Stikkord: Bayern
-
Det blir som noe usmakelig, at vi skal pusse opp nazistenes kanoner, sånn at de blir seende ut, sånn som Hitler ville ha de. EU/EØS har gått for langt, (kan det virke som). Mange nordmenn har visst blitt ‘hjemme-tyske’/nazister. Det hadde kanskje vært en ide med Noxit
PS.
En annen ting, som jeg merket meg, i Norge, etter å ha bodd ti år i England, (fra 2004 til 2014).
Det var, at ‘alle’ byer, hadde begynt, med oktoberfester.
Og de festene, stammer jo, fra Tyskland.
Men de er riktignok fra München.
Som ligger i Bayern.
Og Bayern er visst den _minst_ tyske delstaten, i Tyskland.
For de grenser til Italia, og har mange fler katolikker, enn de andre tyske delstatene.
Så om det er en katolsk kultur eller en tysk kultur, som vi i Norge adopterer.
Det kan man kanskje lure på.
Men dette gir seg visst, absurde utslag, som det i avis-artikkelen ovenfor, (om at vi nå liksom skal hylle Hitler-tida og den tyske okkupasjonen).
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Aftenposten forklarer ikke, (ihvertfall ikke med en gang), at det her er snakk om, en ‘nazi-kanon’.
Men det må det være, (mener jeg).
For den dukket opp i 1943, (mens Norge var okkupert av Tyskland).
Og jeg har sett noen programmer, på Discovery og/eller History, om at nazistene hadde, mange kjempe-prosjekter, (som brorparten av, var mislykkede), under krigen.
(De trodde at et vidundervåpen kunne vinne krigen for de.
Så de var kanskje litt dumme, som ikke bare fokuserte på å ‘spy ut’ vanlige våpen.
Noe sånt).
Og denne kanonen er da, et norsk krigsbytte.
(Vil jeg si).
Som ble norsk, da nazistene ga seg, i 1945.
Og den burde derfor ha norsk maling, (eller eventuelt fjernes), vil jeg si.
Nazistene var noen gærninger, som mer eller mindre ødela landet, ved å bygge stygge bunkerser overalt.
(Blant annet husker jeg at min Larvik-kamerat Frode Kølner visste meg, noen tyske bunkerser, på begynnelsen av 80-tallet.
Ved hytta deres, i Larvik/Brunlanes).
Og da jeg var på sommerferie, i Løkken, (på Jylland), sommeren 1996.
Så var det sånn, at kjempesvære tyske bunkerser, stod på rekke og rad, (mange tiår etter krigen), langs stranda.
Det var sånn, i hundrevis av meter bortover.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg er glad for, at jeg er fra, en del av landet, (Berger), hvor det ikke finnes tyske bunkerser.
(Såvidt meg bekjent, ihvertfall).
For hvordan kan man ha noen særlig glede av, å gå på badestranda eller gå en tur langs sjøen.
Hvis man hele tida snubler over tyske bunkerser, (fra andre verdenskrig).
Da er jo den dagen litt ødelagt, liksom.
Så dette med tyske forsvarsverker fra krigen, kan muligens kalles, en tragedie, for landet, (må man vel si).
Så dette er heller noe vi burde gjemme/sprenge bort.
Enn å ta vare på.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 9 – Kapittel 3: Tyskland og Frankrike
Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).
Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).
(Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.
Noe sånt).
Hvis jeg ikke så syner, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).
Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).
For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.
(Noe sånt).
Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.
For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.
(Noe sånt).
Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).
Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).
(At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.
Såpass langt sør, i Jylland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.
Så ble det natt, (husker jeg).
Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.
(Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk ‘overalt’ liksom, i Tyskland, da.
Noe sånt).
Så jeg stoppet, på en rasteplass.
Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen ‘min’.
Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).
Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).
Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.
Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.
Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.
(Og så videre sør og vestover derfra.
Til Frankrike, da).
Men jeg hadde visst klart å surre litt.
For jeg hadde kjørt sør-øst-over.
Istedet for sørover da, (fant jeg ut).
(Noe sånt).
Så jeg måtte liksom ‘knote’ litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).
Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.
For jeg tok av, fra en motorvei.
Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.
Så jeg var på vei, rett ut, av veien.
Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).
Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.
Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).
Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.
For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).
(I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.
Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som ‘fartsgrensen’ der antagelig var), vil jeg nok tippe på.
(Noe sånt).
Selv om dette var, i en svingete avkjøring.
Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).
Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.
Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).
Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.
Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.
Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.
Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.
(For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.
Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.
Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.
For å si det sånn).
For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.
For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).
Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.
Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).
Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.
Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.
Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.
(Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.
Men det var ikke mer penger, på kortet.
Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).
Noe sånt).
Og jeg ringte nok da Magne Winnem.
Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).
(Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.
Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).
Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.
For jeg regna vel med, at det var noe med ‘mafian’, (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.
Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.
Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.
(I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).
Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.
(Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.
Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).
(For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).
Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.
(Noe sånt).
Og det var ikke noe problem, sa Europcar.
(En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.
Noe sånt).
Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.
(Noe sånt).
Og det var ‘et fett’ liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.
(Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.
For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.
Noe sånt).
Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.
(Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).
Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).
Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).
Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).
Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).
Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.
Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).
Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.
Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.
Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).
(Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).
Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.
(Noe sånt).
Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).
(Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.
Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.
Syntes jeg, at det virka som).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.
(For å si det sånn).
Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).
Så det er mulig, at han ‘rasta-fyren’, ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.
I tilfelle, at det var noe ‘lugubert’, med han ‘rasta-amerikaneren’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).
(Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.
Hm).
Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.
Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).
For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.
Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.
Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).
(Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).
Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom ‘frika’ meg ut, da.
Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).
Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).
Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.
Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).
Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).
(Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 46: Enda mer fra the Forge
Det var også sånn, at Nelufer, var litt spesiell, før hu flytta, til Marr House, (sammen med Katrin, het hu vel).
Jeg hadde kjøpt en flaske med brown sauce, (som noen folk i England spiser, istedet for ketchup), på Aldi.
(For den var på tilbud, vel).
Og den tålte ikke Nelufer, at jeg hadde, inni kjøleskapet, da.
Men hu satt den, på toppen, av kjøleskapet, da.
(For hu mente at den sausen ikke behøvde å stå kjølig, da.
Noe sånt).
Men jeg har tenkt mer på det seinere.
Og kjøleskap, de blir vel varme innimellom, på utsiden, (har jeg lest om, ihvertfall).
Så denne sausen ble da muligens til en bakteriebombe.
Siden den vel da antagelig ble varmet opp, av kjøleskapet, innimellom.
(Noe sånt).
Ihvertfall så fant Nelufer på masse rare regler, (om alt mulig), da.
Som at brown sauce måtte stå oppå, (og ikke inni), kjøleskapet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nelufer sa også det til meg, (husker jeg).
At jeg ikke fikk lov til å kjøpe et spesielt slag appelsin-juice, på Aldi.
For hu kjøpte det samme merket, da.
Og da kunne det hende, (mente hu), at vi forvekslet disse juice-kartongene, da.
Så jeg fikk forbud da, mot å kjøpe et spesielt slag juice-kartonger, (på Aldi).
Så jeg måtte kjøpe juice på glassflasker, for at ikke hu Nelufer liksom skulle ‘klikke’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Både Nelufer og Rosario fikk forresten kjærestebesøk, mens de bodde, i leiligheten ‘vår’.
Nelufer hadde en tysker, (som hadde hvit hudfarge, mener jeg å huske), som kjæreste.
Og Rosario hadde en irsk kjæreste, som var på besøk, da.
Og begge disse karene, var på besøk, i leiligheten, i noen få dager, (hver seg), da.
(Med noen få ukers mellomrom, var det vel kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Iwo, (som jo studerte politikk), han sa en gang det, (mener jeg å huske), at han ikke ønsket det, at Tyrkia skulle bli med, i EU.
(I forbindelse med at det foregikk noen forhandlinger, (eller noe lignende), om dette, innen EU da, på den her tida).
Men Iwo forklarte ikke grunnen, til at han ikke likte tanken på det, at Tyrkia skulle bli med i EU, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og dette må vel forresten ha vært etter at Nelufer flytta, fra leiligheten.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Siden hu jo var tyrkisk-tysk, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Iwo hatet, (eller mislikte), også Bayern, (eller ‘Bavaria’ som han kalte det), husker jeg.
For Bayern/Bavaria var en spesielt sær del av Tyskland da, (skjønte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 21: Enda mer fra Løkken
Hvis jeg husker det riktig, så var det en søndag, (hvis det ikke var en mandag), som jeg dro hjem igjen, fra Løkken.
Ferja gikk vel ganske seint, vel.
Og jeg panta jo noen tomflasker, sånn at jeg blant annet fikk kjøpt meg en flaske kirsebærvin, på fredagen, og to flasker på lørdagen, (var det vel).
(Og denne kirsebærvinen, den kosta kanskje 12-13 kroner flaska, da.
Så det stemte det som Tom fra Lørenskog sa, (i Min Bok 4), at alt var så billig, i Danmark).
Og den kirsebærvinen, den drakk jeg bak i HiAce-en min, før jeg gikk ut på byen, om kvelden, den siste helgen der, da.
(For jeg ville vel ikke være på campingplassen der, hele tida, vel.
For jeg hadde jo satt av litt penger til mat.
Så da jeg fant alle de tomflaskene der, som noen av gjestene som hadde dratt hjem, hadde lagt igjen, etter seg.
Så ble det liksom som noen ekstra penger da, som jeg kunne bruke til å kjøpe drikkevarer, osv., da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var ikke så kjent i Løkken.
Men jeg fant et diskotek som het Pakhuset, hvor det var gratis å komme inn, da.
Og jeg vet ikke hvorfor Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), mente at det var så bra, i Løkken.
For på det diskoteket, (som var det eneste ordentlige diskoteket, som jeg klarte å finne der), så var det bare ungdommer da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble kjent med en ung brunette, som satt ved nabobordet, (var det vel), opp i andre etasje, på Pakhuset der.
Hu var i tenårene, (men det var bare tenåringer der da, vil jeg si), og hu var fra Ingolstad, i Bayern, (der hvor de lager Audi, fortalte hun vel).
Og bodde i en ferieleilighet, som tilhørte foreldrene til enten hu eller venninna, vel, (hvis jeg skjønte det riktig).
Og hu holdt med Bayern Munchen da, (mener jeg å huske).
Jeg begynte å nevne det, at Klinsmann var solgt til Tottenham, (eller noe sånt).
Og da forklarte hu at Klinsmann var solgt til Tottenham _Hotspurs_, da, (med en litt overlegen tone, må man vel si).
(Jeg snakker ikke noe bra tysk, så praten gikk vel i en blanding av tysk, dansk, norsk og engelsk, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu fra Ingolstad, (det var mest hu mørkhåra som prata, hu venninna mest bare satt der, vel).
Hu pekte plutselig på, (eller om hu nikket mot), ei ung blondinne, (var det vel), ute på dansegulvet, (som vi satt like ved), da.
Og mente at hu bare var ute etter sex da, (eller noe).
Hu mente at hu kunne se det, på måten hu dansa på da, (var det vel).
Og da syntes jeg at det her ble litt rart da, (husker jeg).
For hvordan klarte hu å se det, liksom?
Hadde hu noen slags synske evner, (eller visste hu om noen slags hemmelige triks, for å klare å se sånt), husker jeg, at jeg begynte å lure på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tulla litt med der her tyske damene, og begynte å klage litt på alle de svære, tyske bunkersene, som stod plassert overalt langs stranda, i Løkken, da.
Jeg nevnte vel det, at jeg hadde liggi og solt meg oppå en av de svære bunkersene, (for jeg var bare ute å gikk en tur, langs den lange stranda, (uten badehåndkle muligens), og ville vel kanskje teste kneet mitt litt da, ved å klatre litt i de bunkersene, og sånn, da).
Og da dukka det opp et hippie-par der, i 20-årene vel, (helt nakne forresten), som løp ut i sjøen for å bade da, (husker jeg).
Og det fortalte jeg om, til de her tyske jentene, da.
Og da lo de litt vel, (mener jeg å huske, ihvertfall), og sa vel noe sånt som at det var kjent at det bodde hippier, i eller rundt de bunkersene, i Løkken, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, på lørdagskvelden, (må det vel ha vært).
Så hadde en svær gjeng, på 7-8, svenske ‘grabbar’, (eller hvor mange det var igjen), slått leir, like ved HiAce-en min, da.
Og disse dro meg, (mer eller mindre), ut av bilen min, (etter at jeg hadde begynt å drikke), og fikk meg til å sette meg ned ved deres campingbord, for å preike, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De svenskene, de prata om alt mulig, da.
Og jeg mobba dem vel litt, for at Norge pleide å gjøre det bedre, enn Sverige, i vinteridrett osv., på den her tida, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig så spurte en av svenskene, om han kunne få en smak, av kirsebærvinen min, i en kopp eller et glass, som han hadde, da.
Og jeg sa at det var greit, da.
For jeg hadde vel forklart det, at det her var noe slags billig kirsebærvin, som bare kosta 12-13 kroner flaska, (eller noe), men som jeg syntes at var grei, å drikke, på en campingplass, (siden jeg ikke hadde noe kjøleskap, og heller ikke hadde så mye penger), da.
Men da jeg skulle helle litt kirsebærvin, oppi koppen, til han svensken.
Så visste det seg det, at flaska mi, nesten var tom, da.
Så jeg måtte gå å hente den andre flaska med kirsebærvin, (som jeg hadde kjøpt den dagen, for de tomflaskene, som jeg hadde funnet der), som jeg hadde liggende, bak i HiAce-en, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så begynte de svenskene å bable om at de kanskje skulle ut på byen.
Men at de ikke visste om noen utesteder, i Løkken da, (eller noe sånt).
Og da sa jeg at de kunne bli med meg på Pakhuset da, (husker jeg).
(For jeg var i ganske godt slag, da.
For jeg hadde drukket mye, og det var en fin sommerkveld, å sitte ute i, da).
Så jeg gikk jo drita full, (for jeg var jo på min andre flaske, med kirsebærvin), bort til Løkken sentrum da, med nesten en hær, av svenske pojkar, på slep, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg huska jo det, fra jeg var i Brighton, sommeren 1989.
Fra da jeg tok toget, sammen med Siri Rognli Olsen, og venninnene hennes, fra Harwich til London, (etter å ha dratt med Braemar, fra Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok).
At en engelskmann, som vel også hadde vært med Braemar, (mener jeg å huske), begynte å bable om, (mens han var sentimental, må man vel si), at på noen restauranter, (som han likte), i London, så var det lov å ta med seg sin egen vin, da.
Og jeg hadde jo tatt med meg den andre kirsebærvinflaska, på veien.
For jeg hadde ikke så mye penger, å bruke på halvlitere, og sånt, da.
Men jeg huska jo det, som han engelskmannen hadde sagt, på det toget, fra Harwich til London, i 1989, at på noen utesteder, så var lov å ta med seg vin, da.
Og sånn som jeg skjønte det, så var Danmark et rimelig ‘laid back’ land, da.
Så jeg tok sjansen på det, at det ville gå greit, å ta med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset der, da.
Siden jeg vel var en kjent gjest der, (for jeg hadde jo vært der kvelden før, og vel muligens også en annen dag, mens jeg hadde HiAce-en parkert oppe ved den gården der, (men dette husker jeg ikke helt sikkert, om jeg hadde vært på Pakhuset før den dagen jeg møtte hu fra Ingolstadt der, eller om jeg bare hadde gått forbi der, eller noe sånt)).
Og jeg hadde jo også en hær av svenske grabbar, på slep.
Så jeg tok sjansen på at det her ville gå greit, da.
Så jeg bare tok med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset, og gikk opp trappa der, (ganske raskt), med alle de her svenske karene, på slep, da.
Og så gikk jeg rimelig raskt, bort til det bordet, hvor jeg hadde sitti, kvelden før, da.
Og da var det nesten som at noen hadde holdt av det bordet til oss, for det stod ledig, da.
Og alle de svenske gutta, de satt seg rundt det ledige bordet der, da.
Mens jeg selv satt meg, på en benk, (som gikk langs veggen), mellom det bordet, og nabobordet, da.
Og ved nabobordet, så viste det seg det, at der satt hu mørkhåra jenta fra Ingolstadt, og venninna hennes, da.
(På samme måte som de hadde gjort, kvelden før, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo vært på ferie, (sommeren 1987), hos tante Ellen, i Sveits.
(Nemlig i Aesch, som ligger i den tysktalende delen, av landet).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok.
Og der, så begynte jeg jo å lære meg noen tyske ord.
Så da jeg satt meg ned, ved hu tyske brunetta og venninna hennes der.
Så sa jeg noe på tysk da, som jeg vel hadde halvveis tenkt ut, mens jeg var på stranda den dagen, (eller noe).
Og det var ‘guten aben meine Bayerishe freunde’, (eller noe sånt).
For det klarte jeg å si, på tysk, da.
(Etter å ha liksom hatt det med tysk, litt i bakhodet, fra dagen før, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de to unge, tyske damene.
De hadde med seg en tenåringsgutt også da, denne kvelden.
En med lyst hår, (mener jeg å huske).
Som vel også var tysk, vel.
(Noe sånt).
Og jeg spurte hu tyske brunetta, om hvem han var, da.
Men han var liksom ingen da, (forstod jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han tyske gutten, (må han vel ha vært), han spurte om han kunne få litt kirsebærvin, av meg da, (husker jeg).
Og det sa jeg vel at var greit, da.
Men etterhvert, så ble jeg så full, fordi jeg hadde jo drukket nesten en og en halv flaske, med kirsebærvin, da.
For jeg hadde nok drukket litt vel fort, da jeg satt og preika, med de svenskene, på campingplassen, antagelig.
Så jeg måtte ned på dassen der, (på Pakhuset), og spy da, (husker jeg).
(Og jeg mener at han tyske gutten, var nede på doen der, og la merke til at jeg spøy der.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og etter å ha spydd, så orka jeg ikke å være inne på Pakhuset noe mer, da.
(For jeg følte meg skikkelig dårlig, da).
Så da gikk jeg bare ut fra Pakhuset der, da.
Og jeg gikk inn på et gatekjøkken, som lå like ved Pakhuset der, da.
Og spurte om det var i orden, at jeg bare stod der litt.
For jeg var så full, at jeg liksom trengte å få summet meg litt, da.
(For jeg var helt svimmel i huet, av all den kirsebærvinen, må jeg innrømme).
Men etter en stund, så sa de gatekjøkken-folka, at jeg måtte gå ut derfra, da.
Og da, så gikk jeg tilbake igjen, til campingplassen da, (husker jeg).
Noe som var som et mareritt, (sånn som jeg husker det).
For jeg var så full, da.
Men jeg klarte å komme meg tilbake, til HiAce-en min, til slutt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, så mener jeg å huske at en av de svenske gutta, lo litt av meg, da.
(Muligens fordi at jeg var rimelig fyllesyk, eller noe, da.
Hva vet jeg).
Men de sa ikke hei, eller noe.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Også dro de fra campingplassen, da.
Og seinere på den dagen, så stod jeg og prøvde å triksa litt, med en fotball, i et hjørne, av campingplassen der, (var det vel).
Og da, så kom jeg igjen i prat, med de to unge damene, fra Setesdal, da.
(Jeg begynte vel å prata litt om sandflukten, tror jeg, (i mangel av noe bedre å prate om, vel).
Noe som jeg vel hadde lest om, på et skilt, på stranda der, da.
Og det med sandflukten, det gikk ut på det, at vinden blåste bort mye av sanda, som lå på stranda der, da.
Så danskene dreiv og planta noe ugress, (og sånn), der, for å unngå det, at stranda liksom skulle forsvinne, da.
Hvis jeg skjønte det riktig).
Jeg forklarte vel det, at jeg skulle dra hjem, den samme dagen.
(For ferja mi gikk vel ganske seint, den dagen, hvis jeg husker det riktig).
Men at jeg hadde tenkt meg en tur på stranda først da, (eller noe sånt).
Ihvertfall så sa de to Setesdal-damene det, (husker jeg), at de skulle bort på stranda der, en tur, for å sole seg litt da, (eller noe).
Og da sa jeg vel det, (hvis jeg husker det riktig), at jeg også hadde tenkt meg en tur, ned på stranda der, siden dette var den siste dagen, som jeg skulle være der, da.
Og at det derfor var mulig, at jeg så dem igjen, nede på stranda der, da.
Og da jeg gikk bort på stranda, etter å ha prøvd å spille litt mer fotball.
(Det var vel muligens den fotballen som vi spilte fotball med, på TG94, i Rykinnhallen, og som seinere vel lå i boden, på Ungbo der.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så så jeg at de to tenåringsdamene, (som var ganske høflige, stort sett, må man vel si), fra Setesdal, lå og solte seg, for seg selv, på stranda der, da.
(For dette var vel den siste dagen, av sommersesongen, (eller noe sånt).
Så det var ikke så mange andre folk der da, (hvis jeg husker det riktig).
For dette var vel langt ute i august, så det var vel nesten bare nordmenn som orka å bade noe særlig der, (siden det var ganske kaldt i vannet da), sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ene Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med).
Hu fortalte meg det, at hu lyshåra venninna hennes, (som lå ved siden av henne), hu jobba, som sølvsmed, i Setesdal da, (mener jeg å huske).
Og plutselig, mens vi lå og snakka der.
Så begynte hu Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med), nesten å spytte, mens hu lagde en sånn spesiell sprutelyd, med kjeften, da.
Og da, så spurte jeg henne, hva det var, som hu på dreiv med.
Og da hadde hu visst fått noe sand i kjeften da, svarte hu.
(Siden det blåste så fælt der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
