Stikkord: Berger
-
Jeg var ikke med på 17. mai-toget i Liverpool i år. Men jeg skal på noe 17. mai-greier, i Manchester, i morgen. Kanskje det blir artig. Vi får se
PS.
Dette minner meg om 17. mai, i 1983, da jeg gikk i 6. klasse, på Berger skole.
Jeg fikk overlevert et stort norsk flagg, av to jenter i klassen, (Linda Moen og Lene Andersen vel).
Like før 17. mai-toget kom fram til ‘endestasjonen’, på Berger skole.
(For noen i 6. klasse var i flaggborgen da.
Klasseforstander Allum hadde valgt ut meg, til å være en av de, mener jeg).
Men da vi kom opp mot skolen, så så jeg at faren min og Haldis stod oppå gangbrua, over riksveien, hvor 17. mai-toget gikk.
Og jeg hørte at faren min sa til Haldis, at ‘der er Christell der Haldis’.
Så de tenkte bare på Christell de, og ignorerte meg, vil jeg si.
(Enda jeg gikk foran i toget, i flaggborgen, til og med.
Det ville vært det samme, som at sønnene til de eldre kara, på bildet ovenfor, (som går med den fanen der, heter det vel), skulle ha ignorert dem, (og lata som at de ikke så dem), og heller prata om at søstera deres gikk lenger bak i toget, med et vanlig 17. mai-flagg, (vil jeg si).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
(Pia hadde vel kanskje ennå ikke flyttet til Berger da.
Det er mulig).
Men men.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/01/her-kan-man-se-hvor-mye-faren-min.html
PS 3.
Enda mer om dette:
-
Her kan man se, at hu Signe, ville flytte fra Berger til Oslo, for å stelle for broren sin. Det samme som min søster Pia gjorde, nesten 100 år seinere
http://www.oledavid.com/Tommermannshjemmet/index.php?kap=portretter
PS.
Men min søster Pia, var kanskje litt mer moderne, enn hu Signe.
For mens hu Signe kanskje ville ha laget mat til broren sin.
Så dro heller Pia med T-banen, ned til Sentrum, for å lage mat for noen somaliere der.
(Pia viste meg en gang, hvordan man kokte spagetti, på somalisk vis.
Og da skulle man kaste en ‘spagettimark’, på kjøkkenskap-døren.
Og hvis ‘marken’ falt ned, så var ikke spagettien ferdig kokt, (‘al dente’), enda.
Så sånn var det.
Pia fortalte også, at grunnen til at spagetti var en så populær rett, blant somaliere, var at Somalia en gang hadde vært en italiensk koloni, fortalte hun, (rundt 1993 eller 94 vel).
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Snekkerverkstedet til farfaren min, Øivind Olsen, blir visst kalt for Berger Bil, i dag. Men Sand ligger ikke på Berger, Berger ligger sør for Sand
http://www.oledavid.com/Tommermannshjemmet/index.php?kap=leina
PS.
Her kan man se det, at Sande og Strømm, pleide å være samme herred, (eller kommune ville vi vel kanskje sagt i dag):
http://www.oledavid.com/Tommermannshjemmet/index.php?kap=leina
PS 2.
Han som har skrevet dette, han nevner ikke Høyen, Sand og Bergeråsen, i det hele tatt, (som jeg kan se).
(Men han nevner steder som Holmestrand og Mølen og Rødtangen osv., ganske ofte).
Så det er mulig at også Bergeråsen hørte til Høyen da.
(Selv om det heter noe med Berger).
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Strømm Trevareindustri ble ikke bygget for å være noe blivende sted
Dette skriver jeg, ettersom at tomta jo var eiet av en Lersbryggen.
Jeg husker at farfaren min, Øivind Olsen, han fikk kjeft, (eller man må vel si brå hysjing/truing), av farmora mi, Ågot Mogan Olsen, (som da vel reiste seg opp, mener jeg å huske), blant annet, da han nevnte det, i stua, i ‘Ågot-huset’, en gang, at han hadde sagt til Gutta på Skauen, at han ikke ville være med på skauen, for han hadde ‘kjærring og ungær’.
Men kun faren min er jo født før krigens slutt.
Så jeg lurer på om noe unevnelig har skjedd, på Berger, under krigen?
Tok kommunistene/Gutta på Skauen hevn, og drepte/bortførte familien til min farfar Øivind?
Også måtte han få noen form for kompensasjon, etter krigen?
For Ågot sa en gang, at Øivind så gjerne ville ha ei jente, derfor fikk dem Pia.
Og Ågot sa også til meg, noen år tidligere, at hu hadde gitt meg melk, da jeg var liten.
Så om Pia og jeg er ungene til Ågot og Øivind?
Som noe slags kompensasjon, fordi at Gutta på Skauen drepte familien hans, under krigen?
Kan det ha vært noe sånt som har skjedd?
Og derfor går søstera mi og jeg, for lut og kaldt vann, i våre dager.
For vi var egentlig bare en slags kompensasjon, til farfaren vår Øivind.
Og etter at han døde, så er det ingen som har brydd seg noe mer om dette.
Er det noe sånt som har foregått?
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå tenker jeg det, at kanskje Ågot og Øivind hadde noen eldre døtre.
Som ble sett på som tyskertøser, eller noe, siden Øivind ikke ville være med i Gutta på Skauen?
For Ågot sa en gang, at ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.
Hm.
Noe sånt tror jeg må ha skjedd ihvertfall, hvis jeg skal være ærlig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her kan man se det, at det at min tidligere sjef på Arvato, Marianne Høksaas, kalte kjæresten sin Kjell, for ‘Shell’, det er visst _ikke_ en talefeil
http://www.norsknytt.no/cgi-bin/pg.cgi?id=EpFFyAklVZqdTKhuli
PS.
Så jeg lurte litt på, nå nettopp.
Er om det er oss andre som nå sier feil?
Og at det nå egentlig blir riktig, å si nettopp ‘Shell’, og ikke ‘Kjell’?
Hm.
Så nå må vi andre kanskje legge om til ‘shj’-lyd, eller noe, istedet for ‘kj’-lyd da, vi også?
(Som for eksempel på samme måten, som at det tidligere vel var lov å si ‘neger’, mens det nå vel ikke er lov lenger, og man helst skal si ‘afrikaner’ istedet vel.
(Ihvertfall ifølge min søster Pia Ribsskog, som en gang rundt 1994 vel, stoppet meg for å ha et møte, i gangen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvor vi begge bodde, for søstera mi var hjemløs, så jeg lot henne flytte inn på mitt rom, og hjalp henne seinere å få sitt eget rom der, ved å prate litt for henne ovenfor ‘Ungbo-dama’), for å forklare om det, at de fra Afrika, de likte ikke at man brukte ordet ‘neger’, (men de ville at man vel heller skulle bruke ordet ‘afrikaner’ da)).
Men men).
Men det skal vi vel klare, vi som allerede har lagt om en gang allerede, under oppveksten.
(Jeg selv la vel om til kj-lyd, lenge før jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger, som ni-åring, i 1979, forresten.
Og der måtte jeg hjelpe min fars nye stedatter, Christell Humblen.
For hun hadde ‘shj’-lyden, (husker jeg), og sa ‘schøtt’, og ikke ‘kjøtt’, for eksempel.
Og da prøvde jeg å korrigere henne.
(Ihvertfall de få gangene jeg hørte dette, og vi hang utafor huset deres, for eksempel, når ikke mora hennes, Haldis, eller de eldre brødrene hennes, Jan og Viggo, var i nærheten).
For det var vel ingen andre som korrigerte Christell, for denne talefeilen, tror jeg, (som dette vel ble sett på som å være, ihvertfall på 80-tallet).
(Så da måtte jeg nesten hakke litt på henne, syntes jeg, for det var jeg vant til å gjøre overfor søstera mi Pia, da vi bodde hos mora vår, i Larvik, i tiåret før, nemlig på 70-tallet, fra vi var sånn 2-3-4 år vel.
For det var ganske kjedelig der, i de husa til mora mi, (og Arne Thomassen).
Så det var ikke så mye annet å gjøre.
Men men).
Men Marianne Høksaas, på Arvato, hun prøvde jeg ikke å korrigere, for det så jeg ikke på som en del av min rolle, som hennes underordnede, på Arvato.
Så sånn var det.
(Uten at jeg vet hvilken uttale, som min fars stedatter Christell Humblen, nå bruker, i våre dager.
‘Kj’ eller ‘Shj’.
Men det er kanskje noen andre som vet dette.
Hvem vet.
Det er mulig).
Så nå må vi som la om denne uttale-lyden, under oppveksten, på 70-tallet, (eller i et annet tiår), nå kanskje legge om igjen den andre veien, fra kj-lyd til shj-lyd.
Fram og tilbake er like langt, sies det.
Men det skal vi vel sikkert klare, vi som er så vant til å legge om, på uttalelyder, osv.
Selv om dette å måtte legge om på talemåten, kanskje er mindre nedverdigende, når man er i oppveksten, (før man blir myndig)?
Så det er kanskje best å bare prate sånn som man alltid har gjort, i sitt voksne liv?
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så på politisk korrekt norsk.
Så blir det kanskje noe sånt her nå.
‘Hei Shell, kan du sjøpe med en pakke afrikanerboller og to pakker sjøttdeig, fra sjøpmannen?’.
Det skal vi nok klare fint, vi 70-talls folka, osv.
Å legge om til å prate sånn.
Det går nok bra.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg mener det var ved bilen foran, på fortauet til høyre, at søstera mi Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung + dame, sov i soveposer ute, høsten 89
PS.
Der hvor det kommunale bygget står nå.
Så var det nemlig noen falleferdige bygårder, på slutten av 80-tallet, (mener jeg ganske sikkert å huske. De bygninge, (eller om det var nabobygningen), hadde noen svære reklameplakater på fasaden, husker jeg).
Og der leide Lill Beate Gustavsen vel, rødruss 89, fra Sande VGS., og Svelvik.
Og Pia fra Korea, som vel også var rødruss 89, på Sande VGS., tror jeg.
Og søstera mi, (eller noen), fortalte meg det, at de bodde i Oslo.
Og det hendte jeg var på fest hos dem.
(Siden dem var fra Svelvik/Sande, og jeg ikke kjente så mange i Oslo).
Men men.
Og den her lørdagen da, så var jeg ganske full.
Søstera mi, Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, og ei blond, ganske lav jente, som hu kanskje var sammen med, har jeg tenkt seinere, hadde dratt inn til Oslo.
Og også noen ‘kommunist-jenter’, fra Svelvik vel, som søstera mi kjente.
Og også hu Lise fra Sande vel, (som Kjetil Holshagen nevnte en gang, som han var på besøk hos ØA, i 1991, eller noe, vel).
Og så sa noen at søstera mi og Cecilie Hyde, hadde gått på Blitz, for å kjøpe hasj.
Og det var ganske fælt, i 1989.
Så jeg prøvde å finne dem.
For å ta dem med tilbake da.
Og når jeg kom tilbake til festen, (uten å finne dem).
Så hadde dem lagt seg utafor bygården, i soveposer.
Søstera mi Pia, og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung og hu blonde, ganske lave venninna, til Camilla Skriung.
Jeg ba dem ta til fornuften, og bli med inn på festen igjen.
Men det hadde visst vært noe krangel, eller noe, tror jeg.
Og jeg prata med de 5-6 jentene inne på festen.
Men de ville heller ikke ha inn søstera mi og Cecilie Hyde og de.
Så det var omtrent 10 Svelvik og Sande-jenter, som hadde bestemt seg for det, at det skulle være sånn, at de fire Berger og Svelvik-jentene, skulle sove i soveposer utafor, langs den rimelig trafikerte veien der.
Og jeg var ganske full, og jeg var den eneste gutten der.
Og var litt på sjekkern med hu Lise fra Sande.
Og alle de 10-12 jentene sa det samme.
Så til slutt så ga jeg meg.
Men jeg husker at hu Lise vel, sa det, at noen av jentene hadde fått gratis røyk, i en invandrerbutikk, like vel.
Tidligere på dagen.
(Som jeg ikke skjønte helt hvor dem mente var).
Så kanskje det med at søstera mi og dem, la seg på fortauet, hadde noe med det å gjøre, (har jeg tenkt seinere).
At noen av dem hadde fått gratis røyk, osv., i innvandrerbutikken?
Har jeg ihvertfall lurt på nå i det siste, når jeg har tenkt gjennom ting som har skjedd, de siste åra.
(Etter at jeg har fått blogg osv.).
Men men.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå kom jeg på det.
At søstera mi og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung, og hu lille blonde.
De har kanskje bare lata som at de skulle sove ute i gata der.
Også når jeg har gått inn for å legge meg.
(Sammen med de 6-7 damene, som ble igjen, i leiligheten der).
Så har søstera mi og dem sikkert gått bort på Blitz, for å kjøpe hasj.
(Midt på natta, en natt til søndag, høsten 1989).
Er det dette som har foregått?
Det kan isåfall stemme med det, at hu Camilla Skriung, hu ble seinere leder for kvinneradioen, RadioOrakel, som holder til i Blitz-huset.
Så kanskje hu Camilla, fra Svelvik, har rota litt rundt på radio-rommet der, i Blitz-huset, for å finne hasj da, høsten 1989.
Også har hu dukket opp der seinere, for å få tak i mere hasj da.
Også har hu begynt å jobbe i Blitz-radioen da.
Litt søkt kanskje?
Hva er det egentlig som har foregått her?
Hvem vet.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
