johncons

Stikkord: Baskomti-havna

  • I den store Jensen-annonsen på Aftenposten.no, så kan man se min farmor og farfar sitt hus og møbelfabrikk (Strømm Trevare) hvor jeg egentlig har en slags odel/hevd (vil jeg si) siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn

    https://www.aftenposten.no/brandstudio/feature/v/jensen/bedre-sovn-med-riktig-seng/

    PS.

    Dette har jeg blogget om mange ganger tidligere.

    Jensen holdt egentlig til i Svelvik.

    (Ved Svelvik Kroa.

    På den andre sida av Svelvik-strømmen.

    Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.

    Noe sånt).

    Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.

    (En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.

    For å si det sånn).

    Og det området, hvor Jensen nå holder til.

    (Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.

    For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.

    På bilet overfor).

    Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).

    Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).

    Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.

    Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.

    Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).

    Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.

    Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).

    Da jeg så den på Google Maps.

    (Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.

    Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).

    Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).

    Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).

    Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.

    Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.

    Det var liksom idyllisk, da.

    Må man vel si.

    Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Med min farmors hus (Roksvold).

    Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.

    (Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).

    At det heter Baskomti-havna).

    Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.

    (Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).

    Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.

    (Noe sånt).

    Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.

    Og da hadde Pia vært litt vanskelig.

    For vi skulle ut med båten til min far.

    (En slags cabin-cruiser.

    Som han hadde bygget selv).

    Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.

    Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.

    Og da lurte min far meg.

    For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.

    Men så ikke.

    Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.

    Men var det Pia?

    Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).

    (Vil jeg si).

    Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.

    (Noe jeg har lurt på tidligere.

    Om hu er en bytting).

    Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1931_heftet.pdf

    PS 3.

    Mer om Baskomti (fra Svelviksposten 3. september 1910):

    https://www.nb.no/items/9dae567013e6bf88c19df32bf9379634?page=3&searchText=%22baskomti%22

    PS 4.

    Mer om at min fars foreldre hadde rett til å ha båt i Krok-bukta aka. Baskomti-havna:

  • I dette uværet forsvant båten til min onde stemor Haldis, (en femten fots Askeladden vel). Noe jeg fikk skylda for, (av min far), for jeg hadde sist brukt båten. Men det var jo mange båter som forsvant, i dette uværet, (blant annet så lå det en havseiler, på et jorde, like ved Sande videregående, husker jeg). Så det var litt urettferdig, (må man vel si), at jeg skulle få kjeft, når det var et fælt uvær, som hadde skylda, (for å si det sånn)

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/drammen/var/storflommen-i-1987-skader-for-flere-100-millioner-og-en-kvinne-druknet/s/5-57-1301617

    PS.

    Man må vel si, at min far, enten er nazist eller ‘mongo’.

    Siden at han kjefta på meg, for at båten til Haldis, ble borte, i dette uværet.

    (Noe som nok skjedde, med mange hundre/tusen båter.

    Eller, de fleste hadde muligens tatt inn båten sin, for sesongen.

    Og det var ikke min arbeidsoppgave, sånn som jeg husker det.

    Ulf Havmo og jeg, måtte en gang, (dette kan kanskje ha vært våren 1986), pusse båten, (og muligens ha på noe grunnstoff), på vårparten.

    Men å ta inn båten om høsten.

    Det ble jeg/vi aldri satt til.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den siste gang jeg var ute med den båten.

    Det kan ha vært, da uværet ovenfor begynte.

    For det blåste plutselig opp.

    Og det var veldig store bølger.

    Og Kai Andersen, (som eide båtplassen), og en gubbe, (kan det ha vært min grandonkel Idar Sandersen, som var på besøk, fra Hurumsida?).

    De stod på brygga, når jeg skulle inn med båten.

    (Disse dreiv ikke med noe spesielt.

    De visste kanskje, at jeg var ute med båten.

    Og så var de kanskje nysgjerrige på, om jeg ville klare å få båten i land.

    Hva vet jeg).

    Og det var så mye bølger, at jeg måtte svømme, (selv om båten hadde en 7.5 hesters Mercury motor, som min far vel hadde hatt liggende på trevarefabrikken), de siste meterne, inn til brygga, (med tauet).

    (Dette var bare snakk om de aller siste meterne, (inne på grunna).

    Etter at jeg hadde festa et annet tau, (som hang på en påle), bak på båten, som vanlig.

    For å si det sånn).

    Og da ble jeg litt kald.

    Så det kan ha vært derfor, at båten forsvant.

    For da fortøyde jeg nok ikke båten, like hardt, som vanlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Denne Askeladden-båten, (som forsvant høsten 1987).

    (Den forsvant muligens til Danmark eller til Oslo.

    For i Oslofjorden så går strømmen, (eller ihvertfall vinden), noen ganger innover i fjorden, har min onkel Håkon en gang vist meg, på midten av 80-tallet.

    For da min far og onkel Håkon jobba med å bygge hus for onkel Runar i Son.

    Så pleide de om sommeren heller å kjøre båt enn bil, (etter at Håkon hadde kjørt ut på Mosseveien, en del måneder tidligere).

    Og de fikk meg til å lage noen små seilbåter av isopor, osv.

    (Mens jeg hang på byggeplassen, (i Isdamveien), i Son.

    Mens min far og onkel Håkon dreiv med byggearbeider, da.

    Jeg pleide også å gå ned til Son sentrum en del, og handle godteri, osv.

    For å si det sånn.

    Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.

    Men til byggeplassen i Son måtte jeg være med, (selv om jeg ikke fikk noen arbeidsoppgaver der).

    Forstå det den som kan)).

    Den Askeladden-båten hadde visst liggi, i Rødtangen, (på den andre sida av fjorden), i en del år.

    Haldis sine to sønner Viggo og Jan Snoghøj, (født i 1961 og i 1962).

    De hadde seilt til Rødtangen.

    (En gang på 70-tallet, vel).

    Men de klarte ikke å seile tilbake.

    (På grunn av strømmen, muligens).

    Men min far hadde tilfeldigvis en påhengsmotor liggende.

    (Min far bygde en del båter, på 60/70-tallet, osv.).

    Og han kjørte vel da muligens til Rødtangen, (eller om Haldis kjørte).

    Og så festa han motoren på båten.

    (Eller om han fikk noen til å taue båten tilbake til Berger).

    Og så leide han en båtplass, av sin kusine Reidun Andersen f. Zachariassen sin ektemann Kai.

    (Hvis ikke det var Haldis som leide denne båtplassen.

    Selv om hu hadde båten liggende i Rødtangen.

    Hm.

    For min far pleide å ha sine båter, i Krok-bukta.

    (Det hørte vel med en båtplass, med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda.

    Selv om det bare var en bøye, liksom.

    Og ikke en brygge.

    For å si det sånn.

    Og man måtte gå kanskje 100 meter utover, på en veldig langgrunn strand, for å komme fram til båten.

    Og da kunne man få sandflyndrer under føttene.

    Noe min lillesøster Pia klagde på, (som lita jente, på midten av 70-tallet), husker jeg.

    Så min far kjøpte seg etterhvert en oppblåsbar gummibåt, (som det gikk hull på).

    Før han støpte en jolle, på verkstedet, i en slags ‘skjelett-gul’ farge.

    Og den ‘skjelett-glassfiber-jolla’, pleide vel å ligge, i Baskomti-havna, (som det står på Gule Sider sitt kart, at den delen av Krok heter nå).

    Noe sånt.

    Selv om den jolla, seinere fløyt avgårde, til Mølen, (på midten av 80-tallet).

    Og da fikk min far, noen ungdommer, (muligens Erik Furuheim), til å taue jolla, tilbake igjen til Berger/Sand.

    Selv om jeg ikke husker, om de faktisk gjorde det.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.