johncons

Stikkord: Benedikte (Fra Rimi Nylænde)

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Wenche Berntsen, fra Rimi, angående noen problemer jeg hadde med noen ekstrahjelper på Rimi Nylænde på Lambertseter

    Hei
    Wenche,

    Between
    Wenche
    Berntsen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 00:04

    sorry
    at jeg skriver litt seint her.

    Jeg har sovet på sofaen
    her skjønner du, også våkna jeg nå, med en
    tanke i hue, til en forrandring.

    Og da må jeg
    forklare.

    Jeg jobba jo som assistent i Rimi, fra 94 til
    98.

    Og da ble jeg litt ‘fucka opp’, vil jeg si, av de sjefene
    som lærte meg opp.

    Da du begynte på Rimi Nylænde,
    så var det en nestsjef der, som het Hilde, som seinere begynte
    i Rema.

    Og hun sa jeg måtte være streng mot
    bemanningen.

    Og jeg har jo ikke hatt så mye nær
    familie og venner, de årene jeg bodde i Oslo, så jobben
    var egentlig alt jeg hadde omtrent.

    Så jeg tilpasset meg
    litt, for jeg ville ikke miste jobben.

    Så jeg ble streng
    sjef da, siden hun Hilde sa at ellers så ble hun og Elisabeth
    upopulære.

    Og jeg jobbet jo på Bjørndal,
    fra 96 til 98.

    Og der også jobbet jeg jo veldig
    hardt.

    Jeg var i god form etter militæret, og jobbet som
    en maskin vil jeg si, hver seinvakt.

    Så i 98, så
    var jeg egentlig veldig overarbeida.

    Det var Falkenberg på
    Nylænde og Kristian Kvehaugen på Bjørndal, som
    kjørte meg så hardt som assistent da.

    Samtidig så
    ville jeg at butikken skulle få bra resultater, sånn at
    jeg fikk bra rykte som medarbeider, for jeg ville gjerne stige i
    gradene da, siden jeg manglet noen få vekttall på
    utdannelsen min, en toårs-grad fra NHI, Norges Høyskole
    for Informasjonsteknologi, som jeg tok fra 1998 til 92, med et
    jobbeår innimellom studieårene.

    Så sånn
    var det.

    Og jeg var jo også veldig bortskjemt på
    en måte fra Rimi Bjørndal.

    Og det var at det var
    så mange pene, unge damer, som jobba seinvaktene der, sammen
    med meg.

    Og de gjorde alltid som jeg sa.

    Så det
    var nesten som narkotika, at man ble avhengig av å jobbe sammen
    med 4-5 pene, unge damer, hver kveld.

    Og jeg pleide jo et par
    år, å kjøpe restplass til Syden, i
    sommerferien.

    Og det gjorde jeg også sommeren 98.

    Og
    da ble jeg sendt til Aiya Napa, som jeg ikke visste noe om.

    Og
    der var det jo også veldig mye pene, unge damer.


    jeg var kanskje litt for vant til å ha pene damer rundt meg, da
    jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, høsten
    1998.

    For jeg fikk jo problemer med Benedicte og Ida, som
    begynte å være noen hurper, vil jeg si.

    Og hun
    Ingunn, hun var i kassa, eller ved kassa, en dag.

    Og da kom
    hun Ungbo-dama, fra da jeg bodde på Ellingsrudåsen.

    Og
    spurte hvor jeg bodde.

    Jeg leide av Rimi, og hun syntes jeg
    hadde gjort det så bra.

    Men hun likte ikke at jeg leide
    av Rimi, for da var jeg avhengig av de.

    Og da begynte hun
    Ingunn å spre det, at jeg hadde bodd på noe hjem,
    overhørte jeg at hun sa bak ryggen min.

    Men det hadde
    jeg jo ikke gjort.

    Jeg hadde jo bare leid rom av kommunen, i
    bofelleskap, Ungbo, som var helt vanlig boliger, bare at man hadde et
    møte med en Ungbo-dame, en gang i måneden, som passa på
    at det gikk greit der.

    Men det var ikke noe hjem akkurat da,
    det var bare tilfeldig at jeg leide av Ungbo.

    Det var for at
    jeg trengte et ganske billig sted å bo mens jeg studerte.

    Men
    jeg kunne jo like gjerne ha leid privat, jeg holdt på å
    flytte inn sammen med to Rimi-damer på Grunerløkka,
    husker jeg, samme året som jeg flyttet inn på Ungbo.

    Det
    eneste kravet for å leie av Ungbo, var at man var ung, og hadde
    en tilknytning til Oslo.

    Og jeg var bare 21 år vel, da
    jeg flyttet inn der og jeg hadde jo studert i Oslo, og jeg hadde jo
    halvbroren min, Axel Thomassen boende i Oslo, så jeg
    kvalifiserte da til å bo i Ungbo.

    Men jeg visste ikke
    hvordan jeg skulle takle disse ryktene som hun Ingunn spredde, for
    det var ikke sånn, at noen tok opp dette med meg, de snakket
    bare om meg, bak ryggen, at jeg hørte at hun Ingunn pratet om
    meg, til Ida eller Benedicte, eller noe.

    Og en annen gang, så
    hørte jeg at hun Ingunn, sa at jeg var bare en flørt,
    til Hilde eller Ida eller Benedicte.

    Men jeg var jo ny som
    butikksjef, så jeg visste ikke hva medarbeidersamtaler var, for
    eksempel.

    For det var det aldri noen som hadde hatt med meg,
    for eksempel.

    Og jeg prøvde bare å være
    hyggelig og komme på bølgelengde med folka som jobba på
    Rimi Nylænde der.

    Men jeg var kanskje litt bortskjemt
    fra Rimi Bjørndal, at alle de unge damene som jobba der, var
    så hyggelige og vennlige der, i forhold, uten at vi gikk for
    langt, på noen måte, i å være vennlige på
    jobben.

    Men men.

    Så jeg lurte bare på, når
    jeg våkna her, om du veit noe om hva Ingunn og Hilde (Ikke hun
    som begynte på Rema, men hun fra Nordstrand, var det vel),
    Benedicte og Ida og Jørn og dem driver med.

    Og også
    Henning oppførte seg rart, når jeg tenker tilbake
    nå.

    For nå har jeg noen folk på nakken,
    merker jeg.

    Som har laget en hat-blogg mot meg osv., som jeg
    tar sterk avstand fra, det som står der, for det er bare
    jug.

    Så jeg lurer på om du har noe greie på
    hva de her folka driver med nå?


    forhånd takk for eventuelt svar!

    Med vennlig
    hilsen

    Erik