https://www.facebook.com/groups/266282843489204/
PS.
Og da jeg bodde i Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004), så pleide jeg å klippe håret en gang i måneden, husker jeg, for jeg hadde dette med hver femte uke i bakhue, og så klipte jeg meg litt oftere, siden at jeg bodde i en hovedstad, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg prøvde å søke hos Nasjonalbiblioteket, (i deres store samling av norske aviser osv.).
Men de har visst ikke digitalisert de ukebladene, som min farmor pleide å kjøpe, (Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad).
(Norsk Ukeblad slutta hu forresten å kjøpe etterhvert.
For hu fikk låne det av et eldre ektepar, som bodde et steinkast unna, og som hadde en ‘Labbetuss-bikkje’.).
Så det er mulig, at folk klipte seg oftere, på 50/60-tallet.
Og så slutta de å klippe seg, (mer eller mindre), på 70-tallet, (under ‘hippie-tida’).
Sånn at frisørene måtte sette inn annonser, i ukeblader osv., angående at folk burde begynne å klippe seg, litt oftere.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min tidligere klassekamerat Tim Jonassen, (fra Gjerdes videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89).
Han fikk forresten negative kommentarer, (husker jeg), fra jentene i klassen, (det kan muligens ha vært Giske og/eller Eli).
(Av en eller annen grunn.
Hm).
Om at han klipte seg så ofte, (i en sidegate til gågata i Drammen vel, den samme frisøren som gjorde om min frisyre, om til pigg-sveis, noen uker/måneder tidligere).
Så Tim klipte seg muligens så ofte som annenhver uke.
(Som Lene Andersen sin far.
Som døde, på andre halvdel av 80-tallet.
Og da sa forresten min yngre søster Pia, (som også har sagt mye rart, om blant annet onkel Håkon, (og sin svenske ‘svoger’ Mattias), noe jeg blogga om, for noen dager/uker siden).
At Lene Andersen ikke syntes at det gjorde noe, at hennes far døde, for hu brukte uansett så mye svarte klær.
Noe jeg ikke hadde lagt noe særlig merke til, forresten.
(Lene Andersen hadde vel mer, en ‘mainstream’ H&M/Cubus-stil.
Hvis jeg skulle tippe).
Så dette var muligens noe tull fra min lillesøster Pia.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Vanligvis så satt Lene Andersen litt bak meg, i klasserommet, (skoleåret 1988/89).
Men i markedsførings-timene.
Så ville vel alltid Jan Ivar Lindseth be meg, om å sette meg, ved siden av han, bakerst i klasserommet.
(Hvor han pleide å sitte, helt for seg selv, (for å si det sånn).
Med ledige plasser, både ved siden av seg, og foran seg, vel.
Hvis jeg ikke husker feil.
Vi var kanskje ikke fullt 30 elever i klassen, (som det muligens var pulter til), i felles-timene.
Det er mulig at vi bare var 27 elever, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og da, så ville jeg få Lene Andersen og Elin Johansen, (to feminine/deilige/pene/jålete ‘teen-babes’, (med masse/myke pupper og lår), må man vel si), litt foran meg, (og til siden).
Og så ble det ‘felles-timer’ igjen, (etter markedsføringstimene).
Og da ville jeg noen ganger, (muligens fordi at Lindseth ville det), sette meg rett foran Jan Ivar Lindseth, (istedet for helt fremst, hvor jeg vanligvis satt, i ‘felles-timene’, når klassen ikke var delt, i markedføring/regnskap).
Og da ville jeg ha Lene Andersen, på min venstre side, (på den andre siden av en midtgang, der hvor læreren gikk, når han/hun skulle sette seg, ved kateteret).
Og en gang jeg satt sånn, (skoleåret 1987/88), så skrøyt Lene Andersen, av min genser.
Og det var en svart strikkegenser, med diamanter, (formet som ruter-tegnet, i kortstokken), i alle regnbuens farger.
Som jeg hadde fått av min mor.
(Strikkegenserne jeg fikk av min mor, kunne vanligvis ikke nevnes.
For de så vanligvis veldig hjemmestrikkede/amatør-aktige ut.
Men denne genseren hadde min mor, nok enten kjøpt, i en butikk, eller på Husfliden.
Noe sånt.
Og jeg hadde ikke så mye klær, på den tida.
Jeg gikk som regel i min fars kortermede sommer-skjorter, på Sande videregående.
For de skjortene hadde av en eller annen grunn endt opp, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.
For å si det sånn.
Og jeg pleide bare å gå i, de klærna, som jeg hadde for hånden, (eller hva man skal si).
Før jeg begynte å kjøpe noen Ball/H&M-gensere, (i Drammen), litt seinere dette skoleåret, (var det vel).
Noe sånt).
Så Lene Andersen likte svarte klær, (på andre), kunne det virke som.
Men den, (fra 80-tallet), som hadde en svart ‘plain’ bomullsgenser, (til 100 kroner kanskje), som sin favoritt-genser.
Det var min søsters Røyken-venninne Monica Lyngstad.
(Husker jeg at hu fortalte meg en gang, på en slags fest, (som min søster Pia dro meg med på), i Drammen.
Skoleåret 1988/89).
Og ikke Lene Andersen.
(For å si det sånn).
Lene Andersen likte nok mer feminine/jålete klær, (enn veldig enkle svarte plagg), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Selv om Lene Andersen og Elin Johansen, var to deilige/pene teen-babes.
Så var det også mange andre pene damer, i den klassen.
(Søttenårs-alderen er nok en bra tid, for damer.
Ihvertfall når man er i den alderen selv).
Kristin Sola var litt som en valkyrie kanskje.
Med atletisk kropp, (hu drev visst med friidrett, har jeg funnet ut seinere), og blondt hår.
(Og hu hadde også, ei deilig ‘brunette-venninne’, som var et år yngre vel, (og som hu spleisa på å leie solseng sammen med), fra Sande/Kleiverhagan).
Og Line Nilsen var veldig ‘fit’.
Det var vanskelig å finne noe å sette fingeren på, når det gjaldt hennes utseende, (må jeg si).
Hu var ikke for høy og ikke for lav.
Pen med lyst hår.
Ikke noe fett, og ikke for kraftig og ikke for tynn.
(Hu spilte fotball, (for Svelvik IF), vel).
Og med faste/store/runde pupper vel, (vi dro på klassetur til Sandvika-stranda, våren/sommeren 1988, og hu solte seg toppløs).
Men det var muligens vanskelig, for tenårings-jentene, å måle seg, mot hu fra parfymeriet i Sande.
(Som var i midten av 20-åra, vel).
Hu sa selv en gang, (da jeg traff henne, med svampen, som vi tenåringene noen ganger kasta rundt).
At hu ikke var en ‘porselensdukke’.
Men hu ligna muligens litt på en porselensdukke.
(Selv om hu hadde vært i en bilulykke).
Med pent ‘fotomodell-ansikt’, pene tenner, lange/slanke bein, og svart/mørkt hår.
(Anette fra Selvik, (ei med en litt ‘fjortiss-aktig’ kropp), var misunnelig på håret til ‘Porselensdukka’, husker jeg at hu Anette sa en gang, (til Porselensdukka), mens jeg satt like ved, for jeg hadde pulten foran Porselensdukka, (til vanlig, når klassen ikke var delt).
For hu Anette hadde så istykker-stelt hår, (sa hu), mens hu Porselensdukka visst hadde perfekt hår, da.
Noe sånt.
Og hu Porselensdukka hadde vel også sexy kropp, over beina, (sånn som jeg husker det).
Så en porselensdukke, ville nok ha vært stolt, hvis den hadde sett ut, som hu ‘Porselensdukka’, (som visst jobba, på et parfymeri i Sande, (sa folk), og hu kjørte noen ganger inn til Drammen, etter skolen, og da satt ofte vår klassekamerat Ove Reiersrud på, (siden at han var fra Drammen), og jeg satt også på, en eller to ganger, sånn som jeg husker det)).
Så å gå i den klassen, (det andre året, på handel og kontor), var nesten som å være tilskuer, på en missekonkurranse, (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så man ble kanskje litt bortskjemt, (når det gjaldt å ha pene/vakre damer rundt seg).
Og det var vel ikke sånn at jeg angra på, at jeg valgte å gå på handel og kontor, (når jeg gikk i klasse sammen med alle disse vakre damene), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg lurer forresten på, om hu ‘Porselensdokka’, het Heidi.
(Noe sånt).
Men jeg tørr ikke å si det sikkert.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg lurer på om hu her, (som jeg fant på Lene Høydahl f. Andersen sin Facebook-side), kan være Porselensdokka:
