
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Her kan man se Gry sin lillesøster (min far og lillesøster bodde jo hos min onde stemor Haldis Humblen (et steinkast unna) på 80-tallet, og hver gang jeg skulle besøke min far (og lillesøster) så måtte jeg gå forbi Johansen sitt hus, som lå i krysset Kollen/Hellinga/Havnehagen, og Gry og lillesøsteren (og Sissel/Vigdis Tysnes) pleide noen ganger å hoppe stikk osv., akkurat der jeg måtte gå forbi, men de pleide aldri å si et ord, når jeg gikk forbi dem, sånn som jeg husker det):

PS 2.
Hu Kollerun (Gry Johansen sin mor) var en gang på besøk, nede hos min onde stemor Haldis.
(Husker jeg).
Og det var fordi at Haldis sin datter Christell, skulle arve Gry Johansen (som var et år eldre) sine gamle klær.
Siv var jo fem år yngre enn Gry.
Så hu kunne kanskje ha arvet Gry sine klær etterhvert.
(Skulle man vel tro).
Men likevel så fikk Christell disse klærne.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var forresten sånn.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
At da min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg.
(Som også bodde langs den veien som gikk mellom mitt hus og Haldis sitt hus).
Da han flytta til Drammen, i 1983 deromkring.
Så anbefalte han meg, å bli kamerat med hans nabo Kjetil Holshagen.
Og jeg hilste da på Kjetil, kanskje et halvt år seinere.
(For det var ikke sånn, at jeg syntes at det var så gjevt, å ha en kamerat, som var et år yngre.
For å si det sånn).
Og Kjetil Holshagen (som var fra Drammen) han hadde, en liten armbrøst.
(Som han muligens hadde fått, av sin storebror Bjørn Arild.
Som var en del år eldre enn meg).
Og så var det sånn.
At jeg en gang maste meg til, å få teste, Kjetil Holshagen sin armbrøst.
Og da gikk jeg ned mot Ulviksletta.
Og jeg skøyt vel etter noen fugler, eller noe, litt overfor Ulvikstien.
(Noe sånt).
Og plutselig så så jeg, en kar, med en liten puddel (eller noe) som kom ‘pesende’ mot meg, oppover gjennom skogen, som lå overfor Ulvikstien (i en bratt bakke).
Og da løp jeg vekk fra han.
(Oppover den skogkledde skråningen).
Og holdt meg i skjul, noen minutter (bak et tre).
(På toppen av bakken/skråningen.
For å si det sånn).
Mens jeg så på at han gubben, gikk videre ned mot Ulvika (med hunden) mens han speidet oppover mot der jeg gjemte meg, da.
Og så (etter at han gubben hadde forsvunnet) så gikk jeg tilbake til Kjetil Holshagen med armbrøsten.
Og han mente (eller om det var hans kamerat som var på besøk, muligens ‘Lille-Oddis’ eller Ulf Havmo).
At det måtte ha vært Johansen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er Siv som ‘fjortiss’ (fra DT/BB 1. februar 1990):

PS 5.
Her kan man se Siv i sjette klasse:

PS 6.
Dette må vel være den samme Siv (fra DT/BB 2. februar 1996):

PS 7.
Kolbrunsdottir skulle det visst være:

PS 8.
Foreldrene møttes visst i Nord-Norge (fra Nordlandsposten 1. april 1959):


PS.
Her er mer om dette:

PS 3.
Her er mer om dette:
Det med Ivan på ‘Terian’/Kafeterian.
(I Svelvik).
Det var forresten midt under den kalde krigen.
Og folk levde i frykt for vår mektige nabo Sovjetunionen og atomkrig.
Så omtrent det siste folk ville, på den tida, var å møte en som het Ivan.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Ivan hadde forresten et klart (og nesten vilt) blikk.
Og han oppførte seg muligens som en ungdom.
(Selv om vi begge vel var i 9-10 års-alderen.
Men Ivan oppførte seg ikke _så_ voksent, heller.
(Sånn som jeg husker det).
Det var vel ikke sånn at Ivan satt seg ned ved bordet, sammen med min far, hans kamerat og meg.
Det er mulig at han skulle sette seg ned ved et bord, lenger inn i kafeteriaen.
(Eller at han svirra litt rundt der.
Hm)..
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Ivan bodde forresten i Svelvik sentrum (i gåavstand fra ‘Terian’).
(Sånn som jeg forstod det).
Så det er mulig at Ivan var innom Terian, hver dag/kveld.
(For alt hva jeg vet).
Mens min far og jeg bodde på Bergeråsen, 6-7 kilometer sør for Svelvik.
Så Ivan var nok mer varm i trøya der (på Terian) enn meg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det var jo sånn, at jeg i mange år (fra 1973 til 1979) hadde bodd hos min mor i Larvik.
Og ikke vært så mye i Svelvik.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om Ivan (som visst er et år yngre enn meg):

PS 8.
Som jeg muligens har skrevet om i Min Bok.
(Før han traff Haldis Humblen, våren 1980.
Etter det så gikk mest i butikk-øl, vel.
Noe sånt).
Kafeterian i Svelvik var nesten som en kro/pub.
(Må man vel si).
Og mye av omsetning var nok øl.
(Hvis jeg skulle tippe).
Selv om de også hadde en hotell/motell-del der.
Sånn at de også tjente litt penger, på å leie ut hotell/motell-rom (i en ganske moderne bygning (til å være på 70/80-tallet) må man vel si).
På den tida (rundt 1979/1980) så var det høyere promille-grense.
Sånn at man kunne ta en seg en halvliter og likevel kjøre bil.
(For å si det sånn).
Og jeg pleide å være med min far, inn til Oslo, for å levere køyesenger.
Og når min far da kjørte innom Kafeteriaen (i Svelvik) på veien hjem.
Så måtte jeg nesten være med, da.
(For å si det sånn).
Og selv om jeg var mer glad i se på TV hjemme (og spise godteri/snacks).
Enn å henge sammen med masse halvfulle folk (som var en generasjon eldre enn meg) på Kafeteriaen.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:


Som jeg vel har skrevet om i Min Bok.
Så var det sånn, det året som jeg var utvekslingselev i Drammen.
(Skoleåret 1988/89).
At det ikke var tilrettelagt med skolebuss, fra Berger.
Og de dagene jeg jobba, på CC Storkjøp.
Og så skulle jeg spise middag og gjøre lekser, da.
(Noe sånt).
Og da var jeg ofte så trøtt, at jeg ikke klarte å stå opp i 6-tida, for å rekke ‘pendler-bussen’, (inn til Drammen).
(Og jeg likte heller ikke åsynet på han Berger IL-banemannen.
Som tok den bussen.
Husker jeg).
Så derfor ble det til, at jeg stod på bussholdeplassen en del, i 7-8-tida, (om morgenen), og haika, da.
(For å si det sånn).
(Som jobba, (som leder muligens), på en fabrikk, som lå, på en øy, (muligens Holmen), der Drammenselva skifter navn til Drammensfjorden.
Noe sånt).
Og Ivar Uglum syntes nok at jeg var litt laid-back.
EDB er vel et såkalt fritt yrke.
Så vi på datalinja var kanskje litt mer laid-back enn de andre russe-folka, (siden at vi hadde det ganske fritt, i brorparten av data-timene), da.
(Noe sånt).
Og Ivar Uglum nevnte også, at Annika Horten, (som var en venninne av min stesøster Christell), også jobba i Drammen, (på H&M i Gågata).
(Men det var vel sånn, at Ivar Uglum var litt skeptisk, til all denne jobbinga, (til Annika og meg), i Drammen.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:

PS 3.
Anne Uglum har også en lillebror, som heter Ola.
(Som jeg kjente gjennom min yngre fetter Tommy.
For Tommy ba meg en gang i bursdagen sin, (et par år etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979).
Og da måtte jeg sitte der, sammen med alle kameratene til Tommy, (blant annet Ola vel), som var flere år yngre enn meg da, husker jeg.
Så det ble litt rart, da.
Må man vel si).
Og jeg har ganske nylig funnet ut, at det klassebildet, på Bergerhistorie.no, som jeg ikke skjønte hvor var tatt, (på Berger skole).
Det var visst klassen til Ola Uglum og de.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda et bilde av Jan, (med sin hippie-sveis, må man vel kalle det):


Hvor det var tørt og komfortabelt, husker jeg.
(Fra sommeren 1980.
Må det vel ha vært).
Og fra den lille enga dems.
Så kunne man se opp, mot dette brannstedet, (husker jeg).
Man kunne ikke se noen rester etter brannen.
Men Petter og Christian fortalte om denne brannen.
(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og det de fortalte, var at denne hytta, var veldig gammel/fin.
Og nesten som noe hellig.
Så jeg har lurt litt på, om det var et gammelt hov, (eller noe lignende), som de brente ned.
Hm.
Og disse brødrene, (Petter og Christian), er kanskje noen rakkerunger.
Deres kamerat Thor Furuheim døde, i 1980, (var det vel).
Og deres mor Tove døde, i 1981, (var det vel).
Thor døde i en snøhule-ulykke, i hagen dems, (mens Petter og Christian var inne og spiste middag).
Og vinteren etter.
Så bygde Petter og Christian, en lignende snøhule, på nordsida, av min farmors hus, på Sand.
Og så prøvde Petter, å få meg til å krype, med hue først, inn i den trange snøhula.
(Husker jeg).
Så det er mulig at Petter er gal.
Og at han har drept Thor og/eller Tove.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Petter og Christian, (som jeg egentlig bare kjente fra våren/sommeren 1980 til vinteren 1981, da deres mor Tove døde).
De snakket forresten, på en lignende måte, om Drammenfjorden, (en gang de var med meg, for å besøke min fars foreldre på Sand, (hvor jeg hadde mitt TV-spill stående, i perioder)).
(Sånn som jeg husker det).
Man hadde funnet så mange gamle/fine/sjeldne ting, uti fjorden der, mente Petter og Christian.
(De fikk Drammensfjorden til å høres ut som Atlantis.
Må man vel nesten si).
Men sånn snakka de, om den hytta de brant ned og.
Så det kan jo ha vært noe tull.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Da min far ble sammen med Jan sin mor Haldis Humblen, våren 1980.
Så hadde disse bare en katt, som het Susi.
(Muligens oppkalt etter Suzi Quatro.
Noe sånt).
Og den katten hadde visst falt bak kjøleskapet en gang, (som kattunge), og blitt mer eller mindre mannevond.
(For det tok visst mange dager, før de fant den.
Noe sånt).
Men noen hund hadde de ikke.
(Sånn som jeg husker det).
For hennes andre ektemann Oddbjørn Humblen, hadde mer eller mindre revet av henne armen, i en slags sjalusi-krangel.
(Noe sånt).
Og da hadde visst Haldis sine unger Jan, Viggo og Christell, bodd en periode, hos noen venner/slektninger.
Så hva som skjedde med hunden da.
(Dette var visst enten høsten 1977 eller høsten 1978.
Avisene blander litt).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog