johncons

Stikkord: Berger IL

  • Min Bok 5 – Kapittel 179: Enda mer om David Hjort & Co

    Festene som David Hjort arrangerte, i huset, til mora si.

    (Som het Elsa Hjort, mener jeg å ha skjønt, etter å ha søkt litt, på Facebook, i dag.

    Og jeg mener også å huske, at mora til David Hjort bodde i Langgata, (like ovenfor Sofienberg-parken), etter å ha sett litt, på Google Maps, i dag).

    De var ganske ville, da.

    Men David Hjort, han er en slags innsmigrende type da, (må man vel si).

    Som vet akkurat hva han skal si, for å få deg med, på den og den festen, på lørdagskvelden, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker en fest, som David Hjort hadde, i huset til mora si, på slutten av 90-tallet, (må det vel ha vært).

    Og da var David Hjort veldig kameratslig, (husker jeg).

    Og han prata om et slags ludder, (ei tenåringsjente), som var på festen der, og som David Hjort mer eller mindre kontrollerte da, (virka det som, for meg, ihvertfall).

    (Ei med mørkt hår, vel).

    Og David Hjort, han sa det, at hu kunne jeg ‘knulle’, (eller noe sånt), da.

    Og da begynte jeg jo å ro, som bare søren.

    Siden jeg ikke ønsket å være i noe slags avhengighetsforhold, av David Hjort, da.

    For jeg ønsket ikke å være en i hans gjeng liksom, som hadde David Hjort, som en slags gjengleder, da.

    For jeg ønsket jo selvfølgelig å beholde integriteten min, både på jobb og som privatperson, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte liksom finne på noe å si, da.

    Så jeg nikket vel istedet mot David Hjort sin kusine, (som het Marion), og som vel også hadde brunt hår vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og så sa jeg vel noe sånt, som at: ‘Hva med henne, da?’, (eller noe lignende).

    For jeg syntes at hu Marion så finere ut, enn hu ‘ludder-jenta’, da.

    Og jeg var nok antagelig ganske full og sikkert også sliten, etter mye butikksjef-jobbing.

    Og jeg syntes vel ikke at det frista så mye, å pule på ei såkalt felleshore heller, sikkert.

    Ei som alle de andre, i David Hjort sin omgangskrets, sikkert også hadde drivi og pult på, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg begynte jo bare å ro, i full panikk nesten, da.

    For å slippe å bli avhengig av David Hjort og hora hans liksom, da.

    Så derfor, så begynte jeg å liksom bable, om kusina til David Hjort, (istedet), i fylla, da.

    For å slippe å ha noe med hu ‘Langgata-hora’, (eller hva man skal kalle henne), å gjøre, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette var vel antagelig like etter, at jeg hadde blitt forfremmet, til butikksjef.

    (Noe jeg jo begynte å jobbe som, høsten 1998).

    For David Hjort, han satt vel da hue sitt litt på skakke, (eller noe lignende), og så sa han at det var greit, at jeg istedet pulte hu kusina hans, (nemlig Marion), da.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror at hu Marion fikk med seg hva som ble sagt, da.

    Og jeg er ikke sikker på om hu Marion likte den her preikinga.

    Og dette var jo bare som noe løst fylle-preik, for meg da, (må jeg innrømme).

    Så det var aldri sånn, at jeg noen gang begynte å pule, med hverken hu Marion eller hu ‘Langgata-ludderet’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På en annen fest, som David Hjort arrangerte, i rekkehus-leiligheten, til mora si, et par år etter den festen jeg nevnte ovenfor, vel.

    Så begynte plutselig David Hjort å snakke om sex igjen, i fylla da, (husker jeg).

    Og da, så fortalte David Hjort det, at han hadde hatt sex, med 9-10 damer, (eller noe sånt).

    På de månedene, som han hadde vært sammen, med Linn Korneliussen, da.

    Og de hadde vel vært sammen, i drøyt halvår, (eller noe sånt kanskje), på den her tida.

    Så David Hjort var skuffa, over meg, da.

    (Sånn som jeg skjønte det).

    Siden jeg bare hadde klart å bli runka, av hu Malena fra Drammen, på de her samme månedene.

    (Noe sånt).

    Og David Hjort forklarte også det, at ei dame, (nemlig hu Langgata-ludderet vel, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), hadde han ikke knulla, selv om han hadde sjansen til det.

    For hu hadde nemlig liggi i den samme senga som han, og ‘gått tørr’, (mener jeg at David Hjort sa.

    Så da hadde han ikke villet pule henne da, (for å si det sånn).

    Men hvorfor David Hjort, begynte å babla om det her, til meg, det veit jeg ikke.

    Jeg kjente jo egentlig ikke David Hjort så bra.

    Og David Hjort visste vel egentlig ikke så mye, om meg, tror jeg.

    (Altså annet en hvordan jeg var på jobben, og sånn, da).

    Så det ble litt rart, (må jeg vel si), å prate så mye om sex og damer, med David Hjort, da.

    Jeg prøvde ihvertfall å roe ned det her litt, da.

    Så det var ikke sånn at jeg pleide å ta opp sex, som noe tema, når jeg var på fester, sammen med David Hjort, osv.

    Det var vel hele tida David Hjort som skulle prate om ditt og datt, da.

    Mens jeg prøvde liksom å holde avstanden litt, siden jeg mest tenkte på kameratskapet, med David Hjort, som noe kollegialt, (og noe ‘Rimi-greier’), da.

    Men hvordan David Hjort så for seg det her.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg prøvde ihvertfall å ha det i bakhodet, at det den her festinga, ikke skulle ødelegge, for meg, på jobben, liksom.

    Så det var ikke sånn at jeg for eksempel skrøyt, til David Hjort, hvis jeg hadde hatt sex, med ei dame.

    For det syntes jeg ikke at egentlig hørte så hjemme, på de her ‘fredagspils-aktige’ festene, som David Hjort ganske ofte pleide å dra meg, (og også andre Rimi-ansatte), med på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at David Hjort inviterte meg med, på en fest, oppe ved Kjelsås, (eller hvor det var igjen), på slutten av 90-tallet, (husker jeg).

    (Det var ihvertfall et sted nord i Oslo.

    Altså nord for Store Ringvei, da.

    Må det vel ha vært).

    Og jeg tror at jeg muligens dukket opp litt seint, på dette vorspielet, (som denne festen var, husker jeg nå).

    For jeg husker ikke noe av selve vorspielet.

    Men jeg  husker at David Hjort, Roger fra Sagene, (og muligens også deres kamerat Bjørn Erik, fra blant annet Elkjøp på Storo-senteret vel), og jeg, vi gikk gjennom en drabantby-gate, (eller hageby-gate, er kanskje riktigere), i Oslo nord, (eller om det var nord-vest), da.

    Og da, så begynte kanskje David Hjort å kalle meg noen av disse ‘degenererte’ titlene, som han noen ganger presterte å kalle meg, (spesielt på nettet).

    Som ‘overkonstabel cons’, osv.

    Uansett, så må vel David Hjort ha fornærmet meg skikkelig, (mener jeg).

    Og jeg var vel kanskje sliten, etter mye butikkleder-jobbing, så alkoholen gikk nok antagelig fort til hodet mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så da David Hjort begynte å liksom erte meg, da.

    Så var jo jeg, fra min jobb som Rimi-leder, vant til å bli tatt alvorlig, av medarbeidere og leverandører, osv.

    Så jeg var nok ikke vant til å bli skøya så mye med da, (for å si det sånn).

    Så jeg, (som jo tidligere har spilt fotball, for Berger IL, (på aldersbestemte lag), som jeg jo har skrevet om, i Min Bok).

    Jeg ga jo da bare ertekroken, (må man vel kalle han), David Hjort, et velrettet tupp i ræva.

    Mens vi gikk gjennom disse hageby-gatene da, (eller hva det var), en hel gjeng av oss.

    Og da, så smalt det plutselig fra David Hjort sin unge kusine Marion.

    (Som vel var kanskje 16-17 år gammel, på den her tida).

    At: ‘Skal du ikke sparke meg i rumpa også, da?’.

    (Noe sånt).

    Så hu begynte jo å skikkelig råflørte med meg da, (må man vel si).

    Og dette var jo ei sprek, ung dame, i 16-17 års alderen, kanskje.

    Så hu var jo ei veldreid tenåringsjente, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så det var jo ikke mye overflødig flesk på den rumpa der, (sånn som jeg husker det, ihvertfall, fra da ‘David Hjort-gjengen’ og jeg, gikk til T-banen, (eller om det var til en taxi-holdeplass), denne kvelden).

    (Som vel var en vår, sommer eller høst-kveld, vel.

    På slutten av 90-tallet).

    Nei, dette var en stram og fin damerumpe, (eller tenåringsjente-rumpe), som hu Marion gikk og visste fram skikkelig, gjennom en åletrang olabukse, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men det var ikke sånn, at jeg også ble sinna, på hu Marion, da.

    For da, så hadde jeg jo liksom nettopp fått ut aggresjonen min, da.

    (Siden jeg jo nettopp hadde sparka David Hjort i ræva, mener jeg.

    Som en slags markering da, må jeg vel si, at det var.

    For jeg prøvde vel å markere det, at David Hjort hadde gått over grensa, når det gjaldt erting.

    For jeg var en ganske selvstendig og uavhengig person, da.

    Så jeg fant meg ikke i, å bli tulla for mye med, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg var jo også op, på #quiz-show, (på irc), og derfra, så var jeg jo litt vant til det, å sparke ut folk, som begynte å oppføre seg, som ‘bøllefrø’, da.

    Så det var kanskje denne op-jobben, på irc, som førte til det, at jeg liksom var vant til å markere meg, da.

    Hvis noen gikk over grensa, for oppførsel, som jeg tolererte, (ovenfor meg selv ihvertfall), da.

    Noe sånt).

    Så det var ikke sånn at jeg begynte å sparke hu Marion Larsen, (heter hu vel), i sprettrumpa hennes, (må man vel kalle den).

    Nei, det hadde nok blitt litt vel mye da, (syntes nok jeg).

    Så jeg lot rumpa til David Hjort sin unge kusine Marion, være i fred, (denne kvelden da), husker jeg.

    Og jeg har heller ikke vært bortpå den rumpa, (til hu Marion), seinere heller, (må jeg innrømme).

    For litt grenser bør det vel finnes.

    Jeg kan vel ikke sparke alle i slekta til David Hjort, i ræva heller, liksom.

    (Tenkte nok jeg, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 64: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo III

    En gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Så spurte Glenn Hesler meg, om han skulle kjøpe med noe for meg, en gang, som han skulle til Sverige.

    Og da jeg var med fotball-laget, (Berger IL), til Gøteborg, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Så kjøpte jo jeg, (og også mange av de andre på laget), oss pizza-snacks, mens vi venta på ferja til Moss, husker jeg.

    (På vei til Sverige, da.

    Ved ferjeterminalen i Horten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den gangen, som Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og meg, var på campingtur, til Gøteborg, sommeren 1991.

    (Må det vel ha vært).

    Så så jeg noen sånne ‘bread-sticks’ da, i en matbutikk, i Sverige.

    Og grunnen til at jeg syntes, at de så artige ut.

    Det var jo fordi at de hadde pizza-smak, da.

    For jeg likte alt som hadde med pizza å gjøre da.

    (Eller hva man skal si).

    Sånn som pizza-smørbrød, (som var pizzafyll, som man skulle ha på brødskiver, som fantes på 80-tallet), pizza-snacks og selvfølgelig også vanlig pizza, i mange forskjellige varianter, med enten tjukk eller tynn bunn, da.

    Så da jeg fant Grissini breadsticks med pizzasmak, (som jeg ikke hadde sett før, i Norge), i en butikk i Sverige, på en ferie der.

    Så måtte jeg selvfølgelig kjøpe de, da.

    Jeg som var så glad i pizza, og omtrent ikke spiste noe annet enn Pizza Grandiosa, til middag, fra cirka midten av 80-tallet til et stykke ut på 90-tallet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde vel slutte å røyke, da Glenn Hesler spurte meg om det her.

    (Om det var noe han skulle kjøpe med til meg, i Sverige).

    Så jeg prøvde å tenke da, for å finne ut om det var noe, som jeg ønsket, i Sverige.

    Mens jeg gikk på ungdomsskolen, så var jo kinaputter det helt store.

    Men det var ikke akkurat noe jeg syntes var artig, som noen og tjueåring.

    Og røyking hadde jeg jo slutta med.

    Og jeg hadde masse øl stående i et lite kjøleskap, (som ingen andre brukte), på Ungbo der, da.

    (Øl som jeg hadde kjøpt en sixpack av, nå og da.

    (Med Ringnes 0.33 liters flasker.

    En six-pack som bare kosta drøye 50 kroner vel, på Rimi, på den her tida.

    Så de six-packene, de var de suverent billigste six-packene, på Rimi, (og kanskje i hele Norge, ihvertfall mer eller mindre), på den her tida, da).

    For å spare penger hvis jeg skulle ut på byen, (må det vel ha vært).

    (Siden en sånn six-pack kosta omtrent det samme, som en halvliter, på byen, da).

    Sånn at jeg kunne liksom drikke meg pussa hjemme, for en billig penge, før jeg dro ut på byen, da

    (Og da trengte jeg ikke å kjøpe så mye dyre halvlitere, på byen, for å bli litt sånn pussa, sånn at jeg ble litt mer sosial, og turte å drite meg ut litt, og prøve å sjekke opp damer, og sånn, da).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg spurte Glenn Hesler, (etter å ha nesten vrengt hjernen min, for å prøve å finne ut, om det var en eneste ting, som jeg kunne komme på, som jeg ønska, fra Sverige, da).

    Og det var egentlig ikke noe spesielt jeg ønska der.

    Det eneste jeg klarte å komme på, det var de Grissini bread-sticks-ene, med pizzasmak, da.

    Så jeg sa det, at han kunne jo kjøpe med det, hvis han fant det.

    For det var egentlig ikke noe i Sverige, som frista så mye.

    Selv pleide jeg vel oftere å dra litt oftere til Danmark, enn til Sverige, for å si det sånn.

    Og jeg hadde jo vært mest i England, av utenlandske land.

    Så kanskje hvis han hadde spurt meg om det var noe i England, som han skulle kjøpe med for meg.

    Da ville jeg nok bedt han om å kjøpe med Cherry Coca Cola, Dr. Pepper, Aero-sjokolade og Hula Hoops BBQ Beef, osv.

    Men det var bare til Sverige, som han skulle, da.

    Og etter at jeg hadde slutta å røyke og drikke cola.

    Så hadde jeg liksom ikke så mange laster, eller svake sider, (eller hva man skal kalle det), igjen, da.

    Og jeg var ikke preget av ‘ladism’ heller, (som vel var noe som ble moderne seinere, på 90-tallet).

    (Nemlig at man har en gutteaktig livsstil, da).

    Så det var ikke sånn at jeg syntes at det var artig, å smelle kinaputter, som noen og tjueåring.

    (For å forklare om det).

    Og hvis jeg skulle kjøpe noe pornoblader, så ville jeg vel kjøpe det selv, (for å si det sånn).

    Og da kunne jeg jo bare gå til Narvesen, for eksempel.

    Istedet for å drite meg ut, ved å be Glenn Hesler, om å kjøpe med pornoblader for meg, da.

    Så det eneste jeg kom på, (i farta), det var om han kunne kjøpe med noen sånne pizza-Grissini, for meg, da.

    (Hvis han klarte å finne det).

    Siden han absolutt ville kjøpe med noe for meg, da.

    (Virka det som, ihvertfall).

    For jeg klarte ikke å komme på noe annet da, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da Glenn Hesler kom tilbake igjen, fra Sverige.

    Så leverte han meg en pakke, med hvitløk(!)-Grissini, da.

    Så da kunne han jo like gjerne ha spytta meg i trynet omtrent, (vil jeg si).

    (Og han forklarte heller ikke hvorfor han hadde tatt med feil slag, da).

    For det som jeg syntes at var såvidt litt artig, med de pizza-Grissini-ene, det var jo det, at de var med pizza-smak, da.

    Men jeg syntes ikke egentlig at pizza-Grissini, var _så_ utrolig artig, da.

    Men Glenn Hesler ville liksom absolutt kjøpe med noe for meg der da, (virka det som, ihvertfall).

    Så det var det eneste jeg kom på, da.

    Men hvitløk-Grissini.

    Det ville jeg vel aldri ha kjøpt selv, hvis jeg hadde sett det i en butikk, i Norge, for eksempel.

    Så dette ble bare som noe dumt, (og kanskje litt skuffende), for meg da, (vil jeg si).

    Så da lurte jeg på hva Glenn Hesler dreiv på med, (husker jeg).

    Siden han klarte å komme tilbake, fra Sverige, med hvitløk-Grissini, når jeg hadde bestilt pizza-Grissini, da.

    Men men, det veit han kanskje sjæl.

    (Det får man vel håpe på).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Så begynte Glenn Hesler plutselig en kveld, (var det vel), å si sånn ‘capish’, en god del ganger, i løpet av noe få setninger, da, (et uttrykk jeg aldri hadde hørt han bruke før, enda han, Øystein Andersen og jeg, nesten hadde vært som en gjeng, i et år eller to, noen få år, før det her, da).

    (Capish, (eller hvordan det skrives), det er jo italiensk for ‘forstår du’, (eller noe), vel).

    Så det var akkurat som om Glenn Hesler prøvde å hinte til meg, om at han var med i mafiaen, (eller noe), husker jeg.

    Men jeg tenkte vel det, at det kan jo ikke være mulig.

    For det finnes jo ikke noe mafia i Norge.

    Det er jo bare i USA og Italia, at de har mafia.

    Så jeg slo det bare fra meg, og tenkte ikke noe mer på det her, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Glenn Hesler, han fikk også nesten et slags ‘anfall’, en gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo, (husker jeg).¨

    (En gang han satt i stua der, vel).

    Da sa han plutselig noe sånt som, at ‘var det ikke Øystein, som var kameraten din?’.

    Med en slags bebreidende, (eller muligens trist), tone, da.

    Men det var jo først Tom Ivar Myrberg, som var kameraten min.

    (Eller ihvertfall klassekameraten).

    Og så introduserte jo han meg for sin kamerat, (og nabo), nemlig Kjetil Holshagen, og Tom Ivar Myrberg flytta jo så like etterpå til Drammen, (sammen med søsknene sine), på ‘lasset’ til foreldrene sine, da.

    Og Så introduserte Kjetil Holshagen meg for Øystein Andersen.

    For Kjetil Holshagen dro jo med Øystein Andersen hjem til meg, i Leirfaret 4B, en gang.

    Og faren min fortalte meg også, på rundt den samme tida, at Øystein Andersen var adoptivsønnen, til kusina hans, Reidun.

    Så Øystein Andersen var tremenningen min, (eller adoptiv-tremenningen, da).

    Så jeg kunne jo liksom ikke nekte Øystein Andersen, å henge oppe hos meg, hvis han var med Kjetil Holshagen, (som jo var min bestekamerat, på den her tida, må man vel si, ihvertfall mer eller mindre).

    Og resten kjente jo Glenn Hesler til.

    Glenn Hesler og jeg, vi ble jo kjent med hverandre, gjennom Øystein Andersen.

    Og det var jo Glenn Hesler, som plutselig hadde spurte meg, om ikke jeg kunne hjelpe han, med å få et rom, i Ungbo-leiligheten, hvor jeg bodde, som den lengstboende beboeren i, (noen måneder etter at jeg var ferdig med militæret, da).

    (Og dette var noe som kom overraskende på meg da, husker jeg.

    (At Glenn Hesler ville bo på Ungbo).

    Så det var ikke sånn at dette var noe som jeg hadde foreslått, (for eksempel).

    Eller at dette var noe som vi hadde diskutert angående tidligere.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og Glenn Hesler, han må da jo ha visst om det, at Øystein Andersen, plutselig hadde dukka opp, på Ungbo der, og bare sagt, (liksom rett ut av lufta), til meg, at han ikke ville være kamerat med meg lengre.

    (Sommeren/høsten 1993, (må det vel ha vært).

    Like etter at jeg var ferdig, med militæret).

    Og uten at Øystein Andersen vel ga noen grunn, til det her, da.

    Så det var jo rimelig rart da, (må man vel si).

    Men jeg måtte jo være sterk, på den her tida.

    For jeg var jo delvis arbeidsledig, og søstera mi Pia, hu var jo hjemløs, så hu hadde flytta inn, på rommet mitt, på Ungbo, og sov på en madrass, på gulvet der, da.

    Så Glenn Hesler visste vel det, at Øystein Andersen og jeg, ikke var kamerater lengre, (på den tida, som Glenn Hesler bodde, på Ungbo).

    Og Glenn Hesler, han må vel ha huska det, at det var han, (og ikke jeg), som hadde ønska det, at han skulle bo på Ungbo der, (hvor blant annet Pia og jeg selv bodde, fra før Glenn Hesler flytta inn der, da).

    (Så det var jo sånn at jeg gjorde Glenn Hesler en tjeneste, da.

    Siden jeg skaffa han rom på Ungbo, ved å prate for han, med Ungbo-dama, en gang som hu var innom, på Ungbo der, da).

    Så hvorfor Glenn Hesler spurte meg om det her.

    På en sånn ‘klagete’ måte, (må man vel kalle det).

    Om det ikke var Øystein Andersen jeg egentlig var kamerat med.

    (Og ikke han selv, (mente han vel kanskje)).

    Nei, det veit jeg ikke.

    Da var det kanskje sånn, at jeg kunne ha begynt å tulla, og sagt det, at Glenn Hesler hadde begynt å bli senil, (eller noe sånt).

    Men jeg vitsa vel ikke bort det her, da Glenn Hesler kom med den her klaginga si, (må man vel kalle det).

    Nei, for det virka vel som at noe var galt kanskje, på den måten som Glenn Hesler sa den her setningen, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg svarte vel ikke noe, på det her, men jeg ble vel kanskje litt satt ut, da.

    Siden jeg nok syntes at dette var en rimelig rar ting å si, da.

    Jeg tenkte vel kanskje det, at det nok måtte ligge noe bak den her ‘sytinga’, da.

    Men hva som lå bak, det forklarte ikke Glenn Hesler noe om, da.

    Og jeg ble vel litt ‘frika ut’, av det her da, (må man vel si).

    For Glenn Hesler, han spurte jo om noe som han måtte vite om selv, da.

    Så jeg visste vel ikke helt hva jeg skulle svare da, (tror jeg).

    Så jeg sa nok ikke noe, da.

    Men jeg var vel kanskje på vei inn på rommet mitt, eller noe sånt, da.

    Så jeg så vel kanskje bare litt rart på Glenn Hesler da, (i farta), eller noe.

    Og jeg lurte vel kanskje på hva søren det her skulle bety, da.

    Og jeg håpet vel kanskje på at Glenn Hesler kom til å bli ‘normal’ igjen da, (hvis jeg bare lot som ingenting), kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Disse glassjentene var fra Sverige, og de var det noen som sa at var lesber, så de kasta vi snøball på huset til, husker jeg, etter en fotballtrening

    glassjentene

    http://svelviksposten.no/nyheter/hvor-ble-det-egentlig-av-fossekleiva-og-kulturen-1.6762423

    PS.

    Det er forresten min slektning, (og tidligere klassekamerat), Linda Moen, som har tatt over puben på Fossekleiva der nå, (nemlig Smia).

    Men hu husker jeg som at ofte var ganske sur.

    Så jeg skjønner det, hvis lokalbefolkningen der klager nå, på at det ikke er så særlig mye som skjer der, for tiden.

    Det skjønner jeg godt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at Linda Moen fortsatt holder på, med puben sin, i Fossekleiva der, (2-3 dager i uka i hvertfall).

    (Men hvor har det blitt av hu Martha, som gikk i klassen over oss, på skolen?

    Hvem vet.

    Hm).

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    linda moen smia to tre dager i uka

    http://www.facebook.com/groups/134328490175/

    PS 4.

    Man kan nesten se det, at, (min slektning, ifølge min far), Linda Moen er i slekt med Anniken Huitfeldt, synes jeg.

    Så da stemmer nok det, som faren min sa, at min farfar Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt.

    Så sånn var nok det.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    linda moen i slekt med anniken huitfeldt