johncons

Stikkord: Berger Kirke

  • Nå driver jeg å lager Berger-tegneserie

    Forhistorien:

    Pia, (søstera mi), og Christell, (stesøstera mi), var oppe hos meg, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde alene, en gang, da vi var ca. midt i tenårene vel.

    Jeg ble sur på faren min, pga. noe de fortalte meg.

    (Som jeg har glemt hva var om nå).

    Så jeg sa til Christell og Pia, at jeg skulle gå ned, og kjefte på faren min, nede hos Haldis.

    Og da sa Christell mange ganger, at ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’, (som Christell sikkert hadde lært om, på Svelvik Ungdomsskole).

    For å få meg til å ikke gå ned og kjefte på faren min da.

    Og da skjønte jeg ikke helt, hva Christell mente.

    Men jeg skjønte at hun advarte meg mot å gå ned og kjefte på faren min da.

    Så tenkte jeg på den her episoden igjen, for et par år siden.

    Og da prøvde jeg å se, om jeg klarte å skjønne hva Christell mente, nå.

    Så derfor prøvde jeg å tolke dette diktet til Holberg da, som jeg fant på nettet.

    Og grunnen til at Jeppe drakk, det var, som Holberg skrev, fordi at ‘Degnen gjør meg hanrej’, (som Jeppe sa da, i ‘Jeppe på Bjerget’).

    (Og det var også nevnt noen problemer med skatefuten da).

    Og det betydde, at Degnen, (som var en slags klokker eller kirketjener vel), han gjorde Jeppe sjalu, pga. at han flørta og tulla med Jeppes kone, dvs. Mor Nille da.

    Så i faren min sitt tilfelle, så var det greit det med skattefuten, eller kemneren, som vi vel også sier, i våre dager.

    (For faren min, som var selvstendig næringsdrivende, han klagde ofte over myndighetene og ligningsvesenet da).

    Men Haldis hadde altså også tulla med en såkalt ‘Degn’, eller klokker, et eller annet sted, (hvis man skulle tolke det Christell sa, med ‘Hvorfor drikker Jeppe’, osv).

    Jeg lurte lenge på om dette kunne ha vært en som bodde på Klokkarstua, på Hurum-landet, og at Haldis pleide å ta ferja over dit, fra Svelvik.

    Men nå, i de siste dagene, etter at jeg har lest mer om Berger og Jebsen-familien osv., på Wikipedia osv., så har det begynt å gå opp et lys for meg her, tror jeg.

    Så sånn her tror jeg det nok må ha vært nå:

    haldis møter Arve aka Bergen

    PS.

    Her er del 2:

    berger 2

    PS 2.

    Her er del 3:

    berger 3

    PS 3.

    Her er del 4:

    berger 4

    PS 4.

    Her er del 5:

    berger 5

    PS 5.

    Her er, (foreløbig ihvertfall), siste del:

    berger 6

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om berger kirke

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    PS 7.

    Det her, (om at Christell sa/skreik flere ganger, til meg, ordene ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’, i gangen, i leiligheten jeg bodde alene i, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, ca. midt på 80-tallet vel, i 1986, eller 87, eller noe, kanskje), det skrev jeg forresten også om, på bloggen, en av de første månedene, som jeg hadde denne bloggen, nemlig i mars 2008.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/03/det-var-en-gang-christell-og-pia-var.html

  • Noen i Bergen søker på ‘Erik Ribsskog hater Morten Woll’. Men jeg vet ikke hvem Morten Woll er engang. Jeg hater vel ikke så mange heller. Men men

    erik ribsskog hater morten woll

    PS.

    Altså, jeg er ikke fra Bergen, men jeg er fra Berger, i Vestfold.

    Men det var en gutt som bodde der, som het Arve, som var fra Bergen, og som ble kalt ‘Bergen’ da.

    Men men.

    Og det finnes en kopi av Berger kirke, i Ytre Arna, utenfor Bergen, siden Jebsen-familien, hadde ‘fabrikk-byer’, både på Berger og i Arna da.

    Så sånn er det.

    Bare i tilfelle noen lurte, siden det visst også er noen i Bergen som flyr rundt med noen hjemmelagde johncons t-skjorter osv.

    (Ifølge en som skrev kommentar på bloggen, som har gått på forfatterlinja, ved Høgskolen i Bø, visstnok).

    Hvis ikke det bare var noe tull da.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er mer om den Berger-filmen, fra TV Vestfold, som jeg fant på nettet i går

    mer fra berger

    http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf

    PS.

    Her er fra Svelvik kirke, hvor min fars foreldre er begravet:

    svelvik kirke

    PS 2.

    Farmora mi, Agot Mogan Olsen, jobba som tjenestepike, på Berger gård, så jeg lurer på om en av de her, kan være Ågot:

    kan en av de være ågot

    PS 3.

    Farmora mi jobba først som tjenestepike, et annet sted, ved Drammen, eller noe sånt, mener jeg å huske.

    Før hu begynte å jobbe for Jebsen, like før krigen da, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Og farfaren min, Øivind Olsen, han jobba også for Jebsen, med å spikre stamper, som ble brukt i produksjonen av tekstiler da.

    Så de møttes kanskje på fest på lokalet, selv om farmora mi ikke drakk, for hu var kristen.

    Mens Øivind stemte Arbeiderpartiet.

    Så Ågot satt nok ganske edru, inne på danselokalet da kanskje, og så bøy farfaren min henne opp til den siste dansen, eller noe sånt kanskje.

    Hvem vet.

    Dem bodde ihvertfall på Berger, begge to, så dem traff nok hverandre der da, siden de begge jobba for Jebsen.

    Men like etter at farfaren min døde, så sa farmora mi, mens jeg og onkel Håkon var der, at Øivind ikke var noe snill mot henne.

    Og da prøvde jeg å få onkel Håkon til å trøste henne.

    Men det ville han ikke.

    Kanskje Ågot, var litt sånn dramatisk og skulle ha oppmerksomhet?

    Hva vet jeg.

    Ågot fortalte at en gang, så fikk hu kjeft på Berger gård.

    Det var da dem skulle lage kylling.

    Da hadde Ågot begynt å skjære av kjøttet, på kyllinglåra og kyllingvingene.

    Men det var feil da, så da fikk hu kjeft da, av fru Jebsen, eller hvem det kan ha vært.

    Så det var kanskje det dem gjorde i gamle dager, i Rollag, hvor farmora mi var fra, at dem ikke spiste kjøttet rett av kyllingvingene, men at dem skar av kjøttet på de, og stekte dem som om det var kyllingbryst da, f.eks.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Det var også noe med ‘gutta på skauen’.

    For dem hadde visst spurt farfaren min, om han ville være med dem, under krigen da.

    Men da hadde farfaren min sagt det, at ‘han hadde kjærring og ungær han’, så han ba seg fri, fra å være med dem på skauen.

    Og når farfaren min fortalte det, hva han hadde sagt.

    Så reiste farmora mi seg, og hysja eller fya, på Øivind da.

    Og jeg mener at onkelen min Håkon, også begynte å heve røsten da.

    Hvis det ikke var faren min.

    Dette skjedde i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet.

    Mens dem forklarte noe om krigen for meg da, som var 9-10 år kanskje, og nettopp hadde flytta dit, fra mora mi i Larvik.

    Det skjedde vel i en av pausene, fra arbeidet på snekkerverkstedet da, Strømm Trevareindustri.

    Kanskje etter middagen i en skoleferie, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Mens min mormor da, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hennes far, eide en av Danmarks største industribedrifter, Jernstøperiet i Fredriksværk, da hun vokste opp, (før faren ble lurt av en svoger, var det vel).

    Så min mormor hun var nok vant til å ha tjenestefolk.

    Hun vokste opp i dette huset i Frederiksværk, i Danmark, (så min far og min mor, kom fra litt forskjellig bakgrunn da, kan man se, ihvertfall så kom min far og min mors foreldre, fra litt forskjellig bakgrunn):

    bestemor ingerborg vokste opp

    https://johncons-blogg.net/2009/07/her-vokste-bestemor-ingeborg-opp-da.html

    PS 6.

    Og jeg fikk også med meg noe av den her danske industriherre-oppdragelsen, eller hva man skal kalle det.

    For mange søndager, i løpet av en del år, mens jeg bodde hos moren min, i Larvik, på 70-tallet.

    Så ville vi spise søndagsmiddag da, som min mormor lagde, i Nevlunghavn.

    Og da ville vår mormor, (som var vokst opp i det store huset, på bildet ovenfor, og var vant til å ha tjenere osv.), hun ville da kritisere meg og søstra mi, for den minste ting ved matbordet.

    Og gjerne finne opp noe mer å kjefte for og.

    På en brysk og streng måte, på sitt dansk da, må man vel kalle det.

    Så det var ganske streng disiplin, det er helt sikkert.

    Så det var sånn, at det var nesten som tortur, å spise søndagsmiddag, i det huset deres i Nevlunghavn.

    Og man gledet seg til man fikk gå fra bordet.

    Og da måtte man si ‘kan jeg være så snill å få gå fra bordet’, (eller noe lignende).

    Og da kunne det hende at man var så heldig å få lov til det.

    Og slippe unna min mormors nitidig granskende blikk da, må man vel kalle det.

    Og hennes nesten sermonielle middager, hvor hun spiste kjempesakte, (ihvertfall var det en gang, som jeg syntes jeg skjønte, at hun spiste veldig sakte, på ‘jurs’, altså at hun gjorde seg til, som for å pine meg og søstra mi, eller kanskje straffe oss, for noe som hadde skjedd, på den forrige søndagsmiddagen, eller noe sånt.), nesten som for å pine oss andre, eller hva det kan ha kommet av.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Selv om min farmora, hadde vært tjenestepike, på Berger gård, så kunne hun ikke noe om moderne kosthold.

    Jeg var jo veldig tynn.

    Og jeg fikk jo middag, borte hos Ågot, hver dag etter skolen.

    Og det var knakkpølser, risgrøt, kjøttkaker, ertesuppe, osv.

    Veldig god mat, i forhold til det mora mi lagde.

    Mora mi lagde mi lagde mest lungemos og sånn, og var ikke så særlig renslig og sånn, som farmora mi var.

    Så jeg klagde aldri, på maten som farmora mi lagde.

    (Untatt hvis det var fisk da, for det var jeg ikke så glad i).

    Men det var ikke sånn sunn, proteinrik mat, som folk spiser nå.

    (Eller som jeg pleide å spise i Oslo, siden jeg jobba hardt, mener jeg.

    Det var ikke noe sånn mat for arbeidsfolk, egentlig, vil jeg si.

    Broren min Axel, han er jo kokk, og han sa det engang, at på kroer og restauranter og sånn, så kunne arbeidsfolk få en skikkelig svær porsjon, hvis de spurte.

    Uten tillegg i prisen.

    Men sånne porsjoner, det lagde ikke farmora mi.

    Men hu lagde helt vanlig norsk mat da.

    Men ikke sånn mat som man vokste seg så særlig svær av da, med mye proteiner osv., for å si det sånn.

    Hu skjønte seg nok antagelig ikke så mye på hvilken mat som inneholdt mye proteiner og hva som inneholdt mye karbohydrater osv., tror jeg.

    Men det var det nok bare bodybuildere, og sånn, som visste, på den tida.

    (Og kanskje ikke alltid de heller).

    Men men).

    Hun lagde ikke kyllingfilet og sånn.

    Og biff, det fikk hun ikke til.

    Hun var nok mer vant til å lage steik.

    Eller, biff ble nok for dyrt.

    Så farmora mi kjøpte sånn biff, som rundbiff eller flatbiff, som egentlig var ment å brukes i gryter osv.

    Og ikke ytrefilet eller entrecote.

    Så biff fikk ikke farmora mi til.

    Men det kunne faren min lage, en sjelden gang.

    Kanskje en gang i året, eller noe, på en lørdag.

    Men mest spiste jeg Pizza Grandiosa, på lørdagene, for da gikk jeg ikke bort til farmora mi.

    Da lagde jeg mat selv.

    Så sånn var det.

    Men faren min smurte matpakke til meg.

    Og jeg hata melk, for mora mi hadde servert meg noe melk, som lukta råttent, like før jeg flytta til faren min, når ei slags kone var på besøk hos henne, i Larvik.

    (Det var som at de ga meg avsmak på melk, med vilje).

    Så jeg kasta ganske ofte matpakka mi, for jeg likte ikke brødskivene med ost, som faren min lagde i full fart.

    Da jeg gikk på Berger skole.

    Svett ost da.

    Eller jeg spiste kanskje maks halve matpakka.

    Jeg ble stressa av å være på skolen og, for det var mye erting og mobbing, osv.

    Og melk likte jeg ikke, så det var ikke sånn, at jeg så fram til skolelunchen.

    Så sånn var det.

    En gang, så var vaktmester Bullen innom klasserommet vår, da vi gikk i 6. klasse.

    Og han begynte å grave oppi søppelbøtta, hvor han fant matpakka mi da.

    Så begynte han å kringkaste, over hele klasserommet, med høy, ganske grov røst.

    Om hvem som hadde kasta matpakka si, med ‘fin’ ost.

    Men da holdt jeg kjeft gitt.

    For det syntes jeg vel egentlig ikke var hans ‘business’, han som var vaktmester.

    Men men.

    De hadde også en forbrenningsovn, hvor vaktmester Bullen innimellom dreiv og brente noe greier da, på den skolen.

    Og den ovnen stod ved siden av fotballbanen.

    (Den med asfalt. Det var også en større fotballbane, med grus).

    Så man måtte ha tunga rett i munnen, når man gikk på den skolen.

    Du måtte ikke støtte deg mot den rustne, brune greia, ved fotballbanen for 1. til 3. klasse.

    For den kunne være varm.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    Det var kanskje litt rart, at farmora mi Ågot, ble tjenestepike.

    For man kan se det, at foreldrene hennes, oppe i Rollag, de hadde også ‘hjelp’ på gården, eller tjenere da, (de ser jo nesten ut som fanger eller slaver, synes jeg), nemlig de to olderkonene der, (eller hva det heter), i svarte og hvite drakter, eller fangedrakter:

    Mogan-fam0001

    (Dette er bilder jeg har fått tilsendt fra min tremenning, i Drammen, som jeg ikke har møtt, men som jeg kontakta på Facebook, (siden hu hadde de samme etternavna som farmora mi), Stine Mogan Olsen).

    PS 9.

    Så hvorfor farmora mi da ble tjenestepike, det vet jeg ikke.

    Men hu gikk vel da ned i stand, vil jeg si.

    Hu burde vel da ha blitt bondekone, oppi Rollag der, eller noe.

    Hvis hun skulle holdt seg i sin egen stand.

    Så hvorfor hu gikk fra å være ganske fin bondedatter, til å bli kanskje ikke like fin tjenestepike, på Berger gård.

    Dvs. at hun vel gikk fra å være vanlig klasseløs norsk, må man vel kalle det, til å bli arbeiderklasse.

    Men hvorfor hun ikke ble værende vanlig klasseløs norsk bondekone, oppe på en nabogård, eller noe, oppi Rollag, i Numedal, nei det vet jeg ikke.

    Men veldig mange av søsknene hennes, de flytta ned til Svelvik/Berger, og også Drammen da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Men det er det kanskje

    PS 10.

    Det her er fra Rollag bygdebok, som Rollag bibliotek, var veldig greie, som de skannet gratis, (hører dere det dansker, dere som ikke vil sende meg testamentet etter Holger baron Adeler):

    rollag museum ågot og søsken

    PS 11.

    På bildet ovenfor, så kan man se det, at mange av Ågot og hennes søsken, de flyttet helt fra Rollag, (hvor jeg aldri har vært, men det er ganske langt fra Berger), og ned til Sand/Berger/Svelvik.

    (Det står Drammen på Margit og Anne, men de hadde hytte ved Snippen på Sand, (hvor jeg ikke fikk lov å komme inn, for der skulle Ågot og søsknene prate da)).

    Og Margit og Anne, de drev også systue på Sand, før de startet systue, på Strømsø, i Drammen, på 60 eller 70-tallet vel).

    Så hvorfor alle disse skulle flytte ned til Berger/Svelvik/Sand, fra Rollag, i Numedalen, det vet jeg ikke.

    Men det kan nesten virke som noen ganger kanskje, at det var nesten som en invasjon, som Ågot og hennes søsken utførte, mot Berger/Sand-området da.

    Hvem vet.

    Så hvordan dette henger sammen, det er kanskje som et mysterium?

    Ågot tok også med søstra mi Pia, på diverse turer til ‘Dalom’, om sommeren.

    Og da vet jeg ikke hva de dreiv med, for det var jo ikke noe man kunne gjøre der om sommeren, langt fra fjord og det som var vel.

    Men Ågot nevnte ganske støtt ‘svarteboka’.

    Ågot var kristen, men et par-tre ganger, så kunne hu begynne å bable litt om svarteboka da, (nesten truende).

    Og om han ‘Styggen’ da, som vel var et navn på djevelen.

    Så om det er noe ‘djeveldyrkers’ dette, at mora til Ågot var ‘djeveldyrkers’?

    Hvem vet.

    Men man kan vel lure, ihvertfall.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg tenker på det med Berger kirke og Ytre Arna kirke igjen

    berger kirke

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    ytre arna kirke

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

    PS.

    Og det var jo sånn, at det bodde en gutt fra Bergen, som het Arve, men ble kalt ‘Bergen’, på Berger.

    Og da lurte jeg på det, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, om han hadde forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

    Hvem vet.

    Men Christell sa jo også noe om dette.

    Det var en gang, at jeg sa det, at jeg skulle si noen alvorsord, til faren min, om et eller annet da, (som jeg har glemt hva var nå. Men men).

    Og da sa Christell, flere ganger, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’.

    Og det var antagelig noe Christell hadde lært om på ungdomsskolen i Svelvik.

    Så det her var vel et av de første åra jeg gikk på videregående.

    Kanskje da jeg var 17 år, eller noe.

    Og søstra mi, Pia, (som ikke sa noe kommentar om det her), var sånn 15-16.

    Og Christell var sånn 15 da.

    Noe sånt.

    Og da tolka jeg jo det diktet.

    Og det viste seg det, at det var sånn, at ‘Degnen’ gjorde Jeppe til ‘hann-rei’.

    Og det betydde visst noe sånt, som at Mor Nille, (eller Haldis da, i dette tilfellet), stod i med kirketjeneren, eller om det var klokkeren.

    Men jeg kunne ikke huske det, at det bodde noen kirketjener på Berger.

    Men kanskje hu mente en som ble kalt ‘kappelan’, som vi hadde til konfirmasjons-undervisning?

    Som ble sur når jeg sa jeg skulle gå på plikt-besøkene i kirken, hos mora mi i Larvik, (hvor vi pleide å leike kappe-land, oppe ved Bøkeskogen der, når vi bodde hos noen folk der en ukes tid, før vi skulle flytte inn i et nytt hus i Jegersborggate, i Larvik).

    (Men det fikk jeg aldri gjort.

    Det ble litt for ‘prosjekt’.

    Men jeg husker at jeg var i Berger kirke, en gang, ihvertfall.

    Selv om jeg dukka opp litt i seineste laget vel.

    Men ihvertfall ganske på starten på gudstjenesten, vil jeg si.

    Men men).

    Da ble han kappelan’ litt sur, kanskje fordi han ikke likte at foreldra mine var skilt?

    Hvem vet.

    Konfirmert ble jeg ihvertfall til slutt.

    Som de fleste andre i klassen.

    (Untatt Geir Arne og Ditlev vel.

    Men men.

    Som kasta isklump på handleposen min, fra Prima, sånn at sitronkaka jeg hadde kjøpt, til å ha med opp til Skjellsbekk, på konfirmasjonsmøte hos dem,(hos Ole i klassen), fikk merke i seg.

    (Fordi Ole sa, på skolen, at alle måtte ta med masse kake, osv., på det møte i leiligheten, eller rettere sagt huset, (på Øvre, på Bergeråsen), til foreldra hans da).

    Men men).

    Mer da.

    Jo, så om da Haldis hadde en klokkervenn i Ytre Arna?

    Og sneik seg ned til rundt der hvor Lene Andersen og dem bodde, om kvelden eller natta da.

    For dem bodde vel kanskje i presteboligen, tenker jeg nå.

    I den gamle presteboligen kanskje.

    Det var kanskje faren til Lene Andersen, som Haldis tulla med da.

    Det var vel litt rart kanskje, at han skulle dø, året etter, at Christell sa det her.

    Faren til Lene Andersen, han døde, skoleåret 1987/88, mener jeg.

    Og da sa søstra mi, at det gjorde ikke noe for Lene Andersen, for hu var så glad i å gå med svarte klær.

    Så her kan søstra mi ha tolka dette Christell sa, om hvorfor Jeppe drikker, sammen med noe ‘mob’ hu var i.

    Også har dem kommet til det samme som meg.

    At Christell mente det, at Haldis tulla med faren til Lene Andersen.

    Også har dem kverka han da.

    Det var stygge greier.

    Hvordan mob er dette?

    Jeg tror at søstra mi og faren min, er med i den moben.

    Og kanskje Christell og.

    Det var mystisk.

    Lene Andersen gikk jo i klassen min, og jeg husker det, at hu ble vel litt ugle-sett nesten da, når faren hennes døde.

    For det var ikke vi 17-åringene vant til, at en av våre jevnaldrende, mistet en av foreldrene sine.

    For foreldrene våre var jo da ofte bare i slutten av 30 eller begynnelsen av 40-åra.

    Så han var nok i 40-åra da han døde, han faren til Lene Andersen.

    Og det kan ha vært mord, tenker jeg nå.

    Siden at søstra mi antagelig har sagt det her videre.

    Det Christell sa til meg, om faren min, som hu kalte Jeppe da, når hu spurte hvorfor han drakk.

    Så her er det noe veldig utspekulert mob/mafia, vil jeg si.

    Kanskje illuminati, som søstra mi og faren min er med i.

    Eller noe ku klux klan-aktige greier kanskje.

    Hm.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Hvis ikke så kan jo Haldis ha dratt til Klokkarstua, hvor det også var kirke, som jeg har skrevet om før.

    Hvor min mors foreldre bodde, på begynnelsen av 70-tallet, i nabohuset til kirken, hvis jeg husker riktig.

    Men det er kanskje ikke noe snilt, å spøke mer om dette nå.

    Siden dette muligens er knyttet til at han faren til Lene Andersen, som jeg tror het Arne Andersen, døde, på 80-tallet.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Og Haldis mente kanskje at faren min var litt bøg, siden hu dro til Ytre Arna?

    Faren min heter jo Arne, mener jeg.

    Så det var vel kanskje litt uhøflig av Haldis, (ifølge det Christell sa).

    Så nå kan jo jeg si det, (for tull), at Christell har sagt det, at faren min er litt bøg/homo.

    Men men.

    (Selv om jeg egentlig ikke skulle tulle mer med det her).

    Men det er jo en del år siden 80-tallet nå da.

    Men men.

    Jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så da må det vel bli sånn.

    At det Christell sa.

    At det betydde noe sånt.

    At faren min drakk.

    Fordi at Haldis var sur.

    For hu var lesbisk.

    Og dro derfor til Ytre Arna, for å signalisere det, at hu ville at faren min skulle bytte kjønn, og bli til Arna istedet for Arne, og få seg ihvertfall ytre (jeg vet ikke om jeg kan skrive det ordet).

    Men men.

    Så faren min drakk fordi Haldis var lesbisk og tulla med en klokker for å prøve å få faren min til å bytte kjønn.

    Noe sånt.

    Det var vel kanskje litt spesielt, at Christell skulle si det her.

    Men sånn er det med den ungdomsskolen i Svelvik, at de lærer elevene ganske mye rart.

    Men men.

    Norsklærerne smiler nok fælt, (inni seg), fra øre til øre, når de (tulle-)lærer bort dette diktstykket, (om drikk og hor), til de unge elevene, som ikke skjønner noen ting sikkert.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • ‘Nick Ewans’ hadde rett, faren min er nok i Illuminati, for han er nok sønnen til fabrikkeier Jebsen

    Fordi, jeg har jo skrevet om det, at da faren min hadde 60-årsdag, ringte søstra mi og sa fra om det vel, da jeg studerte i Sunderland.

    Og det var høsten 2004.

    Så da ble han født høsten 1944, vil jeg si.

    Og det var egentlig litt for tidlig, for da, på begynnelsen av 1944, så var vel ikke krigen helt avgjort?

    Men vi vet også det, at en krigsjul, så fikk farmora mi, Ågot, ei flaske brennevin, på posten, som fabrikkeier Jebsen hadde brukt rasjoneringskortet til hu Ågot, for å få.

    Da ble Ågot provosert som rakkern, av fabrikkarbeiderne og mannen på posthuset, osv.

    ‘Har du bestilt juledram fra polet i Drammen da Ågot’, sa de sikkert.

    ‘Nei, je har itte bestilt noe dram, je stemmer Kristelig Folkeparti, når det itte er verdenskrig, je’, sa Ågot da.

    ‘Å ja, det er han sjølveste fabrikkeier Jebsen som har bestilt juledram i ditt navn Ågot, er dere sammen eller?’, sa fabrikkfolket da.

    Men da tilta farmora mi Ågot, gitt.

    ‘Da er det min dram, siden den er kjøpt med mitt navn’, sa Ågot da, og var i flint og sur på fabrikkeier Jebsen, som tulla med rasjoneringskortet.

    Så gikk Ågot på posthuset på Berger, (som visstnok er lagt ned nå, sa Frode Holm), og henta juledram-flaska.

    Så hu tok hu med den, og gikk bort på Sand, tror jeg, til ‘n Ola.

    Og så drakk dem opp juledrammen, Ågot og Ola da, enda Ågot aldri drakk.

    Og dette var nok da jula 1943, siden Ågot var så lei av rasjoneringa osv.

    Så fikk selvfølgelig fabrikkeier Jebsen, (småkongen på Berger, kunne man sikkert kalle han da), greie på hva som hadde skjedd da.

    Og vips, så var Ågot i nettet til Jebsen.

    Og måtte være elskerinna til Jebsen.

    Ellers så skulle fabrikkeier Jebsen fortelle alle i hjembygda til Ågot, Rollag i Numedalen, at Ågot hadde stjålet og drukket alkohol, som ingen kristelige gjør.

    Hvis ikke Ågot ble med på fabrikkeier Jebsens perverse spill, så kom Ågot til å få sparken, for drukkenskap på jobb.

    Og da ville hun aldri fått en jobb igjen, i ‘kongeriket’ Berger, eller noen andre steder.

    Så da måtte Ågot stille opp for fabrikkeier Jebsen og hans perverse ideer da.

    Så gikk det som det måtte gå, og 9-10 måneder seinere, så ble faren min født.

    I oktober 1944.

    Så han har da arvet dette illumianti-greiene, fra Jebsen-familien, som også kom nordover, fra Tyskland, på samme måte som familien til mormora mi da, Ingeborg.

    Det er derfor faren min gikk så bra overens med Ingeborg.

    Begge var nok i illuminatiet.

    Så sånn var nok det, at faren min, Arne Mogan Olsen, var den uekte sønnen av fabrikkeier Jebsen da.

    Så snekra de sammen en familie, etter krigen, for noe hadde skjedd med Øivinds familie, noen hadde stjålet døtrene hans, (for han hadde visst hatt døtre tror jeg, ihvertfall så mistenker jeg det, på hva han sa en gang at morfaren min leita etter Ellen, i Slottsparken, så møtte Johannes en som leita etter to døtre, og det tror jeg var Øivind som mente seg selv).

    Noe sånt.

    Og jeg har også hørt Øivind klage, for han ville ikke være med ‘gutta på skauen’, for ‘jeg har kone og ungær jeg’, hadde Øivind sagt til gutta på skauen, og da hadde det blitt problemer for Øivind, hvis jeg har forstått det riktig.

    Så sånn var det.

    Så da, etter krigen, så ble Øivind og Ågot, plassert sammen i en familie da.

    Men fabrikkeier Jebsen måtte kjøpe nye malerier til Berger kirke, for å bote på sine synder da, som er skikken i sørlige land, hvor Jebsen-familien er fra.

    Så nå begynner det å ligne på et puslespill her, og Ågot la alltid puslespill, så det kan være at det er sånn det henger sammen.

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se det, at fabrikkeier Jebsen, måtte kjøpe nye alterdekorasjoner, til Berger kirke, etter krigen, i 1946, (det er nok derfor faren min ikke ville kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres, i 1984, for faren min tåler ikke synet av de alterdekorasjonene, for da blir han minnet om at han egentlig er den uekte sønnen av fabrikkeier Jürg Jebsen, da):

    https://johncons-blogg.net/2009/08/berger-kirke-var-norges-eneste.html

    PS 2.

    Og jeg husker at farmora mi Ågot sa, etter at Øivind var død, at ‘grunnen til at vi fikk Pia, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente’.

    Så jeg og søstra mi må vel være ungene til Ågot og Øivind, da.

    Som mora mi, Karen, tok til seg, på samme måte som hu tok til seg Axel da, som var bytting da, fra Tønsberg.

    Så det er mye rart.

    Og jeg tror det må ha foregått noe rart i kjelleren til Ågot og Øivind og, for onkel Håkon, pleide å si på 80-tallet, utenfor noen sammenheng, ting som:

    ‘Vi pleide å ha potetbinge nede i kjelleren vi’.

    og

    ‘Det pleide å henge skinke nede i kjelleren’.

    Sånne ting.

    Så her tror jeg kanskje det var noe rart.

    Og når jeg spurte om vi kunne besøke søstra mi, jula 1981, var det vel, så kjørte faren min meg til en butikk, forbi Mjøndalen osv., hvor de solgte såpa faren min hadde lagd, med søstra mi sitt navn, ‘Charlotte kosmetikk’, etter søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog.

    Så jeg lurer på om søstra mi, også har blitt bytta ut, og at hu egentlige søstra mi havna i såpa til faren min.

    Hvem vet.

    Noe rart var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    En gang fikk faren min fontena på Bragernes Torg, til å skumme over, og det tror jeg kanskje var såpe laga av en purk, som Håkon ble sur på, for han måtte gå ut av bilen, og ta av snøen av bilskiltene.

    Og da, så mente Håkon at purken var lat da, som ikke tok av snøen selv.

    Så tok de ‘mafia-plott’, på han, og han måtte være i fontena, etter at de hadde lagd såpe av han, og gå rundt og rundt i fontena, så kunne han ikke være lat da.

    Noe sånt, tror jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

  • Berger kirke var Norges eneste privateide kirke, i 1946. Det var spesielt. (Eiet av Jebsen-familien, som farmora mi jobba som tjenestepike for)

    berger kirke 1946

    PS.

    Da begynner jeg å skjønne litt her, tror jeg.

    At faren min, han er jo født i 1945, så han er kanskje ungen til Jebsen han(?)

    For det var jo en historie, med en spritflaske, som fabrikkeier Jebsen, hadde bestilt, i farmora mi sitt navn, under krigen, fra Drammen.

    Så hadde farmora mi blitt sur da, for han fabrikkeieren hadde brukt av hennes rasjoneringskort.

    Ågot ble oppildra, av postmannen og noen andre fra fabrikken, eller noe, husker jeg hu sa, for hu fortalte meg den her historia, en eller to ganger, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.

    Så sånn var det.

    Det var vel to fabrikker, forresten.

    Så dro hu Ågot til han Ola, og drakk opp flaska.

    Det var vel en lørdag det her da.

    Men da har det nok klikka for fabrikkeieren.

    Så en dag i 1944, så tok han nok og voldtok Ågot, tror jeg, pga. det her med spritflaska.

    Så ble familien til Ågot sure, de fra Numedal, som heter Mogan.

    Så da måtte Jebsen, låne penger, sånn at dem kunne bygge en fabrikk, borte på Sand.

    Det var nok derfor at faren min ikke ville kjøre meg helt bort til kirka, da jeg skulle konfirmeres, for han ville ikke at noen skulle skjønne sammenhengen.

    Og det var nok derfor at en kamerat av meg, Ulf Havmo, pleide å si ‘Å så godt, Ågot’, for det var det som Jebsen hadde pleid å si, når han voldtok farmora mi da, som Ulf hadde snappa opp, fra den lokale mafian, eller hva man skal kalle dem.

    Noe sånt.

    Og det var også derfor Jebsen bestilte altertavler, til kirken, etter krigen, for han hadde gjort noe galt, og ville ha tilgivelse fra vår fader i himmelriket da.

    Så nå begynner det å henge på greip her.

    Så får vi se om vi klarer å finne ut noe mer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og nå har jeg tenkt litt mer på det her da, mens jeg har sovet noen timer.

    Og Ågot hu sa jo, ‘at de var ikke noe snille med tyskerjentene’.

    Og Jebsen-familien, var jo fra Tyskland.

    Tjenestepike på Berger gård, det ble sikkert sett på som å være ‘hora til Jebsen’, eller noe.

    Men Ågot, hu var kristen og fra Rollag i Numedal, så hu ville bare være vanlig tjenestepike hu.

    Men, det som skjedde, var at hu ble lurt opp i stry, med den spritflaska fra Drammen, for da fikk Jebsen-klanen noe på henne da.

    Så måtte hun nok være ‘Jebsen-hora’ likevel, selv om hun ikke ville.

    Og farfaren min, han klagde på det, at gutta på skauen, hadde spurt han, om han ville være med.

    Og da hadde Øivind sagt, at han hadde kone og unger, husker jeg han sa, (alle de her tinga ble fortalt meg på 80-tallet, under oppveksten).

    Men da, når kommunistene kom etter krigen, eller de politifolka, eller ‘politifolka’, fra Sverige.

    Da tok de med seg alle tyskertøsene da, som de kalte det.

    Og da var de nok noen ganger mer uforsiktige enn forsiktige, og tok kanskje med for mange da.

    Så hadde Øivind kone og to jenter, tror jeg, og da sa de at Øivind var nazist, enda jeg husker at han fortalte en gang, at han alltid har stemt Arbeiderpartiet, og ville vel da heller bare passe på familien sin, istedet for å ligge i et gapahuk i skauen.

    Men da tok kommunistene kona og døtrene hans for det da, og internerte dem, i leir, på Bastøy, eller noe.

    Noe som betyr at de måtte være horer, for politifolka fra Sverige, eller noe.

    Og Øivind fikk sikkert aldri se dem igjen.

    Men Ågot, hu ble sendt tilbake, fra Bastøy, og da gifta heller Øivind seg med henne, av praktiske årsaker da, siden familien hans var borte, og siden Jebsen ikke fikk lov å ha noe ‘Jebsen-hore’ lengre, etter krigen.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, det stemmer også med det min farfar Øivind, fortalte meg, at da min morfar Johannes, dro inn til Oslo, for å lete etter tante Ellen, som gikk på forsøksgym, der inne, og pleide å forsvinne til Slottsparken og røyke hasj, og lignende.

    Da, sa Øivind, at Johannes møtte en annen mann, som spurte Johannes hva han gjorde.

    ‘Jeg leiter etter dattera mi’, sa Johannes da.

    Og da svarte han andre mannen, at han leita etter begge sine.

    Og da var Øivind sånn dikterisk.

    For da var han andre mannen Øivind selv, som hadde mistet begge sine døtre til mobben da.

    Så sånn var nok kanskje det da.

    For det er tydelig at mine besteforeldre, på farsiden, har prøvd å ‘programmere’ meg litt opp igjennom 80-tallet, da jeg bodde på Bergeråsen, sånn at jeg kanskje skulle skjønne mer som voksen.

    For de følte seg nok urettferdig behandlet.

    Ågot sa f.eks. da Øivind døde, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne.

    Og da ba jeg sønnen hennes, Håkon, trøste henne, for jeg var bare 13-14 år, og var ikke så flink til sånt.

    Men Håkon, som da var i 30-åra, han ville ikke trøste henne, han bare så stygt på meg.

    Og en gang tulla jeg med Øivind og Håkon, for jeg kjeda meg, så sa jeg at nazisme og sosialisme var det samme, for nazisme betydde nasjonal-sosialisme.

    Og da spratt begge to opp fra sofaen og kjefta skikkelig da.

    Så det var tydelig at det nazisme-greiene, det satte sterke følelser i sving, hos både Øivind og Håkon da.

    Og jeg kødda litt med dem, siden jeg satt og kjeda meg litt da, når dem hadde pause fra jobbinga.

    For jeg gikk jo bare skole, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da, for dem så litt ned på meg da, husker jeg at jeg syntes, så da bare sa jeg noe.

    Men jeg hadde ikke venta at dem skulle reagere så sterkt.

    Hm.

    Men Håkon han er kanskje sosialist da, uten at jeg veit det helt sikkert vel.

    Og Øivind var i Arbeiderpartiet, eller stemte Arbeiderpartiet, er vel mer riktig.

    Så jeg tror ikke at noen av dem var nazister.

    Men det var kanskje fordi, at Øivind, han hadde vært en slags leder, på fabrikken, eller, de bodde ihvertfall ikke i arbeiderboligene.

    Øivind var jo snekker.

    Nei, de bodde i en husklynge, like ved Fossekleiva, og du måtte kjøre over et jorde, ved Berger kirke og Berger gård da.

    (På tunet til Jebsen, kan man kanskje kalle det, isteder for i arbeiderboligene, som lå et godt stykke på andre sida av Fossekleiva, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der).

    Og der bodde kanskje Ågot og, siden hu var tjenestepike.

    Og da ble de sikkert straffa da, de som bodde nærmest gården til Jebsen da, etter krigen, av de som kom for å ta ‘tyskertøsene’ osv., siden Jebsen-familien egentlig var fra Tyskland.

    Jeg kan ikke vite nøyaktig hva som har skjedd, men det er klart at noe lignende av det som jeg skriver her, kan kanskje ha skjedd da.

    Øivind var visst snekker, på Berger fabrikkene.

    Så hvordan han fikk råd til å bygge fabrikk på Sand, det veit jeg ikke.

    Noe må nok ha foregått.

    Og han kjøpte ikke tomt, men fikk bygge på tomta til en som het Lersbryggen da.

    Så det var ikke så fint som å ha egen tomt.

    Og i kjelleren i huset der, så har det nok foregått noe.

    Blant annet stod det mange radioer, fra krigens dager, i kjelleren.

    Så om tyskerne har holdt til der, eller noe, og at det var radioer, som var konfiskert, under krigen(?)

    Hvem vet.

    Mye av det som skjedde, under og etter krigen, ble nok holdt hemmelig, for kommunistene og gutta på skauen og politifolk fra Sverige, hvem nå de var, de tok vel omtrent fullstending kontrollen, i samarbeid, med allierte styrker.

    Og Norge etter krigen, var jo mye som i østblokken nesten, før vi fikk noe slags ‘glasnost’, eller ‘perestrojka’, når Willoch dukka opp, på 80-tallet, og vi fikk nærradioer og lengre åpningstider i butikkene, osv.

    Nå setter jeg det vel litt på spissen her, men det er nok mye som ligger skjult ennå, iforbindelse med hva som foregikk under krigen, og etter frigjøringen, vil jeg nok tro ennå.

    Så sånn er nok det.

  • Norske regler. (In Norwegian)

    Vi har jo tidligere vært inne på norske regler, her på johncons-blogg.

    Hvor vi prøver å finne ut mer om, hvor rimet eller regla stammer fra.

    Vi har allerede prøvd å finne ut hvor Hvorfor drikker Jeppe, stammer fra.

    Og det var Haldis som tulla med klokker’n på Berger Kirke, fant vi ut.

    Så sånn var det.

    Også var det også, dette rimet som het, Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen.

    Men det har vi ikke funnet ut, hvor stammer fra enda.

    Et av de mest kjente norske rimene, det må vel være Du mistet en hanske, din dumme danske.

    Det rimer jo til og med.

    Selv om Holger Danske, holder kanskje.

    Nei, her er det noe galt, for dette rimer ikke.

    Men hva med denne, Anne på landet, tissa i spannet.

    Her er det også noe galt, vil jeg si.

    Dette kan vel ikke være Anne Neteland, for hun var jo distriktsjef for Rimi, i byen.

    Så her er det noe rart, vil jeg si.

    Så her er det bare for johncons-blogg leserne å sende inn kommentarer og e-poster, så får vi se om det er mulig å finne ut av disse mysteriene.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog