PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
Stikkord: Båter
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 10.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 11.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 10.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 11.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 12.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 13.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 14.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 15.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 16.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 17.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 18.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda om dette:
PS 19.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda om dette:
PS 20.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda om dette:
PS 21.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda om dette:
-
I den store Jensen-annonsen på Aftenposten.no, så kan man se min farmor og farfar sitt hus og møbelfabrikk (Strømm Trevare) hvor jeg egentlig har en slags odel/hevd (vil jeg si) siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn
https://www.aftenposten.no/brandstudio/feature/v/jensen/bedre-sovn-med-riktig-seng/
PS.
Dette har jeg blogget om mange ganger tidligere.
Jensen holdt egentlig til i Svelvik.
(Ved Svelvik Kroa.
På den andre sida av Svelvik-strømmen.
Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.
Noe sånt).
Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.
(En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.
For å si det sånn).
Og det området, hvor Jensen nå holder til.
(Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.
For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.
På bilet overfor).
Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).
Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).
Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.
Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.
Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).
Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.
Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).
Da jeg så den på Google Maps.
(Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.
Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).
Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).
Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).
Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.
Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.
Det var liksom idyllisk, da.
Må man vel si.
Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik RibsskogPS.
Med min farmors hus (Roksvold).
Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.
(Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).
At det heter Baskomti-havna).
Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.
(Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).
Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.
(Noe sånt).
Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.
Og da hadde Pia vært litt vanskelig.
For vi skulle ut med båten til min far.
(En slags cabin-cruiser.
Som han hadde bygget selv).
Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.
Og da lurte min far meg.
For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.
Men så ikke.
Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.
Men var det Pia?
Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).
(Vil jeg si).
Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.(Noe jeg har lurt på tidligere.
Om hu er en bytting).
Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1931_heftet.pdf
PS 3.
Mer om Baskomti (fra Svelviksposten 3. september 1910):
https://www.nb.no/items/9dae567013e6bf88c19df32bf9379634?page=3&searchText=%22baskomti%22
PS 4.
Mer om at min fars foreldre hadde rett til å ha båt i Krok-bukta aka. Baskomti-havna:
-
Jeg sendte en e-post til Statens Kartverk
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
SV: Tinglysning/Fwd: Arv CRM:0058019144
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. mai 2024 kl. 13:48
Til: Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>
Kopi: Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@kartverket.no, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no
Hei,jeg så tilfeldigvis i VG i dag.
At datteren til de som kjøpte denne eiendommen (Bergstø) i 2017 (Inga Bejer Engh) har begynt som leder, i Politiet (PST).
Så derfor sender jeg en purring om dette.
Siden at jeg er i konflikt, med foreldrene, til hu ‘Stasi-dama’ (eller hva man skal si).
For det var sånn, at min far (av en eller annen grunn) frasa seg arv, etter to Holmsbu-onkler (Gunnar og Otto Bergstø) i 2005.
Og så fikk jeg utbetalt cirka 50.000, av en Hurum-advokat, i 2006.
Og så prøvde jeg å bli kvitt min del av Bergstø-eiendommene, i mer enn ti år (etter 2006).
(For jeg ble arbeidsledig i England (hvor jeg levde i eksil, fordi at politiet ikke ville etterforske et mordforsøk mot meg) under Finanskrisen).
Men til ingen nytte.
Drammen tingrett bare lo av meg (og nå driver deres etterfølger Buskerud tingrett, med det samme (når det gjelder arv etter min fars onkel Idar Sandersen, hans kusine Marit Olsen og samboer/kone Haldis Humblen).
(Min lillesøster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at hu hadde vært å snakka med hippiene/kjeltringene i Drammen.
Og de hadde sagt at alle skulle få like mye i arv.
Noe som jeg seinere har klagd på, siden at jeg ble tvunget til å bo aleine (av denne røver-banden (min far, Haldis Humblen, hennes sønn Jan Snoghøj, og hans yngre halvsøster Christell Humblen) fra jeg var ni år til jeg var 17/18, da min lillesøster Pia flytta opp til meg, i Leirfaret, etter å ha rømt fra ‘Haldis-folka’).
Så jeg burde også få erstatning for omsorgssvikt, mener jeg.
For jeg ble også mobbet på skolen (muligens fordi at jeg ikke fikk så kule klær osv.).
Og derfor så prøvde jeg å få bra karakterer, sånn at jeg kunne dra for å studere, i hovedstaden (på NHI Frysja).
Og da (vinteren/våren 1990) så kontakta jeg Folkeregisteret, og så fikk jeg mitt eget familie-nummer, osv.
Sånn at jeg slapp å dra tilbake til Berger/Svelvik/Drammen, selv om jeg etterhvert ble blakk, siden at NHI var en privat høyskole, og Lånekassa drev ikke med full-finansiering av private høyskoler/akademier på den tida (selv om jeg veit at de gjorde det i 2004, da jeg studerte ved University of Sunderland).
Så jeg brøyt med min far/’Haldis-folka’ i 1990 (ved å få meg mitt eget familie-nummer osv., hos Folkeregisteret).
Og jeg ble forbigått av Drammen tingrett, når det gjaldt hvem som skulle være bobestyrer (for Bergstø-eiendommene, som jeg eide noen prosent av) i 2017.
Jeg er/var gromgutten på Bergstø (må man vel si) siden at min avdøde farfar (Øivind Olsen) er den eneste av søsken-flokken, som har levende avkom.
Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar Øivind.
Så jeg har vel på en måte hjemmelen der (på Bergstø) enda.
I og med at jeg ble snytt for cirka 50.000, av min fars yngste bror Runar (som sleipa seg til, å få være bobestyrer).
Og da er det ikke sånn, at jeg må ha overført hjemmelen, hvis jeg har den fra før.
Da må man vel si, at de som kjøpte (av Runar) ikke kjøpte hele eiendommen, for jeg mangler betaling, for cirka en prosent av salgssummen (seks millioner).
For Runar regnet brøkene på en annen måte, enn Hurum-advokat Øvergaard (som sendte skriv, som alle fikk, i 2005).
Så Runar har drevet med noe slags ‘fylle-rør’ (kan det virke som).
(Han sa ihvertfall på 80-tallet, at han drakk to kasser øl hver uke, husker jeg.
Selv om han vel (på 90-tallet en gang) gikk over til vin).
Så her må jeg enten få penger (det som jeg fikk for lite i 2017, pluss renter).
Eller at jeg får tinglyst Arnestø-stranden (eller det store uthuset) som var egne eiendoms-deler (for salget bestod av tilsammen fire bøl (som det vel kalles) og min fars yngste bror Runar solgte en eiendomsdel til naboen (et atelier, etter min grandonkel Gunnar, som muligens var fullt av verdifull kunst, siden at Gunnar hadde blant annet Henrik Sørensen (naboen) som lærermester, ettersom at min farfars søsken etterhvert bodde midt i den kjente kunstnerkolonien, i Støa/Holmsbu).
Så jeg ønsker svar fra en overordnet (som daglig leder) om dette.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Min farfar var sjelden på besøk hos sine søsken i Holmsbu.
(Sånn som jeg husker det).
Det var Runar som oftest var der (for han bodde i Follo, og kona (Inger) er i Jehovas Vitner, så de besøkte min farmor ofte (en gang i måneden, pluss i jula og i sommerferien).
Og da tok de ferjene (istedet for å kjøre rundt Drammen).
Og da kjørte de ofte innom Bergstø (for å plage min farfars brødre) etter å ha reist med den første ferja, fra Svelvik til Hurum-sida.
Og jeg kjørte en gang min farmor (Ågot) over til Bergstø, i en båt (med min fars påhengsmotor på) som hu nevnte Haldis eide (Haldis fikk etterhvert et slags anfall, og sa, at jeg ikke fikk lov å kjøre båten, før hennes datter Christell var seksten (det vil si når jeg var atten) så det hjalp ikke å bli seksten, for jeg ble behandlet som en slags Askeladden (forøvrig det samme merket som båten hadde) av hu Haldis, som sønnen til stjal min far, må jeg si).
Hva min farmor skulle hos Idar og Gunnar og Otto.
Det veit jeg ikke.
Men hu tok bussen tilbake igjen (husker jeg).
For jeg hadde visst sett så streng ut (når jeg kjørte båten) sa hu.
Men det var vel bare det, at jeg konsentrerte meg, om å kjøre forsiktig, siden at min farmor hadde nådd pensjonsalderen, og vel så det.
(Og jeg var ikke vant med, å ha så gamle folk i båten.
For å si det sånn).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
man. 31. juli 2017 kl. 11:49 skrev Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>:
Hei.Dersom du skal ha hjemmel til en ideell andel på 99/9720, må dette overføres til deg med et skjøte fra dagens hjemmelshaver på de aktuelle eiendommene.
På vår nettside finner du skjøteskjema for utfylling.
Kartverket logo
Med vennlig hilsenKundesenteret
Kartverket
Tlf: 08700
www.kartverket.no——————- Opprinnelig melding ——————-
Fra: Erik Ribsskog
Mottatt: 28. jul. 2017 21:10
Til: Post; post@kartverket.no
Kopi: Christina.Moller.Austad@domstol.no; Drammen tingrett; Kundesenter; kundesenter@kartverket.no; politikk@hoyre.no; post@akademikerforbundet.no; sande.vgs@vfk.no; tilsynsutvalget@domstol.no; Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no
Emne: Tinglysning/Fwd: ArvHei,
jeg har papirer på, (fra advokat Øvergård, fra 2005), at jeg eier 7/216 av hovedbølet, (som de kaller det).
(Se vedlegg).
Og min onkel Runar har da kjøpt brorparten av denne brøken av meg, (må jeg si).
Men jeg har kun fått betalt, for 1/45, av min onkel Runar.
(Se vedlegg).
Så jeg ønsker å tinglyse min rest-eierdel, som blir således.
Jeg finner minste felles multiplum av 216 og 45, det er ikke så lett, men jeg kan gange de:
216 x 45 = 9720.
Så jeg eier 7 x 45 = 315/9720 av hovedbolet (gårdnummer 24, bruksnummer 22 og 27).
Men min onkel Runar har bare betalt meg for 216/9720.
Så jeg har ikke fått betalt for 99/9720.
Og det kan man dele på tre:
Da blir det 33/3240.
Som jeg ønsker å tinglyse.
For når jeg ikke har fått betalt, for denne brøken, (som er rundt regnet en prosent av bolet).
Så har jeg blitt snytt, mener jeg.
Min onkel kvemer, (må jeg si), i sine e-poster.
Men brøkene til Øvergård, var noe som alle undertegnet på, i 2005.
Og kan de ikke komme her og komme her, seinere, med sitt sludder, mener jeg.
Så dette må jeg klage på.
Derfor ønsker jeg å tinglyse dette.
(Mine tidligere tinglysnings-e-poster fra tidligere denne måneden faller da bort, ettersom jeg har fått betaling for noen av ‘eiendomslappene’, det vil si Kvernstua og tomta ved Drammensfjorden, selv om den er taksert for lavt, (cirka 86.000), vil jeg anta, så den burde kanskje ha vært taksert igjen, for jeg eier mer av den tomten, og hvis den tomten hadde blitt oppjustert i prosent, i forhold til tomtene den ble solgt sammen med, (den ble bare vurdert til cirka en prosent, av Foss), så ville jeg fått mer penger, så den lave taksten lukter også svindel, vil jeg si).
Og jeg har heller ikke fått innbo/løsøre etter Otto, (som Øvergård nevnte, i 2005, (se vedlegg)).
Og jeg har ikke fått min bruksrett, etter Ågot, som var kona til Øivind, (disse bodde over fjorden, for Bergstø, og jeg hadde noen skuffer i reolen der, og hadde det huset som mitt oppveksthjem og feriehjem fra 70-tallet til 90-tallet.
Og Runar sier at jeg skal kontakte min far, men det var Runar som arvet det huset.
Og min far svek meg også, i 2015, da jeg måtte leve av å samle tomflasker, i København, i tre måneder.
Og jeg har også en omsorgssvikt-sak, mot min far.
Erik Ribsskog
———- Videresendt e-post ———-
Fra: Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>
Dato: 28. juli 2017 kl. 18:37
Emne: Re: Arv
Til: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Kopi: arne <arnemogan@gmail.com>, Håkon <hmoolsen@online.no>Hei.
Da er jeg logget på igjen.
Du har krav på en forklaring på hvordan den nye brøken for hovedbølet ble til.
Før jeg ble fullmektig for arveoppgjøret, var disse brøkene ikke av interesse for meg. Da jeg ble fullmektig ble dette en av oppgavene som jeg måtte ta tak i. Det ble da klart at de brøkene advokaten opererte med var feil med hensyn til hovedbølet.
Videre er ikke de brøkene som advokaten kom med endelige. Han sier også følgende, sitat: “Mitt brev til dere fra 2007 er ikke rettsendrende. Det er ikke noe avtale som er bindende. Kun et forsøk på å beskrive det jeg anså som realiteten og som hver enkelt egentlig kunne bestride.”
De andre ting du nevner er for meg uvesentlig. Den rette adressat er din far.Mvh
Runar M. Olsen
28. juli 2017 kl. 10:11 skrev Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>:
MerRunar
———- Videresendt e-post ———-
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dato: 28. juli 2017 kl. 10:05
Emne: Re: Arv
Til: Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>
Kopi: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, “Kopi: Kopi: Akademikerforbundet” <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, “Austad, Christina Møller (DRAM)” <Christina.Moller.Austad@domstol.no>, Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>, post@kartverket.noHei,
jeg så nettopp på det nå.
Og det Øvergård har gjort, var vel å fordele min fars eiendel der, på Pia og meg.
Men du regner det som, at min far eide der, før Otto og Gunnar døde.
Og at han fortsatt eier, den delen.
Men hvis dere skulle protestere, på Øvergård sin brøk, så burde dere vel ha gjort det, i 2005.
Min far godkjente helt klart det regnestykket, i 2005, og jeg fikk Øvergårds papirer via min far, (og han hadde skrevet notater til meg, på arkene, osv.).
Og det er rart at min far vil arve Idar, når han ikke vil arve Otto og Gunnar.
Men nå kom ikke jeg så langt, som at jeg fant ut av, hva grunnen var, til at min far, ikke ville arve, i 2005.
Og jeg har hatt kontakt med Idar, i mellomtida, (for jeg trodde at min far mente at det var mitt ansvar).
Så dette blir litt rart.
Jeg har også prøvd å oppløsne dette sameiet, siden 2011, og har blitt nektet det.
Jeg har heller ikke undertegnet noen salgsdokumenter eller fullmakter her.
Så det er mye rart.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også en bruksrett, til huset til Ågot, som jeg egentlig har, (for jeg fikk disponere noen skuffer, i reolen, i stua der, på Roksvoll, som det visst heter).
PS 2.
Var det forresten din kusine Marit, som liksom, hadde odelen, på Bergstø.
Hvem av Øivind sine søsken, var hun etter?
Og er det riktig at hun har slekt i Australia, osv.
28. juli 2017 kl. 09:58 skrev Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>:
Hei.
Viser til dine innsigelser vedr arvefordeling.
Regnearket Bergstø Arv viser at det var fem arvelinjer før Gunnar dør. Arne ga dere, Erik og Pia, arven sin etter Gunnar og Otto. Dette vises tydelig i regnearket. Hvis dette skal motgås må du vise hvor feilen ligger. Jeg må få si, som jeg meddelte i foregående mail, at advokaten går god for mitt oppsett.
Jeg er nå ferdig med mitt oppdrag som fullmektig etter arveoppgjøret. Så lenge du ikke kommer med adekvate innvendinger anbefaler jeg deg å ta videre korrespondanse med din far.
—
MvhRunar Mogan Olsen
—
MvhRunar Mogan Olsen
—
MvhRunar Mogan Olsen
-
Nå fant jeg tilfeldigvis en avis-artikkel som handler om min far og farfar. (Fra Fremtiden 12. januar 1963)
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 3.
Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).
Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.
Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.
(Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.
Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.
Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).
Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.
Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.
Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.
Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).
Min far gjorde kanskje det (noen ganger).
Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.
(Før han ble stjålet av Humblen-familien.
Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).
(Dette var forresten på den nye fabrikken.
Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).
Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).
(Hvis jeg skulle tippe).
Min farfar hadde jobba for Jebsen.
Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.
Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.
Og da satt han nok og løste kryssord, osv.
(Som på den tida jeg bodde der).
Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.
Men han hadde egentlig tre.
Min far er den eldste (født i 1944).
Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.
Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).
Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.
Og så har de utvidet mange ganger.
Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.
(For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.
Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 6.
Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.
Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.
(Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.
Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.
For å si det sånn).
Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.
Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).
Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.
Og alt var alltid helt strøkent der.
(Må man vel si).
Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).
Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.
Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.
(Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).
Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.
(Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).
Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.
Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.
Noe sånt).
Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).
Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.
Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.
Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).
(Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.
Det kan man kanskje lure på.
Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 8.
Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.
Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.
Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.
Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.
Nemlig Eastwood.
For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.
Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.
Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).
Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.
Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.
(Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).
Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.
Noe sånt).
Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.
(Noe sånt).
Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.
(Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.
Sa min far en gang (på telefonen).
Mens jeg bodde i England).
Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 9.
Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):
PS 10.
Det var også sånn.
At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.
Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.
Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.
At min far heller ville lage vannsenger, osv.
(Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).
Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).
Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).
Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).
Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.
(Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.
Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).
Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.
(Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).
Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.
Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).
At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.
(Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.
For det var et slit/herk, mente min far.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 11.
Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):
PS 12.
Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):
PS 13.
Når det gjelder min fars båter.
Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.
Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).
Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).
Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.(Som lyn fra klar himmel).
Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.
Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).
Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.
Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.
(Ihvertfall var det til Holmestrand.
Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.
Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.
Noe sånt).
Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).
Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.
Og han karen henta min far.
Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.
(Han var da full).
Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.
(Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).
Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.
Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.
For å si det sånn).
Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).
Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).
Det var forresten sånn.
At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.
(Husker jeg).
Min far skrøyt til marina-mannen.
Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).
For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Det er han her (Dominic McGough) som var administrerende direktør, i det firmaet (nVision Global) som jeg var på jobbintervju hos, i Ellesmere Port, i mai 2012. Og så sier plutselig assistenten hans (Michael Frost) at dronningen hadde sovet natten over, i en båt, utafor vinduet dems. (Fra Liverpool Daily Post (Welsh Edition) 26. april 1984)
PS.Jeg lurer på om det var sånn, at jeg skulle ta et bedre bilde av båten (for bloggen) og så var det en eldre kar, som jeg lurer på om kan ha vært prins Phillip, som spurte meg, om jeg visste hvor dronningen var.Og da forklarte jeg at jeg var fra Norge, og at jeg ikke visste noe om det.
Og så dro jeg tilbake til Liverpool.
Og på veien til togstasjonen (Merseyrail-stasjonen).
(Dette var en vei jeg ikke hadde gått før.
For jeg tok drosje til jobb-intervjuet.
For ei hos turist-informasjonen (muligens Sarah fra Mandeville Street) hadde gitt meg feil buss-informasjon).
Så lurer jeg på, om jeg så/møtte, en liten/klassisk/’gylden’ Rolls Royce.
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært dronningen.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Det her kan muligens være min søsters venninne Cecilie Ranheim f. Hyde sin engelske far Terence Edmond Hyde. Hm. (Fra Middlesex Chronicle (Hunslow & Brentford Edition) 27. april 1973)
PS.Det stemmer med fødselsdatoen/fødselsåret (og rettsaken foregikk i Richmond, som visst var fødebyen til Cecilie sin far):
https://www.geni.com/people/Terence-Hyde/6000000087931795821PS 2.
Her kan man se at Cecilie er knyttet til Richmond (og muligens surrer rundt der, og leiter etter vennene til faren (som døde i 2008) eller noe lignende):
