Etter å ha vært på Løkketangen senter.

    Så dro jeg innom Extra Sandvika, for å kjøpe en flaske brus.

    (Jeg lærte jo i militæret, at det er viktig, å få seg i nok væske.

    Og tidligere, (på 90/00-tallet), så pleide jeg alltid å drasse rundt på en halvliters-flaske med kildevann eller brus, (fra Narvesen), når jeg dro til og fra jobb, eller når jeg skulle shoppe.

    Men som sosialklient, så er det ikke like fristende, å bruke penger, på brus/Imsdal-flasker, hos Narvesen.

    For å si det sånn).

    Og der var det noen folk, som lagde propp, i brus-avdelinga.

    (Blant annet en gammal gubbe som stod med rumpa i været, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    På bildet ovenfor, så er det mye tull, (må jeg si).

    En dunk med kildevann, står på gulvet.

    Og det er visst ikke lov, å ha varer stående rett på gulvet, (uten noe under seg), lærte jeg som Rimi-leder, (noe jeg jobbet som fra 1994 til 2004).

    Man kan også se på julevarene, som er priset ned.

    Disse varene står i en handlevogn.

    Kunne man brukt sjokkselgerne/displayene som julevarene opprinnelig stod i, istedet?

    Det pleide jeg å gjøre, som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), husker jeg.

    Og gløgg, ser det ut som, at de selger til halv pris.

    Men gløgg har mange års holdbarhet, (mener jeg å huske).

    (Ihvertfall de små flaskene med Tomtebrygg).

    I Rimi så pleide vi å la de gløgg-flaskene som vi fikk til overs, etter jul, stå på lageret, fram til neste jul, (hvis de hadde god dato).

    Og så tørket vi støv av disse flaskene, og solgte de året etter.

    (Sånn som jeg husker det).

    En annen ting er at det står, at julevarene selges til halv pris, (eller 50% som det står).

    Men halv pris av hva?

    Her ville nok varene ha solgt mer, hvis det hadde vært klart for kunden, hva den nye prisen er.

    Hva med å skaffe seg en pris-maskin, (gjerne en med både før-pris og tilbuds-pris).

    Da ville nok julevarene ha solgt som varme hvetebrød, (eller hakka møkk), for å si det sånn.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På bildet i PS 13.

    Så står det også en tom handlekurv på gulvet.

    Og det er en handlekurv som noen har gått fra, (kan det virke som).

    Så den burde butikkfolka ha rydda bort, (må man vel si).

    Den andre handlevogna på bildet.

    Det er muligens en kunde sin handlevogn, (selv om jeg synes at varene oppi vogna så litt snodige/rart stabla ut).

    Men den mangler plakat foran, (på handlevogna).

    Så her har butikken slurva, (når de har bytta plakater).

    Det er mulig at handlevognen sin plakatramme, (i plast), er ødelagt.

    Men da kan de kanskje sette den handlevogna bort, (på lageret), til de får kjøpt nye plakat-rammer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Bærums-klyser finnes også i kvinnelige utgaver, og ei av de stod og sperra halve selvbetjeningsavdelingen, (mens hu stod og bladde i en avis):

    PS 17.

    På bildet ovenfor, så er det igjen det, at varer, (Pops), står rett på gulvet.

    (Noe min Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin sa om, at var fy og skam, (det var da snakk om potetsekker på et helt nyvaska gulv, sånn som jeg husker det).

    Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Hvis jeg skulle tippe, så hadde også Repsils, (som er på aktivitet), solgt bedre, hvis de hadde spandert, noen store pris-plakater, (i A4-format, for eksempel).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Når det er sånne rare/uprofilerte lapper, i butikken.

    (Som den på selvbetjeningskassa, om at man må kontakte betjeningen, bla bla bla).

    Så er det noen slags nisser der, (blant betjeningen), som har noe rart for seg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Etter å ha vært i Sandvika, så dro jeg til Nasjonalbiblioteket, (for å søke litt om en Rimi-driftskonkurranse, (Rimi Gullårer), som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001, osv.).

    Og når jeg skulle logge meg av maskinene, (før ‘mase/kjefte-vakten’ dukket opp).

    Så funka det ikke å logge av, med Nasjonalbiblioteket sitt relativt nye interface, (den nye softwaren deres har visst en bug, på det punktet, (noe jeg vel også har blogget om tidligere)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Som man kan se, i PS-et ovenfor.

    Så må man være systemadministrator, (Firefox ber meg om å ta en systemadministrator-avgjørelse, må man vel si), for å surfe, fra biblioteket.

    Så her burde man kanskje ha satt opp dette, på en annen måte, (sånn at Nasjonalbiblioteket sin systemadministrator ordnet med sånt).

    (Må man vel si).

    For når Olga på 90 år, (som de sa, på Rimi Kalbakken, istedet for å si Ola Nordmann eller ‘average Joe’), skal søke på nettet.

    Så skjønner kanskje ikke hu så mye, av sånne meldinger.

    Så da er det vel ikke så brukervennlig, (å surfe fra bibliotekene).

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Avisforsider, (fra frigjøringen osv.), hadde kanskje passa bedre, på veggen, i ‘data/mikrofilm-rommet’, hos Nasjonalbiblioteket:

    PS 24.

    Jeg dro til Meny Bogstadveien for de hadde tilbud på kjøttdeig.

    (Stod det i en tilbudsavis, som jeg fikk i posten).

    Men de var utsolgt.

    Likevel hadde de fire plakater utafor butikken, hvor det stod, at det var tilbud, på kjøttdeig.

    Da hadde det kanskje vært smartere, å heller plassert noen Trumf-plakater, (eller hva Norgesgruppen sitt lojalitetsprogram heter igjen), der.

    (Eller de kunne ha tatt inn plakatbukkene.

    Og satt de ikk på lageret.

    For eksempel.

    Ellers så lurer de kundene inn i butikken, for å kjøpe billig kjøttdeig.

    Og så er de utsolgt.

    Det tar seg dårlig ut, må man vel si.

    De kunne ha vist, at de faktisk prøvde å unngå å lure kundene, (til å gå bomturer), ved å fjerne disse nevnte plakatene, (mens de var utsolgt, for den annonserte varen).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Enda mer om dette:

    PS 27.

    Og enda mer om dette:

    PS 28.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 29.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 30.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 31.

    Meny kunne ha hatt noen litt ‘halv-kjedelige’ plakater, inne på lageret, (eller inne på kontoret), som de kunne ha hatt i reserve liksom, og så satt foran de ‘vanlige’ plakatene, hvis de ble utsolgt, for tilbudsvaren, (det pleide jeg å gjøre, på Rimi Nylænde husker jeg, (med Domino-plakater), da jeg jobba som butikksjef der, fra 1998 til 2000):

    PS 32.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992, (hvis ikke dette var i Rimi, hvor jeg jobba fra 1992 til 2004)), så lærte vi kassafolka, at vi skulle være flinke, til å rydde bort kvitteringer, som lå igjen etter kundene, i kassa, men dette syndet Kiwi Hegdehaugsveien mot, (la jeg merke til):

    PS 33.

    Klokkeslettet på ‘rot-kassalappen’ ovenfor, er visst 18.31.

    Så den kvitteringa har liggi der, (i kassa), i over en time, (kan det virke som).

    Da er det snakk om veldig sløve/late kassafolk.

    (Må man vel si).

    For dette er etter ettermiddags-rushet, (som er fra cirka klokka 15/16 til 18).

    Så det burde ha vært en del dødtid, til å rydde kassalapper, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Å ha hunder inne i butikken, er heller ikke lov, (lærte jeg som Rimi-leder, (noe jeg jobbet som fra 1994 til 2004)):

    PS 35.

    Jeg pleier vanligvis ikke å kjøpe dopapir på Kiwi, siden at deres billige dopapir loer, (hvis man bruker det som tørkepapir), men siden at jeg skulle videre til Rema Parkveien, (hvor de saboterer mot Rema-konseptet, ved å ikke selge Rema sitt billige dopapir), så kjøpte jeg dopapir på Kiwi likevel:

    PS 36.

    Denne butikken selger heller ikke Rema sin billige håndsåpe, (selv om hovedkontoret til Rema visst prøver å få denne butikken til å selge denne varen, for de har visst noen flasker inne på lageret, (som Rema antagelig har sendt dem), men disse blir visst bare satt ved panteautomaten):

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    PS 38.

    Jeg pleide å ta t-banen ganske ofte, til jobb/studier osv., på 80/90/00-tallet.

    Og da var setene i t-banen, (i de brune vognene), av noe slags svalt/glatt ‘skai-materiale’.

    (Noe sånt).

    Og det synes jeg egentlig, at var ganske bra.

    For med t-bane-vognene, i våre dager.

    Så har man, et slags ekkelt ‘plysj/teppe-materiale’, på setene.

    Og da er det noen ganger ekkelt, å sette seg der, hvis noen går av t-banen.

    For varmen fra ‘ræva’ dems, sitter da noen ganger igjen, etter dem.

    Så bra hvis de kunne ha bytta ut disse ekle/kvalme setene, (fra rundt årtusenskiftet), etterhvert, (med noen litt svalere/glattere).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette: