https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=180468374
PS.
Men dem bor som sild i tønne der:
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=180468374
PS 2.
Så jeg er egentlig glad, at jeg bodde, på Nedre, med nærhet til fjorden og Ulviksletta/Ulvikfjellet/Ulvika osv., (som er et slags friområde), under oppveksten.
Og jeg gikk jo bort, til min fars foreldre, på Sand, hver dag, (etter skolen).
(Og jeg var en del hos min mor, (i Larvik), siden at hu hadde samværsrett, (eller hva det heter).
Og jeg var også med, og leverte køyesenger/vannsenger, (i Oslo osv.), for vårt slektsfirma.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Denne leiligheten minner litt, om der Erland Borgen, (sønn av rektor Borgen og vår tidligere klasseforestander Sidsel Borgen), hadde klassefest, i sjette klasse, (våren 1983), men jeg tørr ikke å si det sikkert:
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=180468374
PS 4.
Alle på klassefesten, (mer eller mindre), tok av, til Prima Vera-sangen: ‘De gærne har det godt’, (som jeg hadde med på en opptakskassett), i kjellerstua, (var det vel), til Borgen-familien.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Foreldrene til Erland Borgen, bor visst i Kringsjåveien, (så da var det nok der de bodde, på 70/80-tallet også, hvis jeg skulle tippe):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Svelviksposten mener at det er best, å kjøre båt, til Ulvika, men det går flere stier/gangveier/traktorveier dit, fra forskjellige steder på Nedre/Bergeråsen, (selv om sjølve Ulvikstien virka litt skummel, da jeg var en tur innom der, høsten 2014):
PS 8.
Her kan man se Ulvikstien, (som jeg husker, som litt mer framkommelig, på 70/80-tallet):
PS 9.
Denne veien, (som opprinnelig var en sti/gangvei som kommunen rydda, på begynnelsen av 80-tallet), går fra nesten nederst i Havnehagen til Ulviksletta, og så videre ned til Ulvika, (fordi noen offentlige toaletter, blant annet):
Det går også en sti, (som går til Ulviksletta/Ulvika), fra ved sommerhuset, (som ligger helt nederst i Havnehagen), til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.
(Et hus som ligger helt nede ved fjorden der.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Grunnen til at kommunen ryddet stien/veien, i PS 9.
Det var fordi at det bodde ei gammel dame, som ble kalt Teskjekjærringa.
I nabohuset, til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og dem.
Og hvis man gikk ned til fjorden, den veien, (der kommunen vel hadde asfaltert).
Så begynte hu gamle kjærringa, å skrike, at det var privat vei.
Så derfor lagde kommunen en sti/gangvei, som gikk noen meter unna ‘Teskjekjærring-huset’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her kan man se den tredje stien/veien, som går til Ulvika, (feriehuset til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen i bakgrunnen):
PS 13.
Det er også en fjerde vei forresten, som man kan gå, til Ulvika.
Og det er at man går, langs fjorden, fra Berger brygge.
Det gjorde jeg et par ganger, (på 70/80-tallet), husker jeg.
Og der kan man, (om sommeren), finne lune ‘pause-plasser’, (kanskje fra steinalderen, eller noe lignende), hvor man kan sitte, og se, utover fjorden, (om kvelden).
(Noe jeg en gang gjorde, (sommeren 1988), når jeg hadde min mor, (og lillesøster Pia), på besøk.
Da var det digg, å bare sitte og slappe av litt, og se utover fjorden, (husker jeg).
Et sted mellom Ulvika og Berger brygge, (hvor min søster Pia mente at det var fest).
Var det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det er også mulig, at det finnes flere stier, som går ned, (en slags skogkledd skråning), fra Ulvikveien, og til Ulviksletta/Ulvika.
(I tillegg til Ulvikstien).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det er også mulig, å gå, langs fjorden, fra Sand til Ulvika.
(Mener jeg å huske).
Den veien gikk jeg en gang, som ni-åring, (høsten 1979), husket jeg.
(Det var da jeg holdt på, å sette meg fast, i en slags ‘steinalder-dyre-felle’, (eller noe lignende), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
For jeg prøvde å krype under, et fjell/svaberg, (istedet for å klatre over det).
Og da kom jeg plutselig ikke lenger.
Mens vannet steg, (på grunn av flo/fjære).
Så jeg måtte åle meg baklengs, (i oppover-bakke), ut av denne trange steinalder-fella, (eller hva det var).
Noe som var veldig slitsomt, (og nesten på grensen til det umulige).
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
