Stikkord: Berger
-
Min Bok 4 – Kapittel 46: Norsk Idrettshjelp
Våren 1995, (må det vel ha vært), så begynte jeg å kikke etter ekstrajobber, i Aftenposten.
For jeg hadde planer om å ta kjøretimer, da.
Og jeg syntes at jeg nok tjente litt lite penger, på Rimi.
For jeg hadde ikke lyst til å bare spise tomatbønner, hver dag, liksom.
Noe Glenn Hesler og jeg, hadde sett et program på TV, om en litt eldre kar, som gjorde, da.
(En som levde for ti kroner om dagen, da.
Eller noe).
Og han sa at handla på I.-C.-A., (husker jeg), på TV, (istedet for ICA), da.
Og det virka så dumt da, husker jeg, at jeg syntes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at jeg også satt inn en annonse, etter ekstrajobb, i Aftenposten.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg dro opp til Stovner.
Til et par, i 30-40-årene vel.
Som hadde svart på min annonse, eller noe.
De bodde i en leilighet, i det samme bygget vel, som Stovner Senter der, da.
Og de ville at jeg skulle selge bil-sjampo, eller noe.
Til bekjente eller fra en stand på gata, da.
Noe jeg ikke syntes at hørtes så fristende ut, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var på bølgelengde, med butikksjef Elisabeth Falkenberg, om det her, husker jeg.
For hu spurte meg hvordan det møtet om den ekstrajobben hadde gått da, husker jeg.
For jeg dro vel innom Stovner på vei til jobben da, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg så etterhvert en annen annonse, om ekstrajobb, i Aftenposten, da.
Og det var om en telefonsalg-jobb, for et firma, som het Norsk Idrettshjelp.
Jeg dro på jobbintervju der, og det viste seg det, at den jobben, den gikk ut på å selge sekker med dopapir, på vegne av idrettsklubber, i Oslo-området, da.
Jeg tenkte vel det, at det var ikke så nøye, hva jeg jobba med.
Dette var jo bare en ekstrajobb, uansett.
Sånn at jeg skulle få penger, til å endelig få meg lappen.
Så jeg begynte å jobbe i den her ekstrajobben, om kveldene, på tirsdager, (så jeg måtte jobbe tidligvakter, på tirsdagene, på Rimi Nylænde), samt også på ganske mange lørdager og søndager.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De fleste andre som jobba, på Norsk Idrettshjelp der.
De var en del yngre enn meg, og nesten alle de andre, var vel, fra Oslo Vest.
Så jeg skilte meg litt ut der, da.
For de sjefene sa om meg, (husker jeg), at de tenkte at de kunne ha en fra Oslo Øst der og.
Så det var ikke sånn, at de kjente meg så bra der, at de visste at jeg egentlig var fra Berger, da.
Og det var en ung kar, (med lyst hår vel), fra Oslo Vest der, som spurte meg, hva jeg, som var i 20-årene, dreiv med der.
(Eller noe sånt).
Men da bare forklarte jeg det, at jeg egentlig jobba som assisterende butikksjef, i Rimi, og at jeg bare trengte litt ekstra penger, for å endelig klare å skaffe meg lappen, da.
Og da skjønte dem vel det, (hvorfor jeg jobba der), etter at jeg først ble litt mobba, for å være treig med å skaffe meg lappen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selve jobben der, den bestod bare i, å ringe hjem, til masse folk, som det stod navna til, på noen lister, da.
Og da skulle man si det, at man ringte på vegne av den og den Oslo-idrettsklubben, da.
(Den idrettsklubben, som var i nabolaget, til de folka, som stod på de forskjellige listene, da.
Jeg husker at jeg ringte på vegne av flere Oslo Vest-idrettsklubber, men også på vegne av Nordstrand Idrettsforening, mener jeg, at det vel var, da).
Og det var forresten Tiny Budbiler, (husker jeg), som leverte de her dopapir-sekkene, (som kosta cirka to hundre kroner, per sekk vel), hjem til kundene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Alle vi som ringte, for å selge de her dopapir-sekkene.
Vi satt jo i samme rom der.
Og jeg hørte jo hva de andre sa, for å selge sekker.
(For dette ble jo diskutert høyt, hva man kunne si, for å selge dopapir, da).
Og det var sånn, at vi pleide å si, om disse rullene, (som vel var vanlig dopapir, fra Saba Mølnlycke), mener jeg å huske.
At de hadde fler meter dopapir, på rullen, enn vanlige doruller, da.
(Noe som jeg ikke er helt sikker på om var sant, men.
Men det stod vel på scriptet vårt, at vi skulle si det, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så hendte det, at noen kunder ville si det, (var det noen der som sa), at da hadde ikke de plass til de dorullene, i dorullholderen sin.
For de hadde en sånn spesiell dorullholder, da.
Og da var det et triks, at man kunne si det, at vi hadde laget hylsene, til disse dorullene våre, mindre, sånn at de skulle passe likevel, da.
Men dette var jo egentlig bare vanlige doruller, da.
Også jugde man da, (eller om man skal si at det ble overdrevet eller fantasert, eller hva som kan være det riktige ordet), om de her dorullene, for å prøve å få solgt de, da.
For vi fikk bare provisjonslønn der, da.
Vi fikk vel noe sånt som 15-20 kroner, per salg der, (eller noe), mener jeg å huske.
Så hvis vi ikke solgte noe, så fikk vi ikke noe lønn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var også på den samme tida, som det var en stor flomkatastrofe, oppover langs Glomma, husker jeg.
Og en kar der, (en litt lav tenåring, med mørkt hår, vel), han sa at han het Kirkenær, (til etternavn), da han ringte, den her uka da, (husker jeg).
Og Kirkenær, det var jo et av de stedene, som ble hardest rammet, under den her flomkatastrofen, ‘Lille-Ofsen’ da, (ble den vel kalt).
Så jeg husker det, at jeg lurte på det, om han ‘stor-selgeren’ egentlig het Kirkenær, eller om det bare var noe han fant på, da.
(For å selge mer dopapir, på grunn av sympati, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på Rimi Nylænde, på den her tida.
Så skulle forresten Henning Sanne og noen bekjente av han.
De skulle kjøre oppover til Hedmark osv., en dag, den her våren da, husker jeg.
For å ‘se på flom’, som Henning Sanne uttrykte det da, (husker jeg).
(Noe som jeg syntes at var litt spesielt kanskje, men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka forresten på nettet nå, og den flommen, den ble kalt for Vesleofsen, så jeg nå, på Wikipedia.
Og den var visst i juni, i 1995, så jeg nå.
Så jeg begynte nok i Norsk Idrettshjelp, i mai, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall. Selv om det kanskje kan ha vært i april og), i 1995, da.
(Eller noe sånt).
Og jeg jobba der fram til juli eller august, (var det vel).
Så jeg jobba der bare i et par-tre måneder, da.
(For det var en rimelig kjedelig jobb da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det viste seg forresten det, at Axel, (som jo er født høsten 1978, og som denne sommeren, da var snart 17 år).
Han hadde også fått seg jobb, som telefonselger.
Axel jobbet for et firma, som holdt til, like ved Saga kino der.
(Husker jeg at han viste meg, en gang).
Og jeg ble litt flau, da jeg hørte det, at Axel jo tjente mer enn meg, på sin telefonsalgjobb, enn jeg gjorde på min telefonsalgjobb, da.
Men jeg beit det i meg, da.
For dette var jo bare en ekstrajobb, (som jeg hadde funnet i Aftenposten), for å få meg førerkort da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde også kjøpt meg min første mobil, denne våren.
For man fikk mobiler ganske billig, på den her tiden, da.
Og det var en Alcatel-mobil, som jeg kjøpte på Økern Senteret, (for 200-300 kroner, vel).
(Det var vel et Netcom-abonnement, mener jeg å huske.
Og jeg husker at jeg ikke ville ha ‘voicemail’ da, (eller talebeskjeder, heter det vel, i Norge).
Siden det kosta mer penger da.
Så jeg prøvde å spare litt da, siden jeg jo ikke tjente så mye, på Rimi).
Etter sikkert å ha sett en annonse, for et tilbud, i Aftenposten, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da ringte Axel meg, på jobb, en gang, (må det vel ha vært).
Da jeg jobbet på Norsk Idrettshjelp da, i Dronningens gate der, het det vel.
(Som var en sidegate, til Karl Johan).
Og så møtte jeg Axel, ved Burger King, nederst i Karl Johan der, i en pause, (var det vel), en lørdag eller søndag vel, fra jobben min, hos Norsk Idrettshjelp da, (husker jeg).
Og da satt vi og spiste burgere utendørs vel, i Karls Johans gate der, da.
Ihvertfall så satt vi der og prata da.
Ved Kirkeristen der, eller hva det heter igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at Norsk Idrettshjelp, det lå nesten i horestrøket der da, må man vel si.
Og en gang på jobb, så husker jeg det, at han lysåra fra Oslo Vest, (som syntes at jeg var så treig, med å ta meg lappen), var det vel.
Han fortalte det, at han hadde møtt ei ung hore, på vei til jobb, en gang, da.
Og begynt å prate med henne, da.
Og hu hadde egentlig slutta, å gå på strøket da, hadde hu sagt da, (ifølge han ungdommen).
Men hu skulle bare ha seg litt feriepenger da, fortalte han.
Og en annen gang, etter jobben der, så var det i ung og pen og frodig hore, som sto og bydde seg fram, og spurte meg om jeg var interessert i å kjøpe henne da, på veien mellom Norsk Idrettshjelp og Karl Johan der, (husker jeg).
Og da husker jeg det, at det gikk noen unge kolleger bak meg.
Så jeg svarte ikke noe, da.
Men jeg husker at hu hora var rimelig ung, pen og attraktiv da, og hu smilte vel også, der hu stod, mener jeg å huske.
Så det var nesten sånn at man ble litt frista da, må jeg innrømme.
For hu var skikkelig ung og deilig og fager, hu hora da, må man vel si.
Så det her var litt spesielt da, at man liksom jobba midt oppe i horestrøket.
(På vegne av masse idrettsklubber, i Oslo da).
Må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det er mulig at det var på grunn av den episoden der, med hu smilende hora.
At fristelsen ble litt for stor, et par ganger, den siste tida, som jeg bodde, på Ungbo, da.
For jeg hadde jo ikke hatt sex, på mange år, (siden jeg knulla med med hu Ragnhild fra Stovner, i 1990 og 1991, (var det vel), og det var jo cirka fire år, før det her), da.
Så jeg ble etterhvert lei av det, at jeg ikke hadde noe lykke, med å sjekke damer, på byen, etter militæret, da.
Så jeg gikk en gang, på horestrøket og fikk ei hore i 40-åra, eller noe, til å suge meg da, husker jeg.
Noe som kosta 300-400 kroner, vel.
Og hu hora sa at utlendingene, de skulle ha så mye for penga da, (mener jeg å huske).
Og det var hendte også en annen episode, som jeg skal skrive mer om seinere, tenkte jeg, på den her tida, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 43: Den siste overnattingen på Sand
I mars 1995, (har jeg funnet ut at det var, ved å søke på nettet), så dro min fetter Ove meg med, på besøk, til bestemor Ågot, (som da bodde alene), på Sand.
(Etter at Ove hadde mast på meg, da).
Jeg jobbet vel fredagen, men dro dit på lørdagen, da.
Og dette var den lørdagen, som unge Tommy Ingebrigtsen, (sønn av en i bandet The Kids vel), vant VM i skihopping, i Thunder Bay, i Canada, vel.
(Dette var visst lørdag 18. mars 1995, fant jeg ut nå, da jeg søkte på nettet, igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Ove, Ågot og jeg, vi satt i stua, og så på hopprennet da.
Og min interesse for sport, den var vel ikke like stor, som den var, da jeg var guttunge.
Men jeg følgte nå med da, og syntes at det var litt artig, at en nordmann vant, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Berger, så var det ikke noe utested, på Berger, annet enn Samhold, som var arbeidersamfunnet liksom, da.
Men etter at jeg flytta til Oslo, så åpnet det en pub, i de nedlagte fabrikklokalene, i Fossekleiva.
(Like ved Samhold der, da).
Og en av de forrige gangene, som jeg hadde vært hos bestemor Ågot, på besøk, så hadde jeg spurt onkel Håkon, (husker jeg), om hvordan den puben var, da.
(Dette var vel etter militæret vel, så det var vel et drøyt år, før det her, da).
Men onkel Håkon, han hadde svart det, at det bare var gamlinger, som gikk på den puben, da.
Så jeg hadde ikke besøkt den puben på Berger noen gang før.
(Selv om jeg hadde lurt litt på å dra dit, den gangen som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under det besøket, som jeg snakka med onkel Håkon, om den puben, (på Berger).
(Må det vel ha vært).
Så nevnte jeg også det, at jeg hadde vært forlover, (for Magne Winnem), mener jeg.
Men det var ikke noe da, mente onkel Håkon, for han hadde vært forlover mange ganger da, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove og jeg, vi bestemte oss for det, for å dra en tur på den puben da, ut på kvelden.
Og vi gikk vel ganske raskt forbi den gamle butikken til Oddmund Larsen på Sand, videre forbi Bergeråsen og bort til avkjøringa ned til Berger, (ved der det gamle huset til Linda Moen og dem er), og ned til Fossekleiva, da.
Det var vel en gåtur på en snau halvtime, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom inn på puben der, (hvor jeg ikke hadde vært før).
Så var det noen lokale folk, som sa det, (mener jeg å huske), at ‘der kommer ungdommen’, (eller noe).
Også hørte jeg at noen andre der sa det, at ‘nei, det er ikke ungdommen, det er jo sønna til Arne og Runar Olsen’, (eller noe).
(Eller noe).
Men hvem de som prata om oss var, det veit jeg ikke.
Og jeg så ingen kjente der, med en gang.
Og hadde jo aldri vært der før.
Så jeg bare holdt kjeft, da.
Og fulgte etter Ove inn der vel.
Og vi prøvde å finne et sted å gjøre av oss, da.
For det var ganske fullt der, da.
Og det var vel ikke så mange bord der, akkurat.
Men folk satt liksom tett i tett, på krakker, bortover langs veggene, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fulgte etter Ove, da.
Som fant noen slags ståplasser vel, liksom forbi baren der og til venstre, da.
(Etter at vi liksom hadde gått gjennom det første rommet der, da).
Og det er mulig at det var et rom til, lenger inn, enn dit vi gikk og.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk vel for å kjøpe et par halvlitere, til Ove og meg, da.
Og jeg husker det, at da jeg gikk for å kjøpe øl, så gjenkjente jeg mine tidligere klassekamerater Odd Einar Pettersen og Sten Rune Nilsen der.
De satt liksom innimellom ‘alle’ de andre folka der, da.
På en krakk vel, langs veggen, ovenfor bardisken der, da.
Men hverken Odd Einar Pettersen eller Sten Rune Nilsen reagerte på at jeg stod like ved dem der, husker jeg.
Enda jeg gikk bort til dem, og stod mindre enn en meter fra dem, vel.
Så jeg begynte å lure på om dem lot som at dem ikke så meg, eller noe, da.
Og dem skravla også så intens, seg imellom.
Så jeg klarte liksom ikke å få kontakt med dem, da.
Så etter at jeg hadde stått der en stund, så bare gikk jeg bort til Ove igjen da, (må det vel ha vært).
(Så dette var en rimelig rar opplevelse da, må jeg nok si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg stod ved siden av Ove der og drakk noen halvlitere.
Så var det plutselig ei ung og nett blondinne, som begynte å prate til meg der.
Det viste seg etterhvert, at det her var Anette Melheim, lillesøstera til min tidligere klassekamerat, Espen Melheim, da.
(Hu som jeg vel har skrevet om i Min Bok, at klagde til mora si om at hu ville ha pølser til middag.
En gang som jeg var på besøk hos Espen Melheim og dem, mens jeg var i begynnelsen av tenårene, vel.
Med andre ord cirka ti år før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anette Melheim, hu kunne fortelle det, at Espen Melheim, han var i Belgia og studerte noe tekniske greier der.
Og at han vel hadde bedt henne om å hilse, hvis hu så meg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det her utestedet, så var også vår fetter Tommy, (onkel Håkon sin sønn), husker jeg.
Og en av kameratene hans, (muligens lillebroren til Lille-Oddis, eller ihvertfall en kar fra Leirfaret, mener jeg vagt å huske, ihvertfall.
Hvis det ikke var sønnen til regnskapsføreren, i Olleveien, nemlig han som hadde fått en unge, med ei i Leirfaret, veldig ung, (noe som onkel Håkon fortalte om en gang, borte hos Ågot, på 80-tallet, vel).
Han som Christell og jeg leika sammen med, på øya Mølen, en gang, som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok.
Da jeg hadde med all den Grans-brusen dit, etter at faren min nettopp hadde flytta meg, fra Hellinga 7B til Leirfaret 4B, sommeren 1981, vel).
Han husker jeg at sa ganske høyt det, at ‘Tommy har rike fettere’.
Uten at jeg skjønte om han mente det positivt eller negativt.
Og jeg var jo bare assisterende butikksjef, i Rimi, (på den her tida), og tjente 140.000 i året.
Og bodde på Ungbo, (på Ellingsrudåsen).
(Og hadde ikke fått meg lappen ennå, engang).
Så hvis det var å være rik, så var nok de fleste folka på Berger rimelig fattige, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så plutselig, etter at Ove og jeg, hadde vært på det utestedet, på Berger, i cirka en halvtime, eller noe, vel.
Så begynte vår fetter Tommy, å leke ‘nazist’ da, (eller hva man skal kalle det).
Han sa til Ove og meg det, at vi måtte dra inn til Svelvik.
Og fikk oss hivd inn i en privat bil, hvor det satt noen lokale ungdommer, (som vi ikke kjente), og som kjørte oss inn til Svelvik, da.
Og plutselig, så var Ove og jeg, på diskoteket, under ‘Terian’ der, i Svelvik sentrum, da.
(Og der måtte vi vel muligens betale inngangspenger og, tror jeg.
Det er mulig).
Så hva som egentlig skjedde da, det skjønte jeg ikke helt, (for å være ærlig).
For Tommy, han ble ikke med Ove og meg, til Svelvik.
Så det var vel nesten som at Tommy heiv ut Ove og meg, fra det utestedet, på hjemstedet mitt, Berger, da.
Det er mulig.
Jeg skjønte ikke helt hva som hendte, ihvertfall.
Det er helt sikkert.
For det ble ikke forklart for meg, da.
Men hverken Ove eller jeg hadde uttrykt noe ønske, om å dra til Svelvik, vel.
(Sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).
Så det her var rimelig rart da, (må jeg si), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det utestedet, i Svelvik.
Så kjente jeg igjen Nadja, (eller om hu het Tanja, eller noe lignende), nemlig ei mørkhudet dame, som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik ungdomsskole.
Det var hu som var den første, (sammen med meg), som gikk ut i bussen igjen, da vi var på skoletur, (med Svelvik ungdomsskole), til Vikingskipmuseet, på Bygdøy, på midten av 80-tallet.
(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg sa vel hei til henne, og lurte på om hu huska den skoleturen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en mørkhudet kar, fra Svelvik der.
En som jeg lurer på om gikk i klassen over meg, på ungdomsskolen.
Nemlig Robin, (eller hva han heter igjen).
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det utestedet, i Svelvik, så var det også ei ganske fin dame, (ei med brunt, krøllete hår, vel), som mente at hu var lillesøstera, til Heidi Uglum, som hadde gått i klassen min, på handel og kontor, på Sande videregående, 7-8 år før det her, da.
(Hu Heidi Uglum som Snorre Skaug hadde sagt om, at hadde hengepupper, allerede som 16-17-åring, mens vi gikk på Sande Videregående, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte det, til hu lillesøstera, til Heidi Uglum.
At jeg hadde gått i samme klasse, som søstera hennes, da.
Og jeg spurte henne vel, om hvordan det gikk, med andre folk, fra Svelvik, som hadde gått i samme klasse, som Heidi Uglum og meg da, (nemlig på økonomilinja, det andre året, på handel og kontor).
Jeg spurte vel for eksempel om hva hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole, og også det ene året, på økonomilinja, på Sande videregående, drei med.
Men jeg husker ikke hva hu lillesøstera, til Heidi Uglum, svarte igjen.
(Jeg ble vel ganske full og, etterhvert, tror jeg.
For jeg jobba nok ganske hardt, på Rimi, på den her tida.
Siden vi bare var to ledere der da, på Rimi Nylænde.
Og siden jeg jobba alle seinvaktene, (og stressa med å få rydda hele butikken da), og annenhver lørdag).
Men jeg husker at jeg også spurte hva venninna, til Line Nilsen dreiv med, (nemlig hu Randi, som også gikk i den samme klassen da, på Sande videregående).
Nemlig hu Randi, som jeg hadde dansa med, på klassefesten, til den økonomiklassen, (skoleåret 1987/88), i Svelvik, (da jeg gikk med de ‘rare’ brune og svart-flettede skinnskoa, som jeg hadde funnet, i klesskapet til faren min, på rommet ‘mitt’, i Leirfaret 4B, i mangel av noen andre finsko, som passet, da).
(Som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).
‘Er det noen som bryr seg om hva hu driver med da’, (eller noe), svarte hu lillesøstera til Heidi Uglum da, (husker jeg).
Så hu likte hu ikke hu Randi, fra regnskapsdelen, av klassen vår, på handel og kontor, på Sande videregående, skoleåret 1987/88 da, skjønte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fant vel tonen sånn passe bra, med hu lillesøstera til Heidi Uglum, tror jeg.
Men plutselig så var det sånn, at hu skulle hjem en tur, og sånn.
Også kom hu tilbake, til diskoteket der igjen, da.
Etter en halvtime, eller noe, da.
Så det var litt spesielt da, husker jeg.
Og det var vel heller ikke så ‘turn-on’, at hu storesøstera hennes, hadde fått hengepupper, så tidlig.
(Ifølge Snorre Skaug, da).
Så jeg var vel ikke så utrolig interessert, vel.
Jeg kunne nok ha vært mer pågående også, (enn det jeg var), for å si det sånn.
Men jeg prøvde vel kanskje å beherske meg litt da, siden jeg var så nære hjemstedet mitt, og ikke for eksempel i Oslo da.
(Og den yngre fetteren min Ove, han satt jo ved siden av oss der også, hele tida, liksom.
Så det hadde kanskje blitt litt rart, hvis jeg hadde flørta for mye, tror jeg.
Selv om jeg må si det, at Ove vel var ganske høflig, og ikke blanda seg for mye, oppi pratinga osv., vel.
Hvis jeg husker det riktig, da).
Så det var ikke sånn at jeg dro med hu lillesøstera til Heidi Uglum, hjem til bestemor Ågot, og knulla med a, hele natta der, (for å si det sånn).
Nei, det skulle ha tatt seg ut.
Da hadde nok bestemor Ågot blitt sinna, tror jeg.
Neida, vi bare prata da, og klinte ikke engang.
Men jeg skjønte ikke helt hvorfor hu måtte hjem og sånn, da.
Men det skjønte hu vel kanskje selv.
Og så, etter at Ove og jeg hadde vært på det utestedet, i Svelvik, i et par timer, eller noe, vel, (må det vel ha vært).
Så kjørte de samme folka, som hadde kjørt Ove og meg, til Svelvik.
(Mener jeg at det var).
De kjørte oss vel også tilbake igjen til Sand, (som liksom ligger på Berger da), mener jeg å huske.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og uten at jeg vel skjønte helt hvem de her folka var.
Og uten at jeg vel heller skjønte hvor de gjorde av seg, mens Ove og jeg, var inne på diskoteket der, da.
Og jeg skjønte vel heller ikke, om det var meninga, at jeg skulle betale dem for bensina, osv.
(Det glemte jeg vel å spørre om, tror jeg.
Men jeg ble vel ganske full da, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det var jo Tommy som fikk de her folka, til å kjøre Ove og meg til Svelvik, for å si det sånn.
Så det var kanskje ikke meninga, at Ove og jeg skulle betale for bensina.
Sånne ting ble ikke avtalt, i det hele tatt.
For det her var jo liksom Tommy sin ide.
Han spurte jo ikke Ove og meg, hva vi syntes engang, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Tommy bare sendte Ove og meg, med de her folka, til Svelvik, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mine klassekamerater Erland Borgen og Ole Skjelsbekk har vunnet slalom, i Fossekleiva. Christell og Pia stod også slalom, men de vant vel aldri noe
http://svelviksposten.no/nyheter/svelvik-vokser-i-hvertfall-slik-planene-er-lagt-1.7212704
PS.
Erland Borgen har jo ikke forandret seg i det hele tatt siden han var 17-18:
http://www.facebook.com/photo.php?fbid=5159151846&set=a.433201091846.218410.605686846&type=3&theater
PS 2.
Ole Skjelsbekk har visst giftet seg med ei Johanna:
http://www.facebook.com/profile.php?id=526276789
PS 3.
Men i PS-et ovenfor, så har Ole Skjelsbekk skrevet, at han har gått på videregående, i Sande, i Møre og Romsdal.
Men det er nok ikke riktig, dessverre.
Sånn som jeg husker det, (og dette her burde jeg kunne, siden jeg jo har gått i klasse med Skjelsbekk, blant annet), så gikk Ole Skjelsbekk på videregående, i Sande i _Vestfold_.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 3 – Kapittel 6: Enda mer fra innspillingen av Secondløitnanten
På campingplassen, i Kvikne, så skjedde det, (husker jeg), at 1940-lua mi, plutselig ble borte, i teltet, en dag.
Jeg skjønte det, at noen hadde rappa den da, og skreik ut da.
At hvis ikke jeg fikk den tilbake, så gadd ikke jeg å leike ‘julenisse’ noe mer.
(For jeg var omtrent den eneste der, som hadde noe penger, så jeg hadde lånt bort penger, til cola og godteri, osv., til mange av folka, som bodde i det samme teltet da.
Det vil si Frisell, (fra Drøbak vel), ihvertfall, mener jeg å huske).
Og etter at jeg kom tilbake fra kiosken, (eller noe), så lå 1940-feltlua mi, oppå liggeunderlaget mitt, mener jeg å huske.
Så den var det altså noen som først stjal, og så la tilbake igjen da, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste kvelden, på campingplassen der, så ble alle soldatene, spurt av kaptein Isefjær, om de ville ha _en_ øl, som filmselskapet, hadde kjøpt, til soldatene.
(Det var vel en hansa boksøl, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Isefjær, stilte alle soldatene opp på rekke.
Og alle ble spurt, en og en, om de ville ha en øl da.
Jeg sa ‘ja’, men jeg syntes også at det her virka ganske dumt da.
For jeg var jo tidligere blåruss og NHI-student, så jeg var ikke vant til å ‘spytte i glasset’, for å si det sånn.
Så hvis jeg skulle drikke alkohol, så syntes jeg det ble for dumt, å bare drikke en øl da.
Jeg var jo vant til å drikke til jeg spøy omtrent, hver helg, (i begynnelsen ihvertfall), som student i Oslo da.
Så jeg bare spurte om det var noen som ville ha min øl da, husker jeg.
Siden jeg syntes at det ble dumt, å bare drikke en øl da.
Da var det bedre å ikke drikke øl i det hele tatt, syntes jeg.
For jeg var noen ganger sånn, at jeg fikk lyst på mer øl, hvis jeg hadde drukket litt, da.
Og på den campingplassen der, i Kvikne, så var det jo ikke noe mulighet, for å kjøpe mer øl, etter at den første var drukket opp da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den scenen, som jeg var med i, oppe i Kvikne der, som tysk nazi-soldat.
Det var den scenen, hvor en gruppe på 10-15 tyske soldater, omringet av norske soldater, småløp inn på tunet, på den gården der da.
Vi som var tyske soldater, vi løp på to rekker da, var det vel.
Og jeg var en av de to bakerste da.
Og jeg, jeg var ikke så fysisk sterk, som de andre ‘nazistene’ da.
Så jeg sleit med å holde følge da, og man kan se det på den filmen, (Secondløitnanten), mener jeg, at den ene nazisten, hang litt etter, inn på tunet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen av dem, som måtte være tyske soldater, de ville ikke løpe, med den fæle tyske hjelmen på seg.
Så den hjelmen, den måtte vi ha, hengende rundt armen, mens vi løp inn på tunet der da.
Og det gjorde veldig vondt faktisk.
For den hjelmen, den veide litt da.
Så når vi da løp der, så hoppa den opp og ned, og det gjorde vondt, i armen, hver gang reima til hjelmen, traff armen igjen da, når hjelmen var på vei ned.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sersjant Dybvig, sa forresten til meg, at ‘du kledde den Ribsskog’, etter at jeg hadde tatt på meg den nazi-hjelmen, på gården der da.
(Etter at det hadde blitt bestemt, at jeg skulle være tysk soldat da).
Så Dybvig kødda litt da.
Og vi tok også et bilde, noen av oss ‘nazistene’, hvor vi tulla, og holdt armen til sånn til nazi-hilsen da.
Et bilde som jeg har sammen med tinga mine, hos City Self Storage.
(Og som Odd Sundheim, på lag 2, sendte til meg vel, etter militærtjenesten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvorfor jeg syntes at det var morsomt å ha på seg de tyske uniformene, det var vel fordi at det var noe som skjedde da, og som var spennende liksom da.
Da hadde man noe å fortelle om liksom, fra forsvaret da, syntes jeg.
Alle vet jo hvordan andre verdenskrig endte, og Tyskland var jo en mye større militærmakt, under andre verdenskrig, enn Norge var da.
Og det var ekte uniformer, fra krigen da.
Så jeg syntes at det var litt artig da, historisk sett liksom.
Jeg hadde også pleid å spille en del krigs-strategi-spill, med Øystein Andersen og Glenn Hesler og dem.
(Et spill som het ‘Axis and Allies’).
Og da måtte noen være Tyskland noen ganger der.
Og en gang tok jeg Russland, som Tyskland da, husker jeg.
På en spesielt smart måte da.
(Siden vi spilte med noen nye, spesielle regler vel, som vel Øystein Andersen hadde funnet på vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som norsk soldat der, så husker jeg spesielt at jeg stod inne i en lang stue, (eller noe), på gården der.
Og en av de norske militær-lederne, holdt en alvorlig tale da.
Og jeg stod liksom der, og fulgte med på talen da.
Og da måtte vi late som at vi syntes at den talen var veldig interessant og alvorlig da, og snu oss, og følge han som holdt talen, med blikket da, når han gikk rundt i rommet der da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at den siste dagen der, (var det vel), så satt vi bare og slappa av, (og kjeda oss), i en bygning, på den gården der da.
Staff, fra Hedmark vel, hadde en walkman, med Red Hot Chili Peppers-kassetten i, (‘Blood Sugar Sex Magik’), og etterhvert, så kjeda jeg meg så mye, at jeg spurte om jeg kunne få låne den walkman-en hans litt.
Og det fikk jeg lov til da.
(For den kassetten, den hadde jeg vel nettopp kjøpt meg selv og.
Eller CD-en var det vel, som jeg hadde, hjemme på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Midt i uka, så kjørte vi ned til Terningmoen igjen.
(Etter at vi var ferdige med å være statister da).
Men på Terningmoen, så ble vi vel bare en natt vel.
For da, så skulle vi nemlig være stedfortredere, for Garden, som noen slags statister der og, for reserveoffiserer, som skulle øve seg på å lede en tropp, i området rundt en militærleir, ved Kongsberg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heistadmoen, het vel den leieren, ved Kongsberg, som vi holdt til i nærheten av da.
(Søkte jeg meg fram til på nettet nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på
Men men.
Men vi skulle ikke bo i noen brakker, i militæreleieren.
Neida.
Vi skulle ikke engang bo i lagstelt.
Vi skulle bo i knappetelt, etter å tråkka rundt i ‘fjellheimen’ der, i en god del timer da, ledet av noen, (litt ‘rustne’ kanskje), reserveoffiserer da.
Laget som jeg var på, vi satte opp et knappetelt, oppe på et fjell som het Barmen, (tror jeg at det var).
Og jeg husker at årets første snø kom, mens vi var oppå det fjellet der da, og dreiv og skulle sette opp teltet, eller noe.
Oppå det fjellet, så var det også bra utsikt, og jeg stod og prøvde å speide etter Berger der, husker jeg.
Men jeg kunne ikke si at jeg klarte å se så langt.
Jeg så vel sørover, tror jeg.
Men jeg skulle vel ha sett sør-vestover, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, sammen med noen folk fra Kongsberg.
(Og bestemor Ågot var jo fra Numedalen, som var liksom oppafor Kongsberg der vel).
Så jeg følte meg nok litt mer hjemme der da, enn oppe i Elverum og i Kongsvinger, hvor vi var på den første øvelsen, nemlig ‘Øvelse Elg 1992’ da, (var det vel).
Vi var vel ved Heistadmoen der to ganger tror jeg, iløpet av dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Dette var vel egentlig Garden sin jobb, (ettersom jeg skjønte det, ihvertfall), men de var noen ganger opptatt, med andre ting, (uten at jeg vet nøyaktig hva det var), og da måtte vi fra Geværkompaniet dra til Kongsberg, istedet for Garden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi var oppå det fjellet der, så fikk jeg plutselig så vondt i armen.
Så jeg måtte ned til sykestua, på Heistadmoen der da.
Og jeg fikk noen smertestillende tabletter der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi lå i det teltet, oppå det fjellet der, så var det også stridspause, i et par timer, husker jeg.
Drillos skulle spille VM-kvalifiseringskamp, (til USA-VM, i 1994, må det vel ha vært), mot Nederland, (eller noe), vel, og vi fikk lov til å høre på den kampen, på radio da.
Og Norge klarte vel ihvertfall minst uavgjort, (mener jeg å huske, ihvertfall), i den kampen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første dagen der vel, så var det forresten en konflikt, mellom Andresen, fra Vinstra, og han reserveoffiseren da.
Andresen hadde vært litt smårebelsk, eller noe sånt, kanskje.
(Og sagt at han ville ha pause, eller noe sånt, kanskje).
Og da sa han reserveoffiseren, til Andresen, at hvis han ikke likte seg der, så måtte han være dum, siden han ikke hadde klart å dimme enda.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På fredagen, så skulle vi ta bussen ned til Terningmoen igjen, på morgenen/formiddagen.
Da jeg gikk på bussen, så spurte jeg troppsjef Frøshaug, (som stod ved inngangsdøra i bussen der, av en eller annen grunn), om vi kunne stoppe på veien, sånn at jeg fikk ringt NHI.
For jeg skulle egentlig ha vært på et ‘karakterklage-møte’, hos NHI, i Oslo, om det her kryssordprogrammet mitt, denne dagen, (var det vel).
(Men jeg hadde ikke klart å få ordnet meg fri da.
For dette var en av de første månedene, av tjenesten, og jeg var ikke så flink, til å prate med troppsbefalet og sånn da.
(Det var jo den episoden, da Frøshaug ble sur på meg, fordi jeg hadde rota bort feltlua mi, blant annet).
Og tjenesten, den sleit meg vel også ut litt.
Og det middagsselskapet, til han vennen til tante Ellen, det hadde kanskje tatt litt mye av konsentrasjonen min da.
Det er mulig.
Siden det var så sjelden at vi hadde noe sånt, i slekta vår da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frøshaug svarte meg, at ‘er det noe viktig da, Ribsskog?’, og forklarte at han ikke hadde noe lyst til at en haug med møkkete soldater skulle vise seg offentlig, (på en bensinstasjon, for eksempel), for det kunne ødelegge ryktet til Forsvaret da, (var det vel).
Jeg syntes det, at det var litt vanskelig, for meg, å veie opp mitt forhold til NHI, (eller egentlig fremtiden min vel), opp mot ryktet til Forsvaret.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare.
Og jeg hadde også grua meg litt, til å ha mer med NHI-rektor Ole Øren, å gjøre.
Siden vi hadde gått så dårlig sammen, da han var min rådgiver, på den kryssord-oppgaven min da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg gikk bare og satte meg ned, på et sete, nesten helt bakerst i bussen da.
Og tenkte vel noe sånt kanskje, som at det var for mange idioter, i Norge/Verden, (eller noe), vel.
(Jeg var så lei av sånne autoritære folk som NHI-rektor Ole Øren og troppsjef Sverre Frøshaug da).
Og jeg tenkte at jeg fikk nok bare prøve å være litt ‘laid-back’, når det gjaldt livet mitt fremover, (siden det virka som at det visst fantes så mange sånne ‘tverre’/autoritære/vanskelige folk, da, som stod litt i veien for meg liksom, (eller hvordan man skal forklare det)).
(Noe sånt).
Så det var nesten som at hele livet mitt gikk i grus da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg må stusse litt på min farmor, fra Numedal, Ågot Mogan, sine slektninger. Her er bildet de har lastet opp på Google Maps, fra Ulvika, på Berger
PS.
For de kunne like gjerne ha tatt bildet sånn her, (hvor man vel for eksempel kan se en slags horisont mellom himmelen og fjorden da):
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2012/04/dette-er-filmet-pa-ulvika-som-er-en.html
PS 2.
Min søster Pia fortalte meg, for cirka ti år siden kanskje.
At hu hadde tatt med seg sin sønn Daniel og sin samboer, Negib fra Etiopia, til Berger, for å vise dem et av stedene hu hadde bodd da.
Men Daniel og Negib hadde visst ikke syntes at det var noe særlig fint der da.
Jeg derimot, synes at det er cirka et av de fineste stedene i verden omtrent, (eller noe).
Men men.
Det er bare min mening da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Dette er filmet i Ulvika, som er en strand, som er like ved Bergeråsen, (og som jeg har skrevet om, i Min Bok)
Peanuts & Jellybeans from maida hals on Vimeo.
PS.
Og her er det noen som vil bygge bro da.
Noe som jeg synes er litt trist, for jeg synes at det stedet er ganske fint.
Men men.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2012/04/for-eksempel-hvis-turid-sand-hadde-hatt.html
PS 4.
Mer om musikkvideoen, fra Svelvikposten.no:
http://svelviksposten.no/kultur/far-vise-videoen-og-deltar-i-kortfilmfestivalen-i-grimstad-1.7200642
PS 5.
Ulvika, den er visst fin nok, til å lage musikkvideoer i.
Og Ulvika, det er bare cirka fem minutter å gå, fra der jeg bodde, på Bergeråsen.
Men da jeg skulle feire 18-årsdagen min, sommeren 1988, og hadde bedt to kamerater fra Larvik, (Frode Kølner og kameraten hans).
Så ville de to og søstera mi absolutt dra til Sandvika, som er en mer kultivert strand vel, og som vel ligger over grensa til Sande kommune.
Enda jeg så og si aldri pleide å dra dit.
Og jeg ble stressa så mye, så jeg fikk ikke kjøpt meg øl og pizza, engang.
Enda det var min fest liksom.
Hvis de hadde sagt til meg, at de hadde lyst til å se fjorden, for eksempel.
Så kunne jeg dratt dem med en kort tur til Ulvika.
(Jeg møtte dem borte hos bestemor Ågot, (på Sand), for det var lettere for dem å finne fram dit).
Også kunne vi kanskje ha dratt innom butikken, på Sand, på veien bort.
Sånn at jeg hadde fått kjøpt meg øl, osv.
Men siden jeg ble dratt med, mot min vilje, til Sandvika.
(Som Pia og/eller bestemor Ågot vel må ha nevnt, som en fin strand da).
Så ble jeg stressa, og lurte bare på hva som skjedde.
For jeg var ikke så vant til å bli dratt med, på ting jeg ikke ville selv da.
Så jeg ble skikkelig ‘overkjørt’ da, og fikk ikke engang stotra fram, at jeg ikke hadde fått kjøpt meg øl.
Så ivrige var de her Larvik-folka og søstera mi Pia, på å få dratt til Sandvika da.
De var liksom dominerende og nesten støyende/masende, (og nesten litt maniske, kan man vel kanskje si), da, vil jeg si.
(Og jeg gikk nesten inn i sjokk da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
