johncons

Stikkord: Berger

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Mer fra Skandinavia

    På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):

    PS 2.

    De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):

    PS 3.

    Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):

    PS 4.

    Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:

    PS 5.

    Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.

    (Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.

    For å si det sånn).

    Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.

    Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.

    (For å si det sånn).

    Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.

    Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.

    Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.

    Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.

    (Og muligens også flere kjede).

    Så dette er ikke bare en kjede.

    Men såvidt meg bekjent.

    (Jeg har bodd mange år i England.

    Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).

    Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.

    Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.

    Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).

    Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.

    • Hvem fant opp disse kontrollene
    • Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
    • Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
    • Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
    • Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
    • Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
    • Osv., osv.

    PS 8.

    Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.

    Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.

    (Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):

    PS 11.

    Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:

    PS 12.

    På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.

    (Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.

    Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.

    Før de festa den nye kortautomaten der.

    (For å sånn det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    På Burger King Klingenberg.

    Så er det sånn.

    At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).

    Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.

    Når de skulle ta seg brus.

    Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):

    PS 20.

    Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Og enda mer om dette:

    PS 24.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 25.

    Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.

    (Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).

    Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.

    Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).

    Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).

    Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.

    Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.

    Så jeg var litt lei av bofelleskap.

    Og jeg åt derfor på rommet mitt.

    Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.

    Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.

    Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).

    Og det var god og billig (og sunn) mat.

    (Må jeg si).

    Noen mener kanskje, at man må varme maten først.

    Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.

    Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.

    (Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.

    Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.

    Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).

    Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Man kan se (på bildet i PS 24).

    At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).

    Og det høres kanskje fristende ut.

    Men jeg har lest bak, på de pakkene.

    At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.

    Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.

    (Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.

    Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.

    For å si det sånn).

    Så derfor skyr jeg det merket litt.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):

    PS 28.

    Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):

    PS 29.

    Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.

    (På bildet overfor).

    Så kan man se at det står: ‘EF’.

    Og de har tulla med meg.

    For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).

    (En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.

    Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.

    Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.

    Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).

    Må man vel si).

    Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).

    Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.

    Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.

    For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.

    Og i den kofferten, så lå den permen min.

    Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.

    (For å prøve å rydde opp i livet mitt.

    Må man vel kalle det).

    Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.

    (Av en eller annen grunn).

    Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.

    For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.

    Så det hører ikke hjemme noen steder.

    (Vil jeg si).

    Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.

    (Sommeren 1988).

    Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).

    (Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.

    Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.

    Hm.

    At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.

    Noe sånt).

    Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.

    (Mener jeg å huske).

    Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:

    PS 31.

    Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Og enda mer om dette:

    PS 34.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 35.

    Det har tidligere skjedd meg noe lignende.

    Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.

    Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.

    Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.

    (For å si det sånn).

    Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.

    (Av de slagene som skal være ferdig stekt).

    Det kan man kanskje lure på.

    Man må vel si at det er besynderlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2024/11/mer-fra-skandinavia-14/

    PS 37.

    Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):

    PS 38.

    Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):

    https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

    PS 39.

    Det var forresten sånn.

    (Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok 5’).

    At jeg slutta som Rimi-butikksjef, sommeren 2002.

    (For jeg skulle begynne å studere igjen).

    Og da skulle jeg få beholde min Rimi-leilighet, også under studietiden.

    Så derfor måtte jeg jobbe litt (i perioder mye) i Rimi-kjeden, også etter at jeg slutta som butikksjef.

    Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ville da (sommeren 2002) at jeg skulle jobbe, som en slags ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Bjørndal.

    Mens butikksjefen der (Irene Ottesen) hadde ferie.

    Og da skulle Njål hjelpe meg (sa de) med å drive butikken.

    (Njål var også butikkleder.

    For å si det sånn).

    Men det som skjedde, var at Njål med en gang rømte opp til Trondheim.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så ble han der, helt til Irene kom tilbake fra ferie.

    Så jeg har ikke jobba noe særlig i lag med han Njål.

    (For å si det sånn).

    Jeg fikk derimot litt hjelp av en DJ ved navn Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard, den sommeren.

    Men Toro dreiv med noen musikk-prosjekter (eller hva det var) den sommeren.

    Så det var ikke mest hjelp jeg fikk.

    Så jeg jobba nesten natt og dag, på Rimi Bjørndal, mens Irene hadde ferie.

    (Må jeg si).

    Så dette var litt besynderlig, fra han Njål.

    (Må man vel si).

    Men det er mulig, at mora hans døde.

    (Eller noe lignende).

    Hm.

    Kanskje han og Irene, hadde noe på gang.

    (Tenker jeg nå).

    Og at de tilbragte ferien sammen (i hemmelighet).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Vasken på lugaren var tett:

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    De som kjøper inn kunst til ferja, har muligens tatt for mye LSD:

    PS 43.

    TV-en var det også noe problem med (ihvertfall i begynnelsen av cruiset):

    PS 44.

    På disse DFDS-ferjene, så er det noen ganger tjukt av kinesere osv., i tax free-butikken.

    (Kineserne har muligens ikke de samme intim-grensene, som oss norske/skandinaviske.

    Så det blir ekkelt noen ganger, når kinesiske gubber/menn, nærmest begynner å henge oppå en osv.

    Må man vel si).

    Så jeg har (etter dette) begynt å chille litt, på lugaren, før jeg handler (i tax free-butikken).

    Men da (utpå kvelden) så ser det noen ganger sånn her ut, i tax free-butikken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Her er mer om dette:

    PS 46.

    Njål (som noen ganger var på døra mi, på St. Hanshaugen, med beskjeder fra Anne Kathrine Skodvin) er visst katolikk forresten (hm):

    https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

    PS 47.

    Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:

    PS 48.

    Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):

    https://www.sanbenedetto.it/en/product/category-of-product/mineral-waters

    PS 49.

    Disse er visst fra Venezia (som min slektning Cort Adeler kriget for, i sin tid):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Acqua_Minerale_San_Benedetto

    PS 50.

    Mer om det med Cort Adeler:

    https://johncons.net/cortadeler400aar.html

    PS 51.

    Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:

    PS 52.

    På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):

    PS 53.

    Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:

    PS 54.

    På bildet overfor, så kan man se.

    At selv om danskene prøver så godt de kan.

    (Må man vel si).

    Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):

    https://johncons.net/arvettermormorsak.html

    PS 56.

    Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):

    PS 57.

    Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):

    PS 58.

    Her er mer om dette:

    PS 59.

    Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):

    PS 60.

    Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):

    PS 61.

    I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:

    PS 62.

    Jeg søkte på nettet nå.

    Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.

    Men dette var på Burger King, i Brighton.

    Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.

    For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

    (Husker jeg).

    Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.

    Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 63.

    Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.

    (Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.

    Høsten 1979).

    Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.

    Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).

    Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.

    Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.

    (Husker jeg).

    Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.

    (Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.

    Det er mulig).

    Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.

    Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.

    Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.

    (Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.

    Og noen av hans bekjente/kamerater).

    De dro meg med, til McDonalds.

    (Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.

    Og disse var fra steder som Gøteborg.

    Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).

    Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.

    (Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.

    Men de var mer som sjokolademelk i forhold.

    Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.

    For å si det sånn).

    Det var de dagene der.

    (Sommeren 1985).

    For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men disse dro meg ikke med til Burger King.

    Men når jeg dro på min tredje språkreise.

    (Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).

    Sommeren 1988.

    Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

    (Som nevnt overfor).

    Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.

    (For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.

    Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.

    Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.

    For å si det sånn.

    Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.

    Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.

    (Husker jeg).

    Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.

    (Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.

    Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).

    Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).

    Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.

    Men jeg var ikke vant til å spise der.

    Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.

    Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.

    Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.

    (Var det vel).

    Og da sa jeg det samme.

    (Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.

    Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.

    For å si det sånn).

    Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.

    Så bestilte jeg etterhvert det samme.

    For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 64.

    ‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):

    PS 65.

    Bilka er en hypermarked-kjede.

    (Noe lignende av OBS i Norge).

    Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).

    Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.

    For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Her er mer om dette:

    PS 67.

    Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:

    PS 68:

    De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):

    PS 69.

    Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:

    PS 70.

    DFDS hadde problemer med landgangen.

    Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.

    Og folk måtte da gå i land, via bildekket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 71.

    Her er mer om dette:

    PS 72.

    Enda mer om dette:

    PS 73.

    Og enda mer om dette:

    PS 74.

    Mer om Big Gulp:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Big_Gulp

  • Han med mørkt hår mener jeg må være min tidligere klassekamerat Ole Tonny Bergum (som kjørte seg ihjel skoleåret 1988/89). Han nesten bakerst (med lys afro) må være min lillesøster Pia sin tidligere klassekamerat Jan Stadheim

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=129495162026169&set=a.119275199714832&locale=nb_NO

    PS.

    Jeg lurer på om han til høyre for Jan Stadheim muligens kan være Jan Rune Havre (som døde for et par år siden) med bleika hår.

    Hm.

    Og han bak Ole Tonny kan muligens være hans lillebror Kai Runar ‘Kairo’ Bergum.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu (som man ikke kan se ansiktet til) bak Jan Stadheim.

    Det er muligens hans storesøster Åse Stadheim.

    Og hu med svart trøye, til høyre for Åse Stadheim.

    Det er muligens hu Monica Waage.

    Som nå heter Monica Young, og bor i England.

    (Noe sånt).

    Og da er det vel sånn, at hu til høyre for henne igjen, er hennes lillesøster Bente Waage.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så er Ole Tonny en av de få personene i Norge, som har to gravsteiner/gravmonument.

    (Noe som visst er brudd på diverse lover/regler.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2020/03/her-kan-man-se-min-tidligere-6/

    PS 5.

    På et annet nettsted.

    Så står det, at Line Uglum.

    (Som jeg hadde noe på gang med, vinteren 1995 (må man vel si).

    Da mine yngre fettere Ove og Tommy av en eller annen grunn ville at jeg skulle dra på et par utesteder i tidligere Svelvik kommune).

    Men hvem hu Line Uglum er på det bildet.

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    Men jeg lurer på om det kan være hu med øya igjen, to rader bak Kairo.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://mediaarkiv.vestfoldmuseene.no/fotoweb/archives/5029-Alle-bilder-Vestfoldmuseene/Indekserte%20bilder1/NJM%20Omdal%207893.tif.info#c=%2Ffotoweb%2Farchives%2F5029-Alle-bilder-Vestfoldmuseene%2F%3Fq%3Dti%2520i%2520skuddet

    PS 7.

    Det i 1995 var egentlig litt kaotisk.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    Ove ville vi to skulle teste ut den nye puben på Berger.

    (Selv om vi begge bodde i Oslo på den tida.

    Ihvertfall gjorde jeg det.

    For å si det sånn).

    Og da campa vi hos vår farmor Ågot, på Sand (Roksvold).

    Og etter å ha sett Tommy Ingebrigtsen vinne VM-gull i skihopp.

    Så gikk vi de 2-3 kilometerne bort til Berger-puben.

    Men der var vår yngre fetter Tommy.

    Og han mente at vi ikke hadde noe der å gjøre.

    (Av en eller annen grunn).

    Og han fikk noen til å kjøre oss, til et diskotek i Svelvik.

    Så det er mulig (tenker jeg nå) at Line Uglum var hu som kjørte.

    (For det var ei jente som kjørte.

    Sånn som jeg husker det).

    Og at det var derfor, at hu ville skravle.

    (For å si det sånn).

    Dette (at jeg skulle på enda et utsted) var noe Tommy og Ove styrte med, bak min rygg.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det er også fler kjente, på bildet overfor.

    Inger Espelien er nevnt.

    (Av en for meg ukjent Omdal.

    Men jeg lurer på om det kan være sønnen til det tidligere kino-eier-paret (i Svelvik).

    Noe sånt).

    Og Inger Espelien, hu gikk jo i klassen min, det andre året på handel og kontor (skoleåret 1987/88) på Sande videregående.

    Og hu sa vår klassekamerat Snorre Skaug (som var ordfører-sønn) om.

    At hu pleide å gå på burger-restauranten på det da nokså nye Svelvik-senteret.

    Og så bestilte hu en svær burger-tallerken med pommes frites, osv.

    Også skulle hu også ha: ‘En cola light’ (eller diet-cola som det het i førsten) sa Snorre.

    (Noe sånt).

    Og det lo han av.

    Men det er vel litt kalorier i en halvliter cola.

    Så det var kanskje bra, at Inger Espelien ikke drakk vanlig cola.

    For litt slapp i fisken (fleskete/pløsete) må man vel si at hu var.

    Selv om hu var en kjempegod håndball-keeper (eller noe) husker jeg.

    Jeg sleit som søren, når vi spilte fotball i gymmen.

    Og jeg kom aleine mot henne, i det vesle målet (i Sande-hallen) husker jeg.

    (For hu begynte da, å nærmest sprelle, som en slags orangutang (eller som Bruce Grobbelaar, som var en kjent Liverpool-keeper, på den tida).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=129495162026169&set=a.119275199714832&locale=nb_NO

    PS 10.

    Hu til høyre, for Inger Espelien.

    Det lurer jeg på, om er hennes søster Randi (som gikk i samme klasse som oss, det nevnte skoleåret).

    (Noe sånt).

    Eller om det er Irene Lippert (lurte jeg først på) som har gjort noe håret.

    Men det er vel helst Randi (Line Nilsen sin høye/pene venninne, som jeg dansa med, på klassefesten (på et lokale i Svelvik) skoleåret 1987/88).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Hu som sitter til venstre for Inger Espelien.

    Det er nok Tanya Brekke Voss.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Jeg lurte først på om det var Jeanette Oulie (som jeg har lurt på om er Tanya sin halvsøster).

    Men Jeanette hadde en litt mindre ‘firkanta’/skarp frisyre.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg kan ikke huske, at det var Ti i skuddet, i Svelvik.

    Men jeg var og så på Flåklypa-filmen (i Svelvik) en gang, mens jeg fortsatt gikk på Berger skole, vel.

    (Dette var den andre gangen jeg så denne filmen.

    For min mor dro med min lillesøster Pia og meg, for å se denne filmen, på midten av 70-tallet (på Munken kino) i Larvik.

    Husker jeg).

    Og da måtte jeg sitte, i trappa der (ved siden av stolene) husker jeg.

    Og etter det, så var jeg vel ikke noe særlig på den kinoen.

    (For å si det sånn).

    Så det var vel kanskje sånn, at jeg så for meg, at jeg måtte sitte i trappa der igjen.

    (Noe sånt).

    Og dessuten, så hadde jeg på den her tida, fått min ‘demon-aktige’ Lørenskog-tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen inn i livet mitt (via vår felles kamerat Kjetil Holshagen).

    Og Øystein hadde hver helg med seg, en haug av nye filmer og dataspill (pirat-kopier) til meg/Kjetil.

    Så det er mulig, at jeg syntes, at ‘Ti i skuddet’ var litt kjedelig, på den her tida.

    Og jeg dreiv også og ‘førte inn’ min morfar Johannes (som døde et par år tidligere) sin bok: ‘Mannen i skogen’, på skrivemaskin (på oppdrag fra min mormor Ingeborg) dette halvåret (høsten 1987).

    Så det er mulig, at jeg hadde nok annet å drive med.

    Jeg var en tid, veldig fan, av ‘Ti i skuddet’.

    Men det var mer da jeg gikk på barneskolen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og så ble jeg mer fan av Radio 1, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    (Noe sånt).

    Og mens jeg gikk på videregående, så fikk vi Super Channel.

    Og de spilte den videoen: ‘What have I done to deserve this’ (som er nevnt overfor) med Pet Shop Boys, mener jeg å huske.

    (For Super Channel viste musikkvideoer, noen minutter/timer på ettermiddagen og også på kvelden.

    Mener jeg å huske).

    Og dette var vel, på den tida, som vi fikk Super Channel.

    (Noe sånt).

    Så ‘Ti i skuddet-tida’ var litt sånn: ‘That was then, this is now’ (som en Øystein sine filmer het).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Nå er det sånn.

    At jeg ikke husker hu Line Uglum godt.

    Fra det Svelvik-diskoteket (hvor forresten Tanya Brekke Voss også var) i 1995.

    Men det var sånn.

    At Line Uglum sin storesøster Heidi også gikk, i den nevnte handel og kontor-klassen, på Sande videregående (skoleåret 1987/88).

    Og Snorre Skaug fortalte også en historie, om Heidi Uglum.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det var, at hu hadde fått hengepupper allerede, selv om hu fortsatt var i tenårene.

    Men i trynet så hadde ikke Heidi Uglum noen lignende problemer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og hu jenta, som har øya igjen, på bildet overfor.

    Hu ligner litt, på Heidi Uglum.

    (Må jeg si).

    Så jeg lurer på om det er Heidi Uglum sin lillesøster Line Uglum.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det at Heidi Uglum hadde hengepupper allerede som tenåring.

    (Hvis det var sant).

    Det kan ha vært sånn.

    At hvis Heidi Uglum var lesbisk.

    Så pleier visst de, å noen ganger banke puppa sine.

    (Det er vel derfor lesber kalles: ‘Flatbankere’.

    For å si det sånn).

    Og jeg lurer på om lesber også liksom ruller inn puppene sine.

    (Noe sånt).

    Og det er hvis de prøver å se ut som mannfolk.

    (De har kanskje på seg skjorte og vest.

    For eksempel).

    Og da ødlegger det, for deres ‘macho-image’ hvis de har noen pupper, som liksom strutter, under skjorta.

    Så derfor er det visst sånn, at lesber (mer eller mindre) ruller inn puppene sine (noen ganger).

    (For å få mer drag, på det samme kjønn.

    Hadde jeg nær sagt).

    Og sånn var det, med Cecilie Hyde (som gikk i parallell-klassen min, på ungdomsskolen).

    Hu ble seinere venninne med min lillesøster Pia.

    Og en annen av Pia sine venninner (Lill-Beathe Bjerkholt f. Nilsen).

    Hu sa (studieåret 1989/90, på Grønland, i Oslo) at Cecilie Hyde ikke hadde pupper men derimot patter.

    Og Pia sa i 1993 (til min mor (og meg)) at Cecilie Hyde nok var lesbisk.

    Så Cecilie Hyde, hadde muligens noen lignende pupper av Heidi Uglum.

    (Jeg så Cecilie Hyde sine pupper.

    En gang som hu (og Pia) lå over hos meg, i Leirfaret 4B (på Bergeråsen) skoleåret 1988/89.

    Men Heidi Uglum sine pupper har jeg aldri sett.

    Så det er mulig at Snorre Skaug tulla, og mente Cecilie Hyde sine pupper.

    For de så litt deformerte ut (må jeg si) skoleåret 1988/89.

    Sånn som jeg husker det.

    Og en gang som min yngre halvbror Axel og jeg, var på byen, rundt årtusenskiftet.

    Så ble vi med ei dame hjem, på nachspiel.

    Og da ble Axel og hu dama plutselig borte.

    Og da gikk jeg rundt og så litt der.

    (For jeg lurte på hvor de blei av).

    Og da gikk jeg inn på feil rom.

    Og da var Heidi Uglum (eller ei som ligna) der.

    Og hu lå i en dobbelseng, i lag med ei venninne.

    Og da jeg gløtta inn døra der (for å se etter Axel).

    Så gikk hu toppløs bort til en vask (eller noe) for å spy (var det vel).

    Og hu hadde ikke hengepupper.

    Sånn som jeg husker det.

    Men det var kanskje bare ei som ligna.

    Det ville jo være litt rart, hvis Axel og jeg, tilfeldigvis havna på nachspiel, der Heidi Uglum bodde (i Oslo).

    Nei, Heidi Uglum har vel bare bodd i Svelvik (såvidt meg bekjent).

    Så jeg har fortsatt juryen litt ute, når det gjelder Heidi Uglum sine pupper.

    Men Cecilie Hyde er/var nok lesbe/flatbanker.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det er vel også sånn, at han med det svære/firkanta huet, på bakerste rad, er min tidligere klassekamerat/plageånd (fra Svelvik ungdomsskole) Odd Einar Pettersen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 17.

    Odd Einar er vel forresten høyere.

    (Når jeg tenker på det).

    Så ‘firkant-huet’ er kanskje gutte-jenta Gro-Marit Fjellner.

    (Tenker jeg nå).

    Hu fortalte forresten, en slags ‘Snorre Skaug-historie’, skoleåret 1987/88.

    (Hu gikk også i nevnte handel og kontor-klassen.

    For å si det sånn).

    Og det var om Line Nilsen (som også gikk i den samme klassen).

    Line Nilsen (som var på do, eller noe, da Gro-Marit fortalte dette).

    Hu hadde visst vært med på en slalomtur til Hemsedal (fortalte Gro-Marit).

    Og så hadde Line Nilsen smurt kjempemye Nivea på leppene sine.

    (Før hu skulle sette utfor bakken).

    Sånn at leppene hennes så helt hvite ut, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Jeg husker forresten noen episoder om ‘Ti i skuddet’.

    (Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’).

    En gang (dette var i sommerferien) så var min yngre fetter Ove, min yngre kusine Heidi, min lillesøster Pia og meg, på Roksvold (hvor min fars foreldre bodde) på Sand.

    Og det er mulig at Ove hadde med seg en slags ‘ghetto-blaster’.

    (For Ove og de, hadde liksom sitt eget rom, på Roksvold.

    Det ytterste rommet (det tidligere rommet til min far og hans yngre bror Håkon).

    Og når alle var der, så fikk de vel enda et rom (før min farfar døde, så fikk de vel da Runar sitt gutterom, og etter at min farfar døde, så fikk de da ‘the master bedroom’ (som britene sier) for da flytta min farmor inn på Runar sitt gutterom)).

    Og plutselig så var det en ny sang, på ‘Ti i skuddet’ (husker jeg).

    Og det var Mike Oldfield med: ‘Moonlight shadow’.

    Og denne sangen tok vi vel opp, og hørte på også etter sendingen.

    (Noe sånt).

    Og det står på Wikipedia at den sangen kom ut i mai 1983.

    Så dette var kanskje i juni/juli, i 1983.

    (Noen uker før jeg begynte på ungdomsskolen.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Noen uker før.

    Så var det reunion.

    For vi var på leirskole (Barnas gård) høsten 1982.

    Og da var vi på leirskole sammen med en klasse fra Grunerløkka.

    Og våren 1983, så skulle den klassen besøke oss, på Berger.

    Og da skulle det være danse-konkurranse (hadde noen bestemt).

    Og Ditlev Castellan (i klassen) fikk ansvaret for danse-konkurransen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og han visste, at jeg disponerte en hel leilighet, med stereo-anlegg og det hele.

    Så han spurte meg, om jeg kunne ta opp en sang, som het: ‘Puttin’ on Ritz’ (med Taco).

    Og den sangen tok jeg vel opp, fra ‘Ti i skuddet’.

    (For å si det sånn).

    Og så ba de meg sette på den kassetten (når de skulle ha danse-konkurranse).

    Og så skulle de ha del to, av danse-konkurransen.

    Og da ba de meg plutselig om å sette på en annen/ny sang.

    Men jeg hadde bare tatt opp den sangen som Ditlev ba meg om å ta opp.

    (For jeg hadde vel brukt, en ny opptaks-kassett.

    Og det var egentlig Ditlev som skulle arrangere denne danse-konkurransen.

    For å si det sånn).

    Og da var det ei fra Grunerløkka (muligens Rita Valee, som døde i en togulykke (på Sande stasjon, i nabo-kommunen vår) noen år seinere).

    Som sa, at bare spol tilbake, og spill den samme sangen igjen.

    Og det skjedde, et par ganger.

    Jeg foreslo først (siden at Ditlev visst ikke hadde med seg noe musikk).

    At vi kunne se gjennom skolen sin plate-samling.

    For det var kanskje noen av skolen sine 30-40 plater (eller hva det var) som kunne brukes, som danse-konkurranse-musikk.

    (Tenkte jeg).

    Men det var det visst ingen som hadde tålmodighet til.

    (Kunne det virke som).

    Så det ble til, at jentene (det var vel for det meste Grunerløkka-jentene som var med i denne konkurransen) dansa til Taco-sangen, noe sånt som tre ganger.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det var også sånn.

    At en ferie.

    Så var Pia og jeg, på besøk hos Ove og de, i Son.

    Og da hørte vi igjen på ‘Ti i skuddet’.

    (Husker jeg).

    Og den nye sangen: ‘Wake me up before you go-go’ med Wham, ble spilt på programmet.

    Og jeg var Wham-fan.

    (Det var ingen som skjønte at Wham-gutta var homo.

    For Pepsi og Shirley var med i alle musikk-videoene.

    For å si det sånn).

    Men den nye Wham-sangen syntes jeg ikke, at var så kul, som deres tidligere sanger ‘Club Tropicana’ og ‘Young Guns’ (husker jeg).

    Så etter dette, så var jeg ikke så Wham-fan lenger.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det står på Wikipedia, at ‘Wake me up before you go-go’ kom ut i mai 1984.

    Så i juni/juli 1984, så var visst Pia og jeg, på besøk hos Ove (og de) i Son (i huset som min far bygde for dem der).

    (For å si det sånn).

    Men det var ikke kult.

    For de skrøyt av (på begynnelsen av 80-tallet) at de skulle ha svømme-basseng.

    Men for å spare penger, så ville min fars yngre bror Runar støpe svømme-bassenget selv.

    Og det svømme-bassenget var ikke ferdig, før i 1996.

    (De hadde en slags ‘innvielses-seanse’ (slekts-stevne) for svømme-bassenget, i romjula 1996.

    Mener jeg å huske).

    Og et bordtennis-bord (som de også skrøyt av, på begynnelsen av 80-tallet, at de skulle få seg der).

    Det hadde de heller ikke fått kjøpt seg/ordnet plass til.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Nå husker jeg det med: ‘Moonlight shadow’.

    (Sommeren 1983).

    Det var sånn, at den sangen var nykommer.

    Men det var også sånn, at den sangen kom på førsteplass.

    Så derfor ble den spilt to ganger.

    Så det var vel ikke sånn, at vi (Ove) tok opp den sangen.

    Men jeg begynte likevel å digge den sangen litt.

    (Selv om den sangen kanskje var litt kjedelig/gammeldags.

    I forhold til mange av de andre ‘Ti i skuddet’-sangene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Enda mer om dette:

    PS 25.

    Og enda mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Den norske kirke

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Tradisjonelt overleverings-tidspunkt av dåpsgaver/Fwd: Påminnelse/Fwd: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 23. desember 2024 kl. 17:52
    Til: post.kirkeradet@kirken.no
    Kopi: vestfold.tingrett@domstol.no, "drammen.tingrett" <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, calmquist@eurojuris.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@sivilrett.no, buskerud.tingrett@domstol.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, post@ombudsmanden.dk, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, mail@retshjaelpen.dk, post <post@finkn.no>, report@phishing.gov.uk, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>
    Hei,

    rundt 1980 (det året jeg fylte ti år) så viste min mor meg, at hu hadde (i en kjøkkenskuff) en sølvskje, som jeg hadde fått i dåpsgave, av hennes fille-tante Unse Heegaard f. Trock-Jansen, i Danmark.

    Og da var min mor skilt (hu flytta fra min far, i 1973, og jeg bodde hos min mor, fram til 1979, da jeg flytta tilbake til min far (og de) på Berger).

    Og så døde min mor i 1999.

    Men det var aldri sånn, at min mor noen gang, ga meg mine dåpsgaver.

    Når er det ifølge skikken vanlig, at den døpte får sine dåpsgaver formelt overlevert fra foreldrene?

    Det er kanskje ikke noe etablert skikk, på dette området.

    Min mor døde i 1999.

    Og noen få år seinere, så prata min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard (i Nevlunghavn) om ei tante (eller noe) i Danmark, som pleide å selge en sølvskje, hvis hu for eksempel skulle på ferie.

    Nå lurer jeg på, om det var noe slags spotting av meg.

    Og at hu/de mente, at jeg hadde solgt min dåpsskje, fra Unse (som jeg aldri hadde fått).

    For da min mormor døde, i 2009.

    (Jeg bodde da i England).

    Så var det sånn, at hverken min lillesøster Pia eller yngre halvbror Axel sendte meg noe arvegods (selv om min mormor var fra dansk adel/overklasse, og min mormor og morfars hjem i Nevlunghavn, minnet noen ganger litt om et museum, på 70-tallet, da de hadde møbler/antikviteter etter Adeler der (og Heegard og Gjedde Nyholm) var det vel).

    (Selv om det på 90-tallet ble sagt (av min mormor) at jeg skulle få alt av gamle brev (fra hennes adelige forfedre) og gamle bøker og gamle antikviteter, osv.

    Siden at jeg var den eneste som var interessert i sånt.

    Sa min mormor).

    Og min yngre halvbror Axel sa i 2017, at hans amerikanske samboer-dame (som vel heter Ann Southworth) hadde kjørt ned til min mors yngste bror Martin, i Kvelde, og henta et billass med arvegods, inkludert mine ting.

    Og Axel ville møte meg (jeg hadde da ikke sett han siden 2005, siden at jeg hadde bodd mange år i England, for jeg ville ikke flytte tilbake før politiet hadde etterforsket et mordforsøk mot meg, på Martins gård i Kvelde, noe de fortsatt ikke har gjort).

    Og Axel sa jeg skulle få mitt arvegods.

    Men han ombestemte seg utpå kvelden (han ville først på pub).

    Og så fikk han et slags anfall (han har gått bortimot ti år på Bogstadveien spesialskole, uten at Oslo kommune vil fortelle meg, hva han egentlig lider av).

    Og så nektet han meg å ta med noe arvegods.

    (Han spottet meg først, ved å si, at noen banankasser, som inneholdt min mormors kjøkken-ting, var min del (min morsarv, siden at min mor døde ti år etter min mormor)).

    Han selv hadde masse malerier hengt opp, som min mormor hadde hatt på veggene (blant av vårt tippoldefar Louis Carl Anker Heegaard, som var den kjente industriherren Anker Heegaard (min tipptippoldefar) sin sønn.

    Men Axel er kjent for, å ha svart belte i karate og kung-fu.

    (Under min første student-tid, så leide jeg et rom (på Furuset) av Axel sin far (min tildigere stefar) Arne Thomassen og Mette Holter i Oslo (Pia skulle egentlig leie av dem, men hu trakk seg, sa Mette Holter).

    Og det var på den tida (studieåret 1990/91) at Axel begynte å trene karate.

    Husker jeg).

    Og Axel hadde også en kamphund der (eller noe lignende) som tilhørte hans amerikanske samboer-dame (men Axel lot som at hunden var hans, sånn som jeg husker det).

    Så jeg tok derfor ikke med meg noe arvegods, med makt.

    For da ville kanskje hunden angrepet (tenkte jeg).

    (Den hunden var ganske nærgående.

    Og det var vel en dobermann eller rotweiler eller noe (som jeg ikke hadde sett før).

    Noe sånt).

    Så da lurer jeg på det, når folk som regel får sine dåpsgaver.

    Siden at jeg muligens har blitt lurt for arv, siden at mine (mer eller mindre) danske slektninger, har rottet seg sammen mot meg, og baksnakket/spottet meg, og muligens programmert min yngre Groruddalen-halvbror Axel til å tulle med meg/morsarven min.

    På grunn av noe med en oppskrytt dåpsgave, som jeg aldri har fått.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 4. jan. 2024 kl. 21:26
    Subject: Påminnelse/Fwd: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <vestfold.tingrett@domstol.no>
    Cc: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <post@ombudsmanden.dk>, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, <mail@retshjaelpen.dk>


    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne mailen, så jeg sender en påminnelse om dette.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 14. okt. 2023 kl. 07:41
    Subject: Formuesfullmakt/Fwd: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: <vestfold.tingrett@domstol.no>
    Cc: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>, Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <post@ombudsmanden.dk>, Overborgmesteren <Overborgmester@kk.dk>, she <she@topdanmark.dk>, <mail@retshjaelpen.dk>


    Hei,

    jeg leste tilfeldigvis nå, at man kan be om formuesfullmakt i arve-oppgjør.

    Og jeg var i kontakt med Tingretten i Larvik, i mange år, etter at min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard døde, i Nevlunghavn, i 2009.

    Og jeg har fortsatt ikke fått mitt arvegods.

    Og da sier kanskje noen at man ikke arver sin mormor direkte.

    Men min mor døde ti år før (i 1999) så derfor var jeg arving.

    Og jeg var også den 'grommeste' liksom, av arvingene (må man vel nesten si).

    Ettersom at min mor var eldst (i søskenflokken) og jeg er eldst (i søskenflokken).

    Men jeg bodde på den tida i England, og jeg prøvde å få til offentlig skifte.

    Jeg hadde begynt en arbeidssak mot Arvato Liverpool, og var arbeidsledig under finanskrisen (etter at jeg måtte flykte fra landet i 2004/2005, av grunner som jeg har anmeldt til politiet, blant annet prøvde noen å myrde meg på min mors yngre bror Martin sin gård i Kvelde, i juli 2005, men politiet vil ikke etterforske).

    Og ettersom at jeg ikke hadde 30.000 på labben, så nektet Larvik Tingrett å gjennomføre offentlig skifte.

    (Ettersom jeg har forstått det, så har de i England en avbetalings-ordning, for arbeidledige, osv.

    Så jeg klandrer de norske domstolene litt.

    Siden at dere tydligvis er for snobbete/facistiske til å vurdere en lignende løsning).

    Og så tenker dere at bestemor Ingeborg var bare ei gammel kjærring, som bodde i en eldrebolig, som hu hadde fått, av Larvik kommune.

    Men hu var etterkommer av masse adels-slekter i Danmark (hvor hu ble født).

    Hennes mors yngre søster Magna 'Meme' Adeler f. (Gjedde) Nyholm var gift med Holger baron Adeler (som var Cort Adelers siste etterkommer i Norden).

    Og min mormor arvet mest etter sin tante (Magna Adeler) og min mors foreldre dreiv også og solgte og kjøpte antikviteter, så huset deres i Blombakken var på et tidspunkt (på 70/80-tallet) nesten som et museum (med Adeler/Gjedde/Heegaard sine møbler, sølv-ting og malerier, osv.).

    Og det var ikke sånn at alt av dette var solgt.

    Min yngre halvbror Axel (som jeg egentlig prøver å kutte ut, siden at han har sagt at kjenner A-gjeng-ledere og han vil ha det til at jeg er sinnsyk).

    Han insisterte på å møte meg sommeren 2017 (åtte år etter at min mormor døde).

    Og da skulle jeg liksom få mitt arvegods.

    Og da mente Axel at bestemor Ingeborg sine kjøkkenting var mitt arvegods.

    (Egentlig så sa Ingeborg, at jeg skulle få alt etter Adeler og Gjedde osv., for jeg var den eneste som ikke var nazist og/eller kommunist.

    Eller hva hu egentlig mente.

    Hu mente ihvertfall at jeg var den eneste som syntes, at det med de adelige forfedrene var artig, så jeg skulle få det som var etter de.

    Fordi at de andre var anarkister/bohemer/hippier, eller noe).

    Og når det gjelder arv, så skal man få en ideell del.

    Og kjøkken-ting er vel noe som min lillesøster Pia egentlig burde ha fått.

    Axel hadde selv rasket til seg masse malerier, av min mormors Heegaard-forfedre osv. (vi er direkte etterkommere av den kjente danske industri-herren Anker Heegaard).

    Og det var også annen kunst (malerier) som Axel hadde fått.

    (Som ikke så kitch ut.

    For å si det sånn).

    Og Axel hadde også fått imponerende treskjærings-kunst laget av min morfar Johannes (i sin tid).

    (Jeg fikk noe lignende (men i litt format) av min mor, på 80-tallet.

    Og det ligger hos City Self-Storage.

    De nektet meg å få tingene mine tilbake, etter ti år i England.

    Og der har jeg en del antikke gaver, som min mor og mormor ga meg, i årenes løp.

    Siden at jeg er den eldste/grommeste, da.

    For å si det sånn.

    Det er mulig at mine yngre søsken også har fått lignende ting.

    Men jeg har ikke spurt de om det direkte.

    Hverken Pia eller Axel fikk seg artium.

    Så de har kanskje blitt straffet av min mor og mormor, ved at de ikke har fått like fine bursdagsgaver.

    Hva vet jeg.

    Eller om de har fått antikviteter til bursdags-gaver osv., og så solgt de, uten å vise de til meg først.

    Min far tvang meg til å bo aleine (jeg har omsorgssvikt-sak) i en leilighet tilhørende min farfars firma Strømm Trevare, fra jeg var ni år (mens han bodde hos et 'ludder' (som hennes eksmann Oddbjørn Humblen sa) ved navn Haldis, på samme byggefelt).

    Og Pia bodde da hos min mor, og hu rømte så fra vår mor, og hu endte også opp hos hu 'luddere' (og hennes unger, som var en datter på Pia sin alder, og to halvt danske sønner, som var cirka ti år eldre enn Pia).

    Og min yngre halvbror Axel vokste opp hos sin far (Arne Thomassen) i Drammen/Oslo.

    Så hva de har fått av bursdaggaver, det veit jeg ikke.

    Det er muligens ikke noe særlig relevant heller, for arveoppgjøret).

    Men Axel (som har svart belte i karate og kickboksing) fikk et anfall, når jeg skulle ta med noe av mitt arvegods (det jeg klarte å bære med meg, for Axel ville først på en kro, på Sofienberg).

    Og da nekta Axel meg å ta med noe som helst (han hadde også en arg kamphund der, som tilhørte hans amerikanske samboer-dame Ann Soutworth, og Axel hadde også en leieboer, som bodde i et slags 'bur' i stua, og han stod i med ei blondine, mens jeg var der, så Axel ble kanskje litt rar av dette).

    Så jeg har fortsatt ikke fått min arv etter min mormor, som døde i 2009.

    Pia sendte meg cirka 3.000 rundt 2010 (da jeg bodde i Liverpool sentrum).

    Men om det var noe 'hippie-tull' (eller om det var min del av bestemor Ingeborg sin bank-saldo) det veit jeg ikke.

    Det var min mors yngre søster Ellen og min mors yngre bror Martin, som fikk boet, av Larvik tingrett.

    Men disse sendte meg ingenting.

    Så om de brukte Pia som mellom-ledd.

    Eller om Pia bare tulla.

    Det kan man lure på.

    Og dette med malerier/kunst, sølv-antikviteter og gamle/antikke kjøkken-ting (som også var i sølv, en del av det).

    Det er en ting.

    Men bestemor Ingeborg hadde også masse brev, etter sine adelige forfedre.

    (Det vet jeg, for jeg bodde i Larvik (hos mIn mor) på 70-tallet.

    Og da fikk min bestekamerat Frode Kølner sin far meg, til å begynne å samle på frimerker.

    Og min mor var ofte på besøk hos sine foreldre i Nevlunghavn (de flytta til Larvik-området et par år etter oss, min mor rømte fra min far (med Pia og meg på slep) i 1973, og vi flytta da til Larvik-bydelen Vestmarka, og så flytta min mors foreldre fra Sætre/Hurum til Nevlunghavn i 1975, og min mor hadde da i mellomtiden truffet nordlendingen Arne Thormod Thomassen, som hu fikk attpåklatten Axel med, i 1978, åtte år etter at jeg ble født, i Drammen, og syv år etter at Pia ble født, også i Drammen).

    Og jeg fikk da masse gamle danske frimerker (da jeg spurte om de hadde noen frimerker, siden at jeg nettopp hadde begynt å samle) av min danskfødte mormor Ingeborg.

    Og det var da sånn (forstod jeg) at hu gikk opp på rommet sitt, og rev frimerkene av noen brev, som hu hadde liggende.

    Og dette var gamle frimerker (det er mulig at Frode Kølner sin far Hans husker disse frimerkene, som jeg en av de neste dagene viste han og Frode).

    Min mormor skrev også 'petiter' i mange norsk aviser (blant annet i Aftenposten) med signaturen: 'Ankerita i Nevlunghavn'.

    Og hu skrev da en gang, at hu hadde et brev, fra min tipptippoldefar L. C. Nyholm (som var forbilde til den danske roman-figuren 'Lykke-Per' som det har vært laget en film om) til Maren Gjedde (min tipptippoldemor) som vokste opp på et slott (eller om det var en herregård, for de hadde både slottet Højris, og en eller to herregårder på Mors samt, herregården Bangsbo i Frederikshavn)).

    Og mine tipptippoldeforeldre (L. C. Nyholm og Maren Gjedde) sin eldste sønn.

    Han var en jurist, ved navn Didrik Nyholm.

    Og han ble nominert til fredsprisen.

    For han kom på ideen å ha en folkedomstol (den som dømte mellom Norge og Danmark, om Grønland, i Haag) og han jobbet også i domstoler for ikke-muslimer i Egypt (ansatt av britene).

    Og hans memoarer (var det vel) ble jeg levert, av min lillesøster Pia, på slutten av 80-tallet.

    (Muligens fordi at jeg fikk artium/generell studiekompetanse).

    Men de var skrevet med sirlig skrift.

    Og jeg er veldig vestlig, så dette med Egypt, var ikke så morsomt.

    Men jeg tenkte at jeg skulle lese det seinere, når jeg ikke var så opptatt, med jobb/studier, osv.

    Men så hadde visst Ingeborg bedt om å få disse dokumentene tilbake (det var også fotografier av min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm som var dansk forsvarssjef, på 20/30-tallet).

    Dette sa min far.

    Og jeg så da ikke mer til disse tingene.

    Men det burde da være i boet etter bestemor Ingeborg.

    Og Ingeborg hadde også kjempemange bøker osv., som det vel var mening at jeg skulle få (siden at de andre ikke brydde seg).

    Og jeg har sett at det har vært ting etter Cort Adeler på markedet (etter at min mormor døde).

    Og dette ble kjøpt av noen i Brevik (Cort Adeler sin fødeby).

    Og jeg ble frosset ut, i fjor, da Cort Adeler sin 400 års dag ble feiret, i Brevik.

    Selv om min mors foreldre (som begge nå er døde) var invitert, til å feire Cort Adeler sin 350 års-dag, i Brevik (har jeg sett i et avis-arkiv, når jeg har drevet med slektsforskning).

    (Dette var en flott middag.

    Hvor også min mormors fille-onkel Holger Adeler (som var baron) var tilstede (min mormors tante Magna Adeler døde noen år før)).

    Så det er mulig at de tingene etter Cort Adeler (hans æresbevisninger, som Marinemuseet i Horten fikk tak i (de betalte visst over 100.000) i 1996).

    Muligens kan være fra bestemor Ingeborg sin bolig (hu levde i uskifte, etter at min morfar døde, i 1985).

    Og i Brevik så begynte de noe 'jålete' greier, som heter Cort Adeler Selskabet (med 'b' istedet for 'p', på gammeldags/dansk måte) i 2012 (tre år etter at min mormor døde, og også noen år etter at jeg begynte å blogge om at min mormor hadde arvet Magna og Holger Adeler).

    Og da jeg bodde noen måneder på gården til onkel Martin i Kvelde (da eiet av hans samboer Grethe Ingebrigtsen) så hadde disse en Grenlands-nabo (kirkegraver Thor Borgersen, som hadde ben-skade etter fallskjermhopp) som foret de med narkotika, osv.

    Så det er mulig at de ble tulla med av en slags Telemark/Grenland/Brevik-mafia.

    (Noe sånt).

    Så det kan være tull fra Brevik-folk (at de har rasket til seg boet eller deler av boet) siden at Brevik-folk er så besatt av Cort Adeler, som min mormor var i slekt med (hu var som sagt niese av baron Holger Adeler, som var Cort Adeler siste direkte etterkommer i Norden, noe man kan se i Dansk Adels Årbok osv., hvor min mormors slektninger, pleide å stå lista opp, på den første sida, i mange år (kjempemange sider foran Huitfeldt osv., som også står i den boka)).

    Så da lurer jeg på om jeg kan få en sånn formuesfullmakt.

    Jeg vet at det er lenge siden at min mormor døde.

    Men jeg har som nevnt ikke fått min arv.

    Og jeg klandrer Larvik Tingrett (som dere vel er etterfølger av) for dette.

    For de nektet meg offentlig skifte (da jeg bodde i England).

    Og mine sleipe slektninger har etter dette tusket til seg alt, og svindlet meg, for min arv, etter alle kunstens regler.

    Og de har også fått meg tvangsinnlagt, og de (min lillesøster Pia og far Arne Mogan Olsen) nektet å hjelpe meg (på en slags Judas-aktig måte) da jeg rømte til København i 2015 (fra lobotomi-trusler i Norge) og jeg måtte derfor leve som flaskesamler i København, i 3-4 måneder.

    (Min lillebror Axel er hats/mongo.

    Han er i opprør mot meg.

    For jeg avtalte med hans stemor Metter Holter, at jeg skulle leie et rom av de (en avtale Pia egentlig hadde inngått, men brøt) studieåret 1990/91, og så passe litt på Axel (som da var 11-12 år og gikk på Bogstadveien Spesialskole i 8-10 år) på fritiden.

    Og da har muligens Axel et slags ungdomsopprør mot meg.

    Og han er tidligere spesialskole-elev og nokså mongo (må man vel si).

    Så han tenkte jeg, at det ikke var noe vits, å spørre om hjelp.

    Når det gjelder mine to yngre søsken (Pia og Axel) så går liksom alt en vei, det er alltid jeg som må hjelpe de, og de blir sure hvis jeg ber de om noe.

    De mener at jeg er eldst, og derfor mener de, at det er sånn, at jeg alltid må hjelpe de (og spandere på de, og la de bo hos meg) og ikke omvendt.

    Så Pia og Axel er helt umulige, må jeg si.

    Min mor hadde visst fått LSD av sin lege-slektning Ole Herman Robak.

    Så min søster og Axel har kanskje blitt litt rare/uskikelige, av bo litt for lenge, hos min mor (på Tagtvedt, hvor min mor fikk et hus, av sine foreldre (det var pengene/arven etter Magna og Holger Adeler, som ble brukt, for å kjøpe dette huset)).

    (Noe sånt).

    Så jeg klandrer Larvik Tingrett for denne smørjen (siden at de ikke ville la meg få offentlig skifte).

    Og da jeg har et erstatningskrav mot Vestfold Tingrett (som vel er Larvik Tingrett sin etterfølger) mener jeg.

    Og den erstatningen bør helst være høy, siden at Larvik Tingrett har latt mine narko-offer-slektninger drive med dette, istedet for å ha offentlig skifte.

    Med det resultatet, at jeg har blitt ranet, for mange flotte/verdifulle ting, fra adelsslektene Adeler og Gjedde (og min mormors fars-slekt Heegaard, min mormors mors-slekt Nyholm, min morfar fars-slekt Ribsskog og min morfars mors-slekt Dørumsgaard).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 15. juli 2022 kl. 22:46
    Subject: Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>, <buskerud.tingrett@domstol.no>


    Hei,

    jeg viser til Deres brev fra 11. juli.

    (Se vedlegg).

    Dere skriver noe sånt som at jeg må kontakte Christell Humblen om arv.

    Men det må jeg klage på.

    Hu var liksom min stesøster, på 80-tallet.

    Men da jeg bodde i England (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) så prøvde jeg å ringe Christell et par ganger, for å prate om oppveksten osv. (jeg ble tvunget til å bo alene fra jeg var ni år, så derfor kjenner jeg ikke Christell så bra, må jeg si).

    Og da bare la hu på røret.

    (Hu nekta å prate med meg).

    Så vi er ikke på talefot, må jeg si.

    Så det må jeg klage på, at dere ber meg kontakte henne.

    (Spesielt etter at det tullet, fra deres forgjenger Drammen tingrett, når jeg prøvde å oppløse et sameie (mens jeg bodde i England).

    Det nekta dere plent å gjøre, og så kommer dette tullet nå, når jeg egentlig vil ha offentlig skifte.

    Noe jeg også forlangte etter min mormor, som døde i 2009 (ti år etter min mor).

    Men min mormor har jeg fortsatt ikke fått arv etter.

    For Larvik tingrett nekta å foreta offentlig skifte, og min mors slektninger, er mer eller mindre som kriminelle, så de har ranet meg da).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var forresten sånn, at jeg sendte dere en mail.

    Og jeg har gått på noe som het handel og kontor (blant annet i Drammen, på Gjerdes videregående).

    Og der lærte vi at når borgeren bruker en bestemt korrespondanse-metode, så skal han få svar, på samme måte.

    Så hvorfor får jeg da brev (og ikke mail) lurer jeg.

    Her er det noen ugler i mosen (kan det virke som).

    Og hvor fikk dere adressen min fra?

    Jeg skrev bare min mail-adresse.

    Så her er det noen 'Stasi-greier' kan det virke som.

    Skjerpings!


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 6. jul. 2022 kl. 07:54
    Subject: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>
    Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>


    Hei,

    min onde stemor Haldis (må man vel kalle henne) døde for noen uker siden.

    Og så var det sånn, at min yngre søster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at alle oss avkom etter Haldis og min far, skulle arve like mye.

    Så jeg lurer da på om jeg får noe arv nå, som hu Haldis er død.

    Jeg har tidligere prøvd å få rettferdsvederlag for omsorgssvikt (fra min far og Haldis) under oppveksten (de tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år).

    Og jeg har også blitt snytt, av min fars yngre bror Runar.

    For min far skulle frasi seg arv, etter noen barnløse grandonkler osv., (sånn som jeg har forstått det).

    Men jeg arvet kun de to grandonklene (Gunnar og Otto Bergstø) som døde først.

    Men når han rikeste grandonkelen (Idar Sandersen) døde, så fikk jeg ikke noe arv.

    Og heller ikke når min fars kusine (som også var barnløs) døde, (ei ved navn Marit Olsen fra Rosenhoff i Oslo), så fikk jeg heller ikke noe arv.

    Så dette blir som noe lureri, synes jeg, at det er umulig å skjønne noe, av dette arve-greiene.

    Og det var også et byråkrati/tull uten like (fra tingretten osv.) da jeg skulle oppløse et sameie, som jeg arvet en del av, etter nevnte Gunnar og Otto Bergstø.

    Og jeg ble til snytt, for en god del av brøkene (cirka 50.000) når jeg etter bortimot ti år, endelig fikk min del av verdien, av dette sameiet (minus noe kunst, for Gunnar var maler-elev av Henrik Sørensen blant annet, så det kan være snakk om ran av veldig verdifull kunst, som jeg ble snytt for min del av verdien av, etter at de solgte Bergstø-eiendommene til barneombudet sine foreldre, istedet for å oppløse sameiet, da jeg ønsket dette, nemlig da jeg ble arbeidsledig i England, under finanskrisen).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>
    Date: tir. 17. nov. 2009 kl. 09:47
    Subject: RE: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Hei,



    Ta kontakt med tingretten der hvor din mormor bodde. De vil kunne fortelle deg hvem som er arvinger i boet og hvilken skifteform som er valgt.



    Lykke til!



    Vennlig hilsen

    Peter Schjølberg

    Advokat



    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 16. november 2009 21:16
    Til: ps@s-law.no
    Emne: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor



    Hei,



    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.


    Mvh.



    Erik Ribsskog



    ---------- Forwarded message ----------
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/11/7
    Subject: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormor
    To: ps@s-law.no


    Hei,



    min mormor, Ingeborg Ribsskog, fra Nevlunghavn, døde i sommer, og jeg er ikke på talefot, med resten av familien, for de har drevet og tullet med meg hele livet, (de er i illuminati, eller lignende, tror jeg).



    Men jeg har ikke hørt noe, fra noen, om noe arv.


    Enda jeg fikk noen dokumenter etter en dommer i Egypt og Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var min mormors grandonkel, mener jeg, og noen fotografier av Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general i Danmark, i mellomkrigstiden, og som var min mormors morfar.


    Dette fikk jeg av min mormor, på 80-tallet, men det tok hun tilbake igjen, (noe som vel egentlig ikke går ann, å ta tilbake en gave).



    Så jeg regner egentlig de tingene som mine.


    Dessuten vet jeg at min mormor nok hadde noe formue, og flere verdifulle malerier, som har hengt på et dansk slott, (Højriis).


    Men ingen har kontaktet meg om arv, enda min mor døde i 1999, så hennes del, burde ble delt på meg og mine to søsken, såvidt jeg kan forstå.



    Jeg lurte på hvem jeg skal kontakte i Larvik kommune, for å høre om min mormor hadde noe testament, eller om hvordan arveoppgjøret har foregått.


    Håper dere har mulighet til å svare!



    Mvh.

    Erik Ribsskog





    __________ Information from ESET NOD32 Antivirus, version of virus signature database 4613 (20091116) __________

    The message was checked by ESET NOD32 Antivirus.

    http://www.eset.com

    IMG_20220715_0001 paint.jpg
    598K
  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Her er vedleggene:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Nå fant jeg ut mer om Neptun Trading A/S, som min far var med å starte. (Fra Norsk Lysningsblad 20. november 1986)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Vara-styremedlemmet (Henning Adolfsen) er visst død (fra Aftenposten 9. april 2013):

    PS 4.

    Jeg mener å huske, at min far sa, på 80-tallet.

    At Neptun Trading (Neptun Vannsenger) hadde fire eiere (som eide 25 prosent hver).

    (Noe sånt).

    Så jeg regner med, at de eierne, er de samme, som styre-medlemmene.

    (Nevnt overfor).

    Og Wiggo/Viggo Engebretsen har jeg blogga en del om.

    Han har en stesønn (blant annet) som heter Rune Kraft.

    Og min far pleide å dra meg med, på besøk hos dem, enten på Furuset (som min far kalte det, selv om det vel egentlig heter Haugerud der (adressen er Haugerudhagan 40B) eller noe lignende).

    Eller på Berger.

    (Hos Viggo sin mor.

    Som bodde nesten nede ved fjorden.

    På sjølve Berger).

    Og Viggo Engebretsen har en stesønn (som nevnt) som heter Rune Kraft.

    Og han ble seinere kjent for å spille ishockey, på Furuset (blant annet) sammen med Ole Eskild Dahlstrøm osv. (var det vel).

    Men dette (med ishockey-spillinga) var etter at jeg sist så/møtte Rune Kraft.

    Jeg så aldri Viggo Engebretsen i butikken på Billingstadsletta.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og sist jeg så Rune Kraft.

    Det var vel i 1982.

    (Noen år før han ble kjent ishockespiller).

    Min far dro med sin partner Haldis Humlen, Haldis sin datter Christell Humblen, Haldis sin sønn Jan Snoghøj og meg, til Pers Hotell, på Gol.

    (Det må vel ha vært påsken eller pinsen, i 1982 (for min lillesøster Pia var ikke med, og hu flytta til Haldis (fra vår mor i Larvik) våren/sommeren 1982).

    Noe sånt).

    Og da var Rune Kraft sin lillebror også med (husker jeg).

    Samt ei jente (på min og Christell sin alder) som var datter, av Haldis sin venninne, som pusha klær (som de sier) på Hennes (i Drammen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her kan man se at min far og Viggo Engebretsen (min far bakerst) gikk i samme klasse på Berger skole (den kjente pornostjernen Sasha Gabor er forresten han med mørkt hår, på bakerste rad):

    https://bergerhistorie.no/bilder/1957-6-7-klasse/

    PS 6.

    Når det gjelder den tredje eieren (Henning Adolfsen fra dødsannonsen overfor).

    Så har jeg ikke hørt om han før.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men når det gjelder den siste eieren (Aasmund Vestøl).

    Så har jeg sporet opp han tidligere.

    (Under pandemien).

    For han drev en slags ‘ekstra-virksomhet’ (Anabella A/S) fra den samme adressen (Billingstadsletta 22).

    Og denne eieren (Aasmund Vestøl) har visst seinere drevet en dyrebutikk (ved navn: ‘Den Grønne Kanin’) på Sørlandet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2022/05/mer-fra-facebook_28-5/

    PS 8.

    Etter skilsmissen fra min mor (i 1973).

    Så flytta min far igjen inn hos sine foreldre (Ågot og Øivind) på Sand.

    (I et par par år).

    Men så kjøpte min farfars firma (Strømm Trevareindustri) en liten leilighet (en to roms, med åpen løsning, mellom stue og kjøkken) på Bergeråsen (i Hellinga 7B) til min far (i 1974/1975).

    (Det var sånn, at en ung sjømann (Dagfinn Eriksen) hadde dødd, i en fall-ulykke, ombord på et skip.

    Så min farfars firma kjøpte leiligheten, av Dagfinn Eriksen sine arvinger.

    For å si det sånn).

    Og en av de første gangene, som jeg var på besøk der.

    Det var en sommerferie.

    (Husker jeg).

    Muligens sommeren 1977.

    (Noe sånt).

    Og da var ikke min lillesøster Pia med.

    (Husker jeg).

    Men det var sånn, at Viggo Engebretsen bodde der (i deler av sommerferien).

    Og Rune Kraft og lillebroren.

    (Men mora til Rune Kraft (og broren) var visst på jobb (eller noe) inne i Oslo.

    Noe sånt).

    Og jeg husker, at vi kjørte inn til Drammen, og handla mat, osv.

    Og da tagg jeg meg til, å få et hobby-blad (muligens svensk) på varemagasinet Lyche (i første-etasjen der) var det vel.

    (Husker jeg).

    Og det hobby-bladet var sånn, at det fulgte med en leke (husker jeg).

    (Det var derfor jeg syntes at det bladet var morsomt.

    Noe sånt).

    Man skulle trekke i en snor.

    Og så fløy en slags ‘ufo’ (eller hva man skal kalle det) avgårde.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg flytta tilbake til Berger (fra min mor i Larvik) høsten 1979.

    Så var det sånn, at min far, hadde en brukt bilbane der.

    Og det var visst egentlig min julegave, det og det året.

    (Sa min far).

    Men på grunn av at mine foreldre hadde konflikter, både som gifte og skilte.

    Så hadde det blitt sånn, at min far og hans kamerater, hadde brukt bilbanen.

    (Min far og jeg dro igjen til Drammen-varemagasinet Lyche (var det vel) i 1979 eller 1980.

    For å kjøpe noen ‘metall-buster’/kontakter (eller hva det kalles) som skulle festes, på undersiden av bilbane-bilene.

    Og det var på grunn av, at de gamle ‘bustene’/kontaktene hadde blitt slitt ut.

    Så den bilbanen hadde blitt brukt rimelig mye.

    Og min fars kamerat Atle (fra Oslo) tok skylda, for dette (en gang han overnatta hos min far, sammen med sin brunette-kjæreste) mener jeg å huske.

    Men det kan også ha vært sånn, at Rune Kraft (og lillebroren) liksom sleit ut min bilbane (mens mine foreldre var uvenner) tenker jeg nå.

    (Noe sånt).

    Og så har kanskje Rune Kraft (og lillebroren) lagt meg for hat.

    Siden at de ikke fikk lov å besøke min far mer, etter at jeg flytta tilbake til Berger.

    (Da måtte de vel istedet besøke bestemora (Viggo Engebretsen sin mor) på Berger.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Mer om Den Grønne Kanin:

    https://www.agderposten.no/magasin/i/4Bjve6/82-aaring-kjoeper-konkursbo-og-driver-bruktbutikker (bak betalingsmur)

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 13.

    Og enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 14.

    Og enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 15.

    Og enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 16.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 17.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 18.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 19.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 20.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 21.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 22.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 23.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 24.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 25.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 26.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 27.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 28.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 29.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 30.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 31.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 32.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 33.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 34.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 35.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 36.

    Aamund Vestøl sitt firma Anabella A/S hadde forresten samme revisor (Arne Buer) som Neptun Trading A/S (fra Norsk Lysningsblad 4. september 1986):

    PS 37.

    Aamund Vestøl hadde visst også et ‘Ormøya-hjemme-firma’ (Aa. V. Trading A/S) som hadde den samme revisoren (også fra Norsk Lysningsblad 4. september 1986):

    PS 38.

    Min far (og Haldis Humblen) brukte (på 80/90-tallet) regnskapsfører Bredesen (fra Bergeråsen) så det med revisor-valget kan kanskje tyde på at Neptun Trading A/S var Aamund Vestøl sin ide, selv om min far og Haldis visst etterhvert tok over der (på Billingstadsletta) noe jeg har blogget om tidligere (fra Norsk Lysningsblad 28. oktober 1985):

  • Her kan man se min far, farfar og onkel, inne på møbelfabrikken Strømm Trevare (som jeg har blogget en del om). Fra Fremtiden 18. oktober 1968

    https://www.nb.no/items/a6ac3483217fd5c371a561858d31025f?page=5&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn.

    (Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).

    At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.

    (Noe som var mye penger.

    På den tida).

    Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.

    (Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).

    Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).

    Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).

    Og som sagt så gjort.

    Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).

    Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.

    For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).

    For å si det sånn).

    Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.

    Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.

    Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.

    (Må man vel si).

    Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.

    Noe som var lettere sagt enn gjort.

    Og nå er det bilverksted der.

    (For å si det sånn).

    Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.

    (Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).

    Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).

    (Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.

    Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).

    Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.

    Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).

    Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.

    (Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.

    For å si det sånn.

    Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).

    Og min far var muligens litt preget av dette.

    For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).

    Som han sa).

    Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.

    (Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.

    Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).

    Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.

    (Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.

    For å si det sånn).

    Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).

    Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.

    (Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.

    Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).

    Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).

    Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).

    Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).

    Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).

    Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og Runar arvet huset.

    (Og solgte det ut av slekta).

    Og noe lignende skjedde med verkstedet.

    Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).

    (På den tida avis-artikkelen ble skrevet.

    Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).

    Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.

    Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).

    Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.

    Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).

    (Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.

    Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.

    Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.

    (Må man vel si).

    De flytta til Sand, X antall år etter oss.

    Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.

    Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.

    Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.

    (Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).

    For å si det sånn).

    Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).

    Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.

    (Sånn som jeg husker det).

    Vannsenger var ikke lenger på moten.

    Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.

    Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).

    At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).

    (Husker jeg).

    Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.

    Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.

    Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).

    Så pleide han å chatte litt med meg.

    Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).

    (For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    Og jeg var også ‘stand-by’.

    I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.

    Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).

    Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).

    At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.

    Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.

    For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.

    Han var elev av Henrik Sørensen.

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).

    (Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).

    For å si det sånn).

    Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).

    (Om slektsforskning).

    Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.

    (På Bergstø.

    Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).

    Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).

    For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).

    Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.

    Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.

    Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 8.

    Her bodde min far (og jeg) på den tida som Humblen/Snoghøj-familien stjal min far (fra Fremtiden 23. oktober 1974):

    https://www.nb.no/items/539d982cadeb1fb151fc7005b43aff4e?page=17&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 9.

    Bruksnummer 106 er Hellinga 7B (på Bergeråsen):

    PS 10.

    Jeg tror ikke at det var min far, som leide Hellinga 7B (av Dagfinn Eriksen som døde i en ulykke) det første året.

    For da min lillesøster Pia og jeg, ble dratt med for å besøke vår far, i påskeferien og i sommerferien, i 1974.

    Så bodde vi på Sand (Roksvold) husker jeg.

    For min far flytta tilbake til sine foreldre, etter at vår mor flytta fra han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette (fra Fremtiden 21. september 1973):

    https://www.nb.no/items/1252b86cdef0dbd6a6cf6453fe21d0f3?page=0&searchText=%22dagfinn%20eriksen%22~1

    PS 12.

    Mer om at bruksnummer 106 er Hellinga 7B:

    PS 13.

    Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):

    PS 14.

    Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):

    https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/1155/pages/4 (bak betalingsmur)

    PS 15.

    Her kan man se at Strømm Trevareindustri var eneleverandør av treverk til Jensen Møbler i 1968 (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette: